SmiS avis 18

TIPS OSS! [email protected] tlf: 474 19 999

Utgave 18 | 5. desember – 16. januar | www.smis.no

avis radio

Studentmediene i Stavanger tv nett

Vikings «eksamen» for 2013:MEDALJE

Les mer på side 22 og 23.News in English page 18

Norsk jul av og med internasjonale: side 31 UiS knytter bånd med Houston: side 4-5

«Ensomhetens klamme grep kan være utfordrende å vri seg ut av.»

«Penger er synlige når de brukes, men blir enda mer synlige når de uteblir.»

Debatten side 16, 17 og 26

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Stian Robberstad, kommunikasjonsansvarlig Tou Scene

“

Sandnes Ulfs studenter berget eliteseriespill for 2013. Vikings Nisja og BI-student Skogseid sier seg godt fornøyd som «vinner» av høstsesongen og femteplass.– Vi vil komme oss inn i medaljekampen, sier høyreback Skogseid om den kommende sesongen.

foto

Lar

s K

rist

ian

Aal

gaar

d

ansvarlig redaktørLars André Dahl

nyhetsredaktørKim Goksøyr Strande

kulturredaktørVilde Prestø Johansen

nettredaktørVilde Mebust Erichsen

tv-redaktørStian Skjerping

radioredaktørFredrik Kayser

grafisk utformingStian SkjerpingKristine Nåvik Hanssen

deskjournalistJens S. Bessesen

journalisterStine Serigstad, Ida Tiberg, Jørgen Nordby, Linn Slåttedal Jacobsen, Pernille S. Thomsen, Silje Foss Langeland, Stian Robberstad, Ingvild Siglen Berger, Jens S. Bessesen, Marie Svendsen Aase, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Gustav Levang Iversen, Fredrik Kayser

fotograferStian Skjerping, Silje Foss Langeland, Roy Kenneth Sydnes Jacobsen, Eirik Dankel, Simon Serigstad, Lars Kristian Aalgaard, Ingrid Netteland

administrativ lederMorten Økland

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag5000

kontaktinformasjonStudentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: [email protected]: 951 60 612www.smis.no

nyheter2

LEDER

SmiS

Det internasjonaliserende universitetUiS «vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente», heter det i universitetets eget motto. Det sistnevnte er det UiS tar ytterligere tak i nå som det igjen utvider «omgangskretsen» sin.

For nylig var «sjefa» på UiS, rektor Marit Boyesen, på signingsferd i USA og University of Houston. Her holdt hun seg i gode lag med både kunnskapsminister Kristin Halvorsen, samt en større haug representanter fra nevnte Houston-institusjon. Resultatet ble samarbeid og sterkere knyttede bånd med University of vennskapsbyen Houston gjennom et par underskrifter på et stykke papir. Positivt, det.

Selv skrev UiS-rektor Boyesen et innlegg i Aftenbladet 29. november, der hun stiller spørsmål ved hvorvidt det er rimelig å forvente at UiS skal være blant de 400 beste universitetene i verden, slik som Houston. Hun beskriver samarbeidet med amerikanerne som «en styrke i arbeidet for at UiS skal nå sine egne strategiske mål».

Samtidig har UiS fått æren av å være medlem av ECIU, et europeisk forum for innovative universiteter, hvor bare ett universitet fra hvert land får være med. Det kan være med på å knytte studentene lettere opp mot omverdenen, og gjøre muligheten til utveksling bedre. Det er som kjent en del av universitetets mål å bli bedre på å få studentene til å helle mot utveksling.

For hvis en toppidrettsutøver «kun» går og tråkker hjemme, og «kun» har sitt lokale hjelpeapparat tilgjengelig, er det store muligheter for at han ikke får maksimalt ut av satsingen sin. Det kan i et vidt grep overføres til en student ved universitetet. For: det ligger mye sannhet i ordene StOr-leder Eirik Faret Sakariassen brukte om juksing ved universitetet. «Vi er jo her for å lære», sa han. Vi er her for å lære, men i det øyeblikk UiS ikke kan stille med mer kunnskap, bør man søke ut.

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: [email protected]

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfor-dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT)

designmal av

I sin egen Studentstrategi for UiS fram mot år 2025, ytret Student-Organisasjonen (StOr) blant annet at universitetet bør prioritere at studentene får et semester i utdanningen som kun inneholder valgfag. På denne måten skal studenten lettere kunne ta et semester i utlandet. For å lære best mulig, er det viktig at universitetet prioriterer lett tilgang til å kunne lede de studentene som ønsker det, ut til ytterligere, ofte mer spesifisert lærdom – i utlandet. UiS kan ikke lære deg alt.

Internasjonalisering av universitetet er kvalitetsfremmende, både for studenten som for universitetet. Studenten får mulighet til å gjøre nettverket sitt bredere, lære om andre kulturer og læringsmetoder, samt lære «mer» enn han eller hun ville gjort ved ett universitet i hjemlandet alene. For universitetet selv er det blant annet med på å bidra til å øke prestisjen det er å være student nettopp her. Og ved å sende studenter ut, for så å få dem tilbake igjen, henter universitetet indirekte inn ny kunnskap til landet.

Man kommer seg ikke til Mars ved studier på UiS alene. Studenten må per dags dato søke utenlands, i dette eksempelet til USA og NASA. UiS har tilsynelatende gjort to gode steg mot å åpne dørene til verden for studentene. Kan man da si at Universitetet i Stavangers egen «måne-landing» om studenter ut i verden er under prosess?

SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Kino – den nye kafé?For et par uker siden var jeg på kino. Tenk deg dagevis med skole- oppgaver, eksamenslesing og et generelt stresset studenthode. Så kommer endelig helgen. Du ser frem til et positivt avbrekk midt i eksamenstiden på en ellers kjedelig lørdagskveld. Da virker en kinotur som en koselig idé. Sammen med en kompis tok jeg turen inn til Sølvberget i Stavanger. Siden vi er to hardbarka skrekkfilmentusiaster falt valget på «Paranormal Activity 4». Vi betalte overraskende nok bare femti kroner hver for billettene, og gikk fornøyde inn i den lille kinosalen. Det viste seg at denne lørdagen var «Den store kinodagen» – da kinokunder kun betaler halv pris av en «vanlig» kinobillett. Riktignok er det et flott tiltak å redusere kinoprisene av og til. Det vi derimot ikke hadde fått med oss var at med lavere billettkostnader fulgte også en fullsatt sal med 15-åringer, som akkurat hadde passert aldersgrensen for å se litt skumlere filmer enn «Twilight». Jeg hadde sett frem til en heller rolig kinoseanse, der skrekk og gru skulle bli

kommentartekst Ingvild Siglen Berger S

inntrykket jeg satt igjen med etter filmens slutt. Det var likevel ikke bare den vanlige raslingen av snacksposer som lagde lyd i løpet av denne kinovisningen. Samtlige av 15-åringene snakket konstant, sjekket Face-book, lo og brølte. Når ble det å gå på kino det samme som å sitte på kafé? Utover filmens løp ble pratingen høyere og mer intens, samtidig som mange av de unge jentene blant publikummet hylte konstant – og ikke minst synkront. Humøret mitt sank etter hvert til et faretruende lavt nivå, og jeg hadde lyst til å reise meg opp og skrike: «Dra på en kafé hvis dere har så stort behov for å prate om livet, drittunger». Jeg tok ikke motet til meg, dessverre. Selv om jeg er sikker på at jeg ikke var den eneste i kinosalen med de samme tankene i hodet. Det var faktisk en helt bedriten kinoopplevelse – ikke nødvendigvis på grunn av filmen. Å gå på kino burde være avslappende, et positivt avbrekk i hver-dagen. Det burde ikke være det samme som den intense følelsen av å sitte på verdens trangeste kafé med hundrevis av bråkete tenåringer.

«UiS kan ikke lære deg alt.»

nyheter 3

Et steinkast unna UiS ligger Ullandhaug økologiske gård. I første øyekast er det ikke mye ved gården som tyder på en innovativ storvirksomhet, men med fire selvstendige foretak er det likevel mye som skjer innenfor de slitte låvemurene. Med en felles målsetning om å verne naturen og øke det norske økologimangfoldet, jobber de fire stiftelsene målrettet frem mot en sunnere moder jord.

Innafor...

STÅR PÅ KRAVENE: NSO-leder Øyvind Berdal krever studentboligfordob-ling fra regjeringen.SmiS.no

Pensum:Tappetårnet oppsummerer sine 14 måneder 8STIL Volleysikter mot sikker tabellgrunn20

KonsertMaria Mena i Sandnes41

28

Smaksgallop: «Deilig er ølen» 34

Lys i mørket for studenter i eksamenstiden33

Årets viktigste sakeri SmiS bilder36

Twitter#Bestemor_på_twitter42

12

2238

«Det økologiske tilbudet har med hele kloden å gjøre.»

Kim Goksøyr Strande nyhetsredaktør S

ÅRETS PLATER: SmiS har laget den ultimate listen med de beste platene fra 2012.

BI-STRYK: BIS-leder Thomas Elgar avkrefter at de høye strykprosentene ved BI skyldes dårlige arbeids-vaner.

7ECIU UiS i innovativ krets 6

foto

Sim

on

Ser

igst

ad

foto Lars André Dahl

foto Privat foto Elizabeth scheie

11

JuleønskerHva skal kjente fjes fra UiS i jul?

– Finn Helge Stokkeansvarlig for grønn omsorg

nyheter4

UiS ser mot

Tirsdag 13. november signerte rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) en avtale med Universitetet i Houston (UH), som legger til rette for økt samarbeid mellom de to oljebyene. Både rektor og ansatte ser nå store muligheter for det videre samarbeidet.

«Undertegningen ble en liten seremoni.»– Marit Boyesenrektor ved uis

«Jeg håper det blir et bredere samarbeid for studenter og forskning.»– Ole Ringdaldekan ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

Rektor ved UiS Marit Boyesen, dekan ved teknisk-naturvitenskapelig fakultet Ole Ringdal, og prorektor Tor Hemmingsen undertegnet 13. november en samarbeidsavtale med Universitetet i Houston (UH). Boyesen forklarer avtalen som en rammeavtale for samarbeid mellom de to utdanningsinstitusjonene på flere områder. – Det har tidligere vært stort fokus på petroleum og geologi i vårt samarbeid, men vi ønsker nå å øke samarbeidsområdet, sier hun, og legger til at Universitetet i Houston har mange av de samme studieprogrammene som UiS.Avtalen bygger på en lang samarbeidshistorie mellom de to oljebyene, som har vært vennskapsbyer siden starten av 80-tallet. Boyesen sier det har vært mye utveksling mellom byene med tanke på industri, og at avtalen derfor er interessant. – Det er interessant fordi Stavanger har så mange bånd med Houston fra før, sier rektoren. kunnskapsministeren på plassKunnskapsminister Kristin Halvorsen hadde også tatt turen til sørstaten for å delta på den arrangerte vitenskapsuken, og fattet interesse da hun fikk nyss på den ferske samarbeidskontrakten mellom universitetene. Boyesen satte derfor stor pris på selskapet da ministeren spurte om å få delta på undertegningen. – Halvorsen var til stede under det generelle arrangementet. Hun tok deretter kontakt og ønsket å være med på signeringen av avtalen, sier hun.Sammen med Halvorsen, var også rektor for Houston-universitetet, John

Antel, til stede sammen med en rekke andre representanter. Boyesen mener fremmøtet ga en spesiell stemning rundt signeringsbordet. – Undertegningen ble en liten seremoni, sier hunKunnskapsministeren var i følge Boyesen veldig hyggelig og veldig støttende, og komplimenterte også kontakten de to industribyene har opprettholdt. – Halvorsen understreket at samarbeidet mellom byene var veldig bra, sier en engasjert Boyesen. en anerkjennelse for det vi jobber medDekan ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultet på UiS, Ole Ringdal, sier henvendelsen fra Houston er første gang et amerikansk forskningsuniversitet tar kontakt med UiS, og mener avtalen er en anerkjennelse for det Stavanger- universitetet jobber med. Nå håper Ringdal UiS kan bygge ytterligere relasjoner med Houston som vennskapsby, og synes enkelte studieområder ser ekstra spennende ut. – De har to satsningsområder på universitetet, som er energi og helse. Det er noe vi mener vi også er gode på, og ønsker å være bredere på. Jeg håper det blir et bredere samarbeid for studenter og forskning, sier han.Houston-universitetet har også et eget Hilton-hotell på campus, hvor studie-linjen for hotelledelse holder til. Ringdal mener et samarbeid her er en naturlig målsetning, med tanke på Norsk hotellhøgskole ved UiS. – Det virker naturlig for min del. De tre hovedområdene jeg ser for meg hadde vært energi, helse og hotell, sier han.Dekanen mener det kan foregå en del studentaktiviteter mellom universitetene, men tror ikke utvekslingen av studenter vil se den største økningen. – Det blir nok ikke så veldig mange som reiser frem og tilbake, men

Houston

nyheter 5

«Foreløpig er det en mulighet som ligger åpen for oss.»– Marit Boyesenrektor ved uis

universitetet i houston• Sted: Houston, Texas

• Grunnlagt: 1927

• Antall studenter: 40 000

• Antall studieprogram: 300

det kan komme flere midler inn i bildet for å øke studentaktivitet, sier han.Han sier det derimot heller ikke er dette som er hovedelementet i avtalen. – Det er ikke volumet, men kvaliteten, sier han poengtert. samarbeider om petroleumInstituttleder ved samme fakultet, Hans Borge, sier UiS allerede har felles-prosjekter med Houston innen petroleumsteknologi før avtalen i november ble inngått. – Vi har et prosjekt på petroleumsteknologi, og det er relativt stort når det gjelder volum, tid og personer, sier Borge.Han forteller at prosjektet er ilagt mye penger og data, og blant annet handler om seismikk og geologiske horisonter. – Det gjelder et basseng som ligger i Karibien, sier han.Det samles her data om prosesser som er viktig med tanke på petroleums-systemet. Borge sier dette ikke er uvanlig data, men data som kan være vanskelig å få tak i. – Det er ikke uvanlig med slike dataer, men det er vanligvis lukket informasjon som ligger hos oljeselskaper. Nå har vi det tilgjengelig for studenter, sier han.Instituttlederen forteller videre at en professor tok med seg rundt ti master- studenter fra Sør-Amerika til bassenget hvor de fikk skrive master- oppgavene sine. Datasettet er også tilgjengelig for de petroleumsentusiastiske studentene ved UiS. – Norske studenter får også brukt det, sier han. en mulighet som ligger åpenRektor Boyesen sier den nye avtalen er en mulighet som ligger åpen for universitetet. Dette betyr at en nøyere planlegging må til før konkrete planer kan iverksettes. – Foreløpig er det en mulighet som ligger åpen for oss. Partene må konkretisere avtalen ytterligere for å finne ut akkurat hvordan samarbeidet skal bli, sier hun.Avtalen, som kalles en «memorandum of understanding», eller på norsk «en

skriftlig påminning om en felles forståelse», gir i følge rektoren universitetet ingenting før avtalen er konkretisert. – Akkurat nå har vi inngått en avtale om å samarbeide tettere med hverandre, og finne flere måter å gjøre dette på, sier hun.UiS mener likevel avtalen var viktig å få i gang, da Boyesen anser USA som en av de fremste nasjonene for utdanning og forskning. Borge mener også mye ligger til rette for samarbeidet mellom byene i fremtiden. – Byene har likhetstrekk seg imellom med tanke på olje og energi, sier han. vil ha mer deltakelseRektor Boyesen sier hovedoppgaven til UiS under Transatlantic Science Week, var å få i havn avtalen med universitetet fra Texas' største by. Hun sier likevel at det faglige stoffet også var en viktig del av programmet, spesielt med tanke på samarbeidspartneren. – Det er ikke bare for å ta del i faget, men også for å gjøre det med folk som er viktige for UiS, sier hun.Om opplegget skulle blitt kalt en fullstendig suksess, mener rektoren det mangler et viktig element som hun har klare mål om til neste møte. – Vi vil være mer deltakende neste gang i fremføringen av fagstoff, sier Boyesen målrettet.

tekst Kim Strande | foto privat S

PÅ PLASS I HOUSTON: UiS-rektor Boyesen under signeringsmøtet med kunnskapsminister Kristin Halvorsen, hvor Houston og Stavanger knyttet lenker.

nyheter6

UiS del av fornemt universitetsforumNylig har Universitetet i Stavanger (UiS) blitt medlem i et eksklusivt europeisk innovasjonsnettverk med i alt 13 andre universiteter.– Universitetet vil tjene på å benytte seg aktivt av konsortiet, mener Linköpings universitet.

I oktober ble Universitetet i Stavanger (UiS) tatt opp som Norges eneste universitet i konsortiet European Consortium of Innovative Universities (ECIU). Konsortiet kan best beskrives som et nettverk for universiteter i Europa, med spesielt fokus på innovativ forskning. Stavangers største utdanningsinstitusjon ønsker å bruke nettverket aktivt. – Deltakelsen i konsortiet er med tanke på studentutveksling, samarbeid og forskning. I denne avtalen inngår det mange universiteter som har likheter med UiS: de er nye, viktige i sin region, sterke på teknologi og innovative i utdanning og forskning, sier UiS-rektor Marit Boyesen.UiS-rektoren var selv på plass på et ECIU-møte for ikke lenge siden, ved det franske Université de Technologe de Compiègne.

– vær aktive medlemmerKun ett universitet får delta per land. UiS søkte og fikk besøk av representanter på campus. Det ble deretter enstemmig godkjenning om deltakelse i ECIU. Boyesen ser at UiS deler mange visjoner med andre ECIU-medlemmer. – Mange av målene til UiS bærer likheter med hva de andre deltakende universitetene har som mål, men ECIU kan ikke alene være de vi samarbeider med, forteller Boyesen, med henblikk eksempelvis på den nylig inngåtte avtalen med University of Houston.Et av universitetene som alt er medlem, er Linköpings universitet i Sverige. Janerik Lundquist, universitetslektor ved universitetet, sier UiS bør anta en posisjon som aktivt medlem for å best nyte godene av nettverket. – Man får det man tar, kan man på mange måter si. Tar man for seg, så får man mye ut av det, åpner universitetslektor Lundquist ovenfor SmiS. – Man kan få mye ut av det hvis man aktivt anvender nettverkene i ECIU. Det får man jo ikke hvis man er et passivt medlem, men slik er det jo alltid ved konsortium, forklarer han videre.Linköpings universitet ble del av nettverket alt da UiS fikk universitetsstatus, altså 2004-2005. Lektor Lundquist synes selve ideen bak nettverket er god. – Det spiller på en bra tanke, og bygger på ulike ben, som studentene selv, entreprenørskap og internasjonalisering og EU. For Linköping har ECIU vært bra, men det er helt enkelt fordi jeg som ansvarlig har tatt for meg, og at vi dermed har fått mye ut av det, sier Lundquist.

studentene i fokusTilbake på Stavanger-campus, er også StudentOrganisasjonen (StOr) stor-fornøyd med innhoppet i en for universitetet ny, europeisk samarbeidskrets. – Som institusjon kan UiS lære veldig mye av de andre universitetene. Både studenter og ansatte får nå muligheten til å utveksle erfaringer på tvers av landegrenser og institusjoner, sier nestleder i StOr Håkon Ohren.

– For oss er studentene i fokus og det er viktig at de skal få bære fruktene av samarbeidet universitetet nå går inn i. Det er et utrolig stort nettverk med universiteter fra blant andre Barcelona, Portugal, Linköping, Aalborg, ramser han opp.Han lyser opp når han forteller om mulighetene som ligger i ECIU-nettverket. – Og med dagens teknologi bør det ligge gode muligheter for å kunne jobbe med andre universiteter gjennom for eksempel master- programmer, eller kunne gjøre oppgaver ved et annet universitet. Hvis vi kan sitte i Stavanger og ha en foreleser i Barcelona som veileder studenter ved UiS, har vi kommet langt, melder Ohren engasjert.

drar gjerne nytte av uis-kunnskapLundquist ved Linköpings universitet, sier også hans egen institusjon kan dra nytte av UiS-kompetanse. Han ønsker blant annet å inkorporere UiS i et campusprosjekt med utgangspunkt i kinesisk kompetanse, og søke mot Nordisk ministerråd sammen med flere andre universiteter. – Det går på mange ulike saker. Vi kan anvende dere på det dere er bra på. Jeg fikk blant annet positiv tilbakemelding fra John Møst (universitets- direktør UiS, journ. anm.) angående å søke sammen med dere til minister-rådet, forteller han.

eciu• Står for European Consortium of Innovative Universities.

• Per i dag er 13 universitet med i konsortiet.

• Disse 13 er Aalborg Universitetet (DK), Linköpings universitet (SE), University of Strathclyde (SCO), Dublin City University (IRE), Technische Universität Hamburg-Harburg (TYS), University of Twente (NED), Lodz University of Technology (POL), Université de Technologe de Compiègne (FRA), Universidade de Aveiro (POR), Universitat Autonòma de Barcelona (SPA), Tecnológice de Monterrey (MEX), Southern Federal University (RUS) og Swinburne University of Technology (AUS).

• Nylig er også Universitetet i Stavanger tatt opp som eneste norske universitet.

«Man kan få mye ut av det hvis man aktivt anvender nettverkene i ECIU.»– Janerik Lundquistuniversitetslektor linköpings universitet

«Hvis vi kan sitte i Stavanger og ha en foreleser i Barcelona som veileder studenter ved UiS, har vi kommet langt.»– Håkon Ohrennestleder stor

tekst Lars André Dahl | arkivfoto Eirik Dankel S

nyheter 7

BI-stryk i NorgestoppenBI Stavanger hadde i årets vårsemester en strykprosent på 18,3 for studenter på bachelornivå. Direktør Ragnhild Wiik mener tallene skyldes at BI gir flere studenter en sjanse.

BI-studenten stryker an mass, og Stavanger-avdelingen er blant de verste i klassen. Direktør ved BI Stavanger, Ragnhild Wiik, mener de høye tallene skyldes BIs historiske fundament om å gi flere studenter muligheten til å oppnå høyere utdanning. – Et viktig fundament for BI fra starten i 1943, er å gi mange en god mulighet til å oppnå høyere utdanning. Det er ganske lave opptakskrav ved BI, og ikke så høye krav som hos NHH, sier hun. alle får en bi-sjanseFor ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), viser at BI for hele landet ved årets våreksamener står med en gjennomsnittlig stryk-prosent på 15,2 for studenter på bachelornivå. Tall lokalt for BI Stavanger får ytterligere økning opp til 18,3 prosent. Norges Handelshøyskole (NHH) har til sammenligning en strykprosent på 3,0, og de to handelshøyskolene ligger med det på hver sin ende av den nasjonale stryk-skalaen. Direktør Wiik sier lavere karakterer fra videregående skole kan ha noe med arbeidsvaner, eller rettere sagt arbeidsuvaner, å gjøre. – Dette tilsier at karakterene det første studieåret blir forholdsvis lave. Dette er nesten selvinnlysende, sier hun. Lederen for BI Studentsamfunn (BIS) i Stavanger, Thomas Elgar, støtter Wiik i hennes uttalelser. – Det er ganske simpelt egentlig. BI er en skole som gir alle en sjan-se. Det betyr ikke at det vi produserer er dårligere, sier Elgar.I likhet med Wiik, tror også Elgar enkelte førsteårstudenter som kommer fra den videregående skolen med lave karaktersnitt, kan slite litt med skolear-beidet i begynnelsen av sitt studie. Han ser likevel stor arbeidsinnsats blant mange av nykommerne. – Vi ser også at førsteklassinger sitter på skolen og jobber flittig. De som tror at de ikke trenger å jobbe så mye med fagene, får resultater på bakgrunn av det, sier han. ikke lettere å komme ut igjenBI-direktøren erkjenner at det er lettere å komme inn på BI enn på NHH, men sier studentene ikke har det lettere med å komme ut igjen. – Det er lettere å komme inn, men det er like store krav til progresjon og nivå som hos NHH, vil jeg tro. BI er akkreditert i henhold til norsk og internasjonal standard. Det blir høyere og høyere beståttprosent etter hvert som bachelorstudiet skrider frem, sier hun, og legger til at master-studiet viser veldig gode tall med tanke på beståttprosent.Elgar mener også at BI har høye krav til studentene sine, og ser ingen grunn til å endre på dette med tanke på en redusert strykprosent. – Jeg velger å tro at vi har høye krav til studentene våre, og skal ikke senke kravene til studiene fordi strykprosenten er høy, sier han. ingen endring i opptakskravBI Stavanger har ingen planer om å endre på opptakskravene, og Wiik mener heller det bør legges vekt på å oppnå økt studentengasjement for å øke beståttprosenten blant studentene.

– Vi synes opptakskravene våre er i henhold til våre verdier. I stedet for å endre på kravene, vil vi øke beståttprosenten ved å legge vekt på å oppnå økt studentengasjement, sier hun.Direktøren opplyser deretter om at BI Stavanger nå spesifikt tar tak i tall- fagene, hvor hun mener håndteringen av matematikk utvikler evnen til å tenke abstrakt. – Abstrakt tenkning gjør at vi forstår ting bedre. Det er en av tingene vi tar skikkelig tak i, sier Wiik.BIS-leder Elgar mener høyskolens gode forelesere heller ikke gjør at studiene krever toppkarakterer i alle fag fra videregående skole. – Foreleserne er flinke til å anvende fagene i praksis, så det er ikke så viktig at folk har seks i snitt fra videregående skole for å forstå det, sier han. målet er høyere beståttprosentPå spørsmål om tallene er et problem for BI Stavanger, svarer Wiik følgende. – Det er et problem. Et problem betyr at det er et gap mellom der vi er og der vi ønsker å være. Målet er høyere beståttprosent. Vi har allerede begynt å iverksette tiltak for å bidra til dette. Tiltakene er basert på forskning som gjøres blant annet ved BI selv, sier hun.Elgar mener på sin side ikke at strykprosenten er et problem, og sier det handler om måten man velger å vinkle saken. – Jeg ser ikke på det som et problem. Flertallet av topplederne i Norge kommer fra BI, så man kan på ingen måte si at strykprosenten er noen krise for BI. Det kommer an på hvordan man vinkler det. Vi kan også si at strykprosenten er høy på grunn av at kravene er så store, sier han. sterke verdier og god undervisningSmiS skrev i forrige utgave om det franske konsulentfirmaet Eduniversals verdensomspennende kartlegging av høyere utdanningsinstitusjoner, hvor BI ble rangert som nummer 25 i kåringen av verdens beste handelshøyskoler. På spørsmål om kåringen med tanke på strykprosenten ved BI, sier Wiik at denne plasseringen bygger på sterke verdier og god undervisning og forskning. – Det betyr at BI er godt kjent internasjonalt. Kåringen er foretatt blant rektorer og dekaner ved 1000 utvalgte handelshøyskoler. At BI har et god omdømme internasjonalt, er basert på sterke verdier, god undervisning og forskning, sier hun.

tekst Kim Goksøyr Strande | foto Simon Serigstad S

«Et viktig fundament for BI fra starten i 1943, er å gi mange en god mulighet til å oppnå høyere utdanning.»– Ragnhild Wiikdirektør ved bi stavanger

«Jeg velger også å tro at vi har høye krav til studentene våre, og skal ikke senke kravene til studiene fordi strykprosenten er høy.»– Thomas Elgarbis-leder

strykprosentene

• BI Nasjonalt: 15,2 prosent

• BI Stavanger: 18,3 prosent

• NHH: 3,0 prosent

nyheter8

Tapper over all forventningTappetårnet har snart holdt åpent sitt første fulle kalenderår. Daglig leder ved campusutestedet, Kristoffer Sørstrønen, sier driften har gått over all forventning. Nå planlegger de flere utbedringer.

September 2011 åpnet Tappetårnet dørene for aller første gang, til stor glede for studenter – og ansatte. Drøyt ett år har gått siden den gang og student-baren nærmer seg nå sitt første fullendte kalenderår i drift. Daglig leder Sørstrønen sier driften av studentbaren har gått mye bedre enn de hadde trodd, både når det gjelder salg og studentbesøk. Tappetårnet kan nå se tilbake på et vellykket første år, og mener mye skyldes plasseringen midt på campus. ‒ Vi selger godt fordi folk kommer hit edru. De kommer hit rett etter skolen og de har ikke vært på vorspiel engang. Derfor selger vi flere en-heter per person enn vanlige barer i byen, forteller en fornøyd Sørstrønen.

god stemningMed stengetid en time før midnatt skiller Tappetårnet seg fra de fleste andre utesteder. Sørstrønen mener den noe tidlige stengetiden gir studentbaren noen fordeler, og melder at slåssing enda ikke har oppstått på serverings- stedet. Fokuset til studentbaren er at studenter skal kunne hygge seg sammen. Tidligere måtte man vise vanlig legitimasjon i døren, men nå krever dør- vaktene gyldig studentbevis for å få komme inn. ‒ Vi har fokus på at det kun skal være studenter her. Poenget er at man skal kunne være sammen med de man går på skolen med. Plutselig står du i barkøen ved siden av noen fra mattetimen tidligere den dagen, sier Sørstrønen, og legger til at de på denne måten kun har opplevd bra stemning og godt miljø i studentbaren.

toalettkøI følge Sørstrønen har tilbakemeldingen fra studenter stort sett vært positive, men visse utfordringer har de møtt på. Han forteller at de har fått inn noen klager på lange toalettkøer. Mye av grunnen til dårlig tilrettelagte toaletter er at det som nå er Tappetårnet egentlig skulle være et aktivitetsrom til StOr. ‒ Vi fikk vi lov å bygge bar, men lite var tilrettelagt. Toalettene var beregnet til kontorbruk, forklarer Sørstrønen.Dette får de snart en løsning på. I forbindelse med en feil i rørsystemet skal gulvene brekkes opp, og Tappetårnet får da øke kapasiteten til toalettene. Forhåpentligvis vil et pissoar komme på plass.

flere endringerToalettene er ikke det eneste som skal endres, Tappetårnet har flere planer for selve baren. De skal bestille TV-skjermer som kan bli brukt til å vise bilder, musikkvideoer og liknende under arrangementer. I tillegg vil de erstatte sofaene i kaféområdet med noe som ligner på båser. I planene per dags dato ligger også en permanent sceneløsning. Hele studentbaren vil se en stor forandring, men planene stopper ikke der. ‒ Vi skal sette oss sammen og lage fire-fem store events. Vi kommer til å leie telt og få utnytte plassen maksimalt. Da håper vi det blir fullt, sier en engasjert daglig leder.De planlagte oppgraderingene er noe baren «endelig» har råd til, men enda har de flere drømmer som forhåpentligvis vil realiseres etter hvert. ‒ Drømmen er å utvide og få en vinterhage på utsiden her. Det er planen en gang i fremtiden når vi har økonomi til det, fronter Sørstrønen.

tekst Stine Serigstad | arkivfoto Ingrid Netteland S

FORNØYD MED DRIFTEN: Kristoffer Sørstrønen (i midten) er godt fornøyd med driften av Tappetårnet. Her sammen med tidligere daglig leder, Magnus Meisal (t.v.) og barsjef Lars Magne Laupsa.

tappetårnet• Studentbar på

Studentenes hus

• Ligger ved Arne Rettedals hus

• Åpnet september 2011

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

Nå øker vi avgangene mellomBergen og Sandnes• Tidligere avganger mandag og fredag• Direkteruter som kun tar 4,5 timer• Nytt stoppested, Tjensvollskrysset• Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes• Student- / Seniorrabatt• Billetter koster fra 99,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

Stavanger

Skjoldskiftet

Tøsdalskiftet (Os)

40 min

22 min

Sandnes

Haugesund

Leirvik

Bergen

Aksdal

Føyno

Tjensvollkrysset Tjensvollkrysset

Dusavik

4:304:304:304:304:30

4:304:304:304:30 fra 99,-

Annonse_student_aug2012- 200x275.indd 1 19.11.12 15:07

AC

RO

SS

STAVANGER SYMFONIORKESTER

MUSIKALSKE OPPLEVELSER TIL JUL!

Kjøp gavekort til valgfrie SSO-konserter4 klipp – 750 kroner

8 klipp – 1400 kroner10 klipp – 1800 kroner

Gavekortet kan benyttes av flere, for eksempel kan mor og far dele konsertopplevelsen.

Tilbudet gjelder kun i desember 2012.Kjøp julegaven i billettluken på Konserthuset eller på tlf. 51 53 70 00,

Studentpris 3. balkong fra kr 50,- på enkeltbilletter. Les mer om konsertene på www.sso.no

Følg oss også på facebook.

STUDENT-TILBUD!FLERE MAGISKE ØYEBLIKK

MED STAVANGER SYMFONIORKESTER

NSO la nylig frem sitt krav til statsbudsjettet for 2014. Resultatet var et ønske om 3000 nye studentboliger og 50 prosent statlig dekning av byggekostnadene. Leder i NSO, Øyvind Berdal, sier kravet viser en klar prioritering fra organisasjonen. – Vi har satt våre krav og signaliserer med det at vi har gjort en klar prioritering: bolig. Vi skal gjøre vårt ytterste gjennom lobbymøter, media og andre arenaer for at regjeringen følger opp sin satsing på dette området, sier Berdal. – bor seg i hjel økonomiskBerdal sier boligsituasjonen for norske studenter er meget vanskelig, og mener mange studenter i dag «bor seg i hjel» økonomisk. – Det er et faktum at knapt 14 prosent av landets studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. Samtidig koker boligmarkedet, og mange studenter bor seg i hjel økonomisk fordi studiestøtten ikke strekker til med meget høye leiepriser, sier han, og legger til at kravet på 3000 boliger signaliserer den vanskelige situasjonen.Berdal mener også staten må ta sin del av regningen for byggingen om studentsamskipnadene i landet skal kunne fortsette byggehyppigheten. – Staten må ta halve regningen for hver bolig og heve kostnads- rammen for å sikre at samskipnadene kan fortsette å bygge.Uttalelsen kommer bare en drøy måned etter at Audun Lysbakken var på besøk til UiS. SV-lederen uttalte i den sammenheng at partienes villighet til å bruke penger på studentboliger ville være viktig for norske studenter i det kommende valget. – Jeg tror dette er et viktig poeng for studentene i valgkampen, sa politikeren. stavanger blant byene i bolignødNSO-lederen forteller videre at studentbolig-mangelen er et nasjonalt problem, og Stavanger er på ingen måte i en boligsituasjon organisasjonen sier seg fornøyd med. – Man trenger boliger over hele Norge, og Stavanger som har en dekningsgrad på 12,37 prosent – noe som er 683 boliger fra vårt mål om 20 prosent nasjonal dekningsgrad – er definitivt blant disse, sier han.

har trappet opp boligbyggingenNSO melder på sine nettsider at regjeringen de siste årene har trappet opp studentbolig-byggingen og gitt tilskudd til rundt 1000 nye studentboliger i året. Organisasjonen er fornøyd med at regjeringen anerkjenner verdien av studentboliger, men mener det er behov for enda større satsing i årene som kommer, derav det økte boligkravet. Berdal sier også at NSOs ønske om 50 prosent dekning av byggekostnadene ikke er helt innfridd. – Regjeringen har ikke økt statstilskuddet til 50 prosent, sier han.For at leieprisene skal være rimelige hos studentsamskipnadene, skriver studentorganisasjonen på sine nettsider at det statlige tilskuddet må økes til 50 prosent, da samskipnadene i dag sitter igjen med en stor del av regningen for byggingen, og må dekke kostnadene gjennom økte leiepriser. sis med på utbyggingGjennom et debattinnlegg i forrige utgave av SmiS, skrev styreleder for SiS, Siv Una Haugen, og administrerende direktør, Ellinor Svela, at studentsamskipnaden naturligvis gjør alt den kan for å bygge flest mulig studentboliger. De forteller også at studentsamskipnader over hele landet hvert år søker om å få bygge betydelig flere studentboliger enn de 1000 hybelenhetene Kunnskapsdepartementet på landsbasis har bevilget de siste årene. «Gi studentsamskipnadene flere tilsagt, så skal vi få fart på studentboligbyggingen», var ordene som kom fra de to samstemte samskipnadspersonene.

norsk studentorganisasjon (nso)• Den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge.

• Består av 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet.

• Representerer om lag 200 000 studenter.

• En samling av de tidligere studentorganisasjonene Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund.

• Stiftet 1. juli 2010.

«Det er et faktum at knapt 14 prosent av landets studenter har mulighet til å bo i en studentbolig.»– Øyvind Berdalleder i nso

Norsk studentorganisasjon (NSO) har fremlagt sitt krav til statsbudsjettet for 2014. Øyvind Berdal, leder av organsasjonen, mener det nå signaliseres en klar prioritering gjennom kravet om 3000 nye studentboliger.

tekst Kim Goksøyr Strande | foto NSO/Elizabeth Schei S

NSO dobler kravet til studentboliger

nyheter 11

NSO-LEDER: Øyvind Berdal.

AC

RO

SS

foto

Marius Vervik

Magiske øyeblikkSTAVANGER

SYMFONIORKESTER

”Stavanger Symfoniorkester har bygget opp sin kompetanse

gradvis og med forstand, både i det tidlige repertoaret og

i samtidsmusikken. Det er liten tvil om at dette orkesteret

allerede nå både er det mest interessante og beste i Norge,

utenfor Oslo”.

Ståle Wikshåland, Dagbladet

23. oktober 2012

”Nasjonen er blitt langt rikere gjennom å investere i

Stavanger konserthus, og Stavanger Symfoniorkester har beg-

ynt å utvikle en ny fremragende kunstnerisk identitet”.

Magnus Andersson, Morgenbladet

5. oktober 2012

“A new temple of music is born in Stavanger, a wonderful

new concert hall in the mysterious and poetic Norway I love”.

Helene Grimaud, 14. September 2012

”SSO vårt har med årene utviklet seg til å være på toppnivå

i nordisk sammenheng”.

Arnfi nn Bø-Rygg, Stavanger Aftenblad

29. september 2012

”There is little reason for the orchestra not to become a far

more prominent European force in years to come”.

Rohan Shotton, Bachtrack, England

15. Oktober 2012

Med ønske om økologiEt steinkast unna Universitetet i Stavanger (UiS), ligger en liten økologisk gård.

Utseendet gir ikke inntrykk av et flerselvstendig storbruk, men på innsiden drives fire ulike og selvstendige virksomheter. Alle med i kampen for økologiens fremmarsj.

Like ved den travle bilveien, hvor bussrute X60 hver dag fører flere eksamens-opptatte studenter ned til lesesalene, ligger en stor himmelblå låve. Den falleferdige grunnmuren gir ikke inntrykk av stor menneskelig aktivitet, men bygget er selve grunnsteinen for Ullandhaug økologiske gård. En gård som inneholder fire selvstendige virksomheter. Alle med en samlet målsetting: å bevare naturen. fire selvstendige bedrifterI et lite hvitt hus like bak den nevnte låven, har Stiftelsen Ullandhaug Økologiske Gård sitt kontor. På et bakrom forbi husets stue sitter daglig leder Anita Middelthon, som raskt kommer ut i fellesstuen for å hilse. Hun setter seg på en av stolene rundt det runde trebordet i stuen, og i godt selskap av hennes sortpelsede hund, forteller hun mer enn gjerne om Ullandhaug gård. – Dette området her er Ullandhaug økologiske gård, sier lederen, og forklarer kort om alle de fire stiftelsene som holder til her ved Ullandhaugs langstrakte marker. – Gården drives av en stiftelse som heter Stiftelsen Ullandhaug Økoloiske Gård. Men her på gården finner man også en butikk som heter Økologiske Dagligvarer AS, et lite firma som driver med fornybar energi- utvikling (Solvind AS, journ. anm.), og et safteri som heter Safteriet AS. Dette er fire uavhengige virksomheter, sier den lysluggede østlendingen videre fra motsatt ende av bordet.Konsentrasjonen mistes i noen sekunder, i det den ivrige hunden parerer mellom benene hennes, tilsynelatende på jakt etter en luftetur. – Også er stiftelsen her, fortsetter hun. – Stiftelsen driver med demolandbruk innenfor økologi og arbeids-trening i samarbeid med NAV (Arbeids- og velferdsetaten) og Stavanger kommune. etterlyser kommuneentusiasmeDen lille gården har vært i stiftelsens hender siden slutten av 90-tallet, da virksomheten også ble stiftet. Det ble da inngått en langsiktig leieavtale med Stavanger kommune på jordene rundt gården. Stiftelsen overtok så husene, hvor planene gikk videre om å skape et bærekraftsenter for forsknings- miljøene. Dette skjedde før Middelthon selv ble en del av stiftelsen. – De søkte hele tiden om støtte fra det offentlige fylket og omliggende kommuner, men en klarte aldri å få tilsagn om støtte i forhold til de planene som forelå, forteller Middelthon.

Hun nevner også at gården på 80-tallet var tenkt tilbakedatert til sitt opphav i 1850 av Stavanger kommune, og skulle fungere som en kommunal bygård. – Det skulle bli en slags gammel bondegård med forskjellige dyr, også var det tenkt kolonihager i området, sier hun med mysende blikk. I huset bak låven, som bærer noe preg av tidens tann i den slitte murunder-grunnen, forteller Middelthon at entusiasme fra nettopp det offentlige er noe de har savnet rundt driften av gården. Hun tenker da spesielt på en søknads- prosess som har foregått i lang tid, hvor stiftelsen har søkt om støtte til rehabilitering av byggene fra Stavanger kommune. Gården har fått fire millioner kroner til prosessen, noe som ikke er nok med tanke på forfallelsen av byggene denne tidsperioden, sier den daglige lederen. – Det er tolv år siden de første søknadene til rehabilitering av byggene gikk til kommunen, og vi holder fortsatt på, sier hun alvorlig. grønn terapiI samarbeid med NAV og Stavanger kommune, forteller Middelthon også om en annen viktig del av stiftelsens arbeid: grønn terapi. Dette er arbeidstrening for folk som har vært lenge ute av arbeidslivet, med mål om å føre dem tilbake til ordinært arbeid. – Vi er et lavterskel-tilbud, som betyr at de som kommer ofte har lange tidsrom uten arbeid. Vi er i en tidlig prosess for tilbakeføring til arbeid, sier østlendingen.Hun forteller videre at deltakerne som regel kommer til gården to eller tre ganger i uken, hvorpå mengden videre økes etterhvert som folk får mer struktur i hverdagen sin. Middelthon sier tilbakemeldingene fra deltakerne på arbeidstreningen også har vært veldig gode. – Vi får veldige gode tilbakemeldinger. I fjor evaluerte NAV oss, og hadde intervju med alle brukerne som vi hadde i arbeidsstilling. Der fikk vi veldig gode tilbakemeldinger. Folk trives og føler at de blir sett og ivaretatt, og det er viktig for oss, oppsummerer den daglige lederen.Hun mener respekt er et nøkkelord i denne sammenhengen, og trekker også likhetslinjene videre til naturen. – Det går på den grunnleggende respekten både for naturen, og for det enkelte mennesket, dets ressurser og behov. Vi synes de tingene henger nøye sammen, forteller Middelthon. »

nyheter 13økologisk gård på caMpus

nyheter14

Hun sier deltakerne i grønn terapi ikke skal føle at de presses ut i arbeidslivet igjen, men at den enkelte med tiden skal føle seg klar for å tre tilbake til en jobb i det ordinære samfunnet. – Her er det litt lavere krav enn for en normal arbeidstaker, selv om vi har klare retningslinjer i forhold til oppførsel og utføring av jobber. Men de har ikke det samme presset, sier hun. populære barnebesøkDen ansvarlige for arbeidstreningen, Finn Helge Stokke, har jobbet for stiftelsen i 13 år. Stokke var ikke på jobb da SmiS tok gården nærmere i ettersyn, men sier per telefon at han i sin tid startet i stiftelsen som idealist, og en av tingene han hadde i tankene var den sosiale profilen. – Det er enormt viktig med et slikt tilbud i Stavanger. Det økologiske tilbudet har med hele mennesket og kloden å gjøre. Vi må lære å respektere naturen, sier han engasjert.Stokke sier, i likhet med Middelthon, at deltakerne i grønn terapi trives godt. Han sier de får mye skryt for blant annet det sosiale livet, den økologiske lunsjen hvor de selv samler inn deler av maten, og arbeidet med å få hage- bruket til å fungere. – Den sosiale biten er veldig viktig. Vi får støtte for å drive det, og både NAV og Stavanger kommune sier de vil fortsette med dette tilbudet. Stiftelsen er med dette ikke bare opptatt av arbeidstrening i sin drift mot økologien. Middelthon sier også at de er veldig populære blant barn og ungdom. – I fjor hadde vi over 900 barn fra barnehager og skoler her på besøk. De har vi ulike typer undervisningsopplegg til. Hovedtemaet er matens prosess «fra jord til bord», sier hun.Dette er et opplegg stiftelsen bruker for å vise en helhetlig tenkning innenfor økologi når det gjelder dyrehold og matproduksjon. – Det er kjempepopulært. Vi har hatt 44 barnehagegrupper her i år med hundrevis av unger, sier Middelthon entusiastisk. matbutikkenLike ved siden av det lille kontorhuset til stiftelsen, holder den økologiske matvarebutikken til. Bak skyvedørene i gårdlåvens solide grunnmur, er det

stor kø i kassen. Flere mennesker står med ulike økologiske produkter i hendene, og venter utålmodig på sin tur til å utveksle de med sin økonomiske kapital. Lenger bak i butikken står Remy Ødegård, og plasserer ut ulike nøtte- blandinger i butikkhyllene. Butikken ble overtatt fra stiftelsen i 2003, og drives nå som et selvstendig selskap. Ødegård opplyser om at salget i den lille butikken for tiden er upåklagelig. – Salget går strålende. Vi har også en butikk til i byen, og ønsker å åpne flere, sier økologiforkjemperen.På spørsmål om hvilke typer mennesker som kommer for å handle de rendyrkede produktene, har Ødegård klare svar. – De som handler mye mat hos oss er som regel ikke norske, sier han raskt, og forklarer videre at de ofte får besøk av for eksempel franskmenn og tyskere. – De er som regel vant med det tilbudet vi har fra sitt eget hjemland – og kanskje enda bedre, bemerker han.Ødegård mener det er mer økologisk bevisste folk som kommer for å handle mat på denne butikken, og legger til at besøket også er avhengig av at mennesker ønsker å bruke noen ekstra kroner for den selvdyrkede maten. Enkelte studenter svinger også innom gården ved de UiS-nære stormarkene. – Men ikke så mange som det burde være, sier han. Han nevner likevel raskt at dette nok har sin naturlige forklaring. – Studentene må vel også «snu litt på kronen» med tanke på matbudsjettet, fortsetter han beskrivende, i det han fortsetter å plassere varene utover i stativene. hva spiser du, egentlig?Middelthon på sin side ser stort potensiale i det økologiske markedet, men mener forholdene for økologiske produkter er dårlige i Norge. – I Norge synes vi det er veldig dårlig. Vi ser i butikken at etter-spørselen er veldig stor, og det merker de godt, sier hun i et seriøst toneleie, og fortsetter: – Jeg tenker at folk er mer opptatt av kunstige tilsetningsstoffer i mat. At vi ikke vet helt hva vi putter i oss, forklarer hun.Den engasjerte miljøarbeideren tror det kan være vanskelig for norske forbrukere å stole på den norske maten med tanke på kunstige tilsetnings-stoffer.

«Det har vært snakk om å rive hele låven her, og bygge et senter for utleie til universitetet med blant annet lesesaler.»– Anita Middelthondaglig leder for stiftelsen ullandhaug økologiske gård

«De som handler mye mat hos oss er som regel ikke norske.»– Remy Ødegårdøkologiske matvarer as

økologisk gård på campus

ANIMALSK SELSKAP: Middelthons ivrige hund ble med sin utålmodighet en sentral del av intervjusituasjonen.

ANITA MIDDELTHON: Daglig leder for Stiftelesen Ullandhaug Økologiske Gård.

nyheter 15

– Jeg tror de føler seg litt lurt, sier hun, og oppfordrer til å lese på mat- embalasjen hva som egentlig er i maten vi kjøper. – Selv i norskprodusert mat er det plantevernmidler i rundt halv-parten av maten, opplyser Middelthon.Den daglige lederen sier stiftelsen har et tett forhold til matbutikken, og nyter blant annet godt fra varer i butikken, som de får overlevert til å lage sine økologiske lunsjer. – Vi får blant annet varer fra butikken til å lage økologisk lunsj til folk. For eksempel gårdsdagens brød. Dette gjelder også andre matvarer stiftelsen dyrker selv, fortsetter hun, og legger til at matproduktene også kommer tilbake til butikken fra stiftelsens egne marker. uis-samarbeidGården har også et godt forhold til Universitetet i Stavanger (UiS), som ligger et lite steinkast unna. Middelthon forteller fra kontorstuen at de for øyeblikket samarbeider med avdeling for lærerfag ved universitetet, hvor studentene kommer på besøk til gården. Dette er noe stiftelsen ønsker å videreføre og utvikle for studentene på avdelingen. – Det skal evalueres i samarbeid med lærerutdanningen. Vi har også søkt og fått innvilget regionale utviklingsmidler for å jobbe videre med dette undervisningsopplegget, sier østledningen.Hun mener dette er en viktig del av formidlingen gården driver med, og sier de har en overordnet målsetning om å bidra til økt forbruk og omlegging til økologisk landbruk. Når det gjelder hotellhøgskolen ved UiS, har også her Ullandhaug gård en tilknytning. Dette innebefatter et drivhus litt lenger ned i stien fra gårds-plassen. – Vi har en vingård nede ved drivhuset, og det er et samarbeids-prosjekt med hotellhøgskolen. Der tar man med studentene, og snakker om vin og vinproduksjon, sier Middelthon.Dette er også en ekstra inntektskilde gården får fra universitetet. – Hotellhøgskolen er med på å støtte litt når vi har driftsutgifter og med ting som vi trenger til vingården, sier hun.Stokke opplyser også om at Ove Bergersen, førstelektor ved institutt for førskoleopplæring, var den som dro i gang dette prosjektet. Dette fant sted da han selv arbeidet ved gården i stiftelsens oppstartsfase.

gårdsplaneneHistorisk sett har det også vært andre intensjonsavtaler mellom gården og universitetet. Middelthon forteller om et planlagt storprosjekt i forhold til universitetes involvering i Ullandhaug gård. – Det har vært snakk om å rive hele låven her, og bygge et senter for utleie til universitetet med blant annet lesesaler. Det var også en gang snakk om rehabilitering av et av husene, og å lage gjesteleiligheter til professorer som er på besøk hos universitetet, sier hun, og forteller at planene den gang ble skrinlagt grunnet uenighet om sluttfinansieringen av huset. Stokke, som selv har skrevet masteroppgave om grønn omsorg ved UiS, nevner også hotellhøgskolen som en god samarbeidspartner for stiftelsen på gården. Han har likevel også tanker om nye samarbeidsprosjekter. – Vi vil jobbe mer med helse- og sosialstudenter med tanke på praksistreningen. Sosionom- og barnepleiestudenter, for eksempel. Da får de se hva de kan bruke en gård til, sier Stokke avslutningsvis.

«Vi vil jobbe mer med helse- og sosial-studenter med tanke på praksistreningen.»– Anita Middelthondaglig leder for stiftelsen ullandhaug økologiske gård

tekst Kim Goksøyr Strande | foto Simon Serigstad S

«Det økologiske tilbudet har med hele mennesket og kloden å gjøre.»– Finn Helge Stokkeansvarlig for grønn omsorg

ullandhaug økologiske gård• Holder til ved Ullandhaugveien, like over UiS.

• Inneholder fire selvstendige bedrifter: - Stiftelsen Ullandhaug Økologiske Gård. - Økologiske Dagligvarer AS. - Safteriet AS. - Solvind AS.

øKoloGiSK Gård på campuS

STORT UTVALG: Det var et stort økologisk vareutvalg som møtte de ivrige kundene på butikken denne dagen.

STRÅLENDE SALG: Remy Ødegård sier den økologiske matvarebutikken for tiden opplever strålende salgstall. Her i gang med matvaresorteringen.

nyheter16

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til [email protected]

“

debatt

illustrasjon

sfoto

Stian Sk

jerping

Ensomhetens seige sirupTabu. Ordet er nok til å få oss til å åpne øynene, for da vet man at det er snakk om emner som kun trekker seg ut av skyggene en gang iblant. Angst, seksuell legning og ensomhet er temaer som ikke er så klare til å trekkes ut i lyset som man helst skulle sett i 2012. Nå som julen er rett rundt hjørnet, kan man tilføre alkoholkonsum i de tusen hjem, og utslaget dette har på de yngste i familien. Det som likevel har vakt oppsikt den siste uka, er Reidun Orests annonse i Aftenposten tirsdag 20. november. Der søkte hun selskap på julaften, og var i tillegg villig til å betale for det.

Ved første øyekast er det hjerteskjærende i seg selv at et menneske på 88 år er ensomt og søker selskap. Men når vi tenker etter, er jo dette noe som må gjelde studenter også. Ikke nødvendigvis å være alene i julen, men ellers i studietiden og i løpet av semesteret? På adressa.no kunne man lese at en av tre studenter var ensomme i Trondheim. Studentenes helse- og trivels- undersøkelse (SHoT) har blitt gjennomført i store deler av landet. Under- søkelsen viste at situasjonen var verst i Trondheim og Oppland, mens i Stavanger og Oslo var de fleste fornøyde.

Ensomhetens klamme grep kan være utfordrende å vri seg ut av. Klokken er blitt 18 på en vanlig tirsdag, og etter å ha tilbragt en hel dag på universitets- biblioteket i Kjølv Egelands hus, skal du vandre den lange veien gjennom bygget. Du ser at kantinen, Optimisten, nesten er tom, og idet du passerer den stengte Bokkafeen, merker du hvor lytt det er i hele bygget. Det eneste du hører er lyden av dine egne fottrinn der du trasker i vei mot inngang vest. Samtidig vet du de neste dagene blir helt like. Det kan hende du har planer for helgen eller kvelden, noe å se frem til. Hyggelige planer, som en øl eller en sosial aktivitet med kjente. Men hva om du ikke har det? Hva gjør du da?

Kanskje har du vært ensom en gang i tiden, og vet alt om hvordan det er å være på den siden av gjerdet. Men når ting går fint er det fryktelig lett å glemme hvordan det var. At vi alle skal løpe rundt som «ensomhetspleiere» er absolutt ikke et forslag, for det krever en del av de som er ensomme å komme seg ut av den røkla de er i. Det er nok mer riktig å være oppmerksomme over- for de som aldri klarer å komme seg ut av ensomheten. Problemet er bare at tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist S

de er så vanskelige å finne. Merkelapper og stigmatisering er vi glade i, men de skal helst være usynlige. Ingen av oss løper rundt med «ensom» eller «ulykkelig» stemplet i panna.

Kanskje er det en liten pris å betale om man ser det i det store bildet. Vi har mat på bordet, et hjem å gå til, men at det materielle er på plass gjør oss ikke lykkelige. Hva lykke angår er en annen sak igjen, men det sosiale er noe som må dekkes uansett hvordan vi snur og vender på det. Vi er tross alt flokkdyr. Vi trenger å ha noen vi kan fortelle om det vi fikk til, det vi dreit oss ut på, problemene våre – vi trenger rett og slett å bli sett. Om du trenger det flere ganger om dagen eller om det holder en gang i uka er en annen ting. Å være alene er ikke synonymt med ensomhet, for det heller mer i retning av at man føler seg mindre sosial enn man vil være.

Noen ganger kan man trenge et spark i baken – fra seg selv. Et sted å begynne er å prøve noe som kanskje er helt hinsides for deg, men som du likevel kan si at du har prøvd på. Det kan ikke gå så mye verre enn at du får en ekstra erfaring i livet, selv om det kanskje ikke var det du tenkte deg. Om det skulle vise seg at dansekurset, studentpolitikken eller linjeforeninga ikke var din greie, traff du i det minste mennesker. Og om den tiden du deltok førte til at du ikke følte deg ensom der og da, var det verdt det. Spør du meg.

«Ensomhetens klamme grep kan være utfordrende å vri seg ut av.»

Eksamenstips fra Studentrådet

Se SmiS-TVs julekalender på tv.smis.nonye episoder hver dag

STudEnTrådETSVErrE p. JonaSSEn og hEnrik høyland

det er eksamenstid, og damene som rundt semesterstart sprang rundt og flottet seg, springer nå rundt i joggebukser fordi de er behagelige. Blikket er flakkende og stresset. Det er faktisk eksamenstid! Jeg må si meg litt stolt av deg som student! I løpet av noen måneder har du svampet til deg en stor mengde kunnskap, og hvis alt har gått riktig for deg har du akkurat nok igjen til å klemme det ut på eksamen.

de siste helgene har skolen vært proppfull fra morgen til kveld – ja, til og med i helgene. Og det er helt fantastisk, selv om det kunne vært bedre tilrettelagt og alt det der. Dette er tiden hvor vi lider av eksamensangst, og reagerer ulikt på stresset som følger. For at eksamen skal bli en bedre opplevelse til neste gang, har vi i studentrådet noen små triks på lur:

1. Jobb rasjonelt. Å arbeide med alt og ingenting gir dårlig utfall. Ta deg derfor tid til å se raskt over hva pensum faktisk er før du angriper modeller og store tenkeres verk. På den måten slipper du å sitte igjen med hodepine og null utbytte etter en lang dag med lesing.

2. ha det gøy. Eksamensperioden inneholder ofte usaklig store mengder humor, latter og sprell. Det gjelder kun hvis du gidder å møte andre enn boka i denne perioden. Ta derfor turen til skolen, spis lunsj sammen og driv litt faenskap!

3. Tren, spis og fis. Et sunt utgangspunkt som vil gi deg ny giv i jakten på en «A» i standpunktkarakter. Alle trenger en pause i blant. Det er ikke flaut, dumt eller trist å ta et avbrekk. Det er heller klokt! Du får tid til å reflektere og nyte livet. Planlegg gjerne sammen med venner når neste måltid eller trening skal være.

4. «Stop and stare». Neste gang du er i eksamenslokalet tar du deg en kunstnerpause. Nyt at du har kommet så langt som du har, og studér gjerne eksamensvaktenes sosiale orden, rommets tekniske løsninger eller hør hvordan en gjeng med studenter arbeider mot et felles mål. Det er en fantastisk følelse som vil gjøre deg mer fortrolig med eksamen, og muligens gjør det at du gruer deg litt mindre til neste gang.

5. hvis solen har gått ned for så å komme opp igjen, vet du at du har lest for lenge. Det er lov å ha det gøy med venner eller å slappe av litt på kveldene. Det gjør faktisk at du jobber mer effektivt de timene du leser.

6. Vær snill mot dine medstudenter. Ikke alle er like avslappet som deg i perioden, og hvis du har mulighet er det en ekstra fin periode å gjøre noe snilt for personene rundt deg. Ta med kake, for eksempel.

7. når alt kommer til alt vet vi at eksamen må gjennomføres. Det er da viktig at du innser at foreleseren ikke vil deg noe vondt. De blir også bedømt ut fra karaktersnittet de oppnår, og vil dermed ikke være tjent med å lage en vanvittig vanskelig eksamen. Selv om arbeidet som utføres på disse få timene er viktig, er de ikke avgjørende for din eksistens, så vær så snill – nyt det fremfor å frykte det. Det er bare en enkel oppgave hvor du skal bevise at du har lært noe i faget. Det går så bra skal du se!

8. Viktigst av alt er matpakken, og til forskjell fra julegaver, fortjener du matpakken uansett om du har vært snill eller slem. Lykke til med eksamen!

«Tren, spis og fis.»

JULEFAR: SmiS-julenissen er ikke som andre nisser. Se hvorfor på tv.smis.no.

nyheter 17

news in english18

Taps above expectationsTappetårnet has soon been open a full calendar year. The manager of the campus bar, Kristoffer Sørstrønen, says the operation has been above all expectations. They are now planning further improvementes to the bar.

September 2011 Tappetårnet opened their doors and business for the first time. Students and employees were very happy about that, and the campus «finally» had it’s first student bar. Well over a year has gone by since that day, and the student bar is closing in on their first complete calendar year in operation. Manager Sørstrønen says that the operation of the student bar has been much better than they first believed for both sales and number of visitors. Tappetårnet can look back on a successful year, and they believe their location on campus is the main reason. ‒ Sales are good because people come here sober. They come straight from school and they have not even been to a pre-party. That is why we sell more units per person than other bars in town, says a satisfied Sørstrønen.

good atmosphereTheir closing time is one hour before midnight, which makes Tappetårnet different from allmost any bars and pubs in Stavanger. Sørstrønen believes that their closing hour gives them some advantages, and claims that fights have not yet occurred at the bar. The focus of the student bar is for the students to have a good time together. Previously one had to show identification by the entrance, but now the doorman requires a valid student identification card in order to access the bar. ‒ Our main focus is that there should be students only. The idea is that you will be together with people you go to school with. Suddenly you stand next to someone from your math class in the bar queue, says Sørstrønen, and adds that this modification is how they accomplished such a good atmosphere and environment in the student bar.

queue to the restroomsAccording to Sørstrønen, the feedbacks from students have mainly been positive, but a few challenges have appeared. He says that they have received a few complaints of long queues at the restroom. A major reason to the poorly organized restrooms is because while Tappetårnet is a bar, its locations was originally planned as an activity room to StOr. ‒ We were allowed to build a bar, but very little was adapted. The restrooms were designed for simple office use, says Sørstrønen.A solution is coming up. Due to an error in the pipeline system, the floor will be removed, and Tappetårnet will be able to increase the capacity in the restrooms. Hopefully urinals will also be set up.

more changesRestrooms are not the only thing that will be changed. Tappetårnet has several plans for the bar itself. They will order TV-screens that will be used to show pictures, music videos and other things during events. In addition, they will replace the couches in the cafeteria-area with sofa boxes. In their plans, they also look at a permanent stage solution. The whole student bar will go through a change, but the plans do not stop here. ‒ We will get together and make four-five big events. We will rent tents and make a maximal use of the space. Our aim is to get «full houses» even with more space, says a very committed manager.All the planned upgrades is something the bar «finally» can afford, but even more dreams will hopefully also be realized. ‒ The dream is to expand and get a winter garden on the ouside of the bar. That is a future plan once we have finances ready, says Sørstrønen.

«Our sales are good, because people come here sober. They come straight from school and they have not even been to a pre-party.»– Kristoffer Sørstrønenmanager of tappetårnet

text Stine Serigstad | translated by Bjørn Harald Lye | archivephoto Ingrid Netteland S

A SATISFYING FIRST YEAR: The manager of Tappetårnet, Kristoffer Sørstrønen (in the middle), is pleased with the bar’s first calendar year in business. Here together with former manager, Magnus Meisal (to the left) and barmanager Lars Magne Laupsa.

sport

Med selvtillit i bagg(er)enLes om STiL Volleyball som legger opp til å beholde førstedivisjonsplassen på side 20 og 21.

foto Lars Kristian Aalgaard

sport20

STiL Volleyball sikter høyt

Herrene i STiL Volleyball tok steget opp til førstedivisjon etter fjorårssesongen. Nyinnhentet trener og mål om et stabilt topplag gjør at laget ser lyst på sesongen videre. Tross dagens bunn-notering.

Volleyballaget til Studentidrettslaget (STiL) ved Universitetet i Stavanger (UiS) ligger på bunnen i førstedivisjon, gruppe 2. Sesongen er halvspilt, men med noen færre kamper spilt enn de øvrige lagene tror de likevel at de skal klare å beholde plassen til neste sesong.

volleyball for alle‒ Vi har to mål i STiL-UiS. Hovedoppgaven er å gi alle studentene som vil spille volleyball et tilbud om å få være med, og å gi publikum en god opplevelse på kamp. Det andre er å gjøre det mulig å etablere oss og å beholde plassen i førstedivisjon, sier Thomas Moy, gruppeleder for laget.Selv har han spilt på laget i to og et halvt år, og vært gruppeleder i halvannet år. De har lag på flere nivå slik at alle er velkomne til å være med, erfaren eller ei. ‒ Utfordringen for STiL-UiS er å ta vare på laget og legge til rette slik at vi kan spille på et høyt nivå. Samtidig skal vi la alle som har lyst få muligheten til å spille volleyball, sier han.I tillegg til STiLs herrelag i førstedivisjon, har de også et lag for herrer i divisjonen under. Med et voksende engasjement for spillet, møtte 70 personer opp på første trening etter sommeren.

stort potensiale i lagetByggingeniør-student og STiL-UiS-spiller, Kristoffer Sandvand, forteller at oppmøtet på trening og kamp er varierende. Dette fører til at det har vært lite stabilitet i startsekseren, og vanskelig å få kontinuitet inn i laget.

‒ Til nå i sesongen har vi kun hatt to kamper med samme start-sekser. Likevel har vi spilt jevne kamper, og det er lite som skiller tap fra seier, sier Sandvand. For omtrent en måned siden fikk laget også ny trener ved Martin Frydnes. Noe Sandvand mener har skapt stor fremgang i laget. ‒ Etter at Martin kom har vi hatt stor fremgang i laget. Vi ser positivt på hvordan ting har forbedret seg. Utviklingen har vært enorm og vi kommer absolutt ikke til å rykke ned, sier gruppeleder Moy. Både Moy og Sandvand forteller at det ferske førstedivisjons-laget jobber med å utvikle grunnstammen, noe som er helt grunnleggende i laget hvis de skal få det som trengs for å dra inn seire. Kun seks av de 16 spillerne på årets lag var med i fjor. Kvaliteten på spillerne er god, men i samspillet trengs det øving. ‒ Ser vi på kvaliteten på spillerne, er vi gode nok til å vinne førstedivisjon – kanskje også eliteserien – men det er for mye rokkeringer i oppsettet. Vi trenger at flere møter opp til kamp, sier Moy.

representerer uisMed et til tider hektisk kampoppsett blir det mange turer rundt om i landet for volleyballaget. På disse turene styrkes det sosiale samholdet på tvers av de forskjellige studiene. ‒ Med lange og mange turer blir det tid for mye sosialt og gøy innad i laget. Du blir kjent med flere folk når du er med på et studentlag, sier Sandvand.

sport 21

STiL Volleyball sikter høyt

Gruppeleder Moy legger til at STiL kan bli bedre på å ha sosiale arrangementer på tvers av de ulike studentidrettene, noe som ble tatt opp på årsmøtet til organisasjonen, avholdt i enden av november. ‒ Det er viktig for universitetet å ha et bredt utvalg av aktiviteter å velge mellom for studentene. Jeg tror at det at skolen har gode lag innen flere idretter kan være avgjørende for hvilken studieplass noen velger. Stavanger har ikke alltid hatt det beste ryktet som studentby, derfor er vi også en god ambassadør for skolen når vi reiser rundt på vegne av studentidrettslaget til UiS, sier Moy.Han forteller at på flere av stedene de reiser til, har de aldri hørt om STiL. Det er derfor viktig at fremtidige studenter vet at det finnes slike tilbud – også ved UiS.

god stemningMoy sier publikumsoppmøtet på Stavanger-lagets kamper den siste tiden har vært upåklagelig, og forteller om tresiftrede tall ved flere anledninger. ‒ Oppmøtet på hjemmekampene er utrolig bra, det pleier å være rundt 100 publikummere, noe som er mer enn de fleste elitelagene har på sine kamper, sier Moy. Sandvand, som også er nestleder for laget, forteller at de jobber med å få enda flere til å komme på hjemmekampene. Målet er å sette publikumsrekord med rundt 400 personer på tribunen. Om vi ser på tilskuerantallet, ligger STiL-UiS sitt lag helt i toppen med bedre oppmøte på kampene enn typiske student-byer som Trondheim og Oslo. ‒ Vi har fått tilbakemeldinger på at folk har det gøy på volleyball-kamp. Selv om de ikke kjenner reglene så godt, så er det en underholdende sport å se på. Det skal ikke så mye til for å skape kanonstemning. Vi prøver å gjøre det gøy for folk å komme på kamp. Har de det gøy så smitter det også over på oss, sier Sandvand.

Han forteller at stemningen under hjemmekampene på SiS Sportssenter pleier å være veldig god. Siste hjemmekamp før juleferien er 15. desember mot Riska, midt i eksamensperioden.

stor satsingSandvand, som er på sitt femte studieår, forteller at det går fint å kombinere en hektisk studiehverdag med førstedivisjonsspill. Han melder at det kan være fint med et avbrekk i den travle eksamensperioden. ‒ Når jeg er på trening eller kamp kobler jeg helt av, og slipper stresset rundt eksamenslesingen. Selv om vi spiller mange kamper går det fint å kombinere med skole. Det handler mest om prioriteringer, sier nestlederen.Arbeidet STiL har gjort for å kunne ha et lag i førstedivisjon er krevende. Etter jul får laget tilført både nye og returnerende spillere. ‒ De 16 årene jeg har spilt volleyball, har jeg aldri hatt det så kjekt på et lag som her i STiL. Det koster mye å ha et lag på et så høyt nivå, men satsingen har aldri vært så stor. Det er viktig å ha et lag som gjør det godt. Det gir studentene noe å samles om, sier Moy. Med én kamp igjen før ferien, lover nestleder Sandvand at laget skal gi alt og litt til mot Riska 15. desember. ‒ Det er ingen tvil om at vi ender høyere opp på tabellen til slutt. Det er tøffe kamper som venter oss, men da blir det desto deiligere med seire, avslutter Sandvand.

tekst Marie Svendsen Aase | foto Lars Kristian Aalgaard S

KLAR FOR TABELLKAMP: STil Volleyball ligger for tiden på bunnen av tabellen i førstedivisjon. Nå er de klar for å kjemåe seg opp til trygg tabellgrunn.

sport22

Viking og Sandnes Ulf har hatt svært forskjellige sesonger dette året. Viking endte til slutt opp med å kjempe om en topplassering i Tippeligaen, mens Sandnes Ulfs sesong hele tiden har dreid seg om å unngå nedrykk til 1. divisjon. Likevel kan begge lag si seg ganske fornøyde med hva de klarte å oppnå i årets eliteserie.

snudde trenden etter sommerenVikings sesong begynte dårlig, og etter en vårsesong et godt stykke under pari fikk daværende trener Åge Hareide sparken. Kort tid etter ble svenske Kjell Jonevret ansatt som ny hovedtrener, og sesongen gikk deretter én vei – oppover. Viking var poengmessig det beste laget i Norge denne høstsesongen. De endte til slutt på en femteplass, men det var kun målforskjellen som gjorde at blåtrøyene ikke havnet innenfor topp fire. Fjerdeplassen gir som kjent mulighet til spill i Europa, men siden Hødd vant cupfinalen, ville det ikke hatt noen betydning om Viking hadde kommet over Tromsø på tabellen.

nådde måletDe lyseblå fra Sandnes har helt siden opprykket fra 1. divisjon i fjor vært klare på hva deres mål var for 2012-sesongen – å holde seg i Tippeligaen. De fleste «ekspertene» spådde et soleklart nedrykk for Ulf, men i vårsesongen

overrasket de med mange gode prestasjoner. Det begynte imidlertid å butte litt da de nærmet seg sommeren. Lag som Fredrikstad og Sogndal, som har betydelig mer erfaring enn Ulf på øverste nivå, var også innblandet i nedrykksstriden. Men «ulvene» tok seg sammen mot slutten, og sterke resultater mot gode lag som Tromsø og Strømsgodset, gjorde at de lyseblå til slutt havnet på kvalikplass. Her møtte de førstedivisjonslaget Ull/Kisa over to kamper, men hadde ingen problemer med å beseire østlendingene. Det blir med andre ord eliteseriefotball på Sandnes Stadion også i 2013.

spillerne gir sin domVi har pratet med fire sentrale spillere i Rogalands-dramaet: Ulf-spillerne Aksel Berget Skjølsvik og Vegard Aanestad, samt Viking-spillerne Håkon Skogseid og Vidar Nisja. De har her gjort seg hver sin lille oppsummering av 2012- sesongen. De har i tillegg sagt hvem de føler fortjener «Årets spiller»-prisen, og satt et terningkast på sesongen som helhet, både for seg selv og klubben.

Spillernes dom over Tippeligaen 2012

Sandnes Ulfs og Vikings spillere gjør en egenvurdering og -oppsummering av Tippeligasesongen 2012. De er skjønt enige om at det har vært en brukbar sesong for rogalendingene.

tekst Jens S. Bessessen | foto Lars Kristian Aalgaard S

GOD SESONG: BI-student Håkon Skogseid (t.h.) mener egen innsats alt i alt har vært tilfredstillende. Her hakk i hæl på UiS-student Yann-Erik de Lanlay.

sport 23

Aksel Berget Skjølsvik (25)UiS-studentKlubb: Sandnes Ulf (kaptein)Posisjon: MidtbanespillerTippeligakamper i 2012: 25Mål: 6

Vegard Aanestad (25)UiS-studentKlubb: Sandnes UlfPosisjon: HøyrebackTippeligakamper i 2012: 26 Mål: 2

Vidar Nisja (26)Klubb: VikingPosisjon: MidtbaneTippeligakamper i 2012: 27 Mål: 7

Hva synes du om Sandnes Ulf sin sesong alt i alt?– Sesongen har til tider vært litt dårlig, men vi klarte mål-settingen om å holde oss i Tippeligaen. Det var en del svake prestasjoner, spesielt i sommer.

Hva gjorde dere bra?– Det vi mangler av ferdigheter, har vi kompensert med å løpe mye. Vi slo ofte lag rundt oss på tabellen.

Hva gjorde dere mindre bra?– Vi har ikke alltid klart å holde det tempoet som trengs i Tippeligaen.

Hva synes du om din egen sesong?– Jeg har hatt en helt OK sesong. Det var litt bittert at jeg var skadet den siste måneden, men det har vært en grei sesong.

Hvem vil du utrope til «årets spiller» i Sandnes Ulf?– Steinthor Thorsteinsson.

Med et terningkast, hva vil du gi denne sesongen som helhet, både for deg og klubben?– 4.

Hva er målet til Sandnes Ulf neste år?– Vi vil komme lenger i cupen, samtidig som vi må komme oss litt oppover på tabellen.

Hva er dine ambisjoner som spiller videre i karrieren?– Jeg vil først og fremst etablere meg på et godt og jevnt nivå i Tippeligaen.

Hva synes du om Viking sin sesong alt i alt?– Vi oppnår nesten klubbens mål om fjerdeplassen, og ender til slutt opp med en bra sesong. Vi vinner høst- tabellen, noe som selvsagt er meget positivt.

Hva gjorde dere bra?– Vi har fått selvtillit etter at Kjell Jonevret kom. Han vet hvordan vi skal spille. Vi har kanskje ikke vært dominerende i alle kampene, men vi har fått med oss poeng. Vi har også tapt veldig få bortekamper.

Hva gjorde dere mindre bra?– I begynnelsen av sesongen prøvde vi ut nye taktiske ting, for eksempel mann-mann-markering. Det fungerte ikke så bra. Samtidig er det mange ting som spiller inn, som blant annet selvtillit.

Hva synes du om din egen sesong?– Den har vært ganske bra. Jeg er i hovedsak høyreback, men måtte inn og vikariere som stopper da vi hadde mange skader. Jeg følte jeg løste den posisjonen bra. Etter det var jeg tilbake på backen, og har alt i alt hatt en god sesong.

Hvem vil du utrope til «årets spiller» i Viking?– Vidar Nisja hadde en god sesong. Han scoret mye mål etter å ha vært ute i kulda. En god kandidat til årets spiller.

Med et terningkast, hva vil du gi denne sesongen som helhet, både for deg og klubben?– En sterk 4.

Hva er målet til Viking for neste år?– Vi vil komme oss inn i medaljekampen. Det overordnede målet er å kvalifisere oss til spill i Europa, og da må vi helst være på medaljeplass.

Hva er dine ambisjoner som spiller videre i karrieren?– Jeg vil fortsette å utvikle meg her i Viking. Jeg må få flere målpoeng i form av scoringer og assists. Lagets spillestil gagner meg, fordi den innebærer offensive backer, noe jeg ser på meg selv som.

Hva synes du om Viking sin sesong alt i alt?– Alt i alt var det greit. Vi var dårlige i første del av sesongen, vi lå på kvalikplass da vi kom til sommerferien. Høsten var derimot bra, og vi var best av alle lagene etter sommeren.

Hva gjorde dere bra?– I starten av den gode perioden hadde vi veldig god uttelling på sjanser, vi satte omtrent 50 prosent av sjansene. Vi jobbet hardt, og gjorde det enkelt. Vi bikket jevne kamper til vår favør, og fikk med oss tre poeng i stedet for ett.

Hva gjorde dere mindre bra?– I vårsesongen hadde vi dårlig uttelling, vi satte rundt 20 prosent av sjansene. Vi slapp inn mye mer mål, mange altfor enkle og billige mål.

Hva synes du om din egen sesong?– Alt i alt synes jeg det har vært en bra sesong. Jeg var en del ut og inn av laget i vår, og spilte ikke like mye som jeg ønsket. Siste halvdel av sesongen var bra. Jeg scoret bra med mål til å være midtbanespiller.

Hvem vil du utrope til «årets spiller» i Viking?– Rune Almenning Jarstein og Johan Lædre Bjørdal. De har hatt solide sesonger, begge to.


Hva er målet til Viking for neste år?– Vi må være mer stabile neste sesong. Målet er å havne høyere på tabellen enn i fjor. Vi må ha en god vår og en god høst. Da kan vi kanskje kjempe om medalje.

Hva er dine ambisjoner som spiller videre i karrieren?– Jeg har lyst til å spille meg til fast plass på laget i den offensive midtbanerollen. Jeg vil score flere mål og produsere flere sjanser. Jeg ønsker å videreutvikle den offensive delen av spillet mitt.

Hva synes du om Sandnes Ulf sin sesong alt i alt?– Vi har nådd målsettingen vår. Å overleve i eliteserien var vårt eneste realistiske mål. Vi snakket aldri om mer enn å holde oss, og det klarte vi. Da må vi være fornøyde.

Hva gjorde dere bra?– Vi fortsatte med det vi var gode på i 2011. Vi holdt oss til den samme spillestilen. Det er mange spillere som har tatt nivået, mange tok steget opp til å bli en bra Tippeliga-spiller. Vi har vist at vi kan hevde oss blant de fleste.

Hva gjorde dere mindre bra?– Vi hadde en dalende formkurve i sommer. Vi må bli mer stabile neste år. Vi forventet også før sesongen å ha en slik periode, det er derfor en stor opptur at vi klarte oss.

Hva synes du om din egen sesong?– Jeg er brukbart fornøyd. Jeg er en av de som har spilt mest, noe som viser at jeg må ha gjort noe riktig. Jeg har imidlertid fortsatt mye mer å gå på.

Hvem vil du utrope til «årets spiller» i Sandnes Ulf?– Utenom meg selv, vil jeg si Anel Raskaj. Han har, som mange andre, vært meget god.


Hva er målet til Sandnes Ulf neste år?– Andresesongen for et nyopprykket lag er ofte vel så tøff som den første. Det er urealistisk å se for langt opp på tabellen. Hovedmålet blir igjen å unngå nedrykk. Hvis vi kan blande oss inn litt lengre opp på tabellen vil det være en bonus.

Hva er dine ambisjoner som spiller videre i karrieren?– Jeg kan ikke si at jeg har så mye høyere mål enn å bli en etablert Tippeligaspiller. Jeg drømmer selvsagt om utlandet, men jeg er fornøyd med å spille fast i Tippeligaen.

Håkon Skogseid (24)BI-studentKlubb: VikingPosisjon: ForsvarTippeligakamper i 2012: 27 Mål: 1

tippeligaen 2012 S U T Mål Poeng

• 5. Viking 14 7 9 41-36 49

• 14. Sandnes Ulf 8 8 14 44-56 32

❄❄❆

❆

❆

❆

❆

❄❅❅

❅

❅

❄❄❆❆

❅

www.sfkino.no

A K T U E L L E F I L M E R SF Kino Stavanger/Sandnes

STUDENTPRIS KR. 70MANDAG - TORSDAG

Studentpris gjelder ved kjøp av billetter på kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

PÅ KINO NÅ! PÅ KINO NÅ!

PÅ KINO NÅ! PÅ KINO NÅ!

PÅ KINO NÅ! 30.NOVEMBER

VERDENSPREMIERE

12.DESEMBER

Billetter selges nå!

kultur

«Å, juleøl med din glede»

Les SmiS-panelets dom over årets butikkjuleøl på side 34 og 35.

foto Silje Foss Langeland

kultur26

kommentar

LeDer

Prostitusjon: enda en juletradisjon

This is culture!

nå ringes julen inn og julebordet er for mange en sentral del av jule- høytiden. Alle hemninger blir sluppet løs. «What happens at julebord, stays at julebord», håper nok mange. Men gjør det faktisk det? Mye kan tyde på at julebords-sesongen ikke bare er alkohol-høytiden, men også en noe små- kriminell høytid. Natt til søndag den 2. desember ble det meldt 21 arrester i Stavanger. Det er vel ingen bedre måte å feire at vi nærmer oss jul på enn å drikke seg «kanakas», bruke litt vold og kjøpe litt sex, for så å ha en «one-night stand» med glattcella? Og jeg som trodde at julen var en familiehøytid. WWJD (What would Jesus do)? Det sies at det ikke er gamle ensomme menn som kjøper sex, men rike voksne som liker å ta seg en tur ut på byen. Godt mulig disse rike mann-folkene er ekstra glade i den årlige julebordstradisjonen. Ingenting er som å avslutte en herlig aften med kollegaer, som et tusenkronersligg med sentrums fineste eksportvare. For det er jo det disse kvinnene blir for dem: en «vare». En lett tilgjengelig, og først og fremst, ulovlig vare. Det er ikke den som kjøper sex som gjør noe galt, det er kvinnen som selger seg selv som er hovedproblemet. I 2011 innrømmet Stortingspolitiker Bård Hoksrud fra Frp at han hadde kjøpt sex fra en prostituert i Riga. Hoksrud hadde vist drukket litt før

tekst Stian robberstad kommunikasjonsansvarlig tou scene S

tekst Vilde Prestø Johansen kulturredaktør S

«Skal vi i fremtiden nyte lokal kunst,

er det på tide å investere i nødvendig

infrastruktur.»

nok et møte er over, jeg sitter med samme tomhetsfølelse i magen som etter et tannlegebesøk. Rart at en alltid er så sulten etter å ha vært hos tannlegen. Med blæra full av kommunal kaffe begir jeg meg inn på neste møte. Her planlegges og vedtas det: «hva om at», «hvis ikke», eller «hva med å gjøre slik og sånn». Møtet løser seg selv opp da en av hovedpersonene har glemt at det er hans tur til å hente ungene i barnehagen. Kulturblæra er full og på briste-punktet, eneste løsning er å finne nærmeste toalett. På veggen over toalettet står det skrevet «this is not culture» med sort penn. Hva er det som ikke er kultur, tenker jeg, er det veggen eller det faktum at jeg står her og tømmer blæra? Jeg tar frem den kommunale pennen og set-ter en strek over «not» i setningen. kultur oppstår i møtet med mennesker. Begrepet skapes i felleskap, det er felleseie og må ses på som et felles anliggende. Hvordan en gitt kultur utvikler seg er opp til menneskene som opererer i den. Kultur speiler hvilke verdier som rører seg i samfunnet og samfunnet belønner de ulike kultur- uttrykkene ulikt. Der noen kulturuttrykk har status, må andre slåss for anerkjennelse og oppmerksomhet. Kunstens posisjon i dagens samfunn er på ingen måte naturgitt, men et direkte resultat av våre felles verdier. Verdier som kommer til syne i blant annet «kampen» om kulturpengene i Stavanger. Penger er synlige når de brukes, men blir bare enda mer synlige når de uteblir. At flere av byens kulturuttrykk trenger å få tilført midler er noe vi vet. Det er ikke mer enn et vedtak eller to som skal til for at pengene kan bevilges. Det som imidlertid ikke kan vedtas, er verdien de ulike kultur-uttrykkene har i samfunnet.

kommentar fra innsiden

Vilde Prestø Johansenkulturredaktør

tlf: 45660869, [email protected]

«Ingenting er som å avslutte en

herlig aften med kollegaer, som et tusenkronersligg

med sentrums fineste eksport-

vare.»

«skandalen» tok plass. Det ble umulig å unngå oppstyret her i Norge. Valg-forsker Frank Aarebrot kom med en nokså klok kommentar angående Hoksrud-saken til VG 21. september 2011. Aarebrot forteller VG: «Folk bryr seg ikke, hvorfor skulle de gjøre det», om Hoksruds handlinger. Aarebrot sier det sånn som det er, folk bryr seg ikke. Hoksrud trakk seg fra sine politiske verv, men ble sittende på Stortinget. «Sånn, da var vi ferdig med Hoksrud», og kan putte ham langt bak i hodet med alle de andre «snuskete» politikerne. I avisen leser vi: «En person er tatt, mistenkt for å kjøpe seksuelle tjenester (…) godtok et forelegg på 15 000 kroner». Først tenker man gjerne at den personen faktisk har kjøpt sex. Tanke nummer to kan være at «det var dyrt for litt kos». Så tenker man ikke mer på det. Vi tenker ikke på kvinnen som solgte seg selv. Vi bryr oss nesten like mye om henne som han som skulle kjøpe sex. Selveste Kronprinsen var jo også forleden på en nattklubb i Indonesia hvor det ofte befinner seg prostituerte og kriminelle. Kult, høres ut som en typisk nattklubb. Tilbake til juletider og Stavanger så gjenstår det å se hvordan denne sesongen av rabiate-fulle voksne mennesker vil bli. når alt kommer til alt vil jeg bare si: ha en strålende julebordssesong! Og ikke minst: god jul og godt nyttår!

Hvorfor danserne og billedkunstnerne ikke har samme status som skuespillerne og rockestjernene, har med våre felles verdier å gjøre. Vi må bare ikke falle for «ute av syne, ute av sinn»-taktikken. Både billedkunstnere og dansere er stadig i blant oss, de er å treffe på bussen, i butikken, på kino og på venteværelser. De eksisterer ikke bare på åpninger eller premierer, og kunsten deres skapes helst på hverdager fra klokken åtte til fire. Vi må ha like stor respekt for den skapende prosess som for det ferdige kunstuttrykket. «made in China» er noe vi alle forholder oss til. Vi skjønner at forbruks-varene våre lages på en fabrikk i et fremmed land for å holde prisene lave. En forretningsidé som dessverre fungerer dårlig på kunst. Vi er stolte av «selfmade»-entreprenører og lokalprodusert mat og drikke. Vi er Norges «matby», med egen matfestival og gastronomisk institutt. I tillegg er vi Norges oljehovedstad. Kunst kan og bør, i noen tilfeller, være lokalprodusert og kortreist. Skal vi i fremtiden nyte lokal kunst, er det på tide å investere i nødvendig infrastruktur. Hva kan være bedre enn en kunstfabrikk som vokser opp av industri-asken i øst? at en av de rikeste byene i et av verdens rikeste land burde ha råd til å gi kunstnerne sine de beste vilkår, burde være selvsagt. Men i en monokultur der samfunnet dyrker det ensidige, er det ikke lenger noe som er selvsagt. Når arkitektene slutter å tegne for mennesker, når politikerne ikke lenger representerer innbyggerne, når maktapparatet er mer opptatt av å ivareta sine egne interesser enn felleskapets, det er da det står skrevet i neon på taket av Sparebank 1: This is not culture!

kultur 27

Folken kommenterer konsertavlysningeneStore bandnavn som Meshuggah, Gary Louris og Kathleen

Edwards skulle stått på scenen på Folken i høst. Samtlige ble avlyst. – Ikke uvanlig, sier Folken.

tekst Stine Serigstad | arkivfoto Roy Kenneth Sydnes Jacobsen S

«Vi blør litt hver gang.»

– Jesper Brodersenbooking og markedsføringsansvarlig for folken

I løpet av det siste året har flere konserter på Folken blir utsatt eller avlyst. Ansvarlig for booking- og markedsføring på Folken, Jesper Brodersen, sier at avlysninger og utsettelser har ulike årsaker.

kommunikasjonssviktMeshuggah, som i Brodersens ord er et respektert og avansert svensk metall-band, skulle i utgangspunktet ha spilt på Folken 7. november. Konserten ble først utsatt og deretter avlyst. Dette var på grunn av kommunikasjonssvikt mellom bookingagent og bandet. – Jeg gledet meg selv til å se Meshuggah. Det hadde vært fett å se dem, sier Brodersen.Han kan videre fortelle at Gary Louris trolig avlyste av helsemessige årsaker, og at Kathleen Edwards aldri gav en god grunn. – Jeg tror det var en kombinasjon av stress og dårlige salg under Europa-turneen, sier han.

store navn fra amerikaDet er ikke ofte Folken får besøk av band og artister fra den andre siden av dammen – eksemplifisert ved nettopp Gary Louris fra USA og Kathleen Edwards fra Canada. Ikke bare skulle de komme langveis fra – dette er respekterte artister. – Gary Louris er super respektert og Kathleen Edwards er en veldig god entertainer. Det hadde blitt gode konsertopplevelser, forteller Brodersen.

skuffet publikumSelv om det har vært flere utsatte og avlyste konserter dette året, så er ikke dette uvanlig. Det er avlysninger hvert semester, og det har ikke vært flere i høst enn tidligere år. – Konserter og andre arrangementer har blitt avlyst circa syv ganger

i snitt per år de siste åtte årene, informerer Brodersen.Likevel synes ikke booking- og markedsføringsansvarlig at det er noe trivelig. Han sier at det er trist både for Folken og publikum, men at slike ting skjer. Folken taper også penger på å avlyse arrangementer. – Det er ikke alltid lett å finne et tilsvarende arrangement, og plutselig står kvelden tom. Vi blør litt hver gang, sier Brodersen.Publikum har vært skuffet, men de har ikke lagt skylden over på Folken. – De fleste vet at det ikke er noe Folken kan gjøre med, så ingen kjefter på oss, sier Brodersen.Daglig leder for Cementen, Nils Østenfor, forteller at det er normalt at konserter blir avlyst. -Det er slikt som skjer, og vanligvis ikke noe som Folken kan lastes for. Alle artister har rett til å avlyse ved sykemelding slik som vanlige arbeidstakere, sier Østenfor.

fornøyd med høstprogrammetPå tross av kanselleringer av store og viktige konserter, har Folken fortsatt hatt en god høst. – Vi har hatt store navn, og hvis vi ser på hele høstprogrammet så har vi ikke hatt et tynt program, sier Brodersen og oppsummerer høstens konsertprogram med artister som Team Me, Seigmenn, John Olav Nilsen & Gjengen og Casa Murilo. Det er en fornøyd booking- og markedsføringsansvarlig som forteller at vi fortsatt har kvelder å se frem til i år. – Resten av programmet er fortsatt bra. Vi har store navn som kommer, sier en engasjert Brodersen.

«Alle artister har rett til å avlyse ved

sykemelding slik som vanlige

arbeidstakere.»– Nils Østenfordaglig leder, cementen

kultur28

– Hva skal du i julen, rektor Boyesen?Snart er det juleferie, og «takk for det»! De fleste av oss reiser hjem og tilbringer julen med

familien. Men hva skal de kjente fjes fra Universitetet i Stavanger (UiS) gjøre i julen? SmiS har spurt seks kjente fjes ved UiS om hva de skal til jul. Hva tror du studentpresten ønsker seg til jul?

Hva spiser rektor på julaften?

Ferie: Jeg har ferie mellom jul og nyttår.Hvor: Hos familien i Skien.Beste julegave: For to år siden fikk jeg fornyet skiutstyret med moderne ski, staver og støvler. Det har økt gleden ved å gå på ski betraktelig!Julemiddag: Når vi feirer i Stavanger har vi torsk og i Skien er det juleribbe.Favoritt julekalender: En julekalender i stoff formet som et juletre med små lommer til pakker.De tre beste tingene med jul:1. Samværet med familien.2. Juletradisjonene.3. Fredelige dager.Verste juleminne: Mitt verste juleminne er kjøreturen Stavanger til Skien i tett snødrev og glatte veier.Beste juleminne: Mitt beste juleminne har vært julen med barna da de var små.

Marit Boyesen,rektor ved UiS

Ferie: Fra 21. desember.Hvor: Hjemme på Ålgård med mann, barn, mor og vår lille, rare, snille hund. Vi feirer også jul på hytta.Beste julegave: En fin dukkevogn, med dukke og alt utstyr, som mor hadde sydd.Julemiddag: Pinnekjøtt, og noen ganger svineribbe i tillegg. Så er det riskrem til dessert.Favoritt julekalender: Det er «Jul i Skomakergata». Den gir en god julefølelse.De tre beste tingene med jul:1. Stemningen. Julemusikk, får som regel en favoritt julesang hvert år. I år er det «White Christmas» sunget av Bing Crosby. Den setter jeg på «repeat», til familiens store tålmodighetsøvelse. Ekstra, ekstra mye telys, sølvguttene synger jula inn.2. Slappe av med familien.3. Kanksje et par skiturer på hytta.Ønsker seg til jul: Jeg ønsker at flyet fra Paris ikke blir værfast lille julaften, slik at datteren min og jeg rekker hjem til jul. Ellers så er jeg svak for god sjokolade, en bok eller sportsklær. Og, for meg, er det en gave hver gang min gamle, kloke, kjære mor er hos oss i jula.

Kari Haugen, studenthelsesøster ved UiS

Ferie: Kontoret stenger den 17 desember.Hvor: Jeg skal være med familen i Ådal.Beste julegave: Oi! Det er vanskelig. Jeg har bursdag den 23. desember så blir mye felles gaver. Men jeg fikk en kasse med øl da jeg ble 18. Den varte nesten hele rom-jula.Julemiddag: Ribbe, det er ribbe det går i. Det er jo indre østland.Favoritt julekalender: «Amalies Jul» er veldig hyggelig.De tre tingene du forbinder med jul:1. Aquavit.2. Ribbe.3. Famile.Beste juleminne: Jeg trives altid godt i julen. Det er hyggelig å feire julen med venner og famile hvert år.Ønsker seg til jul: Jeg er fornøyd når jeg får ting jeg trenger. Når jeg får friluftslivs-artikler blir jeg fornøyd.

Håkon Ohren, nestleder i StOr

kultur 29

– Hva skal du i julen, rektor Boyesen?

tekst Vilde Prestø Johansen S

Ferie: Fra den 20. desember.Hvor: Vi reiser til Ålesund. Vi skal feire julen sammen med min manns familie i Sunnmøre.Beste julegave: Det var da jeg fikk en valp i 2001. Den heter Chili. Jeg hadde altid drømt om å få en valp slik som på film av foreldrene mine, så jeg ble utrolig glad når jeg fikk Chili.Julemiddag: Jeg spiser pinnekjøtt her i Stavanger. I Ålesund har de alt.Favoritt julekalender: «Nissene på låven» er best! De tre beste tingene med jul:1. Juletre.2. Pinnekjøtt.3. Mandariner.Beste juleminne: Jeg har mange gode juleminner. Det pleier å være så fint hvert år.Verste juleminne: Jeg feiret julen med noen bekjente, hvor det óg var mange jeg ikke kjente. Når det blir for mange ukjente folk blir det upersonlig og da føler jeg det blir «mindre» julestemning.

Line Fatland Frøystad, kokk og daglig leder i kantinen på Hagbard Line-huset

Ferie: Jeg er ikke helt sikker, men fra den 23. desember.Hvor: Jeg skal være i Stavanger med min egen famile. Så er det Bergen for å feire nyttårsaften.Beste julegave: Det er vanskelig å svare på. Håper jeg får den i år. Julemiddag: Vi har ikke etablert noen tradisjoner enda men det blir nok pinnekjøtt og multekrem.Favoritt julekalender: Jeg pleier ikke å se julekalenderne på tv. Men «The Julekalender» var morsom.De beste tingene med jul:1. Den atmosfæren både før og i julen.2. Familiesamvær.Ønsker seg til jul: Den beste julegaven.Beste julesang: Jeg liker julemusikk, men det må bli «Det hev ei rose sprunge».

Tarjei Mandt Larsen, førsteamanuensis ved UiS

Ferie: Jeg har ikke satt av dager, men jeg har fri på julaften.Hvor: Tasta, Stavanger. Det blir stappfult med folk!Beste julegave: De beste julegavene er de tingene du fikk av ungene da de var små. Når barna selv har laget gavene kan man se på dem hvor mye de gleder seg til du åpner gaven. Du får en god følelse.Julemiddag: Svensk juleskinke. Det er det beste som finnes. Hvis jeg skal komme ut av skapet, så er jeg faktisk født i Sverige.Favoritt julekalender: Jeg ser ikke på TV, men jeg husker at jeg så «Jul i skomakergata».De tre beste tingene med jul:1. Jesus2. Familie3. God matØnsker seg til jul: Vedkløyver!Beste julesang: Jeg liker Carolas julemusikk, men favorittsangen er «Deilig er jorden».

Stefan Emmerhoff, UiS studentprest

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til [email protected] eller les mer på www.sis.uis.no

Husk! - sende inn annonse til SiS...

På Denne SiDen kan Du og Din studentorganisasjon

få annonse

–helt gratis!

kultur 31

Internasjonal juleglede ved UiSHva gjør du hvis du er student langt hjemmefra, uten mulighet til å feire julen hjemme hos

egen familie? Da stiller StOr, studentpresten og Universitetet i Stavanger (UiS) opp med flere arrangementer for å hjelpe til med julestemningen.

tekst og foto Vilde Prestø Johansen S

«Jeg har lyst å komme tilbake, selv om det er dyrt og mørkt her!»– Ester Perelló Sentísutvekslingsstudent bachelor i hotelledelse

Det finnes flere tilbud for internasjonale studenter når julen nærmer seg. Det er julelunsj arrangert av StOr, SiS og studentprest Stefan Emmerhoff. I tillegg arrangeres en årlig julemiddag tett opp mot julaften hvor Emmerhoff oppfordrer UiS-ansatte til å invitere internasjonale studenter hjem for jule-middag. internasjonal jul– Internasjonale studenter har vist stor interesse for juletilbudene vi har i år. Vi får veldig positive tilbakemeldinger, sier internasjonalt ansvarlig i StOr, Raíssa Freitas Noronha. Hun forteller at det i år virker som om flere drar hjem. – Mange reiser hjem i år. Jeg trodde mange skulle bli her i Stavanger i julen, men de fleste som drar er fra Europa. De som blir, pleier å samles for å spise middag hos hverandre, sier Noronha.Hun er selv fra Brasil og har bodd i Norge i over to år. StOr-representanten forteller at hun synes norsk jul er noe spesielt. – Det er morsomt og koselig at alt er julerelatert hvor enn du er.Jeg elsker pinnekjøtt og gleder meg til å spise det hvert år, sier Noronha. – De fleste internasjonale studenter har opplevd jul før, men de har nok ikke opplevd en tradisjonell norsk jul. Mange er skeptiske til lutefisk, men ellers er de fleste nysgjerrige på norsk julemat og juletradisjoner, sier Noronha. står sammenDet er ikke alltid så lett å være student i et fremmed land, men Noronha kan selv fortelle om et godt internasjonalt samfunn på UiS. – ISU (International Students Union, red. anm.) arrangerer minst ett arrangement hver måned. ISU har god oversikt og god kontakt med de internasjonale studentene her på universitetet. Tidligere år ble gjerne de internasjonale studentene ensomme som følge av at det ikke var så mange arrangementer for dem. Jeg tror det ikke er sånn mer. Jeg tror at internasjonale studenter nå er godt inkludert, sier Noronha.

Ikke alle internasjonale studenter er klar over de forskjellige tilbudene. – Jeg har ikke hørt om julelunsjen. Men det kan jeg godt tenke meg å bli med på, absolutt!, forteller Kavya Kallingafoneam.Hun kommer fra India og studerer biologisk kjemi. Kallingafoneam er en av de internasjonale studentene som skal bli i Stavanger i julen. – Dette blir min første jul utenfor India. Jeg er ikke så godt kjent med den norske julen, men jeg ser at det er masse gode salg i butikkene, sier Kallingafoneam.Selv om hun ikke skal hjem til India, har hun planer for sin første jul i Norge. – Jeg skal være sammen med venner i julen. Vi holder på å planlegge middager hos hverandre, sier inderen. hjem til morEster Perelló Sentís tar bachelor i hotelledelse og har hatt ett semester i Norge. Roberto Martin tar sin master i datateknikk på UiS. Begge fra Spania og reiser hjem til jul. – Hvorfor drar dere hjem? – Det er et godt spørsmål. Jeg hadde lyst til å bli her i Stavanger for å se hvordan nordmenn feirer jul, men alle vennene mine her skal dra hjem, sier Perelló Sentís. – Samme her! Det blir også fint for mødrene våres å se oss igjen, tror Martin.Han forteller videre at de fleste fra Europa som studerer på UiS drar hjem i julen. – Det er nok fordi det å feire jul er en så sterk tradisjon i Europa, samtidig som det ikke er så dyrt å reise hjem, sier Martin.Perelló Sentís og Martin sier seg godt fornøyd med all hjelp og de forskjellige tilbudene de får som internasjonale studenter på UiS. – Jeg har lyst å komme tilbake, selv om det er dyrt og mørkt her, sier Perelló Sentís.

MIDDAG MED VENNER: Kauya Kallingafoneam skal feire sin første jul i Norge med venner.

DRAR HJEM: Ester Perelló Sentís (t.v) og Roberto Martin drar hjem til Spania i julen.

PINNEKJØTT-ENTHUSIAST: Internasjonalt ansvarlig i StOr, Raíssa Freitas Noronha er glad i de norske juletradisjonene etter å ha bodd i Norge i to år.

Har du lyst til å studere i utlandet? Ved våre sentre for høyere utdanning i Argentina, Ghana, India, Nicaragua og Vietnam kan du gjennomføre ett eller flere semestre med norske universitets og høyskolestudier. Dyktige fore lesere og lærere sørger for undervisning av høyeste fag lige og pedagogiske kvalitet. Alle studiene gir full uttelling i studiepoeng og støtte fra Lånekassa.

www.kulturstudier.no • tlf.: +47 22 35 80 22

ArgentinASpansk språk og spanskamerikansk litteraturBedriftens samfunnsansvar (CSR)

ghAnAGlobal miljøforvaltning

indiAAntropologi og religionsstudierFreds- og konfliktstudier

nicArAguASpansk språk og latinamerikastudierFlerkulturell pedagogikk

VietnAmInternasjonale utviklingsstudier

Bestill

brosjyre på SMS:

Send “annonse”,

navn og adresse

til 998 52 327

Studier i utlandet!

Lyser opp eksamenstidenStudentorganisasjonen (StOr) og studentpresten ved Universitetet i

Stavanger (UiS), lyser en tung eksamenstid opp med aksjonen Lys i mørket. Studentene på campus skal «vekkes» fra eksamenståka.

tekst Linn Slåttedal Jacobsen | foto Vilde Prestø Johansen S

3 på campus1. Har du hørt om Lys i mørket?2. Hva syns du om det?3. Hvordan ville du tatt i mot dette?4. Er du klar over eksamensrettighetene du har?

Sumaiya Kassam, studerer første året barnevernspedagog

1. Jeg har ikke hørt om det, nei.2. Det høres bra ut med et lite avbrekk i eksamenslesingen, og det kan også spre litt julestemning, noe jeg tror mange trenger.3. Det høres hyggelig ut, så jeg ville tatt dette positivt i mot.4. Det er bra med opplysninger om eksamensrettighetene. Ikke mange er klar over dem før de trenger det.

Silje Zahl Noreger, studerer første året kjemi- og miljøingeniør 1. Nei, det har jeg ikke hørt om 2. Det høres kjempefint ut. 3. Det er et bra tilbud, og det er godt at de er tilgjengelige og har med litt pepperkake og snop, så lenge det bare blir et lite innslag som ikke varer altfor lenge og forstyrrer. 4. Jeg vet om klageretten vi har og rett på begrunnelse, og at vi har krav på tilretteleggelse ved spesielle behov.Ellers har jeg ikke tenkt så mye over det.

Charlotte Skei, studerer fjerde året økonomi 1. ikke hørt om det. 2. Høres bra ut. 3. Jeg ville tatt dette positivt imot. 4. Jeg vil påstå at jeg nå er klar over eksamensrettighetene.

«Det er et julestunt, der det er så

ukomplisert som et lite klapp på

skulderen kan bli.»– Stefan Emmerhoffstudentpresten ved universitetet i stavanger

I en tung og mørk eksamenstid er det kanskje ikke så mye mer som skal til enn et lite avbrekk, der du blir tilbydd litt pepperkaker eller mandariner. Det at noen ønsker deg lykke til på eksamen når du sitter og leser, kan ha betydning for mange. Det er visst ikke så mye som skal til. ‒ Tanken bak dette tiltaket var rett og slett bare en idé om å gjøre noe positivt, å fiffe opp litt, sier studentprest Stefan Emmerhoff. et gladtiltakLys i mørket er en aksjon StOr og studentpresten nå gjennomfører for femte gang. De tar for seg bygg for bygg, besøker lesesaler og grupperom, samt kontorene til de ansatte – med nobelt ønske om å skape god stemning. ‒ Det er rett og slett et gladtiltak hvor vi kommer rundt og gir ut litt småting – noe som kan roe ned eksamensnervene og få studenter til å tenke på litt andre ting, sier nestleder i StOr, Håkon Ohren.Aksjonen handler om å ønske studentene lykke til med eksamen, være tilgjengelig for opplysninger om eksamensrettigheter og selvfølgelig også ønske dem en god jul. ‒ Det er et julestunt, der det er så ukomplisert som et lite klapp på skulderen kan bli, sier Emmerhoff. positive tilbakemeldingerBåde Ohren og Emmerhoff kan skrive under på at aksjonen blir tatt godt i mot overalt: Studentene generelt takker og gir inntrykk av at dette var noe de trengte. ‒ Hvis folk ikke hadde likt å bli forstyrret det ene minuttet, så hadde vi sluttet, men det er nettopp det motsatte som skjer, sier Emmerhoff. Og det er derfor tiltaket holdes i gang og har blitt en tradisjon ved UiS. ‒ De tilbakemeldingene som blir gitt, er også at folk setter pris på når de får noe gratis. Det er liksom «studentånden» det, sier Ohren. ingen promoteringTiltaket skal ikke promoteres i det hele tatt, noe som er litt av «poenget». ‒ Det skal være litt overraskende at det plutselig står en der med nisselue, som deler ut litt snop og ønsker deg lykke til med lesingen, forklarer Emmerhoff.Selv opplevde ikke Ohren Lys i mørke da han leste til eksamen før jul i fjor, men nå er han selv en av de som går rundt.

trekk pustenOm våren foregår en annen aksjon, som kalles Trekk pusten. Trekk pusten blir også gjennomført i forbindelse med eksamen. Her samarbeider studentpresten med Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). ‒ Det er noe tilsvarende Lys i mørket-aksjonen, men her lager vi noen kort hvor det står «trekk pusten» på, der meningen er å gi studentene noen pusteøvelser. Også deler vi jo ut litt snop og sånn da, sier Emmerhoff med et smil.

kultur 33

kultur34

Jula er rett rundt hjørnet og SmiS har, tradisjonen tro, gjennomført årets juleøl-test blant tilfeldig utvalgte butikkøl. Nok en gang samlet SmiS sammen en gjeng engasjerte og tørste øldrikkere som

skulle avgjøre hvilken juleøl som scorer høyest i år.‒ Det er vel sånn at man skal lukte tre ganger før man smaker? Jeg tror jeg har lært det, sier Siren E. Paulsen, Cardinal-ansatt og dermed nødvendigvis erfaren øldrikker, med nesa godt plantet i glasset. kjip lukt, kjip smakFørste flaske jul serveres, og juryen er allerede godt i gang med både øyne, nese og smaksløker for å avgjøre om nå denne faller i smak? Juryen på seks plukket ut av SmiS har fått gleden av å gå gjennom syv sorter øl, før det kåres en vinner av årets beste julebrygg. Blindtesten går i år som i fjor ut på at det eneste panelet får vite er at dette er juleøl kjøpt i dagligvarebutikk. Trude Langholm, barsjef på Cardinal (Norges største ølpub med nærmere 550 forskjellige ølsorter, red. anm.), er den i panelet som etter kunnskapen ikveld å erfare, innehar mest øl-erfaring. Syv års Cardinal-erfaring gjør at hun ikke akkurat hopper av glede over øl nummer én. ‒ Denne var det lite fylde i. Litt malt og søt i smaken. Ettersmaken er «vannete» og forsvinner fort, sier Langholm, uvitende om at det er Tuborg Juleøl hun snakker om.Vegard Bringsjord representerer BI-kroa i juryen. Han beskriver seg selv som en livsnytende øldrikker og er helt klar på at dette ikke var noe som falt i smak i hans gane heller. ‒ Den lukter kjipt og smaker kjipt med et hint av karamell. Jeg ville hvert fall ikke hatt denne til pinnekjøtt, konkluderer han.

Den første ølen ender på terningkast tre. ‒ ligner på julebrusDen andre ølen deiser i bordet mens julemusikken setter i bakgrunnen stemningen. Bringsjord mener at denne ligner mer på CB-julebrus enn øl. Men det er faktisk en øl – Hansa Juleøl. Paulsen er heller ikke en stor fan. ‒ Denne minner mer om klassisk pils enn juleøl, men den er frisk og god. En øl «for de fleste», vil jeg si. Likevel var det lite nissetendenser her, sier hun. Terningen rulles og ender nok en gang på tretallet. testens taperDet ser ut til at første og andre møte med julenissebrygget var en nedtur for de fleste i juryen. Likevel kan det ikke måle seg med av smaken som møter øl nummer tre, nemlig alkoholfrie Clausthaler Juleøl. ‒ Dette var en lite livlig øl. Aromaen er uspiselig, sier nestlederen for StOr, Håkon Ohren.Han dytter ølen under nesen til sjefsredaktøren i SmiS, Lars André Dahl. ‒ Ville du drukket noe som lukter sånn her? spør han. ‒ Det første jeg tenker er at dette må være den alkoholfrie, utbryter Dahl, men han tømmer likevel hele glasset, før han får en åpenbaring: ‒ Denne smaker som mesken lukter når man brygger øl selv!

Syv slag søte saker

testkriterier

• Farge

• Skum

• Aroma

• Smak

• Ettersmak

• Julenisse/julestemning

LARS ANDRÉ DAHL ansvarlig redaktør i SmiS med

flyktige vakter på Cardinal – vært ansatt i tre år. Samler øl i egen

ølkjeller.

SIREN E. PAULSEN studerer sosiologi på UiS. Ansatt

på Cardinal to års tid, hvor øl nærmest «hører med» til jobben.

VEGARD BRINGSJORD studerer økonomi og

administrasjon på BI og er frivillig på BI-kroa. En livsnytende

øldrikker med bart.

TRUDE LANGHOLMbarsjef på Cardinal. Drikker

mye øl på fritiden og har syv års erfaring bak bardisken.

HÅKON OHRENnestleder i StOr. Har drukket mye

øl gjennom årene.

«Den smaker sånn som det lukter av de uvaskede teppene på

Folken.»– May-Lis Furenes folken-representant, bartender i folken

Ægir Julebrygg: Ser ut som brun saus med vann, men mye smak og høy klasse.

Terningkast:

Tuborg Juleøl:God lukt, ikke like god smak. Tendenser til karamellsmak, passer ikke til pinnekjøtt.

Terningkast:

Ringnes Juleøl:Eksplosiv smak, fine bobler og tydelig nisse i ølen.

Terningkast:

Lervig Juleøl: Mørk og god øl. Smak-er gløgg med rosiner.

Terningkast:

TESTVINNER

MAY-LIS FURENESansatt og frivillig på Folken, jobber på barneskole. Et års

erfaring bak bardisken på Folken, med en respektabel mengde

ulike øl.

kultur 35

tekst og foto Silje Foss Langeland S

«Hvis øl smaker kattetiss er det visst

veldig bra.»– Trude Langholmbarsjef på cardinal

CB Juleøl: Ingen «wow»-faktor, halvgod julegave,lukter litt fis.

Terningkast:

Clausthaler Juleøl:Stusselig, uspiselig aroma og smak av tran. Testens klare taper! Terningkast:

Hansa Juleøl:Minner om spekemat og har lite fylde, men er frisk og god. «En for de fleste».

Terningkast:

Folken-representant May-Lis Furenes, har heller ikke mye positivt å si om denne stakkars alkoholfrie juleølen. ‒ Den smaker sånn som det lukter av de uvaskede teppene på Folken, sier hun og rynker på nesa.Terningen trilles og ender samlet på en ener. ‒ Ja, øl nummer tre må nok «konte» til eksamen, legger Ohren til. Den alkoholfrie ølen lurte ingen og de fleste i juryen var enige i at dette måtte være Clausthaler. Det kommer nok ikke som noe sjokk at de fleste glassene i denne runden ikke ble tømt. på bedringens veiNår den fjerde ølen lander foran juryen, har chipsbollen begynt å synke, og flere har måttet «tømme tanken». Lukten leker fortsatt lett med nesen, dråpene danser på tungen og fargen i glasset vurderes fortsatt gjennom relativt edrue ølbriller. Motet og viljen er det sågar heller ingenting å si på, for rundt bordet sitter det ivrige øl-entusiaster som ikke sier nei takk til en ekstra slurk. For testens skyld, naturligvis. ‒ Her var det fine bobler i skummet. En typisk juleøl, sier Bringsjord og studerer glasset med det brune i. ‒ Dette er den første ølen som har fått frem julestemningen, sier Furenes. Samtlige rundt bordet er enige i at nissen er tydelig tilstedeværende. Det ser

ut til at øl nummer fire, Ringnes Juleøl, ble en opptur i testen. Terningen viser en god firer. testens vinner‒ Fargen er litt sånn brun saus med vann, sier Bringsjord, og ser ikke særlig overbevist ut.Likevel faller øl nummer fem i smak til tross for de noe misvisende ordene, og glassene tømmes fortere enn i de foregående rundene. Langholm viser sin ølkunnskap når hun sammenligner øl og tiss. ‒ Hvis øl smaker kattetiss er det visst veldig bra, i motsetning til hvis vin gjør det, sier hun.De andre i juryen ser litt forbauset ut, men protesterer heller ikke. Generelt er det gode tilbakemeldinger rundt øl nummer fem, og Ohren legger heller ikke skjul på dette. ‒ Mye smak og høy klasse. Denne passer nok til riskremen, men ikke til ribba, sier han og tar enda en slurk. Det faktum at det er Ægir Julebrygg juryen heller innpå blir ikke avslørt før testen er over. Denne ender dog opp som testens soleklare vinner med terningkast fem. nedoverbakkeEtter en god opptur kommer det likevel en liten nedoverbakke når øl nummer seks skal innta smaksløkene til juryen. ‒ Den gir meg ikke noen «wow»-faktor. Ikke noe mer enn en halv-god julegave, vurderer Dahl.Det er CB Juleøl han i blinde beskriver som middelmådig, og terningen viser tre prikker. På spørsmål om julestemning i ølen, er Bringsjord klar på at den ikke finnes her. ‒ Denne er sånn når du ikke har fått noe av det du ønsker deg til jul, maten er spist opp og alle har gått hjem. Sånn er julestemningen i denne ølen. Den lukter litt fis, synes jeg, sier han misfornøyd. rosin-ølNår siste øl blir fylt opp i glassene, oppstår det problemer med å kommentere både skum og aroma. Om dette kan ha noe med det faktum at det faktisk er den syvende ølen er ikke godt å si, men stemningen hos juryen er likevel ikke til å klage på. ‒ Jeg klarer ikke å kjenne lukten, uttrykker Bringsjord. Langholm er enig, og synes den smaker noe røkt. Begge to sitter med nesa dypt nede i glasset og lukter febrilsk. ‒ Det er ikke noe eksepsjonelt med denne, men det er en mørk og god øl, sier Ohren.Dahl sier seg enig, og liker at dette er den mørkeste av dem alle. Paulsen studerer ølen sin nøye. ‒ Den er kanskje litt syrlig med rosin-smak, sier hun. Furenes er enig og får en åpenbaring. ‒ Ja! Den smaker gløgg med rosiner, skyter hun inn.Testens siste øl er ingen ringere enn Lervig juleøl, og terningen lander på en klar firer. syv sorter til endeTil slutt blir rekkefølgen og øltyper avslørt for de seks, til glede for noen og overraskelse for andre. Ohren ser rimelig fornøyd ut. ‒ Jeg gjettet riktig på alle, hevder han fornøyd. Juryen har talt, og årets beste juleøl er kåret: Ægir Julebrygg er det beste juleølet i SmiS sin nå tradisjonsrike, butikkjuleøl-test for 2012.

kultur36

JUBILEUMSÅRET: Vi feiret 100 år med NHS og 40 år med SiS (t.h).

Januar:

2012 i SmiS-bilderFebruar:

JUKS: Det ble meldt om det som lå an til rekordmange episoder av juks for kalenderåret 2012 på UiS allerede i mars.

Mars:

UENIGHETER: Velferdstinget nådde sitt hittil laveste punkt da de diskuterte egen leve- dyktighet i eget ting. De fant til slutt veien ut, og skal dele ut velferdsmidler i år igjen.

April:

MENN I DRESS: Nytt «regime»: I mai 2012 fikk StudentOrganisjonen nytt styre, som de behørig feiret med en finere middag. En mann forlot, og en mann kom til: Morten Rønne takket for seg etter to år i stolen, mens Eirik Faret Sakariassen ble ny leder. Håkon Ohren fikk æren av å få nestleder-vervet.

Mai:

FRIHET: Ferie for studentene ved UiS, så SmiS gis dessverre ikke ut i disse månedene.

Juni/juli:

PLAGIAT: Universitetet i Stavangers student Thomas Petersen (t.h) sin masteroppgave plagiert av sin egen veileder: førstemanuensis og professor Hirpa Gelgele Lemu ved TEKNA.

nyheter6

STUDENTVALGET

Det nye Studentparlamentet

15. november ble resultatet av årets valg til Studentparlamentet klart. Basert på antall stemmer listene sanket, ble de 19 setene i parlamentet besatt av ulike representanter fra de fem listene. Det neste året er det disse 19 som sitter med

makten. Studentparlamentet er stedet hvor studentene ved Universitetet i Stavanger har muligheten til å gjennom-føre vedtak for sakene listene deres representerer, og kan ha stor prinsippiell betydning for studentene ved UiS.

Maren Louise Boiten• Alder: 20• Studerer: Petroleum• Andre verv: Kasserer for

Petroil• Verv i student-

parlamentet for: Moderat Liste

Marthe Andersson• Alder: 21• Studerer: Sykepleie• Andre verv: Ingen• Verv i student-

parlamentet for: Liberal Liste

Sebastian Johansen• Alder: 21• Studerer: Adjunkt- og

lektor• Andre verv: PR-gruppe-

ansvarlig i Amnesty UiS• Verv i student-


May Linn Paulsen • Alder: 22• Studerer: Kjemiingeniør• Andre verv: Leder i

IASTE, leder/koordinator for Oktoberfest, nestleder Fadder 2013

• Verv i studentparlamentet for: Liberal Liste

Birgit Rodvelt• Alder: 21• Studerer: Lektor i

nordisk• Andre verv:

Velferdstinget, Komiteen for NSO, Universitetsmeldingen

• Verv i studentparlamentet for: Liberal Liste

Anders Aas Nordin• Alder: 23• Studerer:

Reiselivsledelse• Andre verv: Økonomi-

ansvarlig i Serviceforum, nestleder i SiS-styret, organisatorisk ansvarlig i Velferdstingets arbeids-utvalg

• Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

Malin Merike Døsvik• Alder: 20• Studerer: Sosiologi• Andre verv: Styremed-

lem i SSF• Verv i student-


Aina Bratland• Alder: 20• Studerer: Petroleum• Andre verv: Nestleder i

Start UiS• Verv i student-


Sverre Gaupås• Alder: 22• Studerer: Historie• Andre verv: Leder for

Høyres studentforening i Stavanger, styremedlem i Arkeologisk museum, Velferdstinget

• Verv i studentparlamentet for: Moderat Liste

Simon Furnes• Alder: 21• Studerer:

Maskiningeniør• Andre verv: Ingen• Verv i student-


Moderat Liste

Studentenes Liste

ISU

Liberal ListeVenstresida

TIL

HØ

RER

BEN

K

nyheter 7

STUDENTVALGET

Det nye Studentparlamentet

listenes representanter

• Moderat Liste: 6

• Liberal Liste: 5

• Studentenes Liste: 4

• Venstresida: 2

• International Student Union (ISU): 2

15. november ble resultatet av årets valg til Studentparlamentet klart. Basert på antall stemmer listene sanket, ble de 19 setene i parlamentet besatt av ulike representanter fra de fem listene. Det neste året er det disse 19 som sitter med

makten. Studentparlamentet er stedet hvor studentene ved Universitetet i Stavanger har muligheten til å gjennom-føre vedtak for sakene listene deres representerer, og kan ha stor prinsippiell betydning for studentene ved UiS.

Magnus Larsen Svanholm• Alder: 22• Studerer: Økonomi og

administrasjon• Andre verv: Medlem i

Børsklubben, Økonomi-studentenes forening

• Verv i studentparlamentet for: Studentenes Liste

Marie Larsen Gellein• Alder: 24• Studerer: Økonomi og

administrasjon• Andre verv: Leder i

Mastøk, studentrepresentant i Utdanningsutvalget, studentrepresentant i Stiftelsen for Høyere Økonomisk utdannelse

• Verv i studentparlamentet for: Studentenes Liste

Nazir Safi • Alder: 20• Studerer: Statsvitenskap • Andre verv: StOr SV,

vara i kvalitetsutvalget i SV

• Verv i studentparlamentet for: Venstresida

Daniel Hernández Iniesta• Alder: 30• Studerer: Internasjonal

hotell- og reiselivsledelse• Andre verv: Ingen• Verv i student-

parlamentet for: ISU

Kristina Vaeng• Alder: 25• Studerer: Internasjonal

hotell- og reiselivsledelse• Andre verv: Ingen• Verv i student-

parlamentet for: ISU

Jon Aaraas• Alder: 26• Studerer: Økonomi• Andre verv: Leder ØSF• Verv i student-

parlamentet for: Studentenes Liste

Johannes Nordrum Bratberg

• Alder: 22• Studerer: Statsvitenskap• Andre verv: Styre-

medlem i Statsviterne• Verv i student-

parlamentet for: Venstresida

Magnus Øgård Meisal• Alder: 24• Studerer: Industriell

økonomi• Andre verv: Leder for

Start UiS, Velferdstinget• Verv i student-

parlamentet for: Studentenes Liste

Helene Nes• Alder: 22• Studerer: Kjemi og miljø• Andre verv: student-

ambassadør ved UiS• Verv i student-


Vara i Moderat Liste• Glenn Andre Handegård • Sturla Herheim• Kevin Mc Tiernan • Linn Yngvild Lima

Sudmann• Einar Bjertness• Odd Erling Tangen • Jørn Kyle Finnesand• Mats Theodor With Aune

Vara i ISU• Raissa Mirelle Freitas

Noronha • Paul Esteban Vaca

Meneses • Andreea Ioana Rusu

Vara i Studentenes Liste• Charlotte Ølberg• Niklas Larsson

Vara i Liberal Liste• Marthe Seland Andersson • Ingelin Ertresvåg• Daniel Jalloh• Fridtjof Wabakken • Nicolai Hvesser Mykle-

bust • Alexander Sjursæther • Hanne Kristine Haugstad

Vara i Venstresia• Antonia Sævik Kvalsvik • Naska Mohammadi • Ragnhild Rørstad • Ida Marie Scheie Ørvik

Eirik Faret Sakariassen leder stor

Ordstyrer

Håkon Ohren nesteleder stor

Kaja Gjersem Nygaard organisasjonskonsulent

Se TV-reportasjen på SmiS.no

tekst Ingvild Siglen Berger | foto Kim Goksøyr Strande S


Utgave 15 | 24. oktober - 6. november 2012 | www.smis.no

avis radio


News in English page 17

Satser alt på Athletic Fitness: side 21-22 Den syvende Kaizer: side 28-29

«Hadde du lagt fremtiden til barna dine i hendene på ufaglærte studenter?»

«At Folken blir behandlet på lik linje i tildelingene er helt absurd.»

Debatten side 18 og 19

– Pernille Mallasvik Leinæs, SmiS-journalist og sosiologistudent

– Mariann Bjørnelv, daglig leder STAR

“Heim

Varsler om brannpå Facebook

Les mer på side 4 og 5

Når brannalarmen går av i blokk fem i Sørmarka studentboliger, sitter mange av beboerne fortsatt på rommene sine. Hyppige, falske alarmer gjør at studentene ikke lenger bryr seg.

Nå stoler de heller på Facebook.

sørmarka studentboliger

kultur 37

2012 i SmiS-bilder

NØDLOSJI: Flere studenter måtte «nødcampe» i kjellerne på boligkompleksene til SiS da de ankom UiS for å studere i høst. Det tøffe boligmakedet gjør det vanskelig å finne et sted å bo, noe blant andre Håvard Tronsen fikk erfare.

August:

FADDERFEST: Fadderuka ble en stor og varm velkomstfest for de nye studentene ved Universitetet i Stavanger.

SLUTTEN FOR RXR: Festivalen Rått og Råde hadde alle de rette elementene i 2012, borsett fra det viktigste; publikum. Det ble den siste utgaven av RxR, da konsekvensene ble konkurs. Nå skal Stavanger Live ta staffettpinnen videre.

September:

BRYDDE SEG IKKE: Når brannalarmen gikk av på grunn av brann den 8. oktober, ga studentene som bor i Sørmarka blokk fem blaffen. Studentene brydde seg ikke på grunn av utallige falske alarmer tidlig på morgenen samme dag. Man kan visst bare rope «ulv, ulv» et visst antall ganger.

Oktober:

November:

GULL: Norge holdt pusten da Henrik Ingebrigsten løp finale i 1500-meteren under sommerens olympiske leker i London. SmiS møtte helten kort tid etterpå hvor han blant annet snakket om sulten etter videre suksess.

UIS-STJERNE: Et av årets store idretts-begivenheter for Norge var da UiS egen Sarah Louise Rung vant to gull og to sølvmedaljer under de Paralympiske leker i London. Svømme-stjernen forteller om livet som student og toppidrettsutøver.


Utgave 17 | 21. november – 4. desember | www.smis.no

avis radio


Moderat valgseier

2 2

6 mandater

4 5Studentenes Liste

Moderat Liste

VenstresiaISU Liberal Liste

De fem listelederne kan alle glede seg over representanter i Studentparlamentet. Moderat Liste sitter igjen som valgets vinner med seks mandater på

«studentenes storting» i et valg med «kun» 10,82 prosents studentoppslutning.

Les mer på side 4, 5, 6 og 7.News in English page 18

Bli med på turbovorspiel: side 38-39 Mot rekordår for eksamensjuks: side 8-9

«Man kunne skrevet en bok om politikk – dårlig politikk.»

«Gi studentsamskipnadene flere tilsagn, så skal vi få fart på studentboligbyggingen.»

Debatten side 20 og 21

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Siv Una Hagen, styreleder SiS & Ellinor Svela, administrerende direktør SiS

“

foto

Kim

Go

ksø

yr S

tran

de

Daniel Hernández Iniesta Nazir Safi

Sverre Gaupås

Magnus Larsen Svanholm Simon Furnes

MODERAT VALGSEIER: Nytt år betyr nytt studentvalg: 2012 ble Moderat listes år. Færre studenter stemte ved valget, men de nye parlamentsmedlemmene var like blide, uansett.

38 kultur38 SmiS presenterer:

Vi i SmiS liker tradisjoner og derfor er «årets beste album» igjen på plass! Filmspaltist Fredrik Kayser og musikkspaltist Jørgen Nordby har drøftet

seg gjennom året og tar her for seg de 10 beste platene fra 2012.

Twin ShadowConfess

«Confess» er like glatt som en arrogant riking på byen. Du kjenner lukten av 80-tallet fra første låt. Ved flere anledninger treffer følelsen av å sitte i Hasselhoffs «Knight Rider»-bil med neongrønne solbriller og en trang gul bade-bukse inn. Synther og reverb-effekter dominerer lydbildet, og vokalen flyter på toppen. Det er nydelig, massivt og forfriskende. Hvis du har et anstrengt forhold til tiåret, bør du dog vike unna, for da vil nok ikke «Confess» glede trommehinnene dine.

Mark Lanegan BandFuneral Music

Mark Lanegan høres ut som en poetisk uteligger som spiser løs-snus til frokost. Stemmen er mørk som natten, og lyrikken er bøyd over triste bilder om for-tvilelse og anger. Heldigvis er helheten oppveid av en musikalsk stemning som er alt annet enn endimensjonal og tvangsdepressiv. «Funeral Music» er enorm. Det grandiose spekteret blir virkeliggjort idét grunge blir blandet med metal, psykedelisk blues, R&B, en dose disco og tunge elektrobeats. Det er dystert. Det er tungt. Det er bluesifisert satandisco.

WoodsBend Beyond

Når The Jayhawks møter The Beach Boys og blander herlighetene sine i en Tupperware-boks med litt 70-tallspsykdelia og moderne garasjerock, er resultatet Woods. «Bend Beyond» er en plate preget av variasjon. En variasjon som fester seg i en fast rutine: sterke og dominerende melodier. Her spiller de melodiøse riffene hovedrollen i det musikalske kapittelet. «Bend Beyond» har ikke rom til fillers. Alle låtene funker som fløte på jordbær.

Cloud Nothings Attack on Memory

Hvis du er maks uheldig, blir kidnappet av pirater og plassert på en øde øy etter en langhelgtur i det Karibiske hav, bør du håpe at du tok med deg årets beste plate på smarttelefonen din med evig strøm. «Attack on Memory» treffer like hardt som lukten av en kyllingfilét når du åpner pakken, og fenger mer enn en halvlunka radioklassiker mens du står i dusjen. Platen er en syrlig blanding av «screamo» i sine glans-dager, og bæres av gjennomgående melodisk pop i hovedkjernen. Det er skremmende fengende, og en original throw-back til pionerene.

Året i album

El-PCancer 4 Cure

El-P har vært hyppig i driften dette året, og kvaliteten duden har levert krever oppmerksomhet. Han produserte en massiv hip-hop plate med Killer Mike (R.A.P Music), og kan påta seg kappe og krone og regjere over tronen med årets beste hip-hop album. «Cancer 4 Cure» er preget av en brutal, dristig og imponerende produksjon. Beatsene er virkelig fra en annen dimensjon. Det er tungt og tidvis krevende å høre på, men belønningen gnir seg i øret etter et par lytt.

kultur 39

anbefalinger• TheXX–Coexist

• DivineFits–AThingCalledDivineFits

• FirstAidKit–Lion’sRoar

• BeachHouse–Bloom

• Mumford&Sons–Babel

• Andregodbiter:AlabamaShakes–Boys&Girls,Dr.John–Revolution,KillerMike–R.A.PMusic,Deftones–KoiNoYokan,GrizzlyBear–Shield,KendrickLamar–GoodKid,m.A.A.dcity.

SusanneSundførTheSiliconeVeil

EtteråhafåttheleNorgesoppmerksomhetettersinetoførstealbum,viserSusanneSundførmed«TheSiliconeVeil»atdetikkeergrenserforHau-gesund-jentasmusikalske egenskaper.Mye avpianomusikkenogde ro-lige låtene er ersattet av elektroniske instrumentermed høyere tempo.DeflesteartistermedteksterogstemmesomSundførvillehaholdtsegtilvakrepianolåter,menSundførviltydeligviseathunharmerpålager.MedtankepåathunnåogsåharsamarbeidetmedRöyksopp,virkerdetsomomviharmyemeråventeossfraSundfør,noesomabsoluttergledelig.

BenjaminGibbardFormerLives

DeathCabforCutiesfrontmannfårendeliglovtilålageetalbumtotaltpåegnepremisser.«FormerLives»minnerveldigmyeomDeathCab...,hvorGibbardmedsinefengendeogvakrelåterklareråskapemyemusikkutavlitelydoginstrumenter.MankandogstillespørsmålvedhvorlysDeathCabsfremtidnåer,nårGibbardtydeligviserlikeflinkpåegenhånd.NårmusikkenogsåslipperemostempeletsomDeathCabharfått,vilogsåenstoreandelfånytemusikken,utenåværereddforåblisettpåsomemo.Etflottalbumfraentalentfullmusiker.

TheKillersBattleBorn

The Killers må kunne kalles et av verdens største rockeband,selv om dette trolig er en tittel de ville mislikt. Albumet har ikkefått toppkritikk, men dette har i stor grad med forventningenmanharfåtttilTheKillers.Albumetharvissesvakerepunkter,menpådenandresidenerdebestelåteneavallerhøyestekvalitet.Medsangersom«Fleshandbone»og«Runaways»,erdetlettåtrekkelinjenetilbaketildebutalbumet«HotFuss».

SigurRósValtari

MankansimyerartomIsland,menmusikkkande,ogdetallerbesteerutentvilSigurRós.Gjennomovertiårhardeskaptnoeavdetvakrestesom noen gang er blitt laget med instrumenter, og «Valtari» er nok eteksempel på dette. Pianospilling og gitar med cellobue er delviserstattet av mer elektronisk orienterte instrumenter. Dette gjør atislendingeneklareråfornyeseg,ogviserdefantastiskemusikalskeevnenesomSigurRósaltialtinnehar.

TheShinsPortofMorrow

Indierockerne fra USA visermed dette albumet at de har blitt voksne.Albumet skaper kanskje ikke like stor entustiasme som debutalbumet«Oh, inverted World», men er et album fyllt med kvalitets indierock.Gitarene har blitt stødigere, vokalen litt renere og generelt erdetenmer fullførtgodskiveamerikanernenåhargittut.Dekangodtkalles voksnere,men låtene skaper fremdelesdengode indiefølelsendeerblittkjentfor.Musikkenpassersåogsitil«alleanledninger»ogviseratinderockikkebareerforéntypemennesker,menforallesomlikergodmusikk.

tekstFredrikKayserogJørgenNordby S

Historien er enkel, men overkomplisert i flere tilfeller. Ikke uten grunn. Dette er en teatralsk film. Oppsettet er teatralsk. Skuespillet er teatralsk, og dialogen er teatralsk og symbolrik. Det er nesten som å se på gateteater. Ikke nødvendigvis en dårlig ting, men det blir litt «overkill» i enkelte tilfeller. Ironisk nok er det i de stille øyeblikkene «Pieta» virkelig viser frem monsteret sitt. Visuelt sett er filmen nydelig. Den er barbarisk, rå og jævlig, men likevel nydelig. Et av de sterkeste elementene er at den grafiske grusomheten ikke vises direkte, den bygger seg i seernes fantasi. Og det er fantasien vi må brygge på. I filmens stille øyeblikk blir det ikke gitt direkte forklaringer. Du må bruke din egen fantasi og spekulere i flere tilfeller. Selv om filmens mange metaforer er enkle når de blir presentert til deg i form av dialog, er det fortsatt rom til å bruke din egen kreativitet og fantasi til å danne tanker rundt de visuelle metaforene. Historien og de underliggende elementene er sterke. Allerede etter de ti første minuttene treffer den bitre følelsen kroppen: penger er ikke alt her i verden. Nei, kjære Stavanger-folk. Penger er absolutt ikke alt. Og det er nettopp tematikken som herjer i filmens kjerne. «Pieta» er til tider ufyselig. Hovedkarakterene er hjerteløse, og helheten er grå og dyster. Det er likevel noe nydelig som herjer over filmens tunge budskap. Den er visuelt flott, historien er ofte gripende, og hovedtemaet interessant. Selv om den enkelte ganger faller ned i sitt dype hull av symboler som er litt vel opplagte. Enkelte ganger er det poesi, andre ganger er det bare tilfeldige metaforer jeg kunne visualisert gjennom en økt på toalettet.

40

En mann jukker seg til klimaks i senga, og viser seg å være både seksuelt frustrert og en kaldblodig kriminell. En kriminell som gjør stakkarslige arbeidere i Seoul-slummen til krøplinger hvis de ikke har betalt tilbake gjelda de skylder. Forhåpentligvis tyr ikke lånekassen til disse virkemidlene. Karen er umenneskelig og jævlig, helt til han treffer på moren sin. En person vedkommende aldri har truffet før. Fra der av bærer filmen av gårde på en tur i poesiens sære verden. «Pieta» er tilsynelatende enkel. De fleste metaforene blir presentert direkte. Det underliggende budskapet er ikke særlig underliggende, etter-som helheten blir formidlet via karakteren. Derfor får jeg ofte følelsen av at «Pieta» prøver å være smartere enn den er. Et klassisk element i flere asiatiske filmer, og sannsynligvis litt av poenget.

Ghetto + politi = sant

End of Watch

Pieta

Hjerteløs poesi

De første 70 minuttene i denne filmen er som en amputert tv-serie med spoleknappen på maksnivå. Først er han ene duden furten over sin inkompetanse til å sikre seg noe annet enn en alkoholisert treningsøkt i senga med det motsatte kjønn. 15 minutter senere er han gift og fornøyd. Alt går tydeligvis an i filmverden. Tenk hvis livet var sånn. Da hadde det vært en sann glede å ta eksamen. «End Of Watch» flyr frem i tid som en padde med jetpack. I noen tilfeller går det såpass fort at du blir like desorientert som en gullfisk. Så forstår du greia. De siste 20 minuttene finpusses de ujevne kantene. Du ser sammen-hengen – poenget. Selv om både poeng og sammenheng tidvis er preget av jarlsberghull i plotet, og karakterer man glemmer like fort som navnene til menneskene du traff på sist fest.

anmeldt av Fredrik Kayser S

anmeldt av Fredrik Kayser S

C

Filmansvarlig Fredrik Kayser

[email protected]

«Spenningen som leder opp til jul er

det viktigste.»

Julens filmrutine Du har hørt mitt konstante film-«mas» i 18 utgaver nå. Jeg har skutt to fullada kanoner med negativitet til filmens korrupte hovedstat: Hollywood. Jeg har pisset på Michael Bay og lagt en kabel på den håpløse idetørken som regjerer innad hos de store studioene. Jeg har gitt utrykk for mitt innerste hat mot aldersgrensesystemet i USA. Et system som funker like bra som toll-politikken her i Norge. Jeg høres sikkert ut som en kar som ble født med en kaktus i ræva på papir. Realiteten er forhåpentligvis annerledes. Jeg skal forsøke å endre på inntrykket de fleste leserne har av meg. Jeg skal prøve å være koselig. Det er umulig å ikke være positivt når vi prater om høytidenes høytid: jul. Snart sitter du i samme posisjon som meg: blakk. Jeg fikk nylig et gavekort i gave. Gavekortet ble brukt på en annen gave. Fantastisk. Jeg brydde meg egentlig ikke. Det er som en gladkristen gutt sier: jul består ikke bare av gaver. Beklager hvis jeg fornærmer dem som har sett lyset, men jeg deler samme syn. Gaver er ikke alt. Spenningen som leder opp til jul er det viktigste. Julefilmer. Alle elsker dem. Alle har sine favoritter. Filmene de må se for å få en fullverdig julestemning i heimen. De fleste benker seg ned med «Hjemme Alene» 1 og 2. De som ikke ønsker å gi slipp på barndommen, knekker nøtter med Askepott og reiser til julestjernen på juledagen. Og de som ønsker romanse griner seg til søvn med «Love Actually». Jeg elsker samtlige, men det er ikke disse som sender meg til julenirvana.

«Die Hard» er kanskje ikke filmen de fleste forbinder med jul. Logisk nok. Filmen ble lansert midt i sommeren i 1988. Den finner sted i L.A. Kanskje det mest ukoselige stedet på jord. Forutsetningene for å kalle den en julefilm virker derfor smale. Likevel har jeg sett den hver eneste desember i over 10 år. Actionelementene er ikke direkte koselige. Men «Die Hard» har sine julepreg. Den utspiller seg på julaften. Det blir servert rikelig med julemusikk og julenissedrakter. Den er rå og brutal, men likevel sjarmerende og underholdene. Det er trolig tidenes beste actionfilm, og kanskje en av de feteste julefilmene noensinne. I et annet spekter de fleste ikke forbinder med jul: grøssere. Vi er alle glade i «Germlins». Det er det absolutte høydepunkt hvis du skal oppleve billig grøss og gru i høytiden. Det finnes likevel andre skrekkfilmer verdt å notere. De billige b-filmene «Silent Night, Deadly Night» og «Christmas Evil» gir deg øyetrim hvis du liker den type film. Ellers er «Black Christmas» en av tidenes beste «slasherfilmer», og kanskje den ultimate grøsseren rundt julenissesesongen. Samtlige filmer er kanskje ikke det du forbinder med jule- underholdning. De fleste kan ikke regnes som underholdningsledd som samler hele familien rundt TV’en. Men de er annerledes. Og noen ganger er det gøy å prøve noe annet.

film

Regi: David Ayer Skuespillere: Jake Gyllenhaal, Michael Peña og Anna Kendrick.Karakter:

Regi: Ki-duk Kim Skuespillere: Min-soo Jo, Eunjin Kang og Jae-rok KimKarakter:

B

«End Of Watch» er verken actionfilm eller thriller. Den er preget av begge sjangre, men det er den dokumentariske formidlingen som er nøkkelen. Den trekker paralleller til realityprogrammer (uten å være dårlig), og føles ofte som et dataspill i stilen. Det høres merkelig ut, men det funker.

Med et dokumentarpreg, er det ikke rart at filmen spiller delvis på «found-footage»-stilen. Vi møter Brian (Jake Gyllenhaal) og Mike (Michael Peña). To kollegaer som er preget av det koselige «bromance»-syndromet. De jakter på meksikanere som sniffer «mel», og ghettomennesker som nettopp har forlatt fengsel. Helt til de kødder med feil folk, og får hele narkokartellet på nakken. Det er den ærlige fortellerstilen som fenger deg. Du vet aldri hva som skal skje. Det føles nesten som en hverdagsskildring over en lang tidsperiode. Selv om filmen hopper som en kenguru, er det rom for å bygge relasjoner til hovedkarakterene. Det tar tid, men gevinsten er der. Kjemien mellom hoved-karakteren er vanvittig, og den tilsynelatende improviseringen mellom dem er mesterlig. Den hverdagslige dialogen er filmens sterkeste punkt. Uten tvil. Halve manus har ordene «fuck» eller «motherfucker» stemplet over seg. Vokabularet i ghettoen er like imponerende som liksom-gangsterne fra Kvernevik som sier «sherry» istedenfor «serri». Kan vi ikke bare si «seriøst»? Dialogen i «End of Watch» fremstår likevel som realistisk. Du får følelsen av å være tilstede i politibilen eller slumlandskapet i L.A. «End of Watch» er ingen actionfilm, selv om actionelementene er der. Det er en hverdagsskildring som er blottet for nåde. Filmen er ærlig og enkel, men likevel krevende. Gir du den en sjanse, er belønningen stor.

41

Musikkansvarlig Jørgen Nordby

[email protected]

«En bestemt type musikk har også sin

viktigste periode nå, og det er naturligvis

julemusikken.»

Julemusikkens uutholdelige kleinhetDet nærmer seg jul og det betyr høytid for medieutgivelser. Flere av årets største filmer blir gitt ut på denne tiden av året, for eksempel «Dark Knight Rises», «Amazing Spiderman» og «Istid 4». En bestemt type musikk har også sin viktigste periode nå, og det er naturligvis julemusikken. Hvert år kommer det ut nye julealbum, hvor diverse artister prøver å vekke julestemningen til live.

I år er det et mange nye julealbum på markedet. Både Rod Stewart, Aleksander Rybak, John Travolta og Olivia Newton-John og Herborg Kråkevik lanserer sine potensielle juleslagere. Høyst sannsynlig havner de alle under mangfoldige juletrær, til tross for at de trolig ikke nødvendigvis stiller i til-svarende høy musikalsk klasse. De er nemlig å finne i kategorien artister man enten har glemt eller er blitt litt lei av. Da passer det fint å gi ut jule-musikk, for det kan da umulig gå galt?

Det er en grunn til at julemusikk stort sett kun spilles i desember, men helst siste uken før jul. Ja, det skaper julestemning, men hvis man ikke befinner seg helt i julmodus vil musikken ofte synes uutholdelig. Det er de samme

gamle sangene som blir sunget, bare litt mer klisjeaktig. Eventuelt er det nye låter som egentlig er nye versjoner av de gamle. At artistene enten er på andre halvdel av livets gang – som Travolta og Rod Steward – eller ikke akkurat har like god stemme som Adelé – som Newton-John og Rybak – gjør ikke musikken bedre å høre på.

På den lysere side finnes det faktisk også god julemusikk. Den eksentriske Sufjan Stevens kom i år ut med et album bestående av fem (!) CDer, som er proppet av julestemning, samtidig som det er kvalitet. Det er nesten for uvirkelig til å være sant. Selv om Stevens klarer å lage musikk av høy kvalitet, skal man ikke se bort fra at Travolta og Rybak selger betydelig flere album. Uansett, når det er tid for mat man vanligvis ikke spiser, mennesker man vanligsvis ikke møter og gaver man vanligvis ikke trenger, skulle det nesten bare mangle med musikk man vanligvis unngår så mye som mulig.

Fredag 23. november stilte Maria Mena med band i Sandnes Kulturhus. Salen var fullsatt under den halvannen timers lange konserten, og det ble servert 20 låter fra de forskjellige albumene hennes. Konserten startet med brå lysskift og stort lydbilde. Vemodig, men kraftfullt starter bandet å spille uten Maria på scenen. I løpet av introen kommer hun inn – svartkledd, med håret i en løs hestehale, mens hun beveger seg i takt med musikken. Jubel og applaus. Hun danser, virker selvsikker på scenen og aksentuerer teksten ved hjelp av hendene.

blandet låtmateriale I løpet av konserten blir det servert en herlig blanding av låter fra den første platen og frem til den siste. Utviklingen av låtene har vært stor. Fra de første utgivelsene synger hun blant annet «Free» og «My lullaby», som er arrangert nokså annerledes i forhold til materialet på de siste albumene. Sangene og lydbildet dreier seg mer og mer mot rock på de senere platene, i motsetning til den søte popen som gjenspeiler de første sangene hennes. Maria har en skjør og sårbar stemme, noe som ikke alltid holder mål under låter som «He’s hurting me» og «Money». Til tider synger hun dessverre litt surt, og i for-hold til den kraftige musikken drukner stemmen hennes enkelte ganger. Hun beviser dog ved flere anledninger at stemmen holder mål. I lyse partier i «Belly up» og «You’re the only one» fungerer både låtarrangementene og vokalen sammen i perfekt harmoni.

utleverende teksterFå artister klarer å sette ord på kjærlighet, tanker og følelser på samme måte som Maria Mena gjør det. Hun «blotter» seg totalt i musikken sin, og er ikke redd for å fortelle akkurat hva hun føler, eller hva som

Mangfoldige Mena

musikk

«Få artister klarer å sette ord på kjærlighet, tanker og følelser på samme måte som Maria

Mena gjør det.»

konsert

konsert: maria mena• Hvor: Sandnes Kulturhus.

• Når: Fredag den 23. november.

• Album: Gitt ut seks primæralbum, «Viktoria» fra 2011 er hennes nyeste. Viktoria er også Menas mellomnavn.

er bakgrunnen for sangene. Fra scenen forteller hun at musikken fungerer som terapi. Når hun kommer over et problem, setter hun seg ned og skriver en låt. Når sangen er ferdig er også problemet over. Før låten «Eyesore» forteller hun at dette faktisk er den sangen hun er stoltest av å ha skrevet. Spiseforstyrrelser er temaet, et problem som Mena etter lang tid har bekjempet. Under låten synger hun ikke mindre enn vanvittig bra, og viser med hele kroppen at hun står for budskapet låten bringer.

humoristisk tvist Innimellom alt det skjøre og sårbare viser Maria også fram sin humoristiske side. Hun forteller flere historier fra livet som nygift, og fra ungdomstidens flaue forelskelser. Lørenskogssangerinnen snakker om samtaler med den amerikanske faren, der hun har spurt han om råd i kjærlighetslivet. På spørsmål om hvordan man får et langt ekteskap til å fungere svarte faren: «Honey, I don’t know, but beer helps». Publikum setter tydelig pris på disse innslagene, som gir konserten en ekstra dimensjon.

ekstranumreMaria kjører to ekstranumre. Siste låt er «Home for Christmas», og forteller at nettopp den låten er en stor grunn til å dra på turné i slutten av november. Hun får velfortjent stående applaus fra publikum i det en flott konsert er over.

tekst Ida Tiberg | foto Simon Serigstad S

kultur42

@Twitter

Hold dere fast. Bestemor er på Twitter. Og ikke bare bestemor. Det florerer av twitterkontoer, eid og styrt av mennesker som ikke burde vite hva sosiale medier er. De fleste «tweetsene» handler om strikking, klassisk musikk, fyrstekaker, barnebarn, oldebarn, gamledager og Facebook. Det finnes ingen aldersgrense for å lage seg Twitterkonto, men på Facebook må man være over 13 år for å opprette brukerkonto. Siden det finnes en nedre aldergrense, er det ikke på tide å opprette en øvre aldergrense også?

@gpaasche, som liker SSO, Facebook og strikking, twitrer: «Sokk en og to ferdig. Første er en prototyp. Strikker en til for å få et par like store. Gøyalt mønster». Tre dager tidligere: «Hjerte-sokk nr.1 blir julesokk. Mye større enn nr. to. Må nok #strikke enda en sokk for å få et par». Artig lesning, det er godt de eldre også tar i bruk den velkjente hashtagen.

En av de aller beste når det gjelder tørre «tweets» må være @tvitterbeste-mor. Med en stor dose ironi og «gamlis-humor», har kontoen over 30 000 følgere. «Fikk litt lyst på kebab, men da sa jeg til meg selv: «Gamla, du er over 80, stek deg noen rømmevafler!» Så gjorde jeg det». Eller denne: «Det er ikke folk på bingo lenger. Alle sitter hjemme og spiller Angry Birds :-(». Eller den daglige tweeten: «Strikker». Et sikkert tegn på at kontoen overstiger den øvre aldersgrensen, om det hadde vært en, er denne fra september i år: «Har lenge tenkt at jeg burde få vaktmesteren til å stille inn denne nye kanalen TV2, men har liksom aldri fått meg til det».

Eldrebølgen som herjer på de sosiale mediene er stadig økende. Hvis denne fremgangen fortsetter, tar de snart over for den yngre generasjonen. Plutselig henger de på «lan» i stedet for bingo på onsdager, de chatter istedenfor de daglige sladderutvekslingene, og de tvitrer til øredøving for alle spurvene der ute. Pensjonistenes innmarsj på Twitter viser at de gamle også henger med, selv om det for det meste går i oppdateringer på strikkefronten og løsninger på dagens kryssord.

Twitters øvre aldersgrense?

@marie_aase

Twittersjef Marie Svendsen Aase

instagrammed!

Vi har fanget opp en del bilder fra universitetet på Instagram. Takk for alt dere deler!

@TWITTERBESTEMOR: I gamledager dro bestemødrene på besøk til hverandre for å strikke. Nå gir Bestemor 1 råd til Bestemor 2 gjennom

sosiale medier.

«Siden det finnes en nedre aldergrense; er

det ikke på tide å opprette en øvre

aldergrense også?»

kultur 43

KÅSERIav PERnIllE S. ThomSEn

Jeg skriver denne gangen kåseriet på rim, fordi jeg er så innmari sublim. Yoda-inspirert er setningene litt, fordi mine rimeskills er ganske slitt. Jula gjør meg så innmari glad, at jeg må skratte litt, ha ha ha! Nå var det nesten så julenissen meg slo, for det skal jo egentlig være «ho, ho, ho!». Julestria er veldig fin, da er det musikk, grøt og gløgg med vin. Når Jesus skal ha bursdag begynner feiringa lett, med advent hele måneden – vi er veldig godt beredt. Hver søndag helt til jul vi adventslys tenner, det er ikke mindre enn fire lys vi brenner. Vi pynter overalt med stjerner og nisser, opp fra kjelleren kommer alle mulige kulisser. I sofaen plasserer vi våre vinterfôra rumper, for å se på julefilmer mens vi pepperkaker i oss pumper. Julekalendere skal vi også på TV se, men det er ikke alt som får oss til å sette oss ned. «Jul på Månetoppen» var vel reine floppen, og «Olsenbanden» på TV2 er ikke bedre enn Andersen som lager sko. TVNorge viser «Nissene på låven» nok en gang, mens NRK satser på noe med en helt ny klang. På lille juleaften pyntes treet med glitter og lys. Håper ikke du er allergisk – da blir fort noen nys. «Grevinnen og Hovmesteren» er en tradisjon for mange, som en drikkelek blir drammene ufattelig lange. Jeg vil ikke anbefale deg å drive med det, for å være fyllesjuk på julekvelden kommer ikke godt med.

Juletid, ingen strid!

annonSE

når dagen endelig dukker opp, er ikke nissen en hissigpropp, som med sin kropp gjør et hopp, og henter katten hvis de ikke holder opp. Da daler jo engler ned i skjul, for det er jo glade jul. Hvis heller ingen går i fella og passer seg for den, så skal alle sammen snart få feire jul igjen. Du grønne, glitrende tre god dag, det var mange julesanger i et slag. De skal synges når vi rundt juletreet går, etter at snillhetsfaktoren julenissen spår. men først skal vi askepott beskue, med sine tre nøtter, hun er litt av en frue. Nok en gang er Gulltopp i det fjerne, og vi må på TV se henne finne sin stjerne. Julematen skal også fordøyes, slik at buksene optimalt utover tøyes. Ribbe, medisterpølse eller pinnekjøtt – det er mange valg, men vi må også ha noe søtt. Riskrem spises med griskhet på lur, vi må jo finne mandelen – ellers blir stemninga sur. Etter timesvis med mat og juleølprat er det tid for gaver, vi kaster oss under treet og graver. Det hjelper nok også med litt akevitt, da blir humøret grinefritt. Et par nye sokker og en minnepenn, det er ingen sure miner så lenge man også får spenn. nå kan du bare glede deg – til julekvelden som nærmer seg. En gang i året feirer vi med glede, mens vi hører klangen fra julenissens slede.

JÆRENTREPRENØR er en totalentreprenør

med 70 ansatte og hovedkontor på

Varhaug. Årlig omsetning er i overkant av 300 mill. kr. Vår

posisjon bygger på tillit, soliditet og lokal forankring. Vi påtar

oss alle typer entrepriser innen kontorbygg, skolebygg, lagerbygg og boligblokker. Be

tongdelen av anbudene utføres i egen regi.

Vårt mål er å være en stødig samarbeidspartner som gjør det enkelt

for kundene – på en super måte.

Vi søker:

Nyutdannede/ traineeEr du snart byggingeniør eller sivilingeniør, og ønsker å jobbe som prosjektleder? Vi har startet et nytt traineeprogram som prosjektleder for nyutdannede ingeniører, med mål om å tre inn i en prosjektlederstilling i selskapet etter endt program. Traineeprogrammet har en varighet på 1 år, og gir den nyutdannede en kombinasjon av praktisk arbeid ute på byggeplass, samt individuell utvikling og kursing. Du vil få tett oppfølging og veiledning av erfarne og kompe tente fagfolk, på veien mot å bli den beste prosjekt lederen! Vi tilbyr fast stilling, med forventet oppstart høsten 2013. Vi søker deg som er engasjert, ansvarsfull og lærevillig, og som evner å samarbeide og kommunisere med ulike typer mennesker.

Les mer på www.primepeople.no Ane T. Runestad, tlf: 452 25 147 Egil Østenstad, tlf: 971 81 600

Har du en lederspire i deg?

For tidsperioden 5. desember – 16. januar

KULTURKALENDER

KONSERTER SCENE/ANNET

Boklansering: «Åndeleg helse»Onsdag 5. desember, kl. 11:30 i Bokkafeen i Kjølv Egelands hus, UiS

JulemarkedTorsdag 6. til søndag 9. desember, kl 12-18 i Norges Bank-bygget, Domkirkeplassen 3

Jo mere vi er Kvammen Spiller 6., 7., 8.,14., 1og 15. desember, på Stavangeren

Ylvis 4Premiere onsdag 19. desember, kl 19:00 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

Julaparty! med Kriminell KunstLørdag 22. desember, kl. 21:00 på Checkpoint Charlie

KranstartLørdag 12. januar, kl. 18:00 i Storsalen på Folken

Europe + MustaschFredag 7. desember, kl. 21:00 i Storsalen på Folken

Daniel Lanois Lørdag 8. desember, kl. 21:00 i Storsalen på Folken

Zang presenterer: Johannes BergmarkLørdag 8. desember, kl 21:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Christmas show with The Glenn Miller OrchestraLørdag 8. desember, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Leif Ove Andsnes og Christian TetzlaffSøndag 9. desember, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Stavanger Katedralskole, avdeling Bjergsted - Tema: Led ZeppelinOnsdag 12. desember, kl 19:30 i Storsalen på Folken

Oslo Gospel Choir og Maria Haukaas MittetFredag 14. desember, kl 19:00 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

IngentingLørdag 15. desember, kl 20:00 i Storsalen på Folken

Kitchen Orchestra julekonsert! Lørdag 15. desember, kl 20:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Popface versus OverthrowLørdag 15. desember, kl. 21:30 på Checkpoint Charlie

The Hank W. Rodgersons Gospel ExperienceSøndag 16. desember, kl. 21:00 på Cementen

BigbangMandag 17. desember, kl. 21:00 i Storsalen på Folken

AaslandbrosFredag 21. desember, kl. 22:00 på Cementen

Bugge Wesseltoft – It’s Snowing on my PianoFredag 21. desember, kl 20:00 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Krapylhyl fra Kosmos presenterer: Mental OverdriveFredag 21. desember, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Solens BarnLørdag 22. desember, kl. 22:00 på Cementen

Deathbarrel + Olav Larsen (Support) Tirsdag 25. desember, kl. 23:00 på Checkpoint Charlie

WunderkammerOnsdag 26. desember, kl. 21:00 på Cementen

Fuck Art, Let`s Dance Lørdag 29. desember, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

SSO: Nyttårskonsert Fredag 11. januar, kl 19:30 og lørdag 12. januar kl 18:00 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

pressefoto

Søk avganger ogkjøp billett med mobilen

Nå er det blitt enda enklere å reise med KystbussenMed våre apps for iPhone og Android søker du enkelt avganger med mobilen. Hvis du registrerer deg på

kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen. Enklere kan det ikke

bli. Og husk: Det er Kystbussen som har fl est daglige avganger fra Bergen, Leirvik, Haugesund og Stavan-

ger. Vi kjører med topp moderne busser som har gratis internett, strømuttak og WC om bord.

Kystbussenkystbussen.no/apps

SmiS avis 18

Documents

Transcript of SmiS avis 18