Languages
Pages
Legal
Fo
rec
as
tin
g s
ea
su
rfa
ce
te
mp
era
ture
s
for
the
No
rwe
gia
n S
ea
so
me
ye
ars
ah
ea
d
25
NO
VE
MB
ER
20
15
He
len
e R
. L
an
ge
ha
ug
, r
es
ea
rc
he
r
Na
nse
n E
nv
iro
nm
enta
l a
nd
Rem
ote
Sen
sin
g C
ente
r
Bje
rkn
es C
entr
e fo
r cl
ima
te r
esea
rch
he
len
e.la
ng
eh
au
g@
ne
rsc.
no
!"##$%&'!$%("%)$%&)*$%("%)+,-,)
19
01
1
902 1
903
1904 1
905
Atl
an
tic
Wa
ter
tem
pe
ratu
re
Fis
h s
toc
ks
re
sp
on
d t
o v
ari
ati
on
s in
oc
ea
n t
em
pe
ratu
re
Co
d
19
02
1
903 1
904
1905 1
906
Pa
rt 1
: B
ack
gro
un
d
Oce
an
circu
latio
n a
nd
te
mp
era
ture
of A
tla
ntic W
ate
r
in th
e N
orw
eg
ian
Se
a
3
Pa
rt 2
: F
ore
cast
ing
Fo
reca
stin
g s
ea
su
rfa
ce
te
mp
era
ture
in th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Outli
ne
Th
e o
rig
in o
f w
arm
Atl
an
tic
Wa
ter;
ca
rrie
d b
y t
he
ma
in c
urr
en
ts n
ort
hw
ard
4
Inflo
w o
f Atla
ntic
Wa
ter
influ
en
ce th
e
No
rwe
gia
n C
oa
sta
l Cu
rre
nt
In th
is ta
lk w
e w
ill fo
cus
on
Atl
an
tic
Wa
ter
A v
ert
ica
l se
ctio
n c
uttin
g th
rou
gh
th
e N
orw
eg
ian
Se
a
6
A l
ayer
of
warm
A
tla
nti
c
Wa
ter
Co
ntin
en
tal
slo
pe
Ho
w c
an
th
e te
mp
era
ture
of A
tlan
tic W
ate
r ch
an
ge
?
7
Atm
osp
he
re c
oo
ls th
e o
cea
n s
urf
ace
Co
ld
wa
ter
fro
m th
e
Arc
tic
Wa
rm
wa
ter
fro
m th
e
Atla
ntic
Oce
an
Ho
w c
an
th
e te
mp
era
ture
of A
tlan
tic W
ate
r ch
an
ge
?
8
Exp
lain
50
% o
f th
e c
ha
ng
es
fro
m y
ea
r to
ye
ar
Ca
n h
ave
str
on
g
influ
en
ce in
co
mb
ina
tion
with
w
ind
ch
an
ge
s
Do
min
ate
ch
an
ge
s o
n lo
ng
er
time
-sc
ale
s (1
0 y
ea
rs p
erio
ds)
Oce
an
Oce
an
circu
latio
n in
flue
nce
s th
e in
flow
of w
arm
wa
ter
into
th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Se
a s
urf
ac
e t
em
pe
ratu
re
So
urc
e:
NO
C f
rom
Me
t O
ffic
e O
ST
IA d
ata
Su
bp
ola
r G
yre
Su
btr
op
ica
l Gyr
e
Wh
y is
it s
om
etim
es
cold
er
or
wa
rme
r th
an
no
rma
l in
th
e N
orw
eg
ian
Se
a?
10
Tem
pe
ratu
re c
ha
ng
es
can
be
se
en
all
the
wa
y fr
om
En
gla
nd
to
Sva
lba
rd
Take
s a
bo
ut
3-4
ye
ars
fo
r th
e c
ha
ng
e to
b
e s
ee
n o
uts
ide
S
valb
ard
Wa
rme
r th
an
no
rma
l in
e
arly
60
’s, 7
0’s
, 9
0’s
,
an
d b
efo
re/a
fte
r 2
00
0
Pa
rt 1
: B
ack
gro
un
d
Oce
an
circu
latio
n a
nd
te
mp
era
ture
of A
tla
ntic W
ate
r
in th
e N
orw
eg
ian
Se
a
11
Pa
rt 2
: F
ore
cast
ing
Fo
reca
stin
g s
ea
su
rfa
ce
te
mp
era
ture
in th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Outli
ne
Ho
w o
fte
n d
o w
e s
ee
larg
e
tem
pe
ratu
re c
ha
ng
es
in th
e
No
rwe
gia
n S
ea
?
! 12
!"#$%&'()
*"+,-./$%&0#)
1234%5%6%171%58%99:
%
%
5;<=
5;9=
5;>=
5;?=
5;;=
@===
=
<==
5===
5<==
@===
@<==
A===
@5
=5@
anomalous SST (standardized)
60
o W
40
o W
20
oW
0
o
20o
E
36
o N
45
o N
54
o N
63
o N
72
o N
Win
ter
SS
T [
Co]
05
10
15
20
Ch
an
ge
s in
th
e s
ea
su
rfa
ce te
mp
era
ture
th
e la
st ~
60
ye
ars
Wa
rme
r th
an
no
rma
l in
ea
rly
60
’s, 7
0’s
, 9
0’s
, a
nd
be
fore
/afte
r 2
00
0
(a c
ha
ng
e is
se
en
eve
ry 1
0 y
ea
rs o
r so
)
Ha
dle
y C
en
tre
da
ta
Wh
at is
ne
ed
ed
to
fo
reca
st
cha
ng
es
in s
ea
su
rfa
ce te
mp
era
ture
?
13
IPC
CA
R5
, 2
01
3
,
Pre
dic
ting
se
a s
urf
ace
te
mp
era
ture
s in
th
e n
ort
he
rn N
orw
eg
ian
Se
a
14
Pre
dic
tio
n
Ob
se
rva
tio
ns
Wa
rm o
cea
n
Co
ld o
cea
n
Mo
de
l is
co
rre
cte
d w
ith
oce
an
ob
se
rva
tio
ns;
mo
de
l m
ust
sta
rt f
rom
a r
ea
listic c
lima
te –
a w
arm
or
co
ld o
ce
an
~7
ye
ars
afte
r st
art
ing
th
e p
red
ictio
n
Ca
n c
lima
te m
od
els
pre
dic
t
cha
ng
es
in s
ea
su
rfa
ce te
mp
era
ture
?
On
e c
lima
te m
od
el
Th
is c
lim
ate
mo
de
l s
ug
ge
sts
pro
mis
ing
re
su
lts
fo
r th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Po
or
sk
ill –
mo
de
l is
no
t a
ble
to
pre
dic
t
G
oo
d s
kil
l –
mo
de
l is
ab
le t
o p
red
ict
~8
ye
ars
afte
r st
art
ing
th
e p
red
ictio
n
Ho
we
ver, th
ere
a la
rge
diff
ere
nce
s in
ski
ll fr
om
on
e m
od
el t
o a
no
the
r…
On
e c
lima
te m
od
el
Th
is c
lim
ate
mo
de
l d
o n
ot
sh
ow
pro
mis
ing
re
su
lts
fo
r th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Po
or
sk
ill –
mo
de
l is
no
t a
ble
to
pre
dic
t
G
oo
d s
kil
l –
mo
de
l is
ab
le t
o p
red
ict
Wh
en
will
we
re
ach
th
e g
oa
l of
us
efu
l p
red
icti
on
s f
or
the
No
rwe
gia
n S
ea
?
17
We
se
e p
rom
isin
g r
es
ult
s f
or
the
N
orw
eg
ian
Se
a ☺
H
ow
eve
r, r
ese
arc
he
r a
re to
da
y w
ork
ing
with
th
e
follo
win
g c
ha
llen
ge
s to
re
ach
th
e g
oa
l:
La
rge
err
ors
in th
e c
lima
te m
od
els
Lim
ited
am
ou
nt o
f o
bse
rva
tion
s
P
oo
r te
chn
iqu
es
to c
orr
ect
mo
de
ls w
ith
ob
serv
atio
ns
L
ack
un
de
rsta
nd
ing
of im
po
rta
nt p
roce
sse
s in
th
e o
cea
n
Atm
osp
he
re c
oo
ls t
he
oce
an
su
rfa
ce
Co
ld
wa
ter
fro
m t
he
A
rctic
Wa
rm w
ate
r fr
om
th
e
Atla
ntic
Oce
an
! 18
18 |
| DEBATT|
BERGENSAVISEN
ONSDAG 4. NOVEMBER 2015
INNLEGG
He
len
e R
.
La
ng
eh
au
g
Forsker ved
Bjerknessenteret
For 100 år siden
had
de
vi ik
ke værv
arsel s
om
vi h
ar i d
ag. Det b
le
isteden
brukt
for-
skjellige
værteg
n. Man
så
for
eksempe
l på
men
gden
rog
ne-
bær for å ku
nne si noe
om vin-
terens sn
øfall, eller man
så et-
ter om
sau
ene be
vege
t seg ned
fra
!ellet –
da
kunne
et lav
-tryk
k væ
re i an
marsj. M
en i dag
er vi n
ordmen
n helt av
hen
gige
av
værv
arselet. O
g på
sam
me
måte so
m italie
nerne sn
akke
r om
mat, så sn
akke
r vi u
stop
pe-
lig om dag
ens væ
r, m
orge
nda-
gens væ
r, og neste h
elgs
vær-
utsikter.
■
Men
hva
med
hav
et? K
an m
an
varsle endringe
r i hav
et? Ville
det ik
ke vært fan
tastisk om
en
krøllet v
ærm
elde
r (eller s
om på
TV2; "ott u
ng dam
e eller m
ann)
kunne
stått på
skjerm
en og
sagt: o
m fe
m år v
il Norsk
ehav
et
på vinterstid bli 1 grad
varmere
enn nå. Hva
ville dette hav
var-
selet b
etyd
d for o
ss nordm
enn?
Kunne vi planlagt en båttur om
fem år m
ed stort håp
om å fa
nge
mer trop
isk-lig
nend
e #sk
earter i
Norsk
ehav
et?
■
I dag
jobb
er vi forsk
ere med
å forstå hvo
rdan
vi k
an produ-
sere hav
varsel noe
n år frem
i tid,
for ek
sempel fe
m år frem
i tid.
Vi syn
es det veldig sp
ennen
de å
følge med
på utviklin
gen og se
hvo
r langt vi k
an nå. O
m m
an
kunne
varslet hav
temperatu-
ren i Norsk
ehav
et ville #sk
enæ-
ringe
n, e
nergisektoren
på ky
s-ten og lang
s ko
ntinen
talsok
kel,
og elle
rs annen
industri som
er
avhen
gig av
hav
et, fått e
t unikt
forsprang til å
forbered
e seg på
frem
tidige
end-
ringe
r i h
avet. E
t hav
varsel noe
n
år frem i tid gjør
samfunnet bed
re
rustet til
å takle
even
tuelle
kli-
mae
ndringe
r ve
d
for
eksempel å
varsle en geo
gra-
#sk
for"
ytning av
be
stem
te #sk
ear-
ter so
m følge
av
temperaturend-
ringe
r i
hav
et.
Dette vil væ
re av
stor betyd
ning og
gi øko
nom
isk ge
vinst fo
r #sk
e-næring
en la
ngs Norge
skys
ten.
■
Å varsle en
dringe
r i h
avtem-
peraturen uten
for N
orge
noe
n år
frem
over i tid er ikke
umulig
(!)
At d
ette i det hele tatt er mulig
ka
n virke
utrolig m
ed ta
nke
på
at dag
ens væ
rvarsel k
un strek
-ke
r seg
en knap
p uke
frem
i tid.
Gru
nnen
er ikke
så ko
mplis
ert.
Været fra dag
til dag
sitter i a
t-mos
færen, so
m er ka
otisk og
har huko
mmelse som
en gull-
#sk
. Hav
et, d
erim
ot, b
ærer på
det store m
innet i klim
aet v
årt.
Hav
et “husk
er” for e
ksem
pel a
t
noe
spe
sielt s
kjed
de i atmos
fæ-
ren fo
r man
ge år tilbak
e. Dette
er gru
nnen
til a
t forsk
ere ser for
seg at hav
et elle
r Golfstrøm
men
ka
n bringe
med
seg
“et m
inne”
fra trop
ene og
nordov
er til v
åre
hav
område
r. M
innet kan
for e
k-sempe
l være uva
nlig varme eller
kalde va
nnmasser.
■
I forskn
inge
n h
ar m
an tid-
ligere
observert
uva
nlig
e va
rme
og kalde
tempe
ra-
turer i hav
områ-
det u
tenfor Irland
, og
videre har m
an
sett a
t disse sig-
nalen
e har "yt-
tet seg
nordov
er
– i sam
me retning
som forlenge
lsen
av
Golfstrøm
men
inn i vå
re hav
om-
råde
r. I løpe
t av en
tre års pe
riod
e ka
n
vi se sign
alet ig
jen
aller lengst nord i
Norsk
ehav
et elle
r i Framstrede
t utenfor Sv
alba
rd. Hvis den
ne
for"
ytting
en av va
rme eller k
al-
de va
nnmasser langs N
orsk
e-ky
sten
skjer ig
jen og igjen, så gir
det g
ode mulig
heter for å kunne
foru
tsi e
ndr
inge
r i hav
tempe
ra-
turen lang
s ky
sten
hvis man
vet
hva
som
skjed
de lenge
r sø
r. Vi
forske
re snak
ker om
at den
ne
for"
yttinge
n er en
kild
e til p
re-
diktab
ilitet, elle
r forutsigb
arhe
t.
■
Dag
ens ve
rsjon av klim
amo-
delle
r gir et h
int o
m at d
et er m
u-lig
å kunne va
rsle hav
tempe
ra-
turen noe
n år frem
i tid. O
g det
er akk
urat dette jeg
, sammen
med
#re a
ndre forsk
ere, h
ar
studert n
ærm
ere i tre ulik
e kli-
mam
odeller.
■
For å sjek
ke om m
odellene
kan va
rsle hav
temperaturen
noen
år frem i tid, så
er v
i nød
t til
å gå
tilbak
e i tid. V
i må sammen
-lig
ne hva
mod
ellene
varsler m
ed
hva so
m fa
ktisk har blitt o
bser-
vert. L
a os
s si at m
odellene star-
ter å simulere klim
aet fra 19
80
og deretter 10
år frem
over i tid.
Helt e
ssen
sielt h
er er a
t mod
elle-
ne må starte fra et så ko
rrek
t kli-
ma so
m m
ulig
. Med
det m
enes
at hav
temperaturen i mod
elle-
ne m
å væ
re den
samme so
m den
faktiske
obs
erve
rte hav
tempe-
raturen i 19
80, som
for ek
sem-
pel uva
nlig
varme va
nnmasser
utenfor Irlan
d. Vi #
nner at e
n av
mod
ellene klarer til e
n viss grad
å gjen
skap
e sv
ingn
inge
ne, om
det blir kaldere eller va
rmere,
i hav
temperaturen la
ngs store
deler Norge
skys
ten noe
n år et-
ter at sim
uleringe
n startet. D
e to andre m
odellene hinter mot
det sam
me, m
en bare for deler
av kys
ten.
■
Klim
amod
eller forsøk
er å si-
mulere klim
aet vå
rt ved
mate-
matiske
og fysisk
e form
ler, som
løses på
såk
alte supe
rdatam
as-
kiner. K
limae
t so
m m
odellene
simulerer be
står hov
edsake
lig
av atm
osfæ
ren (h
vor vå
rt hur-
tige
ndrende væ
r utspiller seg
),
hav
et (h
vor d
e lang
somme en
d-ringe
ne #nner sted), kryos
fæ-
ren (d
en fros
ne delen
av jord
en
over"ate, som
hav
is, snø og
de
store iska
ppen
e på
Grønland og
Sø
rpolen
) og ve
getasjon
(plan-
teliv
på jord
). Klim
amod
ellene
er m
eget ulik
e i sin opp
bygn
ing,
selv om alle
har det sam
me øn
-sk
et om å sim
ulere det fa
ktiske
klim
aet s
å riktig som
mulig
. De
er utviklet på ulik
e måter ved
ulik
e forskn
ingsinstitutt rundt
om i ve
rden
, og op
pdateres kon
-tinuerlig
for å bed
re sim
ulere
klim
aet v
årt.
■
Det er fortsatt et go
dt styk
-ke
igjen fo
r å ko
mme helt i m
ål
med
hav
varslin
g. Et n
ødve
ndig
spørsm
ål å stille
seg
er: er mo-
delle
ne riktige av
riktige årsake
r eller g
ale årsake
r? Den
ene av
de
to m
odellene har nem
lig et k
li-ma so
m er lan
gt kalde
re enn da-
gens klim
a, m
ed et sjøisd
ekke
så vidstrakt ove
r våre hav
områ-
der som
vi a
ldri har sett tidlig
e-re. S
å igjen, ja, m
ulig
heten
e er
der, o
g mod
ellene viser indika-
sjon
er på dette, m
en så lang
t er
mod
ellene sp
rike
nde
i sine sv
ar
om frem
tiden
for Norsk
ehav
et.
Så i forskn
inge
n er det fortsatt
mye
å gjøre for å fullt ut forstå
hvo
rdan
klim
amod
ellene vå
re
på be
st m
ulig
måte ka
n ska
pe
brukb
are hav
varsel.
■
For 10
0 å
r siden
visste
vi
ikke
at vi ville bli så av
hen
gige
av
værvarselet so
m vi e
r i d
ag.
Kan
skje det sam
me gjelder fo
r hav
varslin
g – om
100 år så vet
vi gjern
e ikke
hva
vi sku
lle gjort
uten hav
varselet?
Te
nk
om
vi
ikk
e h
ad
de
væ
rva
rsli
ng
HAVVARSEL: D
et er fortsatt e
t stykke igjen for å
kom
me i m
ål med
hav
varsling, skriver Helen
e R. Lan
ghau
g i dette innleg
get. De mektige
is!ellene
ved
Ilulissat p
å Grønlan
d sm
elter n
å ne
denfra. D
et kan
få store kon
sekven
ser for økn
inge
n i hav
nivået og ha
vtem
peratur, frykter forskere.
FOTO: NTB SCANPIX
"Fo
r 10
0 år
siden
visste
vi ikke
at v
i
ville bli så avhen
gige
av
værvarse
let s
om vi er i
dag
. Kan
skjedet sam
me
gjelder fo
r hav
varslin
g -
om 10 år så vet vi g
jerne
ikke
hva
vi sku
lle gjort
uten hav
varselet.
“Fo
r 1
00
år
sid
en v
isst
e v
i ik
ke a
t vi
vill
e b
li så
a
vhe
ng
ige a
v væ
rva
rse
let
som
vi e
r i d
ag.
Ka
nsk
je d
et
sam
me g
jeld
er
for
ha
vva
rslin
g –
om
100 å
r så
ve
t vi
gje
rne ik
ke h
va v
i sk
ulle
gjo
rt u
ten
ha
vva
rse
let?
”
Th
an
k y
ou
!
Re
fere
nce
s
1
Ra
hm
sto
rf,
S.,
20
06
: Th
erm
oh
alin
e O
cea
n C
ircu
latio
n.
In:
En
cycl
op
ed
ia o
f Q
ua
tern
ary
Sci
en
ces,
Ed
ited
by
S. A
. E
lias.
Els
evi
er, A
mst
erd
am
.
2
Mo
rk,
K. A
., Ø
. S
kag
seth
, V
. Iv
shin
, V
. O
zhig
in,
S.
L.
Hu
gh
es,
an
d H
. V
ald
ima
rsso
n (
20
14
), A
dve
ctiv
e a
nd
atm
osp
he
ric
forc
ed
ch
an
ge
s in
he
at
an
d f
resh
wa
ter
con
ten
t in
th
e N
orw
eg
ian
Se
a,
19
51–
20
10
, G
eo
ph
ys.
Re
s. L
ett.,
41,
6221–
6228,
doi:1
0.1
002/2
014G
L061038.
3
We
bsi
te o
f th
e I
nst
itute
of
Ma
rin
e R
ese
arc
h (
‘Ha
vfo
rskn
ing
sin
stitu
tte
t’) a
nd
th
e R
ese
arc
h C
ou
nci
l of
No
rwa
y
4
Eld
evi
k, T
., J
. E
. Ø
. N
ilse
n,
D.
Iovi
no,
K. A
. O
lsso
n, A
. B
. S
an
dø
, a
nd
H.
Dra
ng
e,
20
09
: O
bse
rve
d s
ou
rce
s a
nd
va
ria
bili
ty o
f N
ord
ic s
ea
s o
verf
low
. N
at.
Ge
osc
i., 2
, 406–
410.
5
Stij
n D
e S
che
pp
er
et
al.
Ea
rly
Plio
cen
e o
nse
t o
f m
od
ern
No
rdic
Se
as
circ
ula
tion
re
late
d t
o o
cea
n g
ate
wa
y ch
an
ge
s, N
atu
re C
om
mu
nic
atio
ns
(20
15
). D
OI:
10
.10
38
/nco
mm
s96
59
6
Re
ad
mo
re a
t: h
ttp
://p
hys
.org
/ne
ws/
20
15
-10
-no
rdic
-se
as-
coo
led
-ye
ars
-glo
ba
l.htm
l#jC
p
7
Nils
en J
EØ
, F
alc
k E
(2
00
6)
Va
ria
tion
s o
f m
ixe
d la
yer
pro
pe
rtie
s in
th
e N
orw
eg
ian
Se
a f
or
the
pe
rio
d 1
94
8-1
99
9.
Pro
gre
ss in
Oce
an
og
rap
hy
70
:58
-90
. d
oi:
htt
p:/
/dx.
do
i.org
/10
.10
16
/j.p
oce
an
.20
06
.03
.01
4
8
Årt
hu
n M
, E
lde
vik
T (
20
15
) O
n A
no
ma
lou
s O
cea
n H
ea
t Tra
nsp
ort
to
wa
rd t
he
Arc
tic a
nd
Ass
oci
ate
d C
lima
te P
red
icta
bili
ty.
Jou
rna
l of
Clim
ate
. d
oi:
htt
p:/
/dx.
do
i.org
/10
.11
75
/JC
LI-
D-1
5-0
44
8.1
9
Há
tún H
, S
an
dø
AB
, D
ran
ge
H,
Ha
nse
n B
, V
ald
ima
rsso
n H
(2
00
5)
Influ
en
ce o
f th
e A
tlan
tic S
ub
po
lar
Gyr
e o
n t
he
Th
erm
oh
alin
e C
ircu
latio
n.
Sci
en
ce 3
09
:18
41
-18
44
10
Ho
llid
ay
NP,
Hu
gh
es
SL
, B
aco
n S
, B
esz
czyn
ska
-Mö
ller A
, H
an
sen
B, L
aví
n A
, L
oe
ng H
, M
ork
KA
, Ø
ste
rhu
s S
, S
he
rwin
T, W
alc
zow
ski W
(2
00
8)
Re
vers
al o
f th
e 1
96
0s
to 1
99
0s
fre
she
nin
g t
ren
d in
th
e n
ort
he
ast
No
rth
Atla
ntic
an
d N
ord
ic S
ea
s. G
eo
ph
ysic
al R
ese
arc
h L
ett
ers
35
. d
oi:
10
.10
29
/20
07
GL
03
26
75
11
Hä
kkin
en S
, R
hin
es
PB
, W
ort
he
n D
L (2
011
) W
arm
an
d s
alin
e e
ven
ts e
mb
ed
de
d in
th
e m
erid
ion
al c
ircu
latio
n o
f th
e n
ort
he
rn N
ort
h A
tlan
tic.
Jou
rna
l of
Ge
op
hys
ica
l Re
sea
rch
: O
cea
ns
116
. d
oi:
10
.10
29
/20
10
JC0
06
27
5
12
Me
eh
l et
al.
(20
09
) D
eca
da
l pre
dic
tion
s. C
an
it b
e s
killf
ul?
Am
erica
n M
ete
oro
log
ica
l So
cie
ty.
13
IPC
C (
20
13
) C
lima
te C
ha
ng
e 2
01
3: T
he
Ph
ysic
al S
cie
nce
Ba
sis.
Co
ntr
ibu
tion
of
Wo
rkin
g G
rou
p I
to
th
e F
ifth
Ass
ess
me
nt
Re
po
rt o
f th
e
Inte
rgo
vern
me
nta
l Pa
ne
l on
Clim
ate
Ch
an
ge
[S
tock
er
TF,
Qin
D, P
latt
ne
r G
K, T
ign
or
M, A
llen
SK
, B
osc
hu
ng J
, N
au
els
A,
Xia
Y, B
ex
V,
Mid
gle
y P
M (
ed
s.)]
. C
am
brid
ge
Un
ive
rsity
Pre
ss,
Ca
mb
rid
ge
, U
nite
d K
ing
do
m a
nd
Ne
w Y
ork
, N
Y, U
SA
, 1
53
5 p
p,
do
i:10
.10
17
/CB
O9
78
110
74
15
32
4
14
Klim
a I
No
rge 2
100,
utg
itt 2
015.
I. H
an
sse
n-B
au
er, E
.J.
Fø
rla
nd
, I.
Ha
dd
ela
nd,
H.
His
da
l, S
. M
aye
r, A
. N
esj
e,
J.E
.Ø.
Nils
en,
S.
Sa
nd
ven, A
.B.
Sa
nd
ø, A
. S
ort
eb
erg
og
B. Å
dla
nd
svik
19
In c
as
e s
om
eo
ne
is
in
tere
ste
d in
fu
rth
er
rea
din
g ☺
Top Related