Luserne oppfattes som et nytt fôrmiddel til hest, men dette er ikke tilfellet. Luserne ble benyttet som basisfôr til kavaleri- og arbeidshester for persere, grekere og romere for tusenvis av år siden. Luserne er ikke bare næringsrikt, men tilfører også energi uten stivelse, sammenlignet med kornbaserte fôr.

Luserneplanten ser til sammenligning ut som kløver, men kan vokse opp mot en meter i høyde. På lik linje med andre belgplanter, omdanner luserne nitrogen fra atmosfæren til protein, ved hjelp av mikrober i røttene.

Rotsystemet til luserneplanten kan bli opptil tre meter langt og er viktig i forhold til opptak av mineraler som planten er avhengig av for å vokse. Mineralene i luserne er organisk bundet og har

derfor en høy biotilgjengelighet. Dette gjør at de tas lettere opp i fordøyelseskanalen til hesten.

Hesten fungere best på en fôrsammensetning som består av en stor andel fiber. Hester på beite bruker ca. 16 timer i døgnet på å gresse og kan spise store mengder i løpet av et døgn. Hvis vi fôrer med korn (havre, bygg, mais osv.), tilfører vi mye energi med lite volum som hesten spiser på relativt kort tid. Dette er i strid med hestens natur og en av hoved- årsakene til at hester får kolikk eller blir forfangne.

Av Equidan Vetline APS og Katie Williams (M.Sc., Dengie Horse Feeds).

Oversatt og tilpasset av Vilomix Norway AS.

HVORFOR FÔRE

HESTENMED LUSERNE?

Hensmoveien 30 · 3516 Hønefoss · Tlf.: +47 32 14 01 00 · www.vilomix.no

Fiber oppfattes ofte som et voluminøst fôr uten noen særlig næringsverdi. Dette kunne ikke vært lenger fra sannheten, da mange hester og ponnier får nok energi fra grovfôret til å holde en stabil kroppsvekt og til å utføre lett arbeid. Det er dog nødvendig å tilføre et tilskuddsfôr med mineraler og vitaminer for å veie opp for mangelen av dette i grovfôret. Til hester i hardt arbeid er det nødvendig å supplere med kraftfôr. Olje, som f.eks. mais-, soya- eller rapsolje er også en god energikilde (3 dl tilsvarer energinivået i 1,2 kg havre) uten stivelse og sukker. En ser store fordeler ved å dekke energibehovet til hesten med mindre stivelsesholdig fôr. Jo flere fôren-heter du kan tilføre via grovfôr, jo mindre kraftfôr er nødvendig. Dette reduserer risikoen for fordøyelses-forstyrrelser som kolikk, forfangenhet og magesår.

Luserne har et naturlig lavt innhold av stivelse og vannløselige karbohydrater, slik som sukker og fruktaner. Ved å kombinere luserne og olje, som i Alfa-A Oil, får man et fôr som er ideelt til hester i trening. Ved å tilføre energi i form av luserne vil hesten få mindre stivelse enn ved en tradisjonell kornbasert fôring. Energien i både luserne og olje er en såkalt »slow release« energi, som tilfører energi til arbeid uten å gjøre hesten het.

ENERGI TIL ARBEID

De fleste er kjent med hvor viktig kalsium er for strukturell integritet i bein, og derfor også hvorfor det er så viktig i dietten til avlshopper og unghester. Kalsium utgjør ca. 35 % av skjelettet og er viktig for muskelfunksjon. Kalsium er også en viktig nøkkel i for-hold til dannelse av hov. Forskning gjort av The Royal School of Veterinary Studies (S. A. Kempson, 1987) i Edinburgh viser at luserne i hestens diett kan føre til en forbedring i hovkvalitet og hovvekst. Den viktigste kilden til kalsium kommer fra grovfôret, og proteininnholdet er viktig for opptak. Kunsttørket luserne har et høyere proteininnhold enn høy og annet grovfôr, da det høstes mens planten er ung og lettere fordøyelig. Dette fører igjen til økt tilgjengelighet av kalsium.

Luserne er rik på Vitamin E og betakarotener, som omdannes i kroppen til vitamin A etter behov, to viktige fettløselighet vitaminer som er viktig for funksjoner i immunforsvaret og for celledeling. Disse vitaminene er essensielle og hesten må få de tilført via fôret. I tillegg inneholder luserne B-vitaminene Tiamin, Riboflavin, Pantotensyre, Biotin og Folinsyre. B-vitaminer er en gruppe beslektede vitaminer som inngår i energiomsetningen, stoff-skiftet og oppbygning av hud og hov.

Når hesten tygger dannes det spytt. Spyttet inne-holder bikarbonat som fungerer som en buffer i magesekken. Bikarbonatene nøytraliserer noe av magesyren, som dannes ved gjæring i første del av magesekken, og har en positiv effekt på hester som er utsatt for magesår. Fiber krever mer tyggetid sammenlignet med kraftfôr og korn, og ved å tilsette en stor håndfull Dengie luserne i krybben til hvert kraftfôrmåltid, sikrer du at hesten får lengre tyggetid og økt spyttproduksjon.

Fiber brytes ned av bakterier og andre mikroorganis-mer i tykktarmen. Bakteriene produserer energi i form av varme og vitamin B når fibrene brytes ned. Denne varmeutviklingen hjelper til å holde kropps-varmen og er en viktig del av hesten thermoregulering.

FORDELEN VED BRUK AV LUSERNE

S. A. Kempson, 1987, Scanning electron microscope observations of hoof horn from horses with brittle feet, Veterinary Record 120, 568-570.

L. Bulmer, S. McBride, K. Williams & J. A. Murray, 2015, The eff ects of a high-starch or high-fi ber diet on equine reactivity and handling behavior, 165, 95-102.

REFERANSER:Forskning gir oss mer og mer innsikt i hva som gjør hester på stall (eller løsdrift) fornøyde, og hvilke faktorer som virker negativt. En undersøkelse (Bulmer, McBride, Williams & Murray, 2015) viser at 15 % av hester på stall har en eller annen stereotyp oppførsel som for eksempel veving, krybbebiting osv. Ikke overraskende ser vi en sammenheng mellom fôringsmessige feil som kan føre til for-døyelsesforstyrrelser, og stereotypisk oppførsel. Begrenset fôrtilgang, begrenset bevegelse og sosial isolasjon er alle stressfaktorer som også kan føre til stereotyp oppførsel hos hester og andre dyr. Tildeling av mer enn en type grovfôr til hester på stall, tillater hesten å bruke mer av sitt naturlige søkeinstinkt og anbefales derfor av mange eksperter i hestefôring. Det vil derfor være optimalt å tildele både høy/ensilasje og en annen type grovfôr som for eksempel Dengie Alfa-A, gulrøtter, betfor, betefiber osv.

GI HESTEN ET VALG

Protein har historisk blitt sett på som årsaken til en rekke problemer hos hester. Forskning har imidlertid vist at dette ikke er tilfellet. Protein er satt sammen av aminosyrer. Aminosyrene fungerer som byggesteiner og en del av disse (essensielle) må tilføres kroppen, da hesten ikke kan danne disse selv. Alle hester har behov for proteiner, men unghester og avls-hopper har et økt behov for proteiner/aminosyrer for utvikling av foster og egen kropp. Mangel på aminosyrer kan føre til begrenset vekst og utvikling. Voksne hester har behov for proteiner for muskelut-vikling og muskelfunksjon. Luserne er en god kilde til protein og har en god aminosyresammensetning, som gjør den optimal som fôrmiddel til hest.

EN KILDE TIL PROTEIN

The eff ects of a high-starch or high-fi ber diet on equine reactivity and handling behavior, 165, 95-102.

Begrenset fôrtilgang, begrenset bevegelse og sosial

ensilasje og en annen type grovfôr som for eksempel