UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR ......UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG...

UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG PUKKVERK

Del av 91/13, (92/1), 93/5, 93/6, (95/1), m.fl.

LØRENSKOG KOMMUNE

UTARBEIDET OKTOBER 2019

2 av 33

Plannavn DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG PUKKVERK

Arkivsak ID 16/4015

Plan ID 2018‐1

Hensikt med planen

Sikre en langsiktig og forutsigbar utnyttelse av et nasjonalt viktig

byggeråstoff, samtidig som hensynet til naboer, natur, miljø og

folkehelse blir ivaretatt.

Bakgrunn

Vedtak i formannskapet 12.06.2019 fastsatte at planinitiativet

videreføres og at reguleringsarbeid kan startes opp.

Planprogrammet er utarbeidet iht. Forskrift om

konsekvensutredninger § 14

Foreløpig framdriftsplan Varsel om oppstart av plan – kunngjøring og offentlig ettersyn av

planprogram oktober 2019.

Utarbeidelse av konsekvensutredning og planforslag frem til juli

2020

Høring av planforslag oktober 2020

Endelig vedtak av plan januar 2021

Organisering Forslagsstiller Feiring Bruk AS org.nr.: 943142947

Plankonsulent Grindaker AS org.nr. 944389407

3 av 33

Innhold

1. Planprogrammets formål ............................................................................................................................ 6

1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................. 6

1.2 Formål med planarbeidet ................................................................................................................... 8

1.3 Gjeldende tillatelser ............................................................................................................................ 8

2. PLANPROSESS .............................................................................................................................................. 9

2.1 Organisering ........................................................................................................................................ 9

2.2 Fremdriftsplan .................................................................................................................................... 9

2.3 Kunngjøring av oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram ................................ 10

2.4 Innkomne merknader ved varsling ................................................................................................... 10

2.5 Behandling av planprogrammet ....................................................................................................... 10

2.6 Reguleringsplan med konsekvensutredning .................................................................................... 10

2.7 Opplegg for medvirkning .................................................................................................................. 10

3. OVERORDNEDE RAMMEBETINGELSER ..................................................................................................... 11

3.1 Statlige og rikspolitiske retningslinjer ............................................................................................... 11

3.1.1 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig‐, areal‐ og transportplanlegging ................... 11

3.1.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen ............................... 11

3.1.3 Markagrensa (Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) .............................. 11

3.2 Fylkesplaner/ ‐ delplaner .................................................................................................................. 12

3.2.1 Regional plan for masseforvaltning i Akershus ........................................................................ 12

3.2.2 Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene 2018 .......................................................... 12

3.2.3 Regional plan for klima og energi i Akershus ........................................................................... 12

3.2.4 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus .......................................................... 12

3.2.5 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007–2018 ................................ 12

3.2.6 Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus fram mot 2025 .................... 13

3.2.7 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016‐2021 ..................................... 13

3.3 Kommunale planer............................................................................................................................ 14

3.3.1 Kommuneplanens arealdel 2015‐2026 .................................................................................... 14

3.3.2 Plan for grønn mobilitet i Lørenskog ........................................................................................ 15

3.3.3 Næringsplan 2019‐2022 Lørenskog kommune ........................................................................ 15

3.3.4 Temaplan for klima og energi ................................................................................................... 15

3.3.5 Kulturminnevernplan ................................................................................................................ 16

3.3.6 Kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning ........................................................ 16

4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET .............................................................................................................. 17

4 av 33

4.1 Beskrivelse av området og forslag til plangrense ............................................................................. 17

4.2 Eiendomsforhold ............................................................................................................................... 18

4.3 Topografi og landskap ....................................................................................................................... 19

4.4 Omkringliggende bebyggelse, sosial infrastruktur og rekreasjon .................................................... 21

4.5 Kulturminner og kulturmiljøer .......................................................................................................... 22

4.6 Naturmiljø og vann ........................................................................................................................... 23

4.7 Teknisk infrastruktur ......................................................................................................................... 24

4.8 Berggrunn og geologi ........................................................................................................................ 24

4.9 Veistøy ............................................................................................................................................... 25

5. ALTERNATIVER .......................................................................................................................................... 26

5.1 Alternativ 0 (videreføring av dagens situasjon) ................................................................................ 27

5.2 Alternativ 1 (reduksjon av dagens situasjon) ................................................................................... 28

5.3 Alternativ 2 ........................................................................................................................................ 29

6. UTREDNINGER ........................................................................................................................................... 30

6.1 Tema i tabellform .............................................................................................................................. 30

6.2 Nærmere beskrivelse av temaene som skal undersøkes eller konsekvensutredes ........................ 31

6.2.1 Overordnede planer og mål ..................................................................................................... 31

6.2.2 Markedssituasjonen ................................................................................................................. 31

6.2.3 Interessemotsetninger ............................................................................................................. 31

6.2.4 Økonomiske og juridiske verktøy ............................................................................................. 31

6.2.5 Sosial infrastruktur .................................................................................................................... 31

6.2.6 Barn og unge ............................................................................................................................. 31

6.2.7 Energi, ressurs og kretsløpsystem ............................................................................................ 31

6.2.8 Teknisk infrastruktur ................................................................................................................. 31

6.2.9 Lokalklima ................................................................................................................................. 31

6.2.10 Trafikk ....................................................................................................................................... 32

6.2.11 Støy ........................................................................................................................................... 32

6.2.12 Støv og lukt ............................................................................................................................... 32

6.2.13 Forurensning til luft, vann og grunn ......................................................................................... 32

6.2.14 Kulturminner og kulturmiljø ..................................................................................................... 32

6.2.15 Naturmiljø ................................................................................................................................. 32

6.2.16 Gange og sykkel ........................................................................................................................ 32

6.2.17 Grunnforhold ............................................................................................................................ 32

6.2.18 Friluftsliv og rekreasjon ............................................................................................................ 32

5 av 33

6.2.19 ROS‐analyse .............................................................................................................................. 32

7. Vedlegg: ..................................................................................................................................................... 33

6 av 33

1. Planprogrammets formål

1.1 Bakgrunn Planområdet er uregulert og avsatt til råstoffutvinning og LNF i kommuneplanens arealdel 2015‐

2026 for Lørenskog kommune. Uttaket har vært i kontinuerlig drift siden 1962. Den 09.09.2019 ble

Feiring Bruk AS tildelt driftskonsesjon etter mineralloven § 43 for uttak av fast fjell i Feiringåsen på

vilkår om at «driften skal til enhver tid skje i samsvar med driftsplan godkjent av Direktoratet for

mineralforvaltning».

Planprosessen har lang historie helt tilbake til begynnelsen av 1990‐tallet. Historikken er beskrevet

i planinitiativet (vedlegg 1). Planinitiativet ble behandlet i formannskapet den 12.06.2019 og

vedtaket lyder slik:

«Planinitiativ for Feiring Bruk videreføres og det utarbeides reguleringsplan som fremmes for 1.

gangs behandling.

Planarbeidet utløser krav om planprogram og konsekvensutredning iht. forskrift om

konsekvensutredninger.

Det vises for øvrig til rådmannens vurderinger i saken.

Planens avgrensing skal ikke utvides, hverken mot øst eller vest. Mot øst må avgrensingen være

opprinnelig markagrense, den ulegitimerte utvidelsen må søkes reparert. Avgrensingen mot vest

skal være eksisterende bruddkant, dog skal planen beskrive sikring av det bakenforliggende

området mot bruddkanten

Planen skal beskrive hvordan området skal tilbakeføres til LNF‐området etter opphør av

virksomheten.

Området avsatt til LNF, mellom ny og gammel markagrense, mot Losbydalen frem til markagrensa,

omreguleres ikke, som søkt av Feiring Bruk.»

Dette planprogrammet er utarbeidet i tråd med Forskrift om konsekvensutredninger § 14.

7 av 33

Figur 1.1‐1 Oversiktskart – Hvit stiplet linje viser foreslått plangrense fra planinitiativet

8 av 33

1.2 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å sikre en langsiktig utnyttelse av et nasjonalt viktig byggeråstoff,

samtidig som tiltakets konsekvenser for omgivelsene begrenses. Planen skal gi forutsigbare

rammer for videreutvikling av uttaket og alt anlegg tilknyttet driften av pukkverket. Hensikten med

planarbeidet er å gi forutsigbare rammer for dagens drift, det er ikke hensikten å utvide driften.

Hvorvidt anlegg for asfalt‐ og betongproduksjon fortsatt skal tillates innenfor området skal avklares

i planprosessen.

Foreslått plangrense skal ivareta nødvendig sikringssone rundt uttaket, vegetasjonsskjerm og areal

til annen driftsrelatert virksomhet, samtidig som det sikrer hensynet til omkringliggende arealer og

overordnede føringer (herunder spesielt markagrensa). Begrepet plangrense er benyttet noe

misvisende i formannskapets vedtak 12.06.2019:

«Planens avgrensing skal ikke utvides, hverken mot øst eller vest. Mot øst må avgrensingen være

opprinnelig markagrense, den ulegitimerte utvidelsen må søkes reparert. Avgrensingen mot vest

skal være eksisterende bruddkant, dog skal planen beskrive sikring av det bakenforliggende

området mot bruddkanten

Området avsatt til LNF, mellom ny og gammel markagrense, mot Losbydalen frem til markagrensa,

omreguleres ikke, som søkt av Feiring Bruk.»

I dette planprogrammet leses vedtaket som at de folkevalgte ikke ønsker en utvidelse av selve

uttaket. Punktet problematiseres videre under hvilke alternativer som skal konsekvensutredes. Jf.

for øvrig rådmannens tolkning av vedtaket i Søknad om tillatelse til oppstart av planarbeid i Marka,

7. avsnitt (vedlegg 2).

1.3 Gjeldende tillatelser Feiring Bruk ble startet i 1962. Det fantes på dette tidspunktet ikke noen offentligrettslig regulering

av arealbruken utenfor byene. Bygningsloven av 1924 gjaldt etter § 1 som hovedregel kun byer.

Med bygningsloven av 1965 ble virkeområdet utvidet til å gjelde hele landet.

Plan‐ og bygningslovgivningen bygger på det såkalte «byggerettsprinsippet». Kjernen i prinsippet er

at en eier har rett til å bebygge sin eiendom med mindre det er i strid med plan‐ og

bygningslovgivningen. Frem til bygningsloven av 1965 var det ikke noen arealplaner utenfor

bystrøk, og da gjaldt «byggerettsprinsippet» fullt ut her. Bygningsloven av 1965 og de senere lover

bygger på prinsippet om at eksisterende, lovlig virksomhet kan fortsette. Arealet er senere

disponert til råstoffutvinning i kommuneplan for Lørenskog.

Naboloven av 1961 § 2 har forbud mot virksomhet som er urimelig eller unødvendig til skade eller

sjenanse for naboene. Før bygningsloven av 1965 var det domstolene med hjemmel i naboloven

som kunne begrense eller nekte drift av et anlegg som Feiring Bruk i Lørenskog. Etter § 7 kunne

hver av naboene påstevne såkalt forhåndsskjønn for å få avgjort hvordan et tiltak skulle settes i

verk for ikke å komme i strid med naboloven. Det ble avholdt naboskjønn før virksomheten til

Feiring Bruk startet, og forholdet til naboene ble med dette avklart. Det ble avholdt rettsgyldig

naboskjønn (både under‐ og overskjønn) før virksomheten startet, og forholdet til naboene ble

med dette avklart.

9 av 33

Feiring Bruk har søkt og fått ervervskonsesjon for feste av grunnen hvor virksomheten drives. Etter

at selskapet fikk driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning, er det ikke lengre krav om

ervervskonsesjon, jf. konsesjonsloven § 2 annet ledd nr. 4.

Virksomheten reguleres av kapittel 30 i forurensningsforskriften, og har ikke behov for særskilte

utslippstillatelser.»

2. PLANPROSESS

2.1 Organisering Plankonsulent er Grindaker AS, på vegne av Feiring Bruk AS. Det er plankonsulenten i samarbeid

med forslagsstiller som har utarbeidet planprogrammet.

2.2 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen viser en forventet planprosess fram mot endelig vedtak.

Arbeidsoppgave Tidspunkt Varighet Utarbeide planinitiativ og oversende til

kommunen med anmodning om

oppstartsmøte

Innsendt til Lørenskog kommunen

den 11.04.2018. Behandlet som

prinsippavklaring i formannskapet

den 12.06.2019

Arbeidsmøte med avdeling for plan Uke 41 (7.okt)

Varsel om oppstart av planarbeid og

utlegging av planprogram til offentlig

ettersyn og legges ut på høring, samt

invitasjon til informasjonsmøte

Ca. Uke 44

Høringsperiode, samt informasjonsmøte Uke 44 ‐ Uke 50

Informasjonsmøte ca. uke 45

6 uker

Justering av planprogram og

merknadsbehandling

Straks høringsperioden er slutt 1 uke

Fastsetting av planprogram i teknisk utvalg Februar/mars 2020 (avhengig av

møtedatoer)

Utarbeidelse av planforslag

Utarbeide konsekvensutredning

Medvirkningsopplegg

I perioden januar ‐ juli 2020

Førstegangsbehandling og vedtak om

offentlig ettersyn. Planforslaget legges ut

på høring

September/oktober 2020

Høringsperiode med gjennomføring av

medvirkningsopplegg

Oktober 2020 6 uker

Evt. bearbeiding av planforslaget Etter offentlig ettersyn

10 av 33

Andregangsbehandling av planforslaget,

sluttbehandling/vedtak kommunestyret

Januar 2021

2.3 Kunngjøring av oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, slik at overordnede myndigheter,

organisasjoner, berørte grunneiere og andre parter får mulighet til å uttale seg.

2.4 Innkomne merknader ved varsling Innkomne merknader som berører planprogrammet vil bli referert og kommentert av forslagsstiller

og Lørenskog kommune ved fastsetting av planprogrammet.

2.5 Behandling av planprogrammet Etter offentlig ettersyn fastsettes planprogrammet ved politisk behandling i teknisk utvalg.

2.6 Reguleringsplan med konsekvensutredning Med bakgrunn i planprogrammet og i henhold til gjeldende forskrift om konsekvensutredninger for

planer etter plan‐ og bygningsloven, vil planforslag med beskrivelse og konsekvensutredning (KU)

bli utarbeidet som ett dokument. Dersom konsekvensutredningen blir svært lang, kan den legges i

et eget dokument.

2.7 Opplegg for medvirkning I forbindelse med offentlig ettersyn av planprogrammet skal det arrangeres et åpent

informasjonsmøte i Feiring Bruk sine lokaler på Feiringåsen i uke 48. Invitasjon med tid og dato

følger av varslingsbrevet og annonse i Romerikes Blad.

Det vil også bli gjennomført medvirkningsopplegg i høringsperioden etter førstegangsbehandling av

planforslaget. Innhold og omfang vil avklares i arbeidet med planforslaget.

11 av 33

3. OVERORDNEDE RAMMEBETINGELSER

3.1 Statlige og rikspolitiske retningslinjer

3.1.1 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig‐, areal‐ og transportplanlegging

Retningslinjene har som formål å sikre samordning av bolig‐, areal‐ og transportplanleggingen og

bidra til mer effektive planprosesser. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme

samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.

Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping

og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og kvalitet.

3.1.2 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen

Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å:

Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling

etter plan‐ og bygningsloven.

Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin

løpende planlegging og byggesaksbehandling.

Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med

andre hensyn/interesser.

3.1.3 Markagrensa (Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner)

Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) trådte i kraft 1. september

2009. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur‐ og kulturmiljø.

I henhold til markalovens formålsparagraf skal loven fremme og tilrettelegge for friluftsliv,

naturopplevelse og idrett. Dette innebærer blant annet at tiltak innenfor et av formålene med

loven må vurderes opp mot virkningen for de to andre formålene.

I juli 2019 søkte Lørenskog kommune Fylkesmannen i Oslo og Viken om tillatelse til regulering i

marka. Tillatelse ble gitt den 20.08.2019 «under forutsetning at planforslaget kun vil innebære en

stadfestelse av eksisterende situasjon for arealene i marka. Vi forventer at det ikke legges til rette

for noen utvidelse i driften som kan føre til endringer i sikringssonen eller økt belastning på

markaarealet.»

Fylkesmannen ber om at planarbeidet vektlegger følgende momenter særskilt:

Virkningene for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, samt for landskap og natur må utredes

og vurderes.

Konsekvenser for naturmiljøet, herunder for eventuelle rødlistearter og naturtyper som

berøres av tiltaket, må minimeres, utredes og vurderes i tråd med naturmangfoldloven §§

8‐12, jf. § 7 første ledd.

Alle tiltak må gjennomføres med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig

eksponering.

12 av 33

3.2 Fylkesplaner/ ‐ delplaner

3.2.1 Regional plan for masseforvaltning i Akershus

Målene med planen er bl.a. å sikre byggeråstoff og uttaksområder for framtidige behov i Akershus,

samt redusere miljø‐ og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport.

Planen vektlegger at det er viktig å sikre eksisterende uttakslokaliteter i kommunens

arealplanlegging, siden arealkonflikter gjør det krevende å finne nye fremtidige lokaliteter.

Viktigheten av at hele forekomster av byggeråstoff sikres i aktuelle planer fremheves, f.eks. ved

bruk av hensynssoner. Dette for å legge til rette for at framtidige uttak ikke kommer i konflikt med

andre framtidige interesser.

3.2.2 Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene 2018

Masseforvaltning ble tatt frem som et av flere viktige områder i forventningsbrevet til kommunene

i 2018. Hensikten var å rette søkelyset mot den nasjonale målsetningen om å øke andelen masser

som gjenbrukes. Videre ble kommunene oppfordret til å ta i bruk den regionale planen for

masseforvaltning i den kommunale planleggingen.

3.2.3 Regional plan for klima og energi i Akershus

Den regionale planen setter mål for direkte og indirekte utslipp av klimagasser. Hovedmålet er at

direkte klimagassutslipp fra Akershus skal reduseres med 55 % innen 2030 og med 85‐90 % innen

2050 sammenlignet med utslippsnivået i 1991.Hovedmålet vil kreve at klimagassutslippene fra de

fire satsingsområdene for direkte klimagassutslipp reduseres med følgende prosentandeler innen

2030:

Transport: 50 %

Avfall og avløp: 80 %

Stasjonær forbrenning: 90 %

Landbruk: 20 %

Transportsektoren står i dag for nærmere 80 % av det direkte klimagassutslippet i Akershus. Målet

om 50 % reduksjon av transportutslipp vil derfor være avgjørende for å nå hovedmålet.

3.2.4 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus peker ut en felles retning for areal‐ og

transportutviklingen i regionen og er grunnlaget for videre samarbeid mellom stat, fylke,

kommuner, næringsliv og andre aktører.

Hensikten med planen er å definere felles mål for utviklingen av Osloregionen for å; gjøre regionen

konkurransedyktig og bærekraftig i europeisk sammenheng, etablere et arealeffektivt

utbyggingsmønster og bevare overordnet grønnstruktur, legge til rette for et transportsystem som

rasjonelt knytter regionen samme med resten av landet og med utlandet.

3.2.5 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007–2018

Planen er delt inn i fire innsatsområder; bevaring, forvaltning, formidling og verdiskaping.

Innsatsområdene kan defineres slik:

Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler

mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus

13 av 33

Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig

miljø‐ og ressursforvaltning

Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen

for dens betydning i samfunnet

Ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av

lokalsamfunn og næringsliv

Hensikten med planen er å avklare roller og ansvar og gi større forutsigbarhet for kommunene og

utbyggere.

3.2.6 Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus fram mot 2025

Planen har som formål å:

Gi et oppdatert bilde av Oslo‐ og Akershusregionens konkurranseevne. Dette gjøres ved å

se på hvilke deler av næringslivet som har et internasjonalt potensial, og hvilke bransjer

som bidrar mest til regionens samlede attraktivitet som lokaliseringssted.

Etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets

internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings‐ og

kunnskapsmiljøer og det offentlige.

3.2.7 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016‐2021

Vannregion Glomma omfatter hele Glommas nedbørsfelt, vassdrag som drenerer til Indre

Oslofjord, og utenforliggende fjordområder i Ytre Oslofjord og langs Østfoldkysten. Den regionale

vannforvaltningsplanen fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig

bruk av alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Planen viser hvordan miljøtilstanden

er i dag, og hvilke tiltak som trengs for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det

er nødvendig. Forvaltningsplanen skal gi grunnlaget sektorene trenger for å igangsette

miljøforbedrende tiltak. Tiltakene er delt inn i tiltak mot forurensning, tiltak mot biologiske

påvirkninger, tiltak mot fysiske inngrep, og tiltak mot andre påvirkninger.

14 av 33

3.3 Kommunale planer

3.3.1 Kommuneplanens arealdel 2015‐2026

Planområdet er uregulert, men ligger inne i kommuneplanens arealdel 2015‐2026 for Lørenskog kommune som område for råstoffutvinning og LNF. Eksisterende pukkverksdrift ligger i hovedsak innenfor område avsatt til råstoffutvinning. Unntakene er beskrevet under.

Miljøverndepartementet fastsatte 04.09.2015 ny markagrense på øst‐ og nordsiden av Feiringåsen.

Markagrensa i kommuneplanen viser gammel markagrense, og arealet mellom ny og gammel

markagrense er avsatt til LNF. Dette arealet er tatt i bruk av pukkverkdriften til driftsveier

og skjermende voller mot øst, og kontorbygg mot nord.

Pukkverkdriften har to sedimentasjonsdammer i øst, innenfor gjeldende markagrense og innenfor

område avsatt til LNF i kommuneplanen. Dammene ble opprettet i tidsrommet 2008 og 2017.

Figur 3.3.1‐1 Diagram råstoffutvinning/markagrense

15 av 33

3.3.2 Plan for grønn mobilitet i Lørenskog

Plan for grønn mobilitet i Lørenskog er en plan som skal bidra til å hjelpe Lørenskog kommune med

å nå målet om nullvekst i biltransporten. Planen viser både status om hvordan kommunen jobber

med målet i dag, og hvordan vi kan møte transportutfordringene i fremtiden. For å nå målet må all

vekst i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er et ambisiøst mål, som

kommunen arbeider aktivt med å nå.

3.3.3 Næringsplan 2019‐2022 Lørenskog kommune

Lørenskog kommune skal:

Styre nyetableringer til kollektivknutepunkter, primært i og rundt Lørenskog sentrum og

sentralområdet, Ahusområdet, Visperud, Lørenskog stasjon og Fjellhamar

Innta en aktiv rolle i både eksisterende næringsliv og nyetableringer

Bidra til at kommunen blir attraktiv for både kunnskapsbaserte bedrifter og forsknings‐ og

utdanningsinstitusjoner

Medvirke til gode samarbeidsprosesser om næringsutvikling og videreutvikle dialogen med

næringslivet

Sikre tilstrekkelig planberedskap og effektiv forvaltning

3.3.4 Temaplan for klima og energi

Kommuneplanen (2015 ‐ 2026) har nedfelt følgende overordnede mål for klima og energi:

Lørenskog kommune skal være en pådriver for at utslippet av klimagasser reduseres.

Dette overordnede målet er forsøkt konkretisert gjennom tidsspesifikke og målbare mål:

Lørenskog kommune som bedrift skal redusere sine klimagassutslipp med 20% innen 2020

sett i forhold til 1991. I 2030 skal kommunen som bedrift være klimanøytral.

Lørenskog kommune som bedrift skal i større grad ta i bruk lokal fornybar energi og

redusere kjøpt energi med 20% innen 2020 sett i forhold til 2009.

Lørenskog kommune skal legge til rette for at Lørenskogsamfunnet reduserer sine

klimagassutslipp med 50% innen 2030 sett i forhold til 1991. Lørenskogsamfunnet skal

være klimanøytralt innen 2050.

Lørenskog kommune skal legge til rette for at Lørenskogsamfunnet i større grad tar i bruk

lokal, fornybar energi og reduserer kjøpt energi med 20% innen 2030 sett i forhold til 2009.

For å nå målene som er satt har kommunen utviklet en handlingsplan, som består av en rekke

delmål:

Befolkningsveksten skal komme sentralt, rundt kollektivknutepunkt. Gjennomsnittlig antall

m² bolig per innbygger skal reduseres.

All framtidig trafikkvekst tas med kollektivt, sykkel og gange.

Større andel av motorparken skal være elektrisk eller basert på fornybart drivstoff.

Energieffektive og klimanøytrale bygg der fornybare energiformer tas i bruk.

Lørenskog kommune skal bygge klimanøytralt med lang levetid i egne bygg og anlegg og

bruke miljøvennlige materialer.

Redusere veksten i avfallsmengder, øke andelen til materialgjenvinning og ombruk samt

redusere klimagassutslippene fra avfallshåndteringen.

16 av 33

Lørenskog kommune skal arbeide for å redusere sannsynligheten for at uønskede

hendelser eller kriser kan oppstå, samt redusere konsekvenser av slike hendelser.

Lørenskog kommune skal ha en utvikling som er sosial‐, økonomisk‐ og miljømessig

bærekraftig.

Lørenskog kommune skal utvikle og ivareta et rikt naturmangfold både i og utenfor

byggesonen.

3.3.5 Kulturminnevernplan

Lørenskog kommune skal bevare markerte landskapstrekk, kulturmark og kulturminner som viktige

elementer for opplevelse og kunnskapsspredning.

Kulturminnevernplanens formål er å:

Registrere og fremme bevaring av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap:

Danne grunnlag for bevaring og forvaltning av kulturhistoriske verdier i kommunen. ‐ Sikre

at Lørenskog kommune ivaretar kulturminner som gir kommunen dens egenart.

Sikre et representativt utvalg verdier slik at minner fra Lørenskogs kulturhistorie kan bidra

til forståelsen av en kontinuerlig kulturhistorisk linje.

Forutsigbarhet i byggesaker:

Skape forutsigbarhet i saker hvor kulturminner inngår.

Kunnskap og formidling av kulturhistoriske verdier i Lørenskog:

Skape forståelse for kulturminnenes verdi.

Åpne for bedre utnyttelse/bruk av kulturminnene i formidling.

Integrering/bruk av kulturminnene:

Synliggjøre de kulturminnene, kulturmiljøene og det kulturlandskapet som finnes i

kommunen slik at dette kan bli tilgjengelig for folk og danne grunnlag for skapelsen av

stedstilhørighet i kommunen.

3.3.6 Kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning

Lørenskog har ett hovedvassdrag, Fjellhamarvassdraget, som er del av de vernede

markavassdragene. Fjellhamarvassdraget omfattes derfor av de rikspolitiske retningslinjer (RPR) for

vernede vassdrag som ble vedtatt i 1994. Kommunedelplanen vurderer naturfaglige verdier,

kulturminner og verdier knyttet til friluftsliv, landbruksinteresser, samt resipient og vannkvalitet.

Videre deler planen vassdragene inn i ulike forvaltningsklasser. Til slutt foreslår planen hvordan

verdiene skal forvaltes gjennom planbestemmelser og retningslinjer.

17 av 33

4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET

4.1 Beskrivelse av området og forslag til plangrense

Pukkverket ligger på Feiringåsen som er en fjellrygg der de dominerende bergartene er

dioritt/tonalitt/gabbro («Feiringdioritten»). Mot øst ligger Losbydalen, et dalsøkk som strekker seg

opprinnelig helt fra Langvannet i nord til Mønevannet i sør. Mot sør grenser pukkverket til

Losbydalen golfbane, mens i vest fortsetter Feiringåsen og Rudkollen som begge «lander» i

jordbruksarealene mot vest. (For oversiktskart, se figur 1.1‐1 Oversiktskart, s.6)

Planområdet er på ca. 1015 daa, og inkluderer dagens pukkverk (ca. 489 daa), driftsbygninger

direkte relatert til pukkverkvirksomheten, asfaltverket og betongfabrikken, Feiring Bruk sitt

hovedkontor, et hybelhus med 20 enheter, samt randsoner og all teknisk infrastruktur tilknyttet

driften.

Avgrensing av planområdet i øst og sør følger tilgrensende reguleringsplan. Mot nord følges

eiendomsgrense og tilgrensende reguleringsplan, samt at det er lagt til en sone på 50m på hver

side av Feiringveien. Mot vest er plangrensen satt 100m fra område avsatt til råstoffutvinning i

kommuneplanen, for å inkludere sikringssone for pukkverksdriften.

Atkomst til området ligger i nord fra Feiringveien og videre på Losbyveien. Atkomstveien,

Feiringåsen og deler av Rudkollen mot vest, er også innlemmet i planområdet.

Pukkverket på Feiringåsen omsluttes av markagrensa i nord, øst og sør. Lov om naturområder i

Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) har som formål å fremme og tilrettelegge for

friluftsliv, naturopplevelser og idrett, samt bevare Marka som et rikt og variert landskap og natur‐

og kulturmiljø for Oslo‐områdets befolkning og kommende generasjoner. Markaloven skal sikre

Markas unike kvalitet som natur‐ og rekreasjonsområde i et langsiktig perspektiv og innebærer et

generelt forbud mot bygge‐ og anleggstiltak innenfor markagrensa.

18 av 33

4.2 Eiendomsforhold Figuren under viser alle eiendommer som enten havner helt eller delvis innenfor foreslått

plangrense.

Figur 4.2‐1 Eiendommer direkte berørt av arbeidet med reguleringsplanen

19 av 33

4.3 Topografi og landskap Det overordnede landskapet sør for Lørenskog sentrum preges av koller og åssider adskilt med

dalstrøk og raviner som strekker seg i en nord‐sørgående retning. Vest for masseuttaket ligger

Losbyelva som meandrerer frem til utløpet i Langevannet nord for Strømsveien. I øst ligger

Haugerbekken som løper ut i Finstadbekken og til slutt kobles sammen med Losbyelva før den

utløper i Langevannet.

Figur 4.3‐1 Høydelagskart kilde: høydedata.no

20 av 33

Figurene under er basert på data fra høydedata.no, og illustrerer topografien i og rundt pukkverket.

Figur 4.3‐2 Snitt gjennom masseuttaket fra vest mot øst, kilde: høydedata.no

Figur 4.3‐3 Snitt gjennom masseuttaket fra nord mot sør, kilde: høydedata.no

21 av 33

4.4 Omkringliggende bebyggelse, sosial infrastruktur og rekreasjon

22 av 33

4.5 Kulturminner og kulturmiljøer Områdene rundt masseuttaket på Feiringåsen utgjør bevaringsverdige kulturmiljøer og

kulturlandskap. Disse er kartlagt i kommunedelplan for bevaring av kulturminner i Lørenskog og det

er tatt stilling til vernekategori for 3 kategorier; Kulturmiljø, Kulturlandskap og

Samferdsel/kommunikasjon. Alle tre kategoriene er representert i områdene rundt Feiringåsen og

masseuttaket.

Figur 4.5‐1 Utsnitt fra kommunedelplanen for bevaring av kulturminner i Lørenskog, kilde lorenskog.kommune.no/

23 av 33

4.6 Naturmiljø og vann Losbyelva innehar en rekke kvaliteter og verdier som naturområde. I miljødirektoratets karttjeneste

Naturbase er det registrert at hele elvas utstrekning utgjør beiteområdet for to fugleartene som

begge er truede arter i norsk rødliste.

Figur 4.6‐1 Oversikt over registrerte naturtyper og artsforekomst, kilde: naturbase.no

24 av 33

4.7 Teknisk infrastruktur Kartet under viser plasseringen av sedimentasjonsbassengene og punkter for vannprøvetakning i

henhold til utslippstillatelse.

4.8 Berggrunn og geologi Berggrunnen i området består av Feiringdioritt. Feiringdioritten består av deformert

dioritt/tonalitt/gabbro (størkningsbergart) som har trengt inn båndgneiser. Feiringdioritten og

andre områder med tilsvarende harde bergarter, har vært motstandsdyktige mot isens nedslitning,

og står i dag fram som koller og rygger i det omliggende båndgneis‐terrenget. Deler av

planområdet ble befart av geolog i september 2019. Da ble det konkludert med at også områder

utenfor plangrensen fra planinitiativet består av den samme bergarten, som for øvrig er velegnet

for pukkproduksjon.

25 av 33

4.9 Veistøy Masseuttaket på Feiringåsen ligger med atkomst via Lørenskog sentrum uten én tydelig

transportåre inn/ut. En stor del av veinettet i Lørenskog er relativt høyt trafikkert og dette

medfører en del veistøy. Figuren under er hentet fra Statens vegvesens støysonekart for riks og

fylkesveier.

Figur 4.8‐1 Støysonekart for riks og fylkesveier, kilde: vegvesen.maps.arcgis.com

26 av 33

5. ALTERNATIVER

Ved valg av alternativer som skal konsekvensutredes er det tatt utgangspunkt i tre ulike

utstrekninger av uttaksområdet. Bakgrunnen for dette er at masseuttaket utgjør selve inngrepet og

at virksomhetene relatert til pukkverket medfølger som en naturlig konsekvens av driften. Det skal

allikevel redegjøres for hvordan den øvrige virksomheten påvirker samfunns‐ og miljøhensyn som

følge av uttaksgrensen. Uttaksdybde er ikke vurdert som ett eller flere alternativ. Årsaken er at

overordnede føringer tilsier at ressursen skal utnyttes fullt ut innenfor den ytre grense som er satt.

De tre alternativene er kort beskrevet og enkelt illustrert på de følgende sidene.

For alle tre alternativene skal det gjøres en egen vurdering av konsekvensene ved å avslutte

produksjon av asfalt og betong, og evt andre typer virksomheter med tilknytning til

massehåndtering. Disse virksomheten er dermed ikke vurdert å utgjøre et eget alternativ, men en

avart av de tre hovedalternativene.

27 av 33

5.1 Alternativ 0 (videreføring av dagens situasjon) Alternativ 0 innebærer en videreføring av dagens situasjon. Detaljregulering utarbeides ikke, og

Feiring Bruk AS driver uttak av fast fjell i tråd med tildelt driftskonsesjon (vedlegg 3) etter

mineralloven. Dette alternativet er således ikke i tråd med formannskapets vedtak i sak 38/19,

12.06.2019.

Diagram Alternativ 0

28 av 33

5.2 Alternativ 1 (reduksjon av dagens situasjon) Alternativ 1 reduserer uttaksgrensen til opprinnelig markagrense i øst og dagens bruddkant i vest.

Sikring av randsoner skal ivaretas innenfor plangrensen. Alternativet er i tråd med formannskapets

vedtak i sak 38/19, 12.06.2019, men ikke i tråd med tildelt driftskonsesjon.


29 av 33

5.3 Alternativ 2 Alternativ 2 tar utgangspunkt i føringer fra overordnede myndigheter og regional plan for

masseforvaltning, som sier at eksisterende masseuttak skal utnyttes fullt ut framfor å etablere nye

masseuttak. I forbindelse med planarbeidet har en geolog befart området og antydet at

forekomstens utstrekning går utenfor foreslått plangrense. En vurdering knyttet til fremtidig uttak

utover den foreslåtte plangrensen må tas i forbindelse med en framtidig rullering av

kommuneplanen. I alternativ 2 utredes konsekvensene av å utnytte forekomsten maksimalt

innenfor foreslått plangrense.


30 av 33

6. UTREDNINGER Planforslaget vil beskrive de planlagte tiltakene og viktige forhold knyttet til gjennomføringen av

tiltaket. Det vil følge en konsekvensutredning som en del av planforslaget. Nedenfor følger en liste

over temaer og problemstillinger som vil tas opp i planarbeidet. Listen viser hvilke tema som vil

undersøkes og hvilke som også vil konsekvensutredes. Etter opplistingen følger korte beskrivelser

av temaene.

6.1 Tema i tabellform

Tema Tema som skal undersøkes

Temaer som skal konsekvensutredes

Metode

Overordnede planer og mål X X Beskrivelse

Markedssituasjonen X X Redegjørelse Analyser

Interessemotsetninger X Medvirkning Redegjørelse

Økonomiske og juridiske verktøy X Redegjørelse Beregninger

Sosial infrastruktur X Redegjørelse

Barn og unge X Medvirkning Redegjørelse Illustrasjoner

Energi, ressurs‐ og kretsløpssystem X

Teknisk infrastruktur X

Lokalklima X X Utredning

Trafikk X X Kartlegging Beregninger Utredning

Støy X X Beregninger Utredning

Støv og lukt X X Prøvetagning Beregninger Utredning

Forurensning til luft, vann og grunn X X Prøvetagning Utredning

Kulturminner og kulturmiljø X Beskrivelse

Naturmiljø X Utredning

Gange og sykkel X Redegjørelse

Grunnforhold X Redegjørelse

Friluftsliv og rekreasjon Kartlegging, Medvirkning

Tilbakeføring og etterbruk X Redegjørelse

Fjernvirkning/landskapsmessig eksponering

X Illustrasjoner

Overvannshåndtering Kartlegging og analyse. Utredning.

31 av 33

ROS‐analyse X X Iht. helhetlig risiko‐ og sårbarhets‐ analyse fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

6.2 Nærmere beskrivelse av temaene som skal undersøkes eller konsekvensutredes

6.2.1 Overordnede planer og mål

Hvilke overordnede planer gir føringer for denne reguleringsplanen og om planforslaget er i

konflikt med eller i overenstemmelse med overordnet plan. Avvik fra overordnet plan skal

konsekvensutredes.

6.2.2 Markedssituasjonen

Det skal redegjøres for planen og tiltakets konsekvenser for markedssituasjonen innenfor dette

segmentet i lokal, regional og nasjonal betydning.

6.2.3 Interessemotsetninger

Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker bokvalitet og bymiljø. Sentralt her vil

være undersøkelser i forhold til atkomstveien.

6.2.4 Økonomiske og juridiske verktøy

Planforslaget skal gjøre rede for eventuelle kostnader ved utbygging av offentlige formål, og

eventuelle erstatningsansvar knyttet til endring av driftsforutsetninger. Det skal også gis en

vurdering av krav til rekkefølge, fordeling av kostnader og behov for erverv, eventuelt

ekspropriasjon.

6.2.5 Sosial infrastruktur

Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker eksisterende sosial infrastruktur.

6.2.6 Barn og unge

Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker barn og unges mulighet for utfoldelse.

6.2.7 Energi, ressurs og kretsløpsystem

Medfører planen og/eller tiltakene en mulighet for å oppgradere til en nyere og mer miljøvennlige

maskin‐/utstyrspark. I hvilken grad vil dette påvirkes og hvilke muligheter ligger i planen.

6.2.8 Teknisk infrastruktur

Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker eksisterende teknisk infrastruktur.

6.2.9 Lokalklima

Det vil undersøkes og konsekvensutredes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker eksisterende

sosial infrastruktur.

32 av 33

6.2.10 Trafikk

Veitrafikk og særlig tungtransport er en utløsende årsak til konflikt mellom ulike brukerinteresser.

Planforslaget skal redegjøre for atkomst til anlegget, mens det skal konsekvensutredes i hvilken

grad de ulike alternativene har ulik påvirkningsgrad.

6.2.11 Støy

Støy som følge av anleggsdriften skal redegjøres for og sammenlignes med utgangspunkt i de tre

alternativene. Støy fra vei omhandles under trafikk.

6.2.12 Støv og lukt

Støv fra anleggsdriften og støvproblematikk skal kartlegges og redegjøres for med utgangspunkt i

de tre alternativene. Eventuell sjenerende lukt og luktutvikling fra virksomheter innenfor

planområdet skal utredes. Planforslaget skal i tilstrekkelig grad sikre at avbøtende tiltak inntreffes

ved behov. Dette følger av forurensningsforskriften, men reguleringsplanen skal ta høyde for

eventuelle arealmessige krav som måtte trenges.

6.2.13 Forurensning til luft, vann og grunn

Fare for forurensning til enten luft, vann og/eller grunn skal avdekkes i planprosessen og redegjøres

for. Planforslaget skal sikre at areal påkrevd for gjennomføring og iverksetting av forebyggende

tiltak er ivaretatt.

6.2.14 Kulturminner og kulturmiljø

Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker kulturminner og kulturmiljø.

6.2.15 Naturmiljø

Det vil undersøkes og konsekvensutredes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker naturmiljø.

6.2.16 Gange og sykkel

Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker gange og sykkel i nærområdene.

6.2.17 Grunnforhold

Utstrekning av forekomsten vil bli kartlagt i planforslaget.

6.2.18 Friluftsliv og rekreasjon

Det vil undersøkes i hvilken grad planen og tiltakene påvirker friluftsliv og rekreasjon. Forslag til

avbøtende tiltak skal implementeres i planen.

6.2.19 ROS‐analyse

Det vil utarbeides helhetlig risiko‐ og sårbarhets‐ analyse ift. føringer fra direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap. Viktige tema som skal omhandles:

Naturhendelser

Grunnforhold

Forurensning

Støy

Trafikk

Listen er ikke uttømmende.

33 av 33

7. Vedlegg: 1. Feiring Bruk, Planinitiativ – revidert

2. Lørenskog kommune‐reguleringsplan for Feiring Bruk‐søknad om tillatelse til oppstart av

planarbeid i Marka

3. Tildeling av driftskonsesjon etter mineralloven for Feiringåsen i Lørenskog kommune

UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR ......UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG...

Documents

Transcript of UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR ......UTKAST TIL PLANPROGRAM FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG...