Workshop

MESTRINGSVERKTØY«Lær og erfar hvordan bruk av

mestringsverktøy kan fremme god og aktiv mestring hos andre»

Kirkenes, 05.09.2018.

Elin Pladsen, Eli Nordskar, Tove Lill Falstad

Rådgivere LMS, HN.

Disposisjon

• Presentasjon

• Hva er mestring? Eksempler på mestringsverktøy

• Pause 15 min

• Workshop i grupper: 5 grupper à ca 6 personer ca 60 minutter

• Plenumsavslutning ca 15 minutter

Mestring

Hva er mestring?

Hva er mestring for mennesker med kronisk sykdom? (NKLMH)

Mestring – Definisjon:”Mestring dreier seg om

å oppleve å ha krefter til å møte utfordringer og en følelse av å ha kontroll over eget liv.

Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten,

og setter deg i stand til å se forskjell på det du må leve med

og det du selv kan være med på å endre”

(Egon Vifladt og Liv Hopen 2004)

Oppgave

Hvor god er du til å lytte og «se» andre

mennesker eller pasienter?

Vurder deg selv på en skala fra 1 til 10.

1 er svært dårlig og 10 er svært godt.

1---2---3---4---5---6---7---8---9---10

Oppgave

Fortell sidemannen hvorfor du ikke har satt deg selv lavere.

En forteller mens den andre kun lytter.

Vær din egen coach!

MestringsverktøyHva? Hvordan? Hvorfor?

https://mestring.no/ → søk: «mestringstreff» → «Håndbok for mestringstreff er klar»

http://mestringforalle.no/ → metode

Hvor trykker skoen?http://mestringforalle.no/448-2/

Når sykdom rammer kan det innvirke på…

Heiabenken

Nettverkskartlegging

Helsekoppen

Mestringstrappa

Diagnose

Informasjon

Aksept

Kunnskap

Valg

Motivasjon

Ansvar

Mestring

Læring

Handling

Mestringsprosessen

Kognitiv diamant

Samspill

• kropp

tanker

adferd følelser

Bekymringsskuffene

Problemsortering

Oppgave

Tenk på en vanskelig eller utfordrende situasjon fra ditt liv, der du opplevde

endring eller tap av kontroll.

Situasjonen danner utgangspunkt for oppgaver i workshopen, og skal deles med de andre i gruppa. Tenk derfor over hvordan du

kan være personlig uten å bli for privat.

PAUSE

WorkshopOppgave 1: Mestringsprosessen

• Les igjennom sitatene fra mennesker med kronisk sykdom. Nummerer dem etter fasene i mestringsprosessen du tror de representerer.

• Del svarene dine med de andre i gruppa og diskuter: Er dere enige? Uenige? Hvorfor valgte dere som dere gjorde?

FASE 1: Livet før. Det man kjenner og er vant med.

FASE 2: Livet endres. Den første tiden er følelsesmessige reaksjoner ofte fremtredende. De kan være mer eller mindre voldsomme, og alle reagerer forskjellig.

FASE 3. Åpning mot nye veier. Begynnende rasjonelle tanker. Glimt av lys og håp. Humørsvingninger. De første små skritt i tanker, følelser og handlinger. Man svinger mellom å være i balanse for så å falle tilbake i grubling og tunge tanker. «Frem og tilbake». Hva må jeg leve med, hva kan jeg gjøre noe med? Identitet kan trues når det går opp for en at livet kanskje aldri blir som før. Håp og ønsker om at alt skal bli som før kjemper med virkeligheten.

4. Nye veier. Man ser situasjonen i øynene. Sier farvel. Velger nye veier. Finner ny styrke. Hva er viktig og verdifullt nå? Fasen er preget av aksept.

5. Livet nå. Nære relasjoner, arbeid, aktiviteter, selvbilde, verdier og livsglede kan ha fått nytt innhold. Man har funnet en måte å leve videre med sykdommen, med et nytt utgangspunkt. Man finner måter å håndtere situasjoner i hverdagslivet som er viktige og mulige, og har en aksepterende innstilling ovenfor det som ikke er mulig. Muligheter og begrensninger blir tydelige.

Unngå fastlåsthet! Offer- rolle, benektelse og å plassere fokus utenfor seg selv kan være hindre for å komme seg gjennom prosessen på en god måte.

Man kan bevege seg frem- og tilbake i prosessen, på noen områder kan man være langt fremme, på andre områder kan man være nesten ved start. Mange med kroniske sykdommer vil oppleve flere endringer og utfordringer, og mestringsprosessen kan pågå mer eller mindre kontinuerlig.

Sitater fra mennesker med kronisk sykdom.

Hvor kan de befinne seg i mestringsprosessen?

«Jeg kan ikke lenger sykle på vanlig sykkel. Så da kan jeg velge om jeg vil sitte hjemme eller sykle på handicap sykkel. Og jeg vil sykle!»

«Det var totalt kaotisk – alle mulige tanker for rundt i hodet på meg i et virvar. Jeg slet med å tenke klart».

«Jeg er avhengig av å ha noe som kan avlede meg og få meg på andre tanker. Hvis ikke faller jeg fort tilbake i de tunge tankene igjen».

«Jeg er mer takknemlig for det jeg har – takknemlig for livet».

«Aksepten kom først da livet begynte å dreie seg om andre ting enn sykdommen. Jeg er jo ikke diabetes- jeg er Gunnhild».

«Jeg blir så fort sliten – og det blir jeg sint over. Samtidig må jeg erkjenne at jeg må hvile meg. Men jeg synes det er så kjedelig!»

FASIT

«Jeg kan ikke lenger sykle på vanlig sykkel. Så da kan jeg velge om jeg vil sitte hjemme eller sykle på handicap sykkel. Og jeg vil sykle!» (FASE 4 Nye veier)

«Det var totalt kaotisk – alle mulige tanker for rundt i hodet på meg i et virvar. Jeg slet med å tenke klart». (FASE 2 Livet endres)

«Jeg er avhengig av å ha noe som kan avlede meg og få meg på andre tanker. Hvis ikke faller jeg fort tilbake i de tunge tankene igjen». (FASE 3 Åpning mot nye veier).

«Jeg er mer takknemlig for det jeg har – takknemlig for livet». (FASE 5 Livet nå)

«Aksepten kom først da livet begynte å dreie seg om andre ting enn sykdommen. Jeg er jo ikke diabetes- jeg er Gunnhild». (FASE 4 Nye veier)

«Jeg blir så fort sliten – og det blir jeg sint over. Samtidig må jeg erkjenne at jeg må hvile meg. Men jeg synes det er så kjedelig!» (FASE 3 – Åpning mot nye veier).

2: Livet endres. Eksempler på utsagn i denne fasen:Angst: «Jeg turte nesten ikke legge meg til å sove, for hva om jeg ikke våknet opp igjen?»

Sinne: «Jeg blir så fort sliten, og det blir jeg sint for».

Skyld: «Jeg tenkte – hva har jeg gjort for å fortjene dette?»

Forvirring: «Jeg forstår det ikke. I blant er det som om ingenting har skjedd. Og så plutselig blir jeg sint og oppfarende ovenfor mine nærmeste. Det er nedverdigende og flaut. Jeg forstår ikke meg selv.»

Kaos: «Det var totalt kaotisk – alle mulige tanker for rundt i hodet på meg i et virvar. Jeg slet med å tenke klart».

Manglende initiativ: «Jeg tar ikke initiativ til noe lenger, det ligner ikke meg».

Uoversiktlighet: «Nesten ingenting skal til for at jeg mister oversikten over de enkleste ting. Jeg som pleier å ha styring og kontroll på tingene».

Tristhet, ensomhet, meningsløshet og dårlig selvfølelse: «Jeg er så trist og nedfor og har kort lunte. Jeg forpester omgivelsene».

Tilbaketrekning og unngåelse: «Jeg holdt ikke ut å treffe andre – de ville bare spørre meg hvordan det gikk, og jeg orket ikke forholde meg til dem.»

Sorg: «Jeg pleier å være den som ordner alt. Nå er det min kone. Det er tungt».

3. Åpning mot nye veier. Eksempler på utsagn i denne fasen:«Det var veldig vanskelig for meg å akseptere at jeg ikke kunne arbeide mer. Nå kunne jeg jo ikke kalle meg sykepleier lenger. Jeg hadde mistet min identitet – for hvem var jeg nå?»

«Det gikk 1-1 ½ år før jeg greide å erkjenne at jeg var så syk. Jeg lukket øynene for det og gjorde som før. Og så ble jeg sengeliggende i flere dager for å hente meg inn igjen etterpå».

«Kan det finnes et eller annet der ute som kan gjøre at livet går tilbake til slik det en gang var? Jeg kan ikke akseptere dette!»

«Jeg begynte å se livet omkring meg igjen. Det er ting utenfor mitt hjem som kan gjøre meg glad».

«Jeg er avhengig av å ha noe som kan avlede meg og få meg på andre tanker. Hvis ikke faller jeg fort tilbake i de tunge tankene igjen».

«Jeg blir så fort sliten – og det blir jeg sint over. Samtidig må jeg erkjenne at jeg må hvile meg. Men jeg synes det er så kjedelig!»

4. Nye veier. Eksempler på utsagn:

«Aksepten kom først da livet begynte å dreie seg om andre ting enn sykdommen. Jeg er jo ikke diabetes- jeg er Gunnhild».

«Jeg synes fortsatt det er trist, og kan kjenne på sorg over de betingelsene jeg nå må leve under. Men sånn er det. Jeg kan ikke gjøre noe med det, og livet blir ikke som det var før.»

«Jeg kan ikke lenger sykle på vanlig sykkel. Så da kan jeg velge om jeg vil sitte hjemme eller sykle på handicap sykkel. Og jeg vil sykle!»

«Jeg er vant til å lage tre retter og gjøre det rent og pent og flott til gjestene kommer. Det har resultert i at jeg gjentatte ganger har måttet legge meg når gjestene kommer, og ikke maktet bli med på festen selv. Så sa mitt barnebarn plutselig: Mormor, hvorfor er du egentlig aldri med på festen? Det fikk meg til å forstå at jeg hadde et valg. At jeg ikke kunne greie det samme som før. Jeg bestilte det meste av maten og lagde desserten selv. Også kunne jeg være med på festen. Det var jo det jeg aller helst ville.»

5. Livet nå. Eksempler på utsagn:«Jeg kan ikke lenger løfte barnebarnet mitt, og det gjør vondt. (Pause). Men så kan jeg jo sette meg slik at han selv kan krabbe opp på fanget mitt, eller få de andre til å løfte ham opp til meg».

«Når jeg får tunge stunder gjør jeg noe konkret. Det hjelper meg å bli opptatt av noe annet».

«Det jeg mistet med jobben var å føle seg kompetent, fellesskapet, ros og annerkjennelse. Disse kvalitetene sørger jeg nå for å få andre steder, som i frivillig arbeid og i vennekretsen».

«Jeg er mer takknemlig for det jeg har – takknemlig for livet».

Unngå fastlåsthet. Eksempel på utsagn:«Når jeg opplever en ny nedtur så tenker jeg bare: Ja, ja, så var det på’n igjen. Men jeg vet jo av erfaring at jeg kommer meg igjennom det».

Hvordan hjelpe?

Identifiser hvor i prosessen personen er.Normaliser prosessen/reaksjonene. «Er dette noe du kan gjenkjenne?» «Hvor ser du deg selv?»Utforsk «Hvordan har det seg at du ser deg selv…?» «Hva tenker du fremover?» «Hva kan du gjøre nå?»Vær oppmerksom på «låsninger». Skyver personen ansvaret fra seg? Skylder på andre? Offer rolle?Hjelp med å se følelser, reaksjoner og faktiske forhold med en aksepterende holdning. «Ja, sånn er det nå». «Det er slik du har det». Gi støtte til å skille mellom «Hva jeg må leve med» og «det jeg kan endre».Støtt personen i fremadrettede holdninger de er klare for.Let etter muligheter, styrker, potensiale, resurser. Ha fokus på det som fungerer og tidligere erfaringer med å lykkes. Det styrker opplevelsen av at «jeg kan».Anerkjenn det som er vanskelig.Få frem hva som er viktig og meningsfullt for personen.Vær tålmodig! TTT!

FASE 2: Følelser i kaos. God menneskelig kontakt, romme og akseptere følelser.FASE 3: Lytt etter åpninger, nyanser, tegn på forandring. Inviter til samtale som kan styrke mestringsevnen. FASE 4: Støtte i å se virkeligheten i øynene på en aksepterende måte. Kommer ofte i spørsmålsform: «Det er vel ikke noe å gjøre med..?» Utforsk hva personen vil, hva som er mulig, og konsekvensene av ulike valg. Gi støtte når sorgen og tapet ved å ta valg er stort.

Aksept av situasjonen—Valg—Lettelse—Frigjør energi Har man fått ny styrke? Kan man se fremover med nye forutsetninger?

WorkshopOppgave 2: Helsekoppen

Individuell oppgave

• Hva fyller helsekoppen min?

• Hvor full er den? (nivået i koppen).

• Er det lekkasjer? Hvilke?

• Hvordan kan jeg sørge for nok påfyll?

WorkshopOppgave 3: Kognitiv diamant

En kvinne har gjennomgått en stomioperasjon for ca. 1/2 år siden og er nå hjemme igjen.

Hun får en bursdagsinvitasjon. Ved hjelp av den Kognitive diamanten diskuter i gruppa mulige reaksjoner hos kvinnen hvis hun:

• a) takker nei eller

• b) takker ja

WorkshopOppgave 4: Bekymringsskuffene

Gjør oppgaven som om du var i den vanskelige situasjonen: Sortere bekymringene etter fire alternativer:

• 1 Hva må du gjøre noe med nå, umiddelbart? (NÅ)

• 2 Hva kan vente til et annet tidspunkt? (KAN VENTE)

• 3 Hva må du be om hjelp til? (HJELP)

• 4 Hva må du akseptere at ikke kan forandres eller gjøres noe med nå? (AKSEPT)

WorkshopOppgave 4: Bekymringsskuffene

Diskuter i gruppa:

Hvordan opplevdes det å gjøre oppgaven?

Sitter du igjen med bekymringer «utenfor skuffene»?

På hvilken måte kan dette være nyttig for de du møter i din praksis?

Hva skal til for at bekymringene skal «forbli i skuffene» og ikke fremst i bevisstheten?

Kjenner du til strategier for håndtering av negative automatiske tanker og bekymringer? Hvilke?

Sortering av bekymringstankerKvernetanker/Negative automatiske tanker er vanlig, og gjør god mestring vanskelig:

Gjentatt grubling fremover i tid: Bekymring om hva som kan skje. Angst. Uro.

Gjentatt grubling bakover i tid: Hva skjedde, hvorfor skjedde de. Fører til at man blir nedstemt og deprimert.

Kverning og grubling på negative ting kan virke konstruktivt, men løser ingen ting. Ond sirkel, «trappa ned».

Sett av tid til å tenke på negative tanker og bekymringer. «Bekymringskvarter». Skriv ned, sorter, legg en plan for problemløsning og gå videre!

Bli bevisst kvernetanker.

Tankeundertrykking fungerer ikke.

Registrer tanken, aksepter at den er der, men ikke gi den næring. Flytt heller fokus,

eller tenk på det senere. «S.O.A.L.» «Som skyer på himmelen».

Til slutt

KILDER Berge, T., Fjerstad, E. Lev godt med sykdom. 1 utgave. Gyldendal:2016.

Christoffersen, Y. Frisk nok – lev bedre med kronisk sykdom. Aschehoug:2009.

Hinrichchsen, EK. Håndbog til lærings- og mestringsuddannelser. Erfaringsviden og faglig viden hånd i hånd. Århus: Region Midtjylland, CFK. Folkesundhet og Kvalitetsudvikling: 2012.

Kristiansen,A-J. Balansekunst. Helsefremmende historier om Multippel Sklerose. Lykke og fromme forlag:2018.

Manger, T., Wormnes, B. Motivasjon og Mestring – utvikling av egne og andres ressurser. 2. utgave. Fagbokforlaget:2015.

Sandvik, B., Hvinden, K. Mestringstreff – håndbok for etablering av et diagnoseuavhengig Lærings- og Mestringskurs. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NKLMH):2017.

Tveiten, S. Helsepedagogikk – pasient og pårørendeopplæring. Fagbokforlaget:2016.

Vågan, A., Olsson, A.B. Sentrale begreper og teorier for fagområdet læring og mestring innen helse. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NKLMH):2018.

www.mestringforalle.no

www.mestring.no