IN1050 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon ... · 19.08.19 IN1050 – Introduksjon til...

19.08.19 1IN1050 – Introduksjon til design, bruk og interaksjon Forelesning 0: Velkommen til IN1050

IN1050 - Introduksjon til design, bruk, interaksjonVelkommen til IN1050

19. august 2019Institutt for Informatikk, Universitetet i [email protected]


Kursets emneside


IN1050-teamet høsten 2019Forelesere:

• Suhas G. Joshi

+ gjesteforelesere

Plenumslærere:

• Andrea Ulshagen

• Bendik Johann Kroken

Gruppelærere:

• Emilie Bauck Dynestøl

• Tora Jarsve

• Johanne Thunes

• Inger Helene Howells Engebretsen

• Frida Hope Carpenter

Obligrettere:

• Chris Kløv Andersen

• Nathalie Dyhr Olimb


AndreaTora

Frida

Chris

Inger Helene

Bendik

Nathalie

Emilie

Johanne

Joshi


KontaktinformasjonFor spørsmål vedrørende kurset og pensum eller generelle henvendelser:• [email protected]

For spørsmål vedrørende ukesoppgaver, obliger eller gruppetimer:• Kontakt din gruppelærer eller plenumslærer

For spørsmål vedrørende sykdom, utsettelser på obligatoriske oppgaver, tilrettelegging:• [email protected]

• Vi velger en kontaktstudent som dere kan gå til dersom dere ikke ønsker å snakke med oss


IN1050 – uke for uke

Forelesning Gruppetime (Oblig) Plenumstime

Tirsdag MandagSøndagOnsdag Torsdag Fredag

Undervisning (6 timer per uke)

• Forelesning (2 timer)

• Gruppetime (2 timer)

• Plenumstime (2 timer)

På egenhånd eller med andre (ca. 2-4 timer per uke i snitt)

• Lese pensum til forelesning (1 time)

• Gjøre ukesoppgaver før gruppetimer og plenumstimen (1-2 timer)

• Fullføre obliger senest søndag (varierende timeantall)

Å gjøre det godt i dette emnet krever at du bruker 10+ timer per uke

Husk at dette også er en investering i fremtidige studier, spesielt rene designfag som IN1060 og IN2020, men også emner som IN1030

Det er en klar korrelasjon mellom studenter som gjør det bra i IN1050 og senere designfag


UndervisningsaktiviteterForelesninger(Store Auditorium, KN)

• Første time: i morgen!

• Holdes av forelesere

• Gjennomgang av ukens tema og pensum

• Gjesteforelesninger

• Introduksjon av nye begreper

• Eksempler og filmer

• (Quizer)

Gruppetimer(Fast seminarrom i OJD-hus)

• Første time: onsdag – fredag denne uken!

• Holdes av gruppelærere (din egen gruppelærer)

• Praktiske oppgaver som ikke kan gjøres alene

• Diskusjonsoppgaver egnet for grupper

• Masse rom til å være aktiv

• Gjennomgang av gode obliger fra tidligere

• Avsatt tid til hjelp med obliger

Plenumstimer(Store Auditorium, KN)

• Første time: mandag om en uke!

• Holdes av plenumslærere

• Repetisjon og oppsummering av nøkkelbegreper

• Utdyping av temaer som vi ikke rakk på forelesning

• Masse eksempler på god og dårlig bruk av pensum

• Nyttige innspill til obliger

• Eksamenstips og repetisjon


Pensum• Fullstendig pensumoversikt finnes på kurset hjemmeside

• Pensum dekkes hovedsakelig av læreboka og lysark fra forelesningene

• Kjernepensum er utvalgte kapitler fra læreboken og lysark fra alle forelesninger

• Statarisk pensum består av utdrag fra tilleggslitteratur som utfyller pensum

• Kursorisk pensum består av relevante faglige artikler og tilleggslitteratur

• Øvrig litteratur og videre lesing er ikke pensum til eksamen, kun for de ekstra interesserte

OBS OBS: Ulike kapittelnumre fra den nyeste utgaven


Pensum


Ta ansvar!Jevn jobbing er vanskelig

• Dette emnet krever modning og må jobbes med jevnt gjennom semesteret

• Av alle som fikk A høsten 2016 hadde 87% over 80% deltagelse i undervisningen

• Nesten ingen skippertaksstudenter gjør det godt i dette emnet Sørg for å sette av nok tid til å jobbe med emnet

Frister og kvalitet

• Ikke levert oblig innen fristen (uten gyldig grunn) eller ikke godkjent oblig Ingen mulighet til å gå opp til eksamen

• En godkjent oblig er ikke det samme som en feilfri oblig Ikke sikt etter minstekravet for å få bestått oppgaven – lær av tilbakemeldinger

Bruk ressursene dere har tilgjengelig

• Møt til all undervisning (forelesning, plenumstimer, gruppetimer)

• Bruk forelesere, gruppelærere og plenumslærere til å få svar på spørsmål underveis

• Det er alltid lov å sende oss en e-post (uklarheter, faglige spørsmål, ekstrahjelp) 0%

10%

20%

30%

A B C D E F

INF1500 - høsten 2014

0%

10%

20%

30%

A B C D E F


0%

10%

20%

30%

A B C D E F


0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

A B C D E F

IN1050 - høsten 2018

0%

10%

20%

30%

A B C D E F

IN1050 - høsten 2017


Undervisningsplan


I IN1050 har vi én type innlevering:

Obligatoriske oppgaver:

• Oblig 1

• Oblig 2

• Oblig 3

• Oblig 4

Alle disse må bestås

Obligatoriske oppgaver


• Større praktiske innleveringer som krever at dere anvender pensum fra de siste 2-4 ukene

• Det tar tid å sette seg inn i og løse disse oppgavene ikke mulig å gjennomføre med skippertak

• Rettes av en gruppelærer innen to uker etter innlevering og man får tilbakemelding med utfyllende kommentarer

• Alle obliger må være bestått for å kunne gå opp til eksamen

Obligatorisk oppgave 1: Planlegging8. september 2019, kl. 23.59.

Obligatorisk oppgave 2: Datainnsamling22. september 2019, kl. 23.59.

Obligatorisk oppgave 3: Prototyping20. oktober 2019, kl. 23.59.

Obligatorisk oppgave 4: Evaluering10. november 2019, kl. 23.59.

Datainnsamlingforstå bruk og behov

Designprototype og

utforske

Evalueringteste og analysere

Obligatorisk oppgave 2




Planlegging

Obligatoriske oppgaver


• Alle obligatoriske oppgaver leveres i Devilry: devilry.ifi.uio.no

• Besvarelser vil kunne innleveres fra omtrent én uke før fristen (ta kontakt om du vil levere før)

• Om du er usikker på bruken av Devilry kan du spørre med gruppelæreren din

• Du får tilbakemelding i Devilry på om besvarelsen er bestått eller ikke bestått samt utfyllende kommentarer

Sykdom og utsettelser:

• Dersom det oppstår en uforutsett hendelse kan du be om opptil tre dagers utsettelse av gruppelærer FØR fristen

• Langtidssykdom, andre utsettelser og alle former for forsinkede oppgaver må tas med studieadministrasjonen

Innlevering av obligatoriske oppgaver


• En viktig del av god studieteknikk er å samle på all informasjon gjennom kurset og lett kunne finne frem denne i forkant av eksamen

• En mulighet er å lage seg en perm med alt innholdet fra kurset blir et viktig redskap i videre studier!

Øvrig

• Undervisningsplan

• Obligatoriske oppgaver

• Quizer og konkurranser

• Begrepsliste

• Vanskelige temaer

• Gamle eksamensoppgaver

Fra uke til uke

• Lysark fra forelesning

• Notater fra forelesning

• Notater fra plenumstimer og gruppetimer

• Notater fra egenlesing av pensum

• Notater fra ekstralesing: artikler, tilleggskapitler etc.

Ta godt vare på notater og informasjon


• 26. november kl. 14:30 (4 timer) – om 99 dager

• Digital eksamen i Inspera i Silurveien (Sal 4D)

Mer praktisk informasjon om eksamen vil komme i løpet av semesteret

• Dere vil få en informasjonsmail av studieadministrasjonen med mer informasjon i løpet av semesteret

• Det vil bli avholdt informasjonsmøte i løpet av semesteret vi holder dere oppdatert!

Hva kommer på eksamen?

• Hovedsakelig teori, men også diskusjonsoppgaver hvor det ikke holder å ha ”pugget”

• Den beste måten å forberede seg til eksamen på er å delta på all undervisning, spesielt gruppetimer og plenumstimer

• Øvelsene bygger en begrepsliste som du trenger å kunne til eksamen og de obligatoriske oppgavene gir viktig trening i eksamensrelevante temaer

• Det blir gjennomgang av gamle eksamensoppgaver mot slutten av semesteret

• Vi forsøker å gjennomføre en prøveeksamen når vi nærmer oss eksamensdatoen

Eksamen


• Undervisningen vil foregå på norsk (forelesninger, plenumstimer og gruppetimer)

• Ukesoppgaver og obligatoriske oppgaver er på norsk

• Eksamen blir tilgjengelig på bokmål, nynorsk og engelsk

• Læreboken, utdrag og enkelte tilleggsartikler er på engelsk

• Noen engelske begreper vil ikke (og kan ikke) bli oversatt

• Du kan besvare obligatoriske oppgaver og eksamen på nynorsk, bokmål eller engelsk (og du kan godt veksle)

Språk


• Unikt faglig-sosialt arrangement 23-24. september (inkl. overnatting)

• Alle nye bachelorstudenter ved instituttet deltar fordelt over to turer

• Deltagelse på dette seminaret er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt!

Sundvollen-seminaret


2017 2018

2016


HCI


Fargeforklaring på lysark:

• Rød – MÅ læres. Kjernepensum.

• Oransje – BØR læres. Statarisk pensum.

• Grønn – KAN læres. Kursorisk pensum.

• Grå – Tilleggslysark. Ikke pensum.

Lysark


• HCI s. 29-30

• Interaksjon s. 34

• Interaksjonstyper:• Instruerende interaksjon s. 35• Konverserende interaksjon s. 36• Manipulerende interaksjon s. 37• Eksplorerende interaksjon s. 38• Responderende interaksjon s. 39

• Grensesnitt s. 40-41

• Kontekst s. 42

• Antagelser s. 46

Nøkkelbegreper fra dagens forelesning


Vår samhandling med maskiner forandrer seg• Tastatur, mus og berøringsskjermer er kun artefakter av dagens teknologi

• Nye interaksjonsmuligheter for input og ouput vil forandre måten vi interagerer med maskiner på

• Hva vil fremtiden bringe?

Input Output

I gamle dager• Sammenkoblede kabler• Hullbånd og hullkort• Tastatur

• Lys på et display• Papir• Teletype

I dag• Tastatur, mus og knapper• Haptiske skjermer• Mikrofon• Bevegelse

• Bit-mapped skjerm• Lyd• Ubiquitous computing• Internet of Things

I fremtiden? ? ?


Å se inn i fremtiden“When wireless is perfectly applied the whole earth will be converted into a huge brain, which in fact it is, all things being particles of a real and rhythmic whole. We shall be able to communicate with one another instantly, irrespective of distance.” — Nikola Tesla (1926)


Human-computer interaction (HCI)• Idealistisk perspektiv: handler om å forstå og forandre måten vi interagerer med teknologi på

«Inventing the future, improving the present, creating experiences and changing the world for the better»

• Hva er man ekstra opptatt av innenfor HCI?

• Forstå hvordan mennesker tenker, resonnerer, forstår, planlegger reagerer etc.

• Forstå hvordan mennesker er en del av en sosial struktur

• Forstå hvilke oppgaver mennesker ønsker å gjøre (arbeide, hvile, leke etc.)

• Forstå hvordan teknologien fungerer


Human-computer interaction (HCI)• Ergo: HCI handler om mer enn bare interaksjon eller grensesnitt

• HCI er studien om:

1. Hvordan mennesker interagerer med maskiner

2. Hvorvidt maskiner er utviklet for vellykket interaksjon med mennesker

(ACM-definisjon)

• Definisjonen er enkel dette kurset handler om hvorfor og hvordan

• Dere skal lære mer om teorier, modeller, prosesser, metoder, teknikker, prinsipper

• Fra og med neste semester skal dere begynne å bruke dette aktivt

Definisjoner:- HCI


En tverrfaglig disiplin• Informatikk (Computer science) er det alle lærer på Ifi

• Vi trenger mye av den samme grunnkunnskapen (f.eks. IN1000/IN1020)

• Men vi er ett av flere programmer som jobber i en tverrfaglig disiplin

• HCI er mye mer sammensatt og uklart enn klassisk informatikk


HCI: A community of communitiesHCI is taught now in many departments/faculties that address information technology, including psychology, design, communication studies, cognitive science, information science, science and technology studies, geographical sciences, management information systems, and industrial, manufacturing, and systems engineering. HCI research and practice draws upon and integrates all of these perspectives.

A result of this growth is that HCI is now less singularly focused with respect to core concepts and methods, problem areas and assumptions about infrastructures, applications, and types of users. Indeed, it no longer makes sense to regard HCI as a specialty of computer science; HCI has grown to be broader, larger and much more diverse than computer science itself. HCI expanded from its initial focus on individual and generic user behavior to include social and organizational computing, accessibility for the elderly, the cognitively and physically impaired, and for all people, and for the widest possible spectrum of human experiences and activities. It expanded from desktop office applications to include games, learning and education, commerce, health and medical applications, emergency planning and response, and systems to support collaboration and community. It expanded from early graphical user interfaces to include myriad interaction techniques and devices, multi-modal interactions, tool support for model-based user interface specification, and a host of emerging ubiquitous, handheld and context-aware interactions.

HCI is the name for a community of communities.

(John M. Carroll)


Å sette ord på hvordan vi samhandler• I dette kurset skal vi lære om å sette ord på hvordan vi samhandler med ulike typer teknologi

• Boka tar for seg en del begreper som gir oss et grunnlag for å beskrive menneske-maskin-interaksjon

• Vi kan bruke dette f.eks. til å si hvorfor vi finner noe lettere å bruke enn annet

• Vi vil også se at situasjonen og omstendighetene påvirker bruken av teknologi

• De tre hovedbegrepene vi skal lære om i dag er interaksjon, grensesnitt og kontekst


Interaksjon• Interaksjon er måten vi samhandler med maskinen på hvordan kommuniserer vi med maskinen?

• I kapittel 3.5 (2.5 i 4. utg) står det om fem hovedtyper for interaksjon:

• Instruerende gi kommandoer og eller velge fra valgmeny

• Konverserende en samtalende dialog med systemet

• Manipulerende manipulering av objekter i virtuelt eller fysisk rom

• Eksplorerende bevegelse eller forflytning i virtuelle eller fysiske omgivelser

• Responderende system-initiert varsling hvor det kan ønskes respons

Definisjoner:- Interaksjon


Instruerende interaksjon• Instruerende gi kommandoer og eller velge fra valgmeny

• Bruker instruerer systemet og forteller hva det skal gjøre oppgi tiden, printe en fil, vise en film etc.

• Grunnlaget for en rekke ulike enheter og systemer alt fra skriveprogrammer til brusautomater

• Fordelen er at instruksjoner støtter rask og effektiv interaksjon

• Godt egnet for repetitive handlinger på flere objekter

Definisjoner:- Instruerende


Konverserende interaksjon• Konverserende en samtalende dialog med systemet

• Formålet er å simulere en samtale med en annen person

• Varierer fra enkel stemmegjenkjenning til mer komplekse «naturlige språk»-dialoger

• Brukes mye i søkemotorer, rådgivende systemer, hjelpesystemer etc.

• Et utbredt eksempel er virtuelle agenter: leker og kjeleroboter som er designet for å konversere med deg

• Spesielt nyttig når man har uerfarne brukere Får dem til å føle seg mer komfortable og avslappet, mindre redde

• Misforståelser kan oppstå når systemet ikke forstår hvordan den skal oppfatte en bruker

• PS. Viktig å ikke blande konverserende interaksjon med tale-basert grensesnitt

Definisjoner:- Konverserende


Manipulerende interaksjon• Manipulerende manipulering av objekter i virtuelt eller fysisk rom

• Involverer typiske handlinger som dragging, selecting, opening, closing and zooming på virtuelle objekter

• Utnytter en brukers kjennskap til hvordan de beveger seg og manipulerer objekter i den fysiske verden

• Kan involvere fysiske objekter for å styre interaksjonen i en virtuell verden

• Lett for nybegynnere å lære seg systemet

Definisjoner:- Manipulerende


Eksplorerende interaksjon• Eksplorerende bevegelse eller forflytning i virtuelle eller fysiske omgivelser

• Kalles også utforskende interaksjon

• Brukere beveger seg gjennom virtuelle eller fysiske omgivelser for å interagere

• I fysiske omgivelser bruker man sensorbasert teknologi for å fange input

Definisjoner:- Eksplorerende


Responderende interaksjon• Responderende system-initiert varsling hvor det kan ønskes respons

• Systemet tar initiativ til å varsle bruker om noe den "tenker" vil være av interesse

• Benytter lokasjon, kontekst, mennesker tilstedeværelse, nærhet etc. for å varsle bruker om hva den har oppdaget

• Kan også inkludere automatisk systemrespons uten at bruker har bedt om det - viktig å balansere mellom nyttig og irriterende

Definisjoner:- Responderende


Hva er et grensesnitt?

• Et grensesnitt er kommunikasjonspunktet hvor to ulike systemer møtes og interagerer

• Støtter opp om interaksjonstypen ved å tilrettelegge for ønsket type samhandling

• Vi bruker betegnelsen til å omtale den måten brukeren interagere med systemet på

• Grensesnittet kan være touchbasert, talebasert, bevegelsesbasert etc.

• Det er lett å blande de engelske begrepene for grensesnitt / interaksjon – interface / interaction.

• Omtales nærmere i kapittel 7 (kap. 6 i 4. utg) i læreboken, spesielt de første delkapitlene

• (Vi kommer tilbake til dette om noen uker)

Definisjoner:- Grensesnitt


Interaksjon vs. grensesnittInteraksjon (interaction)• Hvordan vi interagerer med systemet• Hvordan brukere og systemet kommuniserer og gir hverandre tilbakemelding kommunikasjonsform• Fem interaksjonstyper: (1) Instruerende, (2) Konverserende, (3) Manipulerende, (4) Eksplorerende og (5) ResponderendeLes mer i kapittel 3 (kap. 2 i 4. utg)

Interaksjonen beskriver kommunikasjonsformen mellom menneske og maskin, altså hvordan vi interagerer med et system. Fordi dette alene ikke nødvendigvis spesifiserer hvordan interaksjonen vil foregå i praksis, må vi også beskrive kontaktpunktet som kommunikasjonen foregår gjennom. Kontaktpunktet omtales som grensesnittet og beskriver hvordan interaksjonen manifesterer seg.

En interaksjon kan f.eks. være konverserende uten at vi vet om det er en tekstlig dialog gjennom et WIMP-grensesnitt som IKEA-eksempelet i boka, eller om det er et talebasert grensesnitt slik som Siri på iPhone.

Grensesnitt (interface)• Grensesnittet beskriver kontaktpunktet/overgangen (border) som knytter menneske og system sammen• Grensesnittet muliggjør interaksjonen• Grensesnittyper: WIMP, shareable, augmented reality, virtual reality, wearable, tangible, touch-basedSe flere eksempler på s. 194 (5. utg) / s. 159 (4. utg)


Konteksten for bruk

• Konteksten beskriver situasjonen eller omstendighetene hvor normalbruk foregår eller tenkes skal foregå

• Dette kan være fysiske, sosiale, kulturelle omstendigheter som omkranser en situasjon

• Eksempler på kontekstuelle forhold: regnvær, dekningsforhold, støy, temperatur, offentlighet, setting etc.

Definisjoner:- Kontekst


Nye teknologier skaper nye interaksjonsmønstre• Ofte trenger vi flere eller nyere begreper enn det boka nevner for å dekke alle former for samhandling

• Hvor mange ulike interaksjons- og grensesnittformer kan vi komme på når vi ser på en moderne smarttelefon?

• Og hvilken rolle spiller konteksten vi tar i bruk smarttelefonen?


Å forstå problemområdet• Hva er det vi ønsker å lage?

• Hvilke antagelser gjør vi?

• Vil det oppnå det vi ønsker at det skal?

Rammeverk for å tenke rundt problemområdet (fra læreboka):

• Finnes det noen problemer med eksisterende produkter eller brukeropplevelser? Hvis ja, hva er de?

• Hvorfor tror du disse problemene finnes?

• Hvordan tror du at ditt foreslåtte design vil løse disse problemene?

• Hvis du designer nye brukeropplevelser – hvordan støtter ditt foreslåtte design forandring eller utvidelse av dagens måte å gjøre ting på.

• En god forståelse av problemområdet informerer godt design hva slags grensesnitt, oppførsel, funksjonalitet som må tilbys

Antagelse:Å ta noe for gitt når det krever videre undersøkelse

Definisjoner:- Antagelse


Godt design må være funksjonelt og forståelig


For å kunne designe godt må vi…

• Vite hvordan mennesker interagerer med ting

• Vite hva mennesker kan og ikke kan

• Forstå folks ønsker, behov og mål

• Kjenne til situasjonene hvor folk gjør ting

• Kjenne til de grunnleggende prinsippene ved godt design


Dette emnet handler om fokus på bruker• Fysiske og kognitive egenskaper (og spesielle behov)

• Personlighet og kultur

• Kunnskap og kompetanse

• Motivasjon

To grove feilantagelser:

• Å anta at alle brukere er like

• Å anta at alle brukere er like som designeren


• Første «normale» pensumforelesning

• Fortsette med hva HCI er og hva dette fagfeltet egentlig handler om

• Hvordan har datamaskiner utviklet seg og hvordan påvirker det oss og våre interesser?

• Husk å lese kapittel 2-3 (kap. 2 i 4. utg) i læreboken og hvis du får tid utdraget «What Users Do»

• Vel møtt!

• PS. Gruppeundervisningen starter allerede denne uken!

Morgendagens forelesning

IN1050 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon ... · 19.08.19 IN1050 – Introduksjon til...

Documents

Transcript of IN1050 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon ... · 19.08.19 IN1050 – Introduksjon til...