MANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE...2018/05/10 · Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for...

Forfatter: Terje Haugaa ©

MANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE

PODOMETRI

Sko, bevegelse og helse

DEL 10

Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for private use Side 1

Innledning.

Utfordringen med fotavtrykk som pedografi, pedogram, formkasse, speilkasse er og

blir hvor relevant avtrykket er i forhold til objektivitet. Etter min faglige vurdering er

"alle" kjente metoder basert på statiske avtrykk, der man står barbent for å avgi et

fotavtrykk. Avtrykkene viser lite og ingenting om måten vi belaster foten under gange,

med sko. Utfordringen ble å utvikle en metode som er objektiv og valid.

Metoden må også kunne differensieres slik at man kan se forskjellen på feil ved sko,

eller feilbelastning av foten. Datapedografisk analyse er en objektiv valid metode som

viser belastningen mellom fot, sko, underlag, på kort og lang sikt.


Innhold 1. Datapedografi fokuserer på: ................................................................................... 3

2. Fotens akser og intervallinndeling. ......................................................................... 4

2.1 Fotens referansepunkter. .................................................................................. 5

2.2 Manglende EPIOS ser du også på yttersålen ................................................... 6

3. Tolkning av avtrykk fra foten. .................................................................................. 7

3.1 Objektive dynamiske avtrykk på sko og såle ..................................................... 8

3.2 Avtrykk fra "ny" dekksåle i EN ISO 20347;2011 ................................................ 9

3.2.1 Datapedografi av sko som er markedsledende i Norge ............................ 10

3.2.2 Markedsført som den "optimale" sko nyhet i Norge .................................. 11

3.2.3 Sikkerhetssko som er en av bestselgerne i Skandinavia .......................... 12

3.2.4 Test av skolett. ......................................................................................... 13

3.2.5 Analyse av Arbeidssko som gir overpronasjon i forfot .............................. 14

3.2.6 Forfotsanalyse av en ECCO sko .............................................................. 15

4. Forskningsmessig metodikk innen Podometri ...................................................... 16

4.1 Statisk fotanalyse – ingen validitet .................................................................. 16

4.2 Objektiv fot og ganganalyse – med høy grad av validitet ................................ 16

4.3 Datapedografisk analyse og validitet ............................................................... 17

4.4 Toppsåler eller dekksåler og lesbare dynamiske avtrykk ................................ 18

4.5 Slitemerker på yttersåle og innersåle .............................................................. 19


1. Datapedografi fokuserer på:

• Analyse av datapedografisk såle (utviklet, og verifisert av forfatteren)

1. Akseavvik

2. Steglengde

3. Impaktområde

4. Torsjon

5. Konkavitet

6. Toe off.

Om analyse av datapedografi: Materialet til sålen er avgjørende for responstiden til

kvaliteten på avtrykk. Erfaringen viser at plastazote material bør du gå med ca 3000

steg (belastninger), og multiform bør du gå med ca 12 dager ved normal gangdistanse

(6-7.000 steg per dag).

Opplesning: Alle manualene, og henvisninger til programmet. Forstå subtalarleddet,

Chopart`s og Lisfranc betydning i supinasjon/ pronasjon av foten. Leddteori(5.2.1.1,

5.2.6.1).

Metodikk.

Skriv inn bildeprogram PhotoFiltre som kan lastes ned gratis fra nett.

Installasjon – skanning – bilde – filtre – markering - osv.


2. Fotens akser og intervallinndeling.

Bilde 1 - 2. Viser alle aksene i foten, i tillegg vises leddlinjene som er sentral i

torsjon, og fleksibiliteten mellom tarsal og metatarsal (markert med rødt), og er

funksjonell når vi går. Disse aksene er statisk når du står, men dynamisk når du går.

Bilde 3. Viser bevegelsen av TC aksen når du, og hvordan avviklingen styres

gjennom denne bevegelsen (markert med pil).

1 2

4 3

Te

rje

Haugaa ©


Bilde 4. Viser foten inndeling etter intervaller 1-3.

2.1 Fotens referansepunkter.

Referansepunktene er Os cuneiforme intermedium. Fra dette punktet måles

akseavvik for bakre del av foten (tarsal), og fremre del av foten (metatarsal). Knoklene

er kilt mellom første og tredje cuneiforme, og er konstruert slik at den ligger

kileformet, og er stabil når foten er vektbærende.

Tuberositas ossis metatarsalis V. Dette punktet er viktig for torsjonen og

funksjonen av Chopart`s og Lisfranc leddlinje. Foten foretar en applanasjon av

mediale bue, samtidig som m. Peroneus brevis (m. Fibularis brevis) som er en

pronator og løfter opp lateralsiden.

Ossa sesamoidea er området som skal være belastet. Sesamoidene er det høyeste

punktet i forfoten.

5


2.2 Manglende EPIOS ser du også på yttersålen

På bilde 6 ser vi mange konfliktområder på en yttersåle. Det mest sentrale er gel pad

i hælområdet som gir feilbelastning på hælen (konsentrert trykk), noe som kan gi

hælsmerter. På bilde 7 ser du fabrikantens presentasjon over faktorer som

funksjonelt er konflikt mellom sko og fot. Denne kunnskapen er viktig til å forstå

kunnskapsnivået hos produsenten, en produsent kan aldri bli bedre enn produktet.

6

7

7

A1 er fotens akse. A2 er skoens akse.3 er en konkavitetsfure. 4 er demping under sesamoidene. 5 laterale del lengre frem en mediale. 6 er dempingsområde som forsterker negativ funksjon av gel pad. 7 er en separat impakt del.


3. Tolkning av avtrykk fra foten.

1 er dorsalfleksjonen til foten når du går (impaktvinkel – steglengden). 2 er det som

kalles "drop out", kommer av akseavvik i skoen. 3 er mediale fremre kurve på

hælputen. Vinkelen og formen på kurven viser når foten tilter over (plantigrad), for

langt bak øker pronasjonsfaktoren. 4 er applanasjon og ekskavasjon i mellomfoten,

og "drop out" ved akseavvik (kompresjonssyndromet øker). 5 er forfots applanasjon

(vertikal kompresjon). 6 er trykkfordelingen på forfoten, jevn uten konsentrert område.

7 er sesamoideområdet og 2. tå. Som ikke skal være fremtredende. 8 er trykk av alle

fire tærne. 9 er vertikalt trykkområde det er sammenheng mellom 9 og 5. 10 er

trykket til stortåa som skal være jevn trykkflate.

8


3.1 Objektive dynamiske avtrykk på sko og såle

Bilde 9 og 10 viser sko med akseavvik, men en forskjell på bredde av yttersåle. Korte

steg, tverrplattfot, lateral avvikling bilde 10. Bilde 11 viser en sko til en person som

har brukt skoen som skatesko, alternativt med korte steg, god torsjon, impakt merket

med rød sirkel.

A er riktig belastning på skoen. B er slitemerker ved Pes Cavus varus. C er inntåing

eller en Pes cavus simplex. D er Pes plano valgus. E er korte steg.

9 10 11

Terj

e H

au

gaa ©

A B C D E

Terj

e H

au

gaa ©

Terj

e H

augaa ©


3.2 Avtrykk fra "ny" dekksåle i EN ISO 20347;2011

A er korte steg, B er god avvikling, C er ingen drop out, D er litt i overkant torsjon, E

er vertikal kompresjon, F er for konsentrert trykk forfot bikonkavitet, G er godt avtrykk

Konklusjon: For myk yttersåle og binnsåle gjør at hælen "siger" litt ned i materialet,

dette ser vi videre under D, og forfoten F. Kan gi symptomer som ved symptomatisk

fleksibel pes plano.

12

A

B

C

D

Terje Haugaa ©

E

F

G


3.2.1 Datapedografi av sko som er markedsledende i Norge

A er impaktvinkel i foten her korte steg. B er Integrert komponent i hælområdet. C er

"drop out" av akseavvik. D er laterale belastningsflate (bue), kort ved akseavvik (som

her). E er belastningspunkt under 4-5 cap. met som følge av akseavvik. F er trykket

fra 2. cap. Met. G er forfotspronasjon og økt belastning på sesamoideområdet. H er

resultatet av feilbelastning merket E, F, G, da plir tå nr. 2 presset ned. I er pronasjon

av stortåa, medialrotasjon.

Konklusjon: Skoen disponerer for hælsmerte, laterale knesmerter (cavus),

leggsmerte, retraksjon av tærne, sesamoiditt,

13

A

B

C

D

E

F

G

H

I


3.2.2 Markedsført som den "optimale" sko nyhet i Norge

Skoen har et HFC system som er integrert gel i hæl og forfot. A er godt impakt, B er

integrert komponent i hæl, C er antitorsjonssystem i skoen, D er vertikal kompresjon,

E er konkavitet og integrert komponent i forfot, F er vertikal kompresjon.

Konklusjon: Skoen styrer foten tilsvarende pes cavus simplex, og disponerer for

hælsmerter, og forfotssmerter.

14

A

B

C

D

E

F

Terje Haugaa ©


3.2.3 Sikkerhetssko som er en av bestselgerne i Skandinavia

A er korte steg (impakt langt inne på sålen), B er "drop out" (bananform), C er følge

av akseavvik (bananform), D er vertikal kompresjon, E er økt pronasjon

(rollingsystem), F er "drop out" stortåa ved pronasjon.

Konklusjon: Skoen pronerer i forfot, dette kan gi sesamoiditt, ser også "drop out" på

stortåa noe som gir har hud, og kan gi incarnatus problemer. Bak i hælen ser vi

"drop out" noe som kommer av "bananform" som gir symptomer som ved pes cavus

simplex.

A

B

C

D

E

F

Terj

e H

augaa ©

15


3.2.4 Test av skolett.

A er moderat steg, B er "drop out", C er god fordeling i avvikling, D er stramm låsing

(lisser), eller myke yttersåle, E er vertikal kompresjon, F er "drop out".

Konklusjon: Belastning tverrbuen som er en skorelatert pes plano transversus,

"drop out" stortåa som kan gi hard hud og incarnatus problemer. "Drop out" hæl som

gir samme symptomer som pes cavus simplex.

Terj

e H

augaa ©

16

A

B

C

E

F

D


3.2.5 Analyse av Arbeidssko som gir overpronasjon i forfot

A er korte steg. B er "drop out". C er forkant av hælen som går lengre frem ved korte

steg. D er god bredde på laterale flate, økende fremover. E er vertikal kompresjon,

og tå nr. 2 presset ned. F er skorelatert pes plano transversus, og økt pronasjon. G

er løft av tå nr. 4 og 5. H er økt belastning på stortåa.

Konklusjon: Sesamoiditt, og skorelatert pes plano transversus. Akseavvik i skoen

som gir symptomer som ved pes cavus simplex.

A

B

E

F

G

H

D

C


3.2.6 Forfotsanalyse av en ECCO sko

A er markert for å vise "sidevangene" på skoen som endrer trykket i hælen. B er

vertikalt press. C er skorelatert pes plano transversus. D er "drop" av t. tå. E er

medialrotasjon av stortåa og "drop out".

B

C

D

E

A


4. Forskningsmessig metodikk innen Podometri

4.1 Statisk fotanalyse – ingen validitet

Samme person som utfører forskjellig statisk analyse. Kan ha en verdi 1 til 1 (pasient –

terapeut)

4.2 Objektiv fot og ganganalyse – med høy grad av validitet

Samme person I forskjellige sko


4.3 Datapedografisk analyse og validitet

2

1


4.4 Toppsåler eller dekksåler og lesbare dynamiske avtrykk

Toppsålen i sko er ofte løse, og kan tas ut av skoen. Vi har testet ut flere forskjellige

toppsåler i forskjellig material (neopren, evazote, plastisk material, gummi), og

forskjellig topplag. Konklusjonen er at noe fungerer bedre enn andre.

A: Fuktighet/ fotsvette gir avtrykk på sålen. Dette avtrykket kan avfotograferes, og

analyseres.

B: En såle med et annet topplag, setter ikke avtrykk av fuktighet/ fotsvette men kan få

frem kompresjonsavtrykk ved slitemerker i topplaget.

C: Topplaget av ett filtlignende material og markeringslinjer for å se avtrykket.

D: Samme topplag som såle A, men her vises kompresjonsavtrykk, og sliteområder.

E: Topplaget viser kompresjonsavtrykk hos en pasient med total immobilitet i fotens

ledd.

A B C D E


4.5 Slitemerker på yttersåle og innersåle.

Yttersåler er laget i forskjellig material, slik som: PU, TPU, Gummi, Nitril, PVC, Lær,

osv. Alle disse materialene har forskjellige egenskaper og levetid. Innersålen

(binnsålen) har også forskjellige materialer som: Texon, plastikk, glassfiber, Kevlar,

osv. Hælkappen har de samme forskjellene i materialer, slik som: Kork, papp, plast,

Texon, osv.

A: Slitemerkene på yttersålen (gummi) er markerte, og gir svar på: pronasjon,

steglengde.

B: Kompresjonsavtrykk i binnsålen viser trykkpunktene til foten i skoen. Se

hælkappen som er slitt på høyre side.

C: Overdemping og feil konstruksjon av yttersåle gir valgus i hæl.

A B C

MANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE...2018/05/10 · Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for...

Documents

Transcript of MANUAL TIL DATAPEDOGRAFISK ANALYSE...2018/05/10 · Terje Haugaa © - kun til privat bruk- Only for...