INSIDE 04-2012

VI HJELPER DEGMED EN FOT INN I NORSK NÆRINGSLIV

Økonomi Regnskap IT Salg Markedsføring Administrasjon

Feirer 30 år med radio på luften

BI krever 22 500 for fag Buzunguikke tar

FOTO

: CF-

WES

ENBE

RG@

KOLO

NIH

AVEN

.NO

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

innsideninnsidenKULTUR & FEATURE

PORTRETT MED ERNA SOLBERG

BERGENSBØLGEN

PASTELLFARGER I VINDEN

Norske studenter:

Tar norsk laks til india

PORTRETT ERNA SOLBERG

– Staten blander seg for mye inn

ONSDAG 14. MARS 2012 NR. 4 ÅRGANG 48 LAST NED AVISEN I PDF PÅ WWW.INSIDE24.NO

NYHETER SIDE 8 OG 9

Unngå skattefellen

ØKONOMI SIDE 12 og 13NYHETER SIDE 4 OG 5

Studentavisen INSIDE er en fri og redaksjonelt uavhen-gig riksdekkende studentavis, av og for studenter generelt og BI-studenter spesielt. Avisen ble grunnlagt i 1966 av Einar Corneliusen.

ANNONSESALGSpace Media AS, Tlf. 98 28 69 [email protected]

INSIDE er en del av Studentsamkjøringen,www.studentsamkjoringen.no

PRESSENS FAGLIGE UTVALGINSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. [email protected] / 22 40 50 40

REDAKSJONENAnsvarlig redaktør: Camilla T. VisjøRedaksjonsjef: Thomas JensenDesksjef: Didrik SkodjeFotosjef: Anne Marit StabforsmoNyhetsredaktør: Helin Àsta Kalef Økonomiredaktør: Hans Iver OdenrudKulturredaktør: Gitte PaulsboFeaturredaktør: Kathrine OpsethMoteredaktør: Thea Roll RakengDaglig leder: Magnus MyhreDistrubisjonsansvarlig: Magnus Myhre

KONTAKT STUDENTAVISEN INSIDENydalsveien 15, 0484 OsloE-post: [email protected]

Tlf. 46 41 09 31 (Redaksjon) Tlf. 46 41 09 30 (Administrasjonen)

Utgiver: Studentavisen INSIDE ASTrykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

www.borgerne.no

Ansvarlig redaktør: Camilla T. Visjø[email protected]

02 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012LEDER & KOMMENTAR

Åh herregud, tenkte jeg forleden etter å ha lest et innlegg i Af-tenposten. Det handlet om den tidligere britiske statsminister, Margaret Thatcher. Innlegget tok utgangspunkt i barones-sens senile demens, en sykdom som kom lenge etter at hennes politiske virke var avsluttet. Selv var jeg kommet hjem fra kinoen kvelden før med noe blandede følelser. Filmen fremstiller Mar-garet Thatcher i senilitetens pris-me. Dette er fi lmens konstante tematikk, og hennes politiske liv blir derfor summarisk og and-pustent. Vi skal nemlig helt inn. Helt inn i de hallusinatoriske samtaler med den avdøde ekte-mannen, forvirringen, ensom-heten, sorgen. Det er som om, vi i denne tid, alle skal være noe. Syk. Homo. Innvandrer. Handicappet. Fordervet. Skinhead. Psykopat. Fattig. Grådig. Noe utenfor nor-malen. For i den forestillingen eksisterer det ikke minoriteter. Og i den forestillingen er vi alle likes-tilte. Normaliteten er opphevet,

THOMAS JENSENRedaksjonssjef, INSIDE

og når normaliteten er opphe-vet, er vi jo alle likestilte. Happy happy....samtidig er det ikke noe privatliv. Ikke noe er groteskt, stygt eller redselsvekkende, men gir bare karakter og viser mang-foldighet. Derfor ender en fi lm, om et konservativt ikon i det 20. århundre, med å handle om en i virkeligheten helt likegyldig syk-dom i slutten på livet hennes, fremfor om den livsgjerningen hun gjorde. Og før noen sier til meg at demens er likegyldig, så glem det. Jeg har selv hatt den grufulle og verdighetsdre-pende sykdom ganske tett på livet. Den er forferdelig. Men at den skal være en tematikk i denne sammenheng er for meg ubegripelig. Og jeg orker ikke å se den pålydende sakenspent forran en slik vogn. Så er jeg en fanatiker? Har jeg allergi for syke mennesker? Er jeg homofob? Lider jeg av forakt for innvandr-ergrupper? Ser jeg ned på kvin-ner fordi de er kvinner? Fortsett selv listen. Svaret er nei. Men i grunn er jeg lei. Lei av påstanden om at alt skal forstås gjennom en sykdom, en minoritet, en sexu-alitet, et kjønn. Thatcher blir i fi lmen tillagt synspunktet at vi skal være noen i denne tiden. Og derfor ikke får gjort noe. Det kan vel være et sant synspunkt. En analyse som fører til at fi lmer la-get om store politiske skikkelser, istede for hva de har gjort, han-dler om aldersbetinget avmakt. Det er en forvrengning av vir-keligheten som er slitsomt. Og kanskje grunnen til at så mange mennesker i høyere og høyere grad blir selektive i deres valg av nyhetsformidling og input. Jeg gidder ikke mer. Demp alt det snakket, skrålet og skrikin-gen om alt mulig, som folk kan om fuldstendig selv, men som grundleggende ikke er inter-essant. Det gir støy… Jeg kan ikke unngå å tenke – er det ikke noen, som rent faktisk har et liv, en jobb og en virkelighet å passe på?

FOTO: Scanbox

Mur av muligheterFremtiden sto for ham som en mur av muligheter, lyder kloke ord fra den avdøde forfatteren, Nils-Fredrik Nielsen.

Mulighetene er mange for dagens studenter, vel på vei mot en lysende fremtid. Ja, kanskje fl ere enn noen gang. 8.mars ble mange av disse mulighetene malt utover skolens oase og om-kringliggende områder da kunnskapens høyborg nok en gang arrangerte Åpen Dag. Muligheten til å mikse drinker, spise cupcakes, drikke Rockstar eller muligheten til å hive seg utfor i BIs lille miniatyr-hoppbakke, til glede for alle idrettsinteres-serte ferskinger. Videregående-elever i drøssevis inntok skolen, og det så ikke ut til at de avskrekkes av en skole de beskriver som nokså «sossete», med «pene mennesker» i alle ganger og forelesningssaler.

BI-studentene griper mulighetene som aldri før, skal man tro mange av sakene i denne utgaven av INSIDE. Fem ambisiøse studenter har kjempet for å få norsk laks inn på det indiske markedet, og BI-studentenes Bemanningsbyrå distribuerer jobber som varmt hvetebrød til erfaringssultne og blakke stu-denter som håper dette endelig vil gi dem tyngden de trenger.

Store muligheter er som regel forkledd som hardt arbeid, derfor vil de fl este mennesker ikke se dem, sa en gang spalt-ist, Ann Landers.

Hardt arbeid i form av intens trening og kroppsbevissthet er hva som skal til for å få frem tydelige mageruter, skal man tro Personlig trener, Pia Seeberg, som kommer med den gledelige nyheten om at alle mennesker har sixpack. Hvorvidt de er forkledd med lag på lag av Grandiosa og Cola, er derimot utfordringen. Til oppmuntring har alle muligheten dersom de følger tre «enkle» steg til punkt og prikke. Muligheten er der. Carpe Diem!

Og for dem som trives best hjemme i kontorstolen forann PCen; selvangivelsen står snart for tur og med påfølgene even-tuelle skattesmell kan dette skape dype, og ikke minst unød-vendig arr i lommeboka for studenter som ikke setter seg inn i hva slags knep de kan benytte seg av for å unngå dette. Det fi nnes nemlig fl ere gode tips som kan gjøre det nokså over-raskende skatteoppgjøret som kommer som et smell i april, litt mer overkommelig.

Litt ekstra penger på kontoen vil komme godt med når du vil komme deg ut av den store BI-bobla når du skal ta deg en real kveld ute. Chateau Neuf har tidligere vært et sted for Blindern-studenter, men samtidig har de mange foreninger med ulike interessefelt, utallige arrangementer og ikke minst en utmer-ket plass for nye bekjentskaper.

Mulghetene er altså mange. Hvertfall for en del av oss. For noen er det ikke muligheter, men begrensninger som set-ter sterkt preg på hverdagen og fremtiden. Valery Buzungu studerer på BI og må betale et par titalls tusener for fag han hverken trenger eller ønsker å ta. Han blir tvunget til å betale dyrt for tyngden BI mener han trenger, men som han faktisk allerede har. Er vi ekstra heldige vil Erna Solberg bli Norges neste kvinnelige statsminister, og lover med det å gi privat-skole-studenter samme muligheter og vilkår som de som går på offentlig skole. Muligheter eller ei. Enten om man vil omfavne dem eller ikke, om man ser dem eller om de gjemmer seg bak forkledninger, står de der som en mur. Klare til å bli revet ned med full kraft.

03STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012 ANNONSE

En uforglemmelig helg i rå naturPwC Challenge

En helg med både faglige og fysiske utfordringerPwC Challenge er et annerledes karriereseminar som retter segmot talentfulle studenter med ett til tre år igjen av utdannelsen.

utendørsaktiviteter i storslått norsk natur.

Arrangeres:

Søknadsfrist:

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Annonse_Inside-mars2012_Challenge.indd 1 3/5/2012 1:47:36 PM

04 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012NYHETER

NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

[email protected]

300 FLERE INGENIØRERTRONDHEIM: For å bidra til å løse problematikken rundt ingeniørmangelen i Norge vil NTNU ta opp 300 fl ere in-ternasjonale ingeniørstudenter på masterprogrammet sitt høsten 2012 enn i fjor, melder Under Dusken. Programmet vil foregå på engelsk, slik at studentene ikke skal trenge å bruke tid på å lære norsk og dermed rask bli ferdig med ut-dannelsen sin. Avisa melder at norsk industri har behov for 16 000 fl er ingeniører enn den har per dags dato.

NYHETERNyhetsredaktør: Helin Ásta Kalef

[email protected]

FORBRUKERRÅDET OM BIS FRITAKSPRAKSIS:

Fritak. Fordi Valery Buzungu har kjøpt en studie-pakke ved BI i Oslo tvinges han til å betale 22.500 kroner for fag han ikke tar og ikke har behov for. – Fullstendig urimelig, mener Forbrukerrådet.CAMILLA TRYGGESTAD VISJØHELIN ÁSTA KALEF

OSLO: Valery Buzungu (32) har Mastergrad i Informatikk fra Blindern og er Sivilingeniør. Høsten 2011 ønsket han å bygge på utdannelsen sin og startet derfor på årsenheten Bedrift-søkonomi ved Handelshøysko-len BI i Oslo. Studiet består av åtte fag og koster til sammen 60.000 kroner. Han ønsket fritak fra fagene Statistikk og matema-tikk som han avla eksamen i på Blindern samt Organisasjon og ledelse fra Høgskolen. I samtaler med BI fi kk han opplyst at han måtte underskrive kontrakt og starte på studiet, før han kunne søke om fritak. Det han imidler-tid ikke hadde regnet med var å måtte betale for de tre fagene han verken ønsket eller trengte å ta.

– Dette er en prinsipiell sak. For å bli tatt inn så må man binde seg til betaling. Og først da kan man søke om fritak. Dette er med på å skape et dårlig omdømme for BI, sier Buzungu, som erkjenner at han har sign-ert BI sin kontrakt, men likevel stiller seg svært kritisk til BI og deres praksis.

Urimelige vilkårHan får støtte av rådgiver i For-brukerrådet, Pål Bjønness.

– Her er det snakk om stand-ardkontrakter ensidig utarbei-det av en profesjonell aktør, som alene synes å oppnå en gevinst ved at Buzungu ikke tar disse fagene, sier Bjønness.

Han erkjenner at det kan være vanskelig å skreddersy programmer for den enkelte student, men mener BI i slike situasjoner burde foreta en forholdsmessig reduksjon av se-

mesteravgiften.– Det er snakk om en stor

pengesum for de fl este, som eventuelt kunne vært benyttet til andre undervisningstilbud, jeg oppfordrer derfor BI til å tenke gjennom regelverket og praksis på dette punkt, sier han, og legger til:

– Jeg antar at siden Buzungu ikke benytter seg av fagene, er ordningen en ren økonomisk fordel for BI og dermed full-

stendig urimelig.

Straffes dobbelt oppBjønness mener ordningen slår ekstra negativt ut på Buzungu fordi den går dårlig overens med lånekassens regler og vilkår. 40 prosent av lånet Buzungu ble innvilget for de tre fagene han har fritak i vil nemlig ikke bli omgjort til stipend i og med at han ikke avlegger eksamen. Dette betyr at Buzungu ender opp med et større lån enn sine medstudenter, og samtidig sit-ter igjen med et mindre læring-sutbytte.

– I tillegg til å måtte betale for fag han ikke vil ha eller har behov for, innebærer ordningen at studenten får mindre stipend enn andre. Studenten blir med andre ord straffet dobbelt opp.

MisforståelseI kontrakten Buzungu under-skrev står det at «Studenter som etter søknad innvilges fag-for-fag fritak for eksamen på et av Handelshøyskolen BIs studietil-bud på grunnlag av eksamener avlagt ved andre institusjoner eller realkompetanse, jf. § 2-8 (2) b), innrømmes ikke reduksjon i studieavgiften».

Før jul i fjor oppsto det ifølge Buzungu en del misforståelser mellom ham og BI. Buzungu hadde, etter samtale med en konsulent han ble henvist til av BI, forstått det slik at han kunne erstatte de tre fagene han hadde fått fritak for med andre fag.

– Jeg trodde jeg kunne velge andre fag istedet for de jeg

hadde fått fritak for, men det viste seg at vi hadde misforstått hverandre fullstendig.

Misforståelsen ble først oppdaget av Buzungu da han så at fagene han trodde han skulle ta, ikke var oppført i timeplanen hans. Han oppdaget samtidig at noen av fagene hans kol-liderte, og bestemte seg derfor for å ta ett av dem som nettkurs. Samme kveld ble Buzungu fjer-net fra nettkurset fordi det ikke var blitt betalt for.

– Det var her problemet start-et, sier Buzungu.

Ifølge Kristin Dahl, direktør for deltids- og nettstudier, po-engterer at BI har en fullverdig opplysningsplikt og er uenig i at BIs kommunikasjon ovenfor studentene kan være utydelig og villedende.

– Vi er klare over at det ve en anledning ble gjort en feil da Buzungu snakket med BI, men dette ble det rettet opp i. Dessuten har vi i denne spesi-fi kke saken dokumentasjon på at studenten har fått en om-fattende mail med all relevant informasjon lenge før vedkom-mende søkte om fritak.

– Snakk om en god del pengerHan forsto etter å ha signert kontrakten at han også hadde samtykket å betale for fag han aldri skulle ha.

– Dette dreier seg om 22.500 kroner, altså en god del penger. For min del så har jeg begynt å betale disse pengene, men jeg vil at andre skal vite at dette er praksis hos BI. Lureriet er på en måte at BI tvinger deg til å skrive kontrakt, og er man først inne, er man inne for godt, sier Bu-zungu.

Bjønness poengeter at BI har en klar opplysningsplikt ovenfor studentene i tilfeller som dette, og sier at ordninger med un-derliggende konsekvenser må gjøres klart for studenten før de binder seg.

– For enkelte vil dette kunne være avgjørende ved valg av studieopplegg og skole. Man har kanskje planlagt å være heltidsstudent, og innrettet seg deretter, sier han.

Avviser kritikkenBuzungu stiller seg undrende til hva BI bruker pengene hans på.

– Hvordan kan BI sitte trygt og forsvare bruk av 22.500 kro-ner på ingenting? Hva får jeg igjen for dette? Jeg jobber og tjener penger, men dette er jo samme situasjonen som mange andre studenter også opplever, som gjerne ikke er like bra økon-omisk stilte. BI selger et produkt som jeg har kjøpt, men er ikke villige i det hele tatt til å se på hva jeg kan få ut av program-met, sier han oppgitt.

Ifølge Dahl, stemmer det ikke at dette er en ordning som fører til ren gevinst for BI.

URIMELIG: Rådgiver i Forbukerrådet, Pål Bjønness, mener det er fullstendig urimelig at Buzungu må betale for fag han verken ønsker eller trenger å ta. FOTO: CF Wesenberg/Kolonihaven

Dette er en prinsipiell sak. For å bli tatt inn så må man binde seg til betaling. Og først da kan man søke

om fritak. Dette er med på å skape et dårlig omdømme for BI

VALERY BUZUNGU

05STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012 NYHETER

KAN MANGLE 18.000 LÆRERELÆRERE: En mangel på 18.000 lærere i 2020 kan bli realitet der-som utviklingen fortsetter slik den har gjort til nå, skriver VG Nett. Re-sultatet fremkommer av tall statis-tisk sentralbyrå har samlet inn på oppfordring fra kunnskapsdepar-tementet. Leder for utdannings-

forbundet, Mimi Bjerkestad, ser på dette som en utfordring, og sier til nettavisen at rekrutteringen av lærerstudenter går tregt, samt at de som først utdanner seg ofte velger andre yrker. Hun mener at tiltak må bli satt igang for å få bukt med situ-asjonen.

FÅ STRYKER PÅ NHHBERGEN: Norges handelshøyskole(NHH) har en av de lavste strykprosentene i landet, melder studvest. I fjor var det kun 2 prosent av studentene som strøk. Lars Mathiesen, dekan ved bachelorprogrammet ved NHH, sier til avisen at høye inntakskrav ved høyskolen er hovedårsaken til den lave strykprosenten. De siste 15 årene har strykprosenten ved høyskolen vært stabil vis-er tall fra Database for statistikk om høgre utdanning.

– Det er ikke riktig at dette ikke koster oss noe. Disse pen-gene gir studenter alle ret-tigheter og tilgang til kurset. Han blir registrert som vanlig student og er eksamenspåmeldt i alle kursene. I tilegg brukes pengene til omfattende saksbe-handling, fastlår Dahl.

– Godt av litt oppfriskningPå spørsmål om hun mener det er urimelig at Buzungu må betale 22.500 for fag han ikke tar, og ei heller har mulighet til å kompensere med andre fag, henviser hun til pakketilbudet BI tilbyr.

– Det er disse fagene som lig-ger i pakken. Det er mulig å få

fritak fra enkelteksamener, men man må betale avgift for hele kurspakken, sier hun.

Videre mener Dahl at mange studenter kan ha godt av litt oppfriskning av fag de tidligere har tatt.

– Mange som søker fritak har gjennomført eksamen langt tilbake i tid. Mange er ute etter kunnskap, noe som er ferskvare. Da kan det være en verdi å få litt oppfriskning fra et annet studi-ested enn hvor de tok eksamen, noe som kan gi en trygghet og mulighet til læring og ytterligere kompetanse.

Kunne fått reduksjonDahl kan fortelle at dersom Bu-

zungu hadde hatt fritak fra ett fag til, kunne han ha fått dette godkjent som en halvårsenhet og dermed oppnådd reduksjon i studieavgiften. Men ettersom dette ikke er tilfelle må han betale for alle fagene, til tross for at han har tatt fagene før.

– Vanligvis har ikke student-er fritak for så mange fag, men dette er tre kurs og det er klart at dette utgjør en stor sum for ham.

– Ikke avgjørende På Buzungus påstand om at tilfeller som dette er med på å gi BI et dårlig omdømme, samt Forbrukerrådets uttalelser om at dette kan ha innvirkning på

hvilke studiesteder en student velger, stiller Dahl seg uenig.

– Det er ingen grunn til å tro at dette vil være avgjørende for valg av skole. Vi opplever at det er såpass attraktivt med vit-nemål fra BI og at man her har mulighet til å kombinere fag fra ulike studiesteder. Vi har ingen erfaring med at dette er et stort problem.

Dahl ønsker midlertidig ikke i stor grad å kommentere For-brukerrådets uttalelser om at BI bør revurdere sine rutiner og at avtalevilkårene er helt urimelige.

– Her er det nyanser som For-brukerrådet ikke har fått inn-syn i. Vi er ikke enige i at avta-

levilkårene er urimelige.

– Sånn er det rett og slettFordi Buzungu ikke oppnår like mange studiepoeng som sine medstudenter, sitter han igjen med et langt høyere studielån, i bytte mot et langt lavere læring-sutbytte.

– Sånn er det rett og slett. Dette er Lånekassens bestem-melser og bygger på avtale mel-lom dem og enkeltstudenter. –[email protected]@inside24.no

OPPGITT: Valery Buzungu stiller seg undrende til at BI krever betaling for fag han ikke tar, ei heller trenger eller ønsker å ta. FOTO: Anne Marit Stabforsmo


Åpen Dag. Når Anine, Selma og Isabelle skal bestemme hvilke skole de skal velge til høsten, lar de seg ikke skremme av rykter og fordommer rundt BI. – Det er jo koselig å se pene mennesker, sier Isabell Marthinsen.

CARINA CHARLOTTE CARLSEN MERETHE LØNSTAD

OSLO: Torsdag 8.mars ar-rangerte Handelshøyskolen BI i Oslo Åpen Dag for å gi poten-sielle nye studenter et innblikk i studiehverdagen på skolen. Her fikk de muligheten til å møte linjeforeninger, utvalg og studi-eveiledere på stands, få om-visning på skolen og delta på prøveforelesninger.I Nydalen hadde flere besøkende i år enn i fjor. Utvalg og interessegrup-per tror de har klart å reruttere flere nye studenter og skapt et mer positivt inntrykk av skolen på tross av fordommer.

I løpet av dagen snakket IN-SIDE med interesserte deltakere som kunne tenke seg å begynne på BI.

FordommerAnine Viktorsen forteller at det som tiltrekker henne mest med skolen er interessante studieretninger og at skolen er næringslivsorienterte. Både hun og venninnene Selma Victoria Hansen og Isabell Marthinsen, er opptatt av at BI retter seg mot næringslivet. I tillegg spiller alle de sosiale tilbudene og utval-

gene BI har å by på en stor rolle når det kommer til valg av skole. Jentene er enige om at BI ut-peker seg på nettopp det sosiale planet, og mener det er bedre på BI enn på Høyskolen og Univer-sitetet.

– Alle skryter av student-miljøet på BI Oslo, sier Hansen.

De forteller at det er kjent at det ligger mye fordommer rundt BI som skole.

– Det er jo litt sånn “sosse”- skole. Du ser jo hvem som går her, forteller Viktorsen.

Dette ryktet har likevel ingen betydning i valg av skole for jen-tene.

– Det er jo koselig å se pene mennesker, sier Marthinsen.

Positivt inntrykkEtter å ha vært på BI i flere timer gikk jentene hjem med et positivt inntrykk, og et steg nærmere et endelig skolevalg. De er spesielt begeistret for alle mulighetene skolen har utenom studier, og mener det er mye å engasjere seg i. De fikk også med seg prøveforelesninger i både markedsføring og økonomi, og var imponert over foreleserne.

– Det har vært en lærerik dag, sier Marthinsen, og innrømmer at hun vurderer BI sterkere etter

dagens besøk.

Unødvendige lokkemidlerGodteri, cupcakes og flytema-drasser konkurrerte om de be-søkendes oppmerksomhet, men John Gustav Hammerstad og Jann Jensen fra linjeforeningen til Økonomi og Administrasjon mener dette er unødvendige lokkemidler.

– Vi er opptatt av å promo-tere det faglige, ikke cupcakes, poengterer de.

Tydeligvis fungerte denne taktikken siden det til stadighet var mye trafikk rundt nettopp Økonomi og Administrasjon sin stand. Hammerstad og Jensen var opptatt av å bruke salgste-knikker for å promotere linjen sin, og tror at de gjennom dette har klart å rekruttere mange nye studenter.

Bedre enn i fjorI fjor var Åpen Dag en stor suk-sess på BI. Men Christian Fornes fra Markedsavdelingen mener det har vært enda bedre i år, og kan rapportere om bra oppmøte i prøveforelesningene og flere besøkende enn i fjor. Marked-savdelingen har i år markeds-ført seg gjennom Facebook og hjemmesidene sine, og er svært fornøyde med resultatet.

– I tillegg synes jeg de som står på standsene er mer engas-jerte enn tidligere, sier Fornes.

Fornøyde utvalgInteresseutvalgene sa seg også fornøyde med dagen. Helene Rognskog fra Cheerleadergrup-pen Midas mener også det har vært flere besøkende enn tidligere. Hun stod også på stand under fjorårets arrangement, og sier seg godt fornøyd med årets

fremmøte. ved Cheerleedernes stand.

– De som kommer innom er gjerne de som har drevet med cheerleading før, men vi føler vi har lykkes med å vise oss frem og rekruttere nye medlemmer.

BI RelevansDet første som møtte de be-søkende i dag var PR-teamet til Markedsavdelingen, som kunne fortelle om BI Relevans, som var nytt høsten 2011.

– Potensielle studenter kan registrere seg og sette opp inter-essene sine, også får de tilsendt forskjellige studietilbud ba-sert på dette, forteller Christ-offer Sapienza, som mener det er bedre markedsføring å rette informasjonen mer di-rekte til hver enkelt student.– [email protected]@inside24.no

BESØKENDE: Fem besøkende som håper på studieplass ved Handelshøyskolen BI. FOTO: Merethe Lønstad

Læringsmiljø. Torsdag lanserer BI en læringsmiljøundersøkelse som skal finne ut hvordan studentene oppfatter sin egen studie hverdag.

LINN-BIRGIT K. KRISTENSEN

OSLO: –Vi har tidligere gjen-nomført en undersøkelse vi kalte «Fasilitetsundersøkelsen», og i denne ble det fokusert mye på tradisjonelle, mer konk-rete ting knyttet til det fysiske læringsmiljøet, poengterer An-ders Tveit i LearningLab.

De ønsker nå å finne ut hvilke forhold som er knyttet til stu-dentenes mestringsfølelse og opplevelse av å tilrettelegge for læring.

Behøver respondenterÅrlig bruker BI millioner

av kroner på utvikling av læringsmiljøet ved skolen. Tveit understreker at studentenes innspill bidrar til å gjøre sats-ningen fra skolen sentralt, mer målrettet.

– En utfordring med en slik undersøkelse er å få høy nok svarprosent. Vi velger ikke å sende den ut til et utvalg av stu-denter fordi vi ønsker å gi alle heltidsstudenter en mulighet til å svare.

Det var et alternativ til denne undersøkelsen. Det skal lanseres en nasjonal undersøkelse som kunne gjort det mulig å sam-menligne BI med andre studi-

esteder. – Vår erfaring er at vi ofte ikke

kan bruke svarene fordi antal-let som svarer er for lite, under-streker Tveit.

Utfordringer i køBI har de siste årene gjort en rekke grep for å forbedre hverd-agen til studentene. Biblioteket i Nydalen er blant annet utvi-det med flere grupperom og en ny stillesal. Dette er kun en del av utfordringene man har med læringsmiljøet ved BI.

– Utfordringen vi stadig job-ber med på BI er å tilby samme høye kvalitet i alle kurs og alle kursgjennomføringer, sier Tveit.

Garanterer anonymitetUndersøkelsen vil inneholde cirka femti spørsmål, og bakg-runnsdataen vil de hente i fra studentregisteret til skolen.

– Innledningsvis i under-

søkelsen informerer vi om dette hvor vi samtidig garanterer den enkeltes anonymitet. Alle re-sultater fra undersøkelsen vil kun behandles og rapporteres statistisk for så store grupper at den enkeltes svar ikke kan iden-tifiseres.

Mail fra ColbjørnsenUndersøkelsen vil distribueres

via en mail som kommer fra Tom Colbjørnsen. Håpet er at dette skal gi studentene mer lyst til å svare.

– Vi håper at denne under-søkelsen over tid vil få stor tils-luttning fordi det blir kjent at vi gjør noe med forhold som avdekkes, avslutter Tveit. –[email protected]

FOTO

: AR

KIV

/ INSID

E


«DNV DEPENDS ON GOOD COOPERATION WITH THE BESTACADEMIC INSTITUTIONS. TODAY WE HAVE NUMEROUS BI

GRADUATES WORKING IN OUR OFFICES AROUND THE WORLD.»Christian Ruhs, Head of Financial Governance hos Det Norske Veritas

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er etter-traktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekkefagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere frahele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdannings-institusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig merglobalisert arbeidsmarked.

Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER


India. Gjennom International Business Project (IB) reiste en gruppe på fem norske studenter i januar til India. Målet var å undersøke markedsmuligheter for norske bedrifter i landet.

HELENE SPETS BJØRSETH

OSLO: En gruppe på tolv stu-denter fra Handelshøyskolen BI, Norges Handelshøyskole(NHH) og Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet (NTNU) har gjennom prosjektet job-bet sammen for å finne nye markedsmuligheter for norske bedrifter i utlandet. Prosjektet ble startet for første gang i 1984 av innovasjon Norge, og i år var fokuset rettet mot India. Av de tolv studentene som jobbet på prosjektet, fikk fem dra til India. I India var studentene i møter med Aker Solu-tions, Kongsberg Gruppen, DNB, Telenor, samt flere store norske selskaper.

Magnus Has-seleid og Robert Nystad er to av studentene fra årets IB-gruppe, og de mener et prosjekt som dette er viktig både for studen-tene som deltar og for skolens renommé.

– Når studen-tene jobber så tett opp mot de store bedriftene, vil dette føre til at fremtidige arbeidsgivere får et positivt inntrykk av BI-studenter generelt, sier Nystad. Vil ha norsk laks til IndiaRapporten fra årets tur vil i hov-edsak fokusere på sektorene shipping, finans, maritim og IT. I tillegg til dette har gruppen utført et studium for Ekspor-tutvalget for fisk, hvor de har undersøkt hvilken muligheter det er for norsk laks på det in-diske markedet. Selv om det allerede er et lite marked for den norske laksen på dette marke-det i dag mener Hasseleid det er mer å hente.

– India har en økonomisk vekst på åtte til ni prosent hvert år, og på sikt vil det bli veldig

mange mennesker med stor kjøpekraft, sier han.

Han er likevel ikke fremmed for at det kan bli vanskelig å ut-vikle dette markedet.

– Problemet ligger mye i in-frastrukturen, det er dårlige veier og fisken skal være fersk. Men finner man gode samar-beidspartnere, de rette kanal-ene og jobber med infrastruk-turen vil nok dette løse seg, slår han fast.

– Verdikjeden fra produsent til konsument er for dårlig, de har dårlig med frysere og fry-sedisker, det er i tillegg lite ut-

viklete super-markeder. Det er stort sett fami-liedrevene bed-rifter, så vi får ikke de store vol-umene. Heldigvis er dette nå i ferd med å endre seg, legger Nystad til. Brasil neste årIB er et prosjekt som går på tvers av tre skoler, og studentene blir ikke bare kjent med hverandre, men knytter også mange kontakter som kan hjelpe

de senere i livet. En av samar-beidspartnerne til prosjektet er Norwegian Risk Consulting International (NRCI). Hasseleid forteller at NRCI har et forum som heter Norwegian Risk Fo-rum hvor de tar opp problem-stillinger ved å opprette foretak i forskjellige land. De hadde i fjor et studie vedrørende prob-lemstillingene i India, i år om-handlet det Brasil. Neste års IB-gruppe skal også studere problematikken i Brasil og utvalget har derfor bestemt seg for å jobbe med NRCI fremover.

– I slutten av mars skal den nye gruppen møte ledelsen i NRCI deriblant Arne Elias Cor-neliussen (CEO), det blir da hov-edsakelig BI-studentene. Dette er fordi det er vi som holder til

Når studentene jobber så tett

opp mot de store bedriftene, vil dette føre til at

fremtidige arbeidsgivere får et positivt

inntrykk av BI-studenter

i Oslo, så det blir vi som oppret-tholder kontakten.

I en mail til INSIDE fortel-ler Corneliussen at studentene fremstod som høyt motiverte, reflekterte og intresserte i å lære. Han ser også fram til å vi-dereføre samarbeidet til årets Norwegian risk Forum ”Risk & Rewards for Norwegian Busi-ness in Brazil.

Ikke bare jobbStudentene møter hverandre tre ganger i løpet av vårsemesteret før de drar på ”ekskursjon” i januar.

Hasseleid sier det er spen-nende å jobbe på denne måten. Selv om studentene tar opp-gaven seriøst er det også mye

sosialt som skjer og han mener det er minst like viktig for å få til et godt samarbeid i løpet av året.

– Vi møter potensielle ar-beidsgivere på en helt annen måte enn hva vi ville gjort på et intervju, eller på stand, sier han, og legger til:

– I India jobbet vi hele dagen, og var ute å spiste med samar-beidspartnerne på kvelden. På en av de to fridagene våre, var vi og så Taj Mahal.

UtfordrendeÅrets prosjektleder, Kristina H. Brunes fra NHH, forteller at det har vært utfordrende å koordi-nere et så stort prosjekt på tvers av skolene, men at det har vært et morsomt prosjekt å jobbe

med.– Alle har vært veldig initia-

tivrike og jobbet godt på egen-hånd, sier hun.

Ifølge Brunes har det vært en morsom jobb å lede studentene.

– Det har ikke vært noe prob-lem i det hele tatt. NHH og BI skal jo liksom være fiender, men vi er alle økonomistudenter, så vi har et fundamentalt likt mindset. Samarbeidet oss i mel-lom har vært veldig bra. Jeg gir BI-studentene en tommel opp, sier hun og ler.–[email protected]


Reiselystne BI-studenter

HELIN ÁSTA KALEF

OSLO: Hvor mange som ender opp med å reise ut av landet ved neste studieår er fortsatt usikkert, da opptelling av an-tall som har takket ja til tilbudet enda ikke er gjennomført.

Flere vil reiseI en mail til INSIDE skriver Programme Manager ved In-ternasjonalt kontor ved han-delshøyskolen BI, Hanne Fram-nes, at det har vært en økning i antall studenter som søker på utveksling fra BI de seneste årene, men at antallet søkere fra i fjor til i år er stabilt. Likevel kan antallet øke fordi siviløkonom-studentene, som ikke reiser ut før våren 2013, kan søke om utveksling til sommeren etter at de har fått sensur fra årets vårse-mester.

Flest vil til engelsktalende landOmtrent halvparten av søkerene ønsket seg til engelskspråklige land, der Nord-Amerika og Aus-tralia utpekte seg som to favorit-ter, men interessen for Asia er også stor.

– Spesielt kan vi nevne San Diego State University, Unierstiy of Florida og Pace University i New York. Hong Kong og Sin-gapore er spesielt populært for bachelorstudenter, forteller hun.

Framnes opplyser at BI også sender mange studenter til Eu-ropa. Da mottar studentene Eramusstipend (red.anm:EU-basert stipendordning), i tillegg til støtte fra lånekassen.

– I Europa utpeker spesielt St.Gallen i Sveits, Copenhagen Business School(CBS), Bocconi i Italia og Mannheim i Tysk-land seg som populære skoler. I tillegg har vi mange som ønsker

Utveksling. I for-rige uke tikket det inn tilbud om utveksling for skoleåret 2012/13 til i overkant av 400 BI-studenter.

– Frist for å søke utveksling er 1. Februar for utveksling i høstse-mesteret–I tilegg til søknaden må stu-denten skrive ett motivasjons-brev– Du må ha bestått alle fagene du skal ha bestått på program-met ditt innen søknadsfristenVed ett hengefag kan du fortsatt være akutell forutveksling i Europa

FAKTA

Kilde: bi.edu

å dra til Frankrike.

Krever A i snittIfølge Internasjonalt kontor ender ofte de mest populære studiestedene på et A-snitt, men Framnes påpeker at en helhets-vurdering legges til grunn og at motivasjonsbrevet søkeren må legge ved søknaden også er viktig.

– Tendenser er likevel at plas-ser utenfor Europa hovedsaklig går til studenter med minimum B i snitt, slår hun fast.

For å søke om utveksling gjennom BI er den generelle regelen at man må ha minst C i snitt og Framnes opplyser at det alltid er noen søkere som ikke kvalifiserer. I tillegg er det en del studenter som kvalifiserer, men som fortsatt ikke har fått tilbud.

– Mange har kun søkt de mest populære stedene og dersom ikke motivasjonsbrevet gir noen indikasjon på alternativer, må vi kontakte studentene. Vi er i dialog med flere og håper vi kan gi tilbud innen kort tid til et av de stedene hvor vi fortsatt har plass, forteller hun.

Sommerjobb som konsernsjefVil du lede 7000 medarbeidere og 500 ansatte i én måned? (månedslønn kr 100.000)

Ta testen og søk innen 31/3 – konsernsjefen.no

Øst-Europa minst populærtUtfra søkertallene kan Framnes fortelle at interessen for Øst-Europa ikke er veldig stor blant utvekslingsstudentene. – Det er ikke nødvendigvis ett spesifikt land, men vi ser at studenter i mindre grad ønsker Øst-Europa, likevel har Tjekkia, Polen og Russland søkere hvert år, avslutter hun.

– [email protected]

SØKER STORBYEN: Pace University i New York er ett attraktivt sted for BI-studenter som ønsker å utveksle til utlandet. FOTO: Kramchang /Flickr

MARKEDSFØRER: Norske studenter i India for å pro-motere norsk laks. F.v: Ingrid Bakke, Magnus Hasseleid Ida Fjeldstad Robert Nystad, og Kristina Brunes FOTO: Privat


Stadig flere vil kickstarte karrieren

CHRISTINA ANDERSEN

OSLO: Ifølge daglig leder, Stian Tufte har byrået hatt opp- og nedturer. Nå jobbes det i mi-dlertid på spreng for å møte et-terspørselen. Siden sommeren 2011 har bemanningsbyrået vokst med 120 prosent.

– Etter at jeg tok over og fikk på plass en ny administrasjon har vi virkelig begynt å blom-stre, sier Tufte

BIBB jobber alltid for å finne flere jobbmuligheter til studentene og mener at kundene gjennom dem får en unik tilgang til mange flinke BI-studenter.

– Vi jobber for studentenes beste, og vi ser at BIBB sitt gode rykte har begynt å spre

seg blant studentene, opplyser Tufte.

I oppgangPå Karrieredagen hadde de hendene fulle med studenter som strømmet på, og gjerne ville ha jobb. Nå jobber de for fullt for å skaffe flere oppdrag, og er glade for at BI-studente endelig begynner å få øynene opp for hva de kan gjøre for dem.

– Det er mange som job-ber på steder som Peppes eller Dolly Dimples, og de trenger jo flinke folk de også. Men det be-ste for studentene hadde vært å ha en jobb som er mer rele-vant for studiet, og det er der vi kommer inn, sier Tufte.

Bemanningsbyrået har nå 85 studenter i arbeid, og job-

Bemanning. BI-studentenes Bemanningsbyrå (BIBB) fikk kjørt seg under Karrieredagene, da studentene kastet seg over omtrent alle jobbene de hadde å tilby.

ber alltid for å få flere kunder og flere studenter ut i studi-erelevante jobber, uansett om det er en deltidsjobb ved siden av skolen eller en 100 prosent stilling. De tar kun oppdrag som kommer studentene til gode, og jobber nå for fullt for å hjelpe studentene som utek-samineres sommeren 2012 ut i arbeidslivet.

Fornøyd student i jobbAndré Nordal Sylte er en av de mange studentene som har søkt jobb gjennom beman-ningsbyrået. Han ønsket seg en deltidsjobb som var relevant for sitt studium for å skille seg ut fra de andre uteksaminerte studentene når han på alvor skal ut i jobbmarkedet.

– BIBB ble valget da de hadde mange interessante stillinger å tilby, sier Sylte.

Bare to uker etter at han søkte, ble han innkalt til to spennende intervjuer. Ett hos en nyoppstartet bedrift, og det andre hos et stort internasjon-alt selskap.

Sylte valgte et stort inter-

nasjonalt selskap, og håper nå på en 100 prosent stilling når han uteksamineres i 2013. Han jobber for tiden 20 pros-ent som markedsanalytiker, og stortrives med å bruke det han lærer på skolen i praksis.

– Om ikke BIBB hadde vært der for meg i fjor, ville jeg ikke hatt sjansen til å jobbe for et av de største selskapene i verden innen deres respektive bransje. Jeg vil på det varmeste anbe-fale BIBB til andre BI-student-er, sier Sylte.

Til høsten kommer BIBB ut med en masssiv markeds-føringskampanje for å gjøre studentene mer bevisst på mu-lighetene de kan tilby.

– Vi fungerer litt som stu-dentenes manager. Mens du fokuserer på skolen, står vi for alt av jobbsøking og det som hører til det. På denne måten får du bare en telefon av meg når vi har fått et intervju til deg. Vi jobber for studentenes beste, avslutter Tufte.


Er en del av SBIO.Gir studenter studierel-evante jobber. Inntektene for dette genereres tilbake til SBIO. Stian Tufte tok over som daglig leder i mars 2011. Siden sommeren 2011 har byrået hatt en vekst med 120 prosent.

BIBB

Kilde: Stian Tufte

JOBBER PÅ SPRENG: Stian Tufte jobber fra morgen til kveld for å finne studierelevante jobber til de mange studentene som ønsker seg en studierelevant jobb. FOTO: Christina Andersen

FIKK JOBB: 24 år gamle André Nordal Sylte studerer MSc in International Management, og er svært fornøyd med jobbhjelpen fra BIBB.

KAN DOPINGTESTE STUDENTERNARKOTIKA: Om du skriver under treningskontrakten til Studentsamskipnaden i Bergen(SiB),samtykker du samtidig at du kan bli testet dersom det er mistanke om dop-ing. Studvest melder at Antidoping Norge og Datatilsynet sammen har utviklet nye kons-esjonsvilkår for å følge opp mulig bruk av dop på treningssentre. De lanserte i sommer antidopingprogrammet “rent senter”, som SiB nå går i gang med. På SiBs hjemmesider står det om programmet at dersom det er mistanke om doping vil en samtale mellom ansatte ved treningssenteret og kunden gjennomføres. Videre står det at dopingkontroll kan bli iverksatt etter samtalen, “eller kunden gis mulighet til å si opp sitt medlemsskap”.

BI-STUDENTER TIL UTLANDETUTVEKSLING: 13 prosent av alle som avsluttet sitt siviløkonomstudie ved handelshøyskolen BI i 2011 reiste til utlandet etter endt eksamen. Dette er en økning på ti prosent fra året før. Tallene kommer frem av ar-beidsmiljøundersøkelsen som er foretatt for 2011 kullet, medler bi.no. Vi-dere viste rapporten at halvparten av de uteksaminerte valgte å arbeide for internasjonale bedrifter i Norge. “Mange av disse reiser antageligvis ut i fremtiden etter å ha blitt del av internasjonale bedrifters karrieresystem” sier rektor ved høyskolen BI i Oslo, Tom Colbjørnsen, til Dagens Næringsliv.


Q SKYR Müsli – Proteinrik og fettfri

12 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012ØKONOMI

BENYTT DEG AV MULIGHETENE SOM FINNES: Gry Nilsen oppfordrer ung-dom til å sjekke selvangivelsen nøye og benytte seg av de mulighetene for skattefradrag som finnes.

FOTO: Bo Mathisen

ØKONOMIØkonomiredaktør: Hans Iver Odenrud

[email protected]

ÅTTE AV TI BI-STUDENTER HAR DELTIDSJOBBJOBB I gjennomsnitt hadde 83,5 prosent av avgangselevene fra Han-delshøyskolen BI deltidsjobb i fjor. Siviløkonomene var den gruppen som hadde aller høyest andel av studenter med deltidsjobb på hele 86,7 prosent, ifølge Arbeidsmarkedsundersøkelsen for avgangskullet 2011. I samme undersøkelse kommer det frem at 85,9 prosent av bach-elorstudentene og 77 prosent av mastergradsstudentene hadde deltid-sjobb. Totalt har 1,4 prosent flere av avgangselevene jobb i 2011 enn året før. Kilde. DN.no

Den amerikanske børsen NAS-DAQ vil i fremtiden slå hardt ned på den mye omtalte ro-bothandelen på børsen. Like før midnatt onsdag kveld sendte børsen ut en melding om at den vil innføre nye regler for å skjerme investorer. Strategiene til robotene baseres på at de leg-

ger inn og kansellerer ordrer på aksjer lynrask, slik har robotene mulighet til å manipulere markedet. I tillegg er robotene vanligvis raskere enn vanlige aksjemeglere, skriver e24.no. Også den tyske børsen har hatt problemer med aksjeroboter. En talsmann for selskapet som

er ansvarlig for handelssystemet på den tyske børsen forteller at de verste tilfellene nå vil bli rammet av bøter.

– Årsaken bak våre handlin-ger er i hovedsak for å sikre in-tegritet i vårt system. Vi vil fjerne fordelene våre medlemmer får ved å bruke dumme algoritmer

som resulterer i lavt antall han-dler, men i et høyt antall tran-saksjoner. Den typen tradere bidrar ikke med noe verdi, de utnytter bare systemets kapa-sitet., sier Andreas Heuer i Xetra til Financial Times.

13STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012 ØKONOMI

MARIA SKREDE

OSLO: 20. mars starter utsen-delse av selvangivelsen. Eks-perter fra Skattebetalerforening ber studentene bruke skattemu-lighetene som finnes, for ikke å gå glipp av flere tusen kroner.

Sjekk selvangivelsen nøyeNår selvangivelsen kommer er det mulig å gjøre feil. En typ-isk feil er at mange unge ikke sjekker selvangivelsen nøye nok.

– Vi ser at ungdom i større grad enn voksne tror selvangiv-elsen er ferdig utfylt, men der-som man lever i den troen kan man gå glipp av mye, skriver ad-vokat og fagsjef i Skattebetaler-foreningen, Gry Nilsen, i en pressemelding. Skattebetaler-foreningen trekker frem noen punkter som ungdom bør våre spesielt påpasselige på når det gjelder skatt, sparing og selvan-givelsen.

BSU gull verdtBoligsparing for ungdom (BSU) er en fordel som enhver student bør kjenne til, i følge Nilsen. I 2011 fikk over 300.000 personer skattefradrag for innskudd på BSU. Hvert år kan man spare opp til 20.000 kr. Setter du inn maksbeløpet på kontoen får du 4.000 kroner i fradrag. For at man skal få igjen penger på skatten må man tjene over frikortbelø-pet som for 2011 var 39.950 kro-ner. Nilsen sier at man må tjene minimum 56.000 kroner for å få

igjen hele fradraget. Grunnen til dette er fordi man ved dette beløpet betaler minst 4.000 kro-ner i skatt/trygdeavgift. Nilsen påpeker videre at BSU ikke står oppført som en egen post i sel-vangivelsen, men i skattebereg-ningen.

– Den største feilen ung-dom kan gjøre med BSU er å ta ut penger fra kontoen hvis de skulle ha dårlig råd en peri-ode. Man har bare en sjanse til å bruke BSU, og når man tar ut penger fra kontoen til noe annet enn kjøp av bolig eller betaling av avdrag og renter på boliglån, blir ordningen avsluttet, sier Nilsen. Blir ordningen avsluttet er det ingen vei tilbake og du har ikke muligheten til å opprette en ny BSU-konto på et senere tid-spunkt. I og med at du kan spare i BSU fra du er ungdom og til du blir 34 år, og med rentesatser opptil 5.35 prosent, får du en gylden mulighet for å få god av-kastning av pengene du sparer.

Flere avdrag for studenterNilsen trekker frem muligheten for fradrag og utdyper at dersom man har sommerjobb på studi-estedet og pendler hjem i løpet av sommerferien, kan man ha krav på kostfradrag på 189 kro-ner (2011) per døgn disse ukene. I tillegg kan foreldre og beste-foreldre som har muligheten til å gjøre det, støtte ungdom mens de studerer. Årlig kan det gis avgiftsfri studiestøtte under visse vilkår. Hver av foreldrene

kan gi inntil ! G tilsvarende 39.608 kroner i 2012, i årlig gave til den neste generasjonen.

Veldedige formål Flere ungdom donerer i løpet av året penger til veldedige formål. Gir man et pengebeløp som overstiger 500 kr får man igjen penger på skatten.

– Hele 28 prosent av penge-

doneringen blir omgjort og tilbakebetalt på skatten, sier Nilsen. Det som er viktig å pas-se på er at gavedonasjonene ikke blir oppført til skatte-myndighetene hvis du ikke oppgir fødselsnummeret ditt. Nilsen oppfordrer alle studenter å sjekke at fødselsnummeret er registrert.

Ditt ansvarAt selvangivelsen er riktig utfylt er ditt eget ansvar. – Enkelte kan ha såkalt negativ inntekt, det betyr i praksis at man har fått såpass mange fradrag at in-ntekten blir oppført som null i selvangivelsen, uttaler Nilsen.

Har man negativ inntekt, men allikevel flere fradrag til gode, vil disse bli overført til neste år. Disse restfradragene vil ikke automatisk bli oppført i selvan-givelsen og det er derfor viktig at man selv passer på at disse avdragene kommer med året et-ter, sier Nilsen. Et annet punkt som kan være verdt å merke seg er for studenter som har flere arbeidsgivere. Her er det viktig å passe på at alle arbeidsgiverne har rapportert inn lønnen din i tide til selvangivelsen. – Det er viktig å sjekke at all inntekt har kommet med, ellers risik-erer man faktisk tilleggsskatt, påpeker Nilsen.

Mest typiske feilNilsen mener at typiske feil når man sjekker selvangivelsen er at man ikke er nøye nok når det kommer til å sjekke om man får kostfradrag eller får fradrag for støtte til veldedige organisas-joner. I tillegg bør man passe på hvis man har såpass høye fradrag for ett år at man ikke har fått brukt opp alt. De resterende avdragene overføres til neste år, men dette må man passe på selv at blir gjort. Nilsen anbefaler all ungdom å sitte sammen og se gjennom selvangivelsen.

–[email protected]

Skatt. Studenttiden er for de fleste preget av alt annet enn stor økonomisk frihet. Det finnes imidlertid flere gode skattemuligheter for studenter som ønsker å benytte tilbudene som kommer dem til gode.

INGRID ANDERSON HAGEN (PR)1. Mamma gjør det.2. Ja, for eksempel reisefradrag.

GURPREET KAUR (student deltid)1. Nei2. Nei, det gjør jeg ikke.

ANDERS HOLTH EGEBORG (Siv.Øk)1. Nei, det gjør jeg ikke.2. Jeg tror jeg kjenner til skat-temulighetene jeg har.

BENDIK BIGSET (Øk.Ad.)1. Nei2. Ja, jeg vet om BSU.

NILS KRISTIAN PILSKOG (Eien-domsmeg.)1. Nei2. Det er sikkert flere enn jeg vet om, men jeg kjenner til BSU og reise-fradrag.

5 PÅ BI

1. Sjekker du selvangiv-elsen nøye?2. Kjenner du til hvilke skattemuligheter du har?

Den største feilen ungdom kan g jøre med BSU er å ta ut

penger fra kontoen hvis de skulle ha dårlig råd en

periode.

TUNGE VERV GIR TOPPJOBBERVERV: Studenter med toppverv har mye større muligheter til å få toppjobber senere i livet ,skriver Dagens Næringsliv fredag 9.mars. Tall DN har samlet sam-men viser at de siste 50 lederne av studentforeningen ved NHH har en snittin-ntekt på 1,6 millioner kroner etter skatt. – Å ha et slikt toppverv signaliserer at du er vant til å ha mange baller i lufta, at du er pliktoppfyllende og vant til å ta ansvar. Det er klart at det er en unik ledelseserfaring å vise til, og som kan in-spirere til fremtidig karriere, sier leder ved Karrieresenteret i Bergen, Rønnaug Tveit til DN.

HELLAS NEDGRADERESHELLAS: Kredittvurderingsbyrået Fitch gir Hellas konkurskarakteren RD etter at landet fikk godkjent det såkalte gjeldsbytte. Fredag 9. mars ble det klart at Hellas fikk med seg de private kreditorene i landet på gjeldsbytteavtalen. Byttet gikk ut på at de private kreditorene, som i hovedsak består av store greske og utenlandske banker, byttet ut statsobligasjonene sine mot nye statspapirer med lengre løpetid og lavere renter. Torsdag kveld forrige uke ble det etter hvert klart at nok kreditorer gikk med på avtalen, og landet vil dermed motta redningspakken som vil gjøre Hel-las i stand til å betale lånene som forfaller den 20. mars.

FLERE VELGER UTLANDETINTERNASJONAL: 13 prosent av siviløkonomstudentene valgte å reise til ut-landet etter eksamenene i 2011, ifølge Handelshøyskolen BI sine nettsider. Det er en oppgang på 10 prosent fra året før. Rundt halvparten av studentene fra samme år valgte å jobbe for internasjonale bedrifter i Norge. Rektor ved Han-delshøyskolen BI, Tom Colbjørnsen, uttaler Dagens Næringsliv at mange av studentene som starter i internasjonale bedrifter antagelig reiser til utlandet senere etter å ha blitt en del av det internasjonale karrieresystemet.

BI HEVDER SEG I AKSJETOPPENSTUDENTER PÅ BØRS: Studentlaget BI Nydalen deltar i aksjekonkurransen Student-er på Børs i den øverste divisjonen Eliteserien. Laget har vært med i toppen siden konkurransen startet og ligger fredag ved børsens stengetid på andre plass i toppdi-visjonen. Laget deltar med fiktive penger og har siden oppstart hatt en avkastning på 11,9 prosent. Laget Hobbyinvestorene på UIA leder Eliteserien med en avkastning på 19,5 prosent. Det er likevel laget fra Trondheim Økonomiske Høgskole, RNM Invest, som fredag hadde høyest avkastning uavhengig av divisjon med 20,2 prosent.

14 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012ØKONOMI

Startlønn. Inter-esseorganisasjo-nen Econa mener lønninger med tilleggsytelser gir feil sammenli-kningsgrunnlag og ber student-er fokusere på grunnlønn.

HANS IVER ODENRUD

Oslo: Denne uken ble re-sultatene fra den årlige Arbeids-markedsundersøkelsen fra Han-delshøyskolen BI offentliggjort. Undersøkelsen tar blant annet for seg gjennomsnittslønnen for avgangskullet i 2011 både før og etter eventuelle bonuser. Ifølge rapporter tjente i gjennomsnitt ferdig utdannete bachelorstu-denter 403 000 kroner inkludert tilleggsytelser i fjor. Siviløkono-mer og mastergradsstudenter hadde i gjennomsnitt henholds-vis 480 000 kroner og 475 000 kroner etter tilleggsordninger, om vi skal tro rapporten. Øknin-gen er i gjennomsnitt på mel-lom 1,5 og 2,6 prosent fra året før. Uten tilleggsytelser var løn-ningen for bachelorstudenter 351 000. For masterstudentene som gikk ut i 2011 var gjennom-snittelig startlønn på 415 000, og for siviløkonomistudentene var lønnen 420 000.

Markedsføring og konkur-ranseAdministrerende direktør i Eco-na, Tom Bolstad, mener flere skoler ser seg tjent med å bruke tilleggsytelser for å oppgi en høyest mulig lønn etter endte studier. Han mener markeds-føring og konkurranse spiller en viktig rolle i tallene som blir presentert.

– Jo høyere lønn skolene kan tilby etter utdanningen, jo bedre markedsføringsverdi har, det sier Bolstad.

Han råder studenter til å kon-sentrere seg om grunnlønnen, og forteller at det er det som er den vanlige måten å sammen-ligne lønninger på. Videre for-teller han at det er grunnlønnen som legges vekt på ved blant an-net søknader til banklån.

– Det hjelper lite å komme til banken med høy kompen-

sasjon fra arbeidsgiver hvis du skal kjøpe deg bolig. Slike lån baseres på grunnlønn uten tillegg, sier Bolstad.

Bolstad tror at elever fra vi-deregående og andre høyskole-kandidater vil trekkes mot sko-lene som kan tilby de høyeste lønningene, men gjentar viktigheten av sammenlignings-grunnlag. – Bruk av grunnlønn som sammenlikningsgrunnlag brukes av jamt over hele sam-funnet, alt fra politi til lærere, presiserer Bolstad.

Relevant jobb viktigstAvdelingssjef ved Karriereserv-ice på Handelshøyskolen BI, Adriana Jansen, forteller at løn-ningene som kommer frem i undersøkelsen er realistiske. Hun utdyper at det som er op-plyst under tillegg ikke nødv-endigvis er direkte økonomisk utbetalte bonuser.

– Innenfor tilleggsytelser er det mange forskjellige kompen-sasjonsmetoder. Det kan være alt fra aksjeopsjoner og videreu-tdanning til betalt telefonregn-ing og firmabil. I tillegg er det

noen som rapporterer betalt overtid som tillegg, sier Jansen.

Hun avviser imidlertid at Handelshøyskolen BI bruker tilleggsytelsene til å justerer opp lønningene for å lokke til seg studenter. Hun sier under-søkelsen rapporterer og legger vekt på både grunnlønn alene og grunnlønn med bonus.

– Her hos Karriereservice bruker vi begge de forskjellige tallene når vi gir råd til student-er. Det er veldig viktig å tenke på stilling. I en salgsjobb vil for eksempel en bonusbit bety mer

enn i en jobb med høy fast lønn, forteller avdelingssjefen.

Videre forteller hun at job-blønningene til BI-studentene er relevante, men ikke det viktigste for skolen som utdan-ningsinstitusjon.

– For Handelshøyskolen BI sin del er det viktig at studen-tene får en relevant jobb etter utdannelsen. Det er det viktig-ste. I tillegg er det også positivt med høy lønn, avslutter Jansen. –[email protected]

TROR PÅ LAV RENTERENTE: Sjeføkonom i Terra Gruppen, Jan Andreassen, mener at uroen i europeisk økonomi kommer til å holde Norges Banks sty-ringsrente lav i lang tid fremover. Andreassen har vært en av de mest pessimistiske norske økonomene med tanke på utvikling i årene som kommer. Han har samtidig vært en av de aller beste med rentespådommer det siste året, ifølge NRK.no. – Dagens ut-fordring i Europa er så omfattende og store at vi må regne med at rentene holder seg lave i en mannsalder, sier Andreassen til NRK.

BP MED FORLIK I MEXICOGOLFENOLJE: Oljeselskapet British Petroleum har inngått forlik med fiskere, hotelleiere og andre private saksøkere som ble ram-met av det store oljeutslippet i Mexicogolfen for to år siden. Forliket etter «Deepwater Horizon»- utslippet vil koste rundt 44 milliarder kroner, opplyser NRK.no.Elleve mennesker omkom da det brøt ut en eksplosjonsartet brann i bore-riggen Deepwater Horizon. 4,9 millioner fat olje lekket ut før BP etter nesten tre måneder fikk forseglet oljebrønnen.

KRITISK: Administrerende direktør for Econa, Tom Bolstad, ber studentene fokusere på grunnlønninger.

FOTO: Econa


FORELESER VENTER PÅ DØDSSTRAFFIRAN: Professor Abdolreza Ghanbari, foreleser ved Payame Nour Universitetet i Iran har blitt beskyld for Moharebeh (fiendskap mot Gud). Etter å ha mottatt uønsket e-post fra en væpnet opposisjonsgruppe han ikke har noen tilhørlighet til. Ghanbari har ventet på døds-celle i påvente om en benådning siden dommen falt i Teherans lagmannsrett i april 2010. Kravet om benådning ble avvist 28. Februar av rettferdighetskom-misjonen i Teheran. Hvilket be-tyr at myndighetene står fritt til å gjennomføre henrettelsen. det har blitt rapportert at antallet henrettelser i Iran har økt med nesten syv prosent, fra under 100 henrettede i 2003 til 670 el-ler mer i 2011. *

ØKONOMISK STØTTE TIL STUDENTENESØR-KOREA: Sørkoreanske uni-versiteter kutter studieavgiftene med 4,5 prosent i gjennomsnitt dette året. dette gjør univer-sitetene for å lette den økono-miske byrden til studentene. Dette er første gang siden 1948. Den sørkoreanske regjeringen har satt av 1,75 billioner won (USD 1,56 milliarder) i under-visningsstøtte i 2012. *

ØKER STUDENT- TALLET MED 30 000AUSTRALIA: Den Australske regjeringen har fjernet restriks-joner som tidligere har hindret universitetene i å ta inn flere studenter. Studieplassene har økt med 27 prosent siden 2007, dette betyr at 150 000 flere stu-denter får en universitetsutdan-nelse i Australia. En sjettedel av studentene som nå har blitt tatt opp under det nye systemet er av lavere sosialøkonomisk bak-grunn, og mange av de er de første i sine familier som tar en høyere utdanning. *

UNIVERSITETSKRISE I HELLASHELLAS: Universitetene i hel-las er hardt rammet av den økonomiske krisen som har herjet landet i to år. De nye sty-ringsreformene møtes med stor motstand både fra studenter og akademikere. mens utdan-ningsdepartementet og univer-sitetsrektorene lenge har vært i tottene på hverandre er det nå store forskjeller mellom de akademikerne som støtter den nye reformen og de som er i mot. *____________________________ * Kilde: universityworldnews.com/

INTERNASJONALT

Utviste homofile studenterUSA: «Their day in the Yard», en gruppe bestående av stu-denter, fakulteter og alumnis-tudenter fra Harvard Universi-ty, har lagt press på eliteskolen til å honorere syv tidligere stu-denter med deres universitets-grad. Studentene ble utvist for deres antatte homofile legning for over 90 år siden. Tirsdag forrige uke ble søknaden om gjenopprettelse avvist av uni-versitet i følge avisen «The As-sociated Press».

– Vi tildeler vanligvis ikke grader til avdøde personer.

Samtidig kan det gjøres i sær-skilte tilfeller der studenter har utmerket seg akademisk, men dør før graden har blitt utdelt, forteller universitets talsper-son.

Gjennom en underskrift-skampanje har gruppen samlet inn nesten 3.000 underskrifter og planlegger en demonstras-jon på skolen onsdag. Dette skjer samme dag som pop-stjernen Lady Gaga kommer i forbindelse med sin egen anti-mobbe kampanje, «Born this Way».

«Their day in the Yard» ble etablert i 2010 etter at det ble kjent at Harvard i hemmelighet hadde utvist ni studenter i 1920 for deres homofile legning el-ler mistanke om den. Detaljer rundt utvisningene ble først kjent i 2002 da studentavisen The Harvard Crimson ved uni-versitetet avslørte at en gruppe rapporterte og overvåket stu-denter de hadde mistanke om. To av de ni utviste ble i senere tid innskrevet ved universitetet igjen.

Kilde: Latimes.com

FOTO

: TJ SENG

EL

16 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012DEBATT

DEBATTSterke meninger? Engasjert? eller ønsker å bli hørt?

Send ditt innlegg til [email protected]

Leserinnlegg: Maks 600 ordKronikk: Maks 1000 ord

Innleveringsfrist til neste utgave er: fredag 24. mars klokken 12.00. Leveres til [email protected] merket «Debatt». Legg ved et portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte ned innlegg som sendes inn.

INSIDE bruker forsiden på sin siste utgave til å ”avsløre” at en av ti ansatte på BI vurderer å slutte i jobben. Avisen mener dette må bety at det står dår-lig til med arbeidsmiljøet på skolen. Redaktøren antyder i sin lederartikkel, etter å ha in-tervjuet én av våre ansatte, at BI minner om et vepsebol ”…preget av et fi endtlig og hektisk miljø med motsetninger og kon-frontasjoner”.

Beskrivelsen av arbeidsmiljøet ville vært oppsiktsvekkende, dersom den hadde vært riktig.

Det stemmer at en av ti tenker på å slutte på BI. Men det betyr jo samtidig at ni av ti ansatte, dvs. langt på vei alle, åpenbart fi nner seg så godt til rette her at de i stedet planlegger å bli, i det minste for en god stund. Så godt som arbeidsmarkedet er i Norge ville de neppe gjort det dersom arbeidsmiljøet var ”fi endtlig og hektisk og preget av motsetnin-ger og konfrontasjoner”.

Selvsagt har BI et forbedring-spotensial når det gjelder ar-beidsmiljø. Hvilke bedrifter har ikke det? Vi kan bli bedre på blant annet stressmestring og konfl ikthåndtering. Men det at 10 prosent av de ansatte tenker på å slutte gir ingen grunn til å påstå at BI skulle være verre enn andre. Snarere tvert i mot: Sta-tistisk Sentralbyrå (SSB) har i en årrekke gjennomført represent-ative levekårsundersøkelser der de har spurt folk om de er i ferd med eller vil komme til å søke seg til en annen arbeidsplass de neste par årene. I 2009 var tallet 27 prosent.

BIs tall ville nok vært høyere enn 10 prosent dersom vi hadde brukt SSBs spørsmålsformuler-ing. Men neppe så mye høyere. Ønsket om å forlate arbeidsplas-sen er derfor antakeligvis ikke sterkere på BI enn i andre bedrifter. Sannsynligvis er det motsatt – BIs medarbeidere er jevnt over sterkere knyttet til ar-beidsplassen sin enn det som er vanlig andre steder.

Dessuten, og det er mitt hoved-poeng: Vi trenger omstilling og mobilitet. I Europa er arbeidsl-edigheten i mange land rekord-stor. Det rammer i særlig grad de unge, med mellom 20 og 40 prosent ledige i mange land.

Grunnen er at man ventet for lenge med omstillinger. Mens fl ere og fl ere arbeidsplasser fl yt-tet østover og sydover, ble det ikke skapt nye og mer kunnska-psintensive bedrifter. I Norge har vi greid oss så langt, fordi oljeinntektene har fi nansiert økt sysselsetting i offentlig sek-tor. Men også vi må omstille oss.

Det gjelder også universiteter og høyskoler. Derfor var stat-srådens viktigste beskjed på kontaktkonferansen mellom Utdanningsdepartementet og skolene nylig at omstilling og fornyelse nå må settes øverst på dagsorden. Vi må endre oss i takt med næringslivets nye behov for relevant kompetanse som kan gi kunnskapsintensive arbeidsplasser!

Det gjelder også BI. Vi kan ikke opprettholde den samme studieporteføljen til evig tid, uansett hvordan studenttil-strømningen utvikler seg. Det vil være dårlig samfunnsans-var å binde fagressurser opp i studier andre kan levere bedre enn oss. Vi må være forberedt på endre og omstille oss, vi som alle andre. Den usikkerheten må vi tåle. Vi håndterer den best ved å være på hugget og hele tiden fornye oss i takt med samfun-nets behov, og ikke ved å klamre oss til det som ga trygghet i for-gagne tider.Faglige omstillinger på BI vil nødvendigvis føre til at noen ser seg om etter arbeids- og utviklingsmuligheter andre steder. Det trenger ikke være et tegn på dårlig arbeidsmiljø, men heller et uttrykk for at både BI og medarbeiderne har den nødvendige omstillingsvilje til å hindre at Norge ender opp i den samme grøfta som mange euro-peiske land i dag befi nner seg i, en grøft der særlig de unge har havnet.

TOM COLBJØRNSENRektor ved Handelshøyskolen BI

FAKSIMILE: INSIDE 3/2012

Spar tusen-lapper ved å binde renten

Ditt naturlige boligvalgsom BI-studentSend inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

Studenter med tre-årig fast rente betaler 4 463 kroner mindre i halvåret enn de med flytende rente

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

INSIDE VAR PÅ SURFEKURS I MAROKKO

1 av 10 ansattevurderte å slutte

INTERN UNDERSØKELSE AVSLØRER:

ONSDAG 22. FEBRUAR 2012 NR. 3 ÅRGANG 48

ØKONOMI SIDE 12-13

Arbeidsmiljøundersøkelser fra 2008 og 2010 avslører blant annet at flere ansatte ved Handelshøyskolen BI i Oslo føler seg overlumpet med arbeid.

Mange ansatte mener også at de må skifte arbeidsplass for å utvikle seg videre. BI-Professor frykter for arbeidsmiljøet.

NYHETER SIDE 08

Unngå bomkjøpUnngå Unngå

NYHETER SIDE 4 og 5

INNSIDEN SIDE 26-31

PORTRETTET CHRISTIAN STRAND

Ikke la deg villede av Akademikas boklister

Politikere er avhengige av pub-lisitet. I den politiske hverdagen handler det mer, enn noe an-net, om å være aktuell. Deretter gjelder det å ikke begå feil. Og før da å eventuelt ville gjøre noe for oss borgere, ser det ut til.Beklageligvis virker det som at alle er mest opptatt av det med å ikke begå feil.

Poenget er at politikeres per-sonlige moral og utseende preger mediebildet uendelig mye mer enn deres politiske substans. Hvorfor blir politikk fremstilt som reality-TV?

For hva handler reality-TV egentllig om? Mange rikssynsere her i landet hevder at det er umoralsk underholdning, hvor deltakerne drikker seg inn i kjen-distilværelsen. Det handler om å bli kjent og ikke noe annet. Men reality-TV som «Big Brother», «Robinson ekspedisjonen» og lignende konkurranser handler om å kåre det beste mennesket. Det er selvfølgelig dypt moralsk fjernsyn. Muligens det mest moralske man har i hele send-etiden, og TV-stasjoner i Norge synes det virker som gode ideer.

Men er det klokt å også veie moralske dyder, når man skal fi nne nasjonens beste ledere?

La oss ta et lite tankeeksperi-ment:

Tenk deg at det skal velges en ny verdensleder. Din stemmen, kjære leser, avgjør valget. Det er hyret inn et konsulentfi rma til å hjelpe deg, kanskje et av de fi r-maene som det så fl ott reklamer-ers for på BI. Det er tre kandi-dater:

Kandidat nummer én samar-beider med politikere som ikke har rent mel i posen. Han råd-fører seg i politiske beslutninger med astrologer. Har to elskerin-ner, røyker 40 sigaretter om dagen og står ikke på ski. Han drikker åtte til ti martinier om dagen.

Kandidat nummer to er blitt kastet ut av embete tre ganger, strøl på eksamen på universite-tet, står ikke opp før middagstid og drikker en kvart liter whiskey til kvelds.

Kandidat nummer tre er en høyt dekorert krigshelt. Han er vegetarianer, uniformen sitter på millimeteren, han drikker kun en øl en sjelden gang og bruker mesteparten av sin tid på job-ben. Han har aldri vært utro mot sin kone.

KRONIKKTHOMAS JENSEN

Hvilken av de tre kandidatene ville du valgt, og hvem av de tre kandidatene ville konsulent-selskapet valgt?

Betrakter man medieturbu-lens og den offentlige debatten rundt politiske ledere er det in-gen tvil hvem Ola Nordmann, representert av mediene, ville valgt.

De ville valgt kandidat nr. tre: En politiker som åpenbart ikke er moralsk fordervet. En leder som ikke har noe forhold til en av de syv dødssynder.

Størst betydning for den moralske oppstandelsen rundt nåtidens toppolitikere ser ut til å være at det i visse medier er så ekstreme svingninger at de op-ererer uavhengig.

I de aktuelle sakene vi ser i øyeblikket er innholdet un-derordnet. Ingen snakker om hva Audun Lysbakken egentlig tenkte da han mente det var en god idé med selvforsvar-skurs. Da kunne daglig lese om overfallsvoldtekter i Norge. De færreste forstår vel egentlig teknikalitetene i Jens Stolten-berg sin arvesak i Nord-Norge. Det avgjørende er om de opp-treder moralsk riktig.

Men er det i det hele tatt lurt, eller klokt, å veie private moralske dyder når man skal finne den rette lederen for en nasjon? Historien tyder ikke på det.

Noen av de betydeligste uten-landske politiske skikkelsene

Hvem skal velges?

17STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012 DEBATT

I INSIDE 22. februar har Jens Kihl, leder i studentutvalget i Nei til EU, et innlegg om Europau-tredningen. Tittelen på innlegget hans er «Eit vegg-til-vegg teppe fullt av hol». Kihl fremfører to argumenter. Det første er jeg enig i, det andre krever et tilsvar.

Vi er enige om at studenter vil ha godt av å lese Europautred-ningens sluttrapport (NOU 2012:2). (Last ned gratis som pdf). Studenter på BI og andre universiteter og høyskoler kan ikke forstå Norge, norsk økono-mi, politikk og samfunnsliv uten også å ha kjennskap til hvordan Norge er vevd sammen med an-dre europeiske land.

Utredningen bretter ut og an-alyserer hvordan Norge er vevd stadig tettere sammen med EU. Det er ikke bare EØS-avtalen som bidrar til integrasjon, men vi har også fått et stort antall in-nenfor alt fra justis- utenriks-, kultur og utdanningspolitikk med mer. Utredningen beskriv-er forholdet mellom Norge og EU, den analyserer drivkrefter og vurderer virkningene på ulike samfunnsområder. Utrednin-gen bidrar således til å danne grunnlag for en realitetsori-entert debatt om Norges forhold til EU.

Utredningen fi nner at Norg-es avtaler med EU har hatt klare positive virkninger for norsk økonomi. Men Kihl hevder at utredningen selv mener det er «umogleg å dokumentere en slik positiv utvikling». Bård Vegar Solhjell har fremført liknende argumenter i Dagsavisen 28. februar. Det er feil. Jeg vil be Kihl og Solhjell om å lese teksten en gang til.

Vi er enige i at det kan være vanskelig å isolere og kvanti-fi sere den eksakte økonomiske effekten av EØS-avtalen, men det må ikke forveksles med at den ikke har noen effekter. Det

er en klassisk feilslutning. Perioden med EØS-avtalen

har vært en svært gylden peri-ode i norsk økonomi, med stor vekst, lav arbeidsløshet, økt sysselsetting og utbygging av velferdsgoder. Mye av den gunstige utviklingen skyldes naturligvis oljeøkonomien. Men et klart fl ertall av medlemmene mener det er mulig å analysere, drøfte og vurdere virkningene av EØS på et faglig grunnlag. Utredningen trekker da også frem fl ere forhold som har bid-ratt positivt til norsk økonomi. La meg trekke frem fi re forhold:

For det første, er norsk økonomi tett vevd sammen med EUs. Det har derfor stor betydning å få tilgang til marke-det og ha en forutsigbar ramme for samarbeidet. EØS-avtalen sikrer dette. Gevinstene av EØS er også større for Norge (tilgang til et marked på 500 mill. innby-ggere) enn for EU (tilgang til et marked på 5 mill. innbyggere).

For det andre, i en mod-erne økonomi er felles regler og standarder svært viktige for å sikre handel. EØS-avtalen sikrer felles standarder i hele EU/EØS-området.

For det tredje, EØS-avtalen sikrer tilgang på arbeidskraft. Norge har høstet store gevinster av arbeidsinnvandringen fra EU-land. Arbeidsinnvandrin-gen har bidratt til økt syssel-setting og redusert presset for utfl ytting av bedrifter. Det var svært lite arbeidsinnvandring fra Øst-Europa før EU/EØS utvidelsen i 2004. EØS-avtalen gir også rettigheter og vern til de arbeidstakerne som kommer.

For det fjerde, EØS-avtalen har bidratt til å understøtte en generell modernisering av Norge gjennom blant an-net regelverket om statsstøtte, konkurranseregler, offentlige anskaffelser og næringspro-grammer med mer.

Den som er interessert i å lære mer vil fi nne analyser i utredningens kapittel 14 og 15. Les selv.

ULF SVERDRUPDirektør, ved NUPI og professor ved BI. Ledet sekretariatet for Europautredningen

ILLUSTRASJON: PÅL ANDREAS LØYNING

«Jeg stiller meg også litt uenig i det Colbjørnsen skriver om at INSIDE påstår at BI er verre enn andre»CAMILLA VISJØ, ANSVARLIG REDAKTØR I INSIDE, SVARER PÅ COLBJØRNSENS INNLEGG

STERKE MENINGER?Send inn ditt innlegg til

[email protected]

Hvem skal velges?

hadde et privatliv som ville fått VG og Dagbladet til å hyper-ventilere av opphisselse mens de ryddet forsidene. Her kan vi nevne Winston Churcill, viss forhold til dyd og arbeidsdisi-plin neppe hadde overlevd Siv Jensens strenge protestantiske arbeidsmoral. Eller så kan man nevne John F. Kennedy, som var i konstant skjørtekrig på de private kamre, men reddet ver-den fra en atomkrig i sitt em-bete. Eller hva med Bill Clinton som åpenbart håndterte mul-titasking. Han var både en om-stridt sjef i det ovale rom og en besluttsom mann utenfor.

Man skal være varsom med å moralisere. Ser man på politikere – kan deres led-

erhabitus og politiske døm-mekraft sagtens være omv-endt proporsjonalt i kvalitet med deres private. Uten at jeg nødvendigvis mener dette er gjeldene for Lysbakken og Stoltenberg.

Poenget er – ønsker man å finne en leder med en oppriktig og kanskje ennå selververvet fornemmelse av samfunnet og problemene, som spesifiseres her, er den beste kandidaten neppe personen som har levd et selvgodt og nesten uprøvd liv tilbaketrukket fra flertallet.

Kvikke lesere har nok ant en felle i kronikkens innledende tankeeksperiment med de tre kandidater. Så la meg trekke teppet ned og avsløre deres

identitet.Den kjederøykende, marti-

nidrikkende, elskerinne – og astrologiglade kandidat num-mer én, er USA sin tidligere president Franklin D. Roo-sevelt.

Den sent vågende, opi-umsbrukende og whiskey-drikkende kandidat num-mer to er Englands tidligere statsminister Winston Church-ill.

Og kandidat nummer tre, den ikke røykende vegetarian-eren med militær orden i par-forholdet, er Adolf Hitler. En mann med uplettet omdømme og tårnhøy moral. Inntil det motsatte er bevist.

18 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012DEBATT

FOTO: FLICKR / DAVELAWRENCE8

Are Tågvold Flaten er redak- tør for amerikanskpolitikk.no. Her kan du lese alt rundt nominasjonsvalget til repub-likanerne og annet valgsto! frem til presidentvalget 2012.

Den republikanske nominas-jonskampen har pågått i mer enn tre måneder, men den er på langt nær over. Og det er helt greit for President Obama.

Kampen om den republikanske presidentnominasjonen står nå mellom fire kandidater: Mitt Romney, Rick Santorum, Newt Gingrich og Ron Paul. Tidligere Massachusetts-guvernør Rom-ney er fortsatt favoritten til å vinne til slutt, og tidligere Penn-sylvania-senator Santorum er hans sterkeste utfordrer

Romney har fått flest stem-mer, vunnet desidert flest nomi-nasjonsvalg, og leder klart i jakten på de 1144 delegatene som sikrer nominasjonen. Men på tross av at alle tegn peker i retning av Romney – som også støttes av etablissementet innen partiet – så er det et segment av partiet som ikke har lyst til å hoppe om bord på Romney-vogna helt enda. Og mens disse velgerne så til Newt Gingrich i slutten av januar, er det nå Rick Santorum som er den konserva-tive fløyens håp.

Med dette som bakteppe kan valgkampen fram til nå opp-summeres på følgende måte: Overraskelser, solide seire til Romney, og en tendens i pressen og blant velgerne til å la det til enhver tid ferskeste valgresulta-tet overstyre tidligere analyser og preferanser.

Få dager før primærvalget i South Carolina snakket jeg for eksempel med Tea Party-mannen Don Rogers (72) fra Greenville, South Carolina, som

mente Santorum måtte kaste inn håndkleet for å la Gingrich utfordre Romney alene. ”Rick Santorum er den mest prin-sippfaste og pålitelige konserva-tive av de gjenværende kandi-datene, men han har dessverre ikke en vei videre. Han ville vært mitt valg,” sa Don den gang. En uttalelse jeg også hører nå om dagen, men nå er det Gingrich må tre til side.

I løpet av samme periode har mållinja for hva som kreves for at Romney skal ha en god dag blitt flyttet med jevne mellom-rom. Dersom han vant Florida, så var det over. Og det samme ble sagt om hjemstaten Michigan og vippestaten Ohio. Romney vant dem alle, men marginen var knepen i de to siste statene. Som Comedy Centrals Jon Stew-art påpekte i ettertid: Det var visst ikke nok å vinne allikevel! Dagen etter ”supertirsdagen” den 6. mars, da Romney vant 6 av 10 stater, ble det for eksempel skrevet at han egentlig burde ha vunnet med flere stemmer, og så videre.

Det er ingen hemmelighet at mediene vil at denne nominas-jonskampen skal fortsette lengst mulig. Og jeg håper personlig jeg får muligheten til å dekke primærvalget i California i juni. Knivingen mellom kandidatene selger godt, og desto mer blod republikanerne klarer å søle på gulvet desto bredere smiler pressen.

Og presidenten har også grunn til å smile. For mens re-publikanerne kjemper med nebb og klør om hver eneste av de 2286 delegatene, kan presidenten planlegge gjen-valgskampanjen sin i ro og mak. Det gjør heller ingenting for presidenten at de republikanske kandidatene synker i popular-

ARE TÅGVOLD FLATEN Redaktør av amerikanskpolitikk.no

itet blant folk flest desto lengre nominasjonskampen fortsetter.

2008-versjonen av Obama ble kvesset av den lange nomi-nasjonskampen mot Hillary Clinton, og han stod igjen som

en sterk kandidat, mye takket være valgkampens prøvelser. Det kan fortsatt tenkes det samme gjelder republikanernes kandidat.

Men i den nåværende valg-

I forrige utgave satte INSIDE arbeidsmiljøet på BI i fokus etter å ha fått inn-syn i et par av skolens ar-beidsmiljøundersøkelser. Her kom det blant annet frem at én av ti BI-ansatte vurderte å slutte i jobben i 2010, at mange føler seg overrumplet av arbeid og får en vond magefølelse av å tenke på jobben.

Rektor Tom Colbjørnsen var raskt ute med å plukke opp pen-nen, og kommenterer i denne utgaven arbeidsmiljøet som han mener er langt bedre enn hvordan INSIDE fremstilte det i artikkelen.

Deler av kommentaren er etter vår mening basert på feiltolk-ninger fra Colbjørnsens side. Innledningsvis skriver han at INSIDE mener det står dårlig til med arbeidsmiljøet på skolen og at jeg i min lederartikker an-tyder at BI minner om et vepse-bol «preget av et fiendtlig og

hektisk miljø med motsetninger og konfrontasjoner».

Vi ønsker her å poengtere at INSIDE og jeg som redaktør ikke har trukket egne konklus-joner uten grunnlag. Vi har derimot videreformidlet ut-talelsene til en av de ansatte vi intervjuet, altså blant annet at vedkommende mener BI og ar-beidsmiljøet kan beskrives som et vepsebol. Videre er det ikke mine direkte ord som sier at situasjonen på BI er “preget av et fiendtlig og hektisk miljø med motsetninger og konfrontasjon-

er”. Dette skriver jeg for å fork-lare hvordan ordet vepsebol ofte brukes og hva slags situasjoner det ofte benyttes til å beskrive. Samtidig vil jeg poengtere at det i lederartikkelen åpnes for ulike tolkninger av begrepet og dets betydning. Colbjørnsen skriver også at IN-SIDE påstår at situasjonen på BI er verre enn på andre steder. Det mener jeg er noe vi ikke har tatt stilling til i artikkelen, men at vi inkluderer nyansert ved også å fokusere på de områdene hvor BI har blitt betydelig bedre, sær-lig hva gjelder mobbing.

CAMILLA T. VISJØ Ansvarlig redaktør i INSIDE

STERKE MENINGER?

Send ditt innlegg til

[email protected]

19STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012 NEWS

NEWSSTOCK ROBOTS TO BE FINEDThe American stock exchange NASDAQ wants to deflate the robot trading. The stock exhange aims to shield investors through new rules, it states in as message. The strategy of the robots is to rapidly put in and cancel stock orders, by doing so they gett he opportunity to manipulate the market. In addition, the robots are usually faster than the investors, according to e24.no. The German stock exchange has experi-enced problems with the robots as well. A spokesman for the company responsible for the trading system at the German stock exchange claims the worst incidents will be fined. ”We want to remove the advantag-es of using stupid aligorithms conducing few trades, but many transactions. These traders do not provide any value, they only exploit the capacity of the system, says Andreas Heuer at Xetra to Financial Times.

Translator: Maximilian [email protected]

India. A group of five Norwegian stu-dents travelled through the Internation-al Business Project (IB) to India in Janu-ary. The aim was to investigate market opportunities for Norwegian companies in the country.

HELENE SPETS BJØRSETH

OSLO: A group of twelve stu-dents from the Norwegian Busi-ness School (BI), the Norwegian School of Economics (NHH), Norwegian University of Sci-ence and Technology (NTNU) worked together through the project in order to find new mar-ket opportunities for Norwegian companies abroad. The project was initiated for the first time in 1984 by Innovation Norway, and this year the focus was directed towards India. Of the twelve students who worked on the project, five were allowed to go to India. In India, students par-ticipated in meetings with Aker Solutions, Kongsberg Gruppen, DNB, Telenor, as well as several large Norwegian companies.

Magnus Hasseleid and Rob-ert Nystad are two of the stu-dents from this year’s IB group, and they believe a project like this is important both for the students who participate and for the school’s reputation.

“When students work so closely with major companies, this will lead to future employ-ers having a positive impression of BI-students in general”, says Nystad.

Want Norwegian salmon in In-diaThe report from this year’s trip will mainly focus on the sectors of shipping, finance, maritime and IT. In addition to this, the group conducted a study for the Norwegian Seafood Council, where they investigated which opportunities for Norwegian salmon on the Indian market exist. Although there already is a small market for Norwegian salmon on that market today, Hasseleid believes that there is more to retrieve.

“India has an economic

growth of eight to nine percent a year, and eventually there will be many people with high pur-chasing power”, he said.Nevertheless, he is aware of the fact that it can be difficult to de-velop this market.

“Much of the problem lies in the infrastructure, there are bad roads and the fish has to be fresh. But if we find good part-ners, the right channels and work with the infrastructure will probably solve the problem”, he said.

“The value chain from the producer to the consumer is not good enough, as they have too few freezers, and in addition the supermarkets are poorly de-veloped. It’s mostly family-run businesses, so we do not get the big volumes. Fortunately, this is now about to change”, adds Nystad.

Brazil next yearIB is a project that involves three schools, and students do not only get to know each other, but also expand their network which can help them later in life. One of the partners of the project is the Norwegian Risk Consulting International (NRCI). Hasseleid says that NRCI has a forum called Nor-wegian Risk Forum, where they bring up issues surrounding the creation of enterprises in dif-ferent countries. Last year they had conducted a study regard-ing issues in India, this year it was about Brazil. Next year’s IB group will also study the issue in Brazil and the committee has therefore decided to work with NRCI in the future.

“In late March, the new group is going to meet NRCI’s management including Arne Elias Corneliussen (CEO), it will mainly be the BI students. This is because we are based in

Oslo, so we are the ones who are maintaining contact.”In an email to INSIDE Cor-neliussen explains that the stu-dents appeared highly motivat-ed, reflective and interested in learning. He also looks forward to continue the collaboration for this year’s Norwegian Risk Forum “Risk & Rewards of Nor-wegian Business in Brazil.”

Not just workStudents meet each other three times during the spring semes-ter before they go on a “field trip” in January. Hasseleid says it is exciting to work this way. Even if students take the task se-riously, there are also several so-

cial occasions and events which he believes to be equally impor-tant in order to achieve a good collaboration during the year.

“We meet potential employ-ers in a completely different way than what we would have in an interview, or at the stand”, he says, and adds:

“In India we worked all day and went out to eat with the partners at night. On one of the two days, we visited Taj Mahal.”

ChallengingThis year’s project manager, Kristina H. Brunes from NHH, says that it has been challeng-ing to coordinate such a large project across schools, but that

it has been a fun project to work with.

“Everyone has been very en-terprising and worked well on his own”, she says.According to Brunes, it has been a fun job to lead the students

“There have been no prob-lems at all. NHH and BI are in a way supposed to be enemies, but we are all business students, so we have a fundamentally similar mindset. The collabora-tion between us has been very good. Thumbs up to the BI stu-dents”, she says and laughs.

–[email protected]

Students want India to eat Norwegian salmon

BI students keen on studies abroad

20 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012NEWS

ØKONOMI-JOURNALISTER

Som økonomijournalist i IN-SIDE vil du bidra med å ut-vikle økonomidelen i avisen. Du vil jobbe selvstendig med studentrelaterte økonomi-saker og med oppfølging fra økonomiredaktør. Du må være ansvarsfull, engasjert og ha interesse for økono-misk journalistikk. Journalis-tisk erfaring er en fordel.

VI TILBYR:En selvstendig, utfordrende og lærerik stilling i en stadig mer agendasettende stu-dentavis.

Eventuelle spørsmål kan rettes til økonomi-redaktør Hans Iver Oden-rud: tlf. 958 16 230 eller e-post: [email protected]

Studentavisen INSIDE ble stiftet i 1966 av Einar Corneliussen. Det er Norges eldste og eneste riksdekkende studentavis. Som eget aksjeselskap omsetter avisen for rundt 2 millioner kroner, med et opplag på 10 000 aviser på samtlige utgivelser.

INSIDE SØKER

SØKNAD SENDES TIL ØKONOMIANSVARLIG

[email protected]

Exchange. Last week, exchange offers for the school year 2012/13 for more than 400 BI students came in.

HELIN ÁSTA KALEF

OSLO: The definite number of students taking a semester abroad is still uncertain, as the accepting students has not been counted yet.

More want to travelIn an email to INSIDE the Pro-gramme Manager at the Interna-tional Office at BI, Hanne Fram-nes, states that there has been an increase in students applying for exchange from BI in recent years, but that the number of appli-cants from last year to this year is stable. However, the number can increase as “siviløkonom” stu-dents, who do not travel before the spring of 2013, can apply for exchange this summer after they have received grades from this years spring semester.

The majority to English speak-ing countriesAbout half of the applicants ap-plied for English-speaking coun-tries. North America and Austral-ia stood out as the two favorites, but interest for Asia is also great.

“In particular, San Diego State University, University of Florida

– The deadline for applying for exchange is the 1st of February for exchange in the fall semester– In addition to the application the student must write a motiva-tion letter– You must have passed all the courses you have taken in your program within the deadlineIf you have failed one course however, exchange within Eu-rope can still be possible

FACTS

Source: bi.edu

and Pace University in New York can be mentioned. Hong Kong and Singapore are particularly popular for bachelor students”, she says.Framnes said that BI also sends many students to Europe. Stu-dents receive an Erasmus schol-arship (editors note: EU-based scholarships), in addition to sup-port from the Student Loan Fund.

“In Europe especially St.Gallen in Switzerland, Copenhagen Business School (CBS), Bocconi in Italy and Mannheim in Germa-ny are popular schools. In addi-tion, we have many students who want to go to France.”

Requires an A averageAccording to the International Office the most popular ex-change institutions end up re-quiring an A-average. Framnes points out that a complete as-sessment forms the basis and that the motivation letter, the applicant submits with the ap-plication is important.

“The tendency is neverthe-less that places outside Europe mainly go to students with a minimum B-average”, she states.The general rule for BI students

applying for exchenge, is to be-hold a minimum of C-average and some applicants will not qualify. In addition, there are some students who do qualify, but still haven´t received an of-fer.

“Many have only applied for the most popular places and if the motivation letter gives no indication of alternatives, we need to contact students. We are in dialogue with several of them and hope we can make an offer within a short period of time to one of the partner institutions where we still have a place”, she says.

Eastern Europe least popularBased on the number of appli-cants Framnes can say that in-terest in Eastern Europe is not very high among the exchange students.

“It is not necessarily a spe-cific country, but we see that students are less interested in Eastern Europe, yet Czech Re-public, Poland and Russia re-ceive applicants each year”, she concludes.


SANDIEGO STATE UNIVERSITY: A popular choice for BI-students. FOTO: San Diego Shooter/Flickr

innsideninnsidenKULTUR & FEATURE

FOTO

: GIT

TE P

AU

LSBO

PORTRETT MED ERNA SOLBERG BERGENSBØLGEN

PASTELLFARGER I VINDEN

22 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012KULTUR & FEATURE

En kvinne for likhet

Erna Solberg er kjent som en av jernkvinnene innen norsk politikk. Hun leder et parti i stadig vekst og er ikke redd for tanken på å bli statsminister.

Men hvorfor er hun politiker og hva brenner hun egentlig for?

THOMAS JENSEN

I ført en blåjakke og hvitprikkete skjerf, med kaffekoppen på bordet sitter vi inne på kon-toret hennes på Stortinget. Et tilsynelatende ryddig kontor, men papirer ligger i bunker litt her og litt der. Solberg gikk inn i Unge Høyre da hun var 16 år, med likestilling, den tredje ver-dens problemer og skolepoli-tikk som hovedområder. Men at valget landet på Høyre var ikke selvfølgelig.

– Det var en stor overveielse hvor jeg skulle plassere meg partipolitisk fordi jeg gikk inn i en jentegruppe på gymnaset, som var meget radikale i likes-tillingen og kvinnefrigjøringen. De var opptatt av at klassestruk-tur og kvinner var et slags offer for patriarkalske systemer.

Selv var hun mest opptatt av like muligheter for alle, utdan-ning og kompetanse. Sterkest sto nok individets muligheter til å løfte seg selv.

Liberalkonservative HøyreSolberg trekker fram Høyre som et liberalkonservativt parti etter norske normer. Konservative på den måten at de mener samfun-net skal utvikle seg gradvis, og at mennesker trenger å ha røt-ter og et fundament i kulturen og kunnskap om landet de lever i. Liberale nettopp fordi de er opptatt av at hvert enkelt men-neske må utvikle sitt eget talent og muligheter, samtidig som in-dividet skal ha et sosialfokus for hverandre.

På spørsmål om hva som skiller Høyres tankegang fra Ar-beiderpartiets, er svaret klart.

– Jeg oppfatter at Arbeider-partiet kommer fra en tankekul-tur, hvor grupper er i fokus, og ikke individet. Styring oven-fra og ned, kan man si. Arbei-derpartiets tankegang er også

at man skal systemreformere samfunnet. Vi tenker mer på at utvikling må skje nedenfra og opp, og at vi som politikere ikke er samfunnsingeniører, men at vi er til for å sette lave ram-mebetingelser som igjen gjør at individet kan utvikle seg og dermed oppstår nyskapning i samfunnet.

Høyres visjon er «muligheter for alle», hvor enkeltindividet kan strekke seg så langt det måtte ønske. Summen av dette samfunnet skal bidra til at man bedre kan hjelpe de som selv ikke kan. Staten skal ikke sette grenser på vegne av den enkelte, det klarer de fint selv, poengter-er hun overfor oss.

Moralens plass i politikkenSom partileder for Høyre har begynnelsen av mars budt på en rekke prøvelser. En av hennes partikolleger er innblandet i en narkotikasak, og har fått ryktet sitt ødelagt. Det stilles spørsmål rundt de folkevalgtes moral, el-ler mangel på sådan. For henne går grensen ved lovspørsmål og det hele handler om å stå inne for de verdier politikerne for-venter at andre skal leve etter.

– En KrF—politikker som fyllekjører ville også fått en tøff behandling. For Høyres vedk-ommende har vi nulltoleranse mot narko, så vi må også prak-tisere det selv.

Tillit er viktigDet hele handler om ordet tillit for Erna. Uten tillit er politikk og politikere ingenting. Hun mener det må være en sammenheng mellom det en sier og det en gjør. Men Solberg opplever ikke at politikere forventes å være helgener.

– Politikere må ha lov til å leve ulike liv, men grensen går ved lovbrudd. Det er klart at politikere blir sett mer i kortene

Navn: Erna SolbergFødt: 24.februar 1961Sivilstatus: gift, to barnStilling: Partileder i Høyre og stortingsrepresentant

PORTRETTET

En KrF—politikker som fylle-kjører ville også fått en tø! behand-ling. For Høyres ved-kommende har vi null-toleranse mot narko, så vi må også praktisere det selv.

enn andre folk, og sånn skal det også være.

Hun påpeker at det sitter personer på Stortinget som har voldsdommer på seg, og at det har sittet folk som har unders-lagsdommer mot seg. Solberg trekker et skille mellom hva en gjør mens en har tillitsverv, og hva man har gjort før i livet, og er glad norske politikere blir gått etter i sømmene som enkelte kollegaer i utlandet.

– Vi har heldigvis ikke de samme forhold i Norge som i an-dre land, hvor eksempelvis folks seksuelle habitus blir hengt ut, altså hvor det ikke foreligger noe lovbrudd, og jeg håper det aldri blir sånn i Norge.

Lik behandlingJenta på 16 år som gikk inn i politikken ville fokusere på like-behandling og utdanning. I en alder av 51 år er hun fortsatt opptatt av dette. Høyre kjemper for like rettigheter i stipendpoli-tikken, hvor de som velger pri-vat skal få samme behandling som de i det offentlige. Ramme-betingelsene for å gå på en pri-vatskole vil hun se nærmere på hvis hun får makten. Forhold-ene til privatskolestudentene skal bedres.

– Vi har det med fri skoler, hvor systemer regulerer hva barnefamiliene skal betale. Staten hjelper dem som velger et privat alternativ. Systemet for høyskoler er slett ikke like godt for de studenter som velger et privat alternativ, og det burde vært langt bedre, poengterer hun.

Hun innrømmer at hun håper å bli den neste statsmin-isteren. At hun er kvinne er un-derordnet i hennes ønske. Det viktigste for Solberg er å få et skift i politikken.

– Politikken trenger å bli flyt-tet over i et spor som gjør at det

kommer mer fokus på mang-fold, utvikling nedenfra, bedre balanse i verdiskapningen og en mer langsiktig forskning og kompetanseheving.

Høyre-lederen vil ha instans-er, som for eksempel helseves-enet, ut av den «byråkratiske låsen» hun mener de befinner seg i under den nåværende regjeringen. Høyre ønsker at de som leverer de beste hel-setjenestene, skal få levere dem, enten de er private eller offentlige, og Solberg beskriver Norge som et fantastisk land å bo i, med fantastiske mu-ligheter.

Medienes skapte samfunn– Mediene kan noen ganger tegne et bilde av Norge som et fryktelig land å bo i, mens san-nheten er at Norge er et fantas-tisk land å bo i.

Og hun gir seg ikke med det. Hun mener at media ikke nødv-endigvis gjør feil i dette, men at politikernes fokus blir flyttet til fra andre saker og over på prob-lemene media har skissert.

– Det er nemlig en kamp i politikken om hvor fokus skal ligge. Skal vi ha fokus på de om-råder som stimulerer til vekst, som vi mener, eller skal vi ha fokus på penger og bruk av so-siale ytelser, som Arbeiderpar-tiet mener?

Hun mener dette gjør at me-dienes fokus blir på problemene i samfunnet. De politiske mi-dlene benyttes følgelig på disse problemene. Solberg mener det skyver at forhold som skaper vekst i samfunnet i skyggen.

– Jeg skulle ønske debatten i Norge var mer opptatt av ek-sempelvis de bedrifter, fag- og forskningsmiljøer som gjør det fantastisk. De som bidrar og strekker oss lengre. Dermed får folk en forståelse for hvorfor verdiskapning er viktig, slår hun

23STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012 KULTUR & FEATURE

FOTO: HØYRE / [email protected]


Dette skjedde.Under åpen dag ved Handelshøyskolen BI, viser utvalget Midas sine ferdigheter. Foto: Carina Carlsen


Det er på tide å rydde bort Canada Goosen, sorell-støvlene og trause Ralph Lauren-

ullgensere. La behagelige pasteller, metalliske og bohemske plagg tre inn i kleskapet ditt

og møt våren med en frisk garderobe.

Navajogenser199,– Mango

Hvit T-skjorte149,– Cubus

Mintfarget genser199,– Gina Tricot

Tunika fra Isabel Marant5000,– net-a-porter.com

Goldmine smykker3000,–

Armbånd fra Isabel Marant1000,– net-a-porter.com

Slangeskinnssko349,– Bik Bok

Gule sandaler799,– Zara

Dus rosa Mulberry VeskePris: på forespørsel

Hvite boots med studs1159,– Zara

Metalliske bukser399,– H&M


Der ingen skulle tru at en BI- student kunne bu

LINN-BIRGIT K. KRISTENSEN KATHRINE OPSETH

På Majorstuen, like nedenfor Blindern og vegg-i-vegg med Norges Musikkhøyskole finner du Chateau Neuf. I et 70-talls murbygg med flatt tak holder Det Norske Studentersamfund til. Navnet betyr egentlig “det nye slott”, men det henspiller egentlig på ordet “nøff” og Hans Majestet Den Gyldne Gris Or-den med Hans Majestet Grisen som er studentsamfunnets høyeste beskytter. Det Norske Studentersamfund har eksistert siden 1813, men fikk først per-manent tilhold på Majorstuen i 1973.

Bygget var egentlig tenkt som et “palass for samfunnsdebat-ter og akademisk diskusjon”, og det er sikkert litt av det også men per i dag går det nok mest i øl. I tillegg til å være trofast leverandør av rabatterte drikke-varer til samfundets medlem-mer, huser lokalet en rekke studentforeninger og utvalg. Amnesty er der, Den Konserva-

tive Studenterforening og Ven-strealliansen er der og ikke minst - det usedvanlig passende Kristianiastudentenes Haand-bryggerlaug. For hva er vel et studentersamfund uten haand-bryggerlaug? Dersom Fryden-lund hos Tappetårnet blir for døvt, frykt ei - gjør det sjæl. Haandbryggerlauget har nemlig som formål å “fremme interesse for og kunnskap om ølbrygging og ølkultur blant studenter i Oslo”. Kunnskap kanskje, men interessen for øl er det strengt tatt lite å utsette på blant Oslos unge voksne - Den kan for ek-sempel inntas på Betong:

BetongKonsertforeningen Betong dis-ponerer scenene Betong og Klubbscenen, som er to av by-ens største konsertscener og har huset kjente artister som «The Ramones», «The White Stripes», Frank Zappa og «Pearl Jam» og er kjent for å være et lite kle-kkeri for fremtidige festival- og musikkbransjefolk. KB på folke-munne er også kjent for å booke gode band som blir store, tidlig

Nå som SHNAS har meldt sin nedleggelse er det på tide å spørre seg om hvor BI-studenten nå skal drikke sin øl. INSIDE gir deg her en gjennomgang av et annet studentsted i Oslo, nemlig Det Norske Studentersamfund.

FOTO: Sfk/kjeik


i deres karriere. Dette er stedet hvor Kronprinsen slo seg løs da han var ung. Dermed blir det nesten som å leke «Kongen be-faler» når du danser vilt på gul-vet.

Cinema NeufStudentersamfundets kino het i sin tid «Blindern Filmklubb», men endret heldigvis navn til det mye mer catchy «Cinema Neuf», og har nå visninger hver tirsdag og torsdag. I tillegg til å være en av de få kinosalene i Oslo som kan skryte av både skjenkebev-ilgning og matservering, gjør de et poeng ut av å ikke vise deg filmer som gjør deg dummere. Heldigvis. “Filmklubben har et særlig engasjement for kval-itetsfilmer; den seriøse og kun-steriske verdifulle filmen. Ved å vise film som ellers ikke impor-teres til landet, vil klubben være et supplement og et korrektivt til kinematografene og import-byråene”, i følge hjemmesiden.

Radio NovaRadio Nova oppsto opprinnelig på 1950-tallet under navnet

«Oslo Studentenes Radio Club», men da NRK sitt monopol på lokalradiosendinger ble opphe-vet i 1981 lærte de seg særskriv-ing og begynte å drive lokalra-dio i Oslo under navnet Radio Nova i stedet. Kanalen sender 40,5 timer hver uke og består av rundt 150 frivillige. De er i disse

dager i ferd med å feire sin egen trettiårsdag.

Huset med det rare i Hakket smalere er kanskje

Norsk Klassisk Studentforen-ing, en forening som “har som mål å fungere som nettverk for alle interesserte, for å spre in-formasjon og for å vise hvorfor antikken er interessant også

idag”, GalleriNeuf “alle som er intessert i kunst og galleridrift” og ikke minst, fantastiske og autentiske Aniara: Studentenes Science Fiction-forening. “for alle med interesse for fantastisk litteratur, film og annen kultur”, og det er aller beste: De avhold-er helt ekte science fiction

kongresser ved navn Norcon en gang i året, med kostyme-workshop, signeringer, debat-ter (Captain Kirk eller Captain Picard, eh?) og det hele.

Billig meningsutveksling

Man vandrer sjeldent alene i gangene på DNS. BI-studen-tene har funnet sin vei til hu-set, selvom vi desperat prøver

å passe inn med resten av gjengen fra Blindern. Det lig-ger litt prestisje i å ikke bli tatt for en BI-student, og man hør-er praten om hvor man stud-erer rundt bordene. For skal man ha meningsfylte konver-sasjoner finnes det rom for dette også. Du får bare servert billig øl samtidig. Bokcafeén og biblioteket er stedet hvor man kan sitte i dunkel belysn-ing, høre på obskur musikk og finne folk med «Karl Marx samlede verker» fremme. Dette har aldri vært et vanlig syn på SHNAS og vil heller aldri bli det.

Krigen er herved overVi trenger egentlig å legge

krigen mellom BI og Blindern, eller Blindern og BI død én gang for alle. Kan vi ikke sam-les til meningsutveksling på «Akademisk Vorspiel» hver fredag eller i lystig duell under tirsdags-quizen? Tilbudet ven-ter på å bli oppdaget av flere studenter. Benytt anlednin-gen til å bli kjent med huset på «Alle Festers Mor» den 24.

mars, og orienter deg i de to-talt 25 barene som da dukker opp i alle husets rom.

Vennlighetens høyborgEtter å ha tilbrakt de siste

fire helgene på huset og eks-antall timer på tirsdags-quiz fra januar til nå, så kan vi med hånden på hjertet si at det er koselig der. Folk prater med hverandre og med fremmede. Nye fjes får et smil og “hei”. Slik vennlighet har man ikke sett siden det kom en ny sven-ske i kaffebaren på BI, og det må man sette pris på. I tillegg til vennligheten fra de som er der, får man billig øl og rab-atterte billetter til nesten alt som skjer på huset. Hvordan kan man unngå å ikke bli smi-gret?

Oppfordringen til BI-stu-dentene er med dette klar: vi har faktisk en plass på et hus fremdeles. Vi må bare tørre å reise dit og bli engasjerte.

[email protected] [email protected]

«Slik vennlighet har man ikke blitt møtt med siden det start-et en ny svenske i ka!ebaren

på BI»

FOTO: Sfk/kjeik

FOTO: Sfk/Sfk

FOTO: Magni Sørlokk

28 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012TRENING & KOSTHOLD

TRENING& KOSTHOLD

Alle har en sixpack

PIA SEEBERG

Oslo: En fast og stram mage er for mange det ultimate sym-bolet på en sterk og trent kropp. Gutta streber etter sixpack, jen-tene etter defi nisjoner og min-dre midjemål. Uavhengig av de ulike ønskene, sverger som regel Ola og Kari Nordmann til situps og mageapparater på trenings-senteret, i den tro om at spesi-fi kk magetrening med lite be-lastning og mange repetisjoner vil få frem magerutene. Om du av en eller annen grunn ikke har fått det med deg; Dette er en myte, og den er feil.

Alle mennesker har en six-pack. Den er bedre gjemt hos noen enn andre, men den fi nnes hos alle mennesker. Derfor er fettprosenten en av de viktigste faktorene for å få frem magerutene. For å si det enklest mulig; Fettet ligger over alle musklene i kroppen vår, og ved å redusere denne pol-stringen vil musklene komme tydeligere frem. Det nytter ikke å trene magen i håp om å skape defi nerte mageruter, dersom du har et par år med Grandiosa og Coca Cola som glasur. Derfor vil det første (og dessverre, ofte det vanskeligste) steget på veien mot magerutene være;

Energiunderskudd og fet-treduksjon. Tren tung styrke på hele kroppen 2-4 ganger i uken (avhengig hvor mye du er vant til å trene), og ha et sunt kosthold med et moderat ener-giunderskudd. Enkelt formulert

gir du da kroppen din beskjed om å bevare muskelmassen, og den vil ta av kroppsfettet for å kompensere for energiunder-skuddet.

Utover å kun trene for en defi nert mage, vil en sterk kjernem1usklatur gjøre deg sterkere i de fl este baseøvelser som for eksempel knebøy, markløft, militærpress og push ups. Mange er ikke klar over at disse øvelsene faktisk er blant de beste for å trene opp mage og kjernemuskulatur, da du må

jobbe beinhardt med stabiliser-ing i kjernen din for å kunne ut-føre en bevegelse over så mange ledd, med tung belastning. Når de store baseøvelsene samtidig er de som bygger mest muskel-masse og forbruker mest energi, er det ingen tvil om at disse bør danne grunnlaget i de fl este treningsprogram.

Når du har steg 1 på plass, kan man begynne å implemen-tere mer eller mindre spesifi kk magetrening for å skape ytter-ligere resultater. Tatt for gitt at

man gjennomfører et trening-sprogram med minst en baseøv-else pr. dag, vil man allerede her ha jobbet godt med kjernen om øvelsen gjennomføres riktig. Deretter kan du legge inn spesi-fi kke øvelser for magen senere i økten, enten i kombinasjon med en annen øvelse, eller som supersett på slutten av økten. Punkt nummer 2 blir derfor;

Hensiktsmessige, spesifi kke kjerneøvelser som utfyller tren-ingsprogrammet ditt. Her er

øvelsesutvalget stort, men det er tre viktige ting du skal tenke på når du velger øvelser. For det første er det avgjørende at du får god kontakt med magen. Ek-sempelvis kan du stå i planke til du blir grønn, men dersom du ikke har riktig teknikk med god kontakt i kjernen vil du få lite til ingen resultater på magen. Som et resultat av dette skal du for det andre velge øvelser som pas-ser deg og din kropp. Det er ikke gitt at en øvelse som fungerer ut-merket for din venn, passer like

Kroppsforming. I takt med tanker om sommer og sol, kommer ofte fokus på kropp og fysikk. Mytene er mange, og kanskje blir ve-ien til magerutene litt lettere etter disse tipsene.

29STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012 TRENING & KOSTHOLD

«Man kan ikke deffe frem muskler som ikke fi nnes»

Alle har en sixpack

KJERNEMUSKULATUR: Crossfi t er en av mange treningsformer hvor man er avhengig av en sterk kjerne for å kunne prestere optimalt. FOTO: ANNE MARIT STABFORSMO

bra for deg. Dette avhenger av høyde, vekt, rett og slett hvordan kroppen din henger sammen. Det siste man skal huske på er å bruke belastning. Magen består av muskler på samme måte som resten av kroppen, og den er avhengig av økende belastning over tid for at forandring skal skje. Tren magen med 2-3 sett på hver øvelse, med toppen 10-15 repetisjoner. Når du klarer mer enn 15 repetisjoner, bør du øke enten belastningen eller vanskelighetsgraden.

Ha det moro i prosessen. Dette punktet bør gjelde innen-for alt som har med trening å gjøre. Ja, trening skal være tungt, utfordrende og til tider ganske ille. Men alt i alt skal trening være noe positivt, som styrker deg, fremfor å svekke deg. Det er fl ott å ha mål om for eksem-pel synlige mageruter, men ikke la dette bli et stressmoment som gir deg dårlig samvittighet ved utskeielser. Vi er alle for-skjellige, og når vi snakker om

magens utseende vil det være langt fl ere faktorer som gjelder enn trening og kosthold. Gener og muskelfester spiller en stor rolle i hvor lett det er å få frem magerutene, som er grunnen til at noen “aldri” vil få frem de to magerutene, mens andre er tilsynelatende født med eight-pack. Men, ikke la dette stoppe deg i å prøve!

Ok, så modellene lever sunt, de trener, men allikevel har et fåtall av dem sixpack – hva er grunnen?

Mange tror at disse model-lene har lav fettprosent, men det er langt fra sannheten. De er det man kaller «tynn-tynn», dvs. at de har en normal fettprosent men mangler muskler.

Problemet ligger i at de spiser altfor lite og ikke trener styrke. De slanker rett og slett bort musklene sine, og går på et så-pass kraftig kaloriunderskudd at kroppen tviholder på fettet til neste sultkatastrofe, og heller prioriterer å ofre muskelmas-sen.

Hadde disse jentene spist NOK mat og trent TUNG styr-ketrening ville de ha sett anner-ledes ut, og kunne hatt lav fet-tprosent med synlige muskler. Men man kan ikke deffe frem muskler som ikke fi nnes.–[email protected]


KULTURNyhetsredaktør: Gitte Paulsbo

[email protected]

RIHANNA TIL NORGEFESTIVAL: Det ble sist uke kjent at Oslo får nok en stor musikkfestival til sommeren. Kollen Sommerfes-tival vil bli landets og vil kunne ha opptil 30.000 besøkende daglig. Flere artister er allerede sluppet, som Rihanna og Sivert Høyem. – Vi ser for oss at fl ere familier vil

bruke dagen til å oppleve musikk i Kollen. Vi byr på populære artister innen pop, rock og urban, og hen-vender oss til et annet publikum enn de andre festivalene i byen, forteller bookingansvarlig Pål Jakobsen til Oslopuls.

FEATURE

KULTURNyhetsredaktør: Gitte Paulsbo

[email protected]

TERESE STEINSRUD GRANHEIM

OSLO: Mens det fortsatt er mørkt og skummelt om kveldene ble Krimfestivalen ar-rangert av Cappelen Damm og Tanum bokklubber, første helgen i mars. Tre dager med et kriminelt program som tok Oslo-borgerne inn i en verden fylt av mord og mysterier. Inside var så heldige å få være med på lørdagens utgave av «Mord i te-atret».

Mord i første aktDa vi ankommer Centralteatret blir vi tatt rett inn i 1920-årene. To piker utkledd som hushjelper tørker støv av gamle statuer, mens musikken som triller ut fra høyttalerne er den samme som ble spilt da våre bestefore-ldre ble født. Før vi går inn til hovedscenen trekker vi et kort med navnet «Agatha» påskrevet. Neppe tilfeldig siden dette tross alt er en Krimfestival. På scenen står Anders Hatlo og Johannes Joner klare som verter. Etter en kort introduksjon om Centralt-eatret og kveldens program, går de av scenen. Plutselig hører vi et høyt smell før de to kommer løpende ut på scenen igjen. Denne gangen utkledd som Holm og Hermansen fra Olsen-banden. Det har skjedd et mord, og de er allerede på jakt etter morderen.

ForfattermøteI jakten på morderen blir publi-kum delt inn i grupper som blir guidet rundt i teatret. Ved første stopp er det dekket to overdår-dige bord fylt av druer, kaker og champagnefl asker. Midt foran oss sitter Tom Egeland klar til å lese et utdrag fra sin nyeste bok.

Mens alle følger med på Egeland høres plutselig et dunk og et lik lander på gulvet. Politibetjen-tene kommer stormende for å undersøke saken før vi blir sendt videre til neste rom fordi det ikke er trygt å oppholde seg der.

Nede i kjelleren venter Sigb-jørn Mostue på å få lese fra «Op-erasjon Helena». Plutselig blir det mørkt og vi må skynde oss videre før morderen kommer. Vi blir nesten jaget opp på hoved-scenen og da lysene rettes mot midten av salen sitter Ulrik Im-tiaz Rolfsen klar med boken sin i hendene.

SpøkelseshistorierSom det ofte gjør med gam-le bygninger følger det også spøkelseshistorier med Cen-tralteatret. Da vi ankommer Søylesalen som er siste stopp på rundturen får vi høre historier om to av spøkelsene som visst-nok vandrer rundt i teateret. Søylesalen er for øvrig det eld-ste rommet i Centralteatret og tidligere drev de kondisjonerte i byen sitt eget amatørteater her. En kveld var man skuespiller, mens en annen fi kk man gleden av å se de andres opptredener. Det går fl ere vandrehistorier om spøkelsene og en av dem er at en av skuespillerne kjenner nærværet til spøkelsesdamen før hun går på scenen. Oppe i garderoben hvor spøkelsene holder til skjer det visst også et ekstranummer etter at lysene er slukket.

Hvem er morderen?Etter å ha sett politibetjentene løpe gjennom gangene, hørt dunket fra et myrdet menneske som går i bakken rett bak ryggen vår, og lyttet etter spøkelseslyder

Festival. Med detektiver rundt hvert hjørne, noen lik og et herlig dryss av krimbøker gikk den første Krimfestiva-len av stabelen i Oslo.

er vi tilbake foran Hovedscenen. Holm og Hermansen har fun-net mor-deren, eller rettere sagt m o r d e r n e . For det viser seg å være et par tvilling-brødre som har begått mordene i teatret.

Etter en kort pause kan vi lene oss tilbake med et glass vin og lytte til bokbad med Karin Fos-sum, Hans Olav Lahlum, Gregg Hurwitz og Chris Tvedt. De for-

teller om sine nyeste kriminal-romaner og hva som inspirerer

dem til å skrive bøker.

Tradisjon?«Mord i te-atret» var en original blanding av teaterkunst og historie. Den gode

blandingen av gammel musikk, tidsriktige kostymer og 20 tallets omgivelser gjorde stemningen helt spesiell og lett å leve seg inn i. Selve rundturen var interes-

sant, men Agathas forsøk på å gjøre turen skummel lyktes ikke. Men det var en annerledes og artig opplevelse det er verdt å få med seg.

For de som ville fortsette feir-ing av at den første Krimfestvi-alen er vel gjennomført var det mulig å delta på naschspiel hos Cappelen Damm. Intervjuer med forfattere, foredrag og op-plesinger er noe av det tusenvis av Oslo-borgere har fått med seg. Og for de kriminteresserte kommer det nye muligheter neste år. –[email protected]

Oppe i garderoben hvor spøkelsene holder til skjer det visst også et

ekstranummer etter at lysene er slukket.


BILL.MRK:

DESPBedre lykke neste gangNy deadline 7.mars, går det bra? Naturligvis. Null prob-lem. Jeg har masse å komme med. Jeg er jo proppfull av mislykkede forsøk på å fi nne kjærligheten. Eller hva nå enn det er jeg forsøker å fi nne. El-ler skrive om. Deadline om en uke er ingen sak.

I løpet av de neste dagene får både en og to kjoler gjen-nomgå. Jeg skal jo på byen, og skaffe meg inspirasjon. Det er nemlig sånn man skal gjøre det har jeg hørt. Ibsen tok seg en tur på Theatercaféen, jeg foretrekker baren i bygget ved siden av. Jeg danser meg gjennom både torsdagen, og fredagen, og lørdagen. Og in-nimellom slagene setter jeg meg ned for å skrive. Jeg skal skrive bra, og kreativt, og ikke minst morsomt. Det skal bli jævlig morsomt. Jeg prøver meg på historien om den rød-håra dansken fra forrige helg, og den om den totalt mis-lykkede turen på homsebar. I det jeg begynner å merke at det går irriterende sakte, for-søker jeg til og med å skrive en morsom kommentar om de kleine nye reklameplakatene til Kiwi. Men uten hell. Denne gangen går det ikke. Deadline 7.mars, kødder du?

Så der var den, den mye omtalte skrivesperra. Strengt tatt et ord det nesten ikke er lov å bruke som spaltist i en studentavis, tror jeg. For egentlig er vel det sånn man bare kan si at man får hvis man er av den litt mer ser-iøse typen, og ikke noe som oppstår hos en som skriver en spalte om sex, og fyll, og sånne mindre meningsfylte ting. Jeg bestemte meg derfor for å for-søke å løse problemet, og jeg ville gjøre det på samme måte som jeg løser alle mine prob-lemer: Jeg googlet det. ”Ikke skriv fordi du må”, ”bare skriv noe”, og ”slik blir du kvitt kvis-er.” OK, takk for meg. Ikke har dette fantastiske søkeverk-tøyet klart å fi nne en mann til meg, så hvorfor jeg innbilte meg at det skulle få meg ut av denne skrivekrisa, det vet jeg ikke. Men kvisene mine, de kan Google ta knekken på. Helt topp.

I mangel på et sted å begynne, setter jeg i gang med å jobbe meg gjennom Facebook på jakt etter gamle eventyr, og kleine historier jeg egentlig har forsøkt å glemme, mens jeg forbanner det faktum at livet mitt er blitt vanvittig kjedelig. Samtidig som jeg kjenner at mensen helt klart er på vei, er samtlige av mine tre vakre, og naturligvis svært vellykkede samboere på vei ut døra til hver sin date. Jeg blir sittende igjen, i en sliten

joggebukse fra russetiden, og med en boks full av brukte snus. Det er da jeg innser at kjedelig er en voldsom un-derdrivelse. Livet mitt er kjipt og så godt som ikke-eksis-terende. Faktisk så kjipt og ikke-eksisterende at det ikke engang egner seg for en spalte som skal omhandle nettopp et kjipt og ikke-eksisterende liv. Jess.

Omsider bestemmer jeg meg likevel for å gå for tips num-mer to fra Google: ”Bare skriv noe”. Jeg setter meg ned foran den tomme skjermen. Og, skriver noe. Jeg trøkker ut av meg ett eller annet småkleint, og forsøker så godt det går å vinkle det på en sånn måte at jeg høres både vulgær og svært desperat ut. Noe som, i utgangspunktet, ikke burde være så altfor vanskelig. I det jeg begynner å forstå at vulgært og desperat ikke nød-vendigvis er synonymt med morsomt, blir jeg avbrutt av naboene som antagelig er i ferd med å lage både barn og pornofi lm, på en gang.

Jeg blir sittende å høre på naboens usedvanlige usyn-kroniserte jokking, mens jeg forsøker å skrive en mor-som tekst om den gangen jeg hadde sex på en takterrasse i Oslo et sted, og om hvordan kveldens sjarmerende type plutselig tok frem et kamera. Nesten litt fornøyd skriver jeg side opp og side ned, før jeg innser at det hele får meg til å fremstå som en litt mer desperat person enn hva jeg egentlig ønsker. Jeg tenker at jeg isteden vil prøve meg på historien om den merkelige karen fra Fredrikstad. Han som dro frem gitaren, og alde-les naken fremførte sin egen versjon av kjenningsmelo-dien til Kongen av Queens, mens jeg ikke helt klarte å bestemme meg for om jeg ble kåt eller kvalm. Jo mer jeg skriver, jo mindre morsomt blir det, og to dager før dead-line sitter jeg nok engang med en tom skjerm.

Med snørr og tårer om hverandre, blar jeg meg igjen-nom mine egne historier, og forsøker nok en gang des-perat å komme opp med noe. Hva med historien om da jeg debuterte på en utedo? Eller om den gangen jeg presterte å prompe? Kanskje jeg kan skrive om jenteturen til Kos i 2005, det fremstår vel ganske kleint å dra til Kos i utgang-spunktet? Eller kanskje jeg bare skulle skaffet meg et liv. Eller få meg noen venner. El-ler startet en blogg.

Bedre lykke neste gang, da.

FEMENISTPUNKERE MOT PUTINRUSSLAND: Vladimir Putin trer nå for tredje gang inn i det russiske presidentembetet, til tross for utallige beskyldninger om valgfusk og tusener av russere i protest. Blant opprørerne var femenistpunk-gruppa Pussy Riot, som protesterte med å holde små overraskelseskon-sterter på uortodokse steder som t-baner og utenfor presidentpalasset i Kreml. Konser-topptredener med låter som påstår at «Putin driter nedover» og at «den ortodokse kirken er som en hard penis» fra alteret i Moskvas største katedral ble imidlertid i drøyeste laget for myndighetene. Nå risikerer seks av bandets medlemmer syv år i kasjotten. Foreløpig holdes de i varetekt frem til en avgjørende høring i april.

Vladimir Putin trer nå for tredje gang inn i det russiske presidentembetet, til tross for utallige beskyldninger om valgfusk og tusener av russere i protest. Blant opprørerne var femenistpunk-gruppa Pussy Riot, som protesterte med å holde små overraskelseskon-sterter på uortodokse steder som t-baner og utenfor presidentpalasset i Kreml. Konser-topptredener med låter som påstår at «Putin driter nedover» og at «den ortodokse kirken er som en hard penis» fra alteret i Moskvas største katedral ble imidlertid i drøyeste laget for myndighetene. Nå risikerer seks av bandets medlemmer syv år i


Bergensbølgen. Hvorfor er det Norges mest regnfulle by som leverer flest internasjonalt suksessfulle artister?GITTE PAULSBO

En sommernatt i Les Vielles i Frankrike presser et lite hav av festivalruset ungdom seg mot et spinkelt metallgjerde. På scenen foran står en mann i sort T-sk-jorte med påskriften «Misfits». Han strekker hendene i været. og menneskehavet aper med. Noen skriker i ekstase, andre veiver rundt med flagg. Trom-meslag i reggaetakt strømmer kontrollert ut av to enorme sorte firkanter. En elektrisk gitar sniker seg inn i lydbildet, ak-kompagnert av et og annet pip fra en subtil synthesizer. Tarjei Strøm denger løs på slagverket for finalen. Året er 2004. Strøm er trommeslageren som i 1997 takket ja, da Erlend Sellevold etterlyste folk som kunne spille slagverk med ham på en fest i Bergen. Rykte spredte seg i musikkmiljøet og Thomas Løn-neheim ble med. Dette dannet ban-det «Ralph Myerz & the Jack Herren Band»

DEN FØRSTE BØLGENBandet var beg-ynnelsen på et musikkfenomen. En gang på beg-ynnelsen av to-tusentallet og slutten av nit-titallet skjedde det nemlig noe i Bergen. Fenomenet var en plutselig uforutsigbarhet som alle snakket om og ville være en del av. Norges største havneby produserte kritikerroste ar-tister på samlebånd. Navn som «Kings Of Convenience», Annie og «Datarock» var tilgjengelig i platebutikker over hele verden. Og med årenes gang fortsatte Bergen å produsere nye artister med suksess. Internasjonal su-ksess.

FØR OG NÅVi er tilbake en kald fredag i februar 2012. Sjøfartsmonu-mentet på Torgallmenningen i Bergen står nypolert i glansen fra nyfalne regndråper. På «Bar Ujevnt» sitter vokalisten i «Da-tarock», Fredrik Saroea.

– I Bergen for nesten ti år siden var det så og si ingen sted-er å henge eller gå på konsert. Det var den tiden da alle kjente

hverandre, sier han.Han forteller at Bergen da

hadde to steder der musik-kinteresserte kunne gå, delt inn i hvorvidt en foretrakk ele-ktronika og klubbmusikk, eller valgte å kategorisere seg som rocker, punker eller poppunker. I tillegg fantes Hulen der alle var velkomne.

– Den gang ble Hulen drevet av blant annet Totto Mjelde, han som jobber i NRK nå. Og da var det liksom sånn at det var tre-fire musikkjournalister i Bergen, hvorav alle gikk til de samme stedene og alle kjente alle. Og når alle går til de samme stedene og de som driver utesteder ofte også driver produksjon, blir det en klar forutsetning for et marked der man lettere kan få musikken sin opp og frem.

Den åttende februar an-nonserer Tellé Records sin nye stjerne, Anja Elena Viken. Etter

kun å ha gitt ut singelen «Klæs-sar deg ned», blir Viken spådd en lysende fremtid. Det er hun som vil «ta Bergensbølgen inn i 2012», og en drøy uke senere er hun å finne foran en stor-fornøyd publikumsmasse un-der by:Larm. Viken har nå tatt pause fra lærerstudiet og lever av musikken sin.

– Det var ikke egentlig en singel engang, det var bare en demo jeg la ut på «Urørt». Etter det tok Made kontakt med meg, og derfra har de egentlig ordnet alt, forteller hun. Made Music representerer store deler av den såkalte «Bergensbølgen», i nyere tid i det minste.

Viken skriver låter fra gata, og har til tider blitt sammenlig-net med Ida Maria. Den rå, men lekne stemmen synger om ting hun selv opplever i hverdagen, og livet som 20-årig Bergenser fra Fantoft. Hun forteller at hun synes det er viktig å «holde det ekte».

– Når alt kommer til alt han-dler det vel egentlig bare om hva du har på hjertet og hva som appelerer til deg, sier hun, og legger til at det er viktig å skrive tekster som folk kan kjenne seg igjen i.

I likhet med sine kolleger Lars Vaular og Jon Olav Nilsen og Gjengen synger Viken på morsmålet, noe hun neppe kommer til å gå bort fra.

– Jeg vet hva jeg vil og jeg vet hvilke elementer jeg vil blande. Det å synge på min egen di-alekt er liksom hele greien med musikken, og det å bruke de or-dene og utrykkene som du selv bruker i hverdagen.

ALT PÅ ETT STEDDer Bergen-by slutter og Byfjor-den begynner, hviler et gammelt fabrikkbygg med en rød og solid mur. En høyreist fabrikkpipe stiger opp fra regnvåt, koksgrå

takstein. In-nenfra høres en hard lyd av dråper som treffer de store, re k t a n g u l æ re v i n d u e n e . Tilbake i 1784 drev fabrikkby-gget produks-jon av trebåter. På begynnelsen av 1900-tallet

stod murhuset for produksjon av hermetisk sardin i massive kvanta. Etter en mindre norsk næringslivrevolusjon på åttital-let stod sardinfabrikken nedlagt, og de tomme lokalene skulle vise seg å bli et knutepunkt for unge kunstnere og musikere i lang tid fremover.

I dag kjenner de fleste det gamle fabrikkbygget som USF Verfet, et av Norges største kul-turhus. Her holder flere av Ber-gens unge kunstnere, musikere og forfattere til. Made Music har også funnet sin plass her blant spirene i kulturlivet.

– Jeg vet ikke helt hvorfor Bergen har blitt et så fritt og åpent sted for å lage musikk. Men et eller annet sted på ve-ien har det på en måte blitt et miljø som har rom for mange musikere og for å hjelpe hveran-dre og heie på hverandre, fortel-ler manager Line Kleppe.

Sammen med resten av Made-teamet representerer hun

Man blir ikke kul av å drive med musikk i Bergen. Det er

bare noe man g jør for å betale regningene.

FREDRIK SAROEA

Manager Line Kleppe Olsen(t.v) med Bergensbølgens nyeste tilskudd Anja Elena Viken(t.h). Viken har gitt ut singelen «Klæssar deg ned» og gjestet by:Larm i år. FOTO: Gitte Paulsbo


artister som Lars Vaular, Sondre Lerche, «Casiokids» og Jon Olav Nilsen & Gjengen.

Hun tror at nøkkelen til Ber-gensbølgens suksess kan ligge i den oppløftende holdningen musikerne har til hverandre.

– Det er klart at ikke alle er kjempefan av alles musikk, men det er en grunnleggende enighet om at det er bra at folk lager musikk og gjør det bra.

I likhet med Anja Eline Viken legger Kleppe også stor vekt på viktigheten av at artistene gjør «sin egen greie» og følger sitt eget tempo.

– Hvis man presser en artist til å lage musikk, så blir kval-iteten dårligere, mener hun.

LITE SAMFUNNDen tiden da alle kjente alle er imidlertid forbi. Til en viss grad i alle fall, mener Datarockvokalis-ten. Bergen som studentby vok-ser og havnebyen fylles stadig

opp med tilflyttere. Likevel har ikke dette påvirket musikkmi-jøet i noen negativ retning. Tvert imot. Det skaper heller et større rekrutteringsmiljø. Ifølge Fredrik Saroea er det hele gan-ske enkelt: – Bergen består av 150 000 men-nesker. Ti prosent av disse men-neskene er studenter. Men i og med at alle studentene boset-ter seg sentrumsnært samles omtrent hele studentmassen i sentrum. Og med en student-masse får du: Et bredere publi-kum, flere som har lyst å drive med frivilligaktivitet og rektrut-trering, og det oppstår et større marked av folk som har lyst å lage musikk. Og frivillig aktiv-itet og studentsamfunn samler folket.

Nettop fordi Bergen har en såpass samlet masse av unge musikere har det dannet seg flere gode møtesteder der stu-denter eller unge folk som vi

lage musikk kan være og utvikle musikken sin. En viktig faktor her er likevel at i stedet for å danne mange mindre og seg-menterte øvingslokaler, har det dannet seg færre mellomstore, der flere holder til.

– Det at folk rett og slett har vært fysisk samlet har vært en enkel måte for band å oppstå, for folk å få spillejobber og for managere til oppdage nye band, sier Saroea, og legger vekt på at musikk er bare noe folk driver med for moro skyld, uten at det nødvendigvis ligger noe særlig jag over det å få være best.

– Man blir ikke kul av å drive med musikk i Bergen. Det er bare noe man gjør for å betale regningene, spøker han.

KULTURHOVEDSTADENThe Beatles kom fra Liverpool. Phoenix kommer fra Versailles. Nirvana kom fra Seattle og Son-dre Lerche kommer fra Bergen.

Er Bergen norges kulturhoved-stad?

– Jeg tror det må være noe med Bergen som gjør at det er så mange kreative folk som får det til. Jeg tror at et tema som går igjen er den gatepoesien, og jeg tror byen i seg selv kan være litt inspirerende, sier Anja Elena Viken og konstanterer med et smil:

– Bergen er hovedstaden for folk som lager fet musikk.

Torgallmenningen i Bergen ligger mørk og nyvasket en fred-ag kveld i februar. Den innpa-kkede lyden av livemusikk høres fra et lokale noen meter unna. På himmelen samler en ny bylt med skyer seg. Kanskje kommer det enda en bølge snart?


_____________________________________

FOTO BERGENSBØLGEN: FLICKR / NRK P3

BERGENSBØLGEN

Fjorden Baby: Påsken 2005 dannet fem gutter fra Loddefjord i Bergen et rockeband som var med på å sette startskuddet i den nye Bergensbølgen.

Lars Vaular: Rapper og låtskriver fra Åsane i Bergen. Har samarbei-det med bla. Tungtvann og Side Brok, og debuterte som soloartist i 2007.

Datarock: Bergensgutta Kjetil Mosnes og Fredrik Saroea har gjort internasjonal suksess siden 2000. Gutta spiller en blanding av rock og elektronika.

Jon Olav Nilsen og gjengen: Syv gutter fra Loddefjord som siden slutten av 2006 har spilt det de selv omtaler som «gatepop». Står bak radiohiten Hundeår.

Röyksopp: Sent på 90-tallet møttes to Tromsøgutter i Bergen. Siden da har de spilt elektronika verden rundt, og står bak bla. hiten «Happu up here».

Kings Of Convenience: Folk-pop-duo fra Bergen. Ga ut debutalbumet «Quiet is the new loud» i 2001, produsert av Cold-plays produsent.

Sondre Lerche: Norsk musiker og låtskriver fra Bergen. Ga ut debutalbumet «Faces Down» i 2001, som tok en spellemann somme året.

SAMLET MILJØ: Fredrik Saroea, vokalist i Datarock, mener musikkmijøet i Bergen har blomstret opp fordi folk holder seg fysisk samlet innenfor musikkmijøet i byen.

FOTO: Gitte Paulsbo


I maktens sentrumMAKTENS MENN

REGI. GEORGE CLOONEY, 2012SF NORGE

Film

I den politiske trilleren «Mak-ens menn» møter vi guvernør Morris (George Clooney), presi-dentkandidat for demokratene i USA. Bak kandidaten finner vi den unge pressetallsmannen Stephen Meyers (Ryan Gosling) som blir et offer for stort politisk press og de mørkeste hemme-ligheter i politikkens verden. Vi befinner oss midt i valgkampen, nærmere sagt primærvalget i Ohio. Her kjemper demokratene og republikanerne om presi-dentstolen. Med kjente visuelle artikler fra «Yes We Can»-valg-kampen blir vi dratt rett inn det amerikanske sirkuset.

Gjennom filmen blir vi kjent med en meget utspekkulert, engasjert og lovende politikker. Mayers har hele fremtiden foran seg, frem til han møter Paul Gia-matti. Giamatti er kampanjeled-er for en av Morris sine sterkeste motstander. Dette møte skulle aldri funnet sted, og blir oppd-aget av den politiske journalis-ten Ida Horowicz fra New York Times. Søkerlyset rettes mot Mayers og han får i tillegg flere oppgaver å skjule og bortfork-lare for det offentlige. Spesielt når det viser seg at deres presi-dentkandidat er innblandet i

en seksuell skandale. For det er ingen politikk uten korrupsjon, løgn og skandaler.

George Clooney står for både regi og manus av filmen. En film som er spesielt interessant i forbindelse med de repub-likanske nominasjonsvalg som foregår i disse dager. Filmen tar oss med bak teppes fall, der politikkens makt får utspille seg uten folket tilstede. En god, analyserende og velspilt Gosling

viser oss sitt kommende talent. Han overrasket stort med fil-men «Drive» i fjor, og dette er heller ingen skuffelse. Samti-dig er dette noe av problemet. For «Maktens menn» holdes oppe av gode og velspillende skuespillere som Gosling og Clooney. Historien i seg selv er en smule tam, og den sliter med å opprettholde spenningen hos publikumet. Det er verken nyskapende eller engasjerende. Seksuelle skandaler er heller

ingen nyhet verken i USA eller Norge for den slags skyld, noe som gjør at det mangler et siste løftet for å kunne oppnå topp-siktet for filmer i 2012. Likevel er dette en filmen man burde få med seg, da den tar deg med bak pressens søkerlys på ameri-kanske politikere. Kort oppsum-mert kan en si at filmen har storslåtte visjoner, men med en rekke mangler.

DIDRIK SKODJE

FOTO: SAEED ADYANI / ©2011 IDES FILM HOLDINGS, LLC. ALL RIGHTS RESERVED.

Grusomt dårligTHE DEVIL INSIDE

REGI. WILLIAM BRENT BELL 2012UNITED INTERNATIONAL PICTURES

Film

«The Devil Inside» er ikke an-net enn en ordinær kopi av tidligere horrorfilmer. Maria Rossi er innlagt på et mental-sykehus i Roma etter å ha drept tre medlemmer av den lokale menigheten. Datteren til Maria, Isabella (Fernanda Andrade), får vite at moren drapene skjedde mens det ble utøvet eksorsisme på moren. Isabella bestemmer seg for å reise til Roma for å lære mer om eksorsisme og finne ut hva som egentlig skjedde med moren.

I Roma starter Isabella på et eget kurs om eksorsisme og blir etter hvert kjent med noen prester som utøver dette i hem-melighet. Etter hvert får Isabella lov til å besøke moren på men-talsykehuset. Etter besøket hos moren får Isabella være med på eksorsisme for å lære mer om dette og det hele tar ikke over-raskende en dramatisk vending. Handlingen i filmen går sakte fremover og forsøket på å lage noe som skal se ut som en am-atørvideo gir en film med for

dårlig kvalitet. Og vi har sett det før i tidligere horrofilmer. Plot-tet er ikke annet enn agurknytt og man lukter tidlig hvordan fil-men vil ende. Filmen finnes ikke skummel og mangler mye for å strekke seg til noen flere prikker på terningen. Det eneste som trekker filmen opp er meget gode skuespillerprestasjoner. Å se denne filmen er bortkastet tid.

TERESE STEINSRUD GRANHEIM

FOTO: UNITED INTERNATIONAL PICTURES

Daniel Glattauer tok mange med storm med hans debutro-man, «Mot Nordavinden». Her fulgte vi Leo og Emmi mens de ble kjent med hverandre på godt og vondt, kun via e-postkorrespondanse. Alt startet med en feilsendt mail, og endte opp med mange for-budte følelser og frustrasjon. Slutten på boken var nok den mest frustrerende. I «Den Syvende Bølgen» kom-mer endelig fortsettelsen. Møtes endelig Leo og Emmi, og hva skjer med Emmis ek-temann, Bernhard? Glattauer har en magisk evne til å skil-dre følelser, og han tar deg med ut på en reise som gjør det utslitt, frustrert, deprimert og overlykkelig. Én av de klare forutsetningene for at dette skal skje, er selvfølgelig om «Mot Nordavinden» er blitt lest først. I den første boken blir vi kjent med Leo og Emmi, og hvordan de er som personer, dette basert på e-postkor-respondansen. På grunn av denne unike skrivemåten, gir forfatteren oss et klart innblikk i begge hovedpersonenes liv, og du ender opp med å «heie» på begge. Det sies at Glattauer fremkaller «en enestående og intens rus». Dette stemmer på en prikk, og det er en ren glede å lese de to bøkene hans. Vi kniser når Leo og Emmi flørter, vi roper av frustrasjon over at de ikke helt tør å møte hverandre, og vi blir triste på deres vegne når de er triste. Glattauer skriver med en magisk teknikk, som engasjerer lesere på en måte som gjør dette til en unik le-seopplevelse. Dette bør ikke være Glattauers siste roman.

MARTINE BERGLI HANEVOLD

DEN SYVENDE BØLGEN

DANIEL GLATTAUER 2012FONT FORLAG

Litteratur

En ren og enkel

leseglede


Kommentar

Norsk tv- og fi lmproduksjon har fått en oppløftning det siste året. Gjennom NRK-serien «Lilyham-mer» har verden blitt betatt av det særnorske byråkratiet blan-det med gangstermiljøet med Sopranos-stjernen Steven Van Zandt. Serien har gjennom net-tjeneste Netfl ix blitt solgt til fl ere millioner brukere i USA, Canada og en rekke andre land i Latin-Amerika. Samtidig har stor-kanalen BBC kjøpt rettighetene til originalversjonen. Det som er spesielt, er at når utenland-ske serier kjøper seg rettigheter til Skandinaviske serier, er det gjerne for å lage en slags remake av fi lmen eller serien. Slike ek-sempler så vi sist med fi lmen «Menn som hater kvinner». Det at utenlandske selskaper nå velger å sende NRK-serien i originalversjon, er ikke bare en anerkjennelse til de norske fi l-marbeidere, men også en god eksportvare for lille Norge. Den norske studentfi lmen «Tuba Atlantic» fi kk riktignok ingen Oscar, og ble heller besky-ldt for juks etter en kommuni-kasjonsfeil mellom studentene og NFI. Oscar eller ikke, fi lmen ble sett på som en av storfavorit-tene. Oppmerksomheten rundt fi lmen er kanskje på mange måter like viktig som prisen i seg selv. For med en gang noen nevner fi lmen, vil Norge kom-me opp som tema. Ikke bare er dette viktig for fi lmen, men også for nasjonens eksport av fi lmer. Vi har lenge ligget etter sven-skene og danskene i fi lm- og TV-verden. Danskene har aller-ede hatt suksess med det poli-tiske dramaet Borgen som har gått sin seiersgang på BBC4, og

andre store produksjoner som «Krøniken». Det fi nnes også fl ere eksempler på at norsk fi lm er på fremmarsj. «Kompani Orheim» stakk akku-rat av med «Årets beste nordiske fi lm» i Gøteborg, samtidig som Joachim Triers fi lmer «Reprise» og «Oslo, 31. august» har blitt solgt til en rekke land i Europa. Nå retter blikket seg mot stor-satsingen «Kon-Tiki». Det fi nnes ingen grunn til at fi lmen ikke skal bli en publikumssuksess. Med de samme regissørene som «Max Manus», kan vi forvente et storstilt prosjekt. Spenningen er også rettet mot hvordan denne fi lmen vil bli mottatt i utlan-det. Vil vi få en ny eksportvare? og blir den kanskje nominert til en Oscar? Historien om Thor Heyerdahls reise med Kon-Tiki er verdenskjent, og vil nok være til god hjelp for å skape oppmerksomhet rundt fi lmen. Dette får bare tiden vise, men det som er sikkert er at norsk fi lm er på vei ut i det internas-jonale farvannet, der konkur-ransen er farlige og bølgene høye. Skal vi markere oss mer internasjonalt er det også viktig å åpne for mer fi lming nasjonalt. Med skyhøye skatter og avgifter har dette hindret at fl ere store produksjoner har valgt Norge som innspillingssted. Dette gjør at land som Danmark, Sverige og New Zealand blir valgt til fordel for byråkratiske Norge. Vi får bare håpe at endringer er på vei, slik at den norske fi lmindus-trien også kan få blomstre enda mer. Ellers går vi glipp av mye kompetanse fra utlandet.

Tre! er ikke heltETT FEL NÄRMARE RETT

DEN SVENSKA BJÖRNSTAMMEN 2012, GOLDENBEST

Musikk

Bandet hadde stor suksess med deres sang «Vart jag mig i världen vänder» i 2011. De ble listet på både svenske og nor-ske radiokanaler og vant senest i januar to priser under den sven-ske utdelingen P3 Guld. Hip-stersvenskene er nå klare med sitt debuttalbum. Her er turen både humpete, forstyrrende og fengende på samme tid. For albumet består er et elsk-hat forhold fra start til slutt. «Sv-alkar vinden», «Indie Train» og «Vart jag mig i världen vänder» er det beste albumet har å by på, og viser hvilket potensial bandet besitter. Her har bandet funnet sin sjanger og den syn-thbaserte dansemusikken får deg til å trekke på smilebåndet. Og det er det som kanskje også er problemet med det hele. At

det andre blir litt for useriøst. En sitter med en mistanke om at alle har fått lov å velge seg en låt de liker å ha på albumet, så kjempet de om de siste låtene. Resultatet ble en helt middels mixtape, som hadde funket på et middelmådig vors. «Trumma Trumma» er også med sine ompa-ompa toner en fengende og enkel låt, men blir fort kjedelig. Med litt bedre regi og fl ere nyskapende tekster er jeg sikker på at vi vil høre mer fra disse svenske bjørnene fre-mover. I mens er det bare å si; vi träffas igen.

DIDRIK SKODJE

DIDRIK SKODJE

En fantastisk fi lmatisert familietragedieKOMPANI ORHEIM

REGI. ARILD ANDRESEN, 2012NORSK FILMDISTRIBUSJON

Film

«Kompani Orheim» er bok num-mer to om den nokså kjente Jarle Klepp. Den kom i 2005, og forfatteren var Tore Renberg. Boken fi kk strålende kritikker, og etter to suksessfulle fi lmati-seringer av henholdsvis «Man-nen som elsket Yngve» og «Jeg reiser alene», var det naturlig at også «Kompani Orheim» skulle fi lmatiseres. Dette er ingen typisk fami-liefi lm. «Kompani Orheim» viser de dystre sidene ved det idylliske familielivet, som har

gradvis blitt ødelagt av sprit. Synderen er Terje Orheim, som blir spilt av Kristoffer Joner. Joner gjør en av sine beste roll-er noensinne, og hans portrett av Terje Orheim viser virkelig at han er en av Norges mest dyktige skuespillere. Introduk-sjonen til denne historien skjer ved at Jarle Klepp (i voksen alder spilt av Rolf Kristian Larsen), får budskapet om at faren hans er død. Deretter blir vi tatt tilbake til Jarles barne- og ungdomstid. Vebjørn Enger spiller Jarle Klepp som ungdom, og han gjør det godt! De aller fl este ser ansiktet til Rolf Kristian Larsen når de tenker på Jarle Klepp. Dette har ikke hindret unge Enger i det hele tatt. Han setter et klart bilde på hvordan det var å være Jarle

Klepp i 1985, med en far som var glad i familien, men som lot spritfl askene styre sinnsstem-ningen sin. Jarle gjør opprør ved å bli i overkant politisk aktiv sammen med bestekameraten Helge Ombo (Glenn André Viste Bøe), og dette fører til et familie-oppgjør som er så sårt og nød-vendig. Dette er en eksepsjonelt sterk fi lm, og man kan ikke gjøre noe annet enn å gråte på Jarle og mor Trine (Cecilie Mosli) sine vegne. Samtidig er det fort gjort å ha vondt av Joners karakter. Filmen røsker i alle mulige følelser, og er en verdig fi lmatisering av den fantastiske romanen «Kompani Orheim».

MARTINE BERGLI HANEVOLD

FOTO: MOTLYS / NORSK FILMDISTRIBUSJON

Naiv radiopopSILVER MOON

DONKEYBOY, 2012 WARNER MUSIC NORWAY

Musikk

Etter å ha fått halve nasjonen til å nynne på radiohiten «City Boy» slapp Donkeyboy sitt siste album tidlig i mars, denne gan-gen uten Linnea Dahle. Plata sparker i gang med låta med samme navn som albumet, og derfra går det stort sett i ett. Flere av sporene går i et noe ens-formig taktmønster med en til tider skingrene vokal, og trykket i låtene blir ikke stort bedre av

den betydelige mangelen på bass. Vi fi nner likevel et par un-ntak gjemt mellom sporene som fortsatt kan gi drammensgutta kredibilitet som noe annet enn listepoppioneerer. Både «Pull Of The Eye» og «City Boy» synes å virke hakket mer spenstig enn resten av albumet, samt «All up to you», som sniker seg inn som

en nærmest akustisk gitarlåt nedover mot slutten av plata. Donkeyboy spiller pop, i ordets sanne defi nisjon. Kort oppsum-mert består «Silver Moon» av en lett gladlåt eller to, og en lang liste enkel bakgrunnsmusikk. Intet mer, intet mindre.

GITTE PAULSBO

FOTO: NRK P3


SONNY

DEN NORSKE OPERA & BALLETT REGI. BJØRN RAVN CARLSEN

Musikal Musikalen basert på Kaizers Or-chestras musikk drar publikum inn i resistansens harde kamp. Sonny, Vicente og Victoria er en del av resistansen og sam-men kjemper de mot nazister under 2. Verdenskrig. Samti-dig utspiller det seg stadig et trekantdrama mellom de tre hovedkarakterene, og djevelen lurer i bakgrunnen. Når Vicente, resistansens største håp blir for-

rådt av sine medsammensvorne og tatt til fange blir nye allianser inngått. Og fienden blir plutselig en farlig støttespiller.

Musikalen gir Kaisers musikk en historie og musikkens ka-rakterer et ansikt. Handlingen er til tider vanskelig å følge, og stemningen er ikke på Kaizer-isk nivå. Til tross for gode kritikker fra norsk presse er ikke dette

en musikal for alle. Skuespill-erprestasjonene er noe vari-erende og kulissene står ikke til forventningene. Musikken var for øvrig fantastisk, og her lev-erer skuespillerne hver gang. Musikalen passer seg derfor et-ter min mening best for de som har et forhold til og liker Kaizer Orchestras musikk. HELENE SPETS BJØRSETH

FOTO: NORSKE OPERA OG BALLETT

Svensk DJ-duo: som sendt fra himmelen

I LOVE YOU MAN!

REBECCA & FIONAPOPE RECORDS 2011

Musikk

Det hele begynte for fire år siden da Rebecca Scheja og Fiona Fitzpatric havnet på samme fest og bestemte seg for å gjøre “noe med musikk”. Opprinnelig hadde de tenkt

FOTO

: PRESSEFO

TO

å starte et band, men noen foreslo at de heller kunne bli DJs og sweet baby Jesus - det var kanskje den beste tanken svenskene har bidratt med siden Ikea.

Debutalbumet «I love you man!» er akkurat passe søtt, men samtidig house nok til at de ikke blir helt rosa heliko-

pter. De har så langt gitt ut fire singler fra skiva, og er en av de få innen sjangeren som fremdeles gidder å plundre med albumformatet, men det gjør de rett i. Neste samtlige av de tolv sporene kunne vært singelmateriale, og det gir oss en helhet og noe nytt, selv om de ikke er revolusjonerende. De sier selv at de ikke invest-erer så mye tankevirksomhet i tekstene sine, men at hele livsstilen deres, med spice girls-platåsko, quirky hipster-mote og barbiehår skal kom-munisere glede og lykke. Og det kan man vel si de lykkes med. Det er noe med den litt trøtte sounden som får deg til å tenke på California. Og hvor har de kjøpt de skoene? Og hvordan får Fiona håret til å bli så fluffy?

For til det opplagte: Ja, de er flinke, de gjør alt selv, bla bla, men det aller aller mest oppsiktsvekkende ved disse snuppene er, desverre eller heldigvis, at de er pene. De er simpelthen helt hysterisk

pene, og som DJer får de da the element of surprise. Det er ikke ofte man ser DJer hvis an-sikt hører hjemme på et cover og hvert fall ikke i en video. På den ene siden føler man seg som en litt enkel, creepy mann, men på den andre siden blir man så takknemmelig for å ha snublet over noen som har alt. Disse to er fuckings gull for sjangeren sin. DJer som lager fantastisk catchy og delvis ra-diovennlig musikk, men som også kan kjennes igjen på gat-en.

Musikalsk ligger de i nærheten av Robyn, bare uten kronisk kjærlighetssorg og litt lenger ut i elektronikaetern i retning Calvin Harris og «Deadmau5». La oss inderlig bare håpe de ikke blir uvenner, for disse bertene her kan kommer så langt de bare gidder.

KATHRINE OPSETH

Europeisk uke på UiO Europeisk uke er program-utvalget ved Europastudiers aktualitetsprosjekt. Der stu-denter kan få innsikt i eu-ropeisk politikk og kultur –samtidig. Her ønskes det velkommen til en lærerik uke på SV-fakultetet ved Blindern! Det vil bli servert alt fra ser-iøse debatter om demokrati til lynkurs i street french!

Hold deg oppdatert – sjekk ut eventen «Europeisk uke!» på facebook

UNGARN ONS. 14. MARS

Her blir det suppe og lange de-batter! En fullspekket dag med litt for en hver smak.

09:00-10:00, Ungarns histor-iske utvikling fra 1vk.10:00- 11:00, Minoritetspoli-tikk og Rom-folk11:00-12:00, Grunnlovsend-ring og ny medielov. Demokra-tiet i krise?12:00- 13:00, Filmvisning og Gulasjsuppe (Høyreekstrem-isme i østeuropa)13:00- 14:00, EU-delegasjo-nen. EUs vurderinger av loven-dringer i Ungarn15:00- 16:00, Debatt. “Hvem ivaretar demokratiet best, EU eller nasjonalstatene?”

ITALIA TORS 15. MARS

Hva er vel mer sexy en kato-likker, fotballspillere og poli-tikere uten moral? På itali-adagen kommer Elisabetta Cassina Wolff for å prate om forholdet mellom det religiøse og politiske i Italia. På kvelden blir vår tradisjonelle studiets tradisjonelle europils for anled-ningen omdøpt til italiensk af-ten – her blir det med andre ord mafiakveld på Nero. Ta på deg den stilige hatten!

12:00-14:00, Religion og poli-tikk i Italia20.00 Europils - italian style. Nero på Bislett.

FRANKRIKE FRE 16. MARS

På fredag blir det kurs i hvordan være uhøflig og sexy på fransk, i regi av våre to frekkeste og flot-teste frankofile studenter! Og ikke nok med det – det varmes opp til valget i Frankrike sam-men med Raino Malnes!

10:00- 12:00, Street french v/ Martin Uleberg og Sophie Mat-lary14:00- 16:00, Det franske valget v/ Raino Malnes


Jubileum, bok og kvegpelsRadio Nova. I mars 2012 har Radio Nova drevet studentradio i 30 år. Det åpner for fest.

GITTE PAULSBO

I mars 2012 har Radio Nova drevet studentradio i 30 år. Det åpner for fest. Fra og med lørdag 10. mars ar-rangeres en ukeslang publi-kumsfestival som skal ferie ra-diokanalens fødselsdag. Radio Nova tar over hovedstaden og lager konsert og moro på blant andre Gamla, Mono og Blå, samt filmvisninger og debatter på Filmens Hus.

– Dette er jo en mulighet for å vise oss frem litt, sier Kjetil Moen, styreleder i Novafest.

Han forteller at jubileumsfes-tivalen ikke bare lages for å hylle Radio Nova av faste lyttere, men også er en mulighet for å trekke et større publikum.

Når Radio Nova fyller 30 år, ser redaksjonen like gjerne en mulighet til å skrive historie. Derfor skrives det også bok.

– Vi har vært litt sparsom-melige på arkiveringen i Radio Nova, derfor kan det være van-skelig å vite hva som skjedde på for eksempel 80 og 90-tallet med mindre historiene blir fortalt, sier redaktør Jo Grunde.

Boken kommer til å bestå av historiske gullkorn fra de som har jobbet i radiokanalen opp gjennom tidene, samt selve his-torien om Radio Nova.

Siden Mars 1982 har Radio Nova avlet flere kjente fjes in-nenfor medie- og kulturbran-sjen. Studentradioen kan blant annet skryte av folk som Anne Lindmo, Harald Eia, Otto Jes-persen og brødrene Christoffer og Aleksander Schou. Sistnevnte sender for øvrig fortsatt, hver

onsdag, under programnavnet «Kvegpels». Dette har guttene drevet med i 20 år. Til tross for dette holder de sin første lives-ending i forbindelse med jubi-leet denne uken.

Grunde tror Radio Nova har

klart å holde på kvaliteten oppe i så mange år fordi de som engas-jerer seg i det har fått spillerom til å gjøre akkurat det de vil.

– Vi har et engasjement som aldri synes å slutte. Jeg tror folk velger å bli i Radio Nova fordi

de får rom til å utfolde seg sånn som de har lyst til, sier han, og legger til at god økonomisk støtte også har vært en viktig faktor for å kunne fortsette virk-somheten.

Kvegpels kan du se på Chateu

Neuf onsdag 14. Mars. Videre kan Novafest skryte på seg en lineup bestående av blant an-dre Linnea Olsson, Kakkmadda-fakka, Death By Unga Bunga og Dark Times. Vi gleder oss!– [email protected]

TIPS [email protected]

Innsamling til Studio TimbuktuPlateaktuelle Timbuktu og bandet hans Damn! fi kk etter et besøk i Malawi med Plan Norge i 2009 lyst til å bygge et studio for barn og un-gdom i Dakar-slummen. Nå gjør de det, og de vil ha med deg på laget! Alle billettinntekter går til bygging av studioet. Støtt Studio Timbuktu, og få en helt spesiell fredagskveld på kjøpet!Blå, Oslo, 16/03

=Oslo på teaterDet månedlige gatemagasinet skre-vet av rusmisbrukere og andre van-skeligstilte har nå blitt omformet til teaterstykke. På scenen ser du blant andre skuespillerne Nicolai Cleve Broch og Marianne Krogh. Stykket spilles utvalgte dager til og med 30. mars.Det Norske Teatret, Oslo, 16/03

SuperfamilyEt av Norges beste liveband, Super-family, er for tiden i studio og spiller inn plate nummer 4. Siden sist har Superfamily brutt med platebransjen og kommer til å gi ut sine sanger på eget selskap, som etter all sannsyn-lighet kommer til å hete ”Das Kiru-rg” eller ”Total Works”; begge disse navnene ble til i en drøm gitaristen hadde en natt. Kom og opplev gruppa på selveste St. Patrick’s Day!Samfundet, Trondheim, 17/03

Trondheim Metal FestDet er klart for det tredje året med Trondheim MetalFest. Festivalen foregår i 3 dager, på 4 ulike scener, med 21 band, blant annet bandene Hail (US), Leprous (NO) og Sylo-sis (UK). I tillegg loddes det ut fete premier til publikum, blant annet et gavekort fra Purple Pain Tattoo på

3000,- og en B.C. Rich Masterpiece Bich gitar levert av Rebel Music!Verkstedhallen, Trondheim, 15-17/03

Film og foredrag om PushwagnerRegissøren Even G. Benestad og Au-gust B. Hanssen, fi lmskaperne bak «Alt om min far» og «Pushwagner» kommer til Studentersamfundet. Vi får se Benestad og Hanssens tidlige skritt inn i fi lmskaperverden, deres interessante refl eksjoner rundt dette og om samarbeidet med Pushwag-ner. Etter foredraget vises fi lmen «Pushwagner».Samfundet, Trondheim, 18/03

Deathmatch 2012DeathMatch er bandkonkurransen der Oslos feteste usigna band kåres!Publikum styrer 70% av stemmene, en fagjury bestående av nestorer fra musikkbransjen sitter på de rester-ende 30%. Matchen foregår over 3 dager og vinneren stikker av med drøyt 40.000 kroner!Café Mono, Oslo, 20-22/03

Jaga JazzistI løpet av de 17 årene Jaga Jazzist har eksistert har de fått utfoldet seg på mange forskjellige scener. Jaga uforsker og eksperimenterer med dynamikk og lyd som gir mildt sagt overraskende effekter. De er kjent for innfall i møte med publikum, rare in-strumenter og intrikate men absolutt fengende melodier. Enhver konsert-scene hadde vært stolt over å ha de på besøk, men denne kvelden er de samlet på Hulen i Bergen. Dette blir en fantastisk kveld! Hulen, Bergen, 22/03

HighasaKiteSom en rakett eksploderte norske HighasaKite inn på musikkscenen

tidlig i 2012. Med et spenn av dans-bare og fengende låter som “Son of a Bitch” og “Indian Summer” til det mer drømmende og nedtonede i “Everything sank in you” har de gitt ut en plate som har blitt hyllet av et samlet Norge som det store framti-dige indiepophåpet.Hulen, Bergen, 23/03

Lambchop supp. Cortney TidwellNashville-baserte Lambchop har solgt godt over en million album siden debuten for atten år siden. Det løst sammensatte musikerkollektivet under ledelse av vokalist og sang-skriver Kurt Wagner har opp gjenn-om årene opparbeidet seg et vel-fortjent rykte som et makelaøst liveband, alltid interessant og med nye overraskelser på lur.Teglverket, Bergen, 23/03

Chicago Style WorkshopDanseinstruktør Jorge Lera inviterer deg til å bli Catherine Zeta-Jones i denne razzle-dazzle Jazz inspirerte danseklassen som passer for alle, der pole erfaring ikke er nødvendig. Chicago er sterkt preset av Jazz kore-ografi en til Bob Fosse, og med gode rytmer og sexy stemning har dette blitt en av verdens mest populære musikaler. Slipp deg løs, Chicago Style. Velkommen!Sometimes Pole Studio, Oslo, 23/03

LidoLidoEtter å ha gitt ut en rekke mixtapes på egenhånd og imponert bransje og publikum på by:Larm og SXSW i Aus-tin, signerte LidoLido med Universal Music Norge. Nå er han A-listet på P3 med låta ”Different”, som er hentet fra hans debutalbum ”Pretty Girls & Grey Sweaters”. John Dee, Oslo, 24/03

Alle Festers MorAlle Festers Mor ble for første gang arrangert på Chateau Neuf for ...vel..skikkelig lenge siden og er nå blitt til et av de kanskje aller sikreste tegnene på at våren har kommet til Oslo, både for studenter og ikke-studenter. AFM er en gigantisk tema-fest hvor studentforeninger fra hele byen forenes på Chateau Neuf for å bygge hver sin temabaserte bar rundt på huset.Chateau Neuf, Oslo, 24/03

CunninLynguistsDen amerikanske sørstatstrioen CunninLynguists ruver i toppen av stjernehimmelen i hip hop-sjanger-ens undergrunnsmiljø. Gruppen som består av Kno, Deacon The Villain og

Natti slapp tidligere i år sitt femte stu-dio album. ”Oneirology” fi kk svært gode anmeldelser og gjestes av blant andre Big K.R.I.T og Freddie Gibbs. Blå, Oslo, 28/03

Debatt: Graffi ttiMister graffi tien sin funksjon når den fjernes fra gata og plasseres i hvite, sterile gallerier? Det blir stadig mer vanlig å ta gatekunst inn i galleriet; norske DOLK selger som varmt hvet-ebrød i Bergen Kunsthall. Represen-terer dette gatekunst, eller mister det sin spontanitet og sitt politiske preg når det settes i ny kontekst? Direk-tøren for Bergen kunstmuseum, en billedkunstner og en graffi ttikunstner samles til diskusjon!Teglverket, Bergen, 28/03

Bertine ZetlitzNorges popdronning er endelig tilbake! Bertine Zetlitz har gitt ut fem studioalbum og en “best-of” som til sammen har solgt nærmere en halv million album og et lass med singler. Vi nevner hits som ”Girl Like You”, ”Fake Your Beauty”,

”Twisted Little Star”, ”Adore Me” og mange fl ere. Musikken har også re-sultert i fi re Spellemannspriser, to Hi-tAwards, Gramart-prisen m.m. Nå er det klart for ny plate. ”Electric Feet” blir sluppet 16. mars. Rockefeller, Oslo, 30/03

Team Me + Jonas AlaskaMed sin perfekte indiepop har Team Me det siste året tatt både publikum og pressen med storm. Jonas Alaska er ute med sitt debutalbum som blir roset opp i skyene av norsk presse. Med seg på albumet har han et stjer-nelag av artister som Thom Hell, Martin Horntveth, David Wallumrød m.fl . Jonas Alaska skriver låter som treffer oss i hjertet og blir nevnt i samme setninger som Paul Simon, John Lennon og Bob Dylan. Dette er en helaften du bare må få med deg!Rockefeller, Oslo, 31/03

STUDENT+Vi holder deg oppdatert på hva

som skjer i din studentby

38 STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012STUDENTLIV

Den amerikanske sørstatstrioen CunninLynguists ruver i toppen av stjernehimmelen i hip hop-sjanger-ens undergrunnsmiljø. Gruppen som består av Kno, Deacon The Villain og

KULTURKALENDER / Dette skjer i Norges tre største studentbyer / mars-april

LidoLido kan du se på John Dee 24.mars.

FOTO: NRK P3 / FLICKR

TEGNESERIE av Hanne Sigbjørnsen / tegnehanne.blogg.no SUDOKU av printsudoku.com

Very easy

3 8 5

2 5 7 6 9

9 2 5 4

1 5 4 8

5 2 3

7 9 6 5

3 1 4 9

6 7 3 2 5

7 8 4

Easy

2 9 1 7

9 1 7 8

6 4 9 3

1 2 5 3

4 6 2 1

3 1 8 9

5 7 3 8

3 6 1 2

1 6 7 8

Medium

1 2 4

4 8 6 3

5 9 1

6 8 1

5 2 7

8 6 9

4 9 2

3 9 2 5

3 7 1

Hard

2 1 4 6

7 4 8 2

3 4

8 7

9 1 3 5

9 1

6 5

3 2 9 8

2 9 3 6

Very hard

1 4

4 1 7 3 2

9 6 1

2 3 1

9 3

5 1 8

7 8 6

8 4 6 9 5

2 4

Magic Sudoku

3

8 4

5 9 2

7 6

1

c!2005-2012 http://www.PrintSudoku.com Sudoku #2420

Regel: Det samme

tallet (fra 1 til 9) kan ikke

gjentas vannrett, lod-

drett eller innenfor noen

av de ni «boksene».

KON-TIKI VISES PÅ OPERAENFILM: Den norsk-britiske spillefi lmen om Kon-Tiki-ekspedisjonen, med Pål Sverre Valheim Hagen i hovedrollen som Thor Heyerdahl, har festpremiere 23. august på selveste Operaen. Det er første gang Operaen brukes til en fi lm-premiere, og det stilles høye forvent-ninger til visningen. – En stor fi lm om

en stor mann fortjener en storslagen premiere. Kon-Tiki og Operaen er en perfekt kombinasjon, sier regissørdu-oen Espen Sandberg og Joachim Røn-ning til Aftenposten. Under premieren kommer balsafl åten til å ligge forank-ret til Operaen til glede for allmenn-heten.

FOTO

: Carl C

hristian Raabe

/39STUDENTAVISEN INSIDE / STUDENLIV / ONSDAG 24. AUGUST 2011

MANDAG06.00 Democracy Now!08.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 People Love Music11.00 Studentnyhetene11.03 A-lista12.00 Snakker ikke norsk19.00 Bra Trommis20.30 Sort Kanal21.30 Get to Know Grime22.00 Goodshit23.00 The O & Jo Show00.00 Overkill

TIRSDAG06.00 Democracy Now!08.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur

10.00 Studentnyhetene10.03 Ry10.30 Grenseløst11.00 Studentnyhetene11.03 Du skulle ha vært der12.00 Radio Nova Highlights

ONSDAG06.00 Democracy Now!08.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 Tekst behandlings-programmet11.00 Studentnyhetene11.03 UD11.30 Rabarbra12.00 Studentradiolista19.00 Kvegpels20.30 Country Barn21.00 Spillmatic

22.00 Funkiga Timmen23.00 Neu00.00 Når det rykker i støyfoten

TORSDAG06.00 Democracy Now!Til 07:0008.00 Frokost09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 Nova Noir12.00 Det Fiktive SelskabFREDAG06.00 Democracy Now!07.00 Spillmatic08.00 Du skulle ha vært der09.00 Studentnyhetene09.03 Skumma Kultur10.00 Studentnyhetene10.03 Opplysningen 99.3

11.00 Studentnyhetene11.03 Nyhetsfredag12.00 Radiotjenesten12.30 Skallebank19.00 Gymtimen20.00 Nova Nedstrippa21.00 Magic Beat21.30 Nova Amor22.00 Musikk, Dans og D.00.00 XO Hiphop

SØNDAG00.00 Novanatt07.00 Opplysningen 99,3 (R)08.00 Ry08.30 Grenseløst09.00 Det Fiktive Selskab10.00 Snakker ikke norsk14.00 Rabarbra14.30 Stang ut15.00 Sorgenfri16.00 Poplogg

STUDENTRADIOEN I OSLO Lytt til «Radio Nova» på FM 99,3

MANDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Alternatip11.00: Skumma Kultur12.00: Hodgepodge13.00: Jazzonen14.00: Radio Puddefjord18.00: Radio Tamil19.00: Radio Puddefjord21.00: SriB-podcasts

TIRSDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Klassisk Avsporing11.00: Bulldozer12.00: Hardcore13.00: Dønn i Støtet14.00: Radio Puddefjord18.00: Radio Tamil19.00: Radio Puddefjord

21.00: SriB-podcasts

ONSDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Soft Science11.00: Venstreparty12.00: Fuzz13.00: Aggresso!14.00: Radio Puddefjord18.00: Radio Tamil19.00: Radio Arbeidet21.00: SriB-podcasts

TORSDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Utenriksmagasinet Mir11.00: Kinosyndromet12.00: Plutopop13.00: Fotball på boks14.00: Radio Puddefjord

18.00: Radio Tamil19.00: Radio Puddefjord21.00: SriB-podcasts

FREDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding10.00: Democracy Now11.00: Smak12.00: Radio Eldrebølgen12.30: Homegrown19.00: Voz Latina21.00: Alternatip (R)22.00: Kollektivtrafikk (R)23.00: Fuzz (R)00.00: Aggresso! (R)

LØRDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding (R)10.00: Democracy Now11.00: DNSRL

12.00: Vatikanet13.00: Ordet på gaten14.00: Radio Puddefjord17.00: Radio Tamil21.00: Plutopop (R)22.00: Poprevyen (R)23.00: Dønn i Støtet (R)00.00: Alternatip (R)

SØNDAG07.00: Morgenmusikk08.00: Frokostblanding (R)10.00: Democracy Now11.00: Brunsj12.00: Poprevyen13.00: Undikken14.00: Voz Latina19.00: Radio Arbeidet21.00: Akademia23.00: Klassisk Avsporing (R)00.00: Jazzonen (R)

STUDENTRADIOEN I BERGEN Lytt til «SRIB» på FM 96,4/107,8

MANDAG07.00: Mornings09.00: Feber11.00: Uillustrert Vitenskap12.00: Nesten Helg14.00: Lydsjokket16.00: Alle elsker mandag17.00: Livsstilsmagasinet U.18.00: Tweed19.00: Studentradiolista20.00: Globus21.00: Irie Radio22.00: Live

TIRSDAG07.00: Lydsjokket09.00: Sportsidiot10.00: Livsstilsmagasinet U.11.00: Tweed12.00: Alle Elsker Mandag13.00: Globus14.00: Hittegodsklinikken15.00: Perrong Perrong16.00: Fakta på Laurbær17.00: Påtirsdah18.00: Blyforgiftning20.00: Bokbaren21.00: Katarsis

22.00: Feber

ONSDAG07.00: Mornings09.00: Fakta på Laurbær10.00: Lydsjokket12.00: Katarsis13.00: Bokbaren14.00: Hagelangs15.00: Farfisa Speedster16.00: Globus17.00: Ctrl+Alt+Del18.00: Internettet19.00: Uillustrert Vitenskap20.00: Perrong Perrong21.00: Vinyl22.00: Livsstilsmagasinet U.23.00: Hittegodsklinikken

TORSDAG07.00: Live09.00: Hittegodsklinikken10.00: Nesten Helg12.00: Perrong Perrong13.00: Irie Radio14.00: Live16.00: Uillustrert Vitenskap17.00: Filmofil

18.00: Livsstil magasinet U.19.00: Sportsidiot20.00: Fakta på Laurbær21.00: Alle Elsker Mandag22.00: Tweed23.00: Hagelangs

FREDAG07.00: Sportsidiot08.00: Perrong Perrong09.00: Vinyl10.00: Filmofil11.00: Alle Elsker Mandag12.00: Katarsis13.00: Bokbaren14.00: Irie Radio15.00: Nesten Helg17.00: Feber18.00: Feber19.00: Ctrl+Alt+Del20.00: Internettet21.00: Hittegodsklinikken22.00: Technovikingene

LØRDAG07.00: Nesten Helg09.00: Studentradiolista10.00: Farfisa Speedster

11.00: Livsstilsmagasinet U.12.00: Mornings14.00: Globus15.00: Uillustrert Vitenskap16.00: Fakta på Laurbær18.00: Ctrl+Alt+Del19.00: Internettet19.00: Horror Night21.00: Irie Radio22.00: Technovikingene

SØNDAG07.00: Hagelangs08.00: Studentradiolista09.00: Ctrl+Alt+Del10.00: Internettet11.00: Tweed12.00: Mornings14.00: Selveste Palmehaven15.00: Sportsidiot16.00: Vinyl17.00: Katarsis18.00: Bokbaren19.00: Lydsjokket21.00: Live23.00: Vinyl

STUDENTRADIOEN I TRONDHEIM Lytt til «Radio Revolt» på FM 100/106,2

STUDENTRADIOFRA NORGES 3 STØRSTE STUDENTBYER

_____________________________Anton er ånden som går på BI. 464 år og konter fremdeles årsregnskap

…rundt halvparten av Fadderul-lan havnet på legevakten etter en våt kveld.

...SBIO-styret ikke møtte opp til sin egen fest under fadder & crew-festen.

...rebusløpet handlet kun om sex og alkohol.

... minst 20 er bekreftet med klamydia hittil i fadderuken.

...BUFF-sjefen har fått herpes 1 og 2 etter rebusløpet.

...vaskedamen på studentkroa vurderer å slutte, etter for mange vors i gangen.

...tidligere redaktør måtte dra fra arbeidshelg, for å rekke en våt bygdefest. WTF?

...ny ansvarlig redaktør er bleie-skiftearbeider i fadderuka.

...INSIDE søker nye journalister med og uten klamydia.

...de nye studentene varierer fra 1 til 10 på skalaen.

...BSN fortsatt er turn-off.

...at kommunikasjonsavdelingen er skolens største Facebook-horer.

...kulturredaktør har klart å komme seg ut av skapet og inn på INSIDE-kontoret.

_________________________Har du hørt noe?

Tips Anton på [email protected]

KULTURKALENDERRETROROCKETHvor: Hulen, BergenNår: 20/8 POSTGIROBYGGETHvor: Hvalstranden, AskerNår: 23/8 TAPPEKURS VED SVFFHvor: U1, Blindern, OsloNår: 23/08

KAMPEN OM ORDFØRERKJEDETHvor: Chateau Neuf, OsloNår: 23/9 LINJEDAGHvor: BI, OsloNår: 24/8 SEXHIBITIONHvor: Rockefeller, OsloNår: 24/8 til 28/8 ID: 18 TRONSMOSBAKGÅRDSSALGHvor: Kr. Augustus gt. 19, OsloNår: 25/8 til 27/8 KAMPEN OM TIGERSTADENHvor: Blindern campus, OsloNår: 25/8 JAZZJAM I BOKCAFÉENHvor: Betong, OsloNår: 25/8

COCKTAILPARTYHvor: SHNAS, OsloNår: 26/8

FESTNINGEN 2011Hvor: Akershus festning, OsloNår: 26/8

CASA MURILOHvor: STUDiO, OsloNår: 26/8 DATAROCKHvor: Folken, StavangerNår: 26/8 ID: 18 WEST SIDE STORYHvor: Chateau Neuf, OsloNår: 26/9 RETRO STEFSONHvor: Hulen, BergenNår: 26/8 RUBMLE IN RHODOS + UNGDOMSKULENHvor: Teglverket, BergenNår: 26/8 BARE EGIL BANDHvor: Samfundet, TrondheimNår: 27/8 ID: 18 DEN STORE FESTENHvor: Chateau Neuf , OsloNår: 27/8

FRANK ZNORT QUARTETHvor Blå, OsloNår: 28/8 ID: 20

FROKOST MED FRANKHvor: Studia, BergenNår: 30/8

A CURE FOR EVERYTHING BUT NOT FOR EVERYONEHvor: Tegelverket, BergenNår: 30/8

KULTURHvor: Studia, BergenNår: 30/8

PARTIDEBATTHvor: Grang Selskaps loka-ler, BergenNår: 31/8

VERONICA MAGGIOHvor: Samfundet, TrondheimNår: 02/9 «utsolgt» ID: 18

UGRESSHvor: Parkteateret, OsloNår: 03/9 ID: 18 FOLKENQUIZHvor: Folken, StavangerNår: 06/9

KONSERVATIV DYPDYKKHvor: Tegelverket, BergenNår: 06/9 STANDUPKLUBBENHvor: Checkpoint Charlie, StavangerNår: 07/9 KULTUR FOR FOLK FLESTHvor: Tegelverket, BergenNår: 07/9

ERIK & KRISS + NIK & JAYHvor: Rockefeller, OsloNår: 09/9 ID: 18 MOE + ANDRÉ BORGENHvor: Revolver, OsloNår: 12/9 ID: 20VALGVAKE 2011Hvor: Studentsenteret, BergenNår: 12/9

BYE OG RØNNING - REDDER VERDEN!Hvor: Latter, OsloNår: 15/9 til 08/10

FROKOST MED FRANKHvor: Studia, BergenNår: 20/09

TIPSBAKGÅRDSSALG HOS TRONSMO BOKHANDLERDen anerkjente bokhandleren i Oslo sentrum arrangerer nok en gang sitt bakgårdssalg, med gode priser på tegneserier og bøker om design, mote og arkitektur. Ta turen innom og gjør et godt kjøp.

FØLG INSIDE PÅ TWITTER

@INSIDEBI

– Feature-redaktør henger på Det Norske Studenter-samfund utelukkende for å fi nne seg en mann?

– Uffda-guttene øvde desperat kun timer før konserten?

– Tidligere kultur-redaktør feiret kvinnedagen med rørleggersprekk?

– Enkelte Siv-Øk-studenter ikke kjenner hverandre igjen?

MANDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Snakker ikke norsk 11.00 Studentnyhetene 11.03 A-lista 12.00 Taffellunsj 12.30 Oppvask 19.00 Bra Trommis Nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer. 20.30 Sort Kanal Magasin for grensespren- gende og sinnsutviklende musikk. 21.30 Dub Dubhead Mørk/basstung musikk a la dubstep, grime, uk funky, break, dancehall og hip hop22.00 Goodshit 23.00 The O & Jo Show 00.00 Overkill

TIRSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Ry 10.30 Grenseløst 11.00 Studentnyhetene11.03 Frokost med Bernt 12.00 Radio Nova Highlights

ONSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Tekst behandlings programmet 11.00 Studentnyhetene 11.03 UD 11.30 Rabarbra 12.00 Studentradiolista 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic Blanding av hip hop og dataspill 22.00 Funkiga Timmen Én time i uka sørger Pio og Pål for sjelevarmende funk på Radio nova23.00 Neu Kunstprogram med fokus på samtid og lyd. Tema- baserte sendinger og oppdatering på den altern- ative kunstscenen.00.00 Når det rykker i støyfoten

TORSDAG06.00 Democracy Now! 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab

FREDAG06.00 Democracy Now! 07.00 Spillmatic 08.00 Frokost 09.00 Studentnyhetene 09.03 Skumma Kultur 10.00 Studentnyhetene 10.03 Opplysningen 99.3 11.00 Studentnyhetene 11.03 Nyhets-fredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 19.00 Gymtimen 20.00 Nova Nedstrippa Underholdningsprogram for live musikk med band på besøk i studio.21.00 Magic Beat 21.30 Nova Amor22.00 Musikk, Dans og Drama 00.00 XO Hiphop

SØNDAG00.00 Novanatt 07.00 Opplys-ningen 99,3 (R) 08.00 Ry 08.30 Grenseløst 09.00 Det Fiktive Selskab 10.00 Snakker ikke norsk14.00 Stang ut 15.00 Sorgenfri 16.00 Søndagskvil

MANDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding 10.00 Alternatip 11.00 Skumma Kultur 12.00 Råmiks 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Jazzonen Jazz blandet med intervjuer og reportasjer fra konserter og Bergens jazzmiljø.

TIRSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Klassisk Avsporing 11.00 Bulldozer 12.00 Hardcore 13.00 Dønn i Støtet Temabasert musikk- og utelivsprogram som skal bevise at alt har et sound- track.

ONSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Soft Science 10.30 Gult Kakestykke 11.00 Grenseland 12.00 Fuzz Aktuelt talkshow om rock, metal og punk.13.00 Studentersamfunnet på radio

TORSDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Utenriksma-gasinet Mir 11.00 Kinosyndromet Anmeldelser av fi lmer og oppdateringer innen unde- holdningsbransjen. 12.00 Plutopop Musikkmagasin innen ferskeste kvalitetsmusikken fra alle genrer 13.00 Fotball på boks Det aller siste fra fotballens verden, både nasjonalt og internasjonalt. Med analyser og reportasjer.

FREDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Frokostblanding 10.00 Venstreparty 11.00 GoRiLLa 12.00 Radiodoku-mentaren 12.30 Radio Eldrebølgen 13.00 Homegrown Engelsk talshow om lokal musikk og intervjuer.21.00 Power Hour22.00 Ordet på gaten (R) Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!

LØRDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Brunsj 11.00 DNSRL 12.00 Vatikanet 13.00 Ordet på gaten Ny og gammel hiphop, intervjuer, samt en god dose pisspreik!21.00 GoRiLLa (R)22.00 Fuzz (R)23.00 Dønn i Støtet (R)00.00 Plutopop (R)

SØNDAG07.00 Morgenmusikk 08.00 Froko-stblanding (R) 10.00 Utenriksmaga-gasinet Mir (R) 11.00 Kinosyndromet (R) 12.00 Flytende Rente Humor med en syltynn tilknyttning til økonomi.13.00 Bloodharry21.00 Jazzonen (R)22.00 Klassisk Avsporing (R)23.00 Homegrown (R)00.00 Alternatip (R)

MANDAG07.00 Mornings 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Uillustrert Vitenskap 12.00 Nesten Helg14.00 Lydsjokket 16.00 Katarsis17.00 Feber 18.00 Feber19.00 Alle Elsker Mandag Uhøytidlig program som tar digresjon på alvor.20.00 Globus Utenriksnyheter21.00 Kara fra Sahara 22.00 Live

TIRSDAG07.00 Feber 09.00 Sportsidiot10.00 Badegristimen 11.00 Tweed12.00 Alle Elsker Mandag 13.00 Globus 14.00 Hittegodsklinikken15.00 Kara fra Sahara 16.00 Fakta på Laurbær 17.00 Påtirsdah18.00 Blyforgiftning Aktuelt om metallen i dag og hvordan musikken utvikler seg.19.00 Filmofi l Aktuelt om fi lmverden med anmeldelser, konkurranser og nyheter.20.00 Bokbaren 21.00 Katarsis 22.00 Feber

ONSDAG07.00 Mornings 09.00 Lydsjokket11.00 Fakta på Laurbær 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Hagelangs 15.00 Farfi sa Speedster16.00 Globus 17.00 Ctrl+Alt+Del18.00 Ctrl+Alt+Del Det siste innen spill- verden. Anmeldelser, spill- musikk og nyheter.19.00 Uillustrert Vitenskap Forskningsprogram om alt som befi nner seg mellom himmel og jord. 20.00 Kara fra Sahara 21.00 Irie Radio 22.00 Påtirshda 23.00 Hit-tegodsklinikken

TORSDAG07.00 Live 09.00 Hittegodsk-linikken 10.00 Nesten Helg 12.00 Kara fra Sahara 13.00 Irie Radio14.00 Live 16.00 Uillustrert Viten-skap 17.00 Filmofi l 18.00 Tweed19.00 Sportsidiot20.00 Fakta på Laurbær21.00 Alle Elsker Mandag 22.00 Hittegodsklinikken 23.00 Hage-langs

FREDAG07.00 Studentradiolista 08.00 Sportsidiot 09.00 Kara fra Sahara10.00 Filmofi l 11.00 Alle Elsker Mandag 12.00 Katarsis 13.00 Bokbaren 14.00 Irie Radio 15.00 Nesten Helg 17.00 Badegristimen18.00 Feber 20.00 Lydsjokket 22.00 Technovikingene

LØRDAG07.00 Selveste Palmehaven 08.00 Farfi sa speedster 09.00 Ctrl+Alt+Del 11.00 Mornings13.00 Globus 14.00 Uillustrert Vitenskap 15.00 Fakta på Laurbær16.00 Nesten Helg 18.00 Badegris-timen 19.00 Irie Radio 20.00 Feber 22.00 Technovikingene

SØNDAG07.00 Studentradiolista 08.00 Tweed 09.00 Ctrl + Alt + Del11.00 Hagelangs 12.00 Badegristi-men 13.00 Mornings 15.00 Sport-sidiot 16.00 Selveste Palmehaven 17.00 Tweed 18.00 Bokbaren19.00 Lydsjokket 21.00 Filmofi l 22.00 Live

MANDAG08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

TIRSDAG21.00 Musikkmaskinen Et dynamiske musikk- program med fokus på utoner og avmakt. Vi går for synergi, multimedialitet og digitalt dataverk og supranett sammen med web 2.0 og suppe.

ONSDAG21.00 OK Film Tre sexy gutter iført speedo og superheltmasker inntar studio for å levere de mest irrelevante fi lmnyhetene uken har hatt å tilby

TORSDAG08.00 Kom deg opp Et aktualitet og underholdningsprogram for deg som ønsker å vite litt om det som skjer rundt omkring i studentbyen Stavanger, kulturelle arrangementer, intervju med band og artister og mye mer.

FREDAG08.00 Temafest Våre programledere plukker ut musikken som får deg til å legge en lang uke bak deg, og gjør deg klar for helg

VOLDA STUDENTRADIO

MANDAG19.00 Sjå det bryr mæ 19.30 Geologi 20.00 Gjemte skatter og pusekatter 20.30 Sport og rock og sånn Tre gutter som tar for oss nyheter og klassikere innen både sport og rock, og når de går tom for ting å snakke om der, kommer de inn på; sånn.

TIRSDAG19.00 Uavgjort med 20 i stil 19.30 Smiths uvenner 20.00 Føkkit 20.30 Matt og menn 21.00 Hverdagsmas Et program fylt med quiz, funfacts og ulike tips & triks

ONSDAG19.00 Levemenn 19.30 Gelé 20.00 Agentene

TORSDAG19.00 Halvaktuelt 19.30 Musikk-depatementet

FREDAG19.00 Frivillig blond 19.30 Kandis 20.00 Fårs på fredag 20.30 Musikkseksjon Tre musikkstudenter lover levende musikk med gjester i studio. Et perfekt musikkvors.

39STUDENTAVISEN INSIDEONSDAG 14. MARS 2012 STUDENTLIV

ANSVARLIG REDAKTØR

Camilla Tryggestad Visjø

[email protected]

Telefon: 46410931

--------------------------------------------

REDAKSJONSSJEF

Thomas Jensen

[email protected]

Telefon: 91768852

--------------------------------------------

DAGLIG LEDER

Magnus Myhre

[email protected]

Telefon: 46410930

DESKSJEF

Didrik Mejlbo Skodje

[email protected]

Telefon: 93269149

--------------------------------------------

FOTOSJEF

Anne Marit Stabforsmo

[email protected]

Telefon: 99152627

--------------------------------------------

NYHETSREDAKTØR

Helin Àsta Kalef

[email protected]

Telefon: 48601587

ØKONOMIREDAKTØR

Hans Iver Odenrud

[email protected]

Telefon: 95816230

--------------------------------------------

KULTURREDAKTØR

Gitte Paulsbo

[email protected]

Telefon:

--------------------------------------------

FEATUREREDAKTØR

Kathrine Opseth

[email protected]

Telefon:

MOTEREDAKTØR

Thea Roll Rakeng

[email protected]

Telefon: 40490970

--------------------------------------------

GRAFISK UTFORMING

Pernille Gunbørud Hansen

Ida Skotland Hansen

--------------------------------------------

FOTOGRAFER

Christine Haanes Lunder

Magni Sørlokk

Ada Moe Fause

JOURNALISTER

Terese Granheim

Maria Skrede

Pia Seeberg

Charlotte Hauge

Martine Bergli Hanevold

Stine Morken

Ingvild Hovland

Merethe Lønstad

Carina Carlsen

Gita Simonsen

Eiren Veen Birkeland

Helene Spets Bjørseth

Linda Sannum

ILLUSTRATØR

Pål Andreas Løyning

--------------------------------------------

OVERSETTER

Maximilian Sandbaek

--------------------------------------------

KOMMENTATOR

Kristian Johnsrud

--------------------------------------------

MARKEDSANSVARLIG

Linn-Birgit Kampen Kristensen

--------------------------------------------

KORRESPONDENT

Eirik Nymo Isaksen, Moskva

[email protected]

BESØKSADRESSE

Nydalsveien 15

0484 Oslo

----------------------------------------

SOSIALE MEDIER

Twitter.com/insidebi

Facebook.com/insideas

----------------------------------------

Les siste utgave på vår nettside

www.inside24.no

01. Hvor lang tid brukte Pippa Middleton på årets Vasalopp på langrenn?02. Hvilken fi lm om-handler tyske og engelske soldater i Norge på 1940-tallet, med blant annet Rupert Grint i en av rollene?03. Hva heter «Gotye» sitt nyeste album?04. Når feires den irske nasjonaldagen St.Patrick’s Day?05. Hva er hematofobi?

06. I hvilken by foregår start og målgang for Finnmarksløpet? 07. Hva ble kaffe brukt som i den katolske kirken på 1700-tallet?08. Hvilket ulovlig stoff ble frem til 1965 solgt på norske apoteker som middel mot søvnløshet?09. Hva slags dyr er en tigon?10. Hvilket år ble Roskil-de-festivalen avholdt for første gang?

QUIZTIME av Ida Skotland Hansen

1. 7:13:36 2. Into the White 3. Making Mirrors 4. 17. mars 5. Fobi for blod 6. Alta 7. Antipotensmiddel 8. Cannabis 9. Krysning av løve og tiger 10. 1971

FULLE GJESTER KAN FØRE TIL BOTUTELIV: I håp om å få bukt med overberusende gjester ved Oslos utesteder har Næringsetaten i Oslo etablert prosjektet SALUTT. I hovedsak skal prosjektet ha sam-arbeid og kursing av bransjens ansatte som sentrale tiltak for å hindre overskjenking. – Prosjektet blir mer sanksjonsrettet hvis vi ikke lykkes på annet vis. Da vil vi også gå inn for bøtelegging med personlig straffansvar, sier leder for prosjektet Johnny Brenna til Aftenposten.

Ditt naturlige boligvalgsom BI-studentSend inn en uforpliktende søknad på www.bsn.no

BSN annonse INSIDE Forside:BSN annonse INSIDE 12-02-08 13:52 Side 1

TWITTERVJUET

B-AVIS STUDENTAVISEN INSIDEWWW.INSIDE24.NORETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 15, 0484 OSLO

FOTO

: NRK P3 / FLIC

KR

Bergensbølgen

Hvorfor har det seg slik at vestlandsbyen Bergen

har gitt oss så mange store artister?

Av: Linda [email protected]

er fi losof. Han er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI. Der forsker og underviser han i emner som angår ledelse og arbeid. Kvalnes skriver bøker og artikler om etikk, dialog og menneskesyn. Kvalnes går ikke av veien for en dialog om sine favoritttemaer på det sosiale mediet Twitter.

Linda Sannum @LindaSannum @okvalnes Hei Øyvind Kvalnes, har det vært en god uke på Twitter? #twittervju

Øyvind Kvalnes @okvalnes @lindasannum Jepp! Jeg har fått inn historier om habilitet i kommuner, til et bokprosjekt. Bidrag fra land og strand. Hurra! #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

––––––––––Linda Sannum Hvilke store spørsmål opptar mest deg i ditt virke ved Handelshøyskolen BI om dagen? #twit-tervju

Øyvind Kvalnes Jeg er opptatt av ytringsklimaet i or-ganisasjoner, toleranse for uenighet og motstand rundt ledere. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Du benytter gorillaer i forelesning, profi lbilde, boken din ”Se Gorillaen! Etikk i arbeid”. Hva skyldes fascinasjonen? #twittervju

Øyvind Kvalnes Jeg kom over en fi lm av psykologen D. Simons som viser hvor lett man overser gorillaer. http://www.youtube.com/watch?v=vJG698U2Mvo #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Oj. Men det er da ikke så ofte vi blir utsatt for denne ”gorillaproblemstillingen”, hva mener du gjør den så aktuell? #twittervju

Øyvind Kvalnes Gorillaene symboliserer det vi ikke ser i hverdagen, fordi vi er fanget i vaner og rutiner. #twit-tervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Du sier at strenge regler fører til smut-thullsetikk. Kan retningslinjer for ansatte i sosiale medier ha samme effekt? #twittervju

Øyvind Kvalnes Ja, jeg er skeptisk til å gjøre etikk til regelfølging, i sosiale medier og andre steder. Det sløver ned fornuften. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Twitter styres i stor grad av brukerne, uten mange skrevne regler. En nyttig plattform som forebygger smutthullsetikk? #twittervju

Øyvind Kvalnes Det er nok regelryttere og moralister på Twitter også, men i lengden overdøves de av uregjer-lige stemmer. #twittervju

Linda Sannum @LindaSannum @okvalnes Røsker ikke de uregjerlige stemmene litt i det kjedelige her inne? Og hva med fl ørting? #twittervju

Øyvind Kvalnes Alvor og spøk i blanding er bra, særlig når det er vrient å se hva som er hva. Litt som fl ørt og fornuft. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Du twitrer ofte i koder, fi losofi sk fl ørtende og lekende med ord. Lokker dette frem fl ere hobbyfi losofer? #twittervju

Øyvind Kvalnes Alle kan være fi losofer. Noen av oss er #uvisshetensvenner, på grensen mellom blodig lek og harmløst alvor. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Har enkelte av dine tweets aldersgrense 18 år mener du? #twittervju

Øyvind Kvalnes Neida, men noen ganger er det fi nt å ta den psykedeliske robåten ut på dypt vann, og dorge litt der. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Vakkert! ’Moralsk nøytralisering’ er også et fascinerende begrep du bruker. Hva betyr det egentlig? #twittervju

Øyvind Kvalnes Moralsk nøytralisering er å omskrive noe vi mener er galt, til å bli akseptabelt, et moralsk selvbedrag. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Er sosiale medier en arena for moralsk nøytralisering? Kan de påvirke oss på godt og vondt? #twittervju

Øyvind Kvalnes Den beste medisinen mot moralsk nøytralisering er å få konstruktiv motstand. Det kan vi defi nitivt få her. #twittervju––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Linda Sannum Takk for ordskiftet! Ha en fortreffelig, leken og tankefull dag videre! #twittervju

Øyvind Kvalnes Takk selv! Nå må jeg legge ansiktet tilbake i alvorlige folder, og forske videre. #twittervju

Twitterjuet gjennomføres på det sosiale mediet Twitter. Ordvekslingen begrenser seg til 140 tegn per melding, og meldingene er tilgjengelige for alle.

INSIDE 04-2012

Documents

Transcript of INSIDE 04-2012