Om hjerne og sinn etter kunstens regler Nevrologiske pasienter … › sites › default › files...
1
ANMELDELSER 2662 Tidsskr Nor Legeforen nr. 23 – 24, 2012; 132 Om hjerne og sinn etter kunstens regler2662 Eric R. Kandel The age of insight The quest to understand the unconscious in art, mind, and brain, from Vienna 1900 to the present. 636 s, ill. New York, NY: Random House, 2012. Pris USD 40 ISBN 978-1-4000-6871-5 I 40 000 år har mennesker prøvd å avspeile verden gjennom bilde- kunst. Malerier gir utvilsomt sanseopplevelser, kan vekke spesielle følelser og være til ettertanke. Kanskje kan kunsten fortelle like mye om hjernen i oss som om verden rundt oss? Finnes det med andre ord universelle lover som styrer responsen på kunst? I nobelprisvinner Eric Kandels nyeste bok tas vi med tilbake til Wiens intellektuelle og kulturelle storhetstid rundt 1900. Med tone- angivende aktører som Freud, Schnitzler, Klimt, Kokoschka og Schiele, forsøker han å trenge inn i de ubevisste mentale prosessene, i dypet av de malte flatene, og redegjør for en brytningstid i synet på det menneskelige sinnet. Gjennom de østerrikske ekspresjonis- tene, gestaltpsykologien og psykoanalysen gjør han en reise frem til en moderne kognitiv psykologi. Han foretar en parallell reise via Darwin med en kronologisk redegjørelse for utviklingen innen syns- fysiologien og følelsenes nevrobiologi inn i det 21. århundre. Rei- sens endelige mål er aldri helt klart, men det er estetikkens biologi, de mentale og nevronale prosessene i hjernen som oppstår ved estetiske stimuli, som er kjernen i Kandels omfattende og ambisiøse prosjekt. Bare begrepet nevroestetikk gir sikkert mange frysninger på ryggen, men denne boken er langt mer enn ren biologisk reduk- sjonisme. Den er en digel for sammensmelting av kunnskap innen kunsthistorie, psykologi og nevrobiologi. Prosjektet er ikke ny- skapende og føyer seg inn i rekken av flere liknende de siste årene, f.eks. Zekis Inner Vision: an exploration of art and the brain (1999), Lehrers Proust was a neuroscientist (2007) og Ramachan- drans The tell-tale brain (2011). Kandel, som flyktet fra Wien i forbindelse med Anschluss, har med undertone av nostalgi laget en detaljert og sinnrik todelt fortel- ling om østerriksk storhet, kunst, hjerne og sinn. Han har skrevet en allmenndannende bok som kan gi åndelig tilskudd til realister og nevrovitenskapelig føde til humanister. Hvordan nervesystemet vårt konstruerer en visuell virkelighet ved å dekonstruere, rekonstruere, supplere, og hypoteseteste synsdata som når øyet, bør fascinere alle. Redegjørelsene for følelsenes, empatiens og kreativitetens nevrobiologi er pedagogiske. Teoriene er bare på grensen spekula- tive, men de er nok krevende å forstå for de uinnvidde. Kandels bok er med andre ord ikke lett. Den er rikt illustrert og gir en utmerket innføring i vitenskaps-, kunst- og kulturhistorie. Om man ikke har sans for Klimt, Kokoschka og Schiele i utgangs- punktet, vil jeg tro at sjansen er stor for å få det etter å ha lest denne boken. Hvorfor kan kanskje den nevrobiologiske responsen som kunsten utløser, forklare? For min del var det ny kunnskap som beri- ket mitt sinn og ga meg dypere syn. Om Kandel generelt lykkes i sitt delprosjekt – å bygge bro mellom biologi og humaniora – er uvisst. Mange vil nok fortsatt mene at de gustibus non est disputandum. Kandel setter imidlertid spor etter seg, og han viderefører den intel- lektuelle og kulturelle kraften som Freud og flere samtidige var i Wien for 100 år siden. Karl Bjørnar Alstadhaug Nevrologisk avdeling Nordlandssykehuset i Bodø Nevrologiske pasienter gjennom historien2662 L. Stephen Jacyna, Stephen T. Casper, red. The neurological patient in history 264 s, ill. Woodbridge: Boydell & Brewer, 2012. Pris GBP 50 ISBN 978-1-58046-412-3 Dette er en bok for lesere med spesiell interesse for medisinsk historie. De vil finne mye å glede seg over, mens andre raskt vil legge boken fra seg. Boken er skrevet av medisinhistorikere som deltok i symposiet The Neurological Patient in History, sponset av the Wellcome Trust Centre for the History of Medicine. Redaktører er professor Stephen T. Casper ved Clarkson University og direktør L. Stephen Jacyna ved University College London Centre for the History of Medicine, begge meritterte forskere på nevrologiens og nevrovitenskapenes historie. Formålet har vært å belyse hvordan synet på den nevrologiske pasienten er blitt formet gjennom historien. Hvordan er den nevro- logiske pasientens plass i nevrologiens historie? Disse viktige spørsmålene belyses gjennom en serie essays, som beskriver pasientens posisjon, fra nevrologiens moderne historie startet i første halvdel av 1800-tallet, frem til moderne tid. I enkelte essays beskriver forfatterne konkrete medisinskhistoriske begiven- heter, f.eks. et omfattende forskningsprosjekt på pasienter med epi- lepsi i Chicago i 1920-og 30-årene. Dette er til dels skremmende lesing om eksperimenter der pasienter og hunder ble utsatt for alvorlig hypoksi i inntil fire døgn, for å finne ut om oksygenmangel utløste anfall. I andre kapitler skildres fascinerende enkeltskjebner, som dramatikeren og den selverklærte nevrastenikeren Robert Nichols møter med sine nevrologer – et tankevekkende tidsbilde sett i lys av de utfordringene vi står overfor med kronisk utmattel- sessyndrom. Andre kapitler er mer generelle teoretiseringer over pasientrollen og er tyngre å trenge inn i for oss som ikke er faghisto- rikere. Felles for alle bidrag er grundig henvisning til originalkilder. Perspektivet er originalt, teksten er relativt lettlest også for ikke- faghistorikere, og den er et spennende supplement til boken Hjer- nens leger, som forteller nevrologiens historie sett fra legenes stå- sted (1). Denne boken flytter blikket. For å sitere William Osler: «To study the phenomenon of disease without books is to sail an uncharted sea, but to study books without patients is not to go to sea at all.» Trygve Holmøy Nevrologisk avdeling Akershus universitetssykehus Litteratur 1. Stien R, Aarli J. Hjernens leger: historien om de første norske nevrologene. Oslo: Den norske nevrolitterære klubb, 2012.
Transcript of Om hjerne og sinn etter kunstens regler Nevrologiske pasienter … › sites › default › files...
ANMELDELSER
2662 Tidsskr Nor Legeforen nr. 23 – 24, 2012; 132
Om hjerne og sinn etter kunstens regler2662
Eric R. Kandel
The age of insight
The quest to understand the unconscious
in art, mind, and brain, from Vienna 1900
to the present. 636 s, ill. New York,
NY: Random House, 2012. Pris USD 40
ISBN 978-1-4000-6871-5
I 40 000 år har mennesker prøvd å avspeile verden gjennom bilde-kunst. Malerier gir utvilsomt sanseopplevelser, kan vekke spesiellefølelser og være til ettertanke. Kanskje kan kunsten fortelle likemye om hjernen i oss som om verden rundt oss? Finnes det medandre ord universelle lover som styrer responsen på kunst?
I nobelprisvinner Eric Kandels nyeste bok tas vi med tilbake tilWiens intellektuelle og kulturelle storhetstid rundt 1900. Med tone-angivende aktører som Freud, Schnitzler, Klimt, Kokoschka ogSchiele, forsøker han å trenge inn i de ubevisste mentale prosessene,i dypet av de malte flatene, og redegjør for en brytningstid i synetpå det menneskelige sinnet. Gjennom de østerrikske ekspresjonis-tene, gestaltpsykologien og psykoanalysen gjør han en reise fremtil en moderne kognitiv psykologi. Han foretar en parallell reise viaDarwin med en kronologisk redegjørelse for utviklingen innen syns-fysiologien og følelsenes nevrobiologi inn i det 21. århundre. Rei-sens endelige mål er aldri helt klart, men det er estetikkens biologi,de mentale og nevronale prosessene i hjernen som oppstår vedestetiske stimuli, som er kjernen i Kandels omfattende og ambisiøseprosjekt. Bare begrepet nevroestetikk gir sikkert mange frysningerpå ryggen, men denne boken er langt mer enn ren biologisk reduk-sjonisme. Den er en digel for sammensmelting av kunnskap innenkunsthistorie, psykologi og nevrobiologi. Prosjektet er ikke ny-skapende og føyer seg inn i rekken av flere liknende de siste årene,f.eks. Zekis Inner Vision: an exploration of art and the brain(1999), Lehrers Proust was a neuroscientist (2007) og Ramachan-drans The tell-tale brain (2011).
Kandel, som flyktet fra Wien i forbindelse med Anschluss, harmed undertone av nostalgi laget en detaljert og sinnrik todelt fortel-ling om østerriksk storhet, kunst, hjerne og sinn. Han har skrevet enallmenndannende bok som kan gi åndelig tilskudd til realister ognevrovitenskapelig føde til humanister. Hvordan nervesystemet vårtkonstruerer en visuell virkelighet ved å dekonstruere, rekonstruere,supplere, og hypoteseteste synsdata som når øyet, bør fascinerealle. Redegjørelsene for følelsenes, empatiens og kreativitetensnevrobiologi er pedagogiske. Teoriene er bare på grensen spekula-tive, men de er nok krevende å forstå for de uinnvidde. Kandels boker med andre ord ikke lett. Den er rikt illustrert og gir en utmerketinnføring i vitenskaps-, kunst- og kulturhistorie.
Om man ikke har sans for Klimt, Kokoschka og Schiele i utgangs-punktet, vil jeg tro at sjansen er stor for å få det etter å ha lest denneboken. Hvorfor kan kanskje den nevrobiologiske responsen somkunsten utløser, forklare? For min del var det ny kunnskap som beri-ket mitt sinn og ga meg dypere syn. Om Kandel generelt lykkes i sittdelprosjekt – å bygge bro mellom biologi og humaniora – er uvisst.Mange vil nok fortsatt mene at de gustibus non est disputandum.Kandel setter imidlertid spor etter seg, og han viderefører den intel-lektuelle og kulturelle kraften som Freud og flere samtidige vari Wien for 100 år siden.
Karl Bjørnar Alstadhaug
Nevrologisk avdelingNordlandssykehuset i Bodø
Nevrologiske pasienter gjennom historien2662
L. Stephen Jacyna, Stephen T. Casper, red.
The neurological patient in history
264 s, ill. Woodbridge: Boydell & Brewer, 2012.
Pris GBP 50
ISBN 978-1-58046-412-3
Dette er en bok for lesere med spesiell interesse for medisinskhistorie. De vil finne mye å glede seg over, mens andre raskt villegge boken fra seg. Boken er skrevet av medisinhistorikere somdeltok i symposiet The Neurological Patient in History, sponset avthe Wellcome Trust Centre for the History of Medicine. Redaktørerer professor Stephen T. Casper ved Clarkson University og direktørL. Stephen Jacyna ved University College London Centre for theHistory of Medicine, begge meritterte forskere på nevrologiens ognevrovitenskapenes historie.
Formålet har vært å belyse hvordan synet på den nevrologiskepasienten er blitt formet gjennom historien. Hvordan er den nevro-logiske pasientens plass i nevrologiens historie?
Disse viktige spørsmålene belyses gjennom en serie essays, sombeskriver pasientens posisjon, fra nevrologiens moderne historiestartet i første halvdel av 1800-tallet, frem til moderne tid. I enkelteessays beskriver forfatterne konkrete medisinskhistoriske begiven-heter, f.eks. et omfattende forskningsprosjekt på pasienter med epi-lepsi i Chicago i 1920-og 30-årene. Dette er til dels skremmendelesing om eksperimenter der pasienter og hunder ble utsatt foralvorlig hypoksi i inntil fire døgn, for å finne ut om oksygenmangelutløste anfall. I andre kapitler skildres fascinerende enkeltskjebner,som dramatikeren og den selverklærte nevrastenikeren RobertNichols møter med sine nevrologer – et tankevekkende tidsbildesett i lys av de utfordringene vi står overfor med kronisk utmattel-sessyndrom. Andre kapitler er mer generelle teoretiseringer overpasientrollen og er tyngre å trenge inn i for oss som ikke er faghisto-rikere. Felles for alle bidrag er grundig henvisning til originalkilder.
Perspektivet er originalt, teksten er relativt lettlest også for ikke-faghistorikere, og den er et spennende supplement til boken Hjer-nens leger, som forteller nevrologiens historie sett fra legenes stå-sted (1). Denne boken flytter blikket. For å sitere William Osler:«To study the phenomenon of disease without books is to sail anuncharted sea, but to study books without patients is not to go tosea at all.»
Trygve Holmøy
Nevrologisk avdelingAkershus universitetssykehus
Litteratur
1. Stien R, Aarli J. Hjernens leger: historien om de første norske nevrologene. Oslo: Den norske nevrolitterære klubb, 2012.
