Forecasting sea surface temperatures for the Norwegian...
19
Forecasting sea surface temperatures for the Norwegian Sea some years ahead 25 NOVEMBER 2015 Helene R. Langehaug, researcher Nansen Environmental and Remote Sensing Center Bjerknes Centre for climate research [email protected]
Transcript of Forecasting sea surface temperatures for the Norwegian...
Fo
rec
as
tin
g s
ea
su
rfa
ce
te
mp
era
ture
s
for
the
No
rwe
gia
n S
ea
so
me
ye
ars
ah
ea
d
25
NO
VE
MB
ER
20
15
He
len
e R
. L
an
ge
ha
ug
, r
es
ea
rc
he
r
Na
nse
n E
nv
iro
nm
enta
l a
nd
Rem
ote
Sen
sin
g C
ente
r
Bje
rkn
es C
entr
e fo
r cl
ima
te r
esea
rch
he
len
e.la
ng
eh
au
g@
ne
rsc.
no
!"##$%&'!$%("%)$%&)*$%("%)+,-,)
19
01
1
902 1
903
1904 1
905
Atl
an
tic
Wa
ter
tem
pe
ratu
re
Fis
h s
toc
ks
re
sp
on
d t
o v
ari
ati
on
s in
oc
ea
n t
em
pe
ratu
re
Co
d
19
02
1
903 1
904
1905 1
906
Pa
rt 1
: B
ack
gro
un
d
Oce
an
circu
latio
n a
nd
te
mp
era
ture
of A
tla
ntic W
ate
r
in th
e N
orw
eg
ian
Se
a
3
Pa
rt 2
: F
ore
cast
ing
Fo
reca
stin
g s
ea
su
rfa
ce
te
mp
era
ture
in th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Outli
ne
Th
e o
rig
in o
f w
arm
Atl
an
tic
Wa
ter;
ca
rrie
d b
y t
he
ma
in c
urr
en
ts n
ort
hw
ard
4
Inflo
w o
f Atla
ntic
Wa
ter
influ
en
ce th
e
No
rwe
gia
n C
oa
sta
l Cu
rre
nt
In th
is ta
lk w
e w
ill fo
cus
on
Atl
an
tic
Wa
ter
A v
ert
ica
l se
ctio
n c
uttin
g th
rou
gh
th
e N
orw
eg
ian
Se
a
6
A l
ayer
of
warm
A
tla
nti
c
Wa
ter
Co
ntin
en
tal
slo
pe
Ho
w c
an
th
e te
mp
era
ture
of A
tlan
tic W
ate
r ch
an
ge
?
7
Atm
osp
he
re c
oo
ls th
e o
cea
n s
urf
ace
Co
ld
wa
ter
fro
m th
e
Arc
tic
Wa
rm
wa
ter
fro
m th
e
Atla
ntic
Oce
an
Ho
w c
an
th
e te
mp
era
ture
of A
tlan
tic W
ate
r ch
an
ge
?
8
Exp
lain
50
% o
f th
e c
ha
ng
es
fro
m y
ea
r to
ye
ar
Ca
n h
ave
str
on
g
influ
en
ce in
co
mb
ina
tion
with
w
ind
ch
an
ge
s
Do
min
ate
ch
an
ge
s o
n lo
ng
er
time
-sc
ale
s (1
0 y
ea
rs p
erio
ds)
Oce
an
Oce
an
circu
latio
n in
flue
nce
s th
e in
flow
of w
arm
wa
ter
into
th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Se
a s
urf
ac
e t
em
pe
ratu
re
So
urc
e:
NO
C f
rom
Me
t O
ffic
e O
ST
IA d
ata
Su
bp
ola
r G
yre
Su
btr
op
ica
l Gyr
e
Wh
y is
it s
om
etim
es
cold
er
or
wa
rme
r th
an
no
rma
l in
th
e N
orw
eg
ian
Se
a?
10
Tem
pe
ratu
re c
ha
ng
es
can
be
se
en
all
the
wa
y fr
om
En
gla
nd
to
Sva
lba
rd
Take
s a
bo
ut
3-4
ye
ars
fo
r th
e c
ha
ng
e to
b
e s
ee
n o
uts
ide
S
valb
ard
Wa
rme
r th
an
no
rma
l in
e
arly
60
’s, 7
0’s
, 9
0’s
,
an
d b
efo
re/a
fte
r 2
00
0
Pa
rt 1
: B
ack
gro
un
d
Oce
an
circu
latio
n a
nd
te
mp
era
ture
of A
tla
ntic W
ate
r
in th
e N
orw
eg
ian
Se
a
11
Pa
rt 2
: F
ore
cast
ing
Fo
reca
stin
g s
ea
su
rfa
ce
te
mp
era
ture
in th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Outli
ne
Ho
w o
fte
n d
o w
e s
ee
larg
e
tem
pe
ratu
re c
ha
ng
es
in th
e
No
rwe
gia
n S
ea
?
! 12
!"#$%&'()
*"+,-./$%&0#)
1234%5%6%171%58%99:
%
%
5;<=
5;9=
5;>=
5;?=
5;;=
@===
=
<==
5===
5<==
@===
@<==
A===
@5
=5@
anomalous SST (standardized)
60
o W
40
o W
20
oW
0
o
20o
E
36
o N
45
o N
54
o N
63
o N
72
o N
Win
ter
SS
T [
Co]
05
10
15
20
Ch
an
ge
s in
th
e s
ea
su
rfa
ce te
mp
era
ture
th
e la
st ~
60
ye
ars
Wa
rme
r th
an
no
rma
l in
ea
rly
60
’s, 7
0’s
, 9
0’s
, a
nd
be
fore
/afte
r 2
00
0
(a c
ha
ng
e is
se
en
eve
ry 1
0 y
ea
rs o
r so
)
Ha
dle
y C
en
tre
da
ta
Wh
at is
ne
ed
ed
to
fo
reca
st
cha
ng
es
in s
ea
su
rfa
ce te
mp
era
ture
?
13
IPC
CA
R5
, 2
01
3
,
Pre
dic
ting
se
a s
urf
ace
te
mp
era
ture
s in
th
e n
ort
he
rn N
orw
eg
ian
Se
a
14
Pre
dic
tio
n
Ob
se
rva
tio
ns
Wa
rm o
cea
n
Co
ld o
cea
n
Mo
de
l is
co
rre
cte
d w
ith
oce
an
ob
se
rva
tio
ns;
mo
de
l m
ust
sta
rt f
rom
a r
ea
listic c
lima
te –
a w
arm
or
co
ld o
ce
an
~7
ye
ars
afte
r st
art
ing
th
e p
red
ictio
n
Ca
n c
lima
te m
od
els
pre
dic
t
cha
ng
es
in s
ea
su
rfa
ce te
mp
era
ture
?
On
e c
lima
te m
od
el
Th
is c
lim
ate
mo
de
l s
ug
ge
sts
pro
mis
ing
re
su
lts
fo
r th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Po
or
sk
ill –
mo
de
l is
no
t a
ble
to
pre
dic
t
G
oo
d s
kil
l –
mo
de
l is
ab
le t
o p
red
ict
~8
ye
ars
afte
r st
art
ing
th
e p
red
ictio
n
Ho
we
ver, th
ere
a la
rge
diff
ere
nce
s in
ski
ll fr
om
on
e m
od
el t
o a
no
the
r…
On
e c
lima
te m
od
el
Th
is c
lim
ate
mo
de
l d
o n
ot
sh
ow
pro
mis
ing
re
su
lts
fo
r th
e N
orw
eg
ian
Se
a
Po
or
sk
ill –
mo
de
l is
no
t a
ble
to
pre
dic
t
G
oo
d s
kil
l –
mo
de
l is
ab
le t
o p
red
ict
Wh
en
will
we
re
ach
th
e g
oa
l of
us
efu
l p
red
icti
on
s f
or
the
No
rwe
gia
n S
ea
?
17
We
se
e p
rom
isin
g r
es
ult
s f
or
the
N
orw
eg
ian
Se
a ☺
H
ow
eve
r, r
ese
arc
he
r a
re to
da
y w
ork
ing
with
th
e
follo
win
g c
ha
llen
ge
s to
re
ach
th
e g
oa
l:
La
rge
err
ors
in th
e c
lima
te m
od
els
Lim
ited
am
ou
nt o
f o
bse
rva
tion
s
P
oo
r te
chn
iqu
es
to c
orr
ect
mo
de
ls w
ith
ob
serv
atio
ns
L
ack
un
de
rsta
nd
ing
of im
po
rta
nt p
roce
sse
s in
th
e o
cea
n
Atm
osp
he
re c
oo
ls t
he
oce
an
su
rfa
ce
Co
ld
wa
ter
fro
m t
he
A
rctic
Wa
rm w
ate
r fr
om
th
e
Atla
ntic
Oce
an
! 18
18 |
| DEBATT|
BERGENSAVISEN
ONSDAG 4. NOVEMBER 2015
INNLEGG
He
len
e R
.
La
ng
eh
au
g
Forsker ved
Bjerknessenteret
For 100 år siden
had
de
vi ik
ke værv
arsel s
om
vi h
ar i d
ag. Det b
le
isteden
brukt
for-
skjellige
værteg
n. Man
så
for
eksempe
l på
men
gden
rog
ne-
bær for å ku
nne si noe
om vin-
terens sn
øfall, eller man
så et-
ter om
sau
ene be
vege
t seg ned
fra
!ellet –
da
kunne
et lav
-tryk
k væ
re i an
marsj. M
en i dag
er vi n
ordmen
n helt av
hen
gige
av
værv
arselet. O
g på
sam
me
måte so
m italie
nerne sn
akke
r om
mat, så sn
akke
r vi u
stop
pe-
lig om dag
ens væ
r, m
orge
nda-
gens væ
r, og neste h
elgs
vær-
utsikter.
■
Men
hva
med
hav
et? K
an m
an
varsle endringe
r i hav
et? Ville
det ik
ke vært fan
tastisk om
en
krøllet v
ærm
elde
r (eller s
om på
TV2; "ott u
ng dam
e eller m
ann)
kunne
stått på
skjerm
en og
sagt: o
m fe
m år v
il Norsk
ehav
et
på vinterstid bli 1 grad
varmere
enn nå. Hva
ville dette hav
var-
selet b
etyd
d for o
ss nordm
enn?
Kunne vi planlagt en båttur om
fem år m
ed stort håp
om å fa
nge
mer trop
isk-lig
nend
e #sk
earter i
Norsk
ehav
et?
■
I dag
jobb
er vi forsk
ere med
å forstå hvo
rdan
vi k
an produ-
sere hav
varsel noe
n år frem
i tid,
for ek
sempel fe
m år frem
i tid.
Vi syn
es det veldig sp
ennen
de å
følge med
på utviklin
gen og se
hvo
r langt vi k
an nå. O
m m
an
kunne
varslet hav
temperatu-
ren i Norsk
ehav
et ville #sk
enæ-
ringe
n, e
nergisektoren
på ky
s-ten og lang
s ko
ntinen
talsok
kel,
og elle
rs annen
industri som
er
avhen
gig av
hav
et, fått e
t unikt
forsprang til å
forbered
e seg på
frem
tidige
end-
ringe
r i h
avet. E
t hav
varsel noe
n
år frem i tid gjør
samfunnet bed
re
rustet til
å takle
even
tuelle
kli-
mae
ndringe
r ve
d
for
eksempel å
varsle en geo
gra-
#sk
for"
ytning av
be
stem
te #sk
ear-
ter so
m følge
av
temperaturend-
ringe
r i
hav
et.
Dette vil væ
re av
stor betyd
ning og
gi øko
nom
isk ge
vinst fo
r #sk
e-næring
en la
ngs Norge
skys
ten.
■
Å varsle en
dringe
r i h
avtem-
peraturen uten
for N
orge
noe
n år
frem
over i tid er ikke
umulig
(!)
At d
ette i det hele tatt er mulig
ka
n virke
utrolig m
ed ta
nke
på
at dag
ens væ
rvarsel k
un strek
-ke
r seg
en knap
p uke
frem
i tid.
Gru
nnen
er ikke
så ko
mplis
ert.
Været fra dag
til dag
sitter i a
t-mos
færen, so
m er ka
otisk og
har huko
mmelse som
en gull-
#sk
. Hav
et, d
erim
ot, b
ærer på
det store m
innet i klim
aet v
årt.
Hav
et “husk
er” for e
ksem
pel a
t
noe
spe
sielt s
kjed
de i atmos
fæ-
ren fo
r man
ge år tilbak
e. Dette
er gru
nnen
til a
t forsk
ere ser for
seg at hav
et elle
r Golfstrøm
men
ka
n bringe
med
seg
“et m
inne”
fra trop
ene og
nordov
er til v
åre
hav
område
r. M
innet kan
for e
k-sempe
l være uva
nlig varme eller
kalde va
nnmasser.
■
I forskn
inge
n h
ar m
an tid-
ligere
observert
uva
nlig
e va
rme
og kalde
tempe
ra-
turer i hav
områ-
det u
tenfor Irland
, og
videre har m
an
sett a
t disse sig-
nalen
e har "yt-
tet seg
nordov
er
– i sam
me retning
som forlenge
lsen
av
Golfstrøm
men
inn i vå
re hav
om-
råde
r. I løpe
t av en
tre års pe
riod
e ka
n
vi se sign
alet ig
jen
aller lengst nord i
Norsk
ehav
et elle
r i Framstrede
t utenfor Sv
alba
rd. Hvis den
ne
for"
ytting
en av va
rme eller k
al-
de va
nnmasser langs N
orsk
e-ky
sten
skjer ig
jen og igjen, så gir
det g
ode mulig
heter for å kunne
foru
tsi e
ndr
inge
r i hav
tempe
ra-
turen lang
s ky
sten
hvis man
vet
hva
som
skjed
de lenge
r sø
r. Vi
forske
re snak
ker om
at den
ne
for"
yttinge
n er en
kild
e til p
re-
diktab
ilitet, elle
r forutsigb
arhe
t.
■
Dag
ens ve
rsjon av klim
amo-
delle
r gir et h
int o
m at d
et er m
u-lig
å kunne va
rsle hav
tempe
ra-
turen noe
n år frem
i tid. O
g det
er akk
urat dette jeg
, sammen
med
#re a
ndre forsk
ere, h
ar
studert n
ærm
ere i tre ulik
e kli-
mam
odeller.
■
For å sjek
ke om m
odellene
kan va
rsle hav
temperaturen
noen
år frem i tid, så
er v
i nød
t til
å gå
tilbak
e i tid. V
i må sammen
-lig
ne hva
mod
ellene
varsler m
ed
hva so
m fa
ktisk har blitt o
bser-
vert. L
a os
s si at m
odellene star-
ter å simulere klim
aet fra 19
80
og deretter 10
år frem
over i tid.
Helt e
ssen
sielt h
er er a
t mod
elle-
ne må starte fra et så ko
rrek
t kli-
ma so
m m
ulig
. Med
det m
enes
at hav
temperaturen i mod
elle-
ne m
å væ
re den
samme so
m den
faktiske
obs
erve
rte hav
tempe-
raturen i 19
80, som
for ek
sem-
pel uva
nlig
varme va
nnmasser
utenfor Irlan
d. Vi #
nner at e
n av
mod
ellene klarer til e
n viss grad
å gjen
skap
e sv
ingn
inge
ne, om
det blir kaldere eller va
rmere,
i hav
temperaturen la
ngs store
deler Norge
skys
ten noe
n år et-
ter at sim
uleringe
n startet. D
e to andre m
odellene hinter mot
det sam
me, m
en bare for deler
av kys
ten.
■
Klim
amod
eller forsøk
er å si-
mulere klim
aet vå
rt ved
mate-
matiske
og fysisk
e form
ler, som
løses på
såk
alte supe
rdatam
as-
kiner. K
limae
t so
m m
odellene
simulerer be
står hov
edsake
lig
av atm
osfæ
ren (h
vor vå
rt hur-
tige
ndrende væ
r utspiller seg
),
hav
et (h
vor d
e lang
somme en
d-ringe
ne #nner sted), kryos
fæ-
ren (d
en fros
ne delen
av jord
en
over"ate, som
hav
is, snø og
de
store iska
ppen
e på
Grønland og
Sø
rpolen
) og ve
getasjon
(plan-
teliv
på jord
). Klim
amod
ellene
er m
eget ulik
e i sin opp
bygn
ing,
selv om alle
har det sam
me øn
-sk
et om å sim
ulere det fa
ktiske
klim
aet s
å riktig som
mulig
. De
er utviklet på ulik
e måter ved
ulik
e forskn
ingsinstitutt rundt
om i ve
rden
, og op
pdateres kon
-tinuerlig
for å bed
re sim
ulere
klim
aet v
årt.
■
Det er fortsatt et go
dt styk
-ke
igjen fo
r å ko
mme helt i m
ål
med
hav
varslin
g. Et n
ødve
ndig
spørsm
ål å stille
seg
er: er mo-
delle
ne riktige av
riktige årsake
r eller g
ale årsake
r? Den
ene av
de
to m
odellene har nem
lig et k
li-ma so
m er lan
gt kalde
re enn da-
gens klim
a, m
ed et sjøisd
ekke
så vidstrakt ove
r våre hav
områ-
der som
vi a
ldri har sett tidlig
e-re. S
å igjen, ja, m
ulig
heten
e er
der, o
g mod
ellene viser indika-
sjon
er på dette, m
en så lang
t er
mod
ellene sp
rike
nde
i sine sv
ar
om frem
tiden
for Norsk
ehav
et.
Så i forskn
inge
n er det fortsatt
mye
å gjøre for å fullt ut forstå
hvo
rdan
klim
amod
ellene vå
re
på be
st m
ulig
måte ka
n ska
pe
brukb
are hav
varsel.
■
For 10
0 å
r siden
visste
vi
ikke
at vi ville bli så av
hen
gige
av
værvarselet so
m vi e
r i d
ag.
Kan
skje det sam
me gjelder fo
r hav
varslin
g – om
100 år så vet
vi gjern
e ikke
hva
vi sku
lle gjort
uten hav
varselet?
Te
nk
om
vi
ikk
e h
ad
de
væ
rva
rsli
ng
HAVVARSEL: D
et er fortsatt e
t stykke igjen for å
kom
me i m
ål med
hav
varsling, skriver Helen
e R. Lan
ghau
g i dette innleg
get. De mektige
is!ellene
ved
Ilulissat p
å Grønlan
d sm
elter n
å ne
denfra. D
et kan
få store kon
sekven
ser for økn
inge
n i hav
nivået og ha
vtem
peratur, frykter forskere.
FOTO: NTB SCANPIX
"Fo
r 10
0 år
siden
visste
vi ikke
at v
i
ville bli så avhen
gige
av
værvarse
let s
om vi er i
dag
. Kan
skjedet sam
me
gjelder fo
r hav
varslin
g -
om 10 år så vet vi g
jerne
ikke
hva
vi sku
lle gjort
uten hav
varselet.
“Fo
r 1
00
år
sid
en v
isst
e v
i ik
ke a
t vi
vill
e b
li så
a
vhe
ng
ige a
v væ
rva
rse
let
som
vi e
r i d
ag.
Ka
nsk
je d
et
sam
me g
jeld
er
for
ha
vva
rslin
g –
om
100 å
r så
ve
t vi
gje
rne ik
ke h
va v
i sk
ulle
gjo
rt u
ten
ha
vva
rse
let?
”
Th
an
k y
ou
!
Re
fere
nce
s
1
Ra
hm
sto
rf,
S.,
20
06
: Th
erm
oh
alin
e O
cea
n C
ircu
latio
n.
In:
En
cycl
op
ed
ia o
f Q
ua
tern
ary
Sci
en
ces,
Ed
ited
by
S. A
. E
lias.
Els
evi
er, A
mst
erd
am
.
2
Mo
rk,
K. A
., Ø
. S
kag
seth
, V
. Iv
shin
, V
. O
zhig
in,
S.
L.
Hu
gh
es,
an
d H
. V
ald
ima
rsso
n (
20
14
), A
dve
ctiv
e a
nd
atm
osp
he
ric
forc
ed
ch
an
ge
s in
he
at
an
d f
resh
wa
ter
con
ten
t in
th
e N
orw
eg
ian
Se
a,
19
51–
20
10
, G
eo
ph
ys.
Re
s. L
ett.,
41,
6221–
6228,
doi:1
0.1
002/2
014G
L061038.
3
We
bsi
te o
f th
e I
nst
itute
of
Ma
rin
e R
ese
arc
h (
‘Ha
vfo
rskn
ing
sin
stitu
tte
t’) a
nd
th
e R
ese
arc
h C
ou
nci
l of
No
rwa
y
4
Eld
evi
k, T
., J
. E
. Ø
. N
ilse
n,
D.
Iovi
no,
K. A
. O
lsso
n, A
. B
. S
an
dø
, a
nd
H.
Dra
ng
e,
20
09
: O
bse
rve
d s
ou
rce
s a
nd
va
ria
bili
ty o
f N
ord
ic s
ea
s o
verf
low
. N
at.
Ge
osc
i., 2
, 406–
410.
5
Stij
n D
e S
che
pp
er
et
al.
Ea
rly
Plio
cen
e o
nse
t o
f m
od
ern
No
rdic
Se
as
circ
ula
tion
re
late
d t
o o
cea
n g
ate
wa
y ch
an
ge
s, N
atu
re C
om
mu
nic
atio
ns
(20
15
). D
OI:
10
.10
38
/nco
mm
s96
59
6
Re
ad
mo
re a
t: h
ttp
://p
hys
.org
/ne
ws/
20
15
-10
-no
rdic
-se
as-
coo
led
-ye
ars
-glo
ba
l.htm
l#jC
p
7
Nils
en J
EØ
, F
alc
k E
(2
00
6)
Va
ria
tion
s o
f m
ixe
d la
yer
pro
pe
rtie
s in
th
e N
orw
eg
ian
Se
a f
or
the
pe
rio
d 1
94
8-1
99
9.
Pro
gre
ss in
Oce
an
og
rap
hy
70
:58
-90
. d
oi:
htt
p:/
/dx.
do
i.org
/10
.10
16
/j.p
oce
an
.20
06
.03
.01
4
8
Årt
hu
n M
, E
lde
vik
T (
20
15
) O
n A
no
ma
lou
s O
cea
n H
ea
t Tra
nsp
ort
to
wa
rd t
he
Arc
tic a
nd
Ass
oci
ate
d C
lima
te P
red
icta
bili
ty.
Jou
rna
l of
Clim
ate
. d
oi:
htt
p:/
/dx.
do
i.org
/10
.11
75
/JC
LI-
D-1
5-0
44
8.1
9
Há
tún H
, S
an
dø
AB
, D
ran
ge
H,
Ha
nse
n B
, V
ald
ima
rsso
n H
(2
00
5)
Influ
en
ce o
f th
e A
tlan
tic S
ub
po
lar
Gyr
e o
n t
he
Th
erm
oh
alin
e C
ircu
latio
n.
Sci
en
ce 3
09
:18
41
-18
44
10
Ho
llid
ay
NP,
Hu
gh
es
SL
, B
aco
n S
, B
esz
czyn
ska
-Mö
ller A
, H
an
sen
B, L
aví
n A
, L
oe
ng H
, M
ork
KA
, Ø
ste
rhu
s S
, S
he
rwin
T, W
alc
zow
ski W
(2
00
8)
Re
vers
al o
f th
e 1
96
0s
to 1
99
0s
fre
she
nin
g t
ren
d in
th
e n
ort
he
ast
No
rth
Atla
ntic
an
d N
ord
ic S
ea
s. G
eo
ph
ysic
al R
ese
arc
h L
ett
ers
35
. d
oi:
10
.10
29
/20
07
GL
03
26
75
11
Hä
kkin
en S
, R
hin
es
PB
, W
ort
he
n D
L (2
011
) W
arm
an
d s
alin
e e
ven
ts e
mb
ed
de
d in
th
e m
erid
ion
al c
ircu
latio
n o
f th
e n
ort
he
rn N
ort
h A
tlan
tic.
Jou
rna
l of
Ge
op
hys
ica
l Re
sea
rch
: O
cea
ns
116
. d
oi:
10
.10
29
/20
10
JC0
06
27
5
12
Me
eh
l et
al.
(20
09
) D
eca
da
l pre
dic
tion
s. C
an
it b
e s
killf
ul?
Am
erica
n M
ete
oro
log
ica
l So
cie
ty.
13
IPC
C (
20
13
) C
lima
te C
ha
ng
e 2
01
3: T
he
Ph
ysic
al S
cie
nce
Ba
sis.
Co
ntr
ibu
tion
of
Wo
rkin
g G
rou
p I
to
th
e F
ifth
Ass
ess
me
nt
Re
po
rt o
f th
e
Inte
rgo
vern
me
nta
l Pa
ne
l on
Clim
ate
Ch
an
ge
[S
tock
er
TF,
Qin
D, P
latt
ne
r G
K, T
ign
or
M, A
llen
SK
, B
osc
hu
ng J
, N
au
els
A,
Xia
Y, B
ex
V,
Mid
gle
y P
M (
ed
s.)]
. C
am
brid
ge
Un
ive
rsity
Pre
ss,
Ca
mb
rid
ge
, U
nite
d K
ing
do
m a
nd
Ne
w Y
ork
, N
Y, U
SA
, 1
53
5 p
p,
do
i:10
.10
17
/CB
O9
78
110
74
15
32
4
14
Klim
a I
No
rge 2
100,
utg
itt 2
015.
I. H
an
sse
n-B
au
er, E
.J.
Fø
rla
nd
, I.
Ha
dd
ela
nd,
H.
His
da
l, S
. M
aye
r, A
. N
esj
e,
J.E
.Ø.
Nils
en,
S.
Sa
nd
ven, A
.B.
Sa
nd
ø, A
. S
ort
eb
erg
og
B. Å
dla
nd
svik
19
In c
as
e s
om
eo
ne
is
in
tere
ste
d in
fu
rth
er
rea
din
g ☺
