Tao Lin

Ut og stjæle fraAmerican Apparel

Oversatt av Audun Mortensen

Tao LinOriginalens tittel: Shoplifting from American Apparel

Oversatt av Audun Mortensen

Copyright © Tao LinFirst published in the United States by Melville House Publishing.

All rights reserved.

Norsk utgave:© CAPPELEN DAMM AS, 2011

© J.W. Cappelens Forlag AS 2011 / © N.W. Damm & Søn AS 2011

ISBN 978-82-02-32733-0

1. utgave, 1. opplag 2011

Omslag: Are KleivanSats: Type-it as

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2011

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS erenhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt iden utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtalemed Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføreerstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller

fengsel.

www.cappelendamm.no

Sam våknet rundt 15.30 og så ingen e-poster fraSheila. Han lagde en smoothie. Han lå på sengaog stirret på dataskjermen. Han dusjet, kleddepå seg og åpnet Microsoft Word-dokumentetmed dikt. Han sjekket e-posten. Omtrent entime seinere var det mørkt utenfor. Sam spistefrokostblanding med soyamelk. Han la ut tingpå eBay, og etterpå forsøkte han å gjette pass-ordet på Sheilas e-postkonto, uten noen tro påat han ville lykkes, og han lyktes ikke. Hangjorde femti spensthopp. «Gud, jeg følte megfucked da jeg lå på senga,» sa han til Luis noentimer seinere på Gmail chat. «Jeg ville sovneumiddelbart, men det er umulig. Jeg er nødt tilå sovne. Når som helst nå. Bare falle bakoverog sovne.»

5

«Jeg spilte videospill,» sa Luis. «PerfectDark. Jeg drepte folk i to timer før jeg begynteå kjede meg. Jeg skjønner hva du mener medumulig.»

«Dette er fucked,» sa Sam.«Du vet de folkene som står opp hver dag

og gjør ting,» sa Luis.«Jeg skal spise frokostblanding selv om jeg

ikke er sulten,» sa Sam.«Og de er skikkelig driftige,» sa Luis. «Og

de får liksom ting gjort, og de sier aldri oppjobbene sine. De folkene suger.»

«Vi får gjort ting vi også,» sa Sam. «Se på bø-kene våre.»

«Jeg vet det, men vi tjener ingenting på det,»sa Luis. «Er vi liksom, du vet hva jeg mener,’bohemer’. Eller noe sånt. Biografiene våre: ’Deskrev sine mesterverk i fattigdom.’»

«Vi er den fucka generasjonen,» sa Sam.«Noen bør kunngjøre det i et presseskriv. Sepå den typoen.» Ordet «kunngjøre» var nes-ten dobbelt så langt som vanlig.

«Jeg ler,» sa Luis. «Det er en bra typo.»«Hvordan kommer vi oss ut av dette,» sa Sam.«’De hadde drittsko, ikke råd til hårklipp,

de stjal for å overleve, levde på strippere for å

6

realisere kunsten sin, men de var overbevistom at noe ville skje hvis de fikk skrevet’».

«Hvem er de,» sa Sam.«De er oss,» sa Luis.«Jeg er alene,» sa Sam. «Hva ville skjedd

hvis jeg begynte å sniffe kokain.»«Du ville drept deg selv i et panikkanfall.»«Er du sikker,» sa Sam.«Du ville forsøkt å stjæle batterier på kokain,

og hjernen din ville ikke fungert ordentlig, dufucker opp og noen tar deg og sender deg ifengsel.»

«Å ja,» sa Sam. «Jeg behøver ikke lenger åbekymre meg for penger, jeg bare stjæler bat-terier.»

«Kjøper folk virkelig batterier på eBay,» saLuis.

«Ja. Jeg har utslettet konkurransen. Walmartgriner.»

«Jeg skal se på tegneserieporno,» sa Luis.«Nei, jeg skal ikke. Jeg skal se på indiske

damer. Har du noensinne knullet en indiskjente.»

«Nei,» sa Sam. «Indiansk eller indisk.»«Du er suveren,» sa Luis. «Er det bilde av

henne på nettet.»

7

«Jeg er forvirret,» sa Sam. «Hva snakker duom.»

«Hvordan møtte du henne,» sa Luis.«Nei, jeg har ikke,» sa Sam. «Du er forvir-

ret.»«Hva snakker du om,» sa Luis.«Jeg har ikke hatt sex med en,» sa Sam.«Okay,» sa Luis. «Hva snakker du om.»«Luis,» sa Sam. «Hva skjer. Det er lørdag.»«Jeg tror vi er i ferd med å bli sinnssyke,» sa

Luis. «Av å ikke være sammen med folk. Vibegynner å gå inn i oss selv, og leke rundt innivår egen mentale sykdom. Det gir ingen me-ning.»

«Hva burde vi spise,» sa Sam. «Jeg harto valg. Frokostblanding eller peanøttsmørba-gel.»

«Frokostblanding,» sa Luis.«Jeg ville ha bagelen. Jeg spiser bagelen, jeg

vet ikke hvorfor jeg spurte.»«Sheila inviterte deg ikke på restemat,» sa

Luis.«Nei,» sa Sam. «Jeg mener, vi bare lot være

å snakke eller noe.»«Mener du det. Er alt okay.»«Jeg vet ikke,» sa Sam. «Jeg våknet 15.30.»

8

«Jeg vil ikke gå til sengs før fem om morge-nen,» sa Luis. «Vi er fucked.»

«Jeg våknet 10.30 og sa ’dette er fucked’ oggikk tilbake til sengs,» sa Sam. «Jeg tvang megselv til å sovne igjen.»

«Sheila vil ikke snakke med deg,» sa Luis.«Eller er det fordi mobiltelefonen din er øde-lagt.»

«Nei,» sa Sam. «Vi har bare ikke snakket si-den i går. Vi krangler liksom eller noe. Ellerjeg emailet henne ikke eller noe.»

«Når Marissa og jeg krangler, ligger vi pålangs i en time på hvert vårt rom og venter påat den som var slem skal komme inn på rom-met og si unnskyld, etterpå angriper vi hver-andre eksistensielt med veldig lave stemmer,»sa Luis.

«Det høres glimrende ut,» sa Sam. «Klokkaer bare 23.00. Hva skal vi gjøre i seks timer.»

«Kikker du i blant opp fra dataen og ser degomkring i rommet og innser at du er alene,altså, virkelig innser det, og så føler deg redd,»sa Luis.

«Ja,» sa Sam. «Jeg gjør virkelig det.»«Burde vi drepe oss selv nå eller begynne å

grine eller slå oss selv i ballene,» sa Luis.

9

«Hva feiler det oss,» sa Sam. «Burde jegemaile Sheila. Eller vente til hun har emailetmeg. Jeg har verken bil, telefon eller sykkel.Jeg skal adde flere folk på MySpace.»

«Vi er så rare,» sa Luis. «Vi møttes onlinefor et år siden. Og nå er vi oppe om natta et årseinere og er rare som bare faen.»

«Ett år,» sa Sam. «Dette er rart.»«Jeg føler at brystkassa mi er i ferd med å

eksplodere,» sa Luis.«Jeg adder tilfeldige folk på MySpace,» sa

Sam.«Jeg føler meg rar,» sa Luis. «Akkurat som

om jeg var blitt misbrukt av onkelen min ellernoe. Du er på gulvet. Med pleddet over deg.»

«Jeg har pleddet over hodet,» sa Sam.«Er vi fucked,» sa Luis og logget seg av In-

ternett.Sam stirret på dataskjermen. Han lå på senga.

Det var november. Sam var i et landlig områdei Pennsylvania. Han hadde flyttet dit fra NewYork City noen måneder tidligere for å værenærmere Sheila. Han rullet ut av senga og kik-ket på dataskjermen. Luis var tilbake. «Jeg lameg nettopp ned og forsøkte å grine,» sa Sam.«Jeg lagde en ulyd.»

10

«Dataen min dreit nettopp,» sa Luis.«Jeg klarer ikke å tenke,» sa Sam. «Jeg skal

ta armhevinger. Hva om jeg og Sheila slår opp.Jeg ville blitt så fucked.»

«Dere liker hverandre fortsatt, ikke sant.»«Jo da,» sa Sam. «Jeg vet ikke.»«Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,» sa Luis.

«Tenker du som oftest på litteratur når du våk-ner, og er det som regel litteratur du tenker pånår du legger deg.»

«Ja,» sa Sam. «Det er alt jeg tenker på. Jeggår gjennom en jævlig tid med moren til Sheilaog tenker på å skrive om det i romanen minseinere. Jeg tenker på det i samme øyeblikksom det skjer.»

«Når jeg snakker med noen, tenker jeg ’kanjeg bruke denne dialogen i en bok’,» sa Luis.«Hvis svaret er nei, forsøker jeg å snakke mednoen andre.»

«Har Marissa noen gang truet med å drepedeg,» sa Sam.

«Oscar Wilde sa en gang at geniet er en til-skuer til sitt eget liv, i så stor grad at det vir-kelige geniet er uinteressant,» sa Luis. «Nei,Marissa har aldri truet med å drepe meg.»

«Oscar Wilde var dum, da,» sa Sam.

11

«Jo da, du har rett,» sa Luis. «Brystkassa mier i ferd med å eksplodere.»

«Ansiktet mitt er i ferd medl å flyte av gårdefra skallen min,» sa Sam. «Til emomusikk.»

«Hva skal vi gjøre,» sa Luis. «Vi har jo møtthverandre i real life og da snakket vi ikke sær-lig mye.»

«Jeg vet ikke,» sa Sam. «Publisere flere bø-ker.»

Luis sendte Sam en lenke til en pornoside.«Jeg har allerede masturbert, burde jeg gjøredet igjen,» sa Sam. «Jeg har allerede mastur-bert i dag også,» sa Sam. «Jeg kan la deg værei fred hvis du trenger det.» «Nei, jeg ser barelitt,» sa Sam. «Masturbasjon er en flukt fra lit-teratur,» sa Luis og emailet Sam et foto av enstripper.

«Svetter hun,» sa Sam.«Jeg tror de har oljet henne godt,» sa Luis.«Det er morsomt, synes jeg,» sa Sam.«Vi har sittet og køddet her hele kvelden,

og vi vet fortsatt ikke hva vi skal gjøre,» saLuis.

«Jeg skal masturbere og gjøre noe annen dritetterpå, og så skal jeg forsøke å sove i 20 ti-mer,» sa Sam. «God natt.»

12

Omtrent fire måneder etterpå bodde Sam sam-men med Sheila i et drabantområde utenforPennsylvania. Han var alene i huset til Sheilasmor og drakk iskaffe og kikket på diktene sinepå dataskjermen. Rommet var fullt av sol, ogSam følte seg varm. Han kikket ut av vinduetpå en komposthaug og et svømmebasseng påbakkenivå.

Noen dager seinere satt han og Sheila på ettog på vei til New York City. De drakk fra sværeplastflasker med økologisk soyamelk, energi-drikk og grønn te-ekstrakt, og skrev kjærlig-hetshistorier for å selge til nerve.com for $500.Sheilas sexfortelling inkluderte motorsager, ogi Sams sexfortelling gjorde Ha Jin-ting på et ba-derom på Emory University. Sheila sa hun varbegeistret over å snart være i New York City.De snakket om å starte sitt eget energidrikk-selskap. De gikk av toget og stod og ventet pået annet tog. De klatret over en mur og satt isola med togskinnene foran seg.

«Akkurat nå føler jeg meg glad,» sa Sheilaog så framfor seg.

Sam rettet blikket et lite stykke til siden forSheilas ansikt.

«Følte du deg ikke glad tidligere?» sa han.

13

«Jeg mener, jeg bare føler meg virkelig braakkurat nå,» sa Sheila. «Gjør ikke du?»

«Føler du deg ikke bra andre ganger?» saSam stirrende på de nye skoene sine. «Jegburde ikke ha sagt det. Unnskyld. Det var dumtav meg.»

«Det er i orden,» sa Sheila.Klokka var omtrent 11.00. Det var mars. Sam

følte at han var på vei til å si noe. «Føler dudeg ikke bra lenger?» sa han. Sheila hadde etbedrøvet ut i ansiktsuttrykk.

«Noe feiler meg,» sa Sam.De gikk bort fra veggen og ble stående og

klemme hverandre. Toget kom, og de fant NewYork Times Magazine «Style Issue» da de gikkombord, og ble stående i et innestengt områdemellom togvogner sammen med noen andrefolk. De pekte på ting på hver side og sa «Hvil-ken ville du hatt?» eller «Hvem ville du helstvært?». De pekte på en støvsuger og et tre, enkoffert og en champagneflaske, og et lite barnog en gammel mann. De valgte de samme tin-gene hver gang. Fra utsiden skinte sola gjen-nom trærne de passerte, inn mot området destod på. Sam registrerte noen som smilte motdem og oppdaget at han, i en liten periode,

14

ikke hadde vært oppmerksom på noe som helst,bortsett fra hva han og Sheila hadde drevetmed.

Fire måneder seinere bodde Sam i studiolei-ligheten til broren på Manhattan, der han sovpå en overmadrass. Sheila bodde nå i Brooklyn,og han hadde ikke sett henne på to måneder.De emailet hverandre og møtte hverandre sei-nere på Film Forum for å se en dokumentar.De snakket ikke sammen i lobbyen, og Samvar bekymret. Han så at Sheila var pent kledd.En mann i filmen sa han skulle begå selvmord,men bestemte seg for å vandre istedenfor, oghadde nå vandret i ti år. Etter filmen sa Samat mannen sannsynligvis gikk til bensinstasjo-nen fordi bilen hans ble ødelagt. Sheila glisteog sa «sannsynligvis». De snakket om en an-nen film, og Sheila spurte Sam om de skulle seden sammen når den kom ut. Sam sa ja. «Hvaer dét, se,» sa han om noen folk som stod påsøppelsekker og stirret på hverandre.

«Friganere,» sa Sheila.«Det er så mange,» sa Sam. «Hvorfor er de

så mange?»«Det er sånn de gjør det,» sa Sheila.

15