Studvest nr 29, 2014

ONSDAG 5.11.Nr. 29, 2014Årgang 70 studvest.noSTUDVEST

AKTIVIST: Årets Raftopris-vinner jobber gratis for menneskerettigheter i Russland, men takker høflig nei til premiepotten på 20 000 dollar.

Something Something

V I N T E R PÅ H U L E NDen Store Heavy Metal Festen XVIICASIOKIDS -10 års jubileum BLUESPILLS

VALENTOURETTES

PIXEL

SIDE 4 - 7

MAGASIN SIDE 17 - 19

Motviljen mot HF-fagene stammer

fra misunnelse hos nyttesliterne

KOMMENTAR SIDE 3

KULTUR SIDE 27

SKRIVER 50 000 ORD PÅ 30 DAGER

KULTUR SIDE 26

– MENN TRENGER NÆRE, MANNLIGE ROLLEMODELLER

Joachim Kvamme

Foto

: HE

LMIN

E S

YV

ER

TSE

NFo

to: S

YN

NE

HO

LST

• Kvinner er i flertall i høyere utdanning, men fortsatt er det menn som sitter i de vitenskapelige toppstillingene.

• Også det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Menn og kvinner velger i stor grad tradisjonelle yrker.

Kvinner når ikke toppen

Illus

tras

jon:

ER

LAN

D H

JOR

TLA

ND

SA

ND

ØY

5. november 2014 STUDVEST22

Leder.

Høsten 2014 har vært preget av en rekke frierier i vestlandsaka-demia. Det hele begynte i august da Universitetet i Bergen (UiB) fridde til Norges Handelshøy- skole (NHH). Deretter kom Høgskolen i Bergen (HiB), og fridde både til sine naboer på nordvestlandet, og sørover mot Haugesund. Da disse sa høflig nei, rettet HiB seg knelende mot UiB. Og fikk «tja» til svar.

Frieriene til HiB virker fra ut-siden ganske desperate. HiB er en stor profesjonshøys-kole med et ganske godt om-dømme lokalt. Derfor skulle lite tyde på at det nedleg-gings- og sammenslåings- kåte Kunnskapsdepartementet vil finne på å kvesse kniven over HiB. På den annen side: HiB har satt seg selv som mål å bli et uni-versitet innen 2020. Da kan det å fusjonere med UiB være noe som kan bidra til å få fortgang i prosessen.

Det er imidlertid en dårlig idé. Som rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, sa på universitets-styremøtet forrige uke: UiB har ingen forpliktelser overfor HiB for å hjelpe dem til å bli uni-versitet. Det er én ting. For det andre er det vanskelig å se for seg hvordan en fusjon mellom UiB og HiB kan gagne studentene. Snarere tvert imot.

Først og fremst: Undervis-ningsmetodene ved et univer-sitet og en høgskole er grunn-leggende ulike. Mens det på Høgskolen er små klassemiljø og tett mellom student og fag- lærer, er gjennomgangsmelo-dien en helt annen på Univer-sitetet. Andelen praksis er be-tydelig høyere på HiB, noe som er naturlig – du kan ikke lese deg til å bli en drivende dyktig sykepleier. Det peker også mot den grunnleggende hovedfor-skjellen mellom HiB og UiB: Høgskolen kjører knallhardt på profesjon, mens UiB er en

breddeinstitusjon, med en del unntak med tanke på blant annet juss, medisin og psykolo-gi.

Det er også mange ubesvarte spørsmål som tenkelig har ubehagelige svar. Hvem skal ta ansvar for lektorutdanningen? Hvordan skal ingeniørutdan-ningen organiseres – under Det matematisk-naturvitenskape- lige fakultet, eller under en egen enhet som ved HiB i dag? Og hva må ofres når økonomiutdannin-gen fra HiB smelter sammen med UiB sin? Det er langt fra sikkert at studentene vil ha noe å vinne på en slik fusjon. Ikke alle passer til å studere ved en høgskole, og motsatt. Med en sammensmelting av UiB og HiB risikerer vi å miste den valgfri-heten, noe som vil gjøre Bergen til en mindre attraktiv studieby.

HiB bør rendyrke det de er gode til, og gjerne inngå tet-tere samarbeid med fag- og

forskningsmiljøene ved UiB, spesielt innenfor helse- og teknologifeltet, der de to institusjonene har overlappende miljøer. Men en sammenslåing er å gå for langt.

Bergen trenger en profesjons- høgskole som er av nasjonalt kaliber, like mye som vi trenger et breddeuniversitet av det samme. Derfor bør HiB skrin-legge universitetsplanene sine.

Nestleder.I kulturseksjonen denne uken kan du lese om studentene som skal skrive en roman på 30 dager. Galskap, mener vi. Det er vanskelig nok å lage avis på én uke.

Feilslått HiB-prioritering

STUDVESTGrunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen.

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal

Kontakt oss på [email protected]

Sitert.

Universitetsplanene til HiB virker mer og mer desperate. En fusjon med UiB vil ikke gagne studentene.

Foto

: LE

NE

RIS

HO

LT T

HO

RB

JØR

NSE

N

Veka som gjekk. Denne helgen var det halloween og på lørdag var det topp stemning på Hulen.

– JNå skal ikke jeg disse, men de er ikke de mest kulturelt oppegåendeArtist og komiker Egil Hegerberg mener at BI-studenter ikke er blant de mest kulturelle blant studentstereo- typene. (Inside)

Ark

ivfo

to: J

. HO

VD

A M

OE

Foto

: VG

– Dagens unge må ha både evne og vilje til å ta oss gamlinger på ryggenPolitisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, er redd for at eldre vil bli en så mektig velgergruppe at det vil gå på bekost-ning av de unge. (VG)

Ark

ivfo

to: J

. BJE

LLA

ND

BU

ER

– Du får spørre min kone hva jeg skal bruke pengene tilProfessor Frank Aarebrot lar konen bestemme de 250 000 kronene som han fikk for prisen som «Årets formidler» fra Forskningsrådet. (På Høyden)

– Problemet er ikke at det fins for mye kunnskap, problemet er mangelen på respekt for kunnskap av noe slagSatiriker Knut Nærum slår et slag for allmenndanningen. (Dagbladet)

Ark

ivfo

to: S

. SO

MM

ER

FELT

Ark

ivfo

to: A

. HE

LGE

RU

D

– Når skal me byrje å dis-kutere kva krav som er fornuftige? Medisinstudent Bjørg Bakke mener at NAV og helsevesenet bør bli flinkere til å se de menneskelige skjebnene som ligger bak tallene i sykefraværsstatistik-ken. (Bergens Tidende)

STUDVEST STUDVEST.no/meninger5. november 2014 3

Tronskiftet i Studvest er nært fore-stående. Da ansvarlig re-daktør i 1981, nå bokaktu-elle Gunnar Stavrum, gikk av, spanderte han seg en illustrasjon til sitt siste nummer. En begravelseskiste med et påfølgende skilt «her kviler tidenes Studvest-redaksjon» var motivet. Dagens redaktør har

allerede hyret inn Don Rosa til å hylle ham i siste nummer. Gled dere.Studvest, 10. november 1981

Studvest slår opp i en helsides artikkel at ASF og Realist-foreningen serverer øl på generalfors-amlingene. Saken blir solgt inn med overskriften «Vedtar buds-jett i fylla». I så fall må vel også de fleste innlederne til Samfunnet også beskyldes for å «debattere i fylla», all den tid de ofte tar seg

bjørnunge til å leske strupen. Moralpolitiet lenge leve!

Studvest, 6. november 2002

3

Akkurat nå er det slik at endel HF-fag, og mye kunst, forsva-rer seg selv med å si at de gjør noe nyttig, eller at de ikke kan dy seg. Litteraturvitenskap, for eksempel, begrunner seg selv ved å kalle den nitidige lesnin-gen av skjønnlitterære verker for uungåelig – som utøvelsen av en «naturlig» menneskelig impuls. Jeg antar noe lignende skjer i de kunsthistoriske fa-gene. Innen visse (franske) filo-sofiske retninger avviser man vitenskapelige tenkemåter, for å lage plass til seg selv som sannhetsfrembringer. Og hvor-for starter nesten alle utstill-ingsbeskrivelser med at «N.Ns kunst utfordrer våre forestill-inger og vårt samfunn»?

Det er vanskelig å si hvorfor denne holdningen har oppstått, holdningen av at alle skal være

nyttige hele tiden, men jeg tror et hint til begynnelsen av et svar ligger i at disse tingene er stats-finansierte. Derfor føler alle det angår dem personlig hva som skjer på universitetene. Ingen brydde seg da kunstnerne hadde rike velgjørere og hum-anistene var aristokrater.

Hvorfor skal den norske stat støtte en beskjeftigelse som bare fører til mer av det samme? Hvilken glede får skat-tebetalerne av at Bayesisk bek-reftelsesteori videreutvikles? Nei, da burde man heller ut-danne ingeniører og bygge noen broer. Ikke at broer er så veldig

gledelige, men de er i det minste håndfaste.

Så kommer da HF-fagene og kunststudentene løpende og forklarer seg. De er en artikul-ert gjeng, de kan sine sofismer, og de vrir oppfatningen. Det de driver med er i virkeligheten kun samfunnsorientert. Ingen kan vel drømme om å bruke tiden sin (den tiden som er ar-beidsstid) på noe annet enn det som er praktisk-fornuftig. Enten det ellers så løfter man beklag-ende, rødmende på skuldrene, lik en tenåring som innrømmer henfallelse til en «menneskelig impuls».

Jeg har aldri helt forstått hvorfor de økonomiske fagene ikke har vært utsatt for noe av samme misbilligelse. Det er sik-kert mange økonomer som gjør

nyttige ting. Setter opp univer-sitetsbudsjetter, blant annet. Som gruppe tror jeg derimot økonomene og økonomistu-dentene er drevet av personlig vinning, av å komme i besit-telse av vanvittige mengder penger. Penger her forstått som ren valuta. Hvor nyttig det er for samfunnet å ha spekulanter i så å si virtuelle ressurser kan jeg ikke forstå, men kanskje jeg er treg. Uansett, tilbake til human-istene.

Problemet tror jeg kan ligge i at folk flest ikke liker kunst og litteratur og filosofi. For hvor opptatt er egentlig folk av nytte?

Ikke i det hele tatt i sine daglige liv. De fleste jobber og går på skole fordi pengeverdien er så-pass sterk, og penger bruker man til alt annet enn å være nyt-tige. På trampoliner og alkohol. Sammen, forhåpentligvis.

Jeg vil gjerne si at motviljen mot disse fagene stammer fra misunnelse hos nyttesliterne.

At deres ståsted billiggjøres av åndsfagene, fagene med definisjonsmakt over Det Sanne og Det Skjønne. Og det kan hende, selv om jeg tror det er en optimistisk tolkning.

Men hvis man skal legge bort fokuset på hva alle andre synes, hvorfor skal vi i humaniora bry oss? Hvorfor er professorer og

institutter unnskyldende med tanke på eget fag. Hva om littera-turviterne, istedet for å be-grunne sin tilstedeværelse i mer eller mindre tøvete ontologiske argumenter, bare sa: «Vi liker lit-teratur. Det er verdifult i seg selv, og vi får penger for å lese og tolke dette. Strålende!».

Kommentar. Plutselig skulle alle kunstnerne og humanistene være praktisk anvendelige. Det som skjer da er at sjarmen og troverdigheten forsvinner fra fagene.

Nyttetyranniet

Ingen brydde seg da kunstnerne hadde rike velgjørere og humanistene var aristokrater

JOACHIM KVAMMEKulturjournalist

Hver uke tar Studvest et

dykk i arkivet for å se hva

som skjedde på denne

tiden i gamledager.

Hvil i fred, Studvest

Moralistiske Studvest

Illustrasjon: KARL SONGE


viktige rollemodeller for stu-dentene og viktige represent-anter for faget, sier han Regina Skavhellen studerer odontologi på fjerde året. Hun mener derimot det faglige miljøet kan ta skade av den skjeve fordelingen. – Et miljø fungerer mye bedre dersom det består av både kvinner og menn. Det er viktig å ha ulike innfallsvink- ler på saker, og det mener jeg gjøres best med både ulike personligheter og kjønn, sier hun.

Guttene faller fraTannlegestudenten Åsmund Johansen mener en av grunn- ene til at spesielt tann-legestudiet er kvinnedomin-ert er på grunn av de høye inntakskravene. – Jeg har måttet ta opp fag for å få godt nok snitt for å komme inn, mens de aller fleste jentene jeg går sammen med hadde høyt nok snitt til å komme inn på førstegangs- inntaket, sier han. Psykologiprofessor Raaheim bekrefter at kvinnenes domi-nanse på enkelte studier kan spores tilbake til gode karak-terer. – Mens det hovedsakelig er guttene som står for frafall-

Kvart over åtte en tors-dagsmorgen fylles auditorium A på Haukeland seg opp. Rad etter rad preges av kvinnelige studenter. Innimellom spottes klynger med tre, fire gutter. Alt i alt er det bare 20 gutter i den fullsatte salen. Åsmund Johansen er en av fire gutter på sitt kull. Som førstesemesterstudent synes han det er problematisk å ha få gutter rundt seg. – Jeg tror ikke det faglige miljøet på studiet tar skade, men det sosiale miljøet gjør det, sier han. Opptakstallene for 2014 viser at 78 prosent av landets odontologistudentene er jen-ter. Camilla Hansen Steinum. lederen i Den Norske tann-legeforeningen forteller at kvinneandelen har økt kraftig de siste 10 til 15 årene. – Vi ser den samme trend- en på andre profesjonsstudier som for eksempel medisin, psykologi og veterinær. Dette henger nok dels sammen med at flere kvinner velger å stu-dere nå enn tidligere, sier Stei-num

Skader miljøet?Psykologiprofessor Arild Raa-heim arbeider i forsknings-gruppen Undervisningsprofe- sjonalitet og pedagogikk. Han forteller at økt fokus på høyere utdanning har forårsa-ket kvinnenes inntog i høyere utdanning. – Hos oss i Norge har det i likhet med mange andre land de siste årene vært en stor sats-ing på høyere utdanning, og det har vært en uttalt målset-ting fra myndighetenes side å få en større andel av ung- domskullene til å ta høyere ut-danning, sier han. – Hvilke utfordringer lig-ger i at noen fag domineres av det ene kjønnet? – En viss kjønnsbalanse mellom de vitenskapelige ansatte, de som underviser studentene, er viktigere. Ikke fordi kvinner nødvendigvis ivaretar andre deler av faget, men simpelthen fordi vi blir

Kvinner dominerer høyere utdanning Mange studier domi-neres i stor grad av kvinnelige studenter. I Norge er 80 prosent av tannlegestudentene kvinner.

OVERVEKT. Jenter og gutter ble skilt på morgenforelesning da Studvest besøkte dem på Haukeland. Medisin- og odontologistudentene på bildet går på studier hvor kvinnelige studenter er i klart flertall. 78 prosent av odontologistudentene er kvinner, og UiB utdanner opp mot trippelt så mange kvinnelige tannleger som mannlige.

Tekst: MARI LUND EIDE [email protected]

Foto: JARLE HOVDA MOE [email protected]

et i den videregående skolen, gjør jentene det generelt svært godt på skolen. Det er naturlig at de ønsker å bruke sine evner og anlegg i videre studier, sier Raaheim.

Jenter er mer modneRegina Skavhellen er enig i at høye inntakskrav bør ta litt av skylden for skjevheten. – Det ligger i måten den videregående skolen i Norge er lagt opp. Begrepet «ans-var for egen læring» er ab-solutt flott, men jeg synes at mange gutter kommer litt skjevt ut her på grunn av den ulike modenhets- kurven for jenter og gutter, sier hun. Den skjeve fordelingen på tannlegestudiet mener hun også kan spores tilbake til at tannlegeyrket er et omsorgs- yrke. – Ved å studere medisin eller odontologi kan man be-holde omsorgsaspektet samti-dig som man kan utvikle seg teoretisk, sier hun. 10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Kjønnsbalanse blant vitenskapelig ansatte, nasjonalt, 2012FoU-personale i Norge. Tall i prosent, etter stilling og kjønn

Stipendiat Post. doc. Førsteamanuensis Professor I

46% 51% 60% 76%

54% 49% 40% 24%

Menn Kvinner

30

36

40

45

Prosentandel kvinner og menn i høyere utdanningMenn Kvinner

50

55

60

1980 1985 1990 1995 2000

Kilde: NIFU

Kilde: SSB

Selv om det kanskje kan virke litt «self serving», så tror jeg instituttet etter hvert vil ha godt av å øke kvinneandelen professorer og andre faste an-satteAnya Helene Bagge

Bagge er usikker på fremtiden sin i akademia. Hun jobber som postdoktor og forsker på Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen, der har jobbet som midlertidig ansatt i elleve år. Teknologifag er et av de mest mannsdominerte fagfeltene i Norge, noe hun selv får kjenne på. – Ja, jeg er litt bekymret for fremtiden. Jeg skulle helst ha et arbeidsmiljø der tingene er litt mer velbalansert. At vi hadde et bredere spekter av tenkemåter. Opplevelsen til Bagge er ikke unik. Det har aldri vært flere kvinner i akademia, men de fleste akademiske topp-stillingene fortsatt besatt av menn. – Det forventes at kvinner vil gjøre seg mer gjeldende

inne akademia, det er helt op-plagt. Vi ser en økning, men det tar lang tid, sier NIFU-for-sker Bo Sarpebakken. På stipendiat-nivå har damene nådd en historisk topp, men der stopper også utviklingen, og de siste to årene har faste ansettelser for kvinner i akademia stagnert.

– Vil ta lang tidAnne Marit Skarsbø, pros-jektleder for BALANSE, For-skningsrådets nye tiltak for å forbedre kjønnsbalanse i akademia, har sammen med tidligere UiB-rektor Sigmund Grønmo regnet ut hvor lang tid en eventuell likestilling vil ta ved UiB. – Vi har regnet ut at selv om 75 prosent av alle nyansatte på hele universitetet hadde vært kvinner, hadde vi likevel ikke oppnådd kjønnsbalanse etter 10 år. I rapporten viser de også til at om rekrutteringen hadde vært på 25 prosent, ville en aldri oppnå balansen, noe som lover dårlig for teknologi-fagene.

Til tross for at Anya Bagge jobber i et av de mest manns-dominerte fagområdene i aka-demia, føler hun seg ikke dis-kriminert. Skarsbø mener det likevel er vanskeligere å være kvinnelig forsker i dag. – Det er flere barrierer på veien, mange småting som samlet gir store utslag. Vi har

en tendens til å støtte andre som ligner oss selv, og mye tyder på at kvinner får mindre oppmerksomhet i blant annet siteringer.

Ingen jenter fullførteMen ikke alt er like dystert som kjønnsforskeren skal ha det til, mener Bagge, for det å være kvinne gir også visse fordeler. – Vel, vi har en hendig ting på universitetet som heter likestillingsmidler. Om du er

kvinne i et mannsdominert felt, er det veldig lett å få slike midler, så det har jeg fått gan-ske mye av. Søknadene har vært få de siste årene, så pengene bruker hun på rekrutteringstiltak for å få flere kvinner til å bli inter-essert i data. – Da jeg var student var det en del kvinner, men de tre siste årene har det ikke vært noen kvinnelige uteksamin-erte bachelorstudenter. Det er selvfølgelig slik, at hvis en har nesten ingen kvinnelige studenter, vil en få færre kvin-nelige ansatte, sier postdok-toren.

Trenger rollemodellerPå Institutt for informatikk har hun sett flere jenter som dropper ut tidlig i studiene. Hvorfor dette skjer er van-skelig å si, men hun mener forelesninger kan ha en effekt. – Jeg vet at av og til har de kvinnelige studentene

opplevd at de mannlige forele-serene kanskje har gitt større oppmerksomhet til mennene, at de blir mer kompis med gutta. Kombinasjonen av det, og at du ikke har noen rolle-modeller, tror jeg kan virke demotiverende. På spørmål om hva hun ønsker seg i fremtiden, ønsker hun seg ikke bare et større mangfold av tenkemåter innen datateknologi, men også at de som først begynner faktisk fortsetter. – Og selv om det kanskje kan virke litt «self serving», så tror jeg instituttet etter hvert vil ha godt av å øke kvinnean-delen professorer og andre faste ansatte. For det spiller en rolle hvis studentene ikke har en en rollemodell å se opp til.

STUDVEST 5. november 2014 5

... men så sier det stopp

Anya Bagge har stud-ert og jobbet ved uni-versitetet i 18 år. Som mange andre kvinner har hun nådd glass- taket, og muligheten for videre karriere ser mørk ut.

LIKESTILTE NERDER: - I sommer hadde vi en sommerskole der vi inviterte potensielle studenter, og da spesielt jenter, der de fikk lære litt om programmering og andre «nerdeting». Vi kalte det Nerding for Newbies, og hadde en kvinneandel på rundt halvparten, sier Anja Bagge.

Tekst: DANIEL KALVØ [email protected]

Foto: SYNNE HOLST [email protected]

Det er flere barrierer på veien, mange småting som samlet gir store utslagKjønnsforsker Anne Marit Skarsbø

«Ingen jenter tar fagbrev i sånt», tenkte jeg om tekniske yrker på ungdomsskolen. Det angrer jeg på nåMaskiningeniørstudent Kristin Strand Bakken


Jeg har for eksempel ikke sett noen kampanjer som forsøker å rekruttere flere mannlige sykepleiere, sier Mari Teigen. Hun jobber ved Institutt for Samfunnsforskning i Oslo, og holder på å skrive en bok om det kjønnsdelte arbeids-markedet sammen med sine kollegaer. I fjor kom instituttet med en rapport om samme tema, som viste en større beveg-else mot kjønnsutjevning i de mannsdominerte enn i de kvinnedominerte fagfeltene. Teigen tror dette har å gjøre med at fordelene ved å velge utradisjonelt er større for kvinner. – Kvinner velger mindre tradisjonelt enn før fordi de tradisjonelt mannsdominerte yrkene gir attraktive, godt be-

talte jobber med karrieremu-ligheter, sier hun. Dette og mere vil tilbys deltakerne på Kvinner i Kul-ing av foredragsholderne og ressurskvinnene dersom de velger å jobbe innen maritim sektor. Arrangementet holdes en gang i året for et begrenset antall kvinnelige studenter med interesse for sektoren.

Velferdsstatens paradoksMange av yrkene som i dag kan sies å være kjønns- balanserte har tidligere vært mannsdominerte, ifølge Tei-gen. Dette kan tyde på at foku-

set på kjønnsbalanse i manns-dominerte yrker har vært større enn i kvinneyrker, selv om de fleste kvinner også fort-satt velger tradisjonelle yrker. Den ujevne kjønns-fordelingen i det norske arbeidsmarkedet har gitt opphav til ulike teorier om hvorvidt det er noe i det nor-ske samfunnet som sluser

menn og kvinner inn i ulike yrkessektorer. En av teoriene som er mye diskutert kalles for «velferdsstatens para- doks». – Det som omtales som

velferdsstatsparadokset er en teori som peker på at det er en tilsynelatende motstri-dende sammenheng mel-lom likestillingsorienterte velferdsstater og høy grad av kjønnsdeling på arbeids-markedet. Dette forklares med at trekk ved noen deler av arbeidsmarkedet virker til å inkludere kvinner, gjennom offentlig finansiert barnehage- tilbud og liknende. Dette fører til at kvinner i stor grad sluses inn i disse delene av arbeids-markedet.

– Ikke viktig med 50/50Teigen peker på at den viktig-ste enkeltstående forklaringen på at likestillingsorienterte land har mer kjønnssegregerte arbeidsmarkeder er den høye sysselsettingen blant kvinner.

Tredve spente damer toger ut av konferanserommet med notatblokken i den ene hån-den, og et glass med bobler i den andre. De skal på blind date. I naborommet venter partnerne - ressurskvinner fra Maritime Forum som skal gi deltakerne noen minutter hver på tomannshånd. Hensikten: Å øke kvinners interesse for maritim sektor, som per dags dato er svært mannsdominert. Kristin Strand Bakken er maskiningeniørstudent og deltaker på arrangementet, som har fått navnet «Kvinner i Kuling». Hun synes det er synd at det er så få kvinner i maritim sektor. – Jenter får gjennom- gående bedre karakterer på skolen enn gutter. Disse res-sursene som jentene utgjør er verdifulle, og maritim sektor går glipp av dem, sier hun. Arrangementet og de andre studentene deltar på er et samarbeidsprosjekt mel-lom bergensstudentenes karriereutvalg Springbrettet og stiftelsen Maritimt Forum. – Kvinner søkte seg rett og slett ikke inn i bedriftene, så det handlet ikke om ute-stengning. Noe av det skyldes nok for lite utadrettet in-formasjon om næringen, sier Line Andresen, administras-jons- og prosjektmanager i Maritime Forum Region Ber-gen.

Lite fokus på mennAndresen og hennes samar-beidspartnere er ikke alene om å ville rekruttere kvinner inn i en mannsdominert sek-tor - det finnes nemlig flere slike karrierekvelder som er rettet mot kvinner. Liknende arrangementer for menn derimot, finnes det heller lite av. – Hva gjør de kvinne-dominerte utdanningene og yrkessektorene for å rekruttere menn? Ingenting! Hvorfor er det så lite engasjement for å nå fram til de resterende femti prosentene av befolkningen?

Menn og kvinner går hvert til sitt etter endt utdanningMange studier domi-neres i stor grad av kvinnelige studenter. I Norge er 80 prosent av tannlegestudentene kvinner.

LANGHÅRET FORSAMLING: Både som foredragsholder og på blind date høster Linn Cecilie Moholt, direktør i Karsten Moholt, beundring og nysgjerrighet blant studentene på Kvinner i Kuling.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN [email protected]


Jeg tror ikke det er så viktig at det er 50/50 i alle yrkessektorer, men jeg tror at en veldig skjev kjønnsfordeling i et yrke virker ekskluderende på det underrepresenterte kjønnForsker Mari Teigen


Menn og kvinner går hvert til sitt etter endt utdanningMisforstå meg rett, det er ingenting galt i være flink. Men for guds skyld, gjør det for din egen skyld på dine egne premisser!

I helgen satt jeg med kjæresten min og en kamerat og dis-kuterte likestilling i Norge. Utgangspunktet var hvordan gutter stadig mer diskrimineres i utdanning, og at skolesyste-met har tilpasset seg oss jenters lærestil og væremåte. Men hvis dette er tilfelle, hvorfor er det flest menn som sitter i sjefsstolene på sjefskontorene sine i Norge?

«Jenter er så opptatt av å være flinke piker, og gir ikke faen som gutter gjør. På arbeids-markedet er det en begrensing for dere, selv om dere gruser oss på skolebenken», fikk jeg da som svar av dem. Er det sånn det er? Vi kommer oss ikke opp og frem fordi vi jobber for hardt, og gir ikke nok faen som guttene?

I forrige uke fortale NHH-leder Nina Skage til Aftenposten at hun lærte av guttene å ikke være perfekt. «Som toppleder må du iblant innse at 80 prosent er godt nok. Her har flinke, unge jenter litt å lære».

Vi har skapt en kultur hvor man lever på premissene til andre for å oppnå alt på en gang.

Kunsten å gi faen

FRIDA MARIE FEDDERSEN Journalist

Denne tendensen kommer tydelig fram i Barne-, likestill-ings- og inkluderingsdeparte-mentets rapport fra 2008, som viser at Norge sammen med de andre skandinaviske landene har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder i den indus-trialiserte verden. – Jeg tror ikke det er så viktig at det er 50/50 i alle yrkessektorer, men jeg tror at en veldig skjev kjønnsfordel-

ing i et yrke virker ekskluder-ende på det underrepresen-

terte kjønn, sier Teigen. Hun trekker frem infor-masjonssvikt og mangel på holdningsarbeid som årsaker til at for få nordmenn velger utradisjonelt. – Det har vært lite sys-tematisk innsats og for lite politikk som tilrettelegger for at man på ungdomsskole- og videregåendenivå kan velge ut ifra interesse. Det er alt for lite holdningsarbeid. Når det

da er få andre av samme kjønn som velger en yrkesvei der det

er overvekt av det motsatte kjønn, oppleves dette som risikabelt og usikkert.

InformasjonssviktStudent Bakken på «Kvinner i kuling» kjenner til denne usik-kerheten, som hun selv opplevde i sitt karrierevalg. Hun kan fortelle at hun opplevde informasjonssvikt allerede på ungdomsskolenivå. – Det er for dårlig infor-masjon generelt i den norske skolen. De færreste vet hva maritim sektor er, og de som vet det har som regel noen kontakter som har satt dem inn i det, sier hun, og legger til: – «Ingen jenter tar fagbrev i sånt», tenkte jeg om tekniske yrker på ungdomsskolen. Det angrer jeg på nå. Mange jenter

blir anbefalt å velge allmenn- fag i stedet for yrkesfaglig ut-danning. Jeg ble selv anbefalt ikke å velge yrkesfag av råd-giveren på skolen min, og det mener jeg er feil.

Holdninger og prestisjeBåde Bakken og Teigen etterlyser mer holdningsarbeid i skolen for å få slutt på stereo-typiske holdninger til yrker som har overvekt av ett kjønn. – Statushierarkiet har mye å si for holdningene til tradis-jonelle yrker. Likestillings-debatten har ført til at kvin-ner har fått større spillerom, men man kan spørre seg om dette gjelder i samme grad for menn, sier Teigen. – Jenter tenker kanskje at det ligger litt prestisje i å velge et mannsdominert

yrke, og mange er usikre på om de er flinke nok eller skik-ket til å jobbe med slike yrker. Samtidig blir det sett på som rarere med en mannlig syke-pleier enn med en kvinnelig ingeniør. Jeg tror faktisk det er lettere for kvinner å velge mannsdominerte yrker enn omvendt, sier Bakken. Kanskje er det kampanjer som «Kvinner i Kuling» som må til for å endre holdningene både hos kvinner og menn. Andresen fra Maritimt Forum har i hvert fall stor tro på at slike kampanjer har effekt på folks yrkesvalg. – Tre av ressurskvinnene som er her i dag har vært med som deltakere tidligere, så det er tydelig at det funker!

BLIND DATE FOR KARRIEREN: Linn Cecilie Moholt (med ryggen til), direktør i Karsten Moholt, har mange nysgjerrige studenter innom bordet sitt på blind date.

Og i september kom Student- enes helse- og trivselsunder-søkelse (SHoT) som viste at 24 prosent av de kvinnelige stu-dentene rappoterer om alvor-lige psykiske symptomsplager. Selvsagt har denne kulturen og en forverring i psykisk helse en sammenheng. Vi gjør oss syke allerede som studenter ved å forsøke å leve opp til en forvent-ningspress som ligger utenfor oss selv. Når man gir etter for dette forventningspresset, gir man andre muligheten til å de-finere hva som gir deg verdi, i stedet for å annerkjenne seg selv og det man gjør ut fra egne prinsipper.

Kvinner topper nå statistikk på de mest profilerte studiene, og har i mange år halt innpå gut-tene på mange samfunnsom-råder. Samtidig topper vi også sykefraværsstatisitkken. Kan det tenkes at kvinner fortsatt kunne vært med å bære sam-funnet fremover, ved å slutte og klamre seg til ideen om det per-fekte liv og alle andres forvent-ninger, og gi litt mer faen som guttene? Kanskje sykefraværet og psykiske symptomsplager kunne gått ned, og prosent- andelen kvinner i sjefsstolene kunne gått opp da.

Det nytter ikke å se til andre for å ordne opp i denne kulturen. Den begynner og slutter med oss. Og kanskje en del av løs-ningen er å se til guttene, og stole mer på seg selv, og så får det vært godt nok. Misforstå meg rett, det er ingenting galt i være flink. Men for guds skyld, gjør det for din egen skyld og på

Kommentar.


NYHETGIR STUDENTENE MAKTEN TILBAKE• Det vakte sterke protester da den rødgrønne regjeringen fratok stu-dentene makten i studentsamskipnadsstyrene. De rødgrønne innførte en regel om at det måtte to tredjedels flertall til for å gjøre vedtak i vik-tige saker – noe som i praksis betydde at studentene i styret ble i mindre-tall. Nå har Høyre/FrP-regjeringen endret loven tilbake – slik at studentene igjen kan oppnå flertall.

Ark

ivfo

to: Ø

. AN

DR

EA

SSE

N

retten gå dramatisk utover deres økonomi og tjenestetilbud. – I budsjettene vi styrer selskapet etter har vi ikke lagt inn en eventuell erstatningsut- betaling, sier Knutsen. Men selv et nederlag vil nok ikke gi SiB den fulle regningen for konstruksjonsfeilene. – Det er etablert en forsi-kring og en garanti som under gitte forutsetninger kan dekke noe av tapet. En del av dette er allerede utbetalt, sier SiB- direktøren. Hvor store summer det er snakk om har ikke Knutsen øn-sket å vedgå, men oppgir at «det er snakk om relativt store sum-mer».

Seier vil gi styrket tilbudEn eventuell seier vil på sin side gi SiB en styrket økonomi, noe som kan gi mulighet for et styr-ket tjenestetilbud for studentene. – For eksempel skulle vi gjerne ha utvidet vårt trenings- tilbud, spesielt på Fantoft, og dette vil bli mye lettere med et

positivt utfall i rettsalen. Det betyr ikke at dette ikke vil skje om det ikke skulle gå bra, men det vil bli enklere, sier Knutsen

Rettssaken i et nøtteskallKort oppsummert så handler rettssaken om hvilket ansvar de ulike partene har hatt under byggeprosessen. Konsulentfir-maet Multicosult ble hyret inn for å kontrollere blant annet de-signet og prosjekteringen av de utvendige svalegangene, som også var ment å fungere som et avstivningssystem. Norsk Be-tongindustri skulle bygge for- ankringene for disse. Godt inne i byggeprosessen ble det oppdaget ved en tilfeld-ighet at disse var feilprosjektert, og bygget kunne i verste fall velte i sterk kuling. Selv om SiB skulle få rett i at det var Multiconsults (MC) ans-var å kontrollere svalegangene, så vil ikke det automatisk vinne dem de 300 millionene, forklar-er jussprofessor ved Univer-sitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen.

– Det er vanlig innen norsk rett for konsulentfirmaer å beg-rense ansvaret sitt. Slik unngår man at en millionkontrakt plut-selig kan koste selskapet 100 ganger mer enn de tok betalt. Om retten konkluderer med at det ikke her er snakk om grov uaktsomhet, så finnes det nok kontraktfestede maksbeløp, sier professoren.

Må overbevise rettenSiB må altså overbevise retten om at konsekvensene av pro-sjekteringsfeilene blir så store at det kreves skjerpet krav til akt-somhet, hvilket MC er uenig i. – Multiconsult kan også ar-gumentere for at det ikke var deres jobb å kontrollere NOBIs arbeid, eller at de måtte kunne stole på informasjonen de fikk. Norsk Betongindustri anerkjenner feil, men mener at det kunne ha blitt rettet så en mye billigere måte. SiB må overbe-vise retten at de ikke var pliktig til å gjøre det på Nobis måte. – Når man bygger student-boliger og får beskjed om at det i

verste fall kan rase sammen, da tenker jeg det er et såpass stort tillitsbrudd mellom byggherre og entreprenør, at man ikke uten videre kan forvente at bygg-herren skal måtte gå for den foreslåtte løsningen, foreslår Marthinussen.

Se tidslinje på

Byggingen av studentboligene på Grønneviksøren ble en dyr og problematisk affære, og nå står striden i Bergen tingrett om hvem som har erstatnings- ansvaret (se faktaboks). For taperne kan konstruk-sjonsfeilene bli dyre: Med ad-vokatutgiftene for alle tre par-tene for trettifem dager i retten kan sluttprisen potensielt bli på godt over 300 millioner kroner.

Kan få dekket deler av beløpetIfølge Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) daglige leder, Per Kristian Knutsen, vil ikke et eventuelt nederlag for SiB i

SiB-rettssaken går mot slutten

Rettsoppgjøret mel-lom SiB, Multiconsult og Norsk Betong- industri er snart over. Et tap i retten vil ikke gi dramatiske følger for SiB, lover direktør.

INNSPURT. Siste dag i retten er fredag 7. november, og dommen vil falle så snart dommernes betenkningstid er omme, som fort kan ta helt frem til februar.

DETTE ER RETTS- TVISTEN

• SiB har fått store ekstrautgifter som følger av konstruksjonsfeil og påføl-gende forsinkelser for studentboli-gene på Grønneviksøren, og de krever derfor nærmere 300 millioner kroner i erstatning fra Multiconsult (MC) og Norsk Betongindustri (NOBI).• MC vedgår ikke erstatningsansvar. NOBI mener at rettingene ble mye dyrere enn nødvendig og krever at SiB skal ta deler av regningen.

Tekst: EMIL OLAI ESPELAND [email protected]

Foto: ØRJAN ANDREASSEN [email protected]

STUDVEST.no


PRISDRYSS TIL UIB-FORSKERE• Professor Frank Aarebrot i sammenlignende politikk får Forsk- ningsrådets formidlingspris, mens psykologiprofessor Kenneth Hugdahl tildeles den såkalte Møibusprisen – som er forskningsrå-dets pris for fremragende forskning. Dermed går to av Forsknings- rådets tre priser til Universitetet i Bergen. Prisene ble delt ut den 3. november i Oslo.

BER STUDENTENE SVARE• I vår kom resultatene fra den første nasjonale studentunder-søkelsen «Studiebarometeret». Resultatene blir publisert på en nettportal der man kan se hvordan studenter på ulike studier vurderer undervisningskvaliteten – men for mange studier var svarprosenten for lav. Nå er en ny undersøkelse sendt ut, og UiB-rektor Dag Rune Olsen oppfordrer alle studenter til å delta.

VIL HA STUDENTSYKLER• Sykkelsjef i Bergen kommune, Einar Grieg, ønsker å innføre en ordning der bergensstudenter kan leie en sykkel for 250 kroner i året, skriver Bergensavisen. – I første rekke ønsker vi å starte opp med 30 sykler. Dersom en slik ordning fungerer, vil vi øke antall sykler til 300, sier han til avisen. Bergen kommune har søkt om midler fra Transnova til prøveprosjektet.

– Vi ønsker ikke å spe på allerede store overskudd, sier leder for Kulturstyret Nicolai Gjellestad. Kulturstyret (KS, se fak-taboks) har nylig foreslått en regelendring for å oppnå mer klarhet rundt hvilke organisas-joner som er kvalifiserte til å søke om KS-midler. Endringene innebærer blant annet et krav om at søkerorganisasjoner som er underordnet andre organisasjoner må ha en adskilt øko-nomi. Dette betyr i praksis at et

eventuelt overskudd ikke kan overføres til moderorganisa- sjonen. For eksempel vil HF-revyen ikke kunne søke om KS-midler for så å overføre overskuddet sitt til Humanis-tisk Studentutvalg (tilfeldig eks-empel på noe som kan skje med dagens kriterier, red.anm.). – Dette er bare en fastset-telse av tidligere praksis. Vi har vært påpasselig med å bevare dette prinsippet tidligere, men vil ta bort rom for tolkning, sier Gjellestad.

- Ikke reelle budsjetterOgså Velferdstingets budsjett-komité (BK) tar opp problema-tikken rundt organisasjoner med paraplystruktur. – Vi vet blant annet at fellesutgifter i paraplyorgani- sasjonen NHHS har blitt ført som kostnader i regnskapene til underutvalgene NHHI og K7 Bulletin. Slik søker underutval-gene om støtte for utgifter de i

realiteten ikke direkte har, sier leder for BK, Mikkel Eriksen.

Ifølge tidligere ansvarlig re-daktør for K7 Bulletin, Andreas L. Farberg, har avisen tidligere ikke sendt inn sitt reelle buds-jett til VT. – Budsjettet som Bulle send-er til VT brukes ikke internt og i realiteten blåses kostnadene opp for at man skal få penger. NHHS «finansierer» Bulle uan-sett, dermed er støtten fra VT i realiteten penger til NHHS. Alltid vært sånn, tvitret Farberg forrige uke. Eriksen forteller at hvis Far-bergs opplysninger er korrekte, bekrefter det mistanker Bud- sjettskomiteen har hatt fra før. – En del ting i regnskapene vi har fått fra Bulle tidligere år har sett litt rare ut. I så måte falt mange brikker på plass med det Farberg tvitret forrige uke.

NHHS uenigeJoachim Kompalla, som er øko-nomiansvarlig i NHHS, bekreft-er at budsjettet Bulle sender til

VT er forskjellig fra budsjettet som brukes internt. Han er im-

idlertid uenig med Farbergs karakterisering av situasjonen. – I budsjettet vi sender til VT regner vi inn kostnaden av tjen-ester K7 Bulletin mottar gratis fra Grafisk NHHS og Foto NHHS. Det føler vi er riktig, siden dette er faktiske kostnader som oppstår under produksjon av avisen, sier Kompalla. Han legger til at NHHS gjerne vil samarbeide med VT for å oppklare eventuelle uklar-heter i budsjettene.

- Uoversiktlig strukturVidere stiller BK også spørsmål rundt strukturen til Høgskolen i Bergens Idrettsforening (HiBI), som er et underutvalg av Ber-gen Teknikersamfund (BTS). I HiBIs vedtekter står det at et eventuelt overskudd går til BTS. – Dette er uheldig, da det er vanskelig for oss å se om alle pengene fra VT ender opp der de er tiltenkt, sier Eriksen. Eriksen understreker likevel at BK ikke opplever at HiBI bruker velferdspenger på ting de ikke er øremerket til, men at HiBI snarere blir dratt fram som et eksempel på en organisasjon

med en struktur som i frem-tiden kan være problematisk. Formand for BTS, Kjetil Blindheim Hole, poengterer at hovedstyret bevisst unnlater å trekke øremerkede midler ut fra underorganisasjonene. Han leg-ger også til at HiBI uansett ikke går med overskudd.

Det presiseres at Studvest mottar penger fra Velferdstinget.

Vil rydde opp i velferdenKulturstyret ønsker et tydeligere skille mellom moder- og datterorganisasjoner som søker om støtte. Budsjettkomiteen ber resten av Velferds- tinget ta den samme debatten.Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD ANDREAS REKDAL [email protected], [email protected]

Foto: SVEIN RASMUSSEN [email protected]

INNSTRAMMING. – Forslaget vårt setter en del krav om økonomisk selvstendighet til søkere som er underordnet større organisasjoner, sier leder for Kulturstyret Nicolai Gjellestad.

Vi ønsker ikke å spe på allerede store overskuddNicolai Gjellestad, leder for Kulturstyret

I SAKEN• Velferdstinget (VT): Forvalter deler av semesteravgiften. Fordeler i år 5,9 millioner kroner til 14 ulike organisasjoner og utvalg i Bergens studentmiljø.• Kulturstyret (KS): Underutvalg av VT og mottaker av VT-midler. Forval-ter disse videre til kulturorganisasjo-ner og -prosjekter.• Bergen Teknikersamfund (BTS): Høgskolen i Bergens største student-forening.• HiBI: Idretts- organisasjon under-ordnet BTS.• Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS): Paraply-organisasjon som dekker en rekke underutvalg. • K7 Bulletin (Bulle): NHHs studentavis. Organisert som et underutvalg av NHHS.

NYHET


På onsdag var det duket til de-batt om fusjon av Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB). HiB-rektor Ole-Gunnar Søgnen uttalte der at en eventuell sammenslåing med Universitetet er positiv, dersom det styrker Bergen som student-by. Universitetsstyret bestemte seg derimot på sitt styremøte forrige uke for å ikke utrede en eventuell fusjon før de vet hvor HiB står i saken. – Vi vil ikke gå inn for en egen utredning, men vente og se hva Høgskolen ønsker. Vi har ikke utelukket mulighetene for fusjon, og er åpen for dialog om det blir aktuelt, sier rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

Har ulike målOlsen ser en fusjon mellom Uni-versitetet og Høgskolen som unaturlig, ettersom de har to forskjellige oppdrag. – UiB har et helt annet man-dat en høyskolen. Vi skal være et breddeuniversitet, mens HiB må utvikle seg som profesjons-institusjon, sier han. Olsen mener dermed det er mer aktuelt at UiB slår seg sam-men med Kunst- og designhøg-skolen i Bergen og Griegakade-

miet, mens HiB slår seg sammen med høyskolene i Haugesund og Sogn og Fjordane. – Strukturendringen hen-vender seg til de små institu-sjonene, og det kan naturlig tenkes at vi og HiB får i oppdrag å ta vare på de mindre institu-sjonene, sier Olsen. HiB-rektor Søgnen mener UiB kunne tjent på en sam-menslåing med HiB. – Vi har tette bånd til sam-funns- og næringsliv, integra-sjon til praksis også videre. Vi må se til samfunnets behov, der

særlig teknologinæringen og helsesektoren ønsker et samlet, slagkraftig fagmiljø.

Kvalitet fremfor størrelseNorges Handelshøyskole (NHH) på sin side er generelt skeptiske til tanken på sammenslåing med andre institusjoner. – Vi føler ikke at å bli større gjennom en eventuell sam-menslåing vil føre til bedre kvalitet. Vi ønsker å være små og spesialiserte. Hvis alle er like gode er alle like dårlige, sier rek-tor ved NHH Frøystein Gjesdal.

– Vi er sterkt imot sam-menslåing, spesielt på grunnlag av geografisk tilhørighet. Hvis vi må samarbeide med noen ser vi for oss at vi ville samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Ak-ershus, ikke UiB, legger han til. – Hvis vi ikke vil være del av en fusjon så sier det seg selv at det vil bli strev, og dermed vil gevinsten forsvinne. Fusjon er bare ikke verdt strevet, sier eksternansvarlig i Kjernestyret NHHS, Jørund Thomassen Gjesvik.

I statsbudsjettet for 2015 fore-slår regjeringen å innføre skolepenger for studenter fra utenfor EØS-området og Sveits. Forslaget møtte tidlig sterk mot-stand fra Venstre.

Nå har også Kristelig Folkeparti (KrF) tatt stand-punkt. Anders Tyvand, utdan-ningspolitisk talsmann i KrF, peker på to hovedgrunner til dette: – For det første ønsker vi å legge til rette for økt inter-nasjonalisering i norsk utdan-ningssektor. Da må vi ikke legge hindre for at studenter skal komme hit, sier Tyvand. – I tillegg ønsker vi å verne om gratisprinsippet i norsk skole og høyere utdanning.

Unødvendig omkampNå gjenstår det tøffe forhan-dlinger mellom regjeringen og

støttepartiene – i første omgang i finanskomiteen på Stortinget. – Hvor hardt kommer dere til å kjempe mot skolepenger? – Vi kommer til å kjempe hardt for å få gjennom mest mulig av vår politikk. Dette er en viktig sak for oss, og noe jeg vil sette høyt i forhandlingene, sier Tyvand. Han påpeker at stortings-flertallet i fjor stemte ned et lignende forslag. – Egentlig er det helt unødvendig å forhandle om dette igjen i år.

Vil bygge flere studentboligerAnders Kvernmo Langset, leder

for Norsk studentorganisasjon, synes det er gledelig at KrF nå har gått så tydelig ut om å be-holde gratisprinsippet. – Dette er et viktig sig-nal fra støttepartiene. Vi skal vente med å invitere på kake, men jeg ser ikke helt hvordan skolepenger kan bli vedtatt av Stortinget nå, sier Langset. Studentlederen har også funnet flere godbiter i støtte-partienes alternative budsjet-ter: Mens regjeringen foreslår å bygge 1500 studentboliger i 2015, ønsker både KrF og Ven-stre å bygge langt flere - hen-holdsvis 500 og 1000 flere enn regjeringen.

Kunnskapsminister Tor-bjørn Røe Isaksen har tidligere forsvart skolepenger for inter-nasjonale studenter oven-for Studvest, fordi regjeringen ønsker en mer målrettet inter-nasjonalisering. Han har også avvist at skolepenger for inter-nasjonale studenter er et første skritt mot å innføre skolepenger for alle norske studenter.

SKEPTISK TIL FUSJON. Utdanningsinstitusjonene i Bergen har diskutert mulighetene for fusjon og samarbeid. UiB-rektor Dag Rune Olsen er skeptisk til en fusjon med HiB.

– Unaturlig med fusjon

Støttepartiene støtter ikke skolepenger

Universitetsstyret vil vente med å utrede fusjon til Høgskolen har bestemt seg for hva de ønsker.

Både KrF og Venstre går imot regjeringens forslag om å innføre skolepenger i sine alternative budsjetter. Men KrF lover ingen fredning før forhand-lingene.

Tekst: KARI HOLDCROFT ANNE SOFIE LID BERGVALL [email protected], [email protected]

Foto: HÅKON BENJAMINSEN [email protected]

Tekst: SOFIE SVANES FLEM [email protected]

DETTE ER SAKEN:• Regjeringen vil øke kvaliteten på høyere utdanning, og har vars-let endringer i strukturen i uni-versitets- og høyskolesektoren.• I januar satte regjeringen i gang arbeidet med en stortingsmeld-ing om hvilken struktur vi skal ha i norsk høyere utdanning. Det har kommet klare signaler på at regjeringen ønsker færre institusjoner.• Alle berørte institusjoner er bedt om å komme med innspill innen 1. november.

Quiz Quiz Quiz nights nights nights

Hver Hver Hver torsdag og fredag torsdag og fredag torsdag og fredag

på Finnegans på Finnegans på Finnegans kl.20.00kl.20.00kl.20.00

alt det beste under samme takwww.olebullhuset.no

STUDVEST LYSER UT STILLINGEN SOM ANNONSEANSVARLIG

Studvest er Norges nest største studentavis, med et opplag på 6000 ukentlige utgaver. Studvest distribueres til alle medlemsinstitusjonene i Studentsamskipnaden i Bergen, og kommer ut hver uke i semesterne. Studvest budsjetterer med et annonsesalg på 1,2 millioner kroner i 2015, og det annonseinntektene som er bærebjelken i avisens økonomi.

Jobben som annonseansvarlig går ut på å sikre store deler av avisens inntekter ved annonsesalg på papir og på nett.

Vi søker en aktiv person som

· Har en god oversikt over hva som skjer i Bergen og omegn

· Er kreativ og fremtidsrettet

· Kan jobbe på dagtid

· Har forståelse for og kan tilrettelegge for kundens ønsker og behov

· Ikke er redd for å plukke opp telefonen

Vi oppfordrer studenter som har tenkt å studere i Bergen noen år fremover til å søke innen 14. november, til [email protected].

Det betales provisjon tilsvarende 7,5 prosent av salg.

Interessert?Ta kontakt med annonseansvarlig Stian Dahle på telefon 980 41 500 eller ansvarlig redaktør Kim Arne Hammerstad på 934 01 715.

Din Annonse

her?

NYHETSPRATEN


Hva er det du skal bidra med på foredraget denne uken?Jeg er bedt om å holde et fore-drag om krig som forretning-sidé og om den norske våpen-industrien. Jeg har arbeidet mye med industrien de siste årene. I 2006 laget vi doku-mentarfilmen «Et lite stykke Norge». Der avslørte vi hvordan en norsk fabrikk utenfor Dram-men lager høyeksplosivene til samtlige hellfire-raketter i verden. Det er slike raketter som USA bruker i sine drone-flyangrep, som har drept barn i Afghanistan og Pakistan. Norske våpen har vært viktige bidrag-sytere i veldig mange kriger de siste årene. Både i Irak-krigen, Afghanistan, og flere. Gjennom sitt amerikanske datterselskap har NAMMO/Raufoss levert panservernraketter som den

israelske hæren har brukt i sine angrep på Gaza.

Kan du fortelle litt om hva norsk våpenindustri driver med i 2014?Kongsberg-gruppen, Norges største våpenselskap, er i full gang med å utvikle super- raketten Joint Strike Missile til blant annet de amerikan-ske F35-jagerflyene. Konsberg har solgt fjernstyrte våpentårn til en verdi av mer enn 16 mil-liarder kroner til den amerikan-ske hæren de siste årene. Det er den største våpenkontrakten i norsk historie. Norge er en stor internasjonal våpennasjon. Jeg har prøvd å fokusere journalis-tikken min på det jeg kaller den underrapporterte virkeligheten. Det aviser og media fokuserer lite på. Norsk våpenindustri er et av disse områdene. Jeg har selv dekket en rekke kriger, og sett krigensbrutalitet og hva våpen gjør med men-nesker. Krig og bomber er fak-tisk ikke et sofistikert dataspill, men blod og lidelse.

Hvorfor ville ikke NRK vise «Et lite stykke Norge» når du hadde produsert den på deres vegne?Dette skjedde i 2006. Det er en trist affære. Filmen ble egenhen-dig stoppet av daværende kring-

kastingssjef John G. Bernander. Den ble isteden vist to ganger på TV2. Det er aldri blitt påvist noen feil i den. Den er aldri klag-et inn for Pressens Faglige Ut-valg eller for noen rett. Senere avslørte Bergens Tidende at de norske hemmelige tjenestene som medlem av Næringslivets Sikkerhetsråd hadde skrevet et brev til NRK der de advarte mot at filmen skulle vises. «Den kunne true nordmenn og nor-ske bygninger i utlandet», ble det skrevet. Kjell Inge Røkkes selskap, Aker Kværner, skrev også et hemmelig brev til NRK der de «advarte» mot filmen. De likte ikke at vi avslørte at sels-kapet hadde 600 ansatte på tor-turbasen Guantanamo. Etter at Bernander sluttet, har jeg laget fem dokumentarfilmer for stats-kanalen, og skal levere syv nye filmer til dem neste år.

Du har blitt statsstipendiat i 2014. Hvorfor det?I forbindelse med statsbuds-jettet hvert år gis det et statlig stipend til en eller to personer som får statlig lønn til de blir pensjonister. Det var en gruppe som som foreslo meg som sti-pendiat. Blant dem Kåre Willoch og jusprofessor Ståle Eskeland.

Så gründere, norske hemmelige tjenester og store bedrifter har jobbet mot filmene dine, mens regjeringen velger å gi deg lønn for arbeidet?Jeg er takknemlig og ydmyk. Det bare viser at det ikke er farlig å være kritisk journalist i Norge.

Tidligere konsernsjef i Aker Kværner, Inge K. Hansen, skrev et åpent brev til Borgen der han avviste at brevet de sendte NRK var press for å ikke sende Bor-gens dokumentarfilm. Tidligere direktør for Næringslivets Sik-kerhetsråd, Kim Ellertsen, avvis-er overfor Studvest at de norske hemmlige tjenester hadde noe å gjøre med brevet de sendte til NRK. Tidligere krinkastingssjef i NRK, John G. Bernander, avviser overfor Studvest at brevene fra Aker Kværner og Næringslivets Sikkerhetsråd påvirket hans beslutning om å ikke vise Borgens dokumentarfilm i 2006. Bernander sier at dokumentaren ikke holdt mål og at der var der-for den ikke ble vist på NRK.

Den underrapporterte virkeligheten

Norge er frednasjon og en av verdens største våpeneksportører. For journalist og spaltist Erling Borgen er det en skam.

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF [email protected]

Foto: MICKAEL ADATO [email protected]

VERDENSBORGER. Til tross for at han har vært utenrikskorrespondent for NRK og reist i 103 land, liker ikke Erling Borgen å bli kalt verdensborger. Han foretrekker heller tittelen «internasjonal journalist».

Krig og bomber er faktisk ikke et sofistikert dataspill, men blod og lidelse

Har du tips til personer vi kan snakke [email protected]

Erling Borgen Alder: 66 år.Aktuell: Skal delta på semina-ret «Krigsindustrien: Norges nye olje» sammen med Norsk Folkehjelp, Norges fredsråd og Change Maker m.m. torsdag 6 november.Om: Jobbet 20 år i NRK og var deres utenrikskorrespondent i Sør-Amerika og i Asia. Har laget en rekke dokumentarer, blant annet «Et lite stykke Norge» om norsk våpenindustri og norsk deltagelse i interna-sjonale konflikter. Professor i dokumentarfilm ved Høgskolen i Lillehammer, fast spaltist i Dagsavisen og Bergensavisen.

150 kroner = 10 liter desinfiserende klorin

hjelp oss å stanse ebolasend lege ebola til 2377

for å gi 150 kroner

kontonummer 5010. 06. 00460eller benytt

Tirsdag 11.nov kl. 19.00Dramatiske samtaler: Fra bok til film- Med Frode Grytten og Gunnhild Øyehaug

Olav H. Hauge | Gratis

Tirsdag 11.nov kl. 17.30 Miles – kreativitet som merverdiZinken Hopp | 250,– i døren

Tirsdag 11.nov kl. 19.30 Gitarkonsert: Koshkin Guitar Duo (RU)Alver | 200/100,–

Onsdag 12.nov kl. 19.00 Norsk slaveriOlav H. Hauge | 200,- i døren

Onsdag 12.nov kl. 19.00 Kroppen for voksneAuditoriet | 75/45,–

Torsdag 13.nov kl. 19.00 Sonettens strenge sjarmeAlver | 50,–

Fredag 14.nov kl. 18.30 StressmestringZinken Hopp | Frivillig donasjon

Fredag 14.nov kl. 19.00 Møt Gaute HeivollOlav H. Hauge | 75/45,–

Lørdag 15.nov kl. 10.00 JUST FASHION POP-UPAlver | Gratis

Lørdag 15.nov kl. 11.00 Lillelørdag: LitteraturkaféZinken Hopp | 30,–

Lørdag 15.nov kl. 11.00 Kurs i kreativ skriving med Kjersti WoldFosse-stova | Påmelding

Lørdag 15.nov kl. 14.00 Utdeling av Riksmåls-forbundets litteratur-prisOlav H. Hauge | Gratis

Lørdag 15.nov kl. 18.00 & Søndag 16.nov kl. 16:30 If music be the food of love...Auditoriet | 190/100,-

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

V I N T E R PÅ H U L E N

CASIOKIDS 10 års jubileum

POSTHUM

JULEKONSERTMED LARMONIEN

PALMFACE

TIEBREAKER

BLUESPILLS

HELLISH OUTKAST

PIXEL

VALENTOURETTES

Den Store Heavy Metal Festen XVII

SOLEN

7.November

8.Desember

21.November

28.November

4.Desember

5.Desember

14.November

22.November

27.November

29.November

13.November

Gratis for studenter

hver torsdag i KODE

Gratis inngang hver dag for

kunst- og kunsthistoriestudenter

Åpent kl. 11–16 Stengt mandager

Husk å ta med studentbeviset!

Fra u

tstil

linge

n Nå

lens ø

ye. S

amtid

sbro

deri:

Mau

rizio

Anz

eri: F

amily

Alb

um. B

rode

ri på

foto

grafi

, 200

8


I Studvest kunne vi i Atle Simonsens forsøk på å forsvare regjeringens forslag om å inn-føre skolepenger for interna-sjonale studenter utenfor EØS-området. Simonsen rabler i vei om konsekvensene av dagens ordning, om studenter som søker seg hit kun fordi det er gratis og de store ressursene som brukes på å vurdere søknadene til disse studentene – ressurser som heller kunne blitt brukt på bedre studiekvalitet. I dag gjelder gratisprinsippet for alle. Norge har i dag et kon-kurransefortrinn i kampen om de gode hodene. Vi har mange godt kvalifiserte inter-nasjonale studenter i Norge. At det er gratis å studere gjør det naturlig nok lettere for stu-denter å søke seg hit. Men at de søker seg hit kun fordi det er gratis er feil. En omdømme-undersøkelse gjennomført av Senter for Internasjonalisering

Regjeringen åpner for å inn-fø re st ud ieavg i f t for st u-denter fra land utenfor EØS. Forskerforbundet mener i likhet med størsteparten av sektoren at det er en dårlig idé. Leder av Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) Atle Simonsen er uenig

Kenneth Sporsheim@kenspoFikk hakeslipp. Trenger ansiktsløftning.

Knut Melvær@kmelveGruppa for oss som gråter litt inni seg når man ser studenter som kvitter seg med fagbøkene sine.

Thomas Seltzer@ThomasSeltzerJødisk karaokebar: Syngagogen

Eva Erikstad@EvaeriBerre vi får inn kaf-fimaskiner på dei nye superbussane no så har ein sukseesoppskriften for å få fleire til å bruke kollektivtransport.

Jonas Finnanger@finnangerForretningsidé: Mote-blogg for menn som liker å kle seg stilig og moderne, men som vil gjøre det helt klart at de ikke er homo eller no'.

Stats Norway@stats_norwayOne of the most popu-lar traditions in Norway is "Tacofredag". It has been around since the first vikings settled in Norway

Johanne@JohanneetSkulle ønske jeg var emo enda, jeg. Så hadde jeg sluppet å bruke så jæææævlig mye penger på Hal-loween

JTK@JTKristoffersenJäger. Fordi de rundt meg fortjener det

Andreas H. Opsvik@tanketomProblemet med å sjå «The Knick» og ha sans for medisinhistorie – eg veit årsaken til tyfusfe-beren lenge før det vert avslørt.

Vegard@Vegardbeid– Hei, ungar. Vil dokker bli med i bilen min og få godteri? – Er det glutenfritt? – Er det lågkarbo? – Eg er veganar. – Er det ein el-bil?

TWITRA YTRINGAR De faktiske konsekvensene ved å innføre skolepenger

Skolepenger for utenlandske studenter er et kuttforslag

DEBATT STUDVEST.no/meninger Her finner du leder artikler, kronikker, kommentarer og leserdebattFrist for leserinnlegg fredag kl 16

STATSBUDSJETTET

JOHANNE VAAGLAND INTERNASJONALT ANSVARLIG I STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I BERGEN

STATSBUDSJETTET

PETER AASLESTAD LEDER AV FORSKERFORBUNDET

av Utdanning (SIU) våren 2014 viser at studentene velger Norge blant annet fordi det er et fre-delig og trygt samfunn. Det store utvalget av engelsk-språklige studieprogram var også viktig, og over halvparten av studentene svarte at Norges gode omdømme innen under-visning var en viktig faktor for valg av studiested. Teknologi og forskning knyttet til utvinning og forvaltning av naturressurser tiltrekker mange internasjonale studenter til Norge, og her er den høye kvaliteten sentral for stu-dentenes valg av studiested. Noen blir igjen etter endte studier, noen reiser tilbake. Uansett hvor de velger å jobbe etter studiene er de internasjo-nale studentene en viktig res-surs mens de studerer her. De bidrar til mangfold i student-massen, til nyanserte og gode diskusjoner i undervisningen, de tilegner seg kunnskap om kulturen i Norge, samtidig som de norske studentene blir bedre kjent med deres. I tillegg er de aktive i studentmiljøet, og flere jobber frivillig i mens de er her. Hvordan kan man påstå at de

internasjonale studentene ikke bidrar i det norske samfunnet? Simonsen viser også til de store ressursene som brukes på å vurdere søknadene til disse studentene - ressurser som heller kunne blitt brukt på bedre studiekvalitet. Hvis sko-lepenger blir innført vil man fortsatt måtte bruke ressurser på å kreve inn disse pengene. De administrative kostnadene ved å innkreve skolepenger er også så store at kostnadene kan komme til å overstige inntektene. I Finland ønsker flere institu-sjoner nå å fjerne skolepengene de innførte i 2010 på grunn av nettopp dette. Da vil det ikke bli noe særlig overskudd igjen som en kan bruke på bedre studie-kvalitet som Simonsen foreslår. Til slutt slår Simonsen på stortromma da han hevder det «ikke er stort annet enn rett-ferdig at andre lands studenter må betale litt her også». Det er mer enn bare litt det er snakk om her. Hver enkelt student fra utenfor EU/EØS må betale 11 000 kroner i året for å dekke gapet på 80 millioner. Med et tap i søk-nader tilsvarende det man så i

Sverige blir dette 54 000 per stu-dent. Dette er uten at de admi-nistrative kostnadene er regnet inn. Hvordan er det rettferdig å innføre skolepenger i en tid der lik tilgang til høyere utdanning stadig er under press? Jeg lurer også på hvordan Simonsen kan si at det er rettferdig å eksklu-dere enkelte studenter fra gra-tisprinsippet. Simonsen snakker om kon-sekvensene av dagens ord-ning. Jeg vil heller sette fokus på konsekvensene av å innføre skolepenger. For å nevne noen: Gratisprinsippet vil ikke lenger gjelde for alle, lik tilgang til utdanning blir begrenset, vi vil få færre internasjonale stu-denter i Norge, utdanningsinsti-tusjonene vil ikke få noe særlig økning i inntekter, og studie-kvaliteten blir dermed ikke noe bedre ved å innføre skole-penger. Derfor har jeg aldri for-stått meg på, og forstår fortsatt ikke argumentene for å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Gjør du?

med oss. Han skriver i Studvest den 30. oktober at «Vi har ingen garanti for at studenter fra andre land tar seg jobb i Norge når de er ferdige». Det er for så vidt riktig, og er heller ikke begrunnelsen for avgiftsfritaket. I motsetning til FpU og regjeringspartiene ser vi på utenlandsstudentene som en ressurs. Dette er dyktige stu-denter og forskertalenter som vi ønsker å tiltrekke oss. De er motiverte, bidrar positivt til

studiemiljøet og gjør oss som underviser skjerpet. Derfor er det også konkurranse mellom land og institusjoner om disse studentene. Fritaket fra stu-dieavgift styrker Norge i denne konkurransen, samtidig som det også bidrar til økt kvalitet i utdanningene. Svenskene mistet åtte av ti studenter da de innførte avgift for denne studentgruppen. Det er derfor liten grunn til å tro at den reduserte bevilgningen

over statsbudsjettet til utdan-ningsinstitusjonene erstattes av inntektene fra avgiften, slik regjeringen argumenterer med. Forslaget er derfor et kamuflert kuttforslag. Helårsvirkningen i 2016 er på 161 millioner. Det reduserer institusjonenes stra-tegiske handlingsrom, og vil føre til innstramminger som går utover kvaliteten. Avgiftsfritaket er fornuftig, uavhengig av om studentene tar seg jobb i Norge eller ikke.

Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.Les flere meninger på studvest.no

NOE PÅ HJERTET?


«Hva er den beste lærerutdan-ningen» er i 2014 blitt en debatt der alle har en mening om hva som er rett. Regjeringen vil heve opptakskravene og inn-føre mastergrad. Institusjonene vil forske og opprettholde til-budene. Studentene vil ha mer struktur og bedre forelesninger. Lærerne i skolen vil ha flere lærere per elev. For meg er det åpenbart at her har du fire ulike synspunkt der ikke alle kan ivaretas. Heves opptakskravene, kan det

gå utover tilbudene. Skal det forskes mer, kan det gå utover prioriteringen av forelesninger. Uten mer struktur blir det færre utdannede lærere. Uten flere lærere, blir det heller ikke høyere lærertetthet. Alle mener de har rett, men få er enige om hva som er riktig. Jeg stiller i år som kandidat fra avdeling for lærerutdan-ning til Studentparlamentet ve d H ø g s kole n i B e r ge n (HiB). Mitt ønske er å ivareta de to ovennevnte punktene som studentene etterlyser. Lærerutdanningen må struk-tureres. Det må knyttes tettere bånd mellom student og insti-tusjon. Høgskolen i Bergen har

et enormt potensial som alle-rede er representert med nye moderne lokaler på Kronstad, høy faglig kompetanse blant de ansatte og engasjerte studenter med et ønske for utdanningen sin. Nå gjelder det bare å sy dette sammen til en utdanning man kan være stolt av. Som nevnt er det hevet over en hver tvil at foreleserne ved HiB har stor faglig kompetanse. Problemet viser seg for ofte når kunnskapen skal formidles. A ndreå rsstudent ved HiB, Martin Furland, setter fokus på dette problemet i sitt debatt-innlegg i Dagbladet 4. oktober 2014. «Jeg har opplevd å ha undervisning i presentasjons-

teknikk hvor læreren forteller uten mimikk, uten kroppsspråk og med en stemme som kan få den mest kafferusede studenten til å gå inn i et 45 minutter langt koma». Det er sikkert mange stu-denter rundt om i det bergenske studentmiljøet som kjenner seg igjen i denne problematikken. Det er nok mange som tenker at det også finnes gode forele-sere. Og det er jeg helt enig i. Konkret må institusjonene her få en kultur for utveksling av erfarings- og formidlingskom-petanse. Jeg vet at HiB allerede er i gang med dette arbeidet på skolenivå, men dette må også inn på avdelings- og fagnivå.

S t u d e n t e n e m å v i s e s i t t e n g a s j e m e n t v e d å stemme under årets valg til Studentparlamentet. Vi trenger kandidater som vil utfordre opp-over i systemet på hva studen-tene mener er riktig vei å gå. Hva vi mener er en god utdanning, og ikke minst hvordan vi sammen kan få dette til. Jeg ønsker å ta det ansvaret for studentene ved avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen.

P a radok s et e r; h adde e n s p u r t r e p r e s e n t a n t e n e i Studentparlamentet og rekto-ratet om de mener at menneske- skapte klimaendringer er et faktum, hadde nok ingen av dem svart nei. Hvorfor fører ikke da denne anerkjennelsen til en endring i Universitetets strategier? Universitetet eksisterer ikke i et vakuum. Tradisjonelt har universitetets hovedrolle vært å skape kunnskap og forskning som bidrar til å utvikle sam-funnet i riktig retning. Hvorfor endres da ikke prioriteringene ved Universitetet i Bergen (UiB) slik at man speiler den klima-krisen verden står overfor? For denne nødvendige kursend-ringen har en sett lite av fra rektoratets side. Derimot har

Hvorfor er ikke UiB forberedt på klimaendringene? KLIMA

SVEIN-MARTIN STENSETH og FREDRIK VIKSE MDGS STUDENTORGANISASJON GRØNNE STUDENTERTHOMAS BJØRKELAND – GRØNN LISTE, UIB

de brukt begrepet «akademisk frihet» aktivt som argument mot inngrep på dagens struktur. De ønsker å gi oss det inntrykket at prioriteringer og satsinger er det samme som kontrollering av hver enkelt forsker. Mye handler også om penger. Rektoratet har et mål om ekstern finansiering. Problemet med denne strategien er at siden det ikke finnes noen større bedrifter som jobber med for-nybar energi i Norge, dermed er det ingen aktører som har egen-interesse av å bidra med midler til fornybarforskning ved UiB. Siden rektoratet ønsker å opp-rettholde strategien om privat finansiering, finnes det ikke mange andre alternativer enn oljeselskapet Statoil. Det er her vi advarer. Slik denne strategien fungerer får Statoil for mye makt over universitet. For en fornybar satsing ved UiB vil jo ikke være i Statoils egeninteresse. En kunne kanskje forvente endringsvilje hos studentene?

Men i Studentparlamentet har engasjementet vært størst for status quo. Dette ble tydelig illustrert ved høstens møter i Studentparlamentet, hvor diskusjonen har dreid seg om hvilke målsetninger univer-sitetet skal ha i forbindelse med klimakrisen. Setningen «Universitetet i Bergen skal fort-sette å være i verdenstoppen innen klimaforskning og at dagens nivå innen forskning på fornybar energi bør videre- føres» fikk flertall i utarbei-dingen av Studentparlamentets prinsipprogram. Slik punktet er formulert gir man inntrykk at det ikke er noe behov for økt satsning på klimaforskning ved UiB. Dernest fremstilles det slik at UiB i sin helhet er i ver-denstoppen, mens i realiteten er det Bjerknessenteret som har denne posisjonen. Dette er direkte misvisende, og Studentparlamentet avfeier dermed nødvendigheten av endring. Vi i Grønn liste mener

at vi selvsagt skal fortsette å dokumentere kl imaendrin-gene slik som Bjerknessenteret er ledende på, men dette er ikke nok. Vi trenger fokus på konkrete tiltak for å motvirke klimaendringene og strate-gier for omstilling til fornybar-samfunnet. For å få til dette, er satsningen nødt til å inkludere de ulike fakultetene ved univer-sitetet. Vi foreslo derfor å endre setningen i prinsipprogrammet til følgende: «Universitetet i Bergen i sin helhet skal ha som mål å nå verdenstoppen innen tverrfaglig klimaforskning og UiB må tydelig realisere sitt mål om sterk satsing på fornybar energi». Dette endringsforslaget ble bevisst tolket som om vi ønsker å fjerne all forskning ved fakultetene som ikke har klima-relevans, og stemt rett ned. V e d s i s t m ø t e i Studentparlamentet kom vi med to konkrete forslag til strukturell endring; å opprette en fornybaravdeling ved hvert

fakultet, slik at både grunnforsk- ningen og spesialiseringen mot klimakrisen ivaretas. Dernest at petroleums- og prosesstekno-logisk forskning i tillegg til det tilhørende studieprogrammet erstattes med fornybar energi-forsking og studieprogram. Som tydelig ville vise at universitetet anerkjenner den menneske-skapte klimakrisen og nødven-digheten av endring. Det mest problematiske var ikke at forslag- ene ble stemt ned, men at en i Studentparlamentet ikke kan enes om noe som gir klar kurs-endring, som gjør at det ikke kommer noe nødvendig krav fra studentene. Det er uten tvil at skal uni-versitet ha som hovedmål å tjene samfunnet; det er en strategisk satsing på fornybarsamfunnet på tvers av universitetets fakul-teter det som må til. Dette er en fremtidsrettet satsing som uni-versitet vil kunne se tilbake på med stolthet.

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 1600. Skriv til [email protected], og legg ved et portrettfoto.Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Skolepenger for utenlandske studenter er et kuttforslagVALG VED HIB

FREDRIK BØDTKER STILLER SOM REPRESENTANT FRA AVDELING FOR LÆRERUTDANNING TIL STUDENTPARLAMENTSVALGET

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

Vil du leie rom på Kvarteret til våren?

Fristen for å søke rom på Kvarteret forvårsemesteret går ut 15. november,etter det er det førstemann til mølla-

prinsippet som gjelder.

For mer informasjon:www.kvarteret.no/arrangere

HUSK: Alle studentorganisasjoner kan HUSK: Alle studentorganisasjoner kan arrangere gratis på Kvarteret!

Følg oss på Facebook:facebook.com/kvarteret

studvest.no

Få de ferskeste studentnyhetenedirekte der du er.

MED LOVEN SOM VÅPEN

18

– Det finnes mennesker i Russland som ønsker de-mokratiske verdier og menneskerettigheter. Vi lover å alltid stå skulder ved skulder med disse menneskene i kampen, og hjelpe dem juridisk hvis de trenger det, sier Raftopris-vinner Pavel Tsjikov i sin takketale. Agora-lederen smiler, og senker den lange, dresskledde kroppen ned til høyden til to barn som overrekker ham det synlige beviset på at han er vinner av Raftostiftelsens årlige menneskerettighetspris. Han hilser Den Nationale Scene (DNS) ydmykt og send-er et langt blikk ned til familien sin på første rad. Velvillig tar han imot prisen, men lar pengene bli igjen i Bergen. Dem må Raftostiftelsen finne noe annet å bruke på.

Tar ikke imot pengepremienTo dager tidligere sitter prisvinneren framoverlent og fokusert på Radisson Blu Hotell Norge. Dypt enga- sjert i russiske myndigheters systematiske overtramp, snakker han seg ofte helt tom for luft og må bruke tre, gjerne fire sekunder på å hente seg inn igjen før han tar opp tråden igjen. Han snakker ikke bare for å høflig svare på spørsmål, men går aktivt inn for å formidle og for-telle om det han har opplevd og det han vet. Siden president Vladimir Putin igjen tok over mak-ten i 2012, har en rekke begrensende lovendringer blitt gjort for å gjøre arbeidet enda vanskeligere enn det allerede var for ikke-statlige organisasjoner som Agora i den russiske føderasjonen. Siden organisas-jonen mottar donasjoner fra utlandet blir de stemplet som spioner og får merkelappen «fremmed agent» av myndighetene. Å jobbe med menneskerettigheter blir

dessuten kategorisert som politisk arbeid. – Vi velger vekk pengene for å vise verden hvor al-vorlig situasjonen er, og for å tydelig understreke at slike lovendringer er helt uakseptable i et demokratisk samfunn, sier Tsjikov om de 20 000 dollarene Agora ikke ønsker å ta imot fra Raftostiftelsen.

– Vinner lotteri før du blir frifunnetPenger har uansett aldri vært en prioritet for Agora-lederen. Som nyutdannet jusstudent så han alle med-studentene søke seg inn til trygge advokatjobber hos staten eller hos mektige oljeselskaper med fantasi- lønn. Tsjikov var, ifølge ham selv, ikke født til å bli en menneskerettighetsforkjemper, men var verken inter-essert i forretninger eller å tjene staten på noen måte. I stedet fikk han tilfeldigvis jobb hos en menneske- rettighetsorganisasjon som trengte en advokat som snakket engelsk. Derfra jobbet han seg opp og star-tet sin egen ikke-statlige organisasjon der han kunne være sin egen sjef og jobbe med det som engasjerte ham. Fra 1999 til 2005 bygge han opp et slagkraftig lag advokater av helt spesiell karakter: De måtte være fryktløse, profesjonelle og godta at lønnen ikke var spesielt god. I 2004 kom Tsjikovs organisasjon, som på den tiden het Kazan Human Rights Centre, under sterkt press fra myndighetene for å ha utfordret dem i en rekke saker som handlet om politivold. Organisasjonen ble grundig etterforsket, ransaket og overvåket av poli-tiet til alle døgnets tider, men kom seg helskinnet unna likvideringsforsøket uten konsekvenser. Det var da Tsjikov forstod hva hans organisasjon skulle fun-gere som – en vokter for den russiske sivilbefolknin-gen som skulle beskytte svake grupper mot myn-dighetenes herjinger. Han stiftet Agora i 2005 som en slags nisjeorganisasjon som spesialiserte seg i å kjempe for journalister, bloggere og ideelle organisa- sjoners rettssikkerhet. – Fra tid til annen blir mennesker drept for deres arbeid og meninger. Hver dag forsvarer vi aktivister

– Russland er en sovende bjørn, det blir interessant å se når den våknerDer sjansen for å vinne lotteriet er større enn å bli frifunnet i en russisk rettssak, har årets Raftopris-vinner bygget et fryktløst «folkets beskytter».

MAGNUS EKELI MULLIS Tekst [email protected]

JULIE BJELLAND BUER Foto [email protected]

UMULIG Å FRIFINNE. – For advokater i Russland er det vanskelig å gjøre suksess om man kun ser på frifinnelse som en seier. Vårt mål er som regel å gjøre skaden så liten som mulig, klage inn anklagene eller sende saken tilbake til etterforskning, sier Raftopris-vinneren.

Vi kan aldri love at noen blir frifunnet, men vi gjør vårt beste for å gjøre skaden så liten som mulig Pavel Tsjikov, Agora.

RAFTOPRISEN • Raftostiftelsen er en ideell og partipolitisk uavhengig organisasjon som jobber for å fremme menneskerettigheter. • Prisen er en feiring av professor ved Norges Handelshøy-skole Thorolf Raftos minne. Rafto dediserte livet sitt til å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene, spesielt i Øst-Europa. • Årets prisvinner, Agora, er en føderal menneskerettighets-organisasjon i byene Kazan, Cheboksary og Tsjita, bestående av 35 jurister som forsvarer menneskerettighetsaktivister utsatt for overgrep fra myndighetene. • De vanligste klientene er bloggere, journalister og ikke-statlige organisasjoner. Agora jobber gratis, men juristene får betalt gjennom donasjoner til organisasjonen. Kilde: Raftostiftelsen

VIL VOKSE. – Jeg har ikke tro på strategisk planlegging. Det viktigste for oss er å se to eller tre steg inn i framtiden og forstå dimensjonene i stegene vi gjør. Nå har vi omtrent 100 saker oppe i domstolene i Strasbourg, om få år ønsker jeg at vi har det dobbelte.

19

UMULIG Å FRIFINNE. – For advokater i Russland er det vanskelig å gjøre suksess om man kun ser på frifinnelse som en seier. Vårt mål er som regel å gjøre skaden så liten som mulig, klage inn anklagene eller sende saken tilbake til etterforskning, sier Raftopris-vinneren.

og lokale journalister som blir stilt for retten, slått og noen ganger drept fordi de stiller seg kritiske til myndighetene. Vi kan aldri love at noen blir frifunnet, men vi gjør vårt beste for å gjøre skaden så liten som mulig, sier Tsjikov, og legger til at sjansen for å vinne et lotteri er større enn å bli frifunnet i det 20 år gamle russiske rettssystemet, der 99,5 prosent av de tiltalte blir funnet skyldig og dømt.

Innskrenket ytringsfrihetenRaftoprisvinneren forholder seg rolig og uttrykker seg grundig, uten de store følelsesmessige svingningene. Men når spørsmålet om ytringsfrihet kommer opp, må

russeren le en fortvilet latter og riste på hodet så han må rette på brillene. Siden Putins comeback i 2012 har arbeidsforholdene til Agora-lederen blitt betydelig vanskeligere. Minst et dusin nye restriksjoner i ytrings-friheten, forsamlingsfriheten, organisasjonsfriheten og andre grunnleggende menneskerettigheter har gjort det mildt sagt utfordrende for russere å uttrykke seg kritisk til myndighetene. Agora når ikke ut til mennesker i Russland gjennom verken TV eller radio, og Tsjikov tror det kun er et spørsmål om tid før også Internett er helt nedsensurert. – Slik situasjonen er nå, bruker vi i stor grad sos-iale medier som et verktøy for å spre informasjon for å kommunisere med journalister og aktivister. Men kun halvparten av alle russere bruker Internett, i tillegg har internettsensuren nådd Nord-Korea-tilstander. Makteliten preges av paranoia, og Putin er redd for at Internettet kan utgjøre en trussel mot myndighet-ene, sier Tsjikov.

Menneskerettighetsadvokaten fremholder at han ikke er redd for at det russiske regimet skal prøve å knuse hans organisasjon. Dette til tross for at han til-bake i 2009 fant myndighetenes kameraer og mikro-foner på kontoret sitt. Han mener det bare er prisen en må betale for å gjøre jobben han gjør. – Hvis du ikke har noe å skjule, hvofor bekymre seg? Jeg tror heller at opposisjonsledere, mange av dem vi er forsvarere for, er myndighetenes prioritet når det gjelder overvåking. Det skal heldigvis mye til før de begynner å stille advokater for retten, men jeg sier ikke at det aldri kan skje, sier Tsjikov.

I Sovjet-motstandernes åndTilbake i høljregnet utenfor DNS tenner menneskerett- ighetsforkjemperen en fakkel, før han setter avgårde mot Torgallmenningen med ordfører Trude Dreveland på slep. Han går ikke med på at han på noen måte er banebrytende innenfor russisk menneskerettighets- historie, til tross for at det ikke finnes mange eksem-pler på grupper som våpenløst har utfordret myn-dighetene med loven som sterkeste virkemiddel.

Ydmykt sier han at Agora ikke vil tiltrekke seg oppmerksomhet de ikke fortjener, men mener de jobber i fotsporene til russiske menneskerettighetsaktivister fra 1970-tallet. Aktivistene han adresser-er protesterte mot Sovjet-regimet fra fengsler, psyki-atriske institusjoner og eksil, og startet opp men-neskerettighetsorganisasjoner og etablerte seg som politikere da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. – De er våre forfedre, og vi vil fortsette deres arbeid helt til Russland ikke lenger ligner på etterkrigstidens

Sovjet-regime, sier Tsjikov. Fakkeltoget runder Den blå steinen og gjør helom-vending tilbake mot DNS. Ved den samme steinen har det i år blitt gjennomført flere demonstrasjoner for å rette søkelyset mot Russland og Vladimir Putins om-fattende brudd på menneskerettighetene.Pavel Tsjikov er slett ikke sikker på hvordan framtidens Russland vil se ut fem, ti eller femten år fram i tid. Med Putin sittende i fire år til, med muligheten til å sitte i ytterligere seks år, tør han ikke gjette noe som helst. Tsjikov skuer tilbake i historien og mener det kan være et sovende Russland som lar Putin gjennom-føre den ene reformen etter den andre. – Hvem vet hva som vil skje? Under Putin har be-folkningen vært rolig i to år, men historien viser at russere kan være tålmodige lenge… lenge… lenge, før de plutselig eksploderer. Se bare på den russiske rev-olusjonen i 1917. Russland er en sovende bjørn, det blir interessant å se når den våkner.

De er våre forfedre og vi vil fortsette deres arbeid helt til Russland ikke lenger ligner på etterkrigstidens Sovjet-regime

Under Putin har befolkningen vært rolig i to år, men historien viser at russere kan være tålmodige lenge… lenge… lenge, før de plutselig eksploderer

ENDELIG. Helt siden han var nyutdannet jurist i 1999 har Pavel Tsjikov jobbet med men-neskerettigheter. – At noen utenfor Russland ser vårt arbeid og setter pris på det vi gjør, er viktig og motiverende for våre advokater.

20 STUDVEST

MATNERD

Søtpotetmuffins med peanøttsmør og blåbær

Hvis jeg måtte velge en absolutt favorittgrønnsak, er søtpoteten en meget het kandidat til å gå av med seieren. Jeg bruker den til alt. I supper, salater, pureer, ovnsbakt i diverse former og fasonger, og som dere nå skal få se – også i bakst. Hurra for søt smak, masse bra næring, fiber, A-vitaminer og ikke minst en herlig farge! Disse muffin-sene inneholder så mye som er bra for deg at de er kvalifisert som både fullverdig frokost-, lunsj- og hyggemateriale med veldig god samvittighet. Som søtningsmiddel i disse godsak-ene har jeg brukt dadler. Dadler har et naturlig høyt innhold av fruktsukker, som sammen med sitt høye innhold av fiber, mineraler (kalium, fosfor og jern), A- og B vitaminer, gjør dem til en super erstatning for sukker. Du får en masse gode næringsstoffer med på kjøpet. Peanøttsmøret jeg har brukt her er (dessverre..) ikke den billige

typen full av sukker og trans-fett, men et rent peanøttsmør med kun peanøtter og salt. Det får du tak i i de fleste butik-ker nå, så velg for all del det fremfor den kunstige vari-anten. Eventuelt vil kun noen never usaltede peanøtter gjøre samme nytte i denne oppskrift-en. Disse muffinsene holder seg saftige en lang stund, og er perfekt å ha i fryseren og ta med seg på farten som frokost, mellommåltid eller en lett lunsj. Bak og nyt.

Skrell søtpoteten, del den i små biter, og kok bitene møre. Mal mel av nøtter, havregryn og kokosmasse. Vend alle de tørre ingrediensene sammen i en bolle. Ha dadler, smeltet kokos-olje/smør, egg, peanøttsmør og kokt søtpotet i en blender / foodprosessor og kjør det til en glatt masse. Vend søtpotetmas-sen inn i det tørre. Vend tilslutt inn melk og blåbær. Fordel røra i 12 muffinsformer, og stek ved 200 grader i ca 20-25 min.

1 stor søtpotet (eventuelt to mindre)20 små dadler2 egg3 ss kokosolje / solsikkeolje / smør2 ss peanøttsmør5 dl havregryn3 dl nøtter (jeg brukte 50/50 mandler/hasselnøtter)2 dl kokosmasse1 klype salt1 ts kardemomme1 ss kanel1 ts bakepulver1,5 dl siktet speltmel / hvetemel1 dl melk, valgfri typeca 200 g blåbær

Søtpotetmuffins med peanøtt-smør og blåbær 12 stk Slik gjør du:

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Foto

: HA

NN

A F

JELD

HE

IM D

ALE

21STUDVEST

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS Foto: SESILIE BJØRDAL

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til [email protected], da vel!

Knitringen i peisen, lyden av kaffesteameren fra Chaos og lukten av

hjemmelaget brød. Thea Marie Valler, Ida Torkjellsdatter Storehaug,

Pernille Boye Ahlgren og Martin Vinje lever i kollektivdrømmen.

Thea:

– Beliggenheten er

helt fantastisk. Vi hør-

er melkeskummeren fra

Chaos og Aarebrots høye

røst fra over gaten.

Ida:

– Vi har et avoka-doprosjekt gående her.

Men hvis den ikke begyn-ner å blomstre før jule-

ferien så driter jeg i det...

Pernille:

– Det beste vi har spist her er en gammel

vandrerett som jeg nå kaller «Pernilles Hawaii komplett». Dandert laks, ananas, bacon,

asparges og masse annet godt; en rett som virkelig

sto til standarden på kjøkkenet.

Thea:

– Da vi hadde inn-

flytningsfest i august

hadde vi både opera, beat-

boxing og et amputert Tellef

Raabe-band inne på badet.

Sykt gøy, vi liker innslag

på fest!

Ida:

– Vi er veldig

glade i gamle ting.

Mesteparten av tingene

er ting vi har spart på,

fått eller arvet.

Ida: – Det er skikkelig

koselig når alle er hjemme, det er fyr i peisen og vi sitter

og koser oss med hjemmebakt brød ved dette gamle treverket. Vi er virkelig heldige som fant

dette stedet.

Pernille:

– En gang jeg kom hjem fra fylla var jeg drit-sulten fordi jeg glemte å

kjøpe med kebab. Jeg endte opp med å spise en halv luk-suspølse som det første og

beste jeg fant. Det var dårlig stemning da-

gen etter.

Ida:

– Den har egentlig bare hengt her siden innflytningsfesten. Vi synes den passet så-pass godt inn at den

henger der ennå.

Ida:

– Disse pølsene kjøpte vi med oss til-bake fra venneferie i

Frankrike. Vi tenkte de skulle vare hele høsten, men vi har spist meste-

parten allerede...

22

1. Burkina Faso.2. Dilma Rousseff fra Arbeidernes parti (sosialistpartiet).3. I Kinhasa, Den

demokratiske republikken Kongo (Zaire godtas også).4. Alexander Dale Oen, han døde i april 2012.5. Amalie Skram.

6. The Beach Boys.7. 1985.8. 1954.9. Høyre.10. Rosa.

11. Phillips.12. Mer enn 100 000 arbeidsledige.13. Golf.14. Jostein Wilmann, 14.

plass.15. Tom Egeland.16. Irvin Kershner.17. Manchester City.18. Pappa. Det er farsdag

andre søndag i november.19. Han heter bare «Fjord». Selvfølgelig.20. Utropia.

Quiz

Svar:

Av Kim Arne Hammerstad

Langt mer fredelig gikk det for seg da Brasil fikk seg ny president her forleden. Hva heter hun, og hvilket

parti kom hun fra?

I år er det jublieum for den legendariske boksekampen

«Rumble in the jungle» mellom George Foreman og Muhammed

Ali. Når gikk kampen, og hvor (land og by)?

Hvem er det nye milliardanlegget AdO-arena oppkalt etter, og når

døde han?

Og hvilken DNS-aktuell forfatter har gitt navnet til den videregående

skolen i samme bygg?

Hvem hadde en hit med låten «Good Vibrations»?

Når rykket Brann ned sist?

Fjernkontrollen blir oppfunnet, Jerry Seinfeld blir født, Fredrikstad vinner eliteserien i fotball, de første

Ringenes Herre-bøkene blir gitt ut og Elvis Presley debuterer som

artist. For et år! Hvilket?

Hvilket parti representerte statsminister John Lyng?

Hvilken farge har ledertrøyen i Giro d’ Italia?

Hva het oljeselskapet som i 1971 startet opp prøveproduksjon på

Ekofisk-feltet?

Mer historie: I 1989 nådde vi toppunktet av antallet

arbeidsledige i Norge. Hvor mange var det? Mer enn 100 000, mer enn

150 00 eller mer enn 200 000?

I hvilken idrett stifter man bekjentskap med Stableford-

metoden?

Hvilken villmann innehar den beste sammenlagtplasseringen en

nordmann har fått i Tour de France? Kan du plassen er du god, men du skal få fire plassers slingringsmonn.

Hvilken forfatter har gitt ut flere bøker med hovedpersonen Bjørn

Beltø?

Hvem regisserte «Star Wars: Episode V – Imperiet slår tilbake»

fra 1980?

Hvilket lag spilte frem til 2003 hjemmekampene sine på Maine

Road?

På søndag skal vi hedre et kjært familiemedlem med kake og frokost

på sengen. Men hvilket?

Hva heter fortelleren i Dag Solstads «Roman 1987»

I Tromsø har de også studentavis. Hva heter den?

1

Før helgen var det statskupp i et afrikansk land. Hvilket?

2

9

15

16

17

18

19

20

10

11

12

13

3

4

5

6

7

8 14

Korrespondent

Etter å ha svart «Oh, I’m good! How are you?» i tre månadar skal eg no skrive litt om korleis eg har det, sånn eigentleg. Som i den norske forståinga av «how are you?» og ikkje berre som i «hallo». Livet i Auckland er «good» og vel så det. Månadane har rasa av garde, og eg stor-trivst. Inntil no i alle fall. No startar siste inn-spurt for å komme i mål med oppgåvene. Samstundes står sommaren for døra, og gjer det endå vanskelegare å måtte velje vekk sol til fordel for bibliotek. Tanken på at vi innan seks veker skal levere to opp-gåver på engelsk på til saman 25 000 ord får meg til å kjenne på eksamensnervane vi kjenner så godt frå jussen i Bergen. Men at vi skulle ha det så kjekt at det ville bli vanskeleg å få prioritert nok tid til skulen var ikkje vår einaste bekymring då vi kom til Auckland i juli. Dei tre første vekene gjekk eg rundt i ein zombieliknande tilstand. Prega av jetlag, inntak av store mengder næringslaus asia-tisk junk food, samt ein haug med praktiske ting å fikse var eg langt frå klar for å kjempe på leigemarkedet i Auckland. Då vi til slutt klarte å karre til oss ei og anna visning viste det seg at «søker to ekstra personer til kol-lektiv» betyr å dele ei 90-seng, at eit sling-ringsmonn på fem-seks ekstra leigetakarar samanlikna med annonsa var noko vi måtte rekne med, og at mugg er heller regelen enn unntaket. Kanskje er det kontrastane frå utfordring- ane som møtte oss i starten som gjer at eg no vil beskrive livet i Auckland som «good» og vel så det. Like mykje trur eg det er ein god dose flaks. For som utvekslingsstudent er det sjølv-sagt viktig å bygge seg eit nettverk. Det lettaste byttet er andre utvekslingsstuden-tar som er like hjelpelause som ein sjølv. Utfordringa var at vi berre hadde tre dagar undervisning saman i midten av juli. Sidan det ikkje er noko opplegg liknande fadder-veka i Bergen trur eg vi hadde ein god dose flaks då gjengen frå dette kurset klarte å halde saman. Etter tallause festar, utfluk-ter, middagar, ferie og daglege lunsjar er vi blitt ein liten internasjonal familie. Det følest mest som vi lev i ei lita bekymrings-laus boble. Nokon vil kanskje også påstå at dette ikkje er ein realitet. Det er ikkje slik livet fungerar. Men akkurat no, her, i dag, så er det slik ting er. Som ein supersosial folkehøgskule, men der ingen syr puter un-der armane dine.VEST.no

Helsing frå Auckland

KRISTINE BU På utveksling i Auckland, New Zealand

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

MANDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova) TIRSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet(Radio Nova)

ONSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Egg 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kommentarfeltet (R) 22:00 Bakvendtland (R) 23:00 Offside (R)

TORSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Ettersmak 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Radiokonserten

FREDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL(Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

23

KATARINA P. AARSNES

FotojournalistEKSPONERT Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har

evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket.

KULTUR5. november 2014 STUDVEST24

BERGENSFEST MED UNDERSKUDD• Byfestivalen Bergensfest gikk fra 2004-2013 med et samlet drifts- underskudd på 9,1 millioner, sier Bergensfest- og Bergen Live-sjef Frank Nes til Bergens Tidende. Nå har Bergen kommune i tillegg valgt å kutte pengestøtten fra en million kroner til 500 000 kroner. I 2014 spilte blant annet Lana Del Rey, Franz Ferdinand og ZZ Top.

Ark

ivfo

to: S

OFI

E S

. FL

EM

Forrige uke publiserte Norsk filminstitutt (NFI) hvilke kort-filmer som skal få produksjons-støtte i denne omgang. Kun syv av 53 søknader blir tildelt støtte, og regissør Mattias Härenstams film «Twenty-four Seven» er én av de heldige, og får tildelt én million kroner. – Det er ikke mye midler i denne tildelingen, og mitt pros-jekt var ett av kun syv totalt, så jeg hadde flaks, sier film- regissøren.

Alle veier fører til Oslo– Det er ikke enkelt å få jobb in-nenfor filmindustrien, og det er nok grunnen til at mange drar til Oslo, for å få en lilletå inn et eller annet sted, sier Härenstam. Da han gikk ut av Kunst-akademiet i Bergen var det nærmest en selvfølge å flytte til Oslo etterpå, men nå velger mange å bli i Bergen etter endt studie. – Jeg flyttet i utgangspunk-tet til Oslo for å drive med kunst, noe som siden også førte til film, sier han. Av de syv som får støtte til kortfilmene sine, er flertallet enten fra Oslo, folk har jobbet der, eller har en annen form for tilknytning til hovedstaden. Han er den eneste med tilknyt-ning til Vestlandet. – Jeg vil tro at det er en gan-ske stor fordel å være i Oslo om man jobber med film. Jeg kjen-ner derimot mange unge og meget gode filmskapere som sliter med å få midler til sine prosjekter selv om de jobber ut fra hovedstaden.

Smalt nåløyeLinda Bolstad utgjør den ene halvparten av det Bergensbaser-te produksjonsselskapet DUO-film. Hun har tidligere fått støtte fra NFI til en kortfilm for barn som heter «Pontus og trylle- staven», men er klar på at det er utfordrende å få finansiert et filmprosjekt. – Det blir flere nei enn ja. I tillegg tror jeg nåløyet til NFI er smalere enn hos de regionale filmsentrene, der man gjerne

har en mer direkte kontakt, sier Bolstad. Selv har hun ingen planer om å flytte til Oslo på jakt etter jobber. – Jeg har aldri hatt et ønske om å bo der, men har jobbet en del i Oslo. Jeg synes derimot det er viktig å holde seg i regionen og bygge et filmmiljø der også.

– Ikke få søknaderI årsrapporten til NFI fra 2013 forklares det at det fra Horda-land totalt ble sendt 68 søknad-er om produksjonsstøtte til ulike former for film. 17 av disse ble innvilget. Oslo sto for hele 234 av 502 søknader, hvor 68 av dem ble innvilget. – Jeg synes ikke det blir sendt

få søknader fra Vestlandet. Nesten 80 prosent av film- utviklerne i Norge bor i Oslo-området, så det er helt logisk at flesteparten av søknadene kom-mer derfra, sier Stine Tveten, daglig leder for Vestnorsk Film-senter. Hun trekker også frem at Bergen har et av landets beste

miljøer for dokumentarer og kortfilm, mens Oslo satser mer på fiksjon og langfilmer. – Det er ingen sammen-heng mellom kvalitet og antall søknader som sendes, så tal-lene fra NFI sier lite om film-kvaliteten her på Vestlandet. Sveinung Golimo, avdel-ingsdirektør for utviklings- og

produksjonsavdelingen ved NFI, mener at antallet søknader de har mottatt fra Hordaland ikke er overraskende lavt. – Det overveldende flertallet i Oslo skyldes at de andre byene i landet fremdeles har mindre og litt svakere produksjons-miljøer med få produksjonssel-

skaper, sier han. Golimo poengterer at alle har mulighet til å søke om midlene de disponerer.

Bare 13 prosent av kortfilmskaperene som søkte fikk støtte fra NFI. – Jeg hadde flaks, sier filmregissør.

Tekst: BENTE TODNEM

MARIA NESSE HAUGEN [email protected], [email protected]

Flest filmkroner i øs t

NORSK FILMINSTITUTT •Er et statlig forvaltningsorgan på filmområdet.•Har ansvar for å følge regjerin-gens filmpolitikk.•Gir tilskudd til norske filmer, samproduksjoner med andre land, dataspill og TV-serier. Driver også kurs og talentutvikling for filmbransjen.•Holder til i Filmens Hus i Oslo.•Syv av 54 kortfilmprosjekter skal nå dele en produksjonsstøtte på totalt 5 560 000 kr. Kilde: NFI

REKONSTRUKSJON.TattunderinnspillingenavMattiasHärenstamskortfilm«Rekonstruksjon»somblenominerttilamandapriseni2013.

REGISSØREN.MattiasHärenstam.

Det er ikke mye midler i denne tildelingen og mitt prosjekt var et av kun syv totalt, så jeg hadde flaksFilmregissør Mattias Härenstam

Foto

: PR

IVA

T


STYREVALG PÅ HULEN• Studentutestedet Hulen skal 19. november velge nye repre-sentanter i sentrale verv, blant annet stillinger som pr-ansvarlig, arrangementsansvarlig og ledervervet. Det siste året har Linn Re-nate Lerøen vært leder på Hulen. Stillingene har ett års varighet, og søkerfrist er satt til søndag 9. november klokken 12.00.

BERGENSFEST MED UNDERSKUDD NY ADMINISTRATIV LEDER PÅ KVARTERET STUDENTRADIOEN LIVE PÅ ØSTRE• Line Yvonne Eidheim (30) er ny administrativ leder for Det Akademiske Kvarter, og tiltrer i stillingen 3. november. Kvarteret feirer neste år 20-årsjubileum, som den nye lederen kommer til å jobbe videre med, ifølge Kvarteret. Eidem har fra tidligere bache-lorgrad i sosialt arbeid og i kulturvitenskap, samt vært styreleder for musikkorganisasjonen AKKS Bergen.

• Fredag 7. november vil Studentradioen i Bergens jazzprogram, «Ut av det Blå» ha livesending på Østre. Blant gjestene som kom-mer er High Llamas-vokalist Sean o’Hagan, Alexander von Mehren og Lumikide. Gjestene skal senere på kvelden spille under platesel-skapet Klangkollektivets slippfest av von Mehrens nye EP «Aéro-pop Revisited».

Tok du turen til Nygårdsparken sundag kveld, blei du møtt av store og små englar med lys på vengene. Dei var frivillige på arrangementet Hjertefred, som blei arrangert for fjerde gong i Bergen. Den nedre delen av Nygårdsparken var for høve dekorert med lys, som skapte ei vakker stemning i mørket. I trappa ved fontena, kunne ein tenne lys til minne om dei som har gått bort.

VarmeLysa kunne ein fylgje bort til fontena, som no var uten vatten, men dekorert med lys. Litt bor-tanfor i eit tre, sat to små englar og dissa med ei hjartepute mel-lom seg. Bak trappa var veggen lyst opp med raudt lys. Med dette som bakteppe blei pro-grammet starta med song. Camilla Mørstad, pressekon-takt for Hjertefred, fortel at dei ville skape eit varmt arrange-ment fylt med livsglede og kjær-leik. – Vi ynskjer å lage ein arena for felleskap, der ein kan min-nast dei som er gått bort saman

på ein positiv måte, seier Mørstad. Det var Bjørg Thorhalldottir som fekk i stand det fyrste ar-rangementet i 2006. Ho vart enke tidleg, og hadde eit behov for å minnast mannen sin med glede. Heidi Gaustad Hølleland, som arrangerar Hjertefred i Ber-gen, seier i ein artikkel i Bergens- avisen om arrangementet «at drivkraften hennar som primus motor er nettopp det at hun har kjent på sorgen og vil hjelpe andre som er i same situasjon».

Opera, rap og nissekorPå Facebook-eventen til Hjer-tefred, stod over 600 stykker som deltakarar på Bergens-arrangementet. Dei oppmøtte fekk eit variert program med dans, song og diktlesing. Isabel Espelid sang opera, Johan Sebastian Blumm spelte cello og Din Tjommy Johnny rappa for dei frammøtte. Under pro-grammet stod folk stille og lytta, medan nokre av dei minste fann stor glede i sølepyttane som låg rundt omkring. – Det er stor velvilje blant frivillige, artistar og sponsorar. Eg vil tippe vi har rundt 1000 frivillige på landsbasis, seier pressekontakt Mørstad. Dei frivillige englane gjekk rundt og delte ut fyrstikkøskjer til dei frammøtte. I dei låg det eit lite brev der ein kunne skrive ei lita helsing, eller teikne noko til ein som ikkje lenger er i blant oss. Desse blei deretter samla inn og brent i ei av dei mange tønnene med bål i, som stod plassert rundt omkring.

NøytraltHjertefred skal vere åpent for alle, og er livssynsnøytralt, kan Mørstad fortelle. – Det er viktig at alle kan føle seg velkomne her. Det er ingen som har reagert negativt på at vi har englar gåande rundt omkring. Dei er godt akseptert, seier Mørstad. I år blei Hjertefred arrangert 19 ulike stadar i landet, Mørstad fortel at dei har endå fleire som ynskjer å arrangere neste år. – Tilbakemeldingane vi har fått er overveldande gode. Folk syns det er sårt, magisk og fint. Det er godt å ha ein stad å sam-last om liv og død. Etter at programmet var fer-dig, forlot dei oppmøtte sakte Nygårdsparken og alle lysa som var tende der.

– Historisk sett har Oslo lenge vært etablert som senter for den norske filmbransjen. Det er i grunnen bare de siste årene det har vært snakk om noe regionalt filmmiljø, og det er noe som tar lang tid å bygge opp, sier Svei-nung Golimo, avdelingsdirektør for utviklings- og produksjons-avdelingen i NFI. Han mener utfordringen er at de kanskje satset litt for bredt når det kom til å utvide filmbransjen, og derfor prøvde å nå for mange byer og distrikter samtidig. – Bergen er definitivt den byen utenom Oslo som har den

best utviklede filmindustrien. De har bygget opp investerings-kapital, kompetanse og er godt hjulpet av Vestnorsk filmsenter, sier Golimo. Stine Tveten fra Vestnorsk filmsenter er enig i at Norge tidligere har drevet en meget sentralisert filmpolitikk. – Nå som de har satset ute i distriktene og opprettet film-sentre over hele landet, er kan-skje løsningen å slå sammen et par av disse og styrke dem, sier Tveten. Tveten mener Bergen bør fokusere på på det vi kan best, nemlig kortfilm og dokumentar. – Bergen er den nest største filmbyen i Norge, så vi ønsker selvsagt at filmindustrien her bygges opp og satses på. Det ideelle hadde jo derimot vært om alle kunne fått mer penger, sier Tveten.

HJERTEFRED • Hjertefred er eit gratis, livssyns-nøytralt minnearrangement.• Blir arrangert på Allehelgensdag som er fyrste sundag i november.• Blei arrangert for fyrste gang i 2006.• I år blei det arrangert på følgande stadar: Bergen, Bodø, Eidsvoll, Elverum, Fredrikstad, Giske, Gjøvik, Kristiansand, Kvinnherad, Larvik, Lørenskog, Narvik, Oslo, Sandvika, Stavanger, Stokkøya, Tromsø, Trondheim og Ulsteinvik. Kjelde: Hjertefred.no

Med opera og rap blei Hjertefred arrangert for fjerde gang på sundag. Både små og store fann vegen til Nygårdsparken og lysa der.

Til tross for et sterkt kortfilm- og doku-mentarbergen, har filmpolitikken utfor-dret distriktene.

Tekst: DORTHEA R. ALISØY

[email protected]

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN [email protected]

Englar i Nygårdsparken

For bred filmsatsing

Flest filmkroner i øs t

ENGLAR. Under programmet delte englane ut hjarteforma ballongar som publikum kunne sleppe laus i novembernatta.

REKONSTRUKSJON. Tatt under innspillingen av Mattias Härenstams kortfilm «Rekonstruksjon» som ble nominert til amandaprisen i 2013.

Foto

: PR

IVA

T

KULTUR


– Menn får en feminin start på livet og mangler gjerne en far i hjemmet. I barnehagen er 92 prosent av de ansatte kvinnelige, sier Guttorm Grundt til publikum. Prosenten kvinnelige an-satte har imidlertid sunket de siste årene fra 92 prosent i 2007 til omtrent 90 prosent i 2010 (st. meld. 44 og «Et godt samfunn – et likestilt samfunn», fra regjer-ingen.no). Grundt mener blant annet at mangel på sterke mannlige for-bilder i oppveksten kan føre til fallende deltakelse i utdanning. MannsForum holdt et fakta-tungt og emosjonelt innlegg på

Kvarteret torsdag 30. oktober. Her appellerte de ikke bare til mennene i salen, men også til de flertallige kvinnene som var tilstede. – Vi er menn og fedre. Vi kjemper ikke for kvinner, men vi vil ha like rettigheter, og døtre sine rettigheter er like viktige, sier Kjetil Thue.

– Det ene kjønnet er «likere»Thue og Grundt er styremedl-emmer i den politisk uavhengige organisasjonen MannsForum, med rundt 70 medlemmer. – Vi vil ha like rettigheter og muligheter innenfor rammen av kjønnets egenart. Problemet er at det ene kjønnet er «likere» enn det andre. Etter vår mening har likestillingen kommet for kort, sier Grundt til Studvest. Redaktør for det feminis-tiske tidsskriftet Fett, Hilde Sofie Pettersen, er ikke helt enig i påstanden. – Vi er i alle fall enige om at likestillingen har kommet for kort. Men at det ene kjønnet er mer likestilt enn det andre, er en analyse som faller på sin egen urimelighet.

Mot kjønnskvoteringBlant tiltakene som brukes for å

jevne ut kjønnsfordeling i Norge er kjønnskvotering. Dette er Thue i Mannsforum skeptisk til. – Vi er ikke for kjønnskvoter-ing, men dersom man skal ha det burde man ha det der det trengs, nemlig hos barnehageansatte. Kjønnskvotering er likevel en slags stigmatisering av de som blir kvotert, sier han. Kari Smith, professor i peda-

gogikk ved Universitetet i Ber-gen, er heller ikke for kjønnskvo-tering. Hun mener vi burde fokusere på å informere om den utfordrende situasjonen, og sette den på dagsordenen. Fett-redaktør Pedersen mener likevel at liberal bruk av kjønnskvotering vil gi gode re-

sultater som vil heve kompetan-sen på flere områder. – Det trengs fortsatt kjønnskvotering innen mange felt, også innen kvinnedomin-erte sektorer. Forskning på kvotering til mannsdominerte arbeidsplasser har vist at kvo-tering betyr kompetanseheving fordi den dårligere kvalifiserte mannen ikke lengre favoriseres.

Pedersen mener det samme kan gjelde innen yrker hvor kvinner tradisjonelt favoriseres.

For mange kvinnelige forbilderGrundt påpekte i sitt innlegg at menn trenger nære mannlige rollemodeller. – Dersom de ikke får det

forsvinner de ut av samfunnet. De dropper ut av skolesystemet, begynner å gå på NAV og noen tar til og med selvmord, sier han. Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer at over dobbelt så mange menn enn kvinner tar selvmord hvert år. – Man kommer ingen vei og man blir ikke stimulert nok i grunnskolen. Gutter møter nest-en kun kvinnelige rollefigurer: Kvinnelige lærere, kvinnelige saksbehandlere, og kvinnelige psykologer helt frem til ung-domsskolen, sier Grundt. SSB meldte nemlig at i 2012 at 70,7 prosent av alle ansatte i offentlig sektor var kvinnelige. Professor Smith påpeker at kjønnsfordelingen i Norge i henhold til lærere på de laveste trinnene, inkludert barnehage, er det samme som andre steder i verden. – Men det er ikke godt nok. Det samme gjelder kjønns-fordelingen i studiene. Når man kommer opp på professornivå endrer bildet seg. Her er det langt flere mannlige professorer enn kvinner. Hvorfor? Det er in-teressant, sier Smith.

– Det å ikke ha et mannlig forbilde i oppveksten er prob-lematisk, og er noe av grunnen til at flere menn fader ut av sam-funnet, sier Kjetil Thue i MannsForum.

Tekst: ØYVIND HJARTNES [email protected]


STANDHAFTIG. – Når vi blir innkalt til møter for å revidere likestillingsloven, hender det at vi må ringe inn for å få all informasjonen. Når det ikke er en mann i andre enden er det lett for at de glemmer mannsutfordringen, sier Guttorm Grundt (høyre) fra MannsForum.

Kjemper for menns rettigheter

Foto

: PR

IVA

T

KULTUR


Gikk du gatelangs i Bergen lørdag 1. november var bybildet stort sett preget av Halloween-kostymer, godteritilbud og fest-arrangement. Mesteparten av Bergen Skriveklubb derimot, hadde allerede plottet inn et par tusen ord i boken de hver enkelt skal skrive på en måned. Nation-al Novel Writing Month (NaNoW-riMo) har startet, og de må skrive over 1600 ord om dagen.

En hjelpende nissehånd– Internett er farlig. Jeg har be-gynt å bøtelegge meg selv med fem kroner for hver gang jeg gjør research før dagens skrivekvote er nådd, sier Eli Severinsen, som har jobbet som som Municipal Liason, eller «hjelpenisse», som hun kaller det, i NaNoWriMo

siden 2011. Severinsen er en av 816 frivillige koordinatorer som skal ordne skrivemøter i skrive-konkurransen som startet i 1999. I år vil rundt 400 000 forfat-terspirer verden rundt prøve å nå målet om 50 000 ord på en måned. I Bergen er det aktive miljøet sentrert rundt Bergen Skriveklubb, som til vanlig har møter med fem til ti deltagere. Under NaNoWriMo dobles antal-let. Hver tirsdag denne måneden møtes de på butikken Outland for å skrive sammen, gi hveran-dre tilbakemeldinger og mo-tivere hverandre. Da Studvest

møter forfatterspirene har de et ekstraordinært oppstartsmøte en søndags ettermiddag på Stu-dentsenteret. Fem stykker skriv-er intenst rundt et bord, drikker te og kommer med spontane Monty Python-referanser, samt diskuterer hvordan romskipene i bøkene deres skal kunne fly.

Skotsk klassekamp– Jeg kommer fra Skottland, så jeg har lagt handlingen til

Glasgow. Jeg skriver om for-holdet mellom mennesker og ser på klasseskillet og klassesyste-met, sier Bryce Miller, som pas-sende kaller seg «sctld» på log-gføringssiden nanowrimo.net. Det er første året han skriver, men han har allerede i starten av dag to skrevet over 3000 ord. Målet er å skrive 2000 ord hver dag, og ha litt å gå på i innspur-ten. Forfatterspirene kan ikke revidere teksten underveis. – Jeg har satt opp alt jeg skal skrive inn i et spreadsheetark med punkter på hva som skal skje underveis. Det er mange som bare skriver. Jeg må plan-legge, ellers så vet jeg ikke hva

jeg skal skrive, sier han. Den rutinerte Miller har morgenen etter registrert opp mot 6000 ord i loggen til NaNoW-riMo.

– Noen må døRundt bordet er det stor varias-jon både i skriveerfaring, hvor mange år de har deltatt og hva de skriver. Foruten Miller er også Aslaug Angelsen førsteårsdeltak-er, mens Cicilie Husebø Nilsen

har skrevet siden 2007. Berit Andrea Sletten deltar nå på syv-ende året i NaNoWriMo, og har hatt skrivegleden lenge: Nylig fant hun en historie hun skrev seksåring, om en prinsesse som fant ut at hun egentlig var en drage. Sletten har kommet i mål med over 50 000 ord på hver en-este NaNoWriMo. – I år skriver jeg om rom-vampyrer, så noen må nok dø snart. Noe må de jo spise, for-teller hun.

Hard konkurranseDet går an å få suksess gjen-nom NaNoWriMo. Forfatter Sara Gruen fra Kanada fikk med årsbidraget sitt «Water for El-ephants» både boksuksess og en prisbelønt filmadapsjon. Men det er ikke bare for sin egen del en skriver. For første gang i år er både Oslo, Bergen og Trondheim deltakerbyer på likt. Da er det viktig å være den beste byen, og det beste landet. – Vi erklærer krig mot andre, hvor de som har færrest ferdige bøker blir straffet. I fjor måtte kanadierene synge den finske nasjonalssangen. Nå har kana-dierene sendt lønnesirup til finnene. Hvis de vinner får de ha det på pannekakene, og om de taper må de tømme den over hodet mens de synger den

kanadiske nasjonalssangen, sier «hjelpenissen» Severinsen. Fem minutter senere blir hun ar-restert i internett-research, og må donere enda en femmer til den frivilligdrevne skriveorgan-isasjonen.

– Målet er å skrive 2000 ord om dagen, sier forfatterspire Bryce Miller, som sammen med 400 000 andre skal skrive én bok hver i løpet av november.

Tekst: ROBERT NEDREJORD [email protected]

Foto: HELMINE SYVERTSEN [email protected]

Skriver bok på én månedMASSEPRODUKSJON. Hver tirsdag gjennom november samles forfatterspirer fra Bergen på Outland i håp om å nå målet om 50 000 ord med skjønnlitteratur.

I år skriver jeg om romvampyrer, så noen må nok dø snart. Noe må de jo spiseBerit Andrea Sletten, NaNoWriMo-forfatter

NATIONAL NOVEL WRIT-ING MONTH (NANOW-RIMO) Skrivekonkurranse som startet

i 1999. Går ut på å skrive 50 000 ord på

30 dager. I år forventer NaNoWriMo at

400 000 vil delta i skrivingen. Består også av 816 frivillige

koordinatorer som skal ordne skrivemøter underveis. I år deltar Trondheim, Bergen

og Oslo på samme tid for første gang. Blant årets «mentorer» er fanta-

syforfatter Brandon Sanderson, som skrev ferdig «Wheel of Time»-serien til Robert Jordan. Når en målet får en diplom,

annonsetilbud og muligheten til å printe boken sin i gratis hardcoverutgave fra forskjellige selvpubliseringsfirmaer. Kilde: nanowrimo.org


ANMELDELSERA: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Det er ikkje over før den feite abbedissen syng «pax vobiscum»

Snøstormen er smelta, bade- hotellet gjennomsiktig og fjellheimen eit podium høgt. LilleLAB-førestillinga på Den Nationale Scene er stringent i behandlinga av Henrik Ibsen og hans siste kunstnarstykke «Når vi døde vågner».

Rubek spaltar podiet i kake- stykke, flyttar dei rundt i rom-met, men biletkunstnaren får ingenting til å stemma. Han finn eit krit i dressjakka og strekar opp konturen av ei fjellkjede, på den svarte bakgrunnen. «Dekon-strusjon!» kviskrar ei kvinne

til mannen sin, utan at Tomas Espedal var der til å bruka sin herostratisk berømte omtale av folkeslaget kulturkjerringar. Regissøren Stig Amdam kuttar og oppdaterer, skadane på tek-sten er heldigvis minimale. Ingen i salen roper bravo, men det kunne dei godt ha gjort. Castinga er optimal denne gon-gen. Karl Bomann-Larsen liknar ein sedat italienar, linkledd og med håret kjemma bakover, for-tel han med like dosar galskap og klokskap om offera eit kunst-narliv har kravd. Reny Gaasand Folgerø speler ei passe infantil Maja, den unge kona til Rubek. Ektefellane drøymer om livfull venleik, men Maja er for kort til å skjønna kunstnarsinnet og slepp

unna med skrekken. Marmorstøtta Irene lét seg derimot knekkja av kunstnar- vyane. Rubek ville ikkje ta på den underskjønne, hittil urørte Irene, måtte for all del ikkje for-purra idéverda. Tre, fire år og ei sjel gjekk med til å laga «barnet», ein skulptur kalla «Oppstand-elsens dag». Om Irene var fødd fredfull, slik namnet seier, så var ho ikkje det etter å ha ståt-taktmodell. Ein liten «episode» kalla Rubek livsperioden, før ho bresta. Marianne Nielsen speler ofte harde roller: Kort og knapt kom-primerer ho karakterane sine og presenterer scenerobotar. Irene framstår ikkje sånn. Samspelet med Rubek sit og skuldingane

hennar får stor tyngd. Etter-som både abbedissen og hotell- inspektøren er eliminerte frå stykket, står det berre att å nemna godseigar Ulfheim. Kim Kalsås er akkurat så vulgær og kroppsleg som rolla krev. Viss den breie austlandsdialekten verkar parodisk, kan det minna Ibsen-publikummet om at det er også kunstnar-Rubek. Agnete Haaland tek sjølvsagt feil når ho i programmet skriv «dermed» etter å ha omtalt regis- sørens manipulering av stykket, som om denne var naudsynt for å gjera Ibsen «relevant». Men oppsetjinga er god – bravo! Skodespelarane fortener sin lilla gerbera. SNORRE STANDISH NORHEIM

TEATER «Når vi døde vakner» Dramatikar: Henrik Ibsen Regissør: Stig Amdam

KYNISK MORO. Dette brettspillet er som en krysning mellom Risk og Monopol. Bygg byer på oljekilder for å tjene penger, bruk så pengene for å finansiere krig for å utvide dine egne områder og oljeressurser eller terror-ister for å sabotere for dine motstandere. Holder du på å tape kan du alltids bare hoppe over på laget til terror-istene og ødelegge for dine tidligere allierte. EMIL OLAI ESPELAND

«War on Terror»BRETTSPILL

NEGLEKUNST PÅ 1-2-3. Lei av at den eneste måten du klarer å briljere med neglene dine er ved å ha den mest crazy fargen? Eller kanskje du har en liten kunstner i deg, men ikke tid til å male? Skjekk ut Nail-Art-101.com og bli inspirert! Her finner du tutorials på ulike nivåer til hvordan du kan dekorere neglene dine med blant annet Minions, pingviner eller Pacman, i tillegg til tips og triks til hvordan en får skikkelig kule effekter. ANNE SOFIE L. BERGVALL

«www.Nail-Art-101.com»NETTSIDE

RÅSKAP I VILLE VESTEN. Denne serien tar deg med inn i det elleville livet i en gullgraverby i Dakota på 1870-tallet. Her blir vi vitne til lovløse og voldelige til-stander, høyt inntak av alkohol og prostitusjon. Alt samlet i de skitne, gjørmete gatene i Deadwood. Sam-tidig ser vi hvordan familier kjemper for å overleve i et samfunn som ikke har noe til overs for dem, hvor-dan samfunnsnormer og orden vokser frem uten statlig inngripen, og hvordan grådige gullgravere kjemper om rikdommen. En serie for alle som liker serier om skitten virkelighet. MARI LUND EIDE

BOK

«Deadwood»

TV-SERIE

Pinlig biografi

«Bowie: Album for album» er en hybrid mellom en biografi og en bildebok av Paolo Hewitt. Den har tykt glanspapir og er på stør-relse med en liten bordplate. Selve sidene er fordelt mellom to-spalters tekstsider og foto-

grafier av David Bowie. Bildene viser leseren hvordan han så ut på et gitt tidspunkt, mens teksten forteller hva han drev med den tiden da bildet ble tatt. Slik blir man tatt med gjennom karrieren til et av verdens store pop-ikon, album for album. Bokens høydepunkt er foto-grafiene, som tar størsteparten av plassen. Bildene er gode og plassert delvis kronologisk, delvis tematisk. Seksjonen om «The Rise and Fall of Ziggy Star-dust» inneholder mange bilder av Bowie som Ziggy Stardust, og i «Aladdin Sane» seksjonen er Bowie avbildet som Aladdin Sane, og så videre. Slik får man sett alle Bowies ulike metamor-foser gjennom hvert album. Dette fungerer godt, det vil si: Bildene er gode.

Langt i fra like god er pro-saen som forfølger bildeserien boken burde begrenset seg til. Som biografi er teksten over-fladisk, og man vet egentlig ikke noe særlig mer enn rent administrative fakta etter å ha lest boken fra perm til perm. Man får vite når Bowie er i stu-dio og hvor, hvilke turnéer som starter når og hvor han bor, men lite annet. Og så er det mange stilmessige problemer. Mange av disse skyldes nok en dårlig oversetter. Det finnes ingen grunn til å skrive Golden Years og alien i kursiv, men ikke markere ord som «party» og «kids» og «catchy». Slike ting er gjennomgående og virker lite konsekvente. Noen setninger blir følgelig nesten uleselige, som: «Bowie følte en trang til å

matche Iggys raw power på gal-ningens neste album». En stygg setning i utgangspunktet, og en undertegnede ikke forstod før jeg fant ut at Raw Power er et album av Iggy Pop fra 1973 – Noe boken «Bowie» aldri nedverdi-ger seg til å nevne. Det kommer en rekke flaue, tvilsomme påstander, den mest utagerende er: «Ziggy Stardust er et album som med glans til-fredsstiller alle kriterier for stor pop: Radikal nok til å gjøre gamlingene urolige, og slående nok til å forføre ungdommen.» I tillegg er det mange merkelige overdrivelser og sammenlign-inger. Dette er en stil man lett kjenner igjen fra sladderblader og sportsjournalistikk. Problemet er på mange måter formatet. Det som gjør

David Bowie til en interessant karakter er først og fremst musikken, deretter kommer im-aget. Selve livet er rockestjerne-klisjéen, og å lese om klisjéer i et klisjéfylt stygt språk, fylt av poetiseringer og drøye påstand-er, er ikke interessant på måten Bowie er interessant. De eneste jeg kan se for meg at får noe ut av boken er moteinteresserte Bowiefans, ellers ender den nok opp på diverse venterom og stuebord, hvor den blir flikket gjennom når ingenting annet er tilgjengelig. JOACHIM KVAMME

BOK «Bowie: Album for album» Forfatter: Paolo Hewitt (oversatt av Haakon Larsen)

Foto

: DN

S /

OLE

FR

IELE

JR

.


ANMELDELSER

Reddet av britisk sjarm

Rosie (Lily Collins) og Alex (Sam Claflin) har vært beste-venner siden de var små, så når de kommer på High School ser

de naturligvis til andre når det kommer til romantikk. Et skjeb-nesvangert øyeblikk fører dem i to motsatte retninger. Alex kom-

mer seg til USA og får seg en vak-ker amerikansk samboer, mens Rosie blir igjen i England og ser alle drømmene sine falle i grus. Filmen følger dem gjennom en periode på over ti år. Av og til ender den opp med å gå litt for fort frem og hoppe over viktige hendelser, men det er likevel hele tiden karakterene som er i fokus. Vi blir kjent med dem og lærer oss å bry oss om dem. Det store spørsmålet er: Ender de opp sammen eller er det bedre for dem om de får et flott liv med noen andre? Hadde denne filmen blitt laget i USA, ville den vært så breddfull av klisjeer at plottet hadde falt helt fra hverandre. Den er derimot britisk, noe som på mirakuløst vis gir den

sjarm, hjerte og noe ekte over seg. Stemningen er avslappet og humoren subtil og tilbakelent. Skal man lage en romantisk komedie må den være litt an-nerledes for å skille seg ut, og det er «Love, Rosie». På mange områder min-ner det hele om den fantastiske romantiske komedien «About Time» som kom ut i fjor, men det er dessverre et par punkter som skiller dem fra hverandre. «Love, Rosie» er ikke så klisjéfylt som den kunne ha vært, men den er heller ikke veldig original. Mye av handlingen har du sett før, og det er ingen sjokkerende overraskelser hva plottet angår. Musikken i filmen er også så bokstavelig at det nesten blir litt morsomt, spesielt når Lily Allens

«Fuck You» spilles mens Rosie slår til noen. Claflin og Collins kjemi er det som i bunn og grunn redder hele filmen og gjør at man unns-kylder det aller meste og bare koser seg med en herlig og koselig romantisk komedie. Den har sine svake sider, men «Love, Rosie» passer ypperlig til en film-kveld. BENTE TODNEM

FILM Romantisk komedie «Love, Rosie» Regi: Christian Ditter Skuespillere: Sam Claflin, Lily Collins

LEKENDE ALVOR. De beste komedier er de som også har et snev av alvor over seg. Som har en historie det er verd å fortelle, som forteller om menneskeskjebner, som klarer å leke med livet – og døden. The Grand Bu-dapest Hotel klarer denne balansegangen utmerket. Det er en fantastisk historie, fortalt gjennom et bredt spekter av fargerike karakterer man både har tragikomisk medlidenhet for, blir glad i – og ikke minst, ler av. Dette er rett og slett en liten perle sjarmerer meg i senk hver gang. SOFIE SVANES FLEM

«The Grand Budapest Hotel»FILM

FROSTBITT FABELPROSA. Lin Rosenquist får en nøk-kel i posten som leder henne inn i landet Sylver. Her bor alle dyr som har blitt elsket av et menneske. Det er et land hvor tiden er annerledes, mareritt er virkelige og vinteren evig. Men ting er ikke som de skal, og det er opp til Lin og hennes kjæledyr Rufus å redde Sylver før kvelden er omme. Gjør de ikke det, vil Sylver sakte forsvinne, og Lin må bli i Sylver for alltid. Dette er nor-ske Tone Almhjells debutroman, og den ble plukket opp internasjonalt før norske foreleggere skjønte at dette var bra saker. JANNE BJØRGAN

«The Twistrose Key» av Tone AlmhjellBOK

IMPONERENDE VARIERT. Med sitt debutalbum sørger Ben Howard for å skille seg fra de andre singer/songwi-terne på markedet gjennom sin unike gitarteknikk og særpregede stemme. Han varierer mellom alt fra nydelig melankoli i «Bones», til fengende melodiøsitet i «Keep your head up», og reinspikka gitarkunst i «Under the same sun». Variasjonen i dette albumet gjør at det alltid kommer tilbake til meg. MARTIN SORGE FOLKVORD

BOK

«Every kingdom» av Ben Howard

MUSIKK

Årets viktigste brevsamling

Linnéa Myhres andre bok, «Kjære», består av både lengre og korte brev til blant andre

moren, venner, tacoprodusent-en Santa Maria og psykiater Finn Skårderud. Det kalles en roman, men dette er bare en samling med brev. Det viktige med denne boken er ærligheten og forståelsen man får av hvordan det er å ha psykiske problemer som depresjon og spiseforstyr-relse. For dette er ærlig. Brevet som blir hennes svar på mailen fra [email protected], hun som ønsker seg anoreksi, er brutalt, og forfatteren legger ikke skjul på hvor tragisk det er å tenke og handle slik en spise- forstyrret jente gjør. Myhre har skrevet et tjue- talls brev. Hennes brev til Erna Solberg består av èn setning, som kun forteller at hun er kom-met lengre enn statsministeren i spillet Candy Crush. Brevet til UNIL, som gjelder Eldorados

rødbeter, er en utblåsning, men samtidig en forklaring, om hvor-for karvefrø ikke hører hjemme i rødbeteglasset. Er det èn ting som går igjen i boken er det nemlig rødbeter. Ristet grovbrød med leverpostei og rødbeter er maten i Myhres liv, og beskriver hvor mye kontroll og rutiner en spiseforstyrrelse kan romme. Brevene til psykiater Finn Skårderud er så ærlige at mange vil kjenne seg igjen. Både i de relevante og ikke-relevante påstan-dene og spørsmålene forfatteren lufter for psykiateren hun jevn-lig går til. Bokens siste brev må være årets mest rørende kjærlighets-brev, der Myhre skriver til Son-dre Lerche, sin første ordentlige kjæreste, om hvordan han er blitt viktigere enn maten. Her skriver hun om hvordan hun for første gang på mange år klarer

å se forbi sine egne vaner og sære behov, bare fordi Sondre er der istedenfor. Hun synes det er greit å våkne med Sondre, og ikke bare en MacBook. Også er det blitt greit å spise frokost med andre enn bare henne selv. Det blir en sterk kjærlighets- erklæring, og heller ikke i dette brevet legger Myhre skjul på noe. Myhre nevner det selv i boken at hun gjerne sutrer for mye innimellom, og det kan stemme. Til å ha vært hele Norges sinnablogger er det ikke over-raskende at hun både sutrer og er sint i noen av brevene, men det blir litt i overkant. Brevene er likevel viktige for Myhre, og boken er viktig for oss. Og kan-skje spesielt viktig for tenårings- jenter som ønsker seg et liv som er likt det forfatteren har kjem-pet seg gjennom i åtte år. «Kjære» anbefales, til alle som vil le, gråte

og forundre seg over livets mørkere sider.INA CHRISTINE EIDE

BOK Roman «Kjære» Forfatter: Linnéa Myhre

Foto

: SF

NO

RG

E A

S

17. november 2014 er alle SiB-studenter invitert til Generalforsamling på Kvarteret.Sted: Tivoli.

Verv på valg:Kvarterstyret: Driftsansvarlig, frivilligansvarlig og produksjonsansvarlig.

Det skal også velges to medlemmer til Kontrollkomiteen og tre medlemmer til Valgkomiteen.

DDet vil bli servert mat til alle oppmøtte, og alle studenter med gyldig semestermerkefra SiB har stemmerett, samt interne på Kvarteret med gyldig internkort.


Det er lett å se at Mannen er preget av de siste ukenes eska-pader. Baksnakk-redaksjonens utskremte reporter legger fort merke til at Mannen er stein, men lar være å kommentere det. Faren for at Mannen skal begynne rase for ingenting, er tross alt meget tilstede.

– Vanskelig periode– Jeg ville jo bare si at ting ikke var helt på stell. Det var en vanskelig periode, og jeg følte alt kunne rase sammen når som helst. Det var aldri meningen at det skulle gå så langt, sier det staute fjellet. Mediedekningen fra NRK og TV2 har tatt på. Mascaraen har sklidd ut og concealeren dekker ikke stresskvisene. Smink-en kom sammen med kameraene, og nå klarer ikke Mannen seg uten verken den eller kameraene. – Jeg føler meg naken, og samtidig usynlig. Ingen ser meg!

Misfornøyd med mediedekningenHan syns mediene overdriver vel mye. – Bare fordi jeg tør å vise følelser, så begynner de å snakke om at jeg kan bli en flodbølge. Som om jeg reduserers til en liten følelseklump. Det må da være lov å grine litt og være mann uten å bli gjort om til en liten jentunge! Likevel frykter han for at hans femten minutter i rampely-set snart er talte. - Jeg gruer meg til å våkne opp en dag og kameraene er borte. Ingen som spør om når jeg kommer, ingen som lurer på hvordan jeg har det. Nå skjønner jeg hvordan Jorun Stiansen

hadde det etter Idol, sier han med et megetsigende og livstrøtt sukk.

P-pilleoverdose trolig årsakenBaksnakk erfarer at Mannens sammenbrudd skyldes at han ved et uhell spiste fjortenhundre brett med p-piller, noe som resulterte i et kraftig følelsesutbrudd. Årsaken skal være at reklamekampanjen for Klamydiadagen har sluppet femten tonn med prevensjonsmidler over området for å gjøre folk oppmerksomme på Klamydiadagen. – Dette er svært beklagelig, men ærlig talt skjønner jeg ikke helt hvorfor han spiste dem. Ingen har vel noen sinne hørt om en mann som blir gravid, sier leder for reklamekampanjen, Trygg Beising. Han står bak de mye omdiskuterte reklame-plakatene med tekster som «En pinne i røret fjerner svie og kløe», og «Bedre med en Q-tip i skrittet enn rekef***e». Mannen på sin side avkrefter ryktene om P-piller. – Min største frykt i livet er å bli singel. Da vil hele livet mitt gå i grus, avslutter Mannen, før han setter på iPoden sin med Rammstein på full guffe.

Apropos.

November er høytiden for høstkos på mørke kvelder. Vi nærmer oss jul, men det er likevel lenge til den eksamenen du ikke har lest til skal leveres inn. Dette er også tiden da halve befolkningen lar hårvekst mellom leppene og nesetippen gro i kreftsakens navn. Movemberer, som denne veldedighetsmåneden har fått til navn, er de 30 dagene da ballekreft brukes som skaleskjul for at menn skal vise hvor mandige de er. Ikke ulikt hvor-dan badebølgen, som gikk som en farsott på fjesboka i vår, ga folk muligheten til å vise frem de smekre – og forsvåvidt også usmekre – kroppene sine.

Problemet er bare det at det gror så lite i barteregionen min. Det som spirer kan best beskrives som «fjoner». Jeg har be-drevet slektsgranskning blant mine for-fedre, og innsett at det må et mustasje-mirakel til for at jeg noensinne skal få en bart som vil skape misunnelse blant mine mannlige studiekamerater. Ikke engang en liten Hitler-apostrof er innen rekke-vidde. Kunne man ikke bare målt penis-lengde som i gamle dager? Om jeg ikke hadde stilt så sterkt der heller, så kunne jeg da hvertfall ha deltatt.

Ansiktshår er ikke bare aktuelt i no-vember, men har også blitt en trend som ikke ser ut til å avta. Nå må alle se ut som kanadiske tømmerhuggere om vi ønsker å fremstå som ettertraktet hos det mot-satte kjønn. Faktisk er skjeggtransplan-tasjon nå et av de mest populære kirur-giske inngrepene for menn i USA. For rundt 50 000 kroner kan alle hisptere gro vikingskjegg på rekordtid.

Jeg savner tiden da bart var forbeholdt trøndere og pornoskuespillere. Hvor ble det av dagene da den metroseksuelle mann var det som gjaldt for dere kvin-ner? Da kroppshår var skittent og usexy. Ikke bare er Movember ekskluderende for rundt femti prosent av befolkningen. Det er også ekskluderende for alle menn der ute som ikke har anlegg for lokker under neseborene. For jeg vet jeg ikke er alene.

Hva med oss som vil bekjempe testik-kelkreft like mye som våre bebartede likemenn. Selvsagt kan vi donére penger, men da får man ikke utstråle den selv-godheten mustasjbærende menn kan i denne måneden. Hadde jeg spart hårvek- sten i en måned ville jeg fått en lys og sped bestemorbart. Med litt maskara kunne fjonene nok ha vekket oppsikt, men garantert ikke i positiv forstand. Så det skal dere vite, herrer med bart, jeg hater dere alle sammen!

En herre med bartBAKSNAKKMannen snakker utBaksnakk-redaksjonens årlige seminar i Rauma tok en uventet vending da Mannen åpnet seg for oss.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Årets Raftopris-vinner Pavel Chikov ønsker ikke å ta imot pengepremien på 20 000 dollar,

melder Studvest.

– Dermed blir det hårspray på Trude Drevland i 2015 også.

OMFORLADELS

[email protected]

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør

Kim Arne Hammerstad

[email protected] Telefon: 93 40 17 15

Trykk

Schibsted

Nyhetsredaktør

Sofie Svanes Flem [email protected] Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Janne Bjørgan


Fotoredaktør

Sesilie Bjørdal


Webansvarlig Preben Vindholmen

Daglig leder

Eirik Lieng [email protected] Telefon: 41 29 88 66

Annonser

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 [email protected]

Grafisk utforming

Raquel Maia Marques

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Katharina Messy

Veronika Schjerverud

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Illustratører

Nadja Asghar

Raquel Maia Marques

Simen Langeland

Tord Torpe

Øystein Birkenes

Erlend Hjortland Sandøy

Fotojournalister

Jarle Hovda Moe

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Hugrún Lind Arnardóttir

Lene Risholt Thorbjørnsen

Helmine Syvertsen

Ørjan Andreassen

Håkon Benjaminsen

Synne Holst

Mickael Adato

Svein Rasmussen

Katarina P. Aarsnes

Kulturjournalister

Mina Augestad Fossum

Bente Todnem

Robert Nedrejord

Snorre Standish Norheim

Live Vedeler Nilsen

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Marte Reisæter

Joachim Aasen Kvamme

Maria Nesse Haugen

Nyhetsjournalister

Martine Markussen

Adrian Broch Jensen

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Elise Kruse

Magnus Ekeli Mullis

Kari Holdcroft

Helle Karina Johansen

Mari Lund Eide

Andreas Rekdal

Daniel Kalvø

Emil Olai Espeland

Harald Christian Hoff

Martin Sorge Folkvord

Siri Flatlandsmo

Følg Studvest på:

www.studvest.no

facebook.com/ studvest

@studvestno

+

ON

SDA

G:

Et spill for g

alleriet

Kvarteret, 1800

Micetro: W

orkshopK

varteret, 1800

Brettspillon

sda

gK

varteret, 1900

Micetro: Show

Kvarteret, 2000

Kveld

stur til C

opa

cab

ana

Kvarteret, 2000

Qu

izA

d Fo

ntes, 2000

Op

eraPub

Log

en, 2145

TOR

SDA

G:

Møh

lenqu

izN

ob

el Bo

pel, 1800

Likestillingsd

uellenLo

gen Teater, 1800

Åp

en SceneK

varteret, 1900

Slepp

fest for Tidsskriftet R

øyst m/

Kja

rtan Fløg

stad

Chag

all, 2000

Stand

upR

icks, 2000

Cloroform

Garag

e, 2100

Egil O

lsenK

varteret, 2100

The Fjords

Hulen, 2100

FREDA

G:

Qu

iz ved Ja

n Arild

BreisteinC

afé Op

era, 1900

Stand

upR

icks, 2000

05. november - 11. novem

ber

SCEN

E:V

ida

r Hod

nekvam

- Op

pvekst

Lille Ole B

ull, 7. og

8. novem

ber

Stormfulle H

øyder

Kvarteret, 8. - 14. no

vemb

er

Ma

nda

gsm

onolog:

På g

jengrod

de stier

Den N

ationale Scene, 10. no

vemb

er

MM

M: D

idi’s Son

Co

rnerteateret, 10. og

11. novem

ber

MM

M: The Tra

gica

l Life of a

Cheeseb

oyC

ornerteateret, 11. o

g 12. no

vemb

er

MM

M: D

ivaC

ornerteateret, 11. - 13. no

vemb

er

Nå

r vi død

e våkner

Den N

ationale Scene, til 6. d

esemb

er

Va

ffelhjarte

Den N

ationale Scene, til 20. d

esemb

er

Ma

rit Vold

sæter: R

ett fra skru

mp

-leverenO

le Bull Scene, til 13. d

esemb

er

Hellem

yrsfolketD

en Natio

nale Scene, til 31. desem

ber

UTSTILLIN

G:

Ingeb

org W

ieG

alleri Fisk, 7. til 9. novem

ber

Will Bened

ict: Corrup

tion Feeds

Landm

ark, til 14. desem

ber

Julia W

achtel

Landm

ark, til 14. desem

ber

Ku

nsthå

ndverk 2014K

od

e 1, til 14. desem

ber

Men

nesket og ting

eneK

od

e 1, til 31. desem

ber

Fab

ulus

Ko

de 4, K

unstLab, til 31. d

esemb

er

Nå

lens Ø

ye. Sam

tidsb

roderi

Ko

de 2, til 4. januar

TYSD

AG

:K

akkm

ad

da

fakka

Kvarteret, 1900

Kva

rteret-qu

izK

varteret, 2000

Dea

dm

an

Lille Ole B

ull, 2000

FILM:

Björk - Bioph

ilia Live

USF Verftet, 5. no

vemb

er

Speil

USF Verftet, 5. o

g 6. no

vemb

er

Kid

nap

ping

en av

Michel H

oullebecq

USF Verftet, 6.,9.,12.,16. o

g 20. no

vemb

er o

g 2. d

esemb

er

BokstrolleneB

ergen K

ino, p

remiere 7. no

vemb

er

Ra

kettenB

ergen K

ino, p

remiere 7. no

vemb

er

Interstellar

Berg

en Kino

, prem

iere 7. novem

ber

Love, Rosie

Berg

en Kino

, prem

iere 7. novem

ber

The Good

LieB

ergen K

ino, p

remiere 7. no

vemb

er

Do I H

ave to Ta

ke Ca

re of

Everything

USF Verftet, 9. o

g 11. no

vemb

er

The Selfish Gia

nt: En him

mel a

v kob

ber

USF Verftet, 9. no

vemb

er

Mira

keletU

SF Verftet, 11. novem

ber

Ni liv

USF Verftet, 11. o

g 12. no

vemb

er

Kla

ngkveld

#3Ø

stre, 2100

Op

erators

Stræd

et Bar, 2100

Posthum

Hulen, 2100

Nelson C

an

Kvarteret, 2230

Stjernegulv

Kvarteret, 2300

Tine Taule’s Live M

usic C

lubLille O

le Bull, 2330

LAU

RDA

G:

Platemesse

Hulen, 1000

Ma

ksima

l & N

y Mu

sikk Bergen

Østre, 1900

Sondre Lerche

USF Verftet, 2000

Klub

b Sa

fari

Landm

ark, 2200

Olle A

bstra

ctLysverket, 2200

Stjernegulv

Kvarteret, 2300

SØN

DA

G:

Basa

r med

Are K

alvø

Gim

le, 1800

Qu

izH

ectors hyb

el, 2000

MÅ

ND

AG

:Bing

oA

d Fo

ntes, 2000

Da

nseg

alla

en Svingom

: Finale

Kvarteret, 2000

Mew

Ole B

ull Scene, 2000B

ILLETTSER

VIC

E.NO

• TLf 815 33 133

GR

UP

PER

OG

HO

TELLPA

KK

ER: 0

99

01

mELd

dEG

På N

yH

ETSBR

EV fO

R IN

fOR

mA

SjON

Om

fLERE KO

NSERTER

OG

SISTE Ny

TT!

Ber

gen

Liv

e P

ar

tn

er

USF VerFtet 18. noVember

GaraGe 6. noVember

GaraGe 12. noVember

the black Dahlia mUrDer

USF SarDinen 27. noVember

Tom

ine m

ikk

eline

USF VerFtet 4. DeSember

lille ole bUll 2. DeSember

ÁSGeir


USF VerFtet

FreDaG 7. noVem

beri m

orGen


maylen rUSti

o. martin

Dørene åpner kl 20.00 konSertStart kl 21.00 billetter VeD innGanG oG Via berGenliVe.no

Returad

resse:

Studvest

Parkveien 15007 B

ergen

Studvest nr 29, 2014

Documents

Transcript of Studvest nr 29, 2014