VELKOMEN TIL VERNEOMRÅDA I SETESDAL VESTHEI –RYFYLKEHEIANE

Welcome to the conservation area Europe´s southernmost population of wild rein-deer is in the Setesdal Vesthei RyfylkeheianeLandscape Conservation Area. Wild reindeer aremigratory animals that are very sensitive to dis-turbance.

Much of the Setesdal Vesthei mountain areais a bedrock plateau with sparse vegetation.The area forms the southern border for themost common species of game in Norway.

Hydropower development and road construc-tion have had a huge impact on the landscape.The cultural heritage here is related to the hun-ting of wild reindeer. In addition, the area bearswitness to cattle and sheep grazing, and tomining.

Approximately 1/3 of the conservation area isowned by the government, while the rest is inprivate possession. Conser- vation is no obstacleto traditional use and resource utilization, andthe area is a rich source of food including trout,reindeer, mountain grouse and other smallgame. It is also important as grazing land forsheep.

Several of the ancient trails between theSetesdal Valley and the districts of ØvreTelemark and Ryfylke ran through this area, andmany of the current tourist paths follow the anci-ent roads. The Mountain Touring Associationand Statskog keep the area accessible to peoplewho want to enjoy the scenery and outdoor life.

Den sørlegaste villreinstamma i Europa lever i heiane mellom Setesdal ogRyfylke. Villreinen har vore karakterdyret her sidan isen trakk seg tilbake. Reinener eit nomadisk dyr som krev store areal og er vár for forstyrringar.

Store delar av fjellområda er eit grunnfjellsplatå med lite vegetasjon. Parti med lausmassarog næringsrike bergartar skapar stadvis grunnlag for ein rik fjellflora med innslag avsjeldne planter. Området dannar ei sørleg grense for dei fleste vanlege fjellviltartar iNoreg. Det er gjort store naturinngrep i samband med kraft- og vegutbygging. Likevelfinn vi framleis store område med urørt natur.

Området er rikt på kulturminne, mange er knytt til jakt og fangst av villrein. Det finstspor etter veideliv, ferdsle, gjeting og fedrift. I heia kan ein sjå runer, steinalderbuplassar,fangstanlegg og hellarar. Det er og spor etter skjerp og gruvedrift. Her finn ein og vakrenatur- og kulturlandskap. Innimellom finn ein meir kulturprega område med stølar, tidlegare stølsvollar og slåttemark. Det er fortsatt mykje sau som beiter i heiane. Frånaturen blir det hausta aure, rein, rype og anna småvilt. Vernet er ikkje til hinder for tradi-sjonell bruk og ressursnytting.

Mange av dei tidlegare ferdselsvegane mellom Setesdal, Øvre Telemark og Ryfylke gjekkgjennom området. Fleire turistløyper følgjer desse. Turistforeininga og Statskog legg tilrette for naturoppleving og det enkle friluftslivet. Mykje av aktiviteten har utspring iHeibergheiene – og kalla Njardarheim. Heibergheiene er kalla etter Thv. Heiberg somtidleg på 1900-talet kjøpte opp store fjellområde. Fram til 2. verdskrig tilbydde Heibergjakt til datidas rikfolk i Europa. Etter krigen kom området i offentleg eige. Om lag 1/3 avSVR er eigd av staten, resten er i privat eige.

3

VELKOMEN TIL VERNEOMRÅDA

LANDSKAPSVERNOMRÅDE

4

PÅ GODFOT MED NATURENEnjoying natureThe area is conserved to protect the natural andcultural landscape and the natural habitat ofthe southernmost population of wild reindeer inEurope.

Visitors are requested to be considerate andnot disturb the wildlife. Hiking is permitted inthe area, except along migration routes and atcalving places for reindeer where hikers mustfollow marked paths, particularly at certaintimes of the year – see map.

With a valid fishing licence, you may try yourluck at fishing. No bonfires in the period between15 April – 15 September. Biking is restricted toroads only. Please observe the leash laws.

Have a good trip, and enjoy the magnificent scenery!

Heiane er varig verna som landskapsvernområde, biotopvernområde ellernaturreservat. Totalt omfattar desse eit areal på 3629 km2 fordelt på 10 kommunari Agder-fylka og Rogaland.

Føremålet er i korte trekk å ta vare på eit særmerkt og samanhengande heieområde,dyre- og planteliv, stølsområde og andre kulturverdiar. Særskilt skal ein ta vare på viktigedelar av villreinen sitt leveområde.

Området kan langt på veg nyttast som før vernet. Likevel: • Det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller innverke på

landskapet. • All ferdsle skal skje omsynsfullt, for ikkje å skade natur- og kulturverdiar,

forstyrre dyrelivet eller vere til ulempe for andre. For å gi villreinen best moglege vilkår til trekk og kalving, er det i periodar ferdsleforbod i delar av området– sjå kartet. Ferdsle til fots som følgjer veg eller merka løype er likevel tillate.

• Av omsyn til både viltet og bufe på beite er det viktig at dei som ferdast i heianemed hund fylgjer reglane om bandtvang.

• Viss du finn skadde eller daude dyr ber vi deg merke deg staden og varsle grunneigar (bufe), viltnemnd (vilt) eller Statens naturoppsyn.

• Sykkel kan nyttast på vegar, men ikkje ute i terrenget eller langs merka løyper.

Vi ønskjer deg ”God tur” og håpar du får fine opplevingar i heiane!

5

BYKLESince the end of the last Ice Age, (about 9,000years ago) man has left an imprint on themountain areas to the west of the SetesdalValley. Shooting places and pitfalls tell the storyof hunters finding shelter under projecting rocksand trying to improve their hunting luck by car-ving animals and symbols on rocks. In the 12thcentury, a theologian wrote the names of Vivil,Gunni and Gunnar in runic letters.

Near Langevatn Lake, molybdenum wasmined around the turn of the century1800/1900. With the Sami, domesticated rein-deer arrived in 1886, and reindeer herding con-tinued here until 1978.

The grazing land in the mountains was usedby farm animals which the herds- men followedfrom place to place. Dr Heiberg’s idea was tomake the Setesdal mountain area a huntingparadise, with the area of Njardarheim as acrown jewel for well-to-do hunters. The mountains, with game and fish, were vital

to people in Bykle in years when the grain har-vest failed.

Due to hydropower development, whichbrought prosperity and wealth to the mountaincommunities, reindeer migration routes were cutoff and grazing land was flooded.

Sidan slutten av istida ( ca 9000 år sidan ) har menneska sett spor etter seg iSetesdal Vesthei. Bogestiddi og dyregraver fortel om jegerane som overnatta i Storhedder, og prøvde å fremje jaktlykka med å risse inn dyr og symbol på

Skutesteinen. På 1100-talet skreiv ein veidemann runer om Vivil, Gunni og Gunnar. Ved Langevatn var det i periodar rundt hundreårsskiftet 1800/1900 molybdengruvedrift.Med samane kom i 1886 tamreinen. Siste tamreinlaget dreiv til 1978. Fjellbeita nytta

husdyra som driftekarane følgde frå driftelege til driftelege. Dr. Heiberg ville gjereSetesdal til eit jakteldorado, med Njardarheim som kronjuvelen for rike jegerar.Heiane med vilt og fisk var eit vere eller ikkje vere for byklarane, når kornhausten svikta.Kraftutbygginga, som gav velstand og rikdom til fjellbygda, stengde trekkvegar og demtened beiteområde for villreinen.

6 The municipality of Valle covers an area of1,289 km2 of which approximately 500 km2 issituated in the Setesdal Vesthei LandscapeConservation Area.

The mountains have always been used by thelocal people. Here the peasants harvested win-ter feed, and farm animals grazed in summer.The mountains provided game and fish andwas a breadbasket for many people. The moun-tains connected people, while valleys and riversformed barriers. The most ancient trail here,the Fur Trail, dates back to the time when peoplein the Setesdal Valley paid taxes to the bishopof Stavanger in the form of furs and hides.People travelled this route with goods for saleand returned with grain, salt and other itemswhich were unavailable in the valley. Wild rein-deer have always been an important element inthe Setesdal Vesthei area.

Since the beginning of the 1960s, when thehydropower development started, the area hasseen vast river system regulations which havehad a permanent impact on the natural sur-roundings. The road between Setesdal andSirdal, Brokke-Suleskar, has been the connec-ting link between people on each side of themountain range since 1990. The road is a natu-ral point of departure for anyone wanting toenjoy nature and outdoor activities in themountains. Approximately 7,000 sheep grazein the area in summer. Reindeer hunting in theautumn is a major attraction.

Valle kommune har ei utstrekning på 1289 km2 - av dette ligg om lag 500 km2 iSVR. Heiene har til alle tider vore nytta av bygdefolk. I heiane hausta bøndenevinterfór og bufe fann verdifullt beite. Heiane var og eit skattkammer for å

hente seg viltkjøt. Her var og eit framifrå fiske. Samla gav heiene livsviktig matauk tilmange. Frå gamalt av var det heiene som batt saman - medan dalar og elver skilde. Det eldste vegsambandet, Skinnvegen, er frå tida då setesdølane betala skatten sin til stavangerbispen med huder og skinn. Same vegen fór dei med varene dei hadde å selje,og tilbake med korn, salt og andre ting dei ikkje var sjølvberga med. Soger, stev og gamledokument fortel og om giftarmål og gardehandlar, drifteleger, jakt, fangst og fiske, uvér,og andre gonger ei dramatisk jaktsoge. Villreinen har alltid vore ein viktig del av identitetentil Setesdal Vesthei.

Då den store kraftutbyggingsperioden kom på byrjinga av 1960-talet og fram-etter vart området sterkt prega av omfattande vassdragsregulering, varige naturinngrepog storsamfunnet si verksemd. Frå 1990 er det Brokke – Suleskar- vegen som knyter folketsaman. Vegen er naturleg utgangspunkt for den som søkjer naturopplevingar og friluftslivi heia. Sjølv i dag blir heiane nytta til beite for om lag 7000 sau og lam. Den store attrak-sjonen er reinsjakta på hausten. Utfordringa i framtida vert å take vare på dei verdfulleheiane i SVR til glede for dei som kjem etter oss slik forfedrane har evna.

VALLE

7

BYGLANDIn Bygland Municipality, the Setesdal Land-scape Conservation Area comprises Pytten Farmto the south, Gruvletinden and Lykkjevatn tothe north, Logndalen to the east andKvivassdraget to the west.

Pytten is the only farm located inside the con-servation area in this district, and fields andgrazing land are in active use.

The mountains provide good grazing land, inaddition to excellent opportunities for huntingand fishing. Sale of reindeer and grouse huntinglicences is an improtant source of income forthe land owners. Traditionally, mountain farmswere used in the summer, and cattle grazed fre-ely. Currently, only sheep roam the mountains.

At Gaukhei are several summer farms, and themost frequently visited cabin in the area opera-ted by Kristiansand og Oppland MountainTouring Association is located here. The moun-tain touring association also operates cabins atStakkedalen and Hadvorsvatnet ( Josephsbu).

During World War II, the Germans started aroad project from Langeid westwards in thedirection of Stavanger with the aim to make anew public road between Stavanger and Oslo.The road was never completed, but traces of itare still visible to the west of Stakkedalen.

Setesdal Vesthei i Bygland strekkjer seg frå Pytten i sør til Gruvletinden ogLykkjevatn i nord. I aust byrjer heia i Logndalen og går til Kvivassdraget i vest.Pytten er det einaste gardsbruket i verneområdet i Bygland Kommune. Innmark

og beite vert nytta aktivt av gardbrukaren som bur på Ljosland.Heia vert nytta til beite for husdyr, jakt og fiske. Utleige av villrein- og rypejakt

gjev viktige inntekter til bygdesamfunna ved heia. Støylar og drifteleger i heia syner ennokor aktiv bruken var i tidlegare tider. Strondelega, Vida Lega og Honarvasslega er kjentedrifteleger der det i tidlegare tider var mykje krøter. I dag er det sau som beiter både pågamle drifteleger, støylar og andre stadar i heia.

På Gaukhei har fleire av bruka på Heggland støyl. Her har og Kristiansand og OpplandTuristforening den mest brukte hytta si i Setesdal Vesthei. Turistforeninga har og hytterved Stakkedalen og Hadvorsvatnet (Josephsbu).

Under den 2. verdskrigen starta tyskarane arbeidet med veg frå Langeid vest-over mot Stavanger. Dette skulle verte ein del av ein ny riksveg mellom Stavanger ogOslo. Vegen vart aldri ferdig, men traseen er godt synleg til vest for Stakkedalen.

8 About people, farm animals andwild reindeerThe mountains have always been an importantresource to people in neighboring rural commu-nities, and some people even settled in themountains permanently. Bustøl, to the north-west of Langevatn Lake in Ljosland, was thehome of a young couple in the period between1845 and 1864. The farm of Pytten was occupiedfrom 1788 to 1951.

The mountain areas closest to the valley weretraditionally used for cutting hay. In summer,people stayed with their animals on smallmountain farms to cut hay for winter feed. Themore distant mountain areas were used as gra-zing land, and often leased out.

In 1906 and 1908, several strips of land nearNedre Vivatn Lake were bought by a Scot, MrEdward T. Salvesen. In the period between 1910and 1912, he had a cottage built there, nick-named the Lordehytta.

From time to time, wild reindeer move as farsouth as the Åseral Valley. A migratory animal,the wild reindeer requires vast areas of land.Each area is often used in cycles of 10 to 15years, depending on the quality of the grazingland. Since ice conditions can make it difficultfor reindeer to find food, they often winter inforested areas. Because reindeer move overextensive areas, they are managed across muni-cipal borders.

Om folk, fe, og villreinHeia har alltid vore ein viktig ressurs for bygdefolket, og nokre stader finn ein ogdøme på fast busetting. Nord-vest for Langevatn på Ljosland ligg Bustøl. Her

budde eit ungt par frå 1845 til 1864. Det budde og folk i Skothommen frå 1860 til 1876. Pågarden Pytten var det og busetting frå 1788. Garden vart fråflytta i 1951. (Pytten ligg iBygland, men har naturleg tilkomst frå Åseral). Heieområda nærast bygda vart tradisjo-nelt nytta til heieslått, og vart kalla heimeheia. Her låg folk og fe på øydegarder om som-maren for å slå gras til vinterfor. Områda lenger inn vart kalla drifteheia. Der vart beiteoftast leigd bort.

I 1906 og 1908 vart fleire teigar ved Nedre Vivatn kjøpt av skotten Edward T.Salvesen. I åra 1910 – 1912 sette han opp Lordehytta.

Sporadisk trekk villreinen sørover til Åseral. Med sin nomadiske livsstil krev den storeleveområde. Ofte vert områda nytta i syklusar på 10-15 år, avhengig av kvaliteten påbeitet. Somme tider kan det vera eit problem at beite i høgheia isar ned. Då vert gjernelågareliggande område nytta.

Levesettet stillar krav om store areal, og gjer at villreinen må forvaltast på tversav kommunegrenser.

ÅSERAL

9

HÆGEBOSTADThe Setesdal Vesthei Landscape Conser- vationArea covers approximately 77 km2 of the districtof Hægebostad. The mountain areas in thenorth of the district have, since time immemo-rial, been used for cutting hay, grazing, huntingand fishing. The southernmost population ofwild reindeer in Europe is found here. In thebeginning of the 20th century when Dr Heibergstarted systematic eradication of prey animals,the population of mountain grouse grew quickly.

In 1910, one year’s catch of mountain grousegave a better income than what a member ofthe Norwegian parliament, the Storting, ear-ned at the time. Timber was felled for house-building and for sawmilling. There are traces ofmolybdenum mining in the Surtefjellet area.

There was a settlement at Torslekå in the 17thcentury, but the area has mainly been used asgrazing land. Up until the 1920s, herdsmenfound shelter under protruding rocks, called“lekå”.

Setesdal Vesthei i Hægebostad kommune omfattar ca 77 km2 av den nordre delenav kommunen. Området, som ligg nord for Hekkfjellet, er den sørlegaste utlø-paren av Langfjella. Heieviddene har frå uminnelege tider vore bruka til slått,

beite, jakt og fangst. Nord-Europas sørlegaste villreinstamme held til i området. Då Heiberg tidleg på 1900 tallet systematisk byrja med å rydda ut rovdyra førte det til

at rypebestanden tok seg svært godt opp også her sør. Eit års fangst av ryper rundt 1910 gav meir i inntekt enn det ein stortingsmann hadde

i løn på den tida. Det er også blitt hogge tømmer til husbygging og sagbruk i området.Merke etter gruvedrift etter molybden kan ein sjå på Surtefjellet. Sjølv om det på 1600-tallet har vore busetting ved Torslekå, er det som beiteområde gjennom generasjonar atområdet har vore og framleis er ein svært viktig ressurs. Heilt fram til 1920 låg gjetaranei drifteheiane under hellerar. Me kallar de for ”lekå”.

10 The mountains to the north-east of theKvinesdal Valley and to the west of the ÅseralValley together with the northern part of Eiken,are collectively called Hekkfjeddet. In most ofthe area the altitude made it impossible togrow grain. Consequently, few people settled inthe Kvinesdal mountain area.

The northernmost farms are Salmelid,Knabenes and Solhom, with Risnes andKnaben farms somewhat further south.

The farms were connected through footpaths.Hekkfjeddet had only sparse vegetation andhardly any grass for hay. In the areas to theeast, there were, nevertheless, pastures for farmanimals. There are several places here whereherdsmen used to gather and spend the night.The herdsmen had simple overnight accommo-dation, for instance a rock for shelter. As thetowns further to the east grew larger, cattle forslaughtering were driven from West to EastNorway along mountain trails.

From the end of the 19th century and in thesubsequent 100 years, molybdenum mining leftan imprint on the Knabeheia area. Currently,the area is much used as grazing land for sheepas well as for hunting and leisure activities.

Dei nordaustlige heiene i Kvinesdal, saman med vestheiene i Åseral og detnordligaste av Eiken, har gått under samlenavnet "Hekkfjeddet". Storparten avområdet ligg såpass høgt at ein ikkje kunne dyrke matkorn. Derfor har det vore

lite busetting i Kvinesdals del av fjellområdet. Dei nordligaste gardane er Salmelid, Knabenes og Solhom. Litt lenger sør ligg

Risnes og Knaben gård. Mellom gardane var det gangvegar. Heieområdet var snaut, ogdet var lite gras til slått. I austheia var det likevel beite til føde for buskap. Det finst fleiredrifteleger i området.

Dei som vakta buskapen, hjuringane, hadde enkle stader for overnatting, einstein eller anna dei kunne krypa under. Da byane lenger aust vokste seg store, blei slaktedyrført fra vestlandet og austover på driftevegar i heia. Frå slutten av 1800-talet og 100 årframover sette gruvedrift etter molybden tydelige spor i Knabeheia. 1960-åras kraftutbyg-ging med dammar og høgspentlinjer pregar Neseheia nå. Nå blir heia flittig brukt tilsauedrift, jakt og til rekreasjon.

KVINESDAL

The mountains have always been important topeople and settlement in the Sirdal Valley. Theywere a food resource with game, reindeer inparticular, and fish. There were lush grazingland and fertile areas for mountain farming.Life in these regions made people strong.

In the 20th century, the businessman dr. phil.Thv. Heiberg bought major parts of thesemountains. Over a period of about twentyyears approximately 1/4 million acres cameinto his possession. Celebrities from variousparts of Europe visited his cottages and huntingland in the Njardar-heim area. Some of thecottages are still used as hunting lodges. Several trails ran across the mountains. Today,

a network of footpaths provides opportunitiesfor exploring the area. By the lake of Storevann,three of Heiberg’s cottages have been recon-structed and now form a living museum.

At Sirdal Fjellmuseum, the visitor may take acloser look at our spectacular natural surroun-dings on a 3600 film screen and in an exhibition.

In the 1970s and 1980s, large areas of grazingland and migration routes for reindeer disap-peared as a result of major hydropower deve-lopments. It is particularly important that thelandscape conservation in the Sirdal Valley isconcentrated on protecting Europe’s southern-most population of wild reindeer.

People in the Sirdal Valley are closely tied tothe mountains, love the landscape aroundthem and wish to maintain the diversity ofnature. Our management of the area is based onthe principle of conservation through utilization.

Fjell og utmark har hatt stor betydning for folk og bosetting i fjellbygda. Fjelletvar spiskammers – her var vilt, fisk og villrein. Her var gode beiter for husdyrog frodige stølsområder. Dette fostret sterke fjellfolk.På 1900-tallet kjøpte forretningsmannen Thv. Heiberg store høyfjellsområder

her. I løpet av en periode på tjue år var ca. en mill daa. i hans privat eie. Mange storheterfra Europa besøkte hans velpleide hytter og jaktterreng i Njardarheim. Mange av hytteneer i dag i bruk som jakthytter.

Over fjellet var det viktige ferdselsveier. Her er et vel utbygd turist løypenett.Ved Storevann har Stavanger turistforening gjenoppbygd tre Heiberghytter. Anleggetfremstår som et levende museum i fjellheimen. På Sirdal Fjellmuseum kan du gjennompanoramafilm og utstilling ta vår flotte og særegne natur nærmere i øyesyn.

I Sirdal var det på 1970 – 80 tallet store kraftutbygginger. Store beiteområderog viktige trekkveier for villrein gikk tapt. Dette må det taes hensyn til i fremtidig forvaltning.I Sirdal er en derfor glad for at vernet har spesiell fokus på å sikre Europas sydligste vill-reinstamme.

Sirdølen har sin forankring i fjell og utmark, er glad i sin natur, og ønsker å tavare på naturens mangfold. Vi vil være med på å forvalte verneområdet forankret i prinsip-pet vern gjennom bruk.

SIRDAL11

12

FORSANDThe district of Forsand covers a large area, buthas a fairly small population. The Lyse Fjordwas formed by glaciers during the ice ages, justlike the other fjords in the region of Ryfylke. TheLyse Fjord was an important artery for peopleliving along its shores and in Lysebotn. The fjordwas also used by people in the valleys ofSetesdal and Sirdal. Previously, Stavanger wasthe town most conveniently located for peoplein Forsand. The Fur Trail (Skinnvegen) is thename of the ancient artery across the moun-tains between the Setesdal Valley and the regionof Ryfylke. The trail started in Valle, and endedin Lyse.

People in the Setesdal Valley used this routewhen they went to Stavanger to pay their taxesin furs to the bishop. Large stretches of the FurTrail ran high up in the mountains.The peoplein Lyse were known for being generous. Theywere on friendly terms with the people from theSetesdal Valley and gave those who cameacross the mountains a warm welcome. Flinthas been found in the area, in addition to claypipes, remains of leather shoes and soles, hoses-hoe nails, and coins in caves and at gatheringplaces along the Fur Trail.

Forsand kommune er stor i areal, men liten i folketal. Lysefjorden er som andrefjordar i Ryfylke forma av breane under istidene. Lysefjorden har vore viktigferdselsveg for folk som bur langs fjorden og i Lysebotn. Den har og vore nytta

av folk i Setesdal og Sirdal. Før i tida var Stavanger den byen som i praksis låg mest lagleg til. Skinnvegen

er namnet på den gamle ferdselåra over fjellet mellom Setesdal og Ryfylke. Skinnvegenstarta i Valle og enda i Lyse. Namnet kjem av at folk i Setesdal måtte dra til Stavanger for å betala skatt med skinn tilbiskopen i Stavanger. Mykje av Skinnvegen låg langt inne i heiane.

Mellom folket i Lyse og Setesdal var det gammelt vennskap. Lysebuane tok veli mot folk som kom over fjellet og hadde ord på seg for å vera både rause og greie. Dethar vore gjort funn av flint, krittpiper, restar av skinnskor og solar, hesteskosaum ogpengestykke i hellarar og læger som låg langs Skinnvegen.

13The mountains beyond the Vormedalsheialandscape conservation area (120 km2) andLusaheia landscape conservation area (122 km2)are wilderness, but have nevertheless been utili-zed through the ages. The area provides grazingland for thousands of sheep. Further down aremountain farms where peasants cut hay andstayed with their animals in summer. Trailsthat connected the Setesdal Valley to the regionof Ryfylke ran through the Lusaheia area.

We find other interesting traces of times pasthere. At Trollgarden, in the eastern part ofVormedalsheia, is a natural stone wall thatruns south from Kvivatnet Lake for several kilo-metres.

At Ritlandsura near Øyastølsmyra there aremarine animal fossils which are millions ofyears old. The whole area around Ritland ismarked by traces of a meteorite that landedthere 5-600 million years ago. The meteorite isbelieved to have had a diameter of 100 m, andmade a crater 350 m deep and 2.5 km wide.

Gateways from Hjelmeland to SetesdalVesthei Ryfylkeheiane include Nes in the ÅrdalValley, Kleivaland, Fundingsland, Troldal,Tysdal and Førre. Otherwise, the area can beaccessed from Nilsebu or the auxiliary road byBlåsjø Lake.

Areala innanfor Vormedalsheia landskapsvernområde (120 km2) og Lusaheialandskapsvernområde (122 km2) er villmark, men likevel kulturpåverka gjennomlang tid. Her beitar tusenvis av sau. I lågheia er det rike stølsområde og spor

etter grasberging og sommardrift av storfe frå farne tider. I Lusaheia er det mange visteretter ferdsel mellom Setesdal og Ryfylke.

Det finst også interessante spor frå endå eldre tid. Trollgarden, aust i Vormedals-heia, er ein fleire kilometer lang naturleg steingard som strekkjer seg sørover frå Kvivatnet.

I Ritlandsura ved Øyastølsmyra finn ein fossile sjødyr som er millionar årgamle. Heile område rundt Ritland er elles prega av at ein meteoritt slo ned her for 5-600 millionar år sidan. Meteoritten var truleg 100 meter i diameter og laga eit 350meter djupt og 2,5 kilometer vidt krater.

Innfallsportar frå Hjelmeland til Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane er Nes i Årdal,Kleivaland, Fundingsland, Trodla-Tysdal og Førre. Elles er det mange som tar seg inn i områda via Nilsebu eller anleggsvegen ved Blåsjø.

HJELMELAND

14

SULDALThe Suldalsheiane mountain area has beennature´s pantry for people in the neighbouringcommunities and grazing land for farm ani-mals since time immemorial. Reindeer huntingis an important part of the local culture, and inthe mountains there are hunting cottages, pit-falls and other traces of this tradition.

The conservation area is rich in birds of prey,especially in years with plenty of small rodents.Kestrel and Rough-legged buzzard are the mostcommon ones, but Gyrfalcon and Golden eagleare also found here, in addition to Snow bun-ting and Purple sandpiper in the most barrenareas. In many places the bedrock is covered bycalcareous soil, which provides good growingconditions for a wide variety of mountain flo-wers, some of which are rare. The areas nearStranddalen are espcially rich in mountainplants.

The area of Ryfylkeheiane has seen some ofNorway’s major hydropower developments,and the landscape conservation areas in theSuldal area are some of the last wildernessareas in the south-west of Norway.

Suldalsheiane har vore beiteområde og matkammer for folk i bygdene rundt iuminnelege tider. Når det vert snakka om "dyr" i Suldal, er det alltid reinsdyrdet gjeld. Reinsdyrjakta er ein viktig del av bygdekulturen, og i heia er det jakt-

hytter, fangstgraver og andre minne om denne tradisjonen. Verneområda er rike på rovfugl, særleg i smågnagarår. Fjellvåk og tårnfalk er

mellom dei vanlegaste, men her er også jaktfalk og kongeørn. Elles finst her snøsporvog fjøreplytt i dei karrigaste områda. Over det næringsfattige grunnfjellet ligg fleire staderlag med den kalkrike fyllitten, og her finn ein gjerne ein rik fjellflora, m.a. med den fredabergjunkeren. Områda kring Stranddalen er mellom dei rikaste når det gjeld fjellflora.

Ryfylkeheiane har vore arena for nokre av dei største kraftutbyggingane i landet,og verneområda i Suldal er mellom dei siste villmarksområda i sørvest-Norge.

SVR has been permanently protected as a con-servation area since 28.04.2000 through natio-nal legislation. Adjacent protected areas wereestablished before/ after. The administrativeauthority has been delegated to each of thelocal municipalities . According to these regula-tions one has formalized inter-authority coope-ration to secure equality and interaction overthe total conservation area.

Oppretting av verneområdet SVR vart varig verna gjennom Kronprinsregentens resolusjon av 28.04.2000.(Verneområda i m.a. Suldal og Hjelmeland var oppretta tidlegare. Frafjordheiane vartoppretta etter SVR)

Lokal forvalting – område / arealSVR blir forvalta i medhald av verneføresegn og godkjent forvaltingsplan.Som eit 5-årig forsøk blir SVR forvalta lokalt – dvs.at den einskilde kommune har dele-gert forvaltingsmynde. Kommunane har og delegert klagemynde på einskildvedtak etterverneføresegna. I tillegg til utøving av forvaltingsmynde arbeider ein med informasjon,skjøtsel, tilretteleggingstiltak osb.

Det er oppretta eit interkommunalt samarbeid mellom kommunane i SVR, med m.a.Forvaltingssekretariatet. Samarbeidet omfatta arbeidet med forvaltingsplan, og heldfram med samordning og samarbeidstiltak knytt til verneområdet i forsøksperioden.Kommunane Hjelmeland og Suldal hadde på førehand godkjent forvaltingsplan og lokalforvalting, men er i ferd med å slutte seg til det interkommunale samarbeidet i SVR i -05.

Statens naturoppsyn (SNO)SNO er oppretta på grunnlag av Lov om statleg naturoppsyn, og har som føremål å tavare på nasjonale miljøverdiar og førebyggja miljøkriminalitet. SNO har oppsynsmyndefor desse lovene: Naturvern-, laks- og innlandsfisk-, vilt-, motorferdsel, friluftsliv, kultur-minne- og forureiningslova. SNO driv tilsyn og er staten si feltteneste i norsk natur. Eiav dei viktigaste oppgåvene er å gje råd og informasjon til deg som vil oppleva naturen.I tillegg driv SNO med kontrollar, skjøtsel og tilsyn i verne-områda og ulike registrerings-og dokumentasjonsoppgåver. SNO samarbeidar nært med politiet og andre etatar/orga-nisasjonar som driv oppsyn, slik som fjellstyra. I SVR har SNO tre oppsynsstillingar. Detblir lagt ned mykje tid til registrering av villreinen, og til oppsyn i samband med jakta.Oppgåver i samband med motorferdsel og rovvilt er sentrale.

OM VERNEOMRÅDET15

OppsynStatens naturoppsyn: www.naturoppsyn.noBykle, Hægebostad og Suldal

VernereglarDu finn heile verneforskrifta påwww.svr.no

ForvaltingSVR: Bygland, Bykle, Forsand,Kvinesdal, Hægebostad, Sirdal,Valle, Åseral. Suldal og Hjelmeland.

Varig verna - SVR Permanent conservation areas - SVRAndre varig verna Other permanent conservation areasGrense verneområde Conservation area boundaryKommunegrense County boundaryFerdslerestriksjonar heile året Movement restrictions all yearFerdsrestrik.–kalving Movem. restrict. –calving f.o.m.25.04 t.o.m. 31.05Ferdsrestrik. –trekk Movem. restrict. –migration f.o.m.15.04 t.o.m. 20.05Vatn LakeVegar RoadSti/merka løype Path/marked trail

Turisthytter (KOT) og (STF)Tourist cabinsOpplysninger / Information s 19Statskoghytter (sommerhytter)Statskog-cabinsfor public use Opplysninger / Information s 19

Målestokk ca 1 : 750 000 Scale ca 1 : 750 000

Kvannedalen

Dyraheio

HisdalSteinsbuskardet

Lusaheia

Frafjordheiane

Ørestø

Lykkjevatn

VormedalsheiaØyastøl

Nordstølhei

Holmevassåno

Vidmyr LislevatnHovden

Holmevatnet

Suldalsvatnet

Hylsfjorden

Jøsenfjorden

VatnedalsvatnStore Urar

Blåsjø

Lyngsvatnet

Lysefjorden

Valevatn

Øyarvatn

BygKv

ifjor

den

Gjuvvatnet

Nåvatn

Svarte

vatn

Ross

krep

pfjo

rden

Botsvatn

Hartevatn

Sand

17

VARIG VERNA OMRÅDE I SETESDAL RYFYLKEHEIANELandskapsvern Dyraheio: Urørt fjellområde, kulturminner og planteliv 303 km2

Lusaheia: Særmerkt og vakkert høgfjellslandskap 125 km2

Vormedalsheia: Særmerkt og vakkert landskap 122 km2

Frafjordheiane: Bratt fjord- og dallandskap, låghei og høgfjell 412 km2

Hovden: Vakkert naturlandskap 59 km2

Landskapsvern m / dyrelivsfreding Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane: Vakkert naturområde med urørte fjell og villrein 2448 km2

Landskapsvern m / plantelivsfredingKvanndalen: Urørt fjellområde, kulturminner, villrein og planter 82 km2

Biotopvern Holmevassåno: Viktig trekk for villrein 22 km2

Steinsbuskardet - Hisdal: Trekkvegar og kalvingsområde for villrein 40 km2

Naturreservat Fleire mindre område er verna for å ta vare på særmerkte plantesamfunn t.d. myrkom-pleks, furuskog og edellauvskog - andre for å ta vare på artar som mose og lav. Det gjeld; Vidmyr, Lislevatn, Nordstølhei, Øyastøl, Lykkjevatn, Ørestø og Migaren. Samla areal 16 km2

Landscape conservation in SetesdalRyfylkeheianeDyraheio: Authentic mountain area, cultural heritage, rich flora 303 km2Lusaheia: Characteristic, beautiful mountain region 125 km2Vormedalsheia: Characteristic, beautiful landscape 122 km2Frafjordheiane: Fjords and valleys, lowland and high mountains 412 km2

Conservation of landscape and wildlife Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane: Beautiful areacomprising authentic mountains and wildreindeer 2448 km2

Conservation of landscape and flora Kvanndalen: Authentic mountain area, cultural heritage, wild reindeer, flora 82 km2

Conservation of biotopesHolmevassåno: Important migration route forwild reindeer 22 km2Steinsbuskaret – Hisdal: Migration routes andcalving areas for wild reindeer 40 km2

Nature reserve The areas Vidmyr, Lislevatn, Nordstølhei,Øyastøl, Lykkjevatn, Ørestø and Migaren areprotected to preserve characteristic flora e.g.bog landscape, pine forest, deciduous forest,moss and lichen. Total area 16 km2

18

SAMHANDLING – FLEIRE AKTØRAR I HEIAThe municipalities have administrative authori-ty and responsibility in the conservation area.In addition to the administration of the habitatthere are several participants responsible for theadministration of wild reindeer in and outsideSVR. The habitat of the wild reindeer goesbeyond protected areas. The regulation of thereindeer population is organised through twobodies, one for the property owners and onegovernmental. Important parts of SVR,Njardarheim, are owned by the government.The property is run by Statskog. Statskog is animportant participant in developing the areafor outdoor life, hunting, fishing etc, and alsooffers training in hunting wild reindeer and sellfishing licences, hunting licences, cabin rentaletc. For more information and online reservati-ons: www.inatur.no. The remaining parts of theconservation area are privately owned. Theright to go hunting and fishing follows the rightof ownership. Several places the owners sellhunting and fishing licences. Some may alsooffer accommodation. Fishing licences oftencover several lakes and waterways. Contact thelocal Tourist Information, nearest petrol station/ grocerie shop, the mountain touring associ-ation, AT Skog or Statskog for information.

Setesdal Ryfylke villreinområdeLeveområdet til villreinen går utover verneområdet. Stammeforvaltinga blir drifta gjennomto organ, eit organ for rettshavarane, villreinlaget, og eit statleg forvaltningsorgan, villrein-nemnda.

Setesdal Ryfylke VillreinlagGrunneigarane har retten til jakt og fangst. Setesdal Ryfylke Villreinlag (SRV) er grunnei-garane sitt organ for forvalting av villrein. SRV arbeider m.a. med valdsystem, jaktav-vikling, og som samarbeidande part til jaktoppsynet (SNO). Laget legg og stor innsats ibestandsregistreringar og utforming av bestandsplan. Laget fremjar årleg plan for avskyting.

Setesdal Ryfylke villreinnemndVillreinnemnda er ei statleg nemnd underlagt Direktoratet for Naturforvalting (DN).Representantane blir oppnemnde av kommunane. Nemnda har heilskapleg ansvar forden offentlege villreinforvaltinga. Nemnda vedtek m.a. teljande areal og vald, bestands- /avskytingsplan, og årlege fellingskvoter. Nemnda utarbeider fellingsstatistikk og årleg rapport.Nemnda er involvert i plansaker og andre saker som vedkjem villrein.

StatskogNjardarheim blir i dag forvalta av Statskog. Eigedomen blir nytta til jakte, fiske, bærplukking,naturoppleving og friluftsliv. Området er sentralt for villreinen. Statskog har ca 25 hytterher. Statskog har tilbod om opplæringsjakt og ordinær jakt på villrein, jakt på rype, utleigeav hytter m.v. På www.inatur.no kan du bestille hytteleige og kjøpe jakt- og fiskekort onlineog finne meir informasjon.

Private grunneigarar – jakt og fiskeHovudedelen av SVR er i privat eige og tradisjonell ressursnytting er dominerande.Tilrettelegging, sal av fiskekort osb./ev. utleige er opp til den einskilde - men mange tilrettelegg gjennom fellestiltak. Fleire stader er det tilrettelagt for jakt og fiske. Sal av fiske-kort osb. kontakt: lokalt turistkontor, bensinstasjon, butikkar og www.jakt-fiske-fritid.com.

NYTTIGE ADRESSER TIL HEIMESIDER FOR FORVALTING AVVERNEOMRÅDET M.V. OG PORTALAR TIL LOKALT REISELIV:Useful internet addresses:

Sirdal kommune: www.sirdal.kommune.noSirdalsFerie AS: www.sirdalsferie.com

Forsand kommune: www.forsand.kommune.no Hjelmeland: www.hjelmeland.kommune.noSuldal kommune: www.suldal.net Reisemål Ryfylke AS: www.ryfylke.com

Bykle kommune: www.bykle.kommune.noHovdenFerie AS: www.hovden.comValle kommune: www.valle.kommune.no Bygland kommune: www.bygland.kommune.noSetesdal-reiseliv, Bykle/Hovden, Valle/Rysstad og Nedre Setesdal: www.setesdal.com

Hægebostad kommune: www.haegebostad.kommune.noKvinesdal: www.kvinesdal.kommune.no www.knaben.noTuristkontoret Flekkefjord og Kvinesdal: www.visitsydvest.no

FOTO(1=venstre, 2 =midten, 3=høgre)Jan Thomassen s1–1, s3–1,s4–3, s17–1 Rune Roalkvam s1–3, s13–3, s14–1,2,3 Knut Erik Paulsen s6–3 Jan Rob s10–3 Per Ø Grimsby s11–1,2 Kjell Helle Olsen s12–1,2,3 Harald H. Løland s13–2 Torfinn Hageland s9–1,2,3 Bykle kommune s4–2, s5–1, s18–2 Valle kommune s17–2 Åseral kommune s8–1,2,3 Kvinesdal kommune s10–1,2 Sirdal kommune s11–3 Resten SVR-Forvaltingssekretariatet

TURISTHYTTERKristiansands og Opplands Turistforening (KOT) og StavangerTuristforening (STF) eig og drivturisthytter her. Mellom hyttene er det merka løyper om sommaren og nokrestader om vinteren. Hyttene harenkel turistforeningsstandard. Dei er sjølvbetente eller utan bete-ning. Nokre av hyttene er betenteom sommaren.

TOURIST CABINSThe Mountain TouringAssociations, KOT and STF, ownand run the tourist cabins, whichare mostly simple self-servicecabins. All the cabins are open forpublic use and no booking isrequired. The trails between thecabins are marked in summer.(Some also in winter).

STATSKOGHYTTERStatskog har ca 25 hytter iNjardarheim. På kartet er vist”familiehytter” som er særlegeigna for utleige til familiebruk ogsom ligg utanom særleg sårbareområde. Desse blir gjerne leigd utmed båt, fiske, jakt eller anna. Forå nytte hyttene må du ha avtaltleige på førehand.

STATSKOG-CABINSThere are 25 state owned cabins inSetesdal Vesthei ( theNjardarheim part). The mapshows “family cabins”, suitablefor families. These are situated outside especi-ally vulnerable areas. In order touse the cabins you need to bookin advance.

Agder Telemark Skogeierforening: www.jakt-fiske-fritid.comStatskog SF: www.inatur.no og www.statskog.noSetesdal-Ryfylke villreinlag: http://sr.villreinlag.noKristiansand og Opplands Turistforening: www.kot.noStavanger Turistforening: www.stavanger-turisforening.noStatens naturoppsyn: www.naturoppsyn.no

Forvaltingssekretariatet Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane:www.svr.noBrosjyra er gitt ut med støtte frå desse og Setesdal regionråd:www.setesdal.no

This brochure is published with the support of those mentioned above and Setesdal regionråd

Forvaltingssekretariatet co Valle kommune 4747 Vallewww.svr.no

Myr

eHø

ie D

esig

n

Tryk

k: B

ryn

e O

ffse

t P

apir

: Cyc

lus

Prin

t P

rod

use

rt a

v 10

0% r

etu

rfib

re

Eit samarbeid mellom kommunane Bygland, Bykle, Forsand, Kvinesdal, Hægebostad, Sirdal, Valle, Åseral, Suldal og Hjelmeland