Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år?
description
Transcript of Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år?
HiOA Rapport
Hva betyr livet i barnehagen for barnunder 3 år?En forskningsoversikt
Elisabeth Bjørnestad og Ingrid Pramling Samuelsson (red.)Rapport !"#! nr $
Høgskolen i Oslo og AkerhusOslo and Akershus University College of Applied Sciences
Rapport 2012 nr 9ISSN !"#$%#&'"ISBN #("%"$%#)$*"%!)%&
HiOA
Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år?
Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt Elisabeth Bjørnestad og Ingrid Pramling Samuelsson (red.)
Berit Bae, Lars Gulbrandsen, Jan-Erik Johansson, Hege Løberg og Elles Os
2
© Høgskolen i Oslo og Akershus
Rapport 2012 nr 9 ISSN 1892-9648 ISBN 978-82-93208-13-6 Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt HiOA, Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) 64 84 90 00 Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Nettbokhandel For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker For manuell bestilling fax (47) 64 84 90 07. Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for ret-tighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatnings-ansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
3
Forord
På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gir vi i denne rapporten en forskningsoversikt over forskning knyttet til barn i alderen 0–3 år i barnehagen, publisert i perioden 2000–2011. Rap-porten presenterer norsk, nordisk og internasjonal forskning på høyt vitenskapelig nivå.
Forskningsrapporten er et produkt av et utviklende samarbeid bestående av en forskergruppe ved HiOA og nasjonale og internasjonale kontakter innenfor barnehage og småbarnsforsk-ning. Forskergruppen ved HiOA har bestått av Elisabeth Bjørnestad, Ingrid Pramling Samu-elsson, Jan-Erik Johansson, Berit Bae, Lars Gulbrandsen, Ellen Os og Hege Støylen Kvalbein Løberg. Hovedansvarlig for rapporten har vært førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad og pro-fessor Ingrid Pramling Samuelsson.
For å fullføre en forskningsoversikt på begrenset tid krever mye av mange. Vi vil spesielt tak-ke alle våre kontakter innenfor de ulike fagdisipliner som har bidratt med å gi oss gode og nyttige referanser. Takk også til Læringssentret ved Jimi Thaule for å ha gjennomført søk og forsynt oss med artikler. Professor Carmen Dalli, School of Education and Psychology, Victo-ria University of Wellington, New Zealand, har vært så sjenerøs å dele sine erfaringer med oss. En ekstra takk til Anne Greve som har vært vår kvalitetssikrer, og til våre kontakter i Kunnskapsdepartementet som har gitt oss innspill hele veien. Til slutt, en stor takk til alle dere forskere og forfattere som har publisert verdifull kunnskap om barn i alderen 0–3 år i barnehagen.
Oslo, april 2012
Elisabeth Bjørnestad og Ingrid Pramling Samuelsson
4
5
Sammendrag Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og hensikten har vært å gi en forskningsoversikt basert på vitenskapelige tekster fra Norge og land som kan sammen-lignes med Norge. Fokus for vår utgangspunkt har vært: Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? noe vi har belyst gjennom hvilken effekt barnehagen har på barn under tre år, positive så vel som negative.
Å få forskningsbasert kunnskap på hva vi vet om de aller yngste barna i barnehagen, som grunnlag for politiske beslutninger, ser vi som viktig ettersom nesten 80 % av alle barn under to årsalderen går i barnehagen. Barnehagen har blitt normen for de aller fleste barn i Norge.
For å kunne svare på hvordan livet til de yngste er i barnehagen har vi anvendt oss av ulike databaser samt relevante tidsskrifter. Vi har også benyttet ”snowballing”, dvs. vi har sendt ut brev til alle fagfelt i Norge og til rundt 50 nordiske og internasjonale forskere som er framstå-ende innenfor feltet, og bedt om hjelp til å finne aktuell forskning. Vi som forskergruppe har til sammen også en høy kunnskap om feltet. Forskningen vi viser til i rapporten er først og fremst hentet fra de nordiske landene, New Zealand, England, Nederland og USA. Vi har også benyttet oss av en del tidligere forskningsoversikter.
Når vi går igjennom de ulike forskningsrapportene ser vi at det er mye som peker i samme retning. Alle fremhever barnehager med høy kvalitet som vesentlig for barns kognitive, sosia-le og språklige utvikling. Høy kvalitet beskrives i stor grad som barnehager der personaltett-heten er stor, det er et stabilt personal og personalet har god utdanning. Effektene som beskri-ves med hensyn til barnehagedeltakelse er gjennomgående positive. Interaksjon mellom før-skolelærer/voksen og barn i barnehagen er en av nøkkelfaktorene som løftes fram som positiv for små barns læring og utvikling. En annen faktor er at det bør arbeide erfarne og sensitive voksne som kan skape et stressfritt miljø, noe som også avhenger av antall barn per voksen og hvor stor barnegruppen er.
I Norge og Norden har det i perioden 2000–2011 blitt publisert 20 doktoravhandlinger om barn under tre år. De fleste av avhandlingene er kvalitative studier fra hverdagslivet i barne-hagen, som interaksjon mellom barn, mellom barn og voksne. Foruten interaksjon og hver-dagsliv foreligger det studier relatert til læreplaner, planlegging og dokumentasjon. Foreldre-samarbeid, literacy (begynnende lesing og skriftspråk), matematikk og kjønnsspørsmål er andre tema som det også fokuseres på.
Når vi gikk i dybden på de norske artiklene fant vi innhold som kan sammenfattes i følgende tema: a) virkninger, b) barns relasjoner/barnegruppen, c) meningsskaping og læring d) barns medvirkning/vilkår for medvirkning, e) foreldre og personale, f) metodologi- og teoriutvik-ling. I Norden, mer spesifikt Finland og Sverige, fant vi også tema som læring, barns kultur, dokumentasjon, policy og kvalitetsspørsmål, samt spørsmål relatert til moral.
I de internasjonale studiene vi redegjør for, har mange av studiene pågått lenge og det er mange publikasjoner tilknyttet studiene. I denne oversikten viser vi kun til noen av disse pub-likasjonene. Vår oversikt viser at det er mange longitudinelle studier som involverer barn, men de er sjelden direkte relatert til barnehagens virksomhet. Studiene har ofte fokus mot familie og økonomiske spørsmål. Den mest overskyggende effekten som blir belyst i longitu-dinelle studiene er hvordan barns utvikling, med fokus på literacy og matematikk, påvirkes av å delta i barnehagen. De fleste studiene viser at det er positive effekter, og den største effekten har barn fra vanskelige sosioøkonomiske miljøer. Studiene viser også at det er vanskelig å
6
skille barnas erfaringer fra familien og erfaringer de får fra barnehagen, ettersom begge miljø-ene påvirker hverandre.
Det meste av forskning om barnehagedeltagelse i Norden finner vi innenfor pedagogisk forskning, mens mye av den internasjonale forskningen er gjennomført av psykologer. Vi finner imidlertid også i Norden studier innenfor psykologi, økonomi og sosiologi. Grunnen til at det er mest pedagogisk forskning kan ha med å gjøre at det er pedagogene som har kultur-kompetansen innenfor barnehagefeltet.
Når det gjelder både norsk og nordisk forskning er fokus gjennomgående rettet mot ulike ty-per av kvalitative studier som studerer barns samspill med voksne, eller barns samspill med hverandre ut fra ulike perspektiver. Vi finner også eksempel på didaktisk forskning og lære-planforskning hvor blant annet studerer små barns begynneropplæring i matematikk og skrift-språk. I gjennomgangen av både avhandlinger, artikler og antologier finner vi at Sverige og Finland har større fokus på faginnhold relatert til matematikk og språk enn hva vi finner i det norske materialet. I Norge finner vi imidlertid flere studier som fokuserer på metode og teori-utvikling.
På den ene siden vet vi tilstrekkelig mye for å tilrettelegge en barnehage for de aller yngste som er av god kvalitet, og som kan støtte barna i deres læring og utvikling. På den andre siden finnes det fortsatt masse som vi trenger å vite mer om, for eksempel om læringsprosesser, om minoritetsspråklige barn, om hva som er relevant kunnskap og ferdigheter for de yngste barna for å lære seg ulikt innhold (faglig som sosialt), dvs. de begynnende didaktiske spørsmålene. Og sist men ikke minst hvordan man utvikler best mulig kompetansen for den gruppe som arbeider med de yngste barna.
7
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ............................................................................................................................. 5
1 Innledning og bakgrunn for kunnskapsoversikten ................................................. 11
1.1 Rapportens oppbygning ........................................................................................... 12
2 Barnehage: En sektor i sterk vekst ........................................................................... 13
3 Metode ......................................................................................................................... 20
3.1 Databasesøk ............................................................................................................. 20
3.1.1 Gjennomføring av databasesøk ................................................................................ 20
3.2 Snowballing og bruk av kontaktnett av forskere ..................................................... 22
3.2.1 Studiesøk i andre sammenlignbare land .................................................................. 23
3.3 Erfaringer med søkeprosessen ................................................................................. 24
4 Tidligere kunnskapsstatuser og rapporter ............................................................... 26
4.1 Norske kunnskapsstatuser på barnehagefeltet ......................................................... 26
4.2 Oversiktsstudie fra New Zealand – «Quality early childhood education for the under-two-years-olds: What should it look like? ».................................................. 27
4.3 Litteraturstudie fra Sverige – «Child day care center or home care for children 12–40 months of age: What is best for the child?» ................................................. 29
4.4 Dansk studie – «Long-Run Benefits from Universal High-Quality Pre- Schooling» ............................................................................................................... 29
4.5 OECD rapporten – «Revised literature overview 2010» ......................................... 30
4.6 Rapporter fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt ............................................................. 31
4.7 Oppsummering ........................................................................................................ 32
5 Norske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i barnehage .......................... 34
5.1 Interaksjons fokus .................................................................................................... 34
5.2 Læreplaner, planlegging og dokumentasjon ............................................................ 35
5.3 Foreldre og klassekultur .......................................................................................... 35
5.4 Metode ..................................................................................................................... 35
6 Svenske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i barnehage......................... 36
6.1 Interaksjonsfokus ..................................................................................................... 36
6.2 Læring rettet mot literacy og matematisering .......................................................... 37
6.3 Læreplaner, planlegging og dokumentasjon ............................................................ 38
6.4 Metode ..................................................................................................................... 38
7 Finske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i barnehage ........................... 39
7.1 Læring gjennom literacy og numeracy .................................................................... 39
8
7.2 Interaksjon ............................................................................................................... 39
7.3 Metode ..................................................................................................................... 40
8 Norske fagfellevurderte artikler og antologier ........................................................ 42
8.1 Virkninger av barnehagedeltagelse .......................................................................... 42
8.2 Barns relasjoner, vennskap, barnegruppen .............................................................. 44
8.2.1 Metode ..................................................................................................................... 45
8.3 Meningsskaping og læring ....................................................................................... 46
8.3.1 Metode ..................................................................................................................... 47
8.4 Barns medvirkning – vilkår for medvirkning .......................................................... 47
8.4.1 Metode ..................................................................................................................... 49
8.5 Foreldre og personalets posisjoner/oppfatninger ..................................................... 49
8.5.1 Metode ..................................................................................................................... 50
8.6 Teori- og metodologiutvikling ................................................................................. 51
8.7 Artikler om teori- og metodeutvikling fra antologier/artikkelsamlinger ................. 53
8.8 Annet: fokus på estetiske prosesser med hensyn på de yngste i barnehager ........... 54
8.9 Oppsummering ........................................................................................................ 55
9 Svenske fagfellevurderte artikler .............................................................................. 56
9.1 Læring, interaksjon og barnehagekultur .................................................................. 56
9.2 Læreplaner, dokumentasjon, policy og kvalitet ....................................................... 57
9.3 Atferds- og kommunikasjonsstudier fra et psykologisk perspektiv ........................ 57
9.4 Metode ..................................................................................................................... 58
10 Finske fagfellevurderte artikler ................................................................................ 59
10.1 Læring fra et psykologisk perspektiv ...................................................................... 59
10.2 Interaksjons fokus .................................................................................................... 59
10.3 Læreplan og policydokumenter ............................................................................... 59
10.4 Metode ..................................................................................................................... 60
11 Internasjonale fagfellevurderte artikler ................................................................... 61
11.1 Barnetilsyn utenfor hjemmets betydning for kognitiv utvikling og atferds- problemer ................................................................................................................. 62
11.2 Hjemmets betydning for barns utvikling ................................................................. 63
11.3 Nederlands Consortium Kinderopvang Onderzoek (NCKO) .................................. 63
11.4 Interaksjon mellom voksne og barn. Et kriterium på kvalitet? ................................ 64
12 Oppsummering, analyse og drøfting......................................................................... 66
12.1 Hvilken forskning finnes om barnehagedeltakelse for barn 0–3 år og hvilke fagdisipliner forsker på området? Hvilke design, metoder, teorier, tema og spørsmål fokuseres det på? ...................................................................................... 67
9
12.2 Hvilke effekter av barnehagedeltakelse for barn 0–3 år er påvist? Hvilke faktorer er avgjørende for at barn 0–3 år skal ha god trivsel og utvikling? Hva sier forsk-ningen om de yngste barnas behov? ........................................................................ 67
12.3 Har norsk og nordisk forskning samme fokus og spørsmål? ................................... 68
12.4 Er det forskjeller mellom norsk og nordisk forskning kontra internasjonal forskning i valg av tema, spørsmål eller design? ..................................................... 70
12.4.1 Tema, spørsmål og design ....................................................................................... 71
12.5 Er det noen forskningshull? ..................................................................................... 72
12.5.1 Forskning som mangler ........................................................................................... 72
12.6 Avsluttende kommentarer ........................................................................................ 74
13 Litteraturliste .............................................................................................................. 77
14 Appendix ..................................................................................................................... 85
14.1 Matriseoversikt over norske doktoravhandlinger relatert til barnehagebarn 0–3 år 86
14.2 Matriseoversikt over svenske doktoravhandlinger om barn 0–3 år ......................... 98
14.3 Matriseoversikt over finske doktoravhandlinger om barn 0–3 år .......................... 107
14.4 Matriseoversikt over fagfellevurderte norske artikler og antologier ..................... 111
14.5 Matriseoversikt over svenske fagfellevurderte artikler og studier ........................ 131
14.6 Matriseoversikt over finske fagfellevurderte artikler og studier ........................... 135
14.7 Matriseoversikt over internasjonale fagfellevurderte artikler og studier ............... 138
14.8 Matriseoversikt over temaer/fokus i norske fagfellevurderte artikler og antologier ............................................................................................................... 144
10
11
1 Innledning og bakgrunn for kunnskapsoversikten I denne forskningsoversikten vil vi gi en oversikt over norsk, nordisk og internasjonal fors-king som er relatert til barn i alderen 0–3 år i barnehage, i tidsrommet 2000–2011. Fokus er rettet mot: Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? Det gjelder både effekter av å være i barnehagen, men også hvilke faktorer som er positive for barn i barnehage og for deres utvikling og trivsel. Forskningsoversikten er et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som ønsker å få en oversikt over forskning på høyt nivå innenfor ulike vitenskapelige disipliner. Rapporten er avgrenset til engelskspråklige studier, og land som kan sammenlignes med Nor-ge. Oversikten er basert på doktoravhandlinger i Norge og Norden, fagfellevurderte artikler og bøker fra Norge, Norden og internasjonalt. Dette gir et stort volum av publiseringer, og av den grunn har vi sett oss nødt til å begrense den internasjonale forskningen og heller ha større fokus på det norske.
Hovedsakelig er fokus rettet mot barn i barnehage, med unntak av de mer generelle studier som ser på barns utvikling som er av betydning for barns liv i barnehagen. Oversikten sam-menligner norsk, nordisk og internasjonal forskning med henblikk på sentrale aspekter som teori, metodologi og design.
Barnehagevirksomhet for de yngste barna er et tema som lenge har vært debattert. Et av spørsmålene som har blitt stilt, både her hjemme og internasjonalt, er om det er mulig å ha godt organisert virksomhet for de yngste barna i barnehagen. Forskningen vi har i dag, mener både at det er mulig og at det er positivt for barn å gå i barnehagen, så lenge den er av god kvalitet.
Det britiske EPPE-prosjektet (Sylva, Melhuish, Sammons, Siraj-Blatchford, & Taggart, 2004), har gjort omfattende forskning på barn over tre år, og gir klare indikasjoner på at god kvalitet i barnehagen handler om enkle prinsipper som kan være komplisert å gjennomføre i praksis. De understreker betydningen av et velutdannet personale, godt planlagt virksomhet og et godt samspill mellom barn og personale. I en oversikt fra USA (Zigler, Gilliam, & Barnett, 2011) om den pågående debatten og forskningen på pedagogiske virksomheter før den amerikanske Kindergarten (det forberedende året for femåringene før de skal begynne på skolen) finner vi de samme argumentene om nødvendigheten av godt utdannet personale, høy personaltetthet, samt fokus på barnas sosiale og emosjonelle utvikling.
Det er ikke overraskende at de samme krav også stilles til barnehage for de yngste barna. Det-te kommer klart til uttrykk i en forskningsoversikt om barn under to år i barnehage gjennom-ført av Dalli mfl. (2011) på oppdrag fra regjeringen på New Zealand. Hennes konklusjoner og oppsummeringer får sterk støtte fra nederlandske studier av barn under treårsalder i barnehage (Albers, Riksen-Walraven, & de Weerth, 2007). Heckman (2011) uttrykker også det samme i en oversikt basert på en rekke forskjellige studier. Barns trivsel i barnehagen er også et viktig tema i en rapport fra Innocenti-senteret Monitoring child well-being in the European Union: Measuring cumulative deprivation (Notten & Roelen, 2011).
Zigler (2011) advarer mot å overdrive de positive effektene av barnehage. Han mener at det ikke er en lett oppgave å forske på barnehagens effekt og på hvordan barnehagen skal organi-seres. Forskning relatert til barnehagens effekter og hvordan barn utvikler seg i samspill med barnehagen, kan gjøres ut fra mange retninger. Videre er begrepene effekt og kvalitet blitt
12
omdiskutert og kritisert, for eksempel av Dahlberg, Moss og Pence (1999). Dalli mfl. (2011) peker på at hvis vi skal få den kunnskapen vi behøver for å tilrettelegge for gode barnehager for barn under tre år, er det nødvendig å arbeide med ulike perspektiver og metoder.
Barnehagene i Norge har på kort tid blitt forvandlet fra et knapphetsgode til å nå ut til stort sett alle barn i hele Norge, også til barn under tre år. Bak denne utviklingen finner vi en total endring av utdanning, yrkesmessig aktivitet og familieliv i befolkningen. I dag studerer eller arbeider stort sett alle småbarnsmødre og fedre. Denne utviklingen betyr også en helt ny poli-tikk med store satsinger på barnehagene, bl.a. på førskolelærerutdanning, på ny rammeplan for barnehagen, mv. Dette gjør at forskning på barnehage og små barn gis helt nye rammer, og det er av den grunn viktig å gjøre en forskningsoversikt om hvor vi står og hvor vi skal i framtidens barnehage.
1.1 Rapportens oppbygning Først i rapporten, kapittel to, presentere vi kort utviklingen av den norske barnehagesektoren, før vi redegjør for vårt metodiske utgangspunkt i kapittel tre. Deretter presenterer vi i kapittel fire tidligere kunnskaps- og forskningsstatuser på feltet. I kapitelene fem til og med elleve redegjør vi for henholdsvis doktoravhandlinger i Norge og Norden, fagfellevurderte artikler i Norge, fagfellevurderte artikler i Norden og fagfellevurderte internasjonale studier. I kapittel 12 gir vi en oppsummerende drøfting og analyse, hvor vi søker å belyse og framheve både likheter og forskjeller mellom norske, nordiske og internasjonale studier når det gjelder blant annet forskningsfokus, spørsmål, metode, teori, fagdisipliner. Vi ser også på hva studiene er enige om i forhold til hva som er viktig for barn 0–3 år i barnehagen. Vi avslutter rapporten med å diskutere hvilken forskning vi mener mangler på bakgrunn av vår kunnskapsoversikt.
13
2 Barnehage: En sektor i sterk vekst Utviklingen av den norske barnehagesektoren er blitt beskrevet ved hjelp av uttrykk som: ”Fra unntak til regel” , ”Fra selektivt til universelt velferdsgode” (Ellingsæter & Gulbrandsen, 2003) og ”Fra husmoridealer til barns rettigheter” (Korsvold, 2008). Uttrykkene sier både noe om hvem som får tilgang til dette godet og på hvilket grunnlag godet er fordelt. For 50 år si-den var barnehager forbeholdt svært få, og godet ble fordelt etter streng behovsvurdering. I dag er det barnehageplass en rettighet som nesten alle foreldre benytter seg av i en stadig stør-re del av barnas livsløp fra ett årsalder til skolestart. Tabellene 1 og 2 viser denne utviklingen. Aldri har veksten vært så sterk som etter årtusenskiftet. Dette gjelder særlig de yngste barna. Den sterke økningen av små barn har endret barnehagenes demografiske profil. For 30 år si-den ga ordet førskole en dekkende beskrivelse. Hovedtyngden av de barna som fikk og gjorde bruk av tilbudet, var nær alder for skolestart.
Tabell 1 Utviklingen av barnehagesektoren i Norge: Antall barnehager, antall barn i barnehager og antall ansatte 1963–2010. Kilde: Gulbrandsen (2007, s. 51); 2010 Kostra.
År Antall
barnehager1Antall barn2
Antall ansatte
1963 259 8 516 1 177
1965 273 9 053 1 335
1970 402 12 711 2 292
1975 884 30 479 6 599
1980 2554 78 189 16 866
1985 3281 98 454 23 593
1990 4649 139 350 35 891
1995 6261 188 213 51 832
2000 5833 189 837 52 673
2005 6278 223 501 64 713
2010 6576 277 021 87 361
1 Åpne barnehager er ikke inkludert. 2 Fra og med 1999 er barn i åpen barnehage ikke lenger med i statistikken. I 2010 var det 6610 barn som hadde plass i åpen barnehage.
14
Tabell 2. Barnehagedekning 1950–2010: Blant alle barn under skolepliktig alder, i aldersgrup-pen 1–2 år og i aldersgruppen 3–5 år. Kilde: Gulbrandsen (2007, s. 51); Kostra for år 2010.
ÅrAlle barn under skolepliktig alder1 1–2 år
3–6 år (3–5 år fra 2000)
1950 1,1 -- --
1960 1,8 -- --
1963 1,9 0,5 3,1
1970 2,8 0,9 4,3
1975 7,1 3,0 10,6
1980 20,9 6,8 32,0
1985 27,5 9,4 43,0
1990 35,9 15,4 57,9
1995 44,3 31,3 61,7
20002 52,2 37,1 78,1
2005 64,1 53,9 90,6
2010 75,0 78,8 96,5
1 Til og med 1995 er basis for denne tallkolonnen alle barn mellom 0 og 6 år. 2 Fra og med 2000 er basis alle barn mellom 0 og 5 år.
Som vist i tabell 3 var i 1980 bare 3,7 prosent av barna under tre år. Småbarn var med andre en nærmest en sjeldenhet. I 2010 var 36,6 prosent av barnehagebarna under tre år. Det er stilt spørsmål om de ansatte er tilstrekkelig faglig rustet til å møte denne utviklingen (f. eks. i Ber-gens Tidene 21.12.11 og Aftenposten 27.12.11).
Tabell 3 Andel av barn i norske barnehage som var under tre år ved utgangen av året. 1980–2010. Tabellen er basert på diverse årsstatistikker fra SSB, til og med 2000 i serien NOS, et-ter 2000 er tallene hentet fra Kostra.
År 1980 1990 2000 2010
Prosent barn 3,7 13,6 22,6 36,6
15
NOKUT kritiserte, i sin evaluering av førskolelærerutdanningen, at utdanningsinstitusjonene i for liten grad ivaretok hensynet til kunnskap om de yngste barna, og de ansatte selv er langt mer tilbakeholdende i synet på å la små barn oppholde seg lenge i barnehagen enn hva foreld-re gir uttrykk for gjennom sin etterspørsel (Løvgren & Gulbrandsen, 2012). Samtidig har det blitt mer og mer vanlig at foreldre avtaler heltidsopphold i barnehage, dvs. 41 timer i uken eller mer. Tabell 4 som er hentet fra Gulbrandsen 2007 viser at andelen med oppholdstid på mer enn 30 timer nå overstiger 90 prosent. Bare 4,8 prosent har avtalt oppholdstid mellom 33 og 40 timer per uke1. I følge SSB’s barnetilsynsundersøkelse fra høsten 2010 oppgir imidler-tid under 20 prosent av foreldrene at de faktisk bruker heltidsplassen fullt ut. Gjennomsnittlig bruker foreldrene barnehagen 35 timer i uken, dvs. noe mindre enn de faktisk hadde avtalt (Moafi & Bjørkli, 2011).
Tabell 4 Andel av barn i barnehage med avtalt oppholdstid mer enn 30 time per uke 1964–2010. Kilde; Gulbrandsen (2007, s. 55); Barnehagestatistikk, Statistisk sentralbyrå; 2010 Kostra
År Andel barn
1964 43,9
1970 57,9
1975 59,5
1980 40,2
1985 45,2
1990 58,6
1995 65,0
20001 63,4
2005 77,6
2010 91,92
1 Fra og med 2000 vises andel med ukentlig oppholdstid over 32 timer2 Tallet for 2010 er basert på aldersgruppen 1–5 år
Et særtrekk ved norske barnehage er det store innslag av private aktører og tilbydere. Dette er historisk tradisjon i Norge, og det var først på 1970-tallet at andelen offentlig eide barnehager oversteg 50 prosent. Nå er flertallet av barnehagene privateid. Fortsatt er imidlertid flertallet av barna i kommunale barnehager, noe som er et resultat av at de kommunale barnehagene 1 Tabellen ble opprinnelig konstruert slik for å få med alle som brukte mer barnehage enn hva som ga rett til kontantstøtte. For å få med dette ble det innført enn ny rapporteringsverdi for oppholdstid, nemlig 33-40 timer som avløste 31-40. Det er imidlertid få barn som faller i kategorien 33-40, slik at 41 t og mer i 2010 utgjør over 87 prosent av barnehagebarn mellom 1 og 5.
16
jevnt over har flere plasser. Når andel kommunalt eide barnehager har vist en liten økning, skyldes dette at familiebarnehager, som inngår på linje med ordinære barnehager i statistik-ken, er i tilbakegang. I 2010 hadde 7568 barn plass i familiebarnehage. Familiebarnehager nådde toppen i 1996 med 14293 barn. I 2000 var antallet redusert til 10472. Av ordinære bar-nehager er flertallet privateid. De offentlig eide er nesten uten unntak kommunale. I 2010 var det i hele Norge bare 24 barnehager som var eid av stat eller fylke.
Tabell 5 Andel barnehager eid av det offentlige 1963–2010, samt andel av barnehagebarna1 i barnehage eid av det offentlige 1985–2010. Kilde Gulbrandsen. 2007, s 55. 2010: Kostra
ÅrAndel barnehagereid av det offentlige
Andel barn i barnehager eid av det offentlige
1963 20,8 --
1966 25,3 --
1970 35,8 --
1975 54,4 --
1980 53,6 --
1985 57,7 62,9
1990 58,9 64,0
1995 48,2 58,0
20001 51,1 59,5
2005 45,5 54,8
2010 46,3 52,7
-- Opplysninger mangler 1 Fra og med 2000 er barn i åpne barnehager ikke med i tabellgrunnlaget. Se tabell 1.
Det har alltid vært et problem å få nok førskolelærere (Gulbrandsen, 2005). De siste årene har det imidlertid vært klare tegn både på at frafallet fra barnehagene har stanset opp og at flere av de nye førskolelærerne velger å jobbe i barnehager (Gulbrandsen, 2009). På landsbasis er det fortsatt nesten 4000 dispensasjoner fra utdanningskravet, men dette er særlig et problem i Oslo, Akershus og Rogaland. Utdanningskravet er hjemlet i forskrift om pedagogisk beman-ning som bestemmer at det skal være én pedagogisk leder med godkjent utdanning per 7–9 barn under tre år og én per 14–18 barn over tre år. Ut fra dagens regler for overføringer til barnehagene blir barn regnet som å være under tre år ut det året de fyller tre. Sett fra barneha-genes økonomi er det av stor betydning hvordan de definitorisk avgrenser barn under og over
17
tre år. Her er det stor variasjon. De barnehager som regner barn som over tre år fra 1/1 i det året de fyller tre, kan ut fra pedagognormen ta inn flere barn enn for eksempel barnehager som regner barn som over tre år fra det tidspunkt de faktisk fyller tre. Ca. halvparten definerer barn som tre år fra høsten det året de fyller tre, ca tredjeparten fra første januar det året de fyller tre, og resten fra de tidspunkt de faktisk fyller tre år (Vassenden, Thygesen, Brosvik Bayer, Alvestad, & Abrahamsen, 2011). Ut over krav til pedagogisk bemanning er det ingen formelle bemanningskrav. Loven krever kun at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagelovutvalget (Kunnskapsdeparte-mentet, 2012) foreslår å endre dette med å innføre lovbestemte forholdstall mellom antall barn og voksne.
18
19
20
3 Metode I denne forskningsgjennomgangen har vi benyttet ulike tilnærminger i våre søk etter fagfelle-vurderte artikler, antologier og doktoravhandlinger. Primært baserer disse søkene seg på en kombinasjon av databasesøking, av å følge referanser som benyttes i artikler og bøker, samt at vi benyttet kontaktnett av forskere innenfor ulike fagfelt (Greenhalg & Peacock, 2005, s. 1064f). Det å følge referanser i artikler og innhente informasjon fra ulike kontaktnett betegnes som snowballing. Denne formen for innhenting av data gir ofte bedre resultater enn database-søk, noe som støtter framgangsmåten i å bruke eksperter som allerede kjenner feltet. Green-halg og Peacock (2005) beskriver hvordan kombinasjonen av ulike metoder for litteratursøk-ning kan gi et bedre resultat. Vi vil bruke de samme innfallsvinklene for å belyse forsknings-spørsmålene om hva som trer fram i forskningen om barn 0–3 år i barnehagen.
a. Protokolldrevet: elektronisk database søk sammen med søk i tidsskrifter
b. ”Snowballing”: forfølge/etterspore referanser og sitater
c. Personlig kunnskap: kilder som forskerteamet kjenner sammen med forskernettverk som forskerteamet har kontakter med (f. eks. OMEP kontakter, redaktørkontakter, samarbeids-partnere i forskningsprosjekt, kontakt gjennom NFPF og andre organisasjoner).
3.1 Databasesøk I 2011 ble det publisert en omfattende forskningsoversikt fra New Zealand relatert til forsk-ning på barn opp til to år (Dalli, mfl., 2011). Etter avtale og veiledning med Carmen Dalli har vi benyttet deler av det samme søkeopplegget som de benyttet i sin forskningsoversikt. Vi må imidlertid påpeke at vi ikke har gjennomført de samme søkene i så stor utstrekning som Dalli og hennes medarbeidere gjorde. Dette skyldes at tidsrammen for vårt oppdrag har vært be-grenset til 2,5 måneder i motsetning til Dallis toårsprosjekt. De internasjonale databasene vi i likhet med Dalli mfl. (2011) har benyttet, er blant annet ERIC, PsychINFO og Academic Premier. Videre har vi tatt utgangspunkt i noe av den femdelte kategorioversikten med søke-kriteriene Dalli mfl. (2011, s. 19) benyttet, ettersom en god del av deres kategorioversikt og søkeord ikke har vært aktuelt i vårt arbeid. Videre har vi valgt kun å rapportere studier som har hatt klare definerte komponenter relatert til de spørsmål som oppdragsgiver vil ha klarhet i. Kategorier som kan nevnes, er forskning i perioden 2000–2011, fagfellevurderte artikler, antologier og avhandlinger relatert til barn under tre år i barnehage, design, metode, teori, trivsel og effekt.
3.1.1 Gjennomføring av databasesøk I samarbeid med Læringssentret ved HiOA gjennomførte vi rundt 20 søk i forskjellige baser basert på ulike emneord. For å fange opp hele bredden av aktuelle artikler relatert til barn 0–3 år i barnehage foretok vi både brede og spesifikke søk. Vi startet med et kombinasjonssøk i flere baser (Eric+ASP+Socindex) med mange emneord:
nursery school OR center care AND toddlers AND results OR influence OR effect AND children peer reviewed, 2000–2011.
21
Dette gav oss 105150 treff, som ble for mye å håndtere og mange upresise treff. Ordene influ-ence, effect og children, ga mange irrelevante resultater, noe som kan grunne i at de er upresi-se termer.
De fleste søkeresultatene fikk vi gjennom å benytte ERIC, hvor vi også gjennomførte mange ulike søk basert på de ulike søkeordene. Alle søkene var avgrenset til peer reviewed og perio-den 2000-2011. Både ERIC og de andre engelskspråklige basene ga også resultater fra nor-diske land.
1) toddler* AND center care OR centre care gav 431 treff, hvorav omtrent 150 var brukbare.
Dette søket var bredt nok til å oppsummere det meste av relevante artikler, men medførte en del manuell utvelgelse på aldersgruppe, studieland og studiefokus. Komparasjon ble vektlagt i utvelgelsen, slik at mange artikler med kulturspesifikt innhold som ikke uten videre kunne overføres til Norge, ble utelatt.
2) Søkebegrepet Risky Play gav 9 treff. 3 av disse var relevante, og alle var norske og bare av generell natur: ikke spesifikk aldersgruppe. De ble likevel inkludert.
3) nursery school OR center care OR centre care AND effect gav 532 treff, men dette var i all hovedsak dubletter fra det første søket.
4) infant AND kindergarten OR pre kindergarten OR prekindergarten OR pre-kindergarten gav 270 treff. Det var åpenbart fra resultatene i de tidligere søkene at disse termene kunne fange opp noen artikler av interesse, spesielt longitudinelle studier. Kun et fåtall (ca 10) av disse var brukbare for oss.
Vi supplerte også med søk i Academic Premier, Medline, Psychinfo og Socindex. Alle disse søken var også begrenset til perioden 2000–2011 og peer reviewed. Vi gjorde ikke noe nytt eget søk i ASP, for å spare tid. Den ville antagelig generert få eller ingen unike treff ettersom ASP henter resultater fra de samme kildene som de andre basene.
1) SocIndex: toddler* AND Center Care or Nursery School. 102 treff hvorav13 brukbare. (Noen dubletter fra det første søket i ERIC er ikke regnet med.)
2) Medline: toddler* AND Center Care or Nursery School and Effect - 2000-2011. 47 treff hvorav 5 var brukbare for oss. Veldig upresise treff. ”Effect” var nødvendig for å få mer presise treff, men resultatene var fremdeles lite relevante for området.
3) Psychinfo: toddler AND Center Care OR Nursery School AND effect 2000-2011 Peer Rev. 263 treff, men veldig upresise treff. Søket gav svært få unike treff som kunne brukes. Hovedsaklig var det dubletter.
22
Når det gjelder søk etter doktorgradsavhandlinger, søkte vi gjennom Bibsys med avgrensing til doktoravhandlinger i perioden 2000–2011. Vi gjorde tilsvarende søk avgrenset til engelsk for å fange opp norske doktorgrader publisert på engelsk. Bibsys ga en rask oversikt over de doktorgradene som var publisert i perioden – og registrert i Bibsys. 13 avhandlinger møtte søkekriteriet småbarn. Vi inkluderte 12 av disse avhandlingene som var relatert både til Norge og Sverige. Søkene i Bibsys viste en stor grad av overlapping. For å komplettere treffene benyttet vi også Nordic Base of Early Childhood Education and Care – NB-ECEC – for årene 2006–2009 og <avhandling.se> som ga oss ytterligere to treff på svenske avhandlinger publisert i perioden 2000–2011.
NORART batabasen bød imidlertid på problemer ettersom det ikke var mulig å avgrense til vitenskapelige publikasjoner i tillegg til at det manglet abstrakts og fulltekst. Alle søkene var avgrenset til 2000–2011, og vi måtte lette gjennom resultatene manuelt. Alle søkene ble gjort i fritekstfeltet, ettersom emne søket til NORART ikke er spesielt godt utviklet.
Begrep Treff Relevante treff
Småbarn 119 29
Toddler 2 1
Spedbarn 99 1
Barnehage 252 4
Ettåringer 11 7
Toåringer 4 2
Treåringer 4 0
For å søke nordiske artikler og bøker benyttet vi også blant annet <netpunkt.dk> og LIBRIS samt universitetet i Uppsalas egenutviklede søkeportal. Vi foretok et stort antall søk på tilsvarende termer som i de andre søkene, oversatt til svensk og dansk, men fikk overraskende få resultater. Nordic Base of Early Childhood Education and Care – NB-ECEC – ga oss seks relevante treff på svenske vitenskapelige artikler. Vi benyttet søkeordene:
Sweden day care OR/AND daycare, Sweden AND preschool children, Sweden ANDECEC, Sweden AND toddler/toddlers.
Alle disse ulike kombinasjonene i søk ga samme resultat. Det ble søk på samme måte for både Danmark, Finland og Island. I Finland benyttet vi også LINDA (felles database for finske universitets bibliotek) samt ARTO – den nasjonale databasen i Finland.
3.2 Snowballing og bruk av kontaktnett av forskere Snowballing ble benyttet ved at vi sendte ut brev til alle fagmiljøer og institusjoner i Norge, samt til nordiske og internasjonale kontakter. Vi gikk bredt ut til fagmiljøer innenfor både samfunnsvitenskap, medisin, humaniora og økonomiske fagdisipliner. I Norge fikk vi inn ca. 20 tilbakemeldinger med lister over vitenskapelige arbeider. De fleste arbeidene vi fikk tips om, var innenfor samfunnsvitenskap og utdanningsvitenskap. Mange av referansene, som vi
23
forfulgte videre, krysset hverandre, noe som kan tyde på at vi har fått mange av de vitenska-pelige arbeider som er relevant for de yngste barna i barnehagen i Norge per i dag, og som blir benyttet innenfor de ulike fagfeltene. Når det gjelder både den nordiske og internasjonale snowballingen fant vi de samme tendensene hvor mange kryssreferanser kom opp. På grunn av både tidsbegrensing for oppdraget, samt at vi i denne sammenheng ikke skulle vurdere kvaliteten på avhandlinger, fagfellevurderte artikler eller antologier, men kartlegge forelig-gende forskning og publisering, har vi for det meste tatt utgangspunkt i forfatternes egne abs-trakt og sammendrag, samt abstrakt registrert i de ulike databasene. Der det har vært nødven-dig, har vi gått inn i både metode- og teorikapitler. Videre har vi fulgt referanser som har blitt benyttet i relevante artikler. Vi har i denne forskningsoversikten utelatt medisinske artikler så fram til at de ikke har vært direkte relatert til barn i barnehagen.
Når det gjelder bøker har vi primært basert oss på antologier som er fagfellevurdert og i denne sammenheng utelatt populærvitenskapelige bøker og bøker som er skrevet for praktikere og utdanning.
3.2.1 Studiesøk i andre sammenlignbare land Det er ingen selvfølge hvilke land vi kan sammenligne oss med. Går vi for eksempel fra Sve-rige og over til Finland, møter vi allerede på en del faktorer og problemer som gjør at vi ikke direkte kan sammenligne oss. Finland har ikke hatt den samme barnehageutviklingen som Norge og Sverige når det gjelder de yngste barna. Dette kommer av at Finland har en omfat-tende bruk av kontantstøtte og en lav andel førskolelærere. Med slike forbehold har vi trinnvis prøvd ut og benyttet søkeresultater for å finne de landene som vi har valgt å sammenlikne oss med. Vi har også benyttet flere kriterier samtidig og tatt utgangspunkt i både Dalli mfl. (2011) og de ti kriteriene i Innocenti-studien som benyttes for å produsere rankinglisten over ulike lands barnehagesystemer (Adamson, 2008). En konsekvens av dette er at barnehagesystemet i USA faller utenfor i denne sammenhengen. På den andre siden ser vi det som viktig å ta med USA i denne forskningsoversikten ettersom de har mye interessant forsking, spesielt relatert til både psykologiske studier, longitudinelle studier og omfattende statistiske studier. Det fo-religger mye forskning i både USA og England som er relatert til barn over tre år og for utsat-te barn. De studiene som er foretatt, ser vi også på som viktige bidrag for de yngste barna i barnehagen, og av den grunn er de vanskelig å forbigå i denne forskningsoversikten.
De nordiske landene ligger på topp i omtale av barnehagesystemet blant OECDs 25 land som Unicef sammenligner. Ut fra denne rangeringen ser vi det som mest hensiktsmessig å sam-menligne oss med Sverige og Finland, ettersom det ikke foreligger forskning på de yngste barna i Danmark og på Island i perioden 2000–2011. Foruten Norden sammenlikner vi oss også med New Zealand som ligger på en åttende plass i Unicefs ranking ettersom de satser stort på å bygge ut barneomsorgen og utdanne hele barnehagepersonalet. Som vi også har nevnt har New Zealand gjort en omfattende forskningsoversikt på barn opp til to år. Når det gjelder andre aktuelle land i rankingen, Frankrike og Ungarn, så finner vi dessverre ikke mye å lese på engelsk. Nederland er også et land i vekst når det gjelder barnehageutvikling som det er verdt å sammenlikne seg med. I løpet av de siste ti årene har de iverksatt programmet Ne-derlands Consortium Kinderopvang Onderzoek (NCKO) som gjennom longitudinelle studier både kartlegger barnehagens effekt, kvalitetens betydning for de yngste barnas ”well-being” og utvikling. De foretar også intervensjonsstudier for å heve kompetansen i de nederlandske barnehagene.
24
3.3 Erfaringer med søkeprosessen Det har ikke vært noen enkel prosess å søke etter publiserte avhandlinger, artikler og antolo-gier/bøker. For å få gode søkeresultater har en forutsetning vært at artiklene har hatt informa-sjonsrike sammenfatninger og keywords. Gjennom våre søk erfarte vi at det ikke alltid var mulig å finne detaljerte abstrakt og sammenfatninger over forskning i de ulike databasene vi benyttet. Etter avsluttet søkeprosess er vi positivt overrasket over hvor mye som har blitt pub-lisert på norsk. En av årsakene kan være høgskole- og universitetssektorens krav til publise-ring på ulike nivå og kanaler, samt forlagenes økende produksjon av bøker og antologier de siste årene. Det savnes imidlertid en enkelt tilgjengelig litteraturbase der alle interesserte kan søke alle typer av forskning. Men vi ser tendenser til økt åpenhet og publisering av forsk-ningsresultater, spesielt gjennom at Norges forskningsråd forutsetter at all forskning NFR finansierer, skal publiseres i Open Access tidsskrifter eller at artiklene blir tilgjengelig gjen-nom åpne arkiv, Open Repositories. Ut fra vår erfaring hadde det vært en fordel om alle teks-ter relatert til småbarn i barnehagen hadde vært mulig å lese i fulltekst på nettet. Den skandi-naviske forskningsdatabasen NB-ECEC, som ble offentlig høsten 2011, er på vei til å nærme seg en slik mulighet, men er per i dag begrenset til Danmark, Norge og Sverige. I denne data-basen blir det publisert barnehageforskning som har blitt kvalitetsvurdert gjennom skandina-visk forskningskartlegging beskrevet to år etter at det er publisert.
25
26
4 Tidligere kunnskapsstatuser og rapporter I dette kapittelet vil vi gi en kort gjennomgang av eksisterende kunnskapsoversikter/statuser som har betydning for kunnskap om barn i alderen 0–3 år i barnehage. I Norge foreligger det flere rapporter som gir en oppsummering av forskning relatert til barnehage og barns utvik-ling. Rapportene er publisert både innenfor det pedagogiske feltet samt fra Folkehelseinstitut-tet. Dette kapittelet starter med å redegjøre for de tre norske kunnskapsstatusene som er en kartlegging av eksisterende forskning innenfor barnehagefeltet. Deretter belyser vi den nyeste og sannsynligvis største internasjonale kunnskapsoversikten som foreligger per i dag (Dalli, mfl., 2011) og så vil vi kort presentere oversiktsstudier som foreligger fra Sverige og Dan-mark, samt OECDs kartlegging. Til slutt i dette kapitelet vil vi framheve norske rapporter som omhandler viktige tema relatert til barnehage. Vi vil imidlertid påpeke her at noen av studiene ikke direkte fokuserer på aldersgruppen 0–3 år, men de er allikevel av stor betydning for den gjeldende aldersgruppen. Vi ser også i vårt materiale at tidligere kunnskapsstatuser og over-siktsstudier har dannet grunnlag for nyere studier og forskning.
4.1 Norske kunnskapsstatuser på barnehagefeltet Status for norsk barnehageforskning og hvilke utfordringer vi står overfor, er tema for Alve-stad, Johansson, Moser og Søbstad (2009) som i sin artikkel både ser tilbake på tidligere forskning på feltet og framover for å avdekke behovet for forskning på norske barnehager. De har gjennomgått litteratur, søkt i biblioteksdatabaser og på internett, sett på abstrakter fra en FoU konferanse i Trondheim og den 18.de EECERA konferansen, begge i 2008. I artikkelen dokumenteres aktuelle forskningsprosjekter som doktoravhandlinger, prosjekter finansiert gjennom ulike program av Norges forskningsråd og større prosjekter med annen finansiering. Det pekes på at det foregår både spennende og viktige prosjekter i norske barnehager, men at det er et stort behov for økt kunnskap om barns hverdagsliv i barnehagen gjennom forsk-ningsbasert kunnskap.
I en større kunnskapsstatus over forskning i barnehagen fant Gulbrandsen, Johansson og Nil-sen (2002) det nødvendig både med kvalitetsheving av forskningen som foregår på barneha-gefeltet og av langsiktig forskningsinnsats for å bygge opp og organisere forskningen på fel-tet. De anbefaler at videre forskning fokuserer på barnehage- og omsorgspolitikk, personalets pedagogiske praksis, barnehagen som jevnaldringsarena og integrering. Framtidig forskning bør også preges av analyser av normative og ideologiske forhold, det bør gjennomføres pro-sjekter der komparative, tverrnasjonale innfallsvinkler inngår, og det må rettes et fokus mot kjønn. Utvalget i rapporten baserer seg på norsk forskning på barnehagefeltet, med grunnlag i empiriske data.
Borg, Kristiansen og Backe-Hansen (2008), har i sin rapport sammenfattet empiriske studier fra perioden 2002 til 2008 som fokuserer på kvalitet og innhold i barnehage. Utvalget baserer seg på nordisk forskning med hovedvekt på norsk forskning. Det er en litteraturstudie der ma-terialet er funnet gjennom internasjonale databaser, biblioteksdatabasen, utdanningsinstitusjo-ners nettsider og samtaler. Forskningen som er belyst i rapporten er ikke direkte sammenlign-bar, ettersom begrepet kvalitet er vidt, og materialet bygger på ulike kriterier for begrepet. Studiene er fordelt på syv temaer; læring og språkstimulering, IKT og matematikk, kjønn og likestilling, inkludering, de yngste barna, medvirkning og barnehagens rom og fysiske miljø.
27
De finner at det trengs mer forskning med fokus på kvalitet og innhold og peker spesielt på noen felt: barnehagens læringsfokus, både med hensyn til håndtering av språkarbeid i et mul-tikulturelt perspektiv, IKT og matematikk i forhold til språkutvikling og læring, hvordan barn ”skaper” kjønn og effekten av tilsetting av flere menn i barnehagen. Det er også behov for å se på barn med spesielle behov, barnas egne opplevelser, foreldres medvirkning, de eldste barnas medvirkning og betydningen av det fysiske rom.
4.2 Oversiktsstudie fra New Zealand – «Quality early childhood educa-tion for the under-two-years-olds: What should it look like? »
Den nyeste og mest omfattende forskningsoversikten per i dag kommer fra New Zealand og omhandler små barn og barnehager: Quality early childhood education for the under-two-years-olds: What should it look like?(Dalli, mfl., 2011). Slik vi ser det, er New Zealand et av landene som er svært likt det norske og nordiske barnehagesystemet med hensyn til organise-ring og ideologi, selv om læreplanene i de respektive landene skiller seg markant fra hverand-re. Kunnskapsoversikten omhandler barn under toårsalderen i barnehage og har således rele-vans for barn også opp til treårsalderen. Vi har ikke hatt ressurser til å finne hvilke artikler som også er relevante for treåringer, men vi mener at oversikten i høyest grad også er relevant for eldre barn, ettersom den omhandler helt grunnleggende trekk hos barn og barnehager. Det som imidlertid savnes i denne kunnskapsstatusen er et fokus på barnehagens innhold.
Kunnskapsoversikten bygger på litteratur fra seks områder (Dalli, 2011)
1. Kvalitet og diskusjoner rundt kvalitet og policyspørsmål 2. Ny utviklingspsykologisk/nevropsykologisk forskning 3. Forskning om generelle resultater av å være i barnehagen 4. Effekter av ulike programmer for ulike utsatte grupper 5. Strukturell kvalitet (som personaltetthet, gruppestørrelse, personalkompetanse og videreutdanning) 6. Pedagogisk litteratur om arbeid med de aller yngste
Dalli mfl. argumenterer gjennom sine resultater at det kun er analytisk mulig å skille mellom ulike teorier, metoder etc., ettersom man i barnehagehverdagen møter de fleste aspekter når det både gjelder prosess- og strukturvariabler. Ut fra dette bruker vi sitatet ”A web of influen-ces” (Dalli, mfl., 2011, s. 118) for å understreke at de ulike komponentene er helt integrert i barnehagens praksis. Hvis vi ser på resultatene ut fra barnehagens horisont, er det nødvendig å tenke multiple teorier og metoder for å skape den holistiske kunnskapen om barna som trengs. Dette viser seg klart da Dalli mfl. (2011, s. 3) formulerer sine tre hovedpunkter for kvalitet i barnehager for barn under toårsalder:
- Barnehager som gir barn sensitiv og responsiv omsorg – med fokus på samspill og sam-handling ut fra et emosjonelt fellesskap, der intersubjektivt samspill står sentralt.
- Barnehager med lav stressfaktor, hvor man aktivt motvirker ”uheldig” stress gjennom høy personaltetthet (3–4 barn/voksen), små barnegrupper (6–8 barn) i et stille og rolig miljø.
28
- Barnehager hvor ytre vilkår og lærernes arbeid samspiller innenfor et omfattende støtte-system – her trengs nettverk hvor lærerne støtter og utvikler hverandre som en profesjonell gruppe.
Vi fortsetter nå med å sitere den innledende sammenfatningen (oversatt til norsk av forfatter):
Resultatene av litteraturgjennomgangen gir sterke argumenter til beslutningstakere for å opprettholde høy personaltetthet i barnehager for små barn, gi personalet kontinuer-lig videreutdanning med fokus på pedagogikk for barn under toårsalder, og for å bygge pedagogiske miljøer som tilrettelegger for lavt stressnivå. Forskning viser at disse vari-ablene er av særlig betydning for utdanning og omsorg for barn under to år, av to vikti-ge grunner. For det første, med ansvar for et mindre antall barn under toårsalder, og med kontinuerlig opplæring som holder personalets spesialkunnskaper og spesielle fer-digheter à jour, kommer voksne i høy grad til å bli mer bevisstgjort med hensyn til de aller yngste. For det andre er det enighet om at betydningen av å ha bevisstgjorte voks-ne og et miljø med høy kvalitet har en sterk innvirkning på de yngste barnas utvikling og læring. Noen av disse resultatene viser seg umiddelbart, mens andre blir synlige først i ungdomsårene, men alle har langsiktige positive effekter for individ og samfunn. Forskning viser at kvalitetsbarnehager gir varige positive effekter for de yngste barna og deres familier – og særlig for de med problemer – og for samfunnet. Høy kvalitet på utdanning og omsorg for de yngste er derfor en viktig investering i framtiden for Ao-tearoa New Zealand. [Aotearoa er maori for New Zealand]. (Dalli, mfl., 2011, s. 1)
Når Dalli mfl. (2011) ser på utviklingspsykologisk forskning, er det samspillet med nevrobio-logi som kommer i fokus. Barns kompetanser viser seg sterkere i forskningen, og den nevro-biologiske forskningen gir et grunnlag som samsvarer med utviklingspsykologiens tidligere resultater. Forskning som knytter sammen disse to spesialitetene, translational research, viser klart at hjernen er sosial og at tanker og følelser er forent. Dalli mfl. argumenterer videre for at hjerne og kropp har et tett samspill og at tidlige erfaringer er en del av vår kropp. Enkelt formulert betyr dette at en ansvarsløs pedagogikk ødelegger barn, og at en sensitiv responsiv omsorg gir en optimal utvikling av barns hjerner. Intersubjektivitet er et nøkkelbegrep i re-sponsiv pedagogikk, som har blitt beskrevet som en relasjonell dans. Dalli mfl. understreker at det vi allerede vet om god praksis i barnehagen, får nå sterk støtte fra forskningen. Et sen-tralt argument fra forskningen i dag er at pedagogikk for barn under to år er en spesialitet som fokuserer på spesifikke relasjoner som er avgjørende for å optimere læring og utvikling. Det betyr at barnet er en aktør som selv bidrar og konstruerer kunnskap i samspill med personale, foreldre og samfunn i et praksisfelleskap.
Rapporten belyser også spørsmålet om barnehagens resultater i relasjon til strukturelle kvali-tetsvariabler. Her argumenterer de for at strukturelle faktorer kun er én av komponentene i kvalitetsligningen hvor de andre variablene er prosess og kontekst som til sammen bygger en vev av samspillende komponenter – a web of influences (s. 118). Når Dalli mfl. (2011) sam-menfatter resultatene av denne forskningen, finner de resultater som supplerer det som er sagt i tidligere forskning: Høy personaltetthet og utdannet personale som samarbeider i nettverk og har karrieremuligheter, er nødvendige kriterier for høy kvalitet i barnehagen.
29
4.3 Litteraturstudie fra Sverige – «Child day care center or home care for children 12–40 months of age: What is best for the child?»
Rapporten fra Sveriges nasjonale institutt for offentlig helse (Holmgren, 2009) er en systema-tisk litteraturstudie over hva som er best for barn; barnehage eller hjemmetilsyn. Denne over-siktsstudien tar utgangspunkt i et helsemessig perspektiv og beskriver hvordan barnehagen versus hjemmet påvirker barnas kognitive og sosio-emosjonelle utvikling.
To av studiene viser at det har en effekt å gå i barnehage istedenfor å være hjemme, mens de to andre studiene rapporten viser til ikke kan påvise noen effekt for noen av variablene. Den ene studien viser at atferdsproblemer økte rundt 36-månedersalderen, men sank betraktelig mot 54-månedersalderen. Samme studie fant også at det var mer positiv interaksjon med ven-ner ved 54-månedersalderen enn ved 36-månedersalderen.
Oppsummert viser litteraturoversikten at barnehager fremmer barnas kognitive utvikling og at barn i faresonen og barn fra fattige familier drar fordeler av å være i barnehage. For å redusere barnefattigdom og dårlig utvikling trengs det høykvalitetsbarnehager.
Kvaliteten på barnehagen er av betydning. Tidligere kunnskapsoversikter er konsistente og samstemte når det gjelder den positive effekt fra høykvalitetsbarnehager det være seg antall barn per voksen, antall barn i gruppe med hensyn til barns kognitive utvikling. De viser at barn i barnehage har større fordeler enn barn som har vært hjemme, både kognitiv utvikling og språk forbedres jo flere timer barnet tilbringer i barnehage, barnehagen viser også å ha lengre effekt ut i barndommen. Når det gjelder forskning relatert til sosio-emosjonell utvik-ling viser denne oversiktsstudien at ingen av studiene de refererer til verken støtter eller kon-kluderer at barnehage eller hjem gir større fordeler for sosio-emosjonell utvikling, og peker på at det trengs mer forskning på dette området. Studiene viser imidlertid at ved å øke familiens sosioøkonomiske status, forandres livet til de fattige barna.
Høykvalitetsbarnehager, som her defineres gjennom planlagt læreplan, utdannede lærere, ret-ningslinjer for barn-voksen ratio og gruppestørrelser, vil gjøre en forskjell i sosio-emosjonell utvikling de første tre årene for de barna som ikke har opplevd sensitive foreldrerelasjoner.
4.4 Dansk studie – «Long-Run Benefits from Universal High-Quality Pre-Schooling»
Denne studien kunne primært ha blitt beskrevet under fagfellevurderte artikler, men vi har valgt å plassere den her ettersom den ikke direkte fokuserer på de yngste barna, men på om barnehagekvaliteten har hatt betydning for skoleresultater i 9. klasse.
I Danmark har Bauchmüller, Gørtz og Rasmussen (2011) gjennomført en longitudinell studie for å se på effekten av barnehagen. Studien har fokus på om barnehagekvalitet har betydning for kognitiv utvikling og språkutvikling målt i 9.klasse. Denne rapporten fokuserer ikke på de yngste barna, men kvalitetsindikatorene og resultatene ser vi også som betydningsfulle for arbeidet med 0–3 åringer i barnehagen. I denne studien benytter forskerne seg av fem kvali-tetsindikatorer:
• Antall voksne per barn (staff-child ratio) • Mannlige ansatte i barnehagen
30
• Pedagogisk utdannet/trent ansatte • Minoritetsspråklige ansatte • Stabilitet i personalet
Kort oppsummert fant de at høy voksentetthet per barn, høy andel mannlige ansatte, høyere andel av pedagogisk utdannede og høy andel minoritetsspråklige førte til signifikant økning i barnas testresultater i dansk i 9. klasse.
Når man ser hvem som påvirkes mest av de ovennevnte faktorene, er gutter den gruppen som har de største fordeler av å gå i høykvalitetsbarnehager, samt at minoritetsspråklige barn had-de store fordeler hvor det var stabilt personale og lite gjennomtrekk.
De fleste langtidseffektstudiene er gjennomført på barn og grupper som har noen former for vansker. Nores og Barnett (2009) samt Vandell, Belsky, Burchinal, Steinberg og Vandergrift (2010) mener at man finner langtidseffekter på høykvalitetsbarnehager. Gode pedagogiske programmer2 viser at barn trenger mindre spesialundervisning når de blir større – samt at de øker sine skoleprestasjoner og motivasjon for både lekser og skolearbeid. Heckman, Moon, Pinto, Savelyev og Yaditz (2010) og Heckman, Pinto, Shaikh og Yavitz (2011) viser at det er statistisk signifikant effekt for både jenter og gutter ved at de har deltatt i barnehagevirksom-het, noe som betyr at samfunnet kan beregne effekt i form av økonomisk gevinst ved at barna får muligheten til å gå i barnehage.
Bauchmüller, Gørtz og Rasmussen (2011) viser også til at det er gjennomført studier som komparerer ulike typer omsorgstilbud (Datta Gupta & Simonsen, 2010). De finner ikke store forskjeller når det gjelder ikke-kognitive ferdigheter, men de ser at det er en svak forskjell når det gjelder barn som går i private barnehager og gutter av enslige mødre. De argumenterer med at resultatene de finner er i tråd med andre internasjonale studier og refererer blant annet til Berlinski, Galiani og Gertler (2009); Dumas og Lefranc (2010); og Havnes og Mogstad (2010; 2011) som alle finner positive langtidseffekter ved å delta i barnehagen.
4.5 OECD rapporten – «Revised literature overview 2010»Oppsummeringsvis kan vi se til OECD-rapporten (Litjens, diMattia, & Viatte, 2010) Revised literature overview for the 7th meeting of the network on early childhood education and care.På bakgrunn av flere studier viser OECD at det er barnehagens kvalitet som er avgjørende for barns muligheter for å lære og å klare skolen. Videre i rapporten løftes det fram kvalitetsfak-torer som er gjeldende for barnehagen, og identifiserer nøkkelindikatorer som bidrar til å gi barn bedre muligheter til utvikling og læring. De viser til kvalitetskriterier som det er felles enighet om: prosesskvalitet – det barn opplever og erfarer, og strukturkvalitet – rammeverk som støtter og regulerer virksomheten. I slutten av rapporten løfter de også fram kvaliteten på barns læring, dvs. resultatet av å ha gått i barnehage. Barnehagen bidrar til både kognitive og lingvistiske fordeler, sosiale, emosjonelle og fysiske fordeler samt utvikling av god helse.
2 Pedagogiske programmer likt for eksempel Perry Preschool Project (se f.eks. http://www.highscope.org/file/Research/PerryProject/specialsummary_rev2011_02_2.pdf,)
31
4.6 Rapporter fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt Rapportene fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt (2011; 2011; 2008) fokuserer språkutvikling og psykisk helse hos barn og er basert på data fra ”Den norske mor og barn-undersøkelsen” (MoBA) der mer enn 100 000 familier deltar. Metodisk er dette en longitudinell kohortunder-søkelse der kvinner følges fra svangerskap og fødsel til barna når inn i skolealder, syv år etter fødsel. Datainnsamlingen startet i 1999 og data innhentes gjennom spørreskjema med jevne mellomrom.
Rapporten Forsinket språkutvikling (Schjølberg, mfl., 2008) bygger på opplysninger fra ca. 20 000 mødre da barna var henholdsvis 18 måneder og tre år. Fokus er sammenhengen mel-lom språklige ferdigheter og oppvekstforhold, som familie, bruk av barnehage og hjelpetje-nester. Det pekes på tre hovedfunn; det er stor grad av variasjon i kommunikativ kompetanse ved 18 måneders alder, og halvparten av treåringene med forsinket bruk av setninger hadde hatt dårligere kommunikasjonsferdigheter ved 18 måneders alder. Rapporten fant at det er tendenser til at barn med forsinket språkutvikling også har andre vansker, både motoriske og sosiale, og det kommer fram at det er sammenheng mellom språkutvikling og type omsorgs-tilbud. Blant barn som går i barnehage, er andelen med forsinket språkutvikling mindre enn blant barn som passes hjemme. Dette gjelder på tvers av sosiale forhold.
Bedre føre var… (Major, mfl., 2011) er en samlet fremstilling av tiltak som fremmer psykisk helse og forebygger psykiske plager og lidelser. Den fremholder at forebyggende tiltak gjen-nom for eksempel barnehage og skole har vel så stor virkning, som tiltak gjennom helsevese-net. Rapporten oppsummerer de 50 viktigste tiltakene, og blant de 10 viktigste kommer høy-kvalitetsbarnehager. Dette defineres blant annet som barnehager som oppfyller kravene til kvalitet fremsatt gjennom UNICEF og Barnehagemeldingen (Kunnskapsdepartementet, 2009). Det forutsetter at barnehagene anvender helhetlige kartleggingsverktøy for språkutvik-ling og psykisk helse og tilrettelegger for minoritetsspråklige grupper gjennom språklig og kulturell integrering. Med utgangspunkt i at små barns psykiske påvirkes av menneskene de daglig omgås, konkluderer rapporten med at alle barn i førskolealder bør ha et tilbud om bar-nehage av høy kvalitet, og at dette er det viktigste forebyggende tiltaket for barn i førskoleal-der. Det legges også vekt på behovet for ytterligere forskning for å øke kunnskapen om den langsiktige virkningen av tidlig barnehagestart, utvikling av følelser, adferd og sosial kompe-tanse.
Rapporten Barnepass fram til 18 måneder (Schjølberg, mfl., 2011) fokuserer på sammen-henger mellom barns språklige ferdigheter og psykiske utvikling ved fem år og hvilken form for barnepass de har hatt fram til 18 måneder. Det framkommer 10 hovedfunn, flere av disse, peker på at det er liten eller ingen sammenheng mellom det å starte i barnehage eller annen type pass utenfor hjemmet før 18 måneder og atferdsvansker, emosjonelle problemer eller språkrelaterte vansker ved 5 år. Hovedfunnene er at den største andelen av barn som passes utenfor hjemmet før de er 18 måneder, går i barnehage, antall timer i barnepass utenfor hjemmet øker, om lag halvparten av 5-åringene går i kommunal barnehage, lengden på mød-res utdanning har sammenheng med valg av barnepassordning, og hvor gammelt barnet er når det begynner i barnepassordning, varierer med foreldrenes språkbakgrunn. De finner liten sammenheng mellom barnepassforløp fram til 18 måneders alder og språkrelaterte vansker i femårsalder, mellom å starte i barnepass fra 18 måneder og atferdsvansker ved fem år, mel-
32
lom atferdsvansker ved fem år og være i barnepass mer enn 40 timer i uken. Mange barn har dokumenterte utviklingsvansker eller økt risiko for å utvikle slik allerede fra første leveår.
4.7 Oppsummering I kunnskaps- og forskningsstatusene som tidligere har blitt produsert, etterlyses det mer forskning rettet mot de yngste barna i barnehagen og barnas hverdagsliv. Foruten hverdagsli-vet i barnehagen etterlyses det også forskning rettet mot; barnehage- og omsorgspolitikk, per-sonalets pedagogiske praksis, barnehagen som jevnaldringsarena, komparative og tverrnasjo-nale studier, samt kvalitet og innhold rettet mot barnehagens læringsfokus
Når vi går igjennom de ulike forskningsrapportene, ser vi at det er mye som peker i samme retning. Alle framhever barnehager med høy kvalitet som vesentlig for barns kognitive, sosia-le og språklige utvikling. Høy kvalitet beskrives i stor grad som barnehager der personaltett-heten er stor og der det er et stabilt personal og personalet har utdanning.
I tillegg er det en del faktorer som løftes fram som er av signifikant betydning, som andel mannlige ansatte, andel minoritetsspråklige ansatte og gruppestørrelse. For å fremme en posi-tiv utvikling hos barn er interaksjon mellom barn og voksne, voksen og gruppen samt sensiti-ve voksne også en avgjørende faktor.
33
Når det gjelder publiserte doktoravhandlinger/PhD-avhandlinger i perioden 2000–2011, har vi funnet 20 avhandlinger fordelt mellom Norge, Sverige og Finland. I vår oversikt er det Sveri-ge som har publisert flest avhandlinger relatert til små barn i barnehagen. Hvis vi summerer opp antall publiserte avhandlinger per land, finner vi at Sverige har utgitt 12 avhandlinger i den gjeldende perioden, Norge fire og Finland fire. Tre av de publiserte avhandlingene i Sve-rige er imidlertid skrevet av norske (Marit Alvestad, Elin Ødegaard og Torgeir Alvestad), og de fokuserer på norske barnehager. Disse tre blir videre nevnt under de norske avhandlinger for å vise kunnskapsstatus relatert til norsk kontekst. Vi finner ingen doktoravhandlinger fra Danmark og Island som er publisert i perioden 2000–2011. Vi har også fått bekreftet mang-lende publikasjoner i disse to landene gjennom både litteratursøk, snowballeffekten og gjen-nom kontakt med forskere på området. Det bør imidlertid påpekes at det både i Danmark og på Island er stipendiater som arbeider med små barn i barnehagen og som er i slutten av sitt avhandlingsarbeid. Avhandlingene som blir presentert nedenfor, ligger innenfor samfunnsvi-tenskapelig forskning hvor de fleste er rettet mot det utdanningsvitenskaplige feltet. Vi vil først presentere de norske avhandlingene etterfulgt av de nordiske avhandlingene fra Sverige og Finland.
Flere av de som har skrevet avhandlinger om små barn fra Norge, har tatt sin forskerutdan-ning i Sverige. En av grunnene til dette kan være den akademiske systemstrukturen i Sverige hvor det er lettere for førskolelærere å ta høyere utdanning og doktorere innen førskoleforsk-ning. Per i dag finnes det rundt et 50-tall stipendiater i forskjellige forskerskoler som arbeider med førskoleforskning i Sverige. Dette er et ledd i en satsing fra det svenske Vetenskapsrådetog fra den svenske regjeringen for å øke kompetanse innen barnehagesektoren. Et av målene er at stipendiatene senere skal arbeide med forsknings- og utviklingsarbeid i kommunene for på den måten bidra til å øke kvaliteten i barnehagene.
34
5 Norske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i bar-nehage
I perioden 2000–2011 har det blitt publisert fire doktoravhandlinger/PhD-avhandlinger som fokuserer på barn i alderen 0–3 år i norske barnehager, samt tre avhandlinger som er publisert i Sverige, men som har fokus på norsk kontekst og er av norske forfattere. Fem av avhand-lingene (M. Alvestad, 2001; T. Alvestad, 2010; Greve, 2007; Løkken, 2000; Ødegaard, 2007) er innenfor fagfeltet pedagogikk, en avhandling innenfor spesialpedagogikk (Nærland, 2011), en innenfor sosiologi og velferdsforskning (Stefansen, 2011).
5.1 Interaksjons fokus Hovedfokuset for avhandlingene som er produsert innenfor det pedagogiske feltet, er spesielt rettet mot relasjoner knyttet til interaksjon mellom barn–barn og voksen–barn i hverdags- og lekesituasjoner. Løkken, Greve og T. Alvestad fokuserer på barnas relasjoner og vennskap med hverandre. Alle tre avhandlingene viser at barn fra ett til toårsalderen søker og oppretter relasjoner til hverandre. Relasjonene mellom de yngste barna i barnehagen kommer spesielt til uttrykk gjennom både verbale og nonverbale handlinger som gester, latter, humor og kroppslig bevegelse som for eksempel hoppe, løpe, klappe. Kort oppsummert viser disse av-handlingene at barnehagen bidrar til å stimulere og gi rom for at barna får etablert vennskap, samt at de gis mulighet til å ta initiativ, forhandle med hverandre og gjenta lekehandlinger over tid. T. Alvestad (2010) finner at de barna som er de mest kompetente lekekameratene også er de som er mest kompetente i forhandlinger i relasjoner. Dette funnet støttes også av forskningen til både Løkken og Greve.
I avhandlingen til Ødegaard (2007) fokuserer det mer på barn og voksnes samtalefortellinger og hvordan de bidrar til å skape mening. Barneinitierte fortellinger bidrar til å utfordre de voksnes autoritet, men på den andre siden kan slike fortellinger gi barnet autoritet overfor andre barn. For å kunne stimulere barnas initiativ til å fortelle på en måte slik at de får mulig-het til å uttrykke sine meninger og sette barna i en positiv posisjon overfor andre barn, argu-menterer Ødegård for at voksen initierte fortellinger kan bidra til å fokusere barnas oppmerk-somhet mot et felles tema. Analysene i denne avhandlingen viser videre at de voksne er bar-nesentrert i samtale med barna, de er opptatt av det enkelte individ (barn) og er sensitive over-for barnas intensjon når de deltar. I likhet med de tre andre avhandlingene konkluderer også Ødegård med at de barna som er verbalt sterke og lekende, lett kan dominere innholdet i sam-talene.
Nærland (2011) ser i sin avhandling på sosial atferd, kommunikasjon og språkbruk blant før-skolebarn i alderen 11–64 måneder. Målet med studien har vært å utvikle valide observa-sjonsbaserte mål på sosial rolle, sosial atferd og ulike språk- og kommunikasjonsferdigheter. Funnene i studien viser at det er få førskolebarn som får henvendelser fra andre barn, og at de ofte blir oversett av jevnaldrende. Videre finner Nærland at positive og nøytrale henvendelser fra andre barn (sosiale fokus) var positivt relatert til alder. Når det gjelder de yngste barna i barnehagen, viser studien at de primært henvender seg til voksne og mottar lite eller ingen henvendelser fra andre barn. I likhet med avhandlingene innenfor det pedagogiske feltet viser Nærlands funn også at de barna som har en tydelig, forståelig og vennlig væremåte, fikk flest
35
positive henvendelser, samt at førskolebarns sosiale rolle er påvirket av barnas kompetanse som dialogpartner og pragmatiske ferdigheter, enn av barnas formelle språkferdigheter.
5.2 Læreplaner, planlegging og dokumentasjon Marit Alvestad (2001) fokuserer i sin avhandling på førskolelæreres forståelse av planlegging og praksis. Alvestads avhandling, som er artikkelbasert, tar for seg ulike aspekter rundt lære-planer og planlegging. Blant annet sammenligner hun den norske og svenske ramme-plan/læreplan for barnehage i lys av verdigrunnlag, innhold og læringssyn. Videre i avhand-lingen problematiseres å analyseres både førskolelærernes oppfatninger av barns læring, samt førskolelærernes forståelse av egne lokale planleggingsprosesser og arbeidet med læring etter innføringen av en nasjonal rammeplan for barnehagen. Hovedfunnene i Alvestads avhandling viser at førskolelæreres forståelse av planlegging av pedagogisk virksomhet og læring relate-res til både en emosjonell, en praktisk og en diskursiv forståelse.
5.3 Foreldre og klassekultur Stefansens avhandling (2011) ”Foreldreskap i småbarnsfamilier: klassekultur og sosial repro-duksjon” belyser spesielt to spørsmål: hvordan klasse kommer til uttrykk gjennom foreldre-skap og hvordan foreldrepraksiser bidrar til å ”klasseprege” barn. I en av artiklene i avhand-lingen fokuserer Stefansen på foreldrenes oppfatning og forståelse av barnehagen. Barneha-gen blir sett på som en respons på utfordringene i å håndtere arbeid og det moderne samfun-net. Foruten at det er en respons på utfordringene småbarnsforeldre står overfor, ser de fleste foreldre på barnehagen som obligatorisk for barnets skyld. Det er imidlertid ulike oppfat-ninger mellom sosiale klasser når barnet bør starte i barnehagen. Arbeiderklasseforeldre er mer skeptiske til at barna skal starte tidlig i barnehagen enn hva middelklasserforeldre er. Det er også et skille i forståelsen av formell barnepass mellom ulike klasser. Arbeiderklassen ser på barnehagen som et uformelt sted hvor barna ikke blir utsatt for unødvendige krav, mens middelklasseforeldrene verdsetter det pedagogiske prosjektet. Begge gruppene mener imidler-tid at barnehagen skal fremme barns autonomi og grad av kontroll. Arbeiderklasseforeldrene vektlegger imidlertid at autonomi oppstår gjennom vennegrupper og uorganisert aktivitet, mens middelklasseforeldrene vektlegger at når barna tar initiativ til å forklare/utlede og være i interaksjon, skal dette bli fanget opp av de voksne.
5.4 Metode Den metodiske tilnærmingen i de ovenstående avhandlingene har en kvalitativ tilnærming. De fem første avhandlingene (T. Alvestad, Greve, Løkken, Ødegaard og Nærland) benytter vi-deoobservasjon som for det meste er foretatt over lengre tid i barnegruppene (9–10 mnd.). M. Alvestads (2001) og Stefansens (2011) avhandlinger, som de foregående, er også metodisk forankret i kvalitativ metode. M. Alvestad benytter seg både av kvalitative intervjuer og lære-plananalyser og Stefansens studie baserer seg på kvalitative intervju med småbarnsforeldre fra arbeider- og middelklassen.
36
6 Svenske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i barnehage
I Sverige finner vi 12 publiserte avhandlinger (nedenfor gjengis ni av avhandlingene ettersom tre er redegjort for under norske avhandlinger ovenfor) som er rettet mot småbarn i alderen 0–3 år. I likhet med i Norge er alle avhandlingene relatert til relasjon og interaksjon mellom barn–barn og voksen–barn gjennom ulike perspektiver og i ulike settinger. Relasjon og inter-aksjon blir fokusert på blant annet gjennom forhandlinger, vennskap, lek, kjønnsperspektivet, demokrati og verdier. Én avhandling fokuserer imidlertid på literacy, én på matematikk og en har fokus rettet mot læreres pedagogiske dokumentasjon.
6.1 Interaksjonsfokus Avhandlingene til Michélsen (2004), Månsson (2000) og Emilson (2008) setter fokus på in-teraksjon ut fra ulike perspektiver. Michélsen (2004) ser i sin avhandling på interaksjon som forekommer mellom ett- og toåringer i barnehagen. Hun finner i sin studie at interaksjon mel-lom barna ofte oppstår rundt de aktive barna. Interaksjonen mellom barna preges av å være støttende, og oppbygning av interaksjon baserer seg ofte på barnas interesse. I likhet med de norske avhandlingene til Greve og Løkken finner Michélsen også at barnas relasjoner preges av glede og store bevegelser, samt at det synes som det er lite konflikter relatert til interaksjon mellom ett- og toåringer i barnehagen. Det å la de yngste barna få imitere, tilpasse og koordi-nere seg til hverandre, argumenterer Michélsen med vil bidra til jevnaldringssosialisering. Til forskjell fra Michelsen ser Månsson i sin avhandling på interaksjon mellom barna og persona-let i lys av et kjønns- og kontekstperspektiv. Hun viser gjennom sine funn at kjønn ofte er kontekstbundet, og de ulike kontekster ga ulike kjønnsbundet interaksjon. Månsson viser blant annet at i samlingsstund var det guttene som dominerte og fikk de mest utbroderte sva-rene fra pedagogene. Når det gjaldt måltid, ikke voksenstyrte aktiviteter og frilek, var det ing-en store forskjeller i dialogen knyttet til jenter og gutter. Det hun imidlertid finner, er at gutte-ne dominerer i frileken. Satt i sammenheng med Michélsens avhandling framhever også Månsson at små barn tar del i kjønnskonstruksjonen, noe som kan sammenlignes med jevn-aldringssosialiseringen.
I likhet med Månsson fokuserer Emilson (2008) i sin avhandling også på interaksjon mellom voksen og barn, men i lys av demokratiske verdier som deltakelse og hvordan verdiene er kommunisert til barna. Dette belyses gjennom lærerkontroll, barns medvirkning i samlings-stund og hvilke verdier lærerne oppfordrer og kommuniserer til barna. For sterk grad av læ-rerkontroll synes å begrense barnas deltakelse, mens en svakere lærerkontroll bidrar til å fremme barnas deltakelse samtidig som det gis mulighet til å delta på egne vilkår/termer. Når det imidlertid gjelder lærerkontroll i samlingsstund, finner Emilson at det ikke nødvendigvis begrenser barns påvirkning. Alt avhenger av hvilken kontroll som benyttes, og barns påvirk-ning øker når lærers kontroll over ”hva” og ”hvordan” er svak, samt når lærer har nærhet til barnas livsverden gjennom en intersubjektiv og kommunikativ tilnærming. I siste del av Emilsons avhandling tar hun for seg hvilke verdier lærerne kommuniserte. Hun fant ti verdier fordelt på en verdidimensjon relatert til disiplin, ivaretakelse og demokrati. For å kunne endre maktstrukturen i voksen–barn interaksjon, konkluderer Emilson at det er en forutsetning at
37
læreren har høy grad av nærhet til barnas perspektiver; emosjonell tilstedeværelse og lekenhet er en forutsetning.
Hellman (2010) har i sin avhandling fokus på kjønnsperspektiver og hvordan guttete trekk, boyishness, blir forhandlet mellom barna i hverdagsaktiviteter. Hun finner at innenfor meng-den av praksiser blir bestemte handlinger gjort tydelig og kategorisert som jentete eller gutte-te. I disse handlingene er ulike atferder mer korrekte og naturlige for de ulike kjønnene og kan føre til diskursiv posisjonering om hva som er typisk guttete. Hellman konkluderer i studien med at viktigheten av å tilhøre et kjønn er viktigere i noen sammenhenger og mindre relevant i andre. Når det er henholdsvis viktig eller mindre relevant er ofte avhengig av om det er et åpent eller lukket normativt blikk på handlingene. Kjønnsblikket manifesteres ikke bare gjen-nom hvordan barnet blir sett på av lærere og andre barn, men også gjennom arkitektur. For å unngå normative ”blikk” skaper barna hemmelige rom ved å bygge ”skjold” eller forhandle om vennskap. Hun konkluderer også med at småbarn i forhandling viser at det er viktig å til-høre et kjønn og at små barn ikke er ”babyer” og kjønnsløse.
Engdahl (2007) fokuserer i sin avhandling på barnas perspektiv gjennom å benytte narrativer/ fortellinger. Engdahl viser hvordan barna viser vennskap, hvordan de gir hverandre oppmerk-somhet og når de aktivt velger lekekamerater. Hun finner i sin studie, i likhet med Michélsen, at barna leker sammen det meste av tiden. Leken er for det meste preget av fortsettelses- og gjentakelseslek med regelmessige forstyrrelser hvor de funderer over premissene for leken. Studien viser også at barna har lengre uavbrutte lekesekvenser hvor de holder fokuset på det samme leketemaet/aktiviteten over tid.
6.2 Læring rettet mot literacy og matematisering Bjørklunds avhandling (2008) er den eneste avhandlingen vi finner som fokuserer på literacy,(begynnende lesing og skriftspråk) og hvordan 0–3 åringer benytter og uttrykker literacy i hverdagslivet. I sin avhandling ser hun på om barns literacy har påvirkning på den sosiale og kulturelle konteksten i barnehagen og viser hvordan toddlere deltar, interagerer og kommuni-serer når de er engasjert i literacy. Bjørklund finner at det oppstår to ulike sider, side ved side, i barnas literacy-praksis. Den ene siden oppstår når førskolelærer inviterer barna til å delta i dialog og historiefortellinger gjennom at barna får bidra til historien gjennom gester og ord. Den andre literacy-praksisen oppstår gjennom lesing og tegning eller skriving. Bruk av ulike artefakter, inkludert tegn, fant Bjørklund som signifikant i barnas leseaktiviteter. Barna under-søkte og studerte bøker og benyttet bøker for å få interaksjon med andre barn. Skriving var ofte forbundet med barnas konstruksjon av tegn for eksempel når de tegnet. Studien konklu-derer med at barna skaper sin egen literacy-praksis sammen med jevnaldrende i førskolesam-funnet.
Reis (2011) fokuserer på hvordan toddlere matematiserer og utvikler matematisk kunnskap og forståelse gjennom bruk av konkreter som koppe- og ringtårn. En av hovedinteressene i denne studien har vært å studere toddlernes matematisering ”in-situ” og fokusere på hvordan barns matematiske utvikling er interaktivt konstruert ”her og nå”. Hun finner i sin analyse at barna gjenkjenner og åpner en dimensjon av gangen som de etter hvert oppdager har sin faste plass i systemet relatert til tårnet. Reis konkluderer med at tidligere verdier innenfor en dimensjon av variasjon blir senere identifisert som en ny verdi eller som en annen dimensjon av variasjon.
38
Denne typen aktivitet for småbarn er avgjørende for forberedelse av grunnleggende aritmetikk slik som forståelse av tall og basis utregninger/operasjoner. Det å strukturere og ordene i se-rier er også viktig med hensyn til forståelse i tidlig matematisering.
6.3 Læreplaner, planlegging og dokumentasjon To nylige avhandlinger fra Sverige (Jonsson 2011; Bjervås 2011) fokuserer på førskolelærer-nes forståelse av læreplaner, planlegging og pedagogisk dokumentasjon.
Jonsson (2011) fokuserer i sin avhandling på hvordan læreplan for de yngste barna beskrives av førskolelærerne i forhold til innhold, arbeidsformer og hva som karakteriserer virksomhe-ten for de yngste barna i barnehagen. Jonsson viser i sine funn at læreroppdraget framstås som unikt i den forstand at arbeidet med barns læring og utvikling skjer her og nå og i mindre ut-strekning ut fra en planlagt virksomhet – noe som har resultert i begrepet nuets didaktikk. Vi-dere viser resultatene at personlighetsutvikling og sosial tilpasning er de to viktigste formåle-ne med de yngste barnas læring og utvikling, samt at lek er av like stor betydning som mer spesifikt innhold relatert til naturvitenskap og matematikk.
Bjervås (2011) retter fokuset på hvordan læreres syn på småbarn er i forhold til pedagogisk dokumentasjon. Hovedmålet i denne studien er å se på hvordan lærere snakker om barna gjennom planleggingsmøter når de sammen prøver å forstå barna i forhold til den dokumenta-sjonene de har gjort. Funnene viser at samtalene om småbarna er mangfoldig. Lærerne snak-ker om barna både som et barn med sin spesielle identitet og som barn som tar en subjektiv posisjon som konteksten tilbyr. Ut over dette finner Bjervås at det som det blir mest snakket om når det gjelder å beskrive barn, er at barn har stor kompetanse – og i ytringene finner hun at det er dette førskolelærerne primært diskuterer. Når det gjelder pedagogisk kompetanse, ser lærerne på dette som et verktøy for å støtte barns muligheter til å vise seg selv som kompeten-te barn, samt å hjelpe dem til å bruke den kompetansen de allerede har ervervet seg. Lærerne vektlegger også i sine samtaler sitt ansvar for å skape gode betingelser for barnas utvikling og læring.
Gjennomgående i alle de ovennevnte avhandlingene framheves viktigheten av god interaksjon og tette relasjoner mellom barn–barn og voksen–barn. Både barneperspektiv, jevnaldringsso-sialisering og god tilrettelegging fra de voksne/lærerne i barnehagen bidrar til å stimulere bar-nas læring, utvikling og medvirkning med hensyn til blant annet kjønnsidentitet og forståelse, språk, literacy, matematisk forståelse og vennskap og lek.
6.4 Metode De ovennevnte studiene er basert på en kvalitativ tilnærming. Datainnsamlingen er primært basert på videoobservasjon samt etnografiske metoder som observasjon og intervju. Sammen-fattende viser også studiene, på lik linje som de norske avhandlingene, at forskerne har vært til stede ute i feltet over lengre perioder, og enkelte studier har fulgt de samme barna over to år.
39
7 Finske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i bar-nehage
I Finland har det i følge Hännikäinen (2010) blitt produsert fire avhandlinger som er relatert til barn i alderen 0–3 år i barnehage. To av avhandlingene er innenfor utdanningsvitenskap og fokuserer på bruk av matematikk og numeracy (C. Björklund, 2007; Mattinen, 2005), én in-nenfor spesialpedagogikk (Suhonen, 2009) med fokus på relasjon mellom barn med spesielle behov og de voksne og én innenfor sosialpsykologi (Rutanen, 2007) med fokus på interaksjon gjennom bruk av vann. Selv om disse fire avhandlingene har ulike perspektiver så kan alle sies å være rettet mot interaksjon og relasjoners betydning i barnehagen.
7.1 Læring gjennom literacy og numeracy Både Mattinen (2006) og C. Bjørklund (2007) fokuserer på matematikk i sine avhandlinger. Mattinens fokus er rettet mot personalets muligheter til å fremme små barns matematikkutvik-ling gjennom å guide treåringer til å fokusere spontant på tall, numerosities, i hverdagsomgi-velsene. Denne avhandlingen er en intervensjonsstudie hvor 17 barn og deres lærere ble fulgt opp gjennom et fire ukers program hvor lærerne guidet barna til å holde oppmerksomheten rettet mot numerosities i strukturerte spill og aktiviteter samt i hverdagssituasjoner. Studien målte effekten av utviklingen av tendenser til spontan fokusering på numerosities (SFON) og matematikkferdigheter over en seksmåneders periode. Funnene til Mattinen viser at det er mulig å påvirke barnas SFON-tendenser i barnehagen, men funnene indikerer også at det var vanskelig å fremme tallforståelse for de barna som hadde svake SFON-tendenser. Barn som hadde noe SFON når intervensjonen startet, utviklet sine matematikkferdigheter i oppføl-gingsfasen. Ut fra funnene konkluderer Mattinen at det er viktig at personalet er opptatt av forskjellen mellom barns SFON og tallforståelse når de planlegger og tilrettelegger aktiviteter. I Bjørklunds avhandling er fokus mer rettet mot barns møte med matematikk og hvordan toddlere erfarer og lærer matematikk, samt hvordan de benytter sine erfaringer i å mestre hverdagslivet i barnehagen. Studien viser i likhet med Mattinens avhandling at matematikk er et viktig fenomen som barna bør få kontakt med på ulike måter og bli gjenkjent som en nød-vendig del av barnas hverdagsliv. For de yngste barna synes en av de viktigste betingelsene for læring å være variasjon, simultanitet, forståelighet og faste deler/oppbygning (fixed points). Videre viser hun gjennom sine funn at barna benyttet matematikk til å opprettholde sosiale regler, beskrive verden og som verktøy for problemløsning. Både Mattinen og Bjørk-lund konkluderer med at de voksnes spiller en signifikant rolle i å tilrettelegge for at barna skal få mulighet til å utforske matematiske begreper og fenomener.
7.2 Interaksjon I Rutanens (2007) avhandling settes fokus mot forhandling av begrensninger og meningskon-struksjon blant to- og treåringer, deres førskolelærer og forskeren i utforskning av vann. Rutanen argumenterer for at vann er et element som gir en kulturell kanalisering i barnehagen som de voksne må guide og støtte barnas tilgang til. I likhet med Mattinen er dette også en intervensjonsstudie i en barnehage. Hun fant at de voksnes intensjoner og forventninger var materialiserte gjennom hvordan de tilrettela for barns muligheter til å handle. Barna sam-konstruerte nye bevegelser og meninger i relasjon med de voksnes initiativ og de objektene de
40
tilbød. Barns gester, positurer og verbalisering oppsto fra å være helt tilfeldige/vilkårlige be-vegelser til å få bestemt mening og funksjon. Gjennom intervensjonsperioden viser Rutanen at barnas handlinger mer og mer korresponderte med de voksnes forståelse av utforskning av vann.
Den siste og nyeste avhandlingen fra Finland er rettet mot spesialpedagogikk. Suhonen (2009) fokuserer i sin avhandling på hvordan små barn, toddlere, med spesielle behov tilpasses i bar-nehagen. Hovedfokuset er her rettet mot barnas emosjonelle trivsel og involvering i daglige aktiviteter, så vel som relasjoner som er bygd opp mellom voksne og barn og mellom barna. Alle småbarna i denne studien var avhengig av hjelp fra voksne i alle situasjoner i løpet av dagen. Suhonen viser i sine funn at lærernes engasjement var signifikant høyere enn engasje-mentet fra andre profesjoner i barnehagen. Hun framhever videre at den måten voksne støtter barna på, er den viktigste faktoren relatert til barnas følelse av trygghet og emosjonell velvære i prosessen til å tilpasses et barnehagetilbud. Suhonen konkluderer også med at jo høyere ut-danningsnivå de voksne hadde, jo mer dedikert var de til interaksjon med barna og benyttet ulike interaktive og deltakende måter for å støtte barna.
7.3 Metode I likhet med avhandlingene fra Norge og Sverige baserer tre av de finske avhandlingene seg også på kvalitative tilnærminger og videoobservasjon over lengre perioder ute i barnehagen. To av studiene er intervensjonsstudier (Mattinen og Rutanen). Rutanen sin studie er primært basert på kvalitativ tilnærming med videoobservasjon på individnivå koblet sammen med kvantitative data som var testet statistisk med variasjonsanalyse og lineær modellering på gruppenivå. Mattinens studie er en kvantitativ effektstudie av utvikling av SFON med både pre-, post- og oppfølgingstester for barna i både forsøks- og kontrollgruppe, samt spørreskje-ma til lærere og foreldre. Det kvantitative materialet støttes imidlertid opp av kvalitative pro-sedyrer som beskrivende eksempel fra datamaterialet.
41
42
8 Norske fagfellevurderte artikler og antologier Den tematiseringen som er lagt til grunn for systematiseringen av forskningsarbeidene, er en videreutvikling av de temaene som Greve og Solheim (2010) kom fram til i sin forsknings-oversikt. Følgende kategorier ble brukt i deres oversikt: Relationships and peer culture; learning; language and creation of meaning; care and participation; ethical issues and dilemmaes. Ved å gå igjennom nyere artikler på feltet både i vitenskapelige tidsskrift og redi-gerte antologier, kom vi fram til følgende tematisering: a) virkninger, b) barns relasjo-ner/barnegruppen, c) meningsskaping og læring d) barns medvirkning/vilkår for medvirkning, e) foreldre og personale, f) metodologi- og teoriutvikling. Under kategorien ”annet” er det plassert noen artikler som handler om estetiske prosesser med de yngste.
En slik tematisering kan være nyttig for å få fram spredning og oversikt, men den er samtidig problematisk og diskutabel fordi flere temaer kan behandles innenfor èn og samme artikkel. Dermed kunne artikkelen vært plassert under flere temaer. Den plasseringen som er valgt her, er ut fra tematikken som fremtrer tydeligst, blant annet basert på forfatternes abstrakt og inn-ledninger.
Et annet problematisk punkt er skillet mellom artikler som er publisert i vitenskapelige tids-skrift og de som er publisert i artikkelsamlinger og antologier. Når det gjelder de siste, kom-mer det fram at noen av disse har vært igjennom fagfellevurderingsprosesser, mens andre er det mer usikkert om har vært det eller ikke. I matriseoversiktene har vi laget et skille mellom artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter og artikler trykket i artikkelsamlinger og antolo-gier. Matrisen over norske fagfellevurderte artikler og antologier (se vedlegg) inkluderer ikke artikler som inngår i publiserte doktorgrader. Nedenfor blir det gitt en kort omtale av det vik-tigste som kommer fram under de ulike temaene. I omtalen er det lagt mest vekt på artikler presentert i vitenskapelige tidsskrifter, mens artikler hentet fra antologier er omtalt noe mer summarisk.
8.1 Virkninger av barnehagedeltagelse Når det gjelder dette temaet, eksisterer det relativt får publikasjoner basert på norske forhold. Forskere fra Folkehelseinstituttet har med utgangspunkt i data fra Mor-Barn-undersøkelsen publisert artikler som kaster lys over virkninger av å gå i barnehage. Lekhal, Zachrisson, Wang, Schjølberg og von Soest (2011) søker å måle effekten av barnehagedeltagelse ved å sammenligne barn som har erfart ulike omsorgsordninger. De fokuserer på barnas språkutvik-ling. Resultatene viser at det ved halvannetårsalder ikke kom fram noen sammenheng mellom sen språkutvikling og barnehagedeltagelse. Ved treårsalderen derimot hadde de barna som hadde heldagsbarnehage mindre sen språkutvikling enn de som hadde halvdagsbarnehage (gruppeomsorg). Lekhal mfl. konkluderer med at det å gå i barnehager med høy kvalitet synes å beskytte mot sen språkutvikling i treårsalderen.
Også Bekkhus, Rutter, Maughan og Borge tar (2011) utgangspunkt i data fra Mor-Barn-undersøkelsen og inkluderer spørreskjemadata fra 24259 mødre. Her søker forskerne å under-søke faktorer som predikerer gruppeomsorg og barnehagedeltagelse. Det kommer fram at mens nesten alle barna ved nimånedersalder fikk omsorg hjemme, var det over to tredjedeler av barna som gikk i barnehage ved halvannetårsalder. Undersøkelsen viser at høy utdannelse
43
hos mor og familiens inntekt predikerer barnas deltagelse i barnehager. Forskerne konkluderer med at funnene er forskjellig fra hva man finner i Nord Amerika, og at dette peker mot at ef-fekter av barnehager ikke kan blir meningsfullt fortolket uten at man ser dem i forhold til den større sosiale konteksten, og kvaliteten av barnehagetilbudet.
Havnes og Mogstad (2011) har studert langtidseffekter av barnehageopphold. Ved bruk av registerdata der opplysninger om mor og barn kobles, finner de signifikante positive effekter av barnehageopphold både på hvor mye utdanning barna senere hadde skaffet seg og på deres arbeidsdeltakelse og negative effekter på uttak av stønader og tidspunkt for egen familieetab-lering. De har ikke individdata om barnehagebruk, men måler dette indirekte gjennom barne-hagedekningen i oppvekstkommunen der slutten av 1970-tallet sammenliknes med slutten av 1960-tallet. Siden det på slutten av 1970-tallet først og fremst var heltidstilbudet til de eldste barna som ble bygget ut, er det svært sannsynligvis at en tilsvarende analyse med for eksem-pel 10 år nyere data ville gitt enda sterkere utslag, da barn i barnehager på dette tidspunkt opplevde mer barnehage i form av lengre daglig oppholdstid og flere års deltakelse. For det tidsrom Havnes og Mogstad senere undersøkte, ble det foretatt noen få studier av utbygging og fordeling av plassene. Denne forskningen viste stor sosial skjevhet i hvordan barnehage-plassene ble fordelt og brukt (Gulbrandsen & Tønnessen, 1988). Til grunn for denne forsk-ningen lå det blant annet bekymring for de fordelingsmessige effekter gitt at barnehager hadde den positive individuelle langtidseffekten som Havnes og Mogstad nå har påvist.
I en artikkel trykket i Norsk håndbok i sped- og småbarns psykiske helse, har Zachrisson, Lekhal og Schjølberg (2009) publisert en oversiktsartikkel hvor de gjennomgår sentral forsk-ning på hvordan det å gå i barnehage påvirker psykisk helse hos sped- og småbarn. Den refe-rerer både til norske og internasjonale undersøkelser, og finner at litteraturen belyser fire om-råder av sped- og småbarns psykiske helse: 1) språk og kognisjon, 2) sosio-emosjonell utvik-ling, 3) tilknytning, og 4) stress/stressmestring. De konkluderer med at barnepassordninger både kan representere en beskyttelses- og en risikofaktor for barns psykiske helse. Det er in-teressant å merke seg at de sier at på tvers av studier og kontekster ser det ut som kvaliteten av barnepassordningen er av avgjørende betydning, og til en viss grad også antall timer som barn tilbringer i barnepassordninger. Når det gjelder virkninger på utvikling av språk, kognisjon og læring, tyder studiene på at barnepassordninger av høy kvalitet, og spesielt bar-nehager, i overveiende grad har positiv effekt. Når det gjelder sosio-emosjonell utvikling pe-ker de på at ulike forhold ved barnepassordningen kan være en risikofaktor, men ikke ord-ningen i seg selv. Det konkluderes også med at sped- og småbarn kan danne trygg tilknytning til profesjonelle omsorgsgivere, og at dette fremmes av sensitive omsorgsgivere i små grup-per, med mye stabilitet blant personalet. Når det gjelder stressforskningen, peker de på at denne forskningen er beheftet med metodiske svakheter som gjør funnene usikre. Forskerne oppsummerer ved å peke på de viktigste politiske grepene i forlengelsen av sine funn: 1) å sikre høy kvalitet på barnehagen, dvs. et miljø preget av tilstrekkelige ressurser og kompetan-se blant personalet for å yte adekvat stimulering og sensitiv omsorg, 2) å gi småbarns foreldre kortere arbeidstid enn full dag.
Også Borges (2010) artikkel tar for seg virkninger av barnehagedeltagelse, og hun fokuserer spesielt på resiliensfenomenet i forbindelse med barns psykiske helse. Ut fra en longitudinell studie av barns vennskap (barn fra 2–6 år), ble det undersøkt hvordan barns vennskap kan virke inn på fenomener som overaktivitet og uoppmerksomhet, noe som kan være forløpere til
44
hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt (ADHD). Forskerne stilte tre hovedspørsmål: 1) Kan man identifisere symptomer på overaktivitet/ukonsentrerthet og adferdsproblemer eller adferd hos små barn og dermed individuell risiko? 2) hvilke beskyttelsesfaktorer reduserte faren for at barn med denne typen risiko, også pådro seg atferdsproblemer? 3) hva er mulige årsaker til at de potensielle beskyttelsesfaktorene hadde god effekt? Resultatene viset at svarene på de tre spørsmålene var: a) Ja, symptomer var tilstede, b) gode jevnaldringsrelasjoner beskyttet risi-kobarn med overaktivitet/ukonsentrerthet og c) to psykologiske fenomener var potensielle beskyttelsesfaktorer. Det ene var prososial adferd som for eksempel egenskaper som å dele, trøste og hjelpe hverandre. Dette hadde sterk og god effekt for risikobarna. Det andre var ev-nen til å ta de andre barnas perspektiv. Borge drøfter konsekvenser av resultatene og peker på at forebyggende tiltak mot å utvikle hyperaktivitet/adferdsproblemer ligger i å jobbe med å få risikobarn til å øve seg mer på å dele og ta den andres perspektiv.
8.2 Barns relasjoner, vennskap, barnegruppen Denne tematikken har vært gjenstand for flere norske doktoravhandlinger (se kapittel fem), og flere av forskerne har videreutviklet og utdypet i analysene i nyere artikler. Løkken (2004) fokuserer på hvordan toåringer i barnehager hilser og ønsker hverandre velkommen. Studien får fram at halvparten av toddlernes måter å hilse på, er sammenlignbart med vanlige former for hilsninger som blir brukt i ulike kulturer. Løkken fant også at 21 % av hilsningsritualene var spesifikt for barnegruppen, og at de ofte involverte langvarige seremonier, noe som indi-kerer at det kan utvikle seg en spesiell hilsningskultur blant toddlere som møtes over tid. Opp-summeringsvis peker Løkken på implikasjoner av funnene, nemlig at personalet i barnehager bør rette oppmerksomhet mot fenomenet hilsninger mellom barn, og at personalet bør aner-kjenne kroppen som en viktig støtte når det gjelder å utvikle relasjoner mellom små barn.
Greves artikkel (2009) bygger videre på doktoravhandlingen som fokuserte på vennskap mel-lom toåringer i barnehage. Greve stiller spørsmål ved om det er mulig å observere vennskap mellom barn, og artikkelen beskriver ulike former som vennskap mellom toåringer kan ta. Sentrale momenter som inngår i vennskapsrelasjonene beskrives som: et felles vi, møtet og kommunikasjonen i møtet, å skape mening sammen og humor. Greve konkluderer med at det er mulig ut fra et livsverdensontologisk perspektiv å observere hvordan vennskap kommer til uttrykk, selv om det aldri vil være mulig for utenforstående å komme på innsiden av mennes-kers følelser.
Artikkelen til Os (2012) har en litt annen innfallsvinkel til barns jevnaldringsrelasjoner ved at hun undersøker de voksnes rolle i forhold til hva som skjer mellom barna. Artikkelen retter oppmerksomheten mot hvordan den voksne, som også er deltager i små barns liv, medierer relasjoner mellom barn i fri lek, og hvilken betydning denne medieringen har for det umid-delbare samværet og leken mellom barna. Hun kommer fram til at mediering av jevnaldrings-relasjoner i lek ikke er et spørsmål om man bør, men om hvordan mediering foregår. I analy-sene løftes det fram to hovedtyper for mediering. Den ene kalles drop-in-involvering, den andre vedvarende involvering. Som konklusjon pekes på at vedvarende engasjement der voksne enten deltar i lek eller følger leken oppmerksomt fra sidelinjen, bidrar til at felles lek mellom barna utvikles.
45
Rossholt (2010) tar i sin artikkel opp de yngste barnas gråt. Formålet er å få fram kompleksi-teten i barns gråt, de forskjellige formene for gråt som kommer til uttrykk blant ett- og to-åringer, og hvordan disse uttrykkene forstås av de voksne rundt. Ved hjelp av analyser av samtaler med personale på småbarnsavdelinger peker Rossholt på forestillinger og begreper om gråt og andre kroppsuttrykk som personalet synes å ta for gitt. Artikkelen viser at forsk-ning blant de yngste i barnehager kan får fram måter å tenke på og diskurser som vi ikke er klar over, og som utfordres av alternative tankebaner.
I antologien ”Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv” har Borge og Natvig (2007) en artikkel hvor de presenterer de første funnene fra undersøkelsen om barns venn-skap. Forskerne ville undersøke om vennskap påvirket sammenhengen mellom hyperakti-ve/uoppmerksomme barn og atferdsvansker. Analysene ga tre hovedfunn: 1) Resiliens var utviklet hos noen, ikke alle, i gruppen hyperaktive/uoppmerksomme barn: 2) hyperakti-ve/uoppmerksomme barn med gode vennskap hadde bare halvparten så mye atferdsproblemer som hyperaktive/uoppmerksomme barn med mindre gode vennskap: 3) vennskap var en be-skyttelsesfaktor. Forskernes hovedkonklusjon er at atferdsvansker blant hyperakti-ve/uoppmerksomme barn kan motvirkes via gode vennskap i barnehagen.
På spørsmål om hva Borge ser som viktige kunnskapsbidrag fra sin forskning, uttaler Borge (e-postkorrespondanse 2011) følgende: ”Vennskap blant barn finner sted første og andre le-veår. De er imidlertid avhengig av å komme i en barnehagegruppe med småbarn, der de kan velge venner. I den store studien The matter of the first friendship på Hadeland, deltok både ett-, to- og treåringer, men de var rimeligvis vanskelige å få noe ut av da vi intervjuet dem. Men de ble intervjuet fire ganger i den fireårsperioden og vi fant ut mye om hva som kjenne-tegner vennskap, popularitet, prososialitet og barns forståelse av andres sinn (Theory of Mind) og andre barns følelser (emosjonsattribusjon). En andel av treåringene kunne svare på intervju om popularitet, vennskap og de andre barnas atferd, tanker og følelser. Null- til treåringer i Norge har få symptomer på sosiale, atferdsmessige eller følelsesmessige vansker. Man vet ikke noe om når symptomer på emosjonelle vansker først fremstår, men det er indikasjoner i vennskapsstudien på at de kommer før sosial angst i grupper og ikke etter. Norske treåringer har imidlertid færre symptomer på sosiale angst og er mindre sosialt uinteresserte enn tre-åringer i Canada».
8.2.1 Metode Oppsummeringsvis kan vi slå fast at artiklene til Greve og Løkken metodologisk bygger på varianter av langvarig observasjon og deltagelse i noen få barnehagemiljøer. I Os studie er observasjon også grunnlag for datainnsamlingen, men her er det blitt observert i flere miljø, og deltagelsen i feltet fra forskernes side er mer kortvarig. Alle tre bygger analysene på video-filmet materiale. Teoretiske sett baserer både Løkken og Greve seg på et livsverdensontolo-gisk perspektiv, mens Os fokuserer på medieringsbegrepet og ligger nærmere en sosiokultu-rell tradisjon. Til forskjell fra de ovennevnte barnehagenære studiene, benytter Borge forsk-ning om barns vennskap andre metodologiske tilnærmingen. Undersøkelsen er av longitudi-nell karakter, og datagrunnlaget er informasjon via spørreskjema, intervjuer og vurderings-skjema fra foreldre og barnehagepersonale. Analysene er forankret i psykologisk teori og forskning.
46
8.3 Meningsskaping og læring Når det gjelder artikler under denne overskriften, så er det stor spredning i hva undersøkelse-ne fokuserer på, og hva slags metodologi de benytter. T. Alvestads artikkel (2009) tar for ek-sempel utgangspunkt i et utviklingsprosjekt hvor forskeren samarbeidet med personale på en småbarnsavdeling over et halvt år. Målet var å øke personalets bevissthet om sitt eget arbeide, både for å gjøre barnehagen til læringsarena for eget arbeide, samt å bidra til barnehagen som en læringsarena for de yngste. Gjennom prosjektet avdekket personalet kritiske punkter ved egen praksis, hvorav et er personalets valg av fokus med hensyn til individ–gruppe problema-tikken. Et annet kritisk punkt var knyttet til hvilken type oppmerksomhet de voksne gir barna. Det tredje var knyttet til hvordan de voksne administrerer og organiserer de mer voksenstyrte situasjoner i gruppa.
Moser og Martinsen (2010) har en annen innfallsvinkel til barnehagen som læringsmiljø, ved at de kartlegger karakteristika ved utemiljøet i barnehager i hele landet. Undersøkelsen viser at norske barn tilbringer relativt mye av barnehagetiden utendørs, nemlig 70 % om sommeren og 31 % om vinteren, og at gjennomsnittlig har norske barnehager relativt store uteområder. Når det gjelder de yngste barna, svarte bare ca. 25 % av barnehagene at ett- til treåringene har sine egne avskjermede lekeområder utendørs. Et hovedfunn er at barnehagene har et relativt rikt utvalg av leker og apparater i utemiljøet, men at det er temmelig likt og lite variert mel-lom barnehager. Avslutningsvis drøftes betydningen av at barnehager har et bevisst forhold til barnas utemiljø, og forskerne peker på at det trengs mer dybdeforskning for å avdekke hvor-dan utemiljøet fungerer pedagogisk, for visse barn o.l.
I tillegg til de artiklene som er trykket i tidsskrifter, er det flere relevante antologiartikler som belyser temaet meningsskaping og læring i barnehager fra ulike innfallsvinkler.
Aukrusts artikkel (2002) ”What did you do in school today?” Speech genres and tellability in multipart family mealtime conversations in two cultures, er basert på en komparativ studie av samtaler ved middagsbordet i familier i Norge og familier i USA. Her er det norske barneha-gebarn i en alder av tre år i fokus. Undersøkelsen viser at de norske familiene hadde langt flere samtaler om barnehagen enn tilsvarende familier i USA. Greves (2008a) artikkel fokuse-rer på læringspotensialet i vennskapsrelasjoner og reiser spørsmål om hva små barn kan lære gjennom å delta i vennskap med andre. Det kommer fram at barn deltar og lærer gjennom observasjon, imitasjon og kommunikasjon. Greve konkluderer med at små barn gjennom sin vennskap særlig kan lære noe om etikk, om interaksjon og om hva vennskap i seg selv inne-bærer.
Ødegaard (2011) nærmer seg læring fra et annet ståsted og fokuserer på hvordan små barn skaper kultur i barnehagen og hva som karakteriserer innholdet i det de velger å snakke om. Hun analyserer hvordan små barn skaper fortellinger i fellesskap. Artikkelen tar opp utford-ringer som pedagogene står overfor når de skal sikre muligheter for alle i barnehagen. Noe av den samme tematikken følges opp i Ødegaard og Pramling (2011) som fokuserer på hvordan små- og litt større barn skaper kultur og lærer narrative sjangre i strukturerte og ustrukturerte læringssituasjoner i barnehager. Her drøftes dilemmaer pedagogen står overfor når det gjelder å lære barn å fortelle. Relevante spørsmål blir for eksempel: Hvis historie handler det om? Hva er forskjellen på en historie og en fortelling? Det understrekes at historiefortelling ikke bare handler om et innhold. Noen må lytte. Historiefortelling forutsetter en dialogisk relasjon.
47
8.3.1 Metode Når det gjelder metodologi varierer den avhengig av formålet med undersøkelsen, men flere av artiklene tar utgangspunkt i analyser av videofilmet materialet. Moser og Martinsens (2010) undersøkelse er en del av et longitudinelt design. Her benyttes et nasjonalt utvalg, data er samlet inn ved hjelp av spørreskjema, og analysene er kvantitative. Teoretisk har de noe forskjellig fokus. Alvestad har for eksempel relasjonsteori som bakgrunn for å studere de voksnes læring, mens Aukrust har fokus på språk og sosiokulturell læringsteori, og Ødegaard bygger på teori om narrativitet og dialogisme. Moser og Martinsen bygger på tidligere forsk-ning om betydningen av utemiljø og barns utvikling.
8.4 Barns medvirkning – vilkår for medvirkning Også under dette temaet benyttes forskjellige innfallsvinkler for å studere medvirkningstema-tikk relatert til de yngste i barnehager. Flere av artiklene inneholder prinsipielle drøftinger av medvirkningsbegrepet parallelt med at dette knyttes opp mot praksissituasjoner med de yngste barnas medvirkning i barnehager. Artiklene varierer med hensyn til hvordan de nærmer seg temaet, for eksempel hvilke situasjoner i barnehagen som løftes fram for å belyse tematikken, og hvordan personalets måte å forstå og møte barn skaper vilkår for barns medvirkning i bar-nehager.
Eksempelvis fokuserer Bae (2010) på forståelser av barns medvirkning ut fra sentrale prinsip-per i FNs barnekonvensjon og hvordan disse står i forhold til hva som har kommet fram i norske undersøkelser og evalueringen av rammeplan for barnehager. Tre hovedproblemer drøftes: 1) om medvirkning har en tendens til å bli fortolket med slagside mot individualis-tiske aspekter, 2) hvordan lek og lekende samspill kan forstås som en del av retten til med-virkning, 3) om de yngste barna blir sett som for små eller umodne til å medvirke? Avslut-ningsvis pekes på at ulike profesjoner i barnehagefeltet, både innen administrasjon og utdan-ning, står overfor store utfordringer når det gjelder å implementere de yngste barnas rett til medvirkning.
Eide (2008) har fokus på en spesiell situasjon/aktivitet i barnehager, nemlig lek, og hvordan ulike typer lek fungerer som arena for barns deltagelse og medvirkning. Ut fra en bakgrunn hvor lekens sentrale plass understrekes, drøfter Eide tre eksempler som på ulike måter belyser barns muligheter til medvirkning sammen med andre barn i meningsskapende felleslek. Eide konkluderer med at det ser ut som at lek med enkle, felles regler og ritualer, ledet av førskole-lærelærer, gir flere barn en viss mulighet til medvirkning gjennom å delta i fellesskapet. Mu-ligheten til medvirkning gjennom å påvirke leken innenfra, synes å være mye større i barns selvinitierte, selvkontrollerte og meningsskapende felleslek.
I Eide, Os og Pramling (2012) er det en annen sentral situasjon/aktivitet i barnehagedagen som er i fokus, nemlig samlingsstund. Forskerne er interessert i å undersøke ” på hvilke måter framtrer små barns deltagelse, medvirkning og medbestemmelse i samlingsstunder?” Ut fra det empiriske datamaterialet analyserer forskerne fram fem kategorier for ulike nivå av delta-gelse: 1) barn blir lyttet til, 2) barn får støtte til å uttrykke sine meninger, 3) barns perspektiv blir tatt hensyn til, 4) barn deltar i avgjørelser, 5) barn deler makt og ansvar for avgjørelser. Undersøkelsen viser at samlingsstunden gir gode muligheter for barn til å delta i et gruppefel-leskap, men det ble gitt lite rom for de enkelte barns perspektiv på en slik måte at de fikk inn-
48
flytelse på det som skulle skje videre i samlingen eller barnehagehverdagen. Det var ingen tydelige tegn på at barna deltok i avgjørelser og heller ikke delte makt og ansvar for å ta av-gjørelser i samlingen. Avslutningsvis pekes på at det finnes et utviklingspotensial i samlings-stunden som kan vitaliseres.
I Grindlands (2011) artikkel rettes oppmerksomheten mot nok en viktig situasjon/aktivitet: måltidet, og hvordan ulike forståelser av demokratibegrepet kan brukes til å analysere hva som skjer ved måltidet. Artikkelen reiser spørsmålet: hvordan konstrueres brudd og uenighet med måltidsfelleskapets strukturer i samtaler med de ansatte på småbarnsavdelinger? Ut fra fokussamtaler med personalet på småbarnsavdelinger analyseres det fram to ulike diskurser: ordensdiskursen og utforskningsdiskursen, som personalet forstår forstyrrelser ved måltidet ut fra. Grindland argumenterer for at ut fra ordensdiskursen blir uenighet rundt måltidet forsøkt gjort om til enighet, mens ut fra utforskningsdiskursen blir uenigheten forstått mer vennlig-sinnet og som konfliktfylt enighet. Det konkluderes med at utforskningsdiskursen vil kunne gi vilkår for at små barn under måltidet kan delta i demokratiske prosesser med sine ulike tolk-ninger og former for uenighet.
Myrstad og Sverdrup (2009) fokuserer på hvordan personalet på småbarnsavdelinger kan mø-te de yngste på måter som gjør det mulig for dem å medvirke i sin hverdag. Med utgangs-punkt i improvisasjonsbegrepet analyseres hvordan aspekter ved improvisasjon kan åpne opp for spontane innspill fra barnas side, og dermed fremme deres mulighet til å delta. Basert på et forskende partnerskap med personalet på to småbarnsavdelinger, stiger det fram tre sentrale forhold som fremmer småbarns medvirkning: evnen til å være i spontane rom, de voksne må kunne binde sammen enkelthandlinger til samlende tematikk og de voksne må kunne møte barn med uttrykksformer barna behersker. I en nyere artikkel følger Sverdrup og Myrstad (2011) opp denne tenkningen og argumenter for hvordan improvisasjon er en grunnleggende innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna
I Sandvik (2007) drøftes utfordringer knyttet til å implementere medvirkningsretten for de yngste i barnehagen, blant annet knyttet til hvordan de yngste barna skrives inn i barnehage-lovens og rammeplanenes omtale av retten til medvirkning. Sandvik fokuserer på medvirk-ning som en didaktisk og etisk utfordring, og bruker offisielle dokumenter og forskning fra feltet for å problematisere tematikken. Begrensingene i lov og rammeplan som understreker at barns modenhet skal legges til grunn, blir også kritisk analysert. Sandvik trekker fram hvor-dan små barn medvirker i både kulturskaping og læringsprosesser, og at barnehagens persona-le må inn i reflekterende praksiser slik at ikke didaktisk- metodiske spørsmål blir løsrevet fra etisk refleksjon. I Sandvik (2009) utdypes temaet om en etisk praksis knyttet til barns mulig-het for medvirkning. Her fokuseres det på hvordan en lyttende pedagogikk kan forstås som en samarbeidende prosess mellom voksne og barn, hvor begge deltar som likeverdige. Begreper fra fransk filosofi i kombinasjon med to historier fra barnehagen danner bakgrunn for å lede oppmerksomheten mot at gjensidig lyttende prosesser mellom voksne og barn vil kunne inne-holde både usikkerhet, tvil og ubehag.
I tillegg til artikler trykket i vitenskapelige tidsskrifter, har det de siste årene blitt publisert artikler angående barns medvirkning i redigerte antologier.
Antologien Barns medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (Bae, 2012c) inne-holder syv selvstendige artikler som alle belyser medvirkningstematikken på ulike måter. An-
49
tologien inneholder blant annet hermeneutisk fortolkende analyser hvor det prinsipielle grunn-laget for barns rett til medvirkning drøftes med hensyn til barnehagepraksis og lekende sam-spill (Bae, 2012b) og kaster ytterligere lys over demokratipotensialet ved små barns deltagelse ved måltidet (Grindland, 2012). De voksnes roller i læringssituasjoner problematiseres (Fennefoss & Jansen, 2012) og Johannesen (2012) argumenterer for at de yngstes medvirk-ning krever en etisk holdning med respekt for det ukjente fra personalets side. Sandvik (2012)
at barnehagepersonalet må kunne la seg utfordre av uvante begreper og måter å tenke på, for å få fram kompleksiteten i medvirkning, mens Myrstad og Sverdrup (2012) får fram hvordan barnas
Ødegaard har i to artikler (2009, 2011) drøftet hvordan små barns relasjonelle deltakelse og henger sammen med strukturer som de tilbys i lek, og hvordan barnet selv, som deltaker, ska-per vilkår for inkluderende prosesser. Artiklene problematiserer temaet inkludering i barneha-gen og får fram utfordringer som førskolelæreren står i som ansvarlig for alle barn i barneha-gen.
8.4.1 Metode Når det gjelder metodologisk og teoretisk tilnærming kan det oppsummeres med at alle un-dersøkelsene bygger på varianter av kvalitative tilnærminger med nærhet til barnehagefeltet, selv om det innenfor disse igjen er en god del variasjon. Fortolkning og analyser av dokumen-ter står sentralt i enkelte artikler. Analyser av narrativer basert på videoopptak er også brukt. Andre bygger på samarbeid med personalgrupper over tid, hvor ulike former for dokumenta-sjon (videoklipp, billedserier, praksisfortellinger) brukes som utgangspunkt for drøfting. Fo-kusgrupper og samtaler med grupper av førskolelærelærere kommer også fram. Teoretisk er det verdt å merke seg at flere av artiklene inneholder prinsipielle teoretiske drøftinger, hvor begreper fra for eksempel demokratiteori, fransk filosofi, dramaturgi, visuell antropologi, nar-rativitetsteori og sosiokulturell læringsteori, benyttes for å belyse ulike sider ved barns med-virkning.
8.5 Foreldre og personalets posisjoner/oppfatninger Under denne overskriften er det færre artikler enn under de foregående oversiktene. I motset-ning til artiklene ovenfor, hvor de fleste bygger på forskernes deltagelse/ nærhet i barnehage-feltet, baserer studiene med fokus på foreldres og personalets posisjoner seg på andre forsk-ningstilnærminger.
Andenæs (2012) retter oppmerksomhet mot hva foreldreskap innebærer og fokuserer særlig på hva det betyr å være småbarnsforeldre når barnehagen er blitt en del av hverdagslivet til familien. Artikkelen har sin forankring i prosjektet Barns omsorgskarrierer (Winger, 2007). Gjennom intervjuer med foreldre på ulike tidspunkt søkte forskerne å få informasjon om hvordan foreldre opplevde krav, forpliktelser og muligheter i møte med barnehagen. Under-søkelsen viser at noen sentrale aspekter ved moderne foreldreskap med barn i barnehager er: a) å integrere barns liv i barnehager og hjemme, både praktisk og mentalt, b) inkludere foreld-res forståelse av sitt eget barn i daglige rutiner, c) synliggjøre hva omsorg handler om i skif-tende kontekster. Avslutningsvis drøftes foreldreskap som en kontekstualisert prosess.
50
Drugli og Undheim (2012) nærmer seg foreldreproblematikken og deres forhold til barneha-ger på en annen måte. Oppmerksomheten rettes i denne undersøkelsen mot kvaliteten i rela-sjonen mellom barnehageansatte og barn, hvordan denne kvaliteten oppfattes fra foreldres perspektiv og fra personalets. Følgende spørsmål utforskes gjennom åpne intervjuer med beg-ge parter: a) Hvor viktig er kvaliteten mellom omsorgsgiver/personale og barn? b)Hva kjenne-tegner en positiv relasjon mellom omsorgsgiver og barn? c) Hvordan vurderer du kvaliteten til et visst barn? Resultatene viser at både foreldre, personale og barn er oppdaterte på viktighe-ten av og hva som karakteriserer en god relasjon. Når det gjelder evaluering av kvaliteten med enkelte barn, viser studien at begge parter er mer positive enn hva som har kommet fram i tidligere undersøkelser, og at personalet er enda mer positive enn foreldrene. Forskerne peker på at det trengs konkrete kvalitetsmålingsredskap, og man må inn i barnehager og observere kvaliteten i samspillet.
I artikkel til Farstad og Stefansen (2007) rettes oppmerksomheten mot klasseforhold og for-eldreskap. Denne artikkelen bygger i likhet med Andenæs’ artikkel på data fra prosjektet om små barns omsorgskarrierer. Farstad og Stefansen spør om et fokus på foreldreskapets kultu-relle sider kan bidra til å forklare hvorfor middelklasseforeldre oftere enn arbeiderklasse for-eldre velger barnehagen som omsorgsløsning for ettåringen sin. De løfter fram to ulike forstå-elser av barns behov. Gjennom analyser av foreldreintervju identifiserte de et mønster hvor middelklasseforeldre er opptatt av ettåringen trenger de utfordringer barnehagen kan tilby, mens arbeiderklasseforeldre er opptatt av at ettåringen har behov for å være hjemme lenger. De konkluderer med at kunnskap om hva ulike grupper anser som barns beste, er viktig for både barnehagene og beslutningstakere på ulike nivå. Stefansen (2012) følger opp tematikken med å studere betydningen av klasse for små barns hverdagsliv. Hun finner at middelklasse-foreldre er svært positivt innstilt til barnehagen, og at de identifiserer seg med barnehagens pedagogiske mandat og forholder seg til barnet som et kompetent og læringsorientert individ. Arbeiderklasseforeldrene er også positive, men de distanserer seg fra læringsregimet og vel-ger heller det uformelle sosiale livet i barnehagen som grunnlag for identifikasjon. På den måten vil foreldre fra ulike klasser forstå og forholde seg ulikt til barnehagen som system.
Løvgren og Gulbrandsen (2012) har undersøkt barnehageansattes syn på små barns start i barnehager ved ettårsalder, og sammenlignet dette med antallet foreldre som velger å benytte barnehager for ettåringene sine. På grunnlag av spørreskjema sendt til et nasjonalt utvalg av barnehageansatte (både pedagogiske ledere og assistenter) kom de fram til at bare 1/3 av de ansatte mente at det var greit å starte i barnehagen ved ettårsalder og ha full dag i barnehagen når barna er så små. Ettersom de fleste foreldre velger heldags barnehageplass for 1 åringene, framtrer det en diskrepans mellom de ansatte og brukerne av barnehagen. Løvgren og Gul-brandsen diskuterer ulike forhold som kan bidra til å forklare hvorfor en stor del av de ansatte mener at barna burde starte senere og ha en kortere dag i barnehagen.
8.5.1 Metode Når en ser på metodologier knyttet til artiklene ang. foreldre og personale, ser en at i disse undersøkelsene er det varianter av intervju som er brukt i tillegg til spørreskjema. I artiklene som bygger på omsorgsprosjektet (Andenæs, Farstad og Stefansen), er utvalget av informan-ter spredt i by og landkommuner, og intervjuene er foretatt på ulike tidspunkt. I Drugli og Undheims undersøkelse som også benyttet intervju, er intervjuene tatt med personale og for-eldre i en og samme barnehage, på ett tidspunkt. Når det gjelder teoribakgrunn, er psykolo-
51
giske relasjonsperspektiv representert parallelt med kulturell psykologi, og i klasseanalysene legges sosiologiske teorier til grunn. Ingen av artiklene bygger på observasjon eller tilstede-værelse i barnehagefeltet.
8.6 Teori- og metodologiutvikling Gjennomgangen av vitenskapelige artikler, både i tidsskrift og antologier viser at i tillegg til å belyse temaer som for eksempel barns relasjoner, medvirkning, foreldreskap og personalets holdninger, så er en del av artiklene mer teoretisk argumenterende. Ut fra forskjellige teore-tiske ståsteder og fagdisiplin argumenterer forskere for nødvendigheten av å ta i bruk nye per-spektiver og metodologier relatert til studier av små barn i barnehager.
Andenæs (2012) peker i sin artikkel på forskjellige utviklingspsykologiske forståelser av barn som dominerer både i forskningen og praksisfeltet pr i dag. De to forståelsesmodellene blir oppsummert under betegnelsene: barn som behovsvesener og barn som forskere. Opp mot disse to forståelsesmodellene argumenterer Andenæs for et tredje alternativ som er inspirert fra kulturpsykologiske og sosiokulturelle perspektiver, det Andenæs kaller deltagelsesmodel-len. I den blir det lagt vekt på barnet som et meningsskapende individ, som konstitueres gjen-nom sosial deltagelse i dagliglivet. Med bakgrunn i eksisterende forskning drøfter Andenæs konsekvensene av deltagelsesmodellen ut fra tre perspektiv, nemlig a) barnehagen som ledd i foreldres omsorgskjede, b) barnehagen som deltagelsesarena for små barn; c) barnehagen som møteplass for ulike grupper.
I sin artikkel tar Haavind (2011) opp 4 problemområder relatert til små barn i barnehager, saker som er mye debattert og som det til dels er uenighet om i samfunnet. Sakene knytter seg til a) rett til betalt omsorgspermisjon for mødrene, b) fedres involvering i omsorgen for små barn, c) små barns begynnelse/introduksjon i barnehager, og d) hvordan velferdspolitikken kan influere på foreldres valg og muligheter for barna. Haavind stiller spørsmål om hva slags kunnskap man trenger for å ta vare på barns beste i et samfunn hvor omsorg for barn gjen-nomgår endringer i praksis og drøfter hvordan endrede oppdragelses- og omsorgspraksiser står i forhold til etablerte sannheter fra psykologien. Hun argumenterer for at det trengs mer psykologisk forskning som kommer tett på hverdagslivet til familier som lever under varierte sosiale betingelser, og med barn med ulik utviklingskapasitet.
Løkken (2009) har en noe annen innfallsvinkel til sine teoridrøftinger. Hun er opptatt av hvordan vi kan forstå og gi mening til toddlerbegrepet og bruker ulike teoretiske kilder til å konstruere en forståelse av toddleren som et kroppssubjekt. Løkken bygger på fire ulike kilder eller pilarer som hun mener bidrar til å konstruere og begrunne toddlerens kroppslige måte å være i verden. De fire teoretiske pilarene er: a) Merleau-Pontys filosofi, b) empiriske studier som beskriver toddlerens sosiale samspillstil, c) pedagogiske ideer om oppdragelse, d) post-moderne forståelser av danning som hypertransformasjon. Løkken konkluderer i sin teoretiske analyse av toddleren med en forståelse som legger vekt på et både-og-perspektiv; toddleren er både postmoderne så vel som historisk, både situert og unik så vel som universell, både per-sonlig og individuell så vel som kulturell og samfunnsmessig.
Sandvik (under trykking) foretar sine teoridrøftinger ut fra en posisjon hvor intensjonen er å rekonseptualisere sentrale begreper og praksiser innen småbarnspedagogikken. Hun fokuserer på ideen og idealet om kontroll i pedagogiske situasjoner og undersøker hvordan denne kan
52
problematiseres og utfordres av alternative måter å tenke på. Sandvik bruker begreper fra den franske filosofen Deleuze i kombinasjon med inspirasjon fra et kunstverk og setter dette sammen med konstruerte kutt av samtaler med studenter rundt en praktisk situasjon fra små-barnsavdeling. Ved å reanalysere studentenes forståelse av en situasjon de opplevde som mis-lykket, trer det fram at elementer som stillhet, en forventning om at mange skal delta og at de voksne skal få positiv feedback på seg selv bidrar til å destabilisere ideen om kontroll. Sand-viks analyser fungerer som argumentasjon for en pedagogikk som har mer rom for tvil, usik-kerhet og det ukontrollerte. En småbarnspedagogikk med rom for dette kan yte motstand mot en praksis som primært fokuserer på forutbestemte mål og måling av det som er synlig og hørbart.
Andre artikler under dette temaet er mer fokusert på ulike aspekter ved selve forskningspro-sessen og drøfter kritiske tema knyttet både til forskerens deltagelse i feltet, hvordan data ska-pes og til framstilling og presentasjon av forskning angående små barn.
I sine analyser retter Rossholt (2009) oppmerksomheten mot å forstå små barn ut fra et per-spektiv som desentrerer fra verbalt språk som den primære måte å forstå barns subjekt status. Hun fokuserer i stedet på hvordan deres erkjennelse og utvikling kommer til syne gjennom kroppslige praksiser. Hun argumenterer for at det er nødvendig å anerkjenne at også forsk-ningsprosessen er en kroppslig praksis. Gjennom å kombinere tanker fra Foucault og Deleuze med en kritisk etnografisk tilnærming utvikler Rossholt en metodologisk forskerposisjon og analytisk strategi hvor hun skriver om kroppsdeler som for eksempel ansiktet, hender og føt-ter. Et slikt feltarbeid fokuserer på å beskrive og analysere hva kroppen gjør, og hvordan bar-na bruker kroppen sammen med voksne til å skape mening. Rossholt konkluderer med at når man gjør blikket og kroppen eksplisitt i feltarbeidet, kan det bidra til å synliggjøre hvordan forskning og prosessen med å skape kunnskap er uløselig flettet sammen.
Greve (2008b) jobber ut fra en annen teoretisk posisjon og retter oppmerksomhet mot et annet aspekt knyttet til forskningsmetodologi, nemlig ulike strategier for å presentere resultater fra fenomenologiske observasjonsstudier. Artikkelen drøfter hvilke målgrupper som er aktuelle og hva slags språk som er relevant og peker på etiske sider knyttet til forskningsformidling. Greve løfter fram fire sentrale målgrupper, nemlig akademia, brukerne, allmennheten og poli-tikere, og drøfter relevante formater som er aktuelt å bruke, for eksempel monografier og ar-tikler og alternative formater som bruk av film- eller lydopptak. Greve tar opp hvordan det er etiske spørsmål knyttet til hvordan resultater blir presentert, og at etiske forhold ikke bare må vektlegges i begynnelsen av en forskningsprosess, men må legges vekt på gjennom hele ar-beidet. Valg av strategier innebærer ulike muligheter og begrensinger, og de må være etiske fundert slik at presentasjonen av forskningen skaper tillit.
Også Eide m.fl.(2010) er opptatt av forskning og etiske aspekter, men retter i denne artikkelen søkelyset spesielt mot ivaretakelse og formidling av barns stemme i forskningsprosesser. Ar-tikkelen tar opp barn og forskerens posisjon og hvordan vise respekt for barns integritet. Mot bakgrunn av tidligere forskning beskrives aktuelle problemer ved feltnær forskning på små-barnsavdelinger. Ut fra et pågående feltarbeid, velges to caser som analyseres med tanke på hvordan man kan lytte til barns mange stemmer og uttrykksmåter. Analysene av de to casene aktualiserer betydningen av refleksjon, ansvar og undring hos de som forsker blant barn på småbarnsavdelinger. Det konkluderes med at ansvar og undring står sentralt med hensyn til å ivareta barns stemme: ansvar for at forskningsprosessen blir planlagt, igangsatt, gjennomført
53
og formidlet på en formelt korrekt, kompetent og ivaretagende måte, og undring over hva barn kan fortelle gjennom ulike uttrykksmåter.
Nok en annen tilnærming til problematikk rundt metodologi finner en i Baustads artikkel (2012), hvor det fokuseres på en metode for å måle kvalitet i barnehagemiljøer. Artikkelen bygger på en undersøkelse hvor hensikten er å utforske om ”The Infant/Toddler Environment Rating Scale (ITERS-R)” er et adekvat verktøy for å måle kvaliteten i omsorgen for de yngste i norske barnehager. Baustad analyserer innholdet i kvalitetsskalaen opp mot de verdiene som fremheves i rammeplanen. Resultatet er at det er god overensstemmelse mellom kvalitetsindi-katorene i ITERS-R og det som det legges vekt på i rammeplanen. Den største forskjellen som kommer fram, er at ITERS-R skalaen legger vekt hvor ofte ting/hendelser eller aktiviteter foregår, og hvor mye som finnes av materiale og utstyr. Dette legges det ikke så mye vekt på i rammeplanen, og den synes også å fokusere mer på personalets oppgaver. Fordeler og ulem-per ved bruk av skalaen drøftes.
8.7 Artikler om teori- og metodeutvikling fra antolo-gier/artikkelsamlinger
Også i antologier finner vi artikler som tar opp teoretiske drøftinger av sentrale begrep og metoder relatert til små barn i barnehager. Bae (2012a), for eksempel, foretar prinsipielle drøftinger av medvirkningsbegrepet, fortolket ut fra dokumenter utarbeidet av FNs Barneko-mité i Genève. Ut fra disse kildene løftes det fram tre grunnleggende prinsipper: a) medvirk-ningsretten gjelder også de yngste, og dette nødvendiggjør oppmerksomhet mot deres uttrykk-sformer; b) En helhetlig og relasjonell forståelse innebærer at medvirkning må forstås i sam-menheng med andre hensyn; c) En helhetlig og relasjonell forståelse av medvirkning fordrer en refleksiv praksis i barnehager.
Det er flere artikler som tar opp problematikk knyttet til det å observere barn på småbarnsav-deling, enten det er i rollen som forsker, som deltager i et forskende partnerskap, eller som student som forbereder seg på å arbeide på småbarnsavdeling. Nedenfor følger eksempler på hvordan forskerne har tatt opp tematikk knyttet til metodologi.
Løkken (2011) retter oppmerksomheten mot levde erfaringer i forskerrollen og utforsker hvordan man kan forstå forskeren som et kropps subjekt i feltarbeidet. Med bakgrunn i Mer-leau-Pontys filosofi analyserer hun kroppslige erfaringer i ulike faser av arbeidet med å video-filme og analysere materiale fra småbarnsavdelinger. Løkken beskriver levde observasjonser-faringer på fire stadier i analyseprosessen, og argumenterer for at refleksivitet er nødvendig på ulike nivå i analyseprosessen, og at dette bidrar til mer dybde i forståelser av forskerens rolle i feltet.
Myrstad (2009) tar utgangspunkt i et samarbeid mellom forskere og praktikere i feltet og fo-kuserer på bruk av visuelle medier i utvikling av kunnskap på småbarnsavdeling. Samarbeidet retter oppmerksomheten mot medvirkningstematikk, og det stilles spørsmål om hvordan man kan fange inn et innsideperspektiv med kameralinsa. Det beskrives hvordan det over tid ble arbeidet med dokumentasjon gjennom ulike visuelle metoder, og hvordan forskere og prakti-kere i felleskap utviklet materiale som dannet grunnlag for refleksjon og videre utvikling av tematikken. Det løftes fram at visning av videosnutter og refleksjon rundt dem har bidratt til bevisstgjøring og utvikling av ny kunnskap.
54
I motsetning til de foregående artiklene hvor videofilming har vært brukt i forsknings- og ut-viklingsprosesser, beskriver Abrahamsen (2002) en form for observasjon av samspill på små-barnsavdeling hvor observatøren ikke skal benytte noen hjelpemidler underveis i observasjo-nen, men innta en rolle som det Abrahamsen kaller ”beskjeden gjest”. Observasjonsmetode som brukes ved fordypning i småbarnspedagogikk (ved Universitetet i Stavanger), har til hen-sikt å styrke studentenes emosjonelle læring og forståelse for små barns følelsesmessige opp-levelser. Metoden er inspirert fra klinisk-psykologisk arbeid, men etter hvert tilpasset barne-hagefeltet. Samspillsobservasjonen inngår i et systematisk arbeid over mange uker. Funnene til studentene legges fram og drøftes med andre forskere/studenter underveis og således blir en del av en læringsform hvor studentene får utvidet sin toleranse for emosjonell kunnskap. Abrahamsen peker på at denne læreprosessen skiller seg fra det å lære om samspill gjennom lesing av faglitteratur, og erfaringene tyder på at det skjer et gradvis perspektivskifte hos den enkelte student som fører til en forandring i evnen til å ta inn samspillets emosjonelle karak-ter.
I Winger (2007) beskrives ulike aspekter ved det å forske på småbarnsavdelinger, basert del-vis på forskeres erfaringer fra ”Omsorgsprosjektet”, på masteroppgaver og på andre bidrag. I sin introduksjon framhever Winger at hverdagslivsforskning, ikke minst forskning rettet mot små barns liv, krever en spesifikk metodologisk bevissthet og kompetanse, sensitivitet og etisk refleksjon. Videre hevdes det at småbarnsforskningen handler om å være lydhør og ut-vikle evne til å lytte og høre hva små barn ytrer gjennom sine nonverbale, kroppslige og este-tiske uttrykksmåter. De ulike bidragene utdyper hva dette kan bety i forskningspraksis, ek-sempelvis gjennom å benytte en mikroetnografisk tilnærming, følge veieviserbarn, analysere videomateriale eller ha fokussamtaler med personale på småbarnsavdelinger. Gjennom ulike metodologier tilstrebes det å ta hensyn til et barneperspektiv, samtidig som det problematise-res hvordan dette lar seg gjøre. Artikkelsamlingen gir illustrerende glimt fra et ”metodologisk verksted”. Gjennom andre delrapport fra prosjektet Eide og Winger (2008) gis glimt fra noen av forskningsresultatene. Her belyses for eksempel ettåringens medvirkning i barnehagen, ett- og toåringers bruk av rommet, samtidig som dagsrytmen på småbarnsavdelinger beskrives, parallelt med personalets forståelser av hva omsorg kan være. I tillegg drøftes førskolelæreres yrkesaktivitet og rekruttering til yrket. I oppsummeringen sies det blant annet at bilder av bar-nehager aldri vil kunne bli komplette og ”ferdige”, men vil måtte nyanseres og justeres i tråd med komplekse utviklingsprosesser i tida.
8.8 Annet: fokus på estetiske prosesser med hensyn på de yngste i bar-nehager
I søket etter forskning relatert til de yngste i barnehager kommer det fram enkelte rapporter og artikler fra antologier hvor fokus er på estetiske prosesser som for eksempel teater, musikk og forming er rettet mot småbarn. Selv om en del av disse kildene ikke er trykket i vitenskapelige tidsskrifter, så er de bygget på utviklingsprosjekter og kaster lys over systematisk faglig ar-beid med de estiske fagområdene i småbarnspedagogisk sammenheng. Nedenfor gis en kort omtale av noen relevante kilder.
Hofstad (2008) fokuserer i sin artikkel på det å tegne og male med de yngste, mens Hovik (2006) er opptatt av teater for de yngste barna. Dramafaglige perspektiver sto også sentralt i prosjektet ”Klangfugl – kunst for de minste” (finansiert av Norsk kulturråd) hvor norske
55
kunstnere i samarbeid med fagfolk fra førskolelærerutdanningen jobbet med å utvikle og for-midle teater til barn mellom 1- og 3 år. Dette prosjektet ble fulgt opp av Glitterbird: Art for the very young som var et EU-finansiert prosjekt hvor ulike institusjoner og kunstnergrupper fra Norge, Finland, Danmark, Frankrike, Italia og Ungarn var med. Hovedintensjonen med begge disse prosjektene var å gi barn under 3 år muligheter til å møte og oppleve kunst. De hadde også intensjoner om å bidra til endring av småbarns status i samfunnet og utvikling av nye barndomsforståelser. Resultater fra prosjektene har blitt formidlet i rapporter underveis, se for eksempel Os (2004) og Hernes, Os og Selmer-Olsen (2010) her har lederne for prosjek-tene oppsummert de viktigste erfaringene som kom ut av prosjektene.
Artiklene i en antologi redigert av Liset, Myrstad og Sverdrup (2010) bruker improvisasjons-begrepet som overordnet teoretisk ramme for å analysere både interaktivt teater for de yngste i barnehager, og i pedagogisk arbeid med små barn generelt. Blixrud (2010) tar i sin artikkel opp spørsmålet hvordan et interaktivt teater for de yngste kan skapes. Hun reflekterer over den kunstneriske praksisen, plassere prosjektet inn i en kunst- og forskningskontekst og ana-lyserer produksjonen ut fra en regissørs ståsted. Fredlys (2010) artikkel tar utgangspunkt i en tilpasset resepsjonsanalyse og undersøker de yngste barnas mulige opplevelser i møte med en teaterforestilling. Lisets (2010) artikkel gir innblikk i hvordan en improvisasjonsskuespiller kan forberede det spontane og kroppslige møte med ett- og toåringer. Hoviks (2010a, 2010b) to artikler ser på nærværets betydning og på grenser og terskler i barneteater for de yngste. Artiklene får fram at det å ta kunstmøtet på alvor slik at det rommer barnas bidrag, krever improvisasjonskompetanse fra utøverens side, men også evne til å improvisere med de barna som er tilstede.
8.9 Oppsummering Oppsummeringsvis viser forskningsoversikten så langt at når man legger norske artikler til grunn, er det mange ulike typer studier som på ulike vis kaster lys over forhold som er betyd-ningsfulle for småbarns liv i barnehager. Det er variasjon i artiklene både med hensyn til te-matikk, metodene som benyttes og teorigrunnlaget det arbeides ut ifra. HiOA vurderer at forskere som har sin forankring i psykologi, sosiologi eller statsvitenskap i større grad benyt-ter seg av intervju og spørreskjema og statistiske analyser, mens de som kommer fra pedago-gikkfeltet i større grad benytter feltnære metodologier som langvarig observasjon, samtaler med fokusgrupper, forskende partnerskap, analyser basert på videomateriale fra feltet. Paral-lelt med feltnære metodologier trer det også fram at mange av artiklene inneholder analyser av teoretiske begrep hentet fra andre disipliner enn pedagogikk. Det synes å være en interesse mot teori- og metodeutvikling for å fange opp sentrale prosesser i feltet.
56
9 Svenske fagfellevurderte artikler På lik linje med avhandlingspublikasjoner finner vi lite forskningsbaserte artikler ut over Norge, Sverige og Finland. Nedenfor vil vi gi en oversikt over den søkbare forskningen som foreligger per i dag i Sverige og Finland. Oppsummert har vi redegjort for ni svenske artikler og fem finske artikler, som delvis viser andre innholdstema enn de norske.
9.1 Læring, interaksjon og barnehagekultur Eva Johansson og Anette Emilson (2010) presenterte en oversiktsartikkel i tidsskriftet Inter-national Journal of Early Childhood med utgangspunkt i småbarns liv i svenske barnehager. I denne oversiktsartikkelen løfter de fram noen mønstre som blir berørt i svensk forskning av barn 1–3 år i barnehage. Denne oversikten gir et godt bilde av hvordan de yngste barna deltar, interagerer og kommuniserer når de er opptatt av å mestre ulike innholdsdimensjoner og det intersubjektive livet i barnehagekonteksten. På tross av at de finner mange ulike tilnær-mingsmåter, argumenterer Johansson og Emilson for at det synes å være en felles interesse å basere forskningen på barnas premisser og å oppnå tilgang til barnas perspektiver. De finner at det er tre hovedtemaer som går igjen: læring (hva og hvordan læring tilrettelegges samt skape gode betingelser for læring), verdien av hverdagsinteraksjon (moral i jevnaldringsinter-aksjoner, fremme verdier i voksen-barn interaksjonen samt kjønnskonstruksjoner i voksen-barn interaksjonen) og barnehagekultur (jevnaldringskultur og barneperspektiv). Mange av studiene det vises til i denne artikkelen, baserer seg på avhandlinger som er utgitt i perioden 2000–2009 og avhandlingene (Bjørklund, 2008; Emilson, 2008; Engdahl, 2007; Ødegaard, 2007; Månsson, 2000) ble det redegjort for i kapitlet fem og seks.
Andre artikler som ikke er beskrevet i oversiktsartikkelen til Johansson og Emilson, retter også fokus blant annet på lek og læring, samt den voksens betydning i interaksjon og sam-handling med barna i lek- og læringsaktiviteter (Lindqvist, 2001; Pramling & Pramling Samuelsson, 2010; Pramling Samuelsson, Asplund Carlsson, Olsson, Pramling, & Waller-stedt, 2009; Pramling Samuelsson & Johansson, 2009). Pramling og Pramling Samuelsson (2010) viser blant annet at barns læring varierer med hensyn til hva interaksjonen dreier seg om og hvordan interaksjon tar form ved bruk av enkeltobjekter. I en annen studie av Pramling Samuelsson mfl. (2009) har de fokus på kunst og estetiske fag og ser både på lærerrollens og samtalens betydning for barns læring i skapende aktivitet. De ser også på hvordan man kan forestille seg progresjon i barnas erfaringer og kunnskap innenfor skapende aktivitet.
I en svensk kvalitativ studie om barns tidlige læring, gjennomført av Sheridan, Pramling Sa-muelsson og Johansson (2009) fant de tre kvalitativt ulike typer av læringsmiljø: et begren-sende miljø; et barnefokusert og forhandlende miljø; og et utfordrende læringsmiljø. Relatert til de ulike typer miljø kunne man skille ut ulike kvaliteter i virksomheten som lav, middel og høy kvalitet. Resultatene indikerer ikke at det er noen sammenheng mellom størrelse på grup-per og kvalitet. Videre viser resultatene at lav kvalitet karakteriseres av at det forekommer få gjensidige samspill mellom førskolelærer og barn, det er liten forekomst av kommunikasjon, samt få muligheter for barn til å delta i spesifikke læringssituasjoner. Førskolelærere i barne-hagene med lav kvalitet synes å fokusere på å holde kontroll og orden. Når barn medvirker i aktiviteter, synes førskolelærere og barn heller ikke å være i et fellesskap. Førskolelærere og barn ser ut til å ha ulike intensjoner, og disse intensjonene møtes ikke. I barnehager som ka-
57
rakteriseres av høy kvalitet, virker læringsmiljøet å være rikt og stimulerende, samt at det gir barna mange muligheter til lærende kommunikasjon. Førskolelærerne er opptatt av barnas interesser, erfaringer og læringsmuligheter i relasjon til de overordnede målene for barneha-gen. Både førskolelærere og barn bidrar til en felles bærekraftig tenkning, som Melhuish mfl. (2008) omtaler som avgjørende for pedagogikk. Barns delaktighet er et viktig aspekt av virk-somheten, og førskolelærerens samspill stopper ikke ved ”her og nå” situasjoner, men er også med på å løfte fram det som har vært og det som kommer i framtiden. Det vil si det som fin-nes utenfor den faktiske situasjonen.
Når det gjelder lek, finner vi to artikler som begge fokuserer på den voksnes betydning i le-ken. I artikkelen til Pramling Samuelsson og E. Johansson (2009) finner de fem kategorier som viser hvordan barna involverer de voksne i leken gjennom å be om hjelp, få bekreftelse på at de gjør noe bra, bevisstgjøre personalet når noen ikke følger konvensjonene, for å få vite noe samt for å involvere de voksne i lek og samspill. To bilder blir framtredende i deres funn – det ene er at det synes som om barna ser på voksne som noen som kan og vet mer enn seg selv og at barna gjør plass for at de voksne skal ta del i leken gjennom å invitere de voksne på kaffe og kaker. Lindqvist (2001) viser i sin studie at den kulturelle konteksten har en positiv påvirkning på barna når det gjelder meningsfulle handling. Gjennom å benytte seg av fortel-linger stimuleres barnas forestillinger i leken, og fortellingen bidrar til å gi både objektet og handlingen mening. Studien viser også at når voksne leker roller og dramatiserer hendelser fra fortellingene, åpnes dørene for en lekeverden barn kan tre inn i.
E. Johansson (2008) ser i sin artikkel på småbarns moral og deres omsorg for andre barns trivsel og velvære (well-being). Gjennom sin teoretiske studie finner Johansson at barns om-sorg for andres trivsel og velbehag kan bli sett på som en fruktbar måte for å kunne erfare, tilnærme seg og bli involvert i andres livsverden.
9.2 Læreplaner, dokumentasjon, policy og kvalitet I våre litteratursøk finner vi én artikkel som omhandler hvordan kvalitet blir belyst gjennom policydokumenter. Pramling Samuelsson og Sheridan (2009) diskuterer i denne artikkelen barnehagekvalitet og små barns læring i Sverige. Gjennom bruk av policy- og læreplandoku-menter belyser de barnehagekvaliteten og små barns læring i Sverige. De argumenterer for at de faktorene som bidrar til å skape det enkelte lands Early Childhood Education (ECE) er mer mangfoldig og kompleks enn det som framkommer fra nasjonale sammenligninger som utfø-res av ulike myndigheter.
9.3 Atferds- og kommunikasjonsstudier fra et psykologisk perspektiv Foruten de temaene Johansson og Emilson nevner i sin oversiktsstudie som er rettet mot det pedagogiske fagfeltet, finner vi også to studier rettet mot det psykologiske fagfeltet som har betydning for barn i alderen 0–3 år i barnehagen. Den ene studien (Persson, 2005) fokuserer på prososiale og aggressive motiver i småbarns jevnaldringsinteraksjon gjennom et utvik-lingsperspektiv. Den andre studien (Berglund, Eriksson, & Westerlund, 2005) ser på 18 må-neder gamle barns kommunikasjonsferdigheter.
Gjennom en longitudinell studie har Persson (2005) undersøkt småbarns prososiale og aggres-sive atferd og de tiltenkte underliggende motivene for disse atferdene. Tre typer for prososial
58
(forespurt, altruistisk og nonaltruistisk) og aggressiv (reaktiv, proaktiv instrumentelt og proak-tiv fiendtlig aggresjon) atferd ble undersøkt. Persson finner en økt frekvens av alle typer pro-sosial atferd etter hvert som barna vokste seg eldre, mens det var ingen utviklingsmessige endringer med hensyn til aggressiv atferd. Videre finner studien at det kun var kjønnsforskjell i forhold til prososial altruistisk atferd i slutten av førskoleperioden, hvor jentene gjorde det bedre enn guttene. De finner også at det er stor individuell stabilitet når det gjelder aggresjon og prososial altruistisk atferd.
I studien” Communicative skills in relation to gender, birth order, childcare and socioecono-mic status in 18-month-old children” finner Berglund, Eriksson og Westerlund (2005) at når det gjelder forståelse av vokabular og vokabularproduksjon, er det signifikante forskjeller mellom kjønn og i fødselsrekkefølge. Studien viser at jenter skårer høyere enn gutter, og førs-tefødte skårer høyere. Type av barnetilsyn/pass (familietilsyn, hjemme med foreldre eller bar-nehage), samsvarer med kjønn og fødselsrekkefølge når det gjelder vokabularproduksjon, og viser at barn som blir passet av andre familiemedlemmer, ikke har samme fordeler som de barna som er i barnehage eller hjemme. De konkluderer også med at sosioøkonomiske forhold har ingen effekt på barna i denne aldersgruppen.
9.4 Metode Gjennomgående i de ovennevnte artiklene benyttes kvalitative tilnærminger basert på obser-vasjon, videoobservasjon, fenomenologisk og hermeneutiske tilnærminger. Ser vi på artiklene som er rettet mot psykologisk disiplin (Persson, 2005; Berglund mfl., 2005), benyttes også eksperimentelle tester og statistiske analyser.
59
10 Finske fagfellevurderte artikler På lik linje med Johansson og Emilson har Hännikäinen (2010) publisert en oversiktsartikkel over 1–3 åringer i barnehage basert på åtte avhandlinger. Avhandlingene i perioden 2000-2010 (C. Björklund, 2007; Mattinen, 2005; Rutanen, 2007; Suhonen, 2009) er beskrevet un-der kapitelet syv som tar for seg doktoravhandlinger. Både Bjørklund og Rutanen har publi-sert fagfellevurderte artikler i perioden 2008–2010, men de er skrevet på samme materialet som avhandlingene. Av den grunn er de ikke tatt med i beskrivelsen nedenfor. Ut over Hänni-känens oversiktsstudie, har vi funnet fem artikler som belyser ulike perspektiver relatert til små barn i finske barnehager. Tematisk fordeler disse artiklene seg mot hovedtemaene læring, læreplan- og policydokumenter og interaksjon.
10.1 Læring fra et psykologisk perspektiv To av artiklene fra Finland fokuserer på språk og tallutvikling fra et psykologisk ståsted. Stu-dien til Silvén, Poskiparta, Niemi og Voeten (2007), ser på hva som danner grunnlaget for lesing i skolealder. De finner i sin studie at de ”ordene” barna kan lese før de begynner på skolen ”flater” ut gjennom at de blir påvirket av konkurrerende fonemiske bevissthetsfaktorer med hensyn lesing når de begynner på skolen. Videre finner de at veien til lesing består av ferdigheter lært i en rekkefølge. Den siste fasen i leseutviklingen karakteriseres av simultan-utvikling som innehar både fonemisk bevissthet og nye leseferdigheter. Studien konkluderer med at når man leter etter hva som danner grunnlaget for lesing i skolealder, må man erkjenne at det både er universelle språk ”veier” og kulturspesifikke ”veier” til literacy. I den andre studien av Lubin, Pineau, Hodent og Houdé (2006) fokuserer de på hvordan hjernen med eller uten språk beregner tall. Studien er en komparativ studie av spansktalende og finsktalende barn i alderen to–tre år. De har sett på hvilke verbale reaksjoner barna viser når det gjelder tall. Studien konkluderer med at man har en generell aritmetisk evne for små tall som er lik hos både aper og preverbale barn. Utviklingen av denne typen tidlig kunnskap viser, i likhet med leseferdigheter, at man følger spesielle handlingsmønstre avhengig av hvilket språk bar-net snakker.
10.2 Interaksjons fokus Kalliala (2011) belyser voksen–barn interaksjonen og fokuserer i denne studien på hvordan man kan forbedre barnas trivsel (”well-being”) gjennom å øke personalets kompetanse og bevisstgjøring. Gjennom en intervensjonsstudie betegnet som Kangaroo, finner Kalliala at det er mulig å øke de voksnes sensitivitet og forbedre personalets aktiveringsferdigheter. En for-utsetning for denne typen forbedring er at startnivået for profesjonell kvalifisering og motiva-sjon var tilstrekkelig høy – og at de med pedagogisk utdanning lettere forbedrer sin sensitivi-tet. Videre viser studien at det er signifikante forskjeller i kvaliteten innenfor både Kangaroo-gruppene og kontrollgruppene – noe som framkom tydelig mellom individuelle voksne. Kalli-ala finner også at kvaliteten kunne være ustabil selv om personalet var det samme over tid.
10.3 Læreplan og policydokumenter Rutanen (2011) analyserer hvordan begrepet ”plass” blir konstruert i både sentrale og lokale læreplaner som er gjeldende for de yngste barna i finske barnehager. Analysen viser at poli-
60
cydokumenter (læreplaner) framhever at barns beste er aldersrelatert. Videre skiller dokumen-tene mellom behov og evner for de yngste og de eldre barna. Når det gjelder lokale lærepla-ner, er ”plassen” som tilbys de yngste barna, knyttet til vektlegging av barnegruppen som et lite samfunn med sosiale aktører som er uerfarne nykommere og må tilpasses gruppen og reg-lene.
10.4 Metode Artiklene ovenfor varierer i metodisk tilnærming og viser mangfoldet fra eksperimentelle teststudier som knyttes til språk- og tallutvikling, til kvalitative intervensjonsstudier med vi-deoobservasjon for å belyse de voksnes interaksjon og sensitivitet overfor barna, samt policy-analyse av læreplandokumenter.
61
11 Internasjonale fagfellevurderte artikler Når vi tar et blikk på den internasjonale forskningen innenfor feltet, så finner vi ikke så mange studier som er direkte relatert til barn under tre år og deres barnehagehverdag. Dette bekreftes også i forskningsoversikten til Dalli mfl. (2011). Dette kan skyldes at det i mange land ikke har vært vanlig med barnehagevirksomhet for barn under tre år. En annen årsak kan være at det ikke har vært et prioritert forskningsområde. Rammen av denne forskningsover-sikten er at det skal være studier og forskning publisert på engelsk, noe som gjør at Frankrike, som har lang erfaring med barnehagevirksomhet for de yngste barna (Rayna, 2011), faller utenfor denne forskningsoversikten.
Vi har tidligere redegjort for Dalli mfl. (2011) sine funn, men vil her med støtte i deres rap-port vise til hvilken type forskning de redegjør for. De har tatt for seg ca. 550 ulike forsk-ningsarbeider, noe vi ikke har hatt mulighet til å gjennomgå gitt tidsrammen vi har hatt for dette oppdraget. I Dallis forskningsoversikt finnes det mange arbeider som har betydning for dagens barnehagedebatt, men som ikke direkte er relatert til barnehagen som virksomhet. Et eksempel på dette kan være nyere forskning innenfor utviklingspsykologi og nevropsykolo-gisk forskning, som kan sies å ha revolusjonert bildet av de yngste barna i barnehagen. Denne typen forskning framhever at barn fra de er nyfødt er fullt utviklet på en måte som for noen tiår tilbake var helt utenkelig for mange, unntatt for pionerene innenfor arbeidet med små barn i barnehagen (Zigler, 2011). Når det gjelder utviklingspsykologisk forskning, har grensen mellom omsorg og læring blitt brutt ned, og nyere forskning argumenterer for at det ikke går et skille mellom disse to perspektivene. Den emosjonelle utviklingen framstår i dag som helt nødvendig for den kognitive utviklingen, ingen kan lære uten å ha trygge og stabile forutset-ninger (Andenæs, 2012).
I Dalli mfl. (2011) finner vi også paralleller til den norske og nordiske forskningen som har fokus på kvalitative studier, videostudier etc. Interessant å bemerke her er at Dalli i hovedsak, og gjentatte ganger, refererer til norske og nordiske studier.
Gjennom bruk av snowball- metoden var det enkelte studier som ble framhevet av både na-sjonale, nordiske og internasjonale forskere som mer sentrale enn andre studier. Interessant i denne sammenhengen er også at disse studiene ble framhevet på kryss av fagdisipliner. De studiene vi vil redegjøre for nedenfor, er for det mest storskalerte longitudinelle studier som indikerer effekten av bruk av barnehage vs. hjemmetilsyn eller annen tilsyn relatert til kvalitet og ulike utviklingstrekk hos barna. På grunn av tidsrammen har vi ikke hatt mulighet til å ta med all barnehageforskning som finnes internasjonalt, og av den grunn har vi konsentrert oss om de store longitudinelle studiene. Fenech (2011) har foretatt en litteraturgjennomgang av forskning rund kvalitetsbegrepet som benyttes i internasjonale studier. I denne gjennomgang-en finner hun at forskningen på kvalitet i barnehagen og ECEC i for stor grad har blitt basert på kvantitative og longitudinelle studier som er relatert til sosio-emosjonell og kognitiv utvik-ling. Hun etterlyser i sin gjennomgang mer fokus på kvalitative prosess-studier som søker å belyse kvalitetsdimensjon gjennom nærstudier, noe hun mener er fraværende i dagens forsk-ning. Vi må også bemerke at vi er klar over at det finnes internasjonal forskning som fokuse-rer på små barn i barnehagen og deres barnehagehverdag. European Early Childhood Rese-arch Journal vol. 19, nr. 2 i 2011 har blant annet dedikert et temanummer til å omhandle små barn i barnehagen, med tittelen: Understanding children from 0 to 3 years of age and its im-
62
plications for education. What’s new on the babies’ side? Origins and evolutions. (Rayna & Laevers, 2011)
Til slutt i dette kapittelet har vi viet plass for NCKO (Nederlands Consortium Kinderopvang Onderzoek), et forskningsprogram knyttet til forskning på kvalitet som startet i 2002 og av-sluttes i 2014. Nederland er et av landene vi kan sammenlikne oss med og dra erfaringer fra når det gjelder både måling av kvalitetsindikatorer og bruk av intervensjonsstudier.
Flere av de store internasjonale studiene vi redegjør for nedenfor, har pågått lenge og har mange publikasjoner, men vi viser kun til noen av publikasjonene her. Videre har vi også funnet at det er mange longitudinelle internasjonale studier som involverer barn, men de er veldig sjelden relatert til barnehagens virksomhet. De fokuserer stort sett mot familie- og økonomiske spørsmål.
11.1 Barnetilsyn utenfor hjemmets betydning for kognitiv utvikling og atferdsproblemer
Jaffe, Van Hulle og Rodger (2011) studerer barn som har blitt ”oppdratt” hjemme og barn som har tilbrakt minst 10 timer i annen barneomsorg innen de har fylt tre. De tar utgangs-punkt i tidligere forskning og meta-studier som finner at det er negativt å ha hatt barnetilsyn utenfor hjemmet. Denne studien finner imidlertid at barnetilsyn utenfor hjemmet (barnehage) er positivt relatert til skåring på skolefag og kognitive tester, samt at de viser at det rapporte-res om lavere atferdsproblemer i tenårene enn hos barn som ikke har hatt barnetilsyn utenfor hjemmet. Når de sammenlikner med søsken som ikke har hatt tilsyn utenfor hjemmet (har vært hjemme med mor), finner de ikke synlige forskjeller. De konkluderer i sin studie med at det ikke kan påvises verken negative eller positive effekter av å begynne i barnehagen før treårsalderen. Jaffe mfl. framhever at det viktigste er familiens karakteristikk relatert til kvali-tet og ressurser framfor tidspunktet når barna får annet tilsyn utenfor hjemmet.
Belsky og Pluss (2011) ser i sin studie på hvilken effekt barnehagens kvalitet har på kognitive og lingvistiske evner. De konstaterer i sin artikkel at barnehager med lav kvalitet har negativ effekt på fattige barns funksjonalitet spesielt når det gjelder kognitive og lingvistiske evner. Nyere analyser fra NICHD viser at når tidlige tendenser til negativ emosjonell at-ferd/vanskelig temperament tas i betraktning, forutsier dette også utagerende problemer rap-portert av lærer i tidlig skolealder. Små barn som viser negativ atferd, er mer påvirket av bar-nehagens kvalitet enn andre barn, i positiv og negativ forstand. Det argumenteres for at bar-nehager kan bidra til at det går bra for barna hvis det er god kvalitet men barnas utvikling for-verres hvis det er dårlig kvalitet. I denne studien sammenlignes tenåringers utsagn om egen atferd med lærernes rapporter når de begynner på skolen, og studien viser at det er større sam-svar mellom de barna som har hatt et lavkvalitetstilbud i barnehagen og utagerende atferd i skolen, enn de barna som har hatt høykvalitetstilbud i barnehagen.
Studien til Sylva, Melhuish, Sammons, Siraj-Blatchford og Taggart (2011) argumenterer også i likhet med Belsky og Plus (2011) at barnehagens kvalitet har effekt på barnas kognitive- og atferdsmessigutvikling. Ved bruk av en storskala longitudinell studie med over 3000 barn og ”multi-level modellering” har de undersøkt effekten av barnehagens kvalitet på barns akade-miske og sosiale atferd i 11 årsalderen. Etter å ha tatt hensyn til personlighetstrekk hos barna og familiefaktorer viser resultatene at barnehagens kvalitet er av størst betydning for akade-
63
misk og sosial atferd. Barn som har gått i barnehager med lav kvalitet, viste både kognitive og atferdsmessige problemer, men disse skilte seg imidlertid ikke ut i forhold til de barna som ikke hadde barnehageerfaring. Metodene og resultatene i denne storskalastudien betraktes i termer av styrker og begrensninger av ”pedagogisk effektivitet”. Det bør til slutt nevnes at barna er allerede tre år når de starter studien, men funnene har, slik vi vurderer det, verdi også for arbeidet med barn i alderen 1–3 år.
En kanadisk studie gjennomført av Romano, Kohen og Finley (2010) konkluderer, på grunn-lag av et nasjonalt utvalg på 4521 fire- og femåringer, at høy kvalitet i barnehagen er spesielt viktig for barn fra familier med lav økonomisk status. Denne studien framhever også at sam-handlingen mellom familiefaktorer og barnehagen påvirker barnet.
McCartney, Burchinal, Clarke-Stewart, Bub, Owen og Belsky (2010) skriver i sin studie at tidligere forskning har dokumentert at det er sammenheng mellom antall timer barna tilbring-er i barnetilsyn utenfor hjemmet og barnas utagerende atferd. Gjennom å studere ungdommers utvikling, som inneholder gjentatte målinger av erfaringer fra barnehage, utagerende atferd og familieegenskaper, finner de i sin studie at det er ingen sikker sammenheng mellom timer tilbrakt i barnehagen og utagerende atferd. Det de imidlertid finner, er at antall timer som til-bringes i barnehage, er sterkt relatert til utagerende atferd når barn var i lavkvalitetsbarneha-ger og når de tilbrakte størsteparten av tiden i store grupper.
11.2 Hjemmets betydning for barns utvikling I rapporten ”Through their lens, An inquiy into non-parental education and care” av Carroll-Lind og John (Carroll-Lind & Angus, 2011) framhever at det ”perfekte” for småbarn er å være hjemme sammen med mor eller nære slektninger de første 12 månedene i livet sitt. For-eldre bør altså være hjemme de første 12 månedene i barnets liv, men dette krever mer vel-ferdsstøtte. Formålet med denne rapporten var å gi foreldre og policymakere et bedre grunn-lag for å ta sine valg om når det er mest hensiktsmessig å begynne å benytte annet barnetilsyn enn hjemmet. Det argumenteres også for at det trengs mer utdannet personale, kvaliteten på virksomheten for de yngste må sees nærmere på, spesielt i forhold til gruppestørrelse, antall barn per voksen, det fysiske arealet og kompetansen til de voksne, for på denne måten imøte-komme kvalitetskravene som er nødvendige for å opprettholde et godt tilbud til småbarn uten-for hjemmet.
I Handbook of Labor Economics skriver Almond og Currie (2011) i kapittelet ”Human Capi-tal Development before Age Five” at det har skjedd en eksplosjon av forskning rundt den tid-lige betydningen av humankapitalutviklingen de siste 10 årene. De viser også at hendelser innen de første fem leveårene kan ha stor effekt på hvordan det går senere i livet, noe som igjen avhenger av at man kan tilby et godt kvalitetstilbud i barnehagen.
11.3 Nederlands Consortium Kinderopvang Onderzoek (NCKO)I perioden fra 1995 til 2005 var det mer enn en fordobling av 0–4 åringer i nederlandske bar-nehager (Deynoot-Schaub & Riksen-Walraven, 2005). Kvalitetsmålinger gjennomført i 1995 (van Ijzendoorn, Tevecchio, Stams, Verhoeven, & Reiling, 1998), i 2001 (Deynoot-Schaub & Riksen-Walraven, 2005) og i 2005 (Vermeer mfl., 2008), viste at kvaliteten i barnehagene i denne tiårsperioden ble vesentlig dårligere. Det dramatiske fallet i kvalitet gjaldt alle områder,
64
men i mindre grad kvaliteten på voksen – barn samspillet og språkstimulering (language-reasoning). Nedenfor vil vi nå redegjøre for fagfellevurderte artikler og resultater fra studien.
11.4 Interaksjon mellom voksne og barn. Et kriterium på kvalitet? I artikkelen til Deynoot-Schaub og Riksen-Walraven (2008)ser de på utvikling av kvalitet i interaksjon mellom voksen og barn i alderen 15 og 23 måneder i barnehager og sammenligner interaksjonskvaliteten med en av foreldrene i hjemmet. De finner at kvaliteten på interaksjo-nen mellom voksen og barn i barnehager øker betraktelig fra barna er 15 til de er 23 måneder. Ved 15 månedersalderen finner de at kvaliteten på interaksjon som gjelder omsorgspersonens støttende tilstedeværelse og respekt for barnet autonomi, er særlig lav. Videre finner de at når barna var rundt 15 månedersalderen var interaksjonskvaliteten betraktelig lavere i barnehager sammenlignet med interaksjonen hjemme. Ved 23 månedersalderen var den tilnærmet lik bå-de hjemme og i barnehagen, og i noen tilfeller bedre enn kommunikasjonen med foreldrene hjemme. De finner videre at barna uttrykker, både rundt 15 og 23 månedersalderen, en større negativitet mot foreldre enn barnehagepersonalet. De konkluderer sine funn med at det er mu-lig å oppnå godt samspill mellom voksne og barn i barnehager, selv om det ikke alltid er til-felle. Videre foreslår de at det er et behov for at antall barn per voksen minskes og at det iverksettes opplæring og utdanning av de voksne.
I en tilnærmet lik studie som den ovenfor belyser Albers, Riksen-Walraven og de Weerth (2007) kvalitet og stabilitet i spedbarns interaksjoner med profesjonelle omsorgspersoner i barnehager ved tre og seks månedersalderen, og betydning av barns negative emosjonalitet. De finner i denne undersøkelsen at kvaliteten i samspillet mellom profesjonelle omsorgsper-soner og spedbarn ikke økte fra barna var tre til de var seks måneder gamle. Videre viser de at omsorgspersoner synes å ha en relativt stabil interaksjonsstil, men den påvirkes av barns emo-sjonalitet. Barn som uttrykker mer negative emosjoner, ble møtt med mindre sensitivitet og samarbeid i interaksjonen ved både tre og seks månedersalderen. De konkluderer denne stu-dien med at det er et sterkt forbedringspotensial ettersom gjennomsnittskvaliteten i interak-sjonene kun er moderate både når det gjelder barnas og omsorgspersonenes bidrag.
Vermeer, van Ijzendoorn, de Kruif, Fukkink, Tavecchio, Riksen-Walraven, mfl. (2008) sam-menligner tidligere undersøkelser fra 1995 og 2001 om kvalitet i nederlandske, barnehager med funn fra 2005. De finner at det er en nedgang i prosesskvalitet målt med ITERS-R og ECERS-R fra undersøkelsene i 1995 og 2005, men at det er en stabil interaksjonskvalitet målt med CIS. CIS-skalaen ansees imidlertid ikke å kunne fange opp vesentlige sider ved voksen - barn interaksjon. Med disse funn konkluderer de med at det er behov for å måtte utvikle nye mål for voksnes interaksjoner med barn, samt at det er et sterkt behov for intervensjoner for å bedre kvaliteten i barnehagene.
65
66
12 Oppsummering, analyse og drøfting Tidligere norske kunnskapsoversikter – Gulbrandsen, Johansson og Nilsen (2002); Borg, Kristiansen og Backe-Hansen (2008), samt Alvestad, Moser og Johansson (2009) – har alle etterlyst mer forskning på små barn. I vår forskningsoversikt ser vi at forskningen rundt de yngste barna i barnehagen har blitt styrket, spesielt i de siste fem årene. Foruten avhandlinger, fagfellevurderte artikler og antologier ser vi at det blir produsert en mengde masteroppgaver og populærvitenskapelige publikasjoner av ulike slag – men de inngår ikke i vårt oppdrag nå. Også dette tyder på at små barn i barnehage er i vekst som forskningsområde. Vi kan i tillegg nevne at det, per i dag, er minst seks norske doktoravhandlinger som er i prosess og som fo-kuserer på de minste barna i barnehagen.
Selv om vi i senere tid har hatt vekst i publisering og forskning relatert til de yngste barna, savnes det forskning, både i Norge, Norden og internasjonalt. En grunn er at barnehager for små barn har vært sjeldne i mange land. Den storstilte utbyggingen av barnehagesektoren i Norge, hvor de yngste barna nå er en naturlig del, betyr at vi trenger mer langsiktig forskning rettet mot denne aldersgruppen på flere områder. Nye driftsformer, store barnehager med nye planløsninger og naturbarnehager er noen eksempler på forskningstemaer.
Bakgrunnen for denne litteratur- og forskningsoversikten er de spørsmål oppdragsgiver ønsket å få belyst. Vi besvarer dem under følgende fem spørsmål:
1. Hvilken forskning finnes om barnehagedeltakelse for barn 0–3 år? Hvilke fagdisipliner forsker på området? Hvilke design, metoder, teorier, tema og spørsmål fokuseres det på?
2. Hvilke effekter av barnehagedeltakelse for barn 0–3 år er påvist? Hvilke faktorer er avgjørende for at barn 0–3 år skal ha god trivsel og utvikling i barnehagen? Hva sier forskningen om de yngste barnas behov?
3. Har norsk og nordisk forskning samme fokus og spørsmål?
4. Er det forskjeller mellom norsk og nordisk forskning kontra internasjonal forskning i valg av tema, spørsmål og design?
5. Er det noen forskningshull?
Vi vil ved hjelp av hovedresultatene – som har kommet fram gjennom vår redegjørelse av norske og nordiske avhandlinger, norske artikler og antologier, samt nordiske og internasjona-le fagfellevurderte artikler og studier – oppsummere, analysere og drøfte disse spørsmålene mer inngående. Forskningsoversikten er avgrenset til å gjelde perioden 2000–2011 og gjen-nomgangen av det internasjonale materialet er begrenset til kun engelskspråklige vitenskape-lige tekster.
Forskningsoversikten til Dalli mfl. (2011), som er gjort på oppdrag fra New Zealands utdan-ningsdepartement, danner en viktig bakgrunn for de internasjonale delene i vår forsknings-oversikt og oppsummering. Nedenfor gir vi direkte referanser til kun noen få kilder, og henvi-ser de som ønsker å lese mer om forskningen til tidligere kapittel.
67
12.1 Hvilken forskning finnes om barnehagedeltakelse for barn 0–3 år og hvilke fagdisipliner forsker på området? Hvilke design, metoder, teorier, tema og spørsmål fokuseres det på?
Hoveddelen av den forskning som relateres til barnehagedeltakelse for barn 0–3 år, finner vi innenfor det pedagogiske fagfeltet både i Norge og Norden. Når vi ser på fagfellevurderte artikler ser vi at flere fagdisipliner er representert i det norske materialet enn i resten av Nor-den og internasjonalt. Selv om det pedagogiske fagfeltet er tungt inne i norske studier, finner vi også forskning fra både psykologi, sosiologi og økonomi. Ser vi på den internasjonale forskningen, er studiene fortrinnsvis innen det psykologiske fagfeltet. De longitudinelle studi-ene fokuserer for det meste på hvordan barn utvikler seg kognitivt og hvordan de senere takler skolefagene relatert til språk og matematikk.
Vi begynner med å oppsummere den kvantitative forskningen, og ut fra vår gjennomgang kan det argumenteres for at de longitudinelle kvantitative studiene viser at barnehagedeltakelse i tidlig alder har effekt. Ettersom det er forholdsvis nytt at små barn er i barnehagen, har fokus stort sett vært på barn fra underprivilegerte grupper. Studiene viser også at alle barn kan dra nytte av å være i barnehagen hvis kvaliteten i barnehagen er bra, og barn fra underprivilegerte grupper har særlig fordel. De store nasjonale og internasjonale longitudinelle studiene er kvantitative effektstudier og ikke primært teoriprøvende. De evaluerer barnehagens effekter gjennom å bruke ulike metodologier og avansert statistisk analyse. Det britiske EPPE-prosjektet er et eksempel på denne type studier av eldre barnehagebarn (Sylva, mfl., 2011). Noen av de longitudinelle studiene er re-analyser eller meta-analyser av tidligere forskning og bygger på gjenbruk av tidligere forskning (f. eks. Heckman, 2011).
Når det gjelder de kvalitative studiene i både Norge, Finland og Sverige, hviler de som oftest på interaksjonistiske perspektiver og er gjennomført som nærstudier i barnehagehverdagen. De fokuserer barnas barnehagehverdag relatert til interaksjon, læring og medvirkning belyst fra ulike teoretiske ståsted. De kvalitative studiene benytter ofte et lite antall barn, og hensik-ten er ikke å kunne generalisere resultatene til barnehagen som helhet. Det samlede inntrykket vi får fra de kvalitative studiene i Norge, Finland og Sverige er at de peker i samme retning som den kvantitative forskningen: god kvalitet på samspillet mellom personalet og barn og mellom barna bidrar positivt til barns liv trivsel og utvikling.
12.2 Hvilke effekter av barnehagedeltakelse for barn 0–3 år er påvist? Hvilke faktorer er avgjørende for at barn 0–3 år skal ha god trivsel og utvikling? Hva sier forskningen om de yngste barnas behov?
Både norske og internasjonale studier viser, som nevnt, at barnehagedeltakelse i tidlig alder gjennomgående har positive effekter med forbehold om barnehagens kvalitet. Det meste av forskningen vi viser til (se f. eks Dalli mfl., 2011) framhever enten implisitt eller eksplisitt at det som er spesielt for små barn er at barnehagen skal være en plass hvor de møter sensitive, responsive og lydhøre voksne. Også strukturelle variabler som personaltetthet, personalutvik-ling, kontinuitet i omsorgen og barnegruppens størrelse må leve opp til kvalitetskrav. Persona-lets væremåte må gjennomsyres av dialogisk relasjon for å oppnå et maksimalt samspill mel-lom voksen–barn og mellom barn–barn. Denne formen for pedagogikk støtter og stimulerer til gjensidighet og skaper det som blir betegnet som intersubjektivitet. Sensitivt samspill av den-
68
ne typen gir gode forutsetninger for emosjonelt å kunne veilede barnet. Nyere nevropsykolo-gisk forskning mener at dette kan bidra til at barnets hjerne utvikler seg på en positiv måte, forutsatt at de strukturelle vilkårene er oppfylt.
Det har de siste årene vært forsket på hvordan stress påvirker barns utvikling. Vår forsknings-oversikt viser at barnehagen for de yngste barna skal være fri for uheldig stress. Litteraturen skiller mellom stress og ”toxic” stress – som vi betegner som uheldig stress (f. eks. Dalli mfl. 2011). Uheldig stress blir til i situasjoner hvor barnet selv ikke har kontroll over hendelsene eller ikke blir støttet av de voksne som skal være deres signifikante voksenpersoner. Faktorer som forårsaker uheldig stress finner vi ofte i virksomheter med lav kvalitet i barnehagen (eller hjemme). Barnehager med lav kvalitet og høy stressfaktor hindrer utvikling av sensitiv em-patisk omsorg. Forskningen vi har redegjort for, tyder på at den beste måten å utvikle pedago-gikk av høy kvalitet er at de voksne som jobber med de små barna, forstår konsekvensene av sine handlinger og den påvirkning de har på barnas utvikling, samt at de er utdannet til å til-rettelegge for et miljø av høy kvalitet.
Forskningen foreslår videre at strukturkvalitet bør reguleres for å ivareta de yngste barnas behov, trygghet og utvikling. En strukturfaktor som spesielt framheves, er tilstrekkelig vok-sentetthet med én voksen på tre barn under to år. Små grupper med barn (6–8 per gruppe) synes å være det ideelle. Videre kreves det et rolig miljø for å ivareta en stressfri hverdag for barna. Det finnes indikasjoner på at lav stressfaktor i et miljø, korrelerer med god hjerneutvik-ling hos barn. Miljøfaktorer sammen med førskolelærernes handlinger er det som skaper kva-litet for de yngste barna. Forskningen vi viser til, mener at grunnen for sensitivt samspill og gode relasjoner med barn er en holistisk tilnærming, det Dalli benevner som ”quality pedago-gy” dvs. kvalitetspedagogikk (Dalli mfl. 2011, s. 4). En pedagogikk av høy kvalitet er ikke bare et produkt av førskolelærernes handlinger, men har grobunn i en kontinuerlig støtte til samspillet mellom barn og voksne og mellom barna. Dette er igjen avhengig av strukturelle faktorer som organisering av barnehagen og dens filosofi og lederstil – og må sees i en større policy-sammenheng. Når disse faktorene samspiller for å støtte barna, deres læring og utvik-ling, vil hele miljøet bli beriket.
12.3 Har norsk og nordisk forskning samme fokus og spørsmål? Fram til nylig har statlig finansiering av forskning innen barnehagen vært begrenset i de fleste nordiske land. Prosjekter har normalt vært finansiert for 3–4 år, dette er en bakgrunn til at longitudinelle undersøkelser er sjeldne. Norges forskningsråd har de senere år finansiert bar-nehageforskning innenfor programmene Praksisrettet FoU og Velferdsprogrammet. I dag finner vi forskningsprogrammet Utdanning 2020 som også finansierer forskning på barneha-gesektoren og et nytt forskningsprosjekt om barnehagen ble utlyst i 2011. PRAKUT eller Praksisrettet utdanningsforsking (2010–2014) er en annen finansieringskilde til barnehage-forskning (Kunnskapsdepartementet, 2011a, s. 87).
Vår oversikt over avhandlinger, vitenskapelige artikler og bøker viser at den nordiske forsk-ningen om barn under tre år i barnehagen er konsentrert til Norge, Sverige og Finland. I Dan-mark og Island har vi ikke funnet noen avhandlinger, artikler eller bøker innen det felt vi stu-derer. Dette kan relateres til tilgang til finansiering av forskning og stipendiatstillinger, i til-legg til at kunnskapsinteressen kan være rettet mot andre felt innen barnehagen.
69
De svenske og finske avhandlingene har mange fellestrekk med de norske. På lik linje med de norske er det i hovedsak mindre studier, ofte av en type som er mulig for en stipendiat å klare innenfor gitte rammer, uten ekstern finansiering. I likhet med hva Hännikäinen (2010) beskri-ver i Finland, synes det som om de som skriver avhandlinger om de yngste barna, ofte har en tilknytning til barnehagefeltet eller annet pedagogisk arbeid. Det kommer også fram i våre søk at de fleste avhandlinger, med noen få unntak, har blitt produsert ved pedagogiske institusjo-ner. I oversikten viser vi at det finnes forholdvis flere avhandlinger fra Sverige og dette kan bero på att det i Sverige er etablert et system som forenkler førskolelærernes studieforløp, slik at de lettere kan fortsette på doktorgradsnivå. Dette systemet er ikke etablert i andre nordiske land.
Når det gjelder artikler og bøker, ser vi at det er en større variasjon og bredde i forsknings-spørsmål og fokus i de norske artiklene og antologiene enn i de svenske og finske3. Vår over-sikt viser at Norge har flere fagfelt representert i publisering av forskning rettet mot de yngste barna i barnehagen. Fagfelt som vi finner i det norske materialet er pedagogikk, sosiologi, sosialpsykologi, klinisk psykologi, økonomi og spesialpedagogikk. De nordiske artiklene vi viser til i vår redegjørelse, er i stor grad basert på pedagogisk og psykologisk forskning. Artik-lene vi viser til fra Sverige og Finland preges av at forskerne har nærhet til det pedagogiske feltet og tett relasjon til utdanningsinstitusjonene for førskolelærerutdanning.
For å oppsummere finner vi i hovedsak at fokus er rettet mot ulike kvalitative undersøkelser som studerer barns samspill med voksne, eller barns samspill med hverandre. Det finnes også eksempler på didaktisk forskning og læreplanforskning hvor man blant annet studerer små barns begynnende læring av matematikk og skriftspråk. I gjennomgangen av både avhand-linger, artikler og antologier finner vi at Sverige og Finland har et større fokus på faginnholdet relatert til matematikk og språk enn hva vi finner i det norske materialet.
Tema. Når vi ser på tematiseringen av de norske artiklene, er det to temaer som synes å avvi-ke fra resten av det nordiske materialet. For det første går det fram av materialet at mange av de norske artiklene fokuserer sterkere på utvikling av teori og metodologi som trengs for å fange opp sentral spørsmål innen det småbarnspedagogiske feltet. Barns medvirkning er det andre tema som er mer sentralt i de norske artiklene. Utemiljø og foreldremedvirkning framt-reder også i det norske materialet.
Metodologi. Når det gjelder bruk av metodologi ser vi at mange av avhandlingene og artikle-ne har hermeneutiske, fenomenografiske eller fenomenologiske tilnærminger. Tar vi for oss doktoravhandlingene, ser vi at størsteparten av avhandlingene på tvers av land har lik tilnær-ming ved at de bruker videoobservasjoner og kvalitative intervjuer. To av de finske avhand-lingene er imidlertid intervensjons- og teststudier hvor en kvantitativ tilnærming står i fokus. Artiklene har større variasjon i metodologisk tilnærming enn avhandlingene. Selv om mange av artiklene også baserer seg på kvalitative tilnærminger, ser vi tilløp til at flere begynner å benytte seg av metodemangfoldighet, vi finner eksempel på at kvalitative og kvantitative stu-dier og intervensjonsstudier forenes. Det synes som det både innenfor de pedagogiske fagdi-siplinene og andre fagdisipliner, i Norge og Norden for øvrig, benyttes et større metodologisk mangfold, med dokumentanalyser og surveystudier, sammen med test og eksperiment.
3 Vi tar her forbehold om at det kan finnes større variasjon i Sverige og Finland enn hva vår gjennomgang belyser.
70
12.4 Er det forskjeller mellom norsk og nordisk forskning kontra internasjonal forskning i valg av tema, spørsmål eller design?
En fellesfaktor som går igjen både i det norske, nordiske og det internasjonale materialet, er at det er barnehagens kvalitet som bestemmer om barna har det bra eller ikke i barnehagen.
I vårt arbeid møtte vi et kjent dilemma, USA har omfattende forskning rettet mot barnehage, samtidig som barnehagevirksomheten og forskningen relatert til små barn under tre år har vært begrenset. Barnehagevirksomheten har hatt kvalitative svakheter som må tas i betrakt-ning når man ser på resultatene fra forskning i USA, se f.eks. OECD og Starting Strong-prosjektet (2006). Zigler, Gilliam og Barnett (2011) påpeker imidlertid at det pågår store end-ringer i USA med hensyn til både å bedre kvaliteten i barnehagen og forskningen rettet mot barnehagefeltet. Storbritannia har mye forskning knyttet til barnehage, men færre studier rela-tert til de små. I de senere årene har Storbritannia hatt en økt forskningsinnsats på barnehager, men de har fortsatt en vei å gå (Alexander, 2010; Sylva, mfl., 2011). Mange av studiene vi viser til i vår oversikt, er knyttet til effektstudier fra USA og Storbritannia.
Hvis vi sammenlikner oss internasjonalt (Adamson, 2008) ser vi at de nordiske landene ligger på topp av medlemslandene i OECD om barnehagesystemet. Sverige er det eneste land med 10 poeng og Norge tett etter med 8 poeng, på grunn av svakheter i utdanningen av personalet. Sammenligningsgrunnlaget som OECD baserer seg på, er hvordan samfunnet gir barn og bar-nefamilier mulighet til å skape et godt liv for barna. Det baseres på ulike støtteordninger og ressursfordelinger som kontantstøtte, barnetrygd, antall barn som har plass i barnehagen, an-del utdannede førskolelærere og personale, hvor mye av BNP som investeres i hvert barn, etc. Andelen fattige barn er en annen indikator på hvordan familiepolitikken er utformet. Brads-haw (2009) gir et klart bilde av hvor stor forskjellene er mellom ulike land og dermed hvor ulike barns oppvekstvilkår er. Her finner vi Norge blant de land som har meget få fattige barn og familier, sammenlignet med f. eks. USA og Storbritannia som har en høy andel fattige.
OECD-rapporten sier ikke noe om den pedagogiske kvaliteten relatert til barnehagens virk-somhet. I følge OECDs kriterier ligger Sverige på topp, men studier av begynnende læring av matematikk og skriftspråk har vist at også i Sverige varierer kvaliteten sterkt mellom ulike barnehager (f. eks. Sheridan, mfl., 2009). Dette er et argument for studier der variasjonenmellom barnehager blir synlig.
Et faktum som sjelden er nevnt i forskningen, er at barnehager for små barn til nylig nesten ikke har eksistert i noen land. Den småbarnsforskning som finnes er derfor sjelden representa-tiv for hele populasjonen små barn og deres foreldre. Hvis vi ser på tilgangen til barnehager for barn under 3 år, så finner vi at Norden under senere år har bygget ut slik at de fleste barn i alderen 1–3 år er innen barnehagesektoren, inkludert familiebarnehager. Finland har imidler-tid relativt få barn under tre år i barnehage (Institutet för hälsa och välfärd, 2009) på grunn av utbredt bruk av kontantstøtte (Finlands officiella statistik, 2011). Danmark har lenge hatt høy utbygging for barn under tre år, men her inngår at 45 % av barn er i privat dagpleje, dvs. fa-miliebarnehage (Danmarks statistik, 2010). I Island er cirka 90 % av barn over to år i barne-hage. For barn under to år er dekningen 34 %, de fleste er i familiebarnehage eller har kon-tantstøtte (Farstad, 2012). I Norge (se kap. to) og Sverige (Skolverket, 2010) er andel barn i alderen 1–3 år i barnehagen over 75 %. Dette muliggjør forskning på nasjonale system, der
71
nesten alle toåringer og cirka halvparten av ettåringene er i barnehagen. Her åpner et felt for komparative nordiske studier.
12.4.1 Tema, spørsmål og design Når vi leser amerikanske og engelske kunnskapsoversikter, kommer det tydelig fram at det finnes mye psykologisk effektforskning som baserer seg på store longitudinelle forsknings-prosjekt i likhet med det britiske EPPE-prosjektet (Sylva, mfl., 2004). Videre bruker disse studiene stor variasjon i metoder og kombiner kvantitative og kvalitative tilnærminger. Det er imidlertid ikke nok bare å se på hvordan forskningen fordeler seg mellom kvantitativ og kva-litativ forskning, noe som blir en for grov inndeling. Hvis vi ser på de store longitudinelle studiene, har de et mangfold av innsamlingsstrategier som surveys, tester, observasjonsstu-dier, intervju og registerdata. For å kunne gjennomføre longitudinelle metodiske design kre-ves det store finansielle og tidsmessige ressurser.
I Norge og Norden har vi noen få studier som fokuserer på å måle effekten av å være i barne-hagen. Vi har funnet tre norske studier som belyser effekten av barnehagen relatert mot sosial effekt, språk og kognitiv utvikling (Borge; Havnes og Mogstad; og Lekhal og Zachrisson sine studier).
Vår matriseoversikt viser at vi har mange norske og nordiske studier med fokus på barnas hverdagsliv og det som er viktig for små barn i barnehagen. De fleste studier relatert til bar-nehagekonteksten er ofte kvalitative, men med ulike metodiske og teoretiske utgangspunkt. I vår oversikt finner vi et fåtall studier som bygger på kvantitative metoder og analyser.
Når det gjelder bruk av ulike design, finner vi store forskjeller. Longitudinelle studier er ikke vanlig i Norge og Norden, selv om det må påpekes at det finnes studier som bygger på både langtidseffekter og intervensjonsstudier. Sammenliknet med de internasjonale studiene ser vi at bruk av longitudinelle studier er mer utbredt både i Storbritannia, USA og Nederland. Vi savner longitudinelle studier i Norge relatert til både forskningsfokus og størrelser som kan sammenliknes med arbeidet til for eksempel James Heckman (2011), EPPE (Sylva, mfl., 2004) og NCKO (Vermeer, mfl., 2008). På den andre siden kan vi si at Norge og Norden har et større fokus på kvalitative prosess-studier rundt barnehagens betydning enn hva internasjo-nale studier kan vise til.
Det er viktig å understreke at forskning om små barn i land utenfor Norden oftest blir utført av psykologer, til forskjell fra Norge og Sverige der forskerne ofte har en pedagogisk bak-grunn. Dette betyr att de nordiske forskerne ofte har andre spørsmål og bruker andre metoder. I Norden synes det som om det er de praksisnære pedagogiske spørsmål som studeres, til for-skjell fra internasjonal forskning som studerer samfunnsnytten gjennom evalueringer av ulike typer barnetilsyn. Mange av de norske og nordiske studiene er basert på langvarig deltakelse i feltet, og i noen studier finner vi at det samarbeides nært med praktikere. Dette gjør at andre forhold og resultater avdekkes enn bare de som lar seg måle med standardiserte instrumenter. Det synes også å være svært ulike forutsetninger, for forskningen og for forskergrupper med tanke på økonomiske ressurser i de ulike land.
72
12.5 Er det noen forskningshull? I grove trekk kan det se ut som vi allerede har mye av den kunnskap vi ønsker, men bildet er mer komplisert enn som så. Det finnes store ulikheter om hvordan nasjonale barnehagesyste-mer organiseres. Gundem og Hopmann (1998) argumenterer for at det kan være vanskelig å ”forflytte” begreper og teorier fra et land til et annet. Uavhengig av om vi liker eller misliker et lands pedagogiske system, er det et åpent spørsmål om hva som kan importeres. En av grunnene til dette er at barnehage- og skolesystemet ofte er basert på lange tradisjoner og ut-viklingsforhold i det enkelte landet. Dette hindrer imidlertid ikke at man kan finne mange og store likheter mellom landene, men vi vil advare mot å dra direkte slutninger om forskning fra andre land. På tross av forskjeller synes det å være enighet blant de fleste forskere om at en god barnehagevirksomhet for de yngste barna er positiv, men det savnes fortsatt enighet om hvor stor effektene er og innenfor hvilke områder vi finner virkningene.
Det mangler langsiktige studier av barnehagesystemet som er likt det norske, hvor stort sett alle barn deltar i en felles integrert virksomhet. Fram til nå har få land hatt fullt utbygde bar-nehagesystem for de yngste barna. Dette kan være en av grunnene til at det ikke har vært så stor interesse for innholdet i pedagogiske prosesser. Barnehagen har ofte vært et studieobjekt hvor forskerne med utgangspunkt i sin fagdisiplin har studert barn og deres utvikling. Det betyr at barnehagens ulike fag, f. eks. forming, naturfag, matematikk osv. hittil ikke har stått i fokus i forskningen.
12.5.1 Forskning som mangler Ut fra vår forskningsoversikt ser vi også at det er en del forskning som savnes på 0–3 åringer i barnehagen. I skolen har det i lang tid vært interesse og fokus på pedagogiske prosesser og hvordan barn og lærere samarbeider rundt innhold og materialer. Det er en mangel på studier av innhold i arbeidet med små barn, det som vi betegner som fagdidaktikk for de eldre barna. Vi ser i materialet at Finland og Sverige har noe mer forskning på språk og matematikk enn hva vi finner i det norske materialet. Det savnes forskning om hvordan man utvikler interesse og tilrettelegger for grunnleggende matematikk, naturvitenskap, teknikk, språk, skriftspråk og estetiske fag, som danner grunnlaget for de ulike områdene barna møter igjen i skolen.
Ett viktig spørsmål er hvordan personalet i barnehagen skal kunne utvikle sitt arbeid og hvordan de som jobber med små barn ser på sitt arbeid. Majoriteten av personalet har lite er-faring med pedagogisk arbeid med de yngste barna. Mange førskolelærere og barn- og ung-domsarbeidere har dessuten lite fordypningskunnskap på dette området (Løvgren & Gulbrandsen, 2012). Det samme gjelder barnehageassistentene. Som et videre ledd i å styrke praksisfeltet og kunnskapen om små barn, ser vi også at det, jfr. NOKUT (2010), mangler forskning rundt hvordan utdanningen forbereder studentene til å jobbe med de yngste barna i barnehage. Hvordan kan personalet observere sitt eget arbeid og utvikle det? Vi mener at det er nødvendig og helt sentralt å gå videre for å finne frem til hvordan arbeidet med små barn under tre år i norske barnehager er. Dette krever et langsiktig arbeid med kompetanseutvikling og veiledning av personalets egen praksis for å styrke barnehagen til å bli en lærende organi-sasjon, jfr. Rammeplan (2011b), likt f. eks. Nederlands satsningsprogram NCKO. Større in-tervensjonsstudier savnes i Norge. Videoobservasjoner av egen praksis kombinert med reflek-sjoner under veiledning er, som eksempel, et meget godt instrument for å utvikle barnehagens virksomhet og på den måten kunne bli maksimalt tilpasset til barnas forutsetninger, samtidig som man skal kunne utfordre barna i deres videre læring og utvikling.
73
Et tema som synes å være fraværende i forskning på de yngste barna i barnehagen, er temaer relatert til minoritetsspråklige barn. Den forskning som foreligger, fokuserer for det meste på de eldste barna med minoritetsbakgrunn og språkutvikling. Vi vil her ta forbehold om at noe av forskningen relatert til minoritetsspråklige barn i barnehagen har et mer generelt fokus som innbefatter alle aldersgrupper og ikke spesifikt de minste barna. Av den grunn ønskes det mer forskning som er spesifikt rettet mot de yngste.
Det har gjennom redegjørelsen og oppsummeringene kommet fram at det er et stort forsk-ningshull i norsk og nordisk forskning når det gjelder longitudinelle studier på linje med EP-PE, NCKO og andre internasjonale effektstudier. Som nevnt tidligere, ser mange av de inter-nasjonale studiene på hvilken betydning og effekt strukturelle forhold som organisering, gruppestørrelser, voksentetthet etc., har på opphold i barnehagen. Vi savner større longitudi-nelle studier som sammenkobler både struktur og prosesskvalitet og hvilken effekt dette har på barnas utvikling og trivsel i barnehagen. Som eksempel kan nevnes hvilken betydning nye organiseringsformer av barnehagevirksomheten knyttet til kvaliteten i interaksjon mellom voksen–barn og barn–barn, har for barnas trivsel utvikling og læring. Er det noen organise-ringsformer som synes å være mer fruktbare med hensyn til økt kvalitet i barnehagen, og hvilke kvalitetsindikatorer kan benyttes for å måle barnehagens kvalitet?
Kvalitet, som går igjen i vår forskningsoversikt, er en av nøkkelfaktorene for barns læring og utvikling. I likhet med Fenech (2011) mener vi, at foruten longitudinelle studier med meto-demangfold har vi også behov for mer kvalitative prosess-studier som kan bidra til å gi oss mer kunnskap om hvordan ulike kvalitetsdimensjoner samspiller med hverandre. Barns pro-gresjon kan da bli synlig innenfor ulike områder som for eksempel gjennom språklig og faglig utvikling. En utfordring vi står overfor er at vi ikke har hatt mulighet til å studere hvilke fak-torer som er mest betydningsfulle i den norske konteksten for at de yngste barna skal trives, utvikles og lære. Slike studier forutsetter at man kan følge barnehagevirksomheter og dens forandringer over lang tid.
Ut fra vår vurdering ville det vært interessant å se hvordan de strukturelle variablene og pro-sessvariablene som kommer fram i dagens forskning, forholder seg til innholdet i barnas virk-somhet. Foruten studier av struktur og prosess trenger vi også studier som fokuserer på hvor-dan barnehagens Rammeplan realiseres i det daglige samspillet mellom barn og voksne. Hvordan ser for eksempel naturfag eller estetiske fag ut i en god virksomhet for små barn?
Tradisjonelt har kvantitativ forskning, som vi tidligere har nevnt, benyttet eksperimentelle studier med kontrollgruppe eller evalueringer. Zigler (2011) argumenterer for at eksperimen-telle studier med kontrollgrupper ikke lenger er mulig ettersom alle barn eksponeres for en pedagogisk virksomhet, og av den grunn ikke finnes mange barn som ikke har hatt kontakt med barnehagepedagogiske aktiviteter som kan delta i en kontrollgruppe.
Det finnes derimot barn som møter store forskjeller når det gjelder barnehagestruktur. Over-gangen fra 1–3 års grupper til 3–5 års grupper varierer mellom både kommuner og barnehager med ulik eierform (jfr. Kapittel 2). Vi vet at det finnes mange ulike sammensetninger av bar-negrupper og gruppestørrelser, men det savnes mer konkret og detaljer opplysninger om disse sammensetningene, samt at vi har begrenset kunnskap om hvilken effekt disse sammenset-ningene har for barnas utvikling. Denne variasjon i sammensetning og organisering kan sees som interessant i forhold til at barna får erfaringer fra ulike miljøer med tanke på de tre grunn-
74
leggende strukturelle variablene: personaltetthet, gruppestørrelse og gruppens alderssammen-setning. Det åpnes også opp for muligheter for å studere personalets utdanning og koble disse strukturvariablene til studier av hvordan samspillet mellom barn og voksne og barn–barn, fremtrer i relasjon til innholdet i den daglige virksomheten i de ulike barnegruppene.
12.6 Avsluttende kommentarer Som vi har vist gjennom denne forskningsoversikten, har det vært en ekspansjon av forskning rundt de yngste barna i alderen 0–3 år i barnehagen de siste fem årene i Norge. Norges Forsk-ningsråd finansierer nå et stigende antall forskningsprosjekt som har betydning for barneha-gen, samt at longitudinelle studier er under planlegging. Mye av forskningen fram til nå kommer fra høgskole- og universitetssektoren i form av det vitenskapelige personalets FoU-arbeid og doktoravhandlinger. Dette gjør at en god del av forskningen som utføres, er begren-set både tidsmessig og økonomisk, samt at den formes av ulike universitetsdisipliners ram-mer. En konsekvens av dette er at longitudinelle studier av større grupper barn og barnehager savnes, uavhengig av om det er kvantitativ eller kvalitativ forskning. Et annet resultat er at avhandlinger ofte bygger på ett teoretisk utgangspunkt. Ut fra denne forskningsoversikten ønsker vi flere studier og undersøkelser som bygger på ett bredere teoretisk grunnlag, og som anvender en mangfold av metodologier hvilket vi kan se i noen av de norske artiklene og bø-kene.
Vi mener, med bakgrunn i denne forskningsgjennomgangen, at det trengs mer forskning som fokuserer på barn, foreldre og personalet i barnehagen og som tar utgangspunkt i dagens forskningsresultater relatert til strukturelle aspekter. Som vi har sett, så viser forskningen at strukturelle faktorer som personaltetthet, utdanning av personalet, gruppestørrelse og konti-nuitet blant personalet samspiller direkte med kvaliteten i arbeidet i barnehagen. Vi trenger mer kunnskap om hvordan samspillet mellom barn og personalet tar form over en lengre peri-ode. Typen forskning vi etterspør må gå på tvers av tradisjonelle grenser innenfor og mellom ulike akademiske disipliner, ettersom vi trenger mer tverrfaglig forskning.
Vi prøver nå til slutt å sammenfatte resultatene i 5 punkter:
1. Det finnes i dag en omfattende utviklingspsykologisk og nevropsykologisk forskning – men den handler om barnet i seg selv, og ikke primært om relasjoner og grupper av små barn i barnehagen. Det er ofte et begrenset antall barn som undersøkes i disse studiene.
2. Det finnes interessante longitudinelle effekt-studier og økonomiske meta-analyser av barnehageforskning i USA – men denne forskningen bygger på en begrenset gruppe med barn, ofte relatert til spesielle barnehager. Grunnen er at i USA har barnehagesys-temet for små barn inntil nylig vært lite utbygd.
3. Vi har pedagogiske observasjonsstudier som utfra andre teoretiske og metodologiske utgangspunkter, understøtter resultater basert på kvantitativ forskning om hva som ut-gjør høy kvalitet i barnehager.
4. Det finnes få studier av store barnehagesystemer hvor i prinsipp alle barn under tre år deltar. Vi vet mye om barns psykologiske utvikling, krav til strukturell kvalitet, og om
75
samspillet mellom voksen–barn. Vi savner imidlertid en bredere kunnskap om de nors-ke barnehagenes daglige arbeid og om hvordan innholdet kommer til uttrykk i samspill med barn, ansatte og foreldre.
5. Vårt forslag er å satse på studier som studerer større grupper av barn og barnehager, som både fokuserer på struktur, prosess og innholdet i det daglige arbeidet. Vi mener også at forskning i samarbeid med ansatte samt utdanning av personalet er viktig. Det er også viktig å forene kvantitativ og kvalitativ forskning, for eksempel på den måten som EPPE-prosjektet og NCKO-prosjektet har gjort.
76
77
13 Litteraturliste Abrahamsen, G. (2002). Research issues in infant observation: Experience from a workshop.
International Journal of Infant Observation, 5(3), 104–106. Adamson, P. (2008). The child care transition: A league table of early childhood education
and care in economically advanced countries. Florence: Innocenti Research Centre, UNICEF.
Albers, E. M., Riksen-Walraven, J. M., & de Weerth, C. (2007). Infants’ interactions with professional caregivers at 3 and 6 months of age: A longitudinal study. Infant Behavior & Development, 30(4), 631–640.
Alexander, R. J. (2010). Children, their world, their education: The final report and recom-mendations of the Cambridge Primary Review. New York: Routledge.
Almond, D., & Currie, J. (2011). Human capital development before age five. I O. Ashen-felter & D. Card (Red.), Handbook of Labor Economics (Vol. 4b, sid. 1315–1486). Amsterdam: Elsevier.
Alvestad, M. (2001). Den komplekse planlegginga: Førskolelærarar om pedagogisk planleg-ging og praksis. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk Barnehageforskning, 2(1), 39–55. Laddet ner fra grundtvig.hio.no/index.php/nordiskbarnehageforskning/article/view/42/23
Alvestad, T. (2009). Barnehagen som læringsarena for de yngste barna. Norsk Pedagogisk tidsskrift, 93(2), 147–156.
Alvestad, T. (2010). Barnehagens relasjonelle verden: Små barn som kompetente aktører i produktive forhandlinger. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Andenæs, A. (2012). Hvilket barn? Om barn, barndom og barnehage. Nordisk Barnehage-forskning, 5(1), 1–14. Pre-print laddet ner fra grundtvig.hio.no/index.php/ nordiskbarnehageforskning/article/view/103/150
Aukrust, V. G. (2002). What did you do in school today? Speech genres and tellability in multiparty family mealtime conversations in two cultures. I S. Blum-Kulka & C. E. Snow (Red.), Talking to adults: The contribution of multiparty discourse to language acquisition (sid. 55–84). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum.
Bae, B. (2010). Realizing children's right to participation in early childhood settings: Some critical issues in a Norwegian context. Early Years: Journal of International Research & Development, 30(3), 205–218.
Bae, B. (2012a). Barnehagebarns medvirkning: Overordnede perspektiver og internasjonal forskning. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette(sid. 13–32). Bergen: Fagbokforlaget.
Bae, B. (2012b). Kraften i lekende samspill: Potensial for medvirkning og ytringsfrihet. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 33–56). Bergen: Fagbokforlaget.
Bae, B. (Red.). (2012c). Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget.
Bauchmüller, R., Gørtz, M., & Würtz Rasmussen, A. (2011). Long-run benefits from universal high-quality pre-schooling. København: Anvendt KommunalForskning.
Baustad, A.-G. (2012). Using the Infant/Toddler Environment Rating Scale for examining the quality of care for infants and toddlers in Norwegian day care centers. Nordisk Barnehageforskning, 5(2), 1–22. Pre-print laddet ner fra grundtvig.hio.no/index.php /nordiskbarnehageforskning/article/view/108/151
Bekkhus, M., Rutter, M., Maughan, B., & Borge, A. I. H. (2011). The effects of group daycare in the context of paid maternal leave and high quality provision. European Journal of Developmental Psychology, 8(6), 681–696.
Belsky, J., & Pluess, M. (2011). Differential susceptibility to long-term effects of quality of child care externalizing behavior in adolescence? International Journal of Behavioral Development, 36(1), 2–10.
Berglund, E., Eriksson, M., & Westerlund, M. (2005). Communicative skills in relation to gender, birth order, childcare and sosioeconomic status in 18-month-old children. Scandinavian Journal of Psychology, 46(6), 485–491.
78
Berlinski, S., Galiani, S., & Gertler, P. (2009). The effect of pre-primary education on primary school performance. Journal of Public Economics, 93(1–2), 219–234.
Bjervås, L.-L. (2011). Samtal om barn och pedagogisk dokumentation som bedömnings-praktik i förskolan: En diskursanalys. Göteborg: Acta universitatis Gothoburgensis.
Björklund, C. (2007). Hållpunkter för lärande: Småbarns möten med matematik. Vasa: Åbo Akademi.
Björklund, E. (2008). Att erövra litteracitet: Små barns kommunikativa möte med berättande, bilder och tecken i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Blixrud, T. (2010). Iscenesatt samspill: Teater for de minste barna. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 25–39). Bergen: Fagbokforlaget.
Borg, E., Kristiansen, I.-H., & Backe-Hansen, E. (2008). Kvalitet og innhold i norske barne-hager: En kunnskapsoversikt (NOVA Rapport 6/08). Oslo: NOVA.
Borge, A. I. H. (2010). Resiliens i sped- og småbarns psykiske helse. I V. Moe, K. Slinning & M. B. Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarnspsykologi (sid. 53–67). Oslo: Gyldendal.
Borge, A. I. H., & Natvig, H. S. (2007). Resiliens og vennskap blant hyperaktive og oppmerk-somme barn. I A. I. H. Borge (Red.), Resiliens in praksis: Teori og empiri i et norsk perspektiv (sid. 145-160). Oslo: Gyldendal.
Bradshaw, J. (2009). Social inclusion and child poverty. I P. Perrig-Chiello (Red.), Changing Childhood in a Changing Europe: Interdisciplinary workshop report (sid. 29–35). Strasbourg: European Science Foundation.
Carroll-Lind, J., & Angus, J. (2011). Through their lens: An inquiry into non-parental education and care of infants and toddlers. New Zealand: Office of the Children’s Commissioner.
Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (1999). Beyond quality in early childhood and care. New York: Falmer.
Dalli, C. (2011). Love, care and professionalism: Why we must engage emotionally when we teach under-three year olds. Presentation at "Is there any knowledge about how to handle children under three in ECEC?" conference in Oslo, 8 Dec 2011. Oslo: Oslo and Akershus University College.
Dalli, C., White, E. J., Rockel, J., Buchanan, E., Davidson, S., Ganly, S., mfl. (2011). Quality early childhood education for under-two-year-olds: What should it look like? A literature review. New Zealand: Ministry of Education.
Danmarks statistik. (2010). Børnepasning mv.: PAS11: Indskrevne i daginstitution, dagpleje og skolefritidsordninger mv efter område, foranstaltning, ejerforhold og alder. I Sociale ydelser til børn og unge København: Danmarks Statistik. Ladddet ner fra statistikbanken.dk/1059.
Datta Gupta, N., & Simonsen, M. (2010). Non-cognitive child outcomes and universal high quality child care. Journal of Public Economics, 94(1–2), 30–43.
Deynoot-Schaub, M. J., & Riksen-Walraven, J. M. (2005). Child care under pressure: The quality of Dutch centers in 1995 and in 2001. Journal Of Genetic Psychology, 166(3), 280–296.
Deynoot-Schaub, M. J., & Riksen-Walraven, M. (2008). Infants in group care: Their inter-actions with professional caregivers and parents across the second year of life. Infant Behavior & Development, 31, 181–189.
Drugli, M. B., & Undheim, A. M. (2012). Partnership between parents and caregivers of young children in full-time day care. Child Care in Practice, 18(1), 51–65.
Dumas, C., & Lefranc, A. (2010). Early schooling and later outcomes: Evidence from pre-school extension in France (Thema Working Paper 7). Cergy-Pontoise: Université de Cergy-Pontoise
Eide, B. (2008). Barns medvirkning: Eksempler fra lekesituasjoner i barnehagen. Barn, 26(1), 43–62.
Eide, B., Os, E., & Pramling Samuelsson, I. (2012). Små barns medvirkning i samlings-stunder. Nordisk Barnehageforskning, 5(4), 1–21. Pre-print laddet ner fra grundtvig.hio.no/index.php/nordiskbarnehageforskning/article/view/175/154
79
Eide, B., & Winger, N. (2008). Glimt fra små barns hverdagsliv i barnehagen: 2. delrapport fra prosjektet "Barns omsorgskarriere: Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års-alder". (HiO rapport nr 18). Oslo: Høgskolen i Oslo.
Eide, B. J., Hognestad, K., Svenning, B., & Winger, N. (2010). Små barns stemmer i forskning. Barn, 28(3), 31–46.
Ellingsæter, A. L., & Gulbrandsen, L. (2003). Barnehagen: Fra selektivt til universelt velferdsgode (rapport 24/03). Oslo: NOVA.
Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet: Fostran uttryckt i vardagliga kommunikations-handlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Engdahl, I. (2007). Toddlers as social actors in the Swedish preschool. Stockholm: Depart-ment of Child and Youth studies, Stockholm University.
Farstad, G. R. (2012). Når omsorgsgapet skal dekkes: Islandske foreldres kjønnede omsorgs-strategier. Nordisk barnehageforskning, 5(5), 1–11. Pre-print laddet ner fra: grundtvig.hio.no/index.php/nordiskbarnehageforskning/article/view/173/156
Farstad, G. R., & Stefansen, K. (2007). Ett år og klar for barnehagen? Foreldres førståelser av små barns omsorgsbehov. Barn, 25(2), 29–47.
Fenech, M. (2011). An analysis of the conceptualisation of ‘quality’ in early childhood education and care empirical research: Promoting ‘blind spots’ as foci for future research. Contemporary Issues in Early Childhood, 12(2), 102–117.
Fennefoss, A. T., & Jansen, K. E. (2012). Dynamikk og vilkår: Et spenningsfelt mellom det planlagte og barns medvirkning i barnehagens læringsaktiviteter. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 123–146). Bergen: Fagbokforlaget.
Finlands officiella statistik. (2011). Förmåner till barnfamiljer: Barnavårdsstöd. I Socialskydd(sid. 36). Helsingfors: Finlands officiella statistik. Laddet ner fra: kela.fi/it/kelasto/ kelasto.nsf/alias/Perhe_10_pdf/$File/Perhe_10.pdf?OpenElement.
Fredly, H. (2010). Hvordan oppleves Møterommet for de yngste publikummerne? I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 43–62). Bergen: Fagbokforlaget.
Greenhalg, T., & Peacock, R. (2005). Effectiveness and efficiency of search methods in systematic reviews of complex evidence: Audit of primary sources. British Medical Journal, 331, 1064–1065.
Greve, A. (2007). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Oslo: Unipub. Greve, A. (2008a). Friendships and participation among young children in a Norwegian
kindergarten. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (Red.), Participatory learning in the early years: Research and pedagogy (sid. 78–92). London: Routledge.
Greve, A. (2008b). Ulike strategier for resultatpresentasjon av fenomenologiske barnehagepedagogiske observasjonsstudier. Barn, 26(4), 63–76.
Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. Nordisk Barnehageforsk-ning, 2(2), 91–98. Pre-print laddet ner fra: grundtvig.hio.no/index.php/ nordiskbarnehageforskning/article/view/60/35
Greve, A., & Solheim, M. (2010). Research on children in ECEC under three in Norway: Increased volume, yet invisible. International Journal of Early Childhood, 42(2), 155–163.
Grindland, B. (2011). Uenighet som demokratisk praksis i måltidsfellesskapet på småbarns-avdeling. Nordisk barnehageforskning, 4(2), 75–90. Laddet ner fra: grundtvig.hio.no/ index.php/nordiskbarnehageforskning/article/view/179/145
Grindland, B. (2012). På kanten av kaos: Om orden og uorden i måltidsfellesskap på små-barnsavdeling i barnehagen. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 57–78). Bergen: Fagbokforlaget.
Gulbrandsen, L. (2005). Mangel på førskolelærere: Et evig tilbakevendende problem. Søkelys på arbeidsmarkedet, 22(1), 11–18.
Gulbrandsen, L. (2007). Barnehageplass: Fra unntak til regel. I Utdanning 2007: Muligheter, mål og mestring (Statistiske analyser 90) (sid. 50–67). Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Gulbrandsen, L. (2009). Førskolelærere og barnehageansatte (Notat 4/09). Oslo: NOVA. Gulbrandsen, L., Johansson, J.-E., & Nilsen, R. D. (2002). Forskning om barnehager: En
kunnskapsstatus. Oslo: Norges Forskningsråd.
80
Gulbrandsen, L., & Tønnessen, C. U. (1988). Barnehageutbyggingens fordelingsmessige virkninger. Tidsskrift for samfunnsforskning, 29, 539–554.
Gundem, B. B., & Hopmann, S. (1998). Conclusion: Didaktik and/or curriculum: Towards a new agenda. I B. B. Gundem & S. Hopmann (Red.), Didaktik meets curriculum: An international dialogue (sid. 331–350). New York: Peter Lang.
Haavind, H. (2011). Loving and caring for small children: Contested issues for everyday practices. Nordic Psychology, 63(2), 24-48.
Havnes, T., & Mogstad, M. (2010). Is universal child care leveling the playing field? Evidence from non-linear difference-in-differences. (IZA Discussion Paper 4978). Bonn: Forschungsinstitut zur Zukunft der Arbeit.
Havnes, T., & Mogstad, M. (2011). No child left behind: Subsidized child care and children's long-run outcomes. American Economic Journal: Economic Policy, 3(2), 97–129.
Heckman, J. J. (2011). Effective child development strategies. I E. Zigler, W. S. Gilliam & W. S. Barnett (Red.), The Pre-K Debates: Current controversies and issues (sid. 2–8). Warriewood: Brookes.
Heckman, J. J., Moon, S. H., Pinto, R., Savelyev, P. A., & Yaditz, A. (2010). The rate of return to the High/Scope Perry pre-school program. Journal of Public Economics, 94(1), 114–128.
Heckman, J. J., Pinto, R., Shaikh, A. M., & Yavitz, A. (2011). Inference with imperfect randomization: The case of the Perry Pre-school program (Working Paper 16935). Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research
Hellman, A. (2010). Kan Batman vara rosa? Förhandlingar om pojkighet och normalitet på en förskola. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Hernes, L., Os, E., & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum. Oslo: Cappelen. Hofstad, M. (2008). Bevegelse, form og mening: Om det å tegne og male med de minste
barna. Barn, 26(1), 63–80. Holmgren, S. (2009). Child day care center or home care for children 12–40 months of age:
What is best for the child? A systematic literature review (R 2009:09). Stockholm: Swedish National Institute of Public Health.
Hovik, L. (2006). NUNNU: Et kunstnerisk møte mellom barn og voksne. DRAMA Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, 43(3), 10–11.
Hovik, L. (2010a). Grenser og terskler i barneteater for de minste: Casestudie av en fore-stillingssituasjon i lys av Erika Fischer-Lichtes performative estetikk. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna(sid. 119–141). Bergen: Fagbokforlaget.
Hovik, L. (2010b). Nærværets betydning i barneteater for de minste. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 89–117). Bergen: Fagbokforlaget.
Hännikäinen, M. (2010). 1 to 3-year old children in day care centres in Finland: An overview of eight doctoral dissertations. International Journal of Early Childhood, 42(2), 101–115.
Institutet för hälsa och välfärd. (2009). Barndagvård 2009. Helsingfors: Institutet för hälsa och välfärd. Laddet ner fra: stakes.fi/SV/tilastot/aiheittain/barndom/barndagvard.htm.
Jaffee, S. R., Van Hulle, C., & Rodgers, J. L. (2011). Effects of nonmaternal care in the first 3 years on children’s academic skills and behavioral functioning in childhood and early adolescence: A sibling comparison study. Child Development, 82(4), 1–16.
Johannesen, N. (2012). Å se det unike i små barns uttrykk: Med Levinas som linse. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 79–100). Bergen: Fagbokforlaget.
Johansson, E. (2008). Empathy or intersubjectivity? Understanding the origins of morality in young children. Study in Philosophy and Education, 27, 33–47.
Johansson, E., & Emilson, A. (2010). Toddler´s life in Swedish preschool. International Journal of Early Childhood, 42(2), 165–179.
Jonsson, A. (2011). Nuets didaktik: Förskolans lärare talar om läroplan för de yngsta. Göte-borg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Kalliala, M. (2011). Look at me! Does the adult truly see and respond to the child in Finnish day-care centers? European Early Childhood Education Research Journal, 19(2), 237–253.
81
Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk: En sammenlig-nende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945–2000. Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2009). Kvalitet i barnehagen: Stortingsmelding nr. 41. 2008–2009 Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2011a). Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2012 (Prop. 1 S 2011–2012). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2011b). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Revidert versjon. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2012). Til barnas beste (NOU 2012:1) Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Lekhal, R., Zachrisson, H. D., Wang, M. V., Schjølberg, S., & von Soest, T. (2011). Does universally accessible child care protect children from late talking? Results from a Norwegian population-based prospective study. Early Child Development & Care, 181(8), 1007–1019.
Lindqvist, G. (2001). When small children play: How adults dramatise and children create meaning. Early Years, 21(1), 7–14.
Liset, M. S. (2010). Å være skuespiller i møterommet. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverd-rup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 65–87). Bergen: Fagbokforlaget.
Liset, M. S., Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2010). Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste. Bergen: Fagbokforlaget.
Litjens, I., diMattia, A., & Viatte, M.-A. (2010). Revised literature overview for the 7th meeting of the network on early childhood education and care Available from oecd.org/officialdocuments/publicdisplaydocumentpdf/?cote=EDU/EDPC/ECEC%282010%293/REV1&docLanguage=En
Lubin, A., Pineau, A., Hodent, C., & Houdé, O. (2006). Language-specific effects on number computation in toddlers: A european cross-linguistic cartography. Cognitive Develop-ment, 21(1), 11–16.
Løkken, G. (2000). Toddler peer culture: The social style of one and two year old body-subjects in everyday interaction. Trondheim: Pedagogisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Løkken, G. (2004). Greetings and welcomes among toddler peers in a Norwegian "barne-hage". International Journal of Early Childhood, 36(2), 43–58.
Løkken, G. (2009). The constuction of toddler in early childhood pedagogy. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), 35–42.
Løkken, G. (2011). Lived observation: Lived experience as an observer among toddlers. I E. Johanssson & E. J. White (Red.), Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers (Vol. 5, sid. 161–183). Dordrecht: Springer.
Løvgren, M., & Gulbrandsen, L. (2012). How early and how long? Attitudes to early child-hood education and care among employees in Norwegian child care centres. Nordisk Barnehageforskning, 5(7), 1–9. Pre-print laddet ner fra: grundtvig.hio.no/index.php/ nordiskbarnehageforskning/article/view/201/159
Major, E. F., Dalgard, O. S., Mathisen, K. S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., mfl. (2011). Bedre føre var: Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (Rapport 2011:1). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Mattinen, A. (2005). Huomio lukumääriin: Tutkimus 3-vuotiaiden lasten matemaattisten taitojen tukemisesta päiväkodissa [Focus on numerosities: A study on supporting 3-year-old children’s mathematical development in day care]. Turku: Annales Universitatis Turkuensis.
McCartney, K., Burchinal, M., Clarke-Stewart, A., Bub, K. L., Owen, M. T., & Belsky, J. (2010). Testing a series of causal propositions relating time in child care to children’s externalizing behavior. Developmental Psychology, 46(1), 1–17.
Melhuish, E. C., Sylva, K., Sammons, P., Siraj-Blatchford, I., Taggart, B., Phan, M. B., mfl. (2008). The early years: Preschool influences on mathematics achievement. Science, 321, 1161–1162.
Michélsen, E. (2004). Kamratsamspel på småbarnsavdelingar. Stockholm: Pedagogiska institutionen, Stockholms universitet.
82
Moafi, H., & Bjørkli, E. S. (2011). Barnefamiliers tilsynsordninger høsten 2010 (Rapport 34/2011). Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Moser, T., & Martinsen, M. T. (2010). The outdoor environment in Norwegian kindergartens as pedagogical space for toddlers’ play, learning and development. European Early Childhood Education Research Journal, 18(4), 457–471.
Myrstad, A. (2009). Kunnskapsutvikling gjennom linsa. I B. Groven, T. M. Guldal, O. F. Lillemyr, N. Naastad & F. Rønning (Red.), FoU i Praksis 2008 (sid. 285–293). Trondheim: Tapir.
Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2009). Improvisasjon: Et verktøy for å forstå de yngste barnas medvirkning i barnehagen? Barn, 27(2), 52–68.
Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2012). Legg merke til Emils fot: Ledet oppmerksomhet i barne-hagens dokumentasjonsarbeid. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 147–164). Bergen: Fagbokforlaget.
Månsson, A. (2000). Möten som formar: Interaktionsmönster på förskola mellan pedagoger och de yngsta barnen i ett genusperspektiv. Lund: Gleerup.
NOKUT. (2010). Evaluering av førskolelærerutdanningen i Norge 2010. Del 1: Hoved-rapport. Oslo: NOKUT.
Nores, M., & Barnett, W. S. (2009). Benefits of early childhood interventions across the world: (Under) Investing in the very young. Economics of Education Review, 29(2), 271–282.
Notten, G., & Roelen, K. (2011). Monitoring child well-being in the European Union: Measuring cumulative deprivation (Innocenti Working Paper). Florence: UNICEF Innocenti Research Centre.
Nærland, T. (2011). Social status and communicative competance in preschool years: An observation-based approach. Oslo: Department of Special Needs Education, Faculty of Education, University of Oslo.
OECD. (2006). Starting Strong 2: Early childhood education and care. Paris: OECD. Os, E. (2004). Under tre år? Mener dere under tre? Under tre? Klangfugl: Kunst for de
minste: Rapport fra et prosjekt som beveger seg under den kulturelle lavalder. Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning.
Os, E. (2012). Skal, skal ikke… Voksnes mediering av jevnaldringsrelasjoner i småbarns lek. Manuskript sendt for publisering, Institutt for førskolelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo.
Persson, G. (2005). Developmental perspectives on prosocial and aggressive motives in preschoolers' peer interactions. International Journal of Behavioral Development, 29(1), 80–91.
Pramling, N., & Pramling Samuelsson, I. (2010). Evolving activities and semiotic mediation in teacher-child interaction around objects. Educational & Child Psychology, 27(4), 22–30.
Pramling Samuelsson, I., Asplund Carlsson, M., Olsson, B., Pramling, N., & Wallerstedt, C. (2009). The art of teaching children the arts: Music, dance, and poetry with children 2–8 years old. International Journal of Early Years Education, 7(2), 119–135.
Pramling Samuelsson, I., & Johansson, E. (2009). Why children involve teachers in their play and learning? European Early Childhood Education Research Journal, 17(1), 77–94.
Pramling Samuelsson, I., & Sheridan, S. (2009). Preschool quality and young children's learning in Sweden. International Journal of Child Care and Education Policy 3(1), 1–11.
Rayna, S. (2011). Welcoming the under 3's and their families: Participative experiences. Presentation at "Is there any knowledge about how to handle children under three in ECEC?" conference in Oslo, 8 Dec 2011. Oslo: Oslo and Akershus University College.
Rayna, S., & Laevers, F. (2011). Understanding children from 0 to 3 years of age and its implications for education. What’s new on the babies’ side? Origins and evolutions European Early Childhood Research Journal 19(2), 161–172.
Reis, M. (2011). Att ordna, från ordning till ordning: Yngre förskolebarns matematiserande. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
83
Romano, E., Kohen, D., & Findley, L. C. (2010). Assosiation among child care, family, and behavior outcomes in a nation-wide sample of preschool-aged children. International Journal of Behavioral Development, 34(5), 427–440.
Rossholt, N. (2009). The complexity of bodily events through an ethnographer’s gaze: Focusing on the youngest children in pre-school. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), 55–65.
Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter; toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education, 30(1), 102–115.
Rutanen, N. (2007). Water in action: Encounters among 2- to 3-year-old-children, adults and water in day care. Helsinki: Helsinki University.
Rutanen, N. (2011). Space for toddlers in the guidlines and curricula for early childhood education and care in Finland. Childhood, 18(4), 526–539.
Sandvik, N. (2007). Små barns medvirkning i barnehagen. Barn, 25(1), 27–43. Sandvik, N. (2009). A pedagogy of listening: Following different and unknown pathways:
The first years. Ng Tau Tuatahi 11(1), 21–25. Sandvik, N. (under trykking). Re-thinking the idea/ideal of control: Considering (de)stabili-
zing intensities. Contemporary Issues in Early Childhood (accepted for publication). Sandvik, N. (Red.). (2012). Medvirkning i et immanent perspektiv: Sykkel til begjær. Bergen:
Fagbokforlaget. Schjølberg, S., Lekhal, R., Vartun, M., Helland, S. S., & Mathiesen, K. S. (2011). Barnepass
fram til 18 måneder: Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved 5 år (Rapport 2011:5). Oslo: Folke-helseinstituttet.
Schjølberg, S., Lekhal, R., Wang, M. V., Zambrana, I. M., Mathiesen, K. S., Magnus, P., mfl. (2008). Forsinket språkutvikling: En foreløpig oversikt basert på data fra den norske mor og barn undersøkelsen (Rapport 2008:10). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Sheridan, S., Pramling Samuelsson, I., & Johansson, E. (2009). Barns tidiga lärande: En tvärsnittsstudie om förskolan som miljö för barns lärande. Göteborg: Acta Univer-sitatis Gothoburgensis.
Silvén, M., Poskiparta, E., Niemi, P., & Voeten, M. (2007). Precursors of reading skill from infancy to first grade in Finnish: Continuity and change in a highly inflected language. Journal of Educational Psychology, 99(3), 516–531.
Skolverket. (2010). Tabell 1 B: Inskrivna barn efter ålder 2010: Andel av alla barn i befolk-ningen. I Skolverket (Red.), Barn och grupper i förskolan 15 oktober 2010. Stock-holm: Skolverket. Laddet ner fra: skolverket.se/statistik-och-analys/2.1862/2.4317/ 2.4318/barn-och-grupper-i-forskolan-15-oktober-2010-1.126697.
Stefansen, K. (2011). Foreldreskap i småbarnsfamilien: Klassekultur og sosial reproduksjon(no. 285). Oslo: Unipub.
Stefansen, K. (2012). Små barns livsverdener: Klassespesifikke erfaringsrom? Nordisk Barne-hageforskning, 5(8), 1–13. Pre-print laddet ner fra: grundtvig.hio.no/index.php/ nordiskbarnehageforskning/article/view/193/160
Suhonen, E. (2009). Erityistä tukea tarvitsevan taaperon sopeutuminen päiväkotiryhmään: Monitapaustutkimus vuorovaikutussuhteista ja niiden rakentumisesta. [How toddlers with special needs adjust to the day care setting: A multiple case study of how the relationships with adults and children are built] (Research Report 304). Helsinki: University of Helsinki, Faculty of Behavioural Sciences, Department of Applied Sciences of Education.
Sverdrup, T., & Myrstad, A. (2011). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i beve-gelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 143–159). Bergen: Fagbokforlaget.
Sylva, K., Melhuish, E., Sammons, P., Siraj-Blatchford, I., & Taggart, B. (2004). Effective provision of pre-school education: A longitudinal study funded by the DfES 1997: Social status and communicative competance in preschool years an observation-based approach2004. London: University of London, Institute of Education.
Sylva, K., Melhuish, E., Sammons, P., Siraj-Blatchford, I., & Taggart, B. (2011). Pre-school quality and educational outcomes at age 11: Low quality has little benefit. Journal of Early Childhood Research, 9(2), 109–124.
84
van Ijzendoorn, M. H., Tevecchio, L. W. C., Stams, G.-J. J. J. M., Verhoeven, M. J. E., & Reiling, E. J. (1998). Quality of center day care and attunement between parents and caregivers: Center day care in cross-national perspective. Journal of Genetic Psychology, 159(4), 437–454.
Vandell, D. L., Belsky, J., Burchinal, M., Steinberg, L., & Vandergrift, N. (2010). Do effects of early child care extend to age 15 years? Results from the NICHD study of early child care and youth development. Child Development, 81(3), 737–756.
Vassenden, A., Thygesen, J., Brosvik Bayer, S., Alvestad, M., & Abrahamsen, G. (2011). Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet (IRIS Rapport 2011/029). Stavanger: IRIS og Universitetet i Stavanger.
Vermeer, H. J., van Ijzendoorn, M. H., de Kruif, R. E. L., Fukkink, R. G., Tavecchio, L. W. C., Riksen-Walraven, J. M., mfl. (2008). Child care in the Netherlands: Trends in quality over the years 1995–2005. Journal of Genetic Psychology, 169(4), 360–385.
Vollset, G. (2011). Familiepolitisk historie: 1970–2000. Oslo: NOVA. Winger, N. (2007). Forskning i små barns hverdagsliv i barnehagen: Noen forskningsmetodo-
logiske utfordringer og dilemmaer (HiO Rapport 19). Oslo: Høgskolen i Oslo. Zachrisson, H. D., Lekhal, R., & Schjølberg, S. (2009). Barnehage og psykisk helse hos sped-
og småbarn. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal.
Zigler, E. (2011). A warning against exaggerating the benefits of preschool education. I E. Zigler, W. S. Gilliam & W. S. Barnett (Red.), The Pre-K Debates: Current controver-sies and issues (sid. 197–200). Warriewood: Brookes.
Zigler, E., Gilliam, W. S., & Barnett, W. S. (Red.). (2011). The pre-K debates: Current controversies and issues. Warriewood: Brookes.
Ødegaard, E. E. (2007). Meningsskaping i barnehagen: Innhold og bruk av barns og voksnes samtalefortellinger. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.
Ødegaard, E. E. (2009). Children’s initiatives and teachers’ practices: Educational maneuvers in a Norwegian preschool classroom. I J. McConnell-Farmer (Red.), The education of young children: Research and policy (sid. 165–174). Louisville, KY: Linton.
Ødegaard, E. E. (2011). Deltakende handlingsrom i barnehagen: Dynamikk og vilkår. I T. Korsvold (Red.), Barndom, barnehage, inkludering (sid. 130–151). Bergen: Fagbokforlaget.
85
86
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Gre
ve, A
. (20
07)
Ven
nska
p m
ello
m sm
å ba
rn i
barn
ehag
en
Form
ålet
med
den
ne
stud
ien
er å
utv
ikle
ku
nnsk
ap o
m v
enn-
skap
srel
asjo
ner m
el-
lom
to-tr
eårin
ger i
ba
rneh
agen
, hva
som
ka
rakt
eris
erer
ven
n-sk
apsr
elas
jone
ne,
hvor
dan
venn
skap
m
ello
m je
vnal
dren
de
kom
mer
til u
ttryk
k i
en sm
åbar
nsgr
uppe
og
på
hvilk
en m
åte
barn
a sø
ker å
byg
ge
opp,
mar
kere
og
be-
vare
sine
ven
nska
ps-
rela
sjon
er
2-3
årin
ger i
bar
-ne
hage
n Li
vsve
rden
sfen
ome-
nolo
gi in
spire
rt av
M
erle
au-P
onty
s fi-
loso
fi
Dat
ainn
sam
linge
n ha
r fo
regå
tt i e
n no
rsk
bar-
neha
ge v
ed h
jelp
av
vide
oobs
erva
sjon
er o
ver
10 m
åned
er.
Stud
iens
bid
rag
i den
pe
dago
gisk
e fo
rsk-
ning
en o
m sm
å ba
rn e
r og
så a
v m
etod
isk
kara
k-te
r. B
ruk
av v
ideo
i sm
åbar
nsfo
rskn
inge
n er
en
met
ode
som
stad
ig e
r i u
tvik
ling.
En
kom
bi-
nasj
on a
v de
t liv
sver
-de
nsfe
nom
enol
ogis
ke
pers
pekt
ivet
, bru
ken
av
vide
o m
ed o
bser
vasj
o-ne
r båd
e in
nend
ørs o
g ut
endø
rs o
g ik
ke m
inst
ut
vikl
ing
av tr
ansk
rip-
sjon
stek
nikk
er e
r alt
sam
men
et b
idra
g i d
en
met
odol
ogis
ke d
isku
-sj
onen
inne
n fo
rskn
ing
om sm
å ba
rn i
barn
eha-
Res
ulta
tene
av
stud
ien
vise
r at e
n ve
nnsk
apsr
elas
jon
rom
mer
båd
e gl
e-de
ove
r å v
ære
sam
men
, gle
de o
ver
felle
sska
psfø
lels
e, o
pple
vels
e av
å
skap
e m
enin
g sa
mm
en, f
elle
s hum
or
- men
ogs
å ko
nflik
ter,
utes
teng
else
, fo
rtvile
lse
over
ikke
å få
væ
re m
ed,
sorg
og
savn
. Det
te si
er n
oe o
m
venn
skap
ets k
ompl
eksi
tet o
g di
alek
-tik
k. R
esul
tate
ne v
iser
ogs
å at
ven
n-sk
apsr
elas
jone
ne k
an sk
ifte
kara
kter
i l
øpet
av
året
. Det
frem
kom
mer
av
stud
ien
at v
enns
kap
i to-
treår
inge
rs
livsv
erde
n ko
mm
er ti
l uttr
ykk
i der
es
sam
spill
i de
man
ge m
øten
e so
m
opps
tår i
en
barn
ehag
ehve
rdag
. Sel
v om
hve
r ven
nska
psre
lasj
on e
r uni
k,
er d
et n
oen
felle
stre
kk i
måt
en v
enn-
skap
et e
r byg
get o
pp h
vord
an d
et
kom
mer
til u
ttryk
k: å
skap
e m
enin
g sa
mm
en, å
kny
tte a
n til
hve
rand
res
livsv
erde
ner,
hum
or, å
bes
kytte
ve
nnsk
apet
og
konf
likte
r. Ti
l sam
-m
en k
an d
ette
væ
re m
ed p
å å
fork
la-
re h
va so
m k
an v
ære
kar
akte
ristis
k fo
r ven
nska
psre
lasj
oner
mel
lom
små
87
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
gen.
ba
rn.
Ett a
v de
nne
stud
iens
vik
tigst
e bi
-dr
ag ti
l for
skni
ngen
er a
t ogs
å sm
å ba
rn k
an v
ære
ven
ner,
og a
t der
es
venn
skap
kom
mer
til u
ttryk
k på
uli-
ke m
åter
. Stu
dien
bid
rar b
åde
til te
o-riu
tvik
ling
og ti
l å u
tvik
le li
vsve
r-de
nsfe
nom
enol
ogis
ke fo
rskn
ing.
Alv
esta
d, T
. (20
10)
Bar
neha
gens
rela
sjon
elle
ve
rden
: sm
å ba
rn so
m
kom
pete
nte
aktø
rer i
pro
-du
ktiv
e fo
rhan
dlin
ger
Und
ersø
ker f
orha
nd-
linge
ne so
m fo
regå
r i
de y
ngst
e ba
rnas
lek
i bar
neha
gen.
Hva
fo
rhan
dler
de
om?
Hvo
rdan
forh
andl
er
de?
Hvi
lke
stra
tegi
er
bruk
er d
e i f
orha
nd-
linge
ne?
Stud
ien
foku
sere
r på
lærin
g om
felle
sska
p gj
en-
nom
pra
ksis
og
erfa
-rin
g i f
orha
ndlin
ger
Tjue
fem
bar
n, 1
3 je
nter
og
11 g
utte
r i a
lder
en to
- til
tre
år. B
arna
gik
k i
barn
ehag
e i t
o av
N
orge
s stø
rste
by
er.
Pers
pekt
iver
på
barn
dom
spsy
kolo
gi,
barn
dom
s sos
iolo
gi.
Inte
rsub
jekt
ivite
t So
mm
er
Cor
saro
St
ern
Mea
d
Vid
eost
udie
St
udie
n vi
ser a
t for
hand
linge
ne so
m
fore
går m
ello
m b
arn
i sto
r gra
d ha
ndle
r om
forh
olde
t mel
lom
dem
, le
kem
atria
let o
g in
nhol
det i
leke
n.
Bar
na fo
rhan
dler
båd
e ve
rbal
t og
nonv
erba
lt. D
e ut
trykk
er si
ne in
tens
-jo
ner i
forh
old
til h
vera
ndre
gje
nnom
or
d og
ges
ter,
blik
k, la
tter o
g sm
il.
Bar
na b
ruke
r ulik
e st
rate
gier
i fo
r-ha
ndlin
gene
som
rela
tere
r seg
til
innh
old
og in
tens
jone
r. D
et se
r ogs
å ut
som
om
de
utvi
kler
elle
r byt
ter
stra
tegi
hvi
s en
innl
eden
de st
rate
gi
88
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
som
fore
går m
ello
m
de y
ngst
e ba
rneh
a-ge
barn
a.
ikke
lykk
es. S
trate
gien
e ka
n bå
de
være
føle
lses
mes
sige
og
knyt
tet t
il pr
oble
mlø
sing
. I ti
llegg
bru
ker d
e of
te h
umor
som
stra
tegi
. Stu
dien
vi
ser a
t bar
na so
m le
ker m
est m
ed
hver
andr
e, o
g so
m k
jenn
er h
vera
nd-
re b
est,
er d
e so
m e
r mes
t suk
sess
ful-
le i
sine
forh
andl
inge
r. D
e ha
r ofte
et
felle
s fok
us o
g fe
lles i
nten
sjon
er, s
å ve
l som
at d
e de
ler f
ølel
sesm
essi
ge
forh
old
rund
t sin
lek
og si
ne fo
r-ha
ndlin
ger.
Det
ser u
t som
om
dis
se
barn
a, so
m e
r de
mes
t kom
pete
nte
leke
kam
erat
ene,
ogs
å er
de
som
er
mes
t kom
pete
nte
i for
hand
linge
r. En
pe
dago
gisk
kon
sekv
ens a
v de
tte st
u-di
et e
r at p
erso
nal i
bar
neha
ger b
ør
støt
te d
e yn
gste
bar
na v
ed å
gi d
em
mer
tid
til å
møt
es o
g le
ke sa
mm
en.
Det
te k
an g
i bar
na u
tvid
ede
mul
ig-
hete
r til
å ut
vikl
e eg
ne st
rate
gier
for
forh
andl
inge
r i le
k.
89
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Løkk
en, G
. (20
00)
Todd
ler p
eer c
ultu
re: t
he
soci
al st
yle
of o
ne a
nd tw
o ye
ar o
ld b
ody-
subj
ects
in
ever
yday
inte
ract
ion
Arti
kkel
base
rt av
hand
ling
Tuto
rs p
eerin
g Sm
åbar
n i a
lder
en
to- t
il tre
år
Stud
ien
vise
r at g
jenn
om re
gelm
es-
sige
møt
er i
barn
ehag
ens o
ffen
tligh
et
gis o
gså
de m
inst
e ba
rneh
ageb
arna
sæ
regn
e m
ulig
hete
r for
å ta
initi
ativ
til
, gje
nta
og d
yrke
leke
hand
linge
r vi
dere
ove
r tid
. Løk
ken
doku
men
te-
rer a
t båd
e et
tårin
ger o
g to
årin
ger
aktiv
t grip
er d
isse
mul
ighe
tene
gje
n-no
m m
ange
og
varie
rte le
kete
ma.
Lø
kken
har
stud
ert ”
todd
lern
e” i
barn
ehag
en; d
et e
ngel
ske
orde
t tod
d-le
r bet
yr ”
den
som
stab
ber o
g gå
r”
og v
iser
til e
t kro
ppsl
ig sæ
rtrek
k ho
s ba
rn i
ett-
og to
årsa
lder
en. L
økke
n ha
r tat
t for
seg
nors
ke o
g in
tern
asjo
-na
le st
udie
r av
sam
lek
mel
lom
”t
oddl
ere”
i ba
rneh
age.
Arb
eide
t id
entif
iser
er e
n sæ
rege
n le
keku
ltur
blan
t bar
n i d
enne
ald
eren
. Gje
nnom
kr
opps
lige
mer
enn
ver
bale
han
d-lin
ger v
iser
bar
na a
t de
fors
tår h
ver-
andr
es h
ensi
kt o
g m
enin
g i f
elle
s le
k. E
tt- o
g to
årin
gers
kar
akte
ristis
ke
sosi
ale
stil
vise
r seg
bla
nt a
nnet
i gj
enta
tte ”
korr
idor
turn
eer”
(løp
ing
i
90
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
gang
en),
”mad
rass
fore
ning
er”
(gje
n-ta
tt ho
ppin
g på
mad
rass
en) o
g i h
yp-
pige
”gl
edes
kons
erte
r” (l
yd o
g la
tter
ved
bord
et).
Todd
ler-
stile
n er
iden
ti-fis
ert i
bar
nas m
åter
å ø
nske
hve
r-an
dre
velk
omm
en p
å nå
r de
møt
es
om m
orge
nen,
ent
en i
form
av
spon
-ta
n le
k, g
jenn
om e
t ann
et b
arns
vei
-le
ding
inn
i lek
elle
r som
and
re b
arns
trø
st o
g op
pmun
tring
til d
en so
m
even
tuel
t tre
nger
det
. I lø
pet a
v et
ba
rneh
ageå
r hop
per o
g lø
per,
rope
r og
ler,
dans
er o
g kl
appe
r ett-
og
to-
årin
gene
seg
inn
i rel
asjo
ner,
venn
-sk
ap o
g fe
lless
kap
med
hve
rand
re.
Øde
gaar
d, E
. E. (
2007
) M
enin
gssk
apin
g i b
arne
-ha
gen:
innh
old
og b
ruk
av
barn
s og
voks
nes s
amta
le-
forte
lling
er
Arti
kkel
base
rt av
hand
ling
Wha
t’s w
orth
talk
ing
abou
t? M
eani
ng-m
akin
g in
Stud
erer
bar
neha
ge
for d
e m
inst
e so
m
kultu
rgen
erer
ende
fo
rum
. Det
te g
jøre
s ve
d å
besk
rive,
ana
-ly
sere
og
disk
uter
e fe
lles s
kapi
ng a
v m
enin
g av
bar
n og
vo
ksne
i ba
rneh
a-ge
ns h
verd
agss
itua-
Men
ings
skap
ning
og
kom
mun
ika-
sjon
N
i ett-
til t
re-
årin
ger o
g tre
fø
rsko
lelæ
rere
Sosi
olin
gvis
tisk
per-
spek
tiv
Sosi
al k
onst
ruks
jon-
ism
e B
arn
som
”hu
man
be
ings
”, o
g ba
rn
som
”hu
man
be
com
ings
” (J
ames
, Je
nks &
Pro
ut,
1998
).
Etno
graf
isk
stud
ie
Ekle
ktis
k til
nærm
ing
der b
åde
narr
ativ
-, et
no-
graf
isk-
og
case
stu-
die3
5-m
etod
olog
i er t
att
i bru
k.
Vid
eoob
serv
asjo
ner i
en
nim
åned
ers p
erio
de
.
Bar
nein
itier
t med
forte
lling
kan
ut-
ford
re d
en v
oksn
es a
utor
itet o
g gj
enno
m d
ette
øke
bar
nets
rom
for
inte
raks
jon.
Men
, det
te k
an o
gså
gi
barn
et a
utor
itet o
ver a
ndre
bar
n. I
dette
per
spek
tivet
blir
den
vok
snes
ro
lle å
prø
ve å
ford
ele
slik
e m
aktp
o-si
sjon
er m
ello
m d
e de
ltage
nde
med
-fo
rtelle
rne.
A
naly
sen
av v
okse
nini
tiert
med
for-
91
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
todd
ler-
initi
ated
co-
narr
ativ
es in
pre
scho
ol.
Earl
y Ye
ars
1, 2
006
Parti
cipa
tion,
pla
y an
d po
wer
- a tw
o ye
ar o
ld b
oy
in c
urric
ulum
con
stru
ctio
n.
Kap
tein
And
reas
og
hans
m
anns
kap:
Drø
fting
av
fors
knin
gsda
ta o
m e
n gu
tts
stem
me
og h
ans i
nnfly
tel-
se p
å ba
rneh
agen
s inn
hold
. Ba
rn n
r. 1,
200
6
Wha
t’s o
n th
e te
ache
rs’
agen
da?
Teac
hers
’ did
acti-
cal p
roje
cts i
n co
-nar
ratio
n w
ith v
ery
youn
g ch
ildre
n.
Inte
rnat
iona
l Jou
rnal
of
Early
Chi
ldho
od, 3
9(2)
, 20
07
sjon
er.
te
llig
besk
river
uda
nnin
gsdi
skur
ser i
en
nor
sk b
arne
hage
. Den
gir
også
ek
sem
pler
på
sam
funn
sbyg
ging
, na
rrat
ive
prak
sise
r der
bar
ns d
elta
-ke
lser
er i
nklu
dert
og v
erdi
full.
92
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Stef
anse
n, K
. (20
11)
Fore
ldre
skap
i sm
åbar
ns-
fam
ilier
: kla
ssek
ultu
r og
sosi
al re
prod
uksj
on
Arti
kkel
base
rt av
hand
ling
Stef
anse
n, K
. (20
07).
Fa
mili
ens r
olle
i re
prod
uk-
sjon
en a
v ul
ikhe
t. K
unn-
skap
sbid
rag
fra
kval
itativ
e st
udie
r av
fore
ldre
skap
. So
siol
ogis
k tid
sskr
ift, n
r. 3
vol 1
5, 2
45–2
64
Stef
anse
n, K
. og
Gun
nhild
F.
(201
0).
Cla
ssed
par
enta
l pra
ctic
es
in a
mod
ern
wel
fare
stat
e:
Car
ing
for t
he u
nder
thre
es
in N
orw
ay. C
ritic
al S
ocia
l Po
licy,
nr.
1
Et u
ende
lig a
nsva
r. O
m
fore
ldre
skap
i m
idde
l-
Gje
nnom
ana
lyse
r av
omso
rgs-
orga
nise
ring,
inte
r-ak
sjon
mel
lom
for-
eldr
e og
bar
n og
for-
eldr
es re
lasj
on ti
l ba
rneh
agen
bel
yser
je
g to
spør
smål
: hv
orda
n kl
asse
ko
mm
er ti
l uttr
ykk
gjen
nom
fore
ldre
-sk
apet
, og
hvor
dan
fore
ldre
prak
sise
r bi
drar
til å
”kl
asse
-pr
ege”
bar
n.
58 fo
reld
re fr
a ar
beid
er o
g m
id-
delk
lass
en
Teor
i om
”m
idde
l-kl
asse
n” o
g ”a
rbei
-de
rkla
ssen
”. In
spi-
rert
av M
orga
n, fo
r-st
ås fo
reld
resk
ap
som
men
ings
bære
n-de
virk
som
het,
men
s kl
asse
, ins
pire
rt av
B
ourd
ieu,
fors
tås
som
en
orga
nise
ren-
de st
rukt
ur fo
r sos
ia-
le e
rfar
inge
r.
Kva
litat
ive
inte
rvju
er
med
58
småb
arns
fore
ld-
re
Kla
sse
kom
mer
til u
ttryk
k bå
de i
fors
tåel
sen
av b
arns
beh
ov, o
g i u
t-øv
else
n av
fore
ldre
ansv
aret
. Ana
ly-
sene
pek
er i
sam
me
retn
ing
som
fo-
relig
gend
e fo
rskn
ing:
vi h
ar å
gjø
re
med
dis
tinkt
e ku
lture
lle d
ynam
ikke
r, so
m sp
eile
r for
eldr
enes
pla
sser
ing
i en
stør
re sa
mfu
nnsm
essi
g sa
mm
en-
heng
. Sam
tidig
brin
ger d
e in
n et
nyt
t el
emen
t, m
ed re
leva
ns o
gså
for p
oli-
cyfo
rskn
ing,
vel
ferd
ssta
tens
ord
-ni
nger
virk
er u
nive
rsal
iser
ende
, men
ve
ves o
gså
inn
i, og
bid
rar t
il å
kons
-tit
uere
, kla
sses
pesi
fikke
om
sorg
s-pr
osje
kter
. For
eldr
epra
ksis
enes
re-
prod
user
ende
eff
ekt k
nytte
s til
ulik
e pr
oses
ser.
Noe
n ha
r en
dire
kte
virk
-ni
ng, m
ens a
ndre
virk
er p
å m
er in
di-
rekt
e m
åter
. Stu
dien
s bid
rag
knyt
ter
seg
til d
e in
dire
kte
pros
esse
ne. R
e-so
nnem
ente
t som
er u
tvik
let t
ar u
t-ga
ngsp
unkt
i be
grep
et e
rfar
ings
kon-
teks
t, fo
rstå
tt so
m d
en li
vsve
rden
ul
ike
fore
ldre
skap
gen
erer
er fo
r ba
rn. G
jenn
om a
ktiv
del
take
lse
i
93
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
klas
sen
Publ
iser
t i 2
008,
i bo
ka
Utfo
rdre
nde
fore
ldre
-ska
p (G
ylde
ndal
Aka
dem
isk)
Stef
anse
n, K
. & A
arse
th,
H.
(201
1).
Enric
hing
intim
acy:
The
ro
le o
f the
em
otio
nal i
n th
e re
sour
cing
of m
iddl
e-cl
ass
child
ren.
The
Bri
tish
Jour
-na
l of S
ocio
logy
of E
duca
-tio
n,nr
. 3
Stef
anse
n, K
.i &
Sko
gen,
K
. (2
010)
. Se
lect
ive
iden
tific
atio
n,
quie
t dis
tanc
ing:
Und
er-
stan
ding
the
wor
king
-cla
ss
resp
onse
to th
e N
ordi
c da
ycar
e m
odel
. The
Soc
io-
logi
cal R
evie
w, n
r. 4
2010
diss
e er
farin
gsko
ntek
sten
e er
verv
er
barn
hab
ituse
r, m
åter
å v
ære
i ve
rden
på
, som
er d
ypt p
rege
t av
klas
se.
Års
aken
er a
t bar
ns e
rfar
ings
kon-
teks
ter s
peile
r for
eldr
enes
kla
ssee
r-fa
ringe
r, næ
rmer
e be
stem
t det
rom
-m
et fo
r sel
vutfo
ldel
se so
m h
ar v
ært
tilgj
enge
lig fo
r dem
. Det
te a
spek
tet
ved
fore
ldre
skap
som
”cl
ass w
ork”
er
tem
atis
ert,
men
ikke
teor
etis
ert,
i fo
relig
gend
e fo
rskn
ing.
Bar
neha
ge
er å
penb
art e
n re
spon
s på
utfo
rd-
ringe
r kny
ttet t
il å
mes
tre jo
bb o
g om
sorg
i m
oder
ne sa
mfu
nn. M
en,
barn
ehag
e er
ogs
å se
tt på
som
obl
i-ga
toris
k fo
r bar
net.
Tids
punk
tet f
or
når b
arn
star
ter i
bar
neha
ge v
arie
rer
med
sosi
ale
klas
ser.
For e
ksem
pel e
r ar
beid
erkl
asse
fore
ldre
er m
er sk
ep-
tiske
til å
la b
arn
star
te ti
dlig
i ba
r-ne
hage
n en
n m
idde
lkla
ssef
orel
dre.
D
et e
r ogs
å vi
ktig
at s
ynet
på
ver-
dien
av
barn
ehag
e er
ulik
bla
nt fo
r-el
dre
fra
fors
kjel
lige
klas
ser.
94
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Næ
rland
, T. (
2011
) So
cial
Sta
tus a
nd C
omm
u-ni
cativ
e C
ompe
tenc
e in
Pr
esch
ool Y
ears
. An
ob-
serv
atio
n-ba
sed
appr
oach
.
Arti
kkel
base
rt av
hand
ling
Mar
tinse
n, H
., N
ærla
nd,
T., &
Ver
eijk
en, B
(2
010)
O
bser
vatio
n-ba
sed
de-
scrip
tions
of s
ocia
l st
atus
in th
e pr
esch
ool.
Earl
y C
hild
Dev
elop
men
t an
d C
are.
Vol
. 180
, No.
9
p. 1
231-
12
41
Næ
rland
, T.,
& M
artin
sen,
H
. (20
11)
Chi
ld-c
hild
inte
ract
ions
an
d po
sitiv
e so
cial
focu
s am
ong
pres
choo
l chi
ldre
n.
Earl
y C
hild
Dev
elop
men
t an
d C
are.
Vol
. 181
, No.
3,
p. 3
61-3
70.
Avh
andl
inge
n ba
se-
rer s
eg p
å en
obs
er-
vasj
onss
tudi
e av
so
sial
atfe
rd, k
om-
mun
ikas
jon
og
språ
kbru
k bl
ant f
ør-
skol
ebar
n. A
lle d
ata
kom
mer
fra
obse
rva-
sjon
av
fritt
bar
n-ba
rn sa
msp
ill i
bar-
neha
gen.
Avh
and-
linge
n ta
r for
seg
sosi
al ro
lle o
g st
atus
bl
ant f
ørsk
oleb
arn
og v
urde
rer h
vord
an
sosi
al ro
lle e
r påv
ir-ke
t av
barn
as so
sial
e at
ferd
, der
es d
ialo
g-fe
rdig
hete
r og
dere
s fo
rmel
le sp
råkf
er-
digh
eter
. Et s
entra
lt m
ål m
ed st
udie
t har
væ
rt å
utvi
kle
valid
e ob
serv
asjo
nsba
serte
m
ål p
å so
sial
rolle
, so
sial
atfe
rd o
g ul
ike
64 b
arn,
40
jent
er
og 2
4 gu
tter I
al
dere
n 11
til 6
1 m
åned
er.
V
ideo
-obs
erva
sjon
i pe
riode
r da
det i
bar
ne-
hage
n va
r høy
frek
vens
av
bar
n-ba
rn in
tera
ksjo
n og
lite
stru
ktur
erte
akt
i-vi
tete
r. V
ideo
oppt
ak b
le g
jort
ved
”loc
atio
n sa
mp-
ling”
.
I den
ne st
udie
n fin
ner v
i at d
et e
r få
førs
kole
barn
som
ofte
får h
enve
ndel
-se
r fra
and
re b
arn.
Ofte
st e
r bar
na
over
sett
av d
eres
jevn
aldr
ende
. Fre
-kv
ense
n av
pos
itive
og
nøyt
rale
hen
-ve
ndel
ser f
ra a
ndre
bar
n (’
Sosi
al
foku
s’) v
ar p
ositi
vt re
late
rt til
ald
er.
’Sos
ialt
foku
s’ h
ang
også
sam
men
m
ed d
en so
sial
atfe
rden
bar
na v
iste
. G
ener
elt k
an m
an si
at b
arn
som
ha
dde
en ty
delig
, for
ståe
lig o
g ve
nn-
lig v
ære
måt
e fik
k fle
st p
ositi
ve h
en-
vend
else
r. A
lle d
e tre
språ
kmål
ene
var p
ositi
vt k
orre
lert
med
’Sos
ialt
foku
s’ N
år d
e tre
språ
kmål
ene
inng
-ik
k i p
redi
ksjo
nslik
ning
er sa
mm
en
med
ald
er, f
ikk
vi m
odel
ler s
om si
g-ni
fikan
t pre
dike
rte ’S
osia
l fok
us’.
Men
det
var
kun
mål
et p
å ba
rnas
di
alog
ferd
ighe
ter s
om se
lvst
endi
g pr
edik
erte
’Sos
ialt
foku
s’ n
år a
lder
va
r kon
trolle
rt fo
r. D
isse
funn
tyde
r al
tså
på a
t før
skol
ebar
ns so
sial
e ro
lle
er m
er p
åvirk
et a
v de
res k
ompe
tans
e so
m d
ialo
gpar
tner
, - d
eres
pra
gma-
tiske
ferd
ighe
ter,
enn
den
er a
v de
res
95
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Næ
rland
, T.
(201
1)
Lang
uage
Com
pete
nce
and
Soci
al F
ocus
am
ong
Pre-
scho
ol C
hild
ren.
Ea
rly C
hild
Dev
elop
men
t an
d C
are.
Vol
. 181
, No.
5,
p. 5
99-6
12.
Næ
rland
, T. (
2011
) Eva
lu-
atin
g di
alog
ue c
ompe
tenc
e in
nat
ural
ly o
ccur
ring
child
-chi
ld
inte
ract
ions
. Ear
ly C
hild
D
evel
opm
ent a
nd C
are.
V
ol. 1
81, N
o. 5
, p. 6
91-
705.
språ
k og
kom
mun
i-ka
sjon
sfer
digh
eter
. fo
rmel
le sp
råkf
erdi
ghet
er.
Terje
s egn
e ko
mm
enta
rer:
Vi h
ar d
e m
inst
e i b
arne
hage
n m
ed i
dele
r av
stud
iet (
når v
i ser
om
vi f
år
til e
t obs
erva
sjon
sbas
ert m
ål p
å so
-si
al ro
lle o
g de
ltake
lse
(art
1 og
2).
Vik
tige
fors
kjel
ler f
ør o
g et
ter 3
år
der.
(de
min
ste
henv
ende
r seg
pri-
mæ
rt til
vok
sne
og m
otta
r lite
/inge
n he
nven
dels
er fr
a an
dre
bar,
sosi
alis
e-rin
gsar
gum
ente
t syn
es a
ltså
tynt
når
de
t gje
lder
den
ne g
rupp
en.)
I de
sist
e ar
tikle
ne so
m fo
kuse
rer p
å sp
råk
og
sosi
ale
rolle
er d
et fæ
rre
riktig
små.
Alv
esta
d, M
. (2
001)
D
en k
ompl
ekse
pla
nleg
-gi
nga.
Før
skol
elæ
rara
r om
pe
dago
gisk
pla
nleg
ging
og
prak
sis.
Arti
kkel
base
rt av
hand
ling
Alv
esta
d, M
. & P
ram
ling
Opp
fatn
inge
r av
si-
der v
ed p
edag
ogis
k pl
anle
ggin
g og
pra
k-si
s ette
r inn
førin
g av
de
n fø
rste
nas
jona
le
plan
en fo
r bar
neha
-ge
r
Åtte
førs
kole
lære
-re
ans
att i
syv
ul
ike
barn
ehag
er,
tre k
omm
unal
e og
fe
m p
rivat
e.
Feno
men
ogra
fisk
tilnæ
rmin
g Et
nogr
afis
ke p
rin-
sipp
er
Her
men
eutis
k to
lkni
ng
av in
nsam
lede
dat
a B
ygge
r på
fire
vite
nska
-pe
lig p
ublis
erte
arti
kler
Stud
ien
bely
ser f
ørsk
olel
ære
res f
or-
ståe
lse
av a
spek
ter v
ed p
lanl
eggi
ng
og p
raks
is o
g vi
ser a
t nor
ske
førs
ko-
lelæ
rere
tar d
ette
arb
eide
t på
stør
ste
alvo
r.
Alv
esta
d på
peke
r at u
like
nasj
onal
e læ
repl
aner
må,
i til
legg
til l
okal
og
nasj
onal
e fo
rhol
d, se
es i
rela
sjon
til
inte
rnas
jona
le st
anda
rder
og
syst
e-m
er. N
asjo
nale
utd
anni
ngss
yste
mer
96
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Sam
uels
son,
I.
(199
9)
A C
ompa
rison
of t
he N
a-tio
nal P
resc
hool
Cur
ricul
a in
Nor
way
and
Sw
eden
. Ea
rly
child
hood
Res
earc
h &
Pra
ctic
e 1,
2.
Alv
esta
d, M
. (2
001,
a)
Ram
mep
lan
i bar
neha
gen
- fin
e or
d på
hyl
la e
ller u
t-vi
klin
g av
pra
ksis
? N
orsk
Pe
dago
gisk
tids
skrif
t 4.
287-
304.
Alv
esta
d, M
. (2
001,
b)
Pree
scho
ol-
teac
hers
’con
sept
ions
of
child
ren’
s lea
rnin
g. J
our-
nal o
f Cur
ricu
lum
Stu
dies
.
Alv
esta
d, M
.
påvi
rkes
av
inte
rnas
jona
le tr
ende
r.
Det
frem
heve
s ogs
å at
sam
men
satte
og
kom
plek
se fø
rsko
ledi
dakt
iske
te
ma
må
bely
ses,
disk
uter
es o
g ut
-vi
kles
97
13.1
Mat
riseo
vers
ikt o
ver n
orsk
e do
ktor
avha
ndlin
ger r
elat
ert t
il ba
rneh
ageb
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
(200
1, c
) Pl
anle
ggin
gspr
oses
sen
- ei
grup
pe fø
rsko
lelæ
rara
r om
pl
anle
ggin
g og
pra
ksis
. N
ordi
sk P
edag
ogik
.
98
13.2
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke d
okto
ravh
andl
inge
r om
bar
n 0–
3 år
Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Jons
son,
A.
(201
1)
Did
actic
in te
rms o
f the
pre
sent
m
omen
t. Pr
eesc
hool
teac
hers
ta
lk a
bout
cur
ricul
um fo
r the
yo
unge
st c
hild
ren.
Søke
r å u
tvik
le
kunn
skap
om
hv
orda
n læ
re-
plan
en, b
eskr
e-ve
t av
førs
kole
-læ
rere
som
job-
ber m
ed d
e yn
gste
bar
na, s
er
ut.
15 fø
rsko
lelæ
rere
so
m jo
bber
med
ba
rn i
alde
ren
ett
til tr
e år
Lære
plan
teor
i B
arnd
omsp
ersp
ektiv
kn
ytte
t til
barn
dom
s-ps
ykol
ogi,
barn
dom
s-so
siol
ogi o
g ba
rn-
dom
sped
agog
ikk.
Feno
men
ogra
fisk
Kva
litat
iv st
udie
15
tran
skrib
erte
og
anal
yser
te sa
mta
lein
-te
rvju
med
førs
kole
læ-
rere
Stud
ien
vise
r at l
ære
ropp
drag
et
frem
står
som
uni
kt p
å de
n m
åten
at
arbe
idet
med
bar
ns læ
ring
og u
tvik
-lin
g i s
tor g
rad
skje
r ”he
r og
nå”
og i
liten
gra
d i p
lanl
agte
akt
ivite
ter.
Ut
fra
dette
har
beg
repe
t nue
ts d
idak
tikk
opps
tått.
V
iser
vid
ere
at p
erso
nlig
het o
g so
sial
til
pass
ing
er d
et v
iktig
ste
mål
et m
ed
de y
ngst
e ba
rnas
lærin
g og
utv
iklin
g og
at l
ek e
r av
like
stor
bet
ydni
ng
som
spes
ifikt
innh
old
som
nat
urvi
-te
nska
p og
mat
emat
ikk.
R
eis,
M.
(201
1)
Att
ordn
a, fr
ån o
rdni
ng ti
ll or
d-ni
ng. Y
ngre
förs
kole
barn
s ma-
tem
atis
eran
de
Form
ålet
med
av
hand
linge
r er
å bi
dra
til k
unn-
skap
om
hvo
r-da
n to
ddle
re
mat
emat
iser
er
og u
tvik
ler m
a-te
mat
isk
kunn
-sk
ap o
g fo
rstå
el-
se g
jenn
om a
k-tiv
itete
r med
ko
nkre
t mat
eria
-le
.
16 to
ddle
re, h
erav
fir
e fo
kusb
arn
V
aria
sjon
s teo
ri (M
arto
n &
Boo
th,
1997
; Mar
ton
et a
l.,
2004
) N
on-d
ualis
tisk
onto
-lo
gisk
pos
isjo
n G
ibso
n an
d G
ibso
n (1
955)
G
ibso
n et
al.
(196
2)
Gib
son
og P
ick
(200
0).
Vid
eo-d
okum
enta
sjon
Lo
ngitu
dine
lt st
udie
Si
tuas
jone
r val
gt ti
l an
alys
e er
en
unde
r-gr
uppe
fra
et st
ørre
ut
valg
. ”F
ine-
grai
ned
anal
y-si
s” e
r gjo
rt på
fire
to
ddle
res a
ktiv
itete
r.
Res
ulta
tet v
iser
at t
oddl
ere
gjen
kjen
-ne
r og
åpne
r en
dim
ensj
on a
v ul
ike
varia
sjon
er a
v ga
ngen
. D
et fø
rste
bar
net i
dent
ifise
rer o
g åp
ner e
r orie
nter
inge
n ru
ndt k
oppe
n og
ring
ene.
Så
hvilk
et tå
rn k
oppe
n hø
rer t
il og
sene
re b
lir st
ørre
lser
en
dim
ensj
on so
m g
jenk
jenn
es a
v ba
r-ne
t. Ti
l slu
tt gj
enkj
enne
r bar
net a
t al
le k
oppe
ne o
g rin
gene
har
en
egen
pl
ass i
syst
emet
og
at a
lle e
r vik
tige
for r
ekke
følg
en. S
tudi
en k
onkl
uder
er
med
at t
idlig
ere
verd
ier i
nnen
for e
n
99
13.2
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke d
okto
ravh
andl
inge
r om
bar
n 0–
3 år
Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
dim
ensj
on a
v va
riasj
oner
sene
re b
lir
iden
tifis
ert s
om e
n ny
ver
di e
ller s
om
en a
nnen
dim
ensj
on a
v va
riasj
on.
Bje
rvås
, L. L
. (2
011)
Te
ache
rs’ v
iew
of p
resc
hool
ch
ildre
n in
rela
tion
to p
edag
og-
ical
doc
umen
tatio
n, A
dis
-co
urse
ana
lysi
s
Hov
edm
ålet
i de
nne
stud
ien
er
å se
på
hvor
dan
lære
re sn
akke
r om
bar
na g
jen-
nom
pla
nle-
ging
smøt
er n
år
de sa
mm
en p
rø-
ver å
fors
tå b
ar-
na i
forh
old
til
den
doku
men
ta-
sjon
de
har g
jort.
To a
rbei
dste
am
med
til s
amm
en ti
læ
rere
.
Sosi
o-ku
lture
ll te
ori
Bak
htin
N
orm
an F
aric
loug
h
Dis
kurs
anal
yse
Lydo
ppta
k av
pla
n-le
ggin
gsm
øter
Funn
ene
vise
r at s
amta
lene
om
små-
barn
a er
man
gfol
dig.
Læ
rern
e sn
ak-
ker o
m b
arna
båd
e so
m e
t bar
n m
ed
sin
spes
ielle
iden
titet
og
som
bar
n so
m ta
r en
subj
ektiv
pos
isjo
n so
m
kont
ekst
en ti
lbyr
. Uto
ver d
ette
så
finne
r Bje
rvås
at d
et so
m d
et b
lir
mes
t sna
kket
om
i fo
rhol
d til
å b
e-sk
rive
barn
er a
t bar
n ha
r mas
se
kom
peta
nse
– og
i yt
ringe
ne fi
nner
hu
n at
lære
rne
prim
ært
disk
uter
er
barn
as k
ompe
tans
e. N
år d
et g
jeld
er
peda
gogi
sk k
ompe
tans
e se
r læ
rern
e på
det
tes o
m e
t ver
ktøy
for å
støt
te
barn
s mul
ighe
ter t
il å
vise
seg
selv
so
m k
ompe
tent
e ba
rn, s
amt h
jelp
e de
m ti
l å b
ruke
den
kom
peta
nsen
de
alle
rede
har
erv
erve
t seg
. Læ
rern
e ve
ktle
gger
ogs
å i s
ine
sam
tale
r sitt
an
svar
i fo
rhol
d til
å sk
ape
gode
be-
100
13.2
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke d
okto
ravh
andl
inge
r om
bar
n 0–
3 år
Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
tinge
lser
for b
arna
s utv
iklin
g og
læ-
ring.
B
jørk
lund
, E.
(200
8)
Att
eröv
ra li
ttera
cite
t Sm
å ba
rns k
omm
unik
ativ
a m
öten
med
ber
ätta
nde,
bild
er,
text
oc
h te
cken
i fö
rsko
lan
Hov
edm
ålet
er
kunn
skap
om
hv
orda
n sm
å ba
rn e
robr
er o
g ut
trykk
er li
tera
-cy
i da
glig
livet
. En
ant
akel
se v
ar
at b
arn
er a
ktiv
e og
kom
pete
nte
i si
n sø
ken
ette
r m
enin
g i m
øte
med
teks
t, sy
m-
bole
r og
bild
er.
Et a
nnet
mål
har
væ
rt å
unde
rsø-
ke o
m b
arns
lit
erac
y ku
nne
påvi
rke
de so
sia-
le o
g ku
lture
lle
kont
ekst
ene
i ba
rneh
agen
.
En g
rupp
e av
en-
språ
klig
e ba
rn i
alde
ren
ett o
g et
ha
lvt-
til tr
e år
, i
en S
vens
k ba
rne-
hage
.
Sosi
o-ku
lture
ll te
ori
Etno
graf
isk
felts
tudi
e V
ideo
oppt
ak
Obs
erva
sjon
A
lt in
nsam
let m
ater
ia-
le e
r tra
nskr
iber
t.
Stud
ien
vise
r hvo
rdan
små
barn
del
-ta
r, sa
mha
ndle
r og
kom
mun
iser
er
men
s de
er e
ngas
jert
i lite
racy
. To
ulik
e as
pekt
er v
ed b
arns
lite
ra-
cypr
aksi
s duk
ket o
pp si
de v
ed si
de.
Det
ene
er e
vent
yrfo
rtelli
ng, s
om g
is
både
tid
og p
lass
i ba
rneh
agen
. Som
re
gel i
nvite
rer f
ørsk
olel
ære
ren
barn
a til
å d
elta
i di
alog
er v
ed å
la d
em
bidr
a til
his
torie
n m
ed o
rd o
g ge
ster
. D
et a
ndre
er l
esin
g, te
gnin
g og
skri-
ving
. Bjø
rklu
nd fa
nt a
t ulik
e ar
tefa
k-te
r, so
m in
klud
erer
tegn
, var
sign
ifi-
kant
i ba
rnet
s les
eakt
ivite
t. B
arna
ut
fors
ket b
øker
og
bruk
te d
em i
in-
tera
ksjo
n m
ed h
vera
ndre
. Skr
ivin
g va
r for
bund
et m
ed b
arna
s kon
stru
k-sj
on a
v te
gn, f
or e
ksem
pel n
år d
e te
gnet
. For
fatte
ren
konk
lude
rer m
ed
at b
arn
skap
er si
n eg
en li
tera
cypr
ak-
sis s
amm
en m
ed je
vnal
dren
de i
barn
hage
n.
101
13.2
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke d
okto
ravh
andl
inge
r om
bar
n 0–
3 år
Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Emils
on, A
. (2
008)
Arti
kkel
base
rt av
hand
ling
Emils
on, A
. & F
olke
sson
, A.-
M.
(200
6).
Chi
ldre
n’s p
artic
ipat
ion
and
Teac
her c
ontro
l. Ea
rly C
hild
D
evel
opm
ent a
nd C
are,
17
6(3&
4), 2
19-2
38.
Emils
on, A
. (2
007)
. Y
oung
Chi
ldre
n’s I
nflu
ence
in
Pres
choo
l. In
tern
atio
nal J
ourn
al o
f Ear
ly
Chi
ldho
od, 3
9(1)
, 11-
38.
Emils
on, A
. & Jo
hans
son,
E.
(200
9).
The
Des
irabl
e To
ddle
r in
Pres
choo
l – V
alue
s
Frem
still
e ku
nn-
skap
om
opp
-fo
strin
g av
små
barn
som
kom
-m
er ti
l uttr
ykk
gjen
nom
dag
lige
inte
raks
jone
r m
ello
m fø
rsko
-le
lære
r og
barn
i sv
ensk
e ba
rne-
hage
r.
Felta
rbei
det o
m-
fatte
t tre
ulik
e gr
uppe
r tod
dler
e i
Sven
ske
barn
eha-
ger.
46 b
arn
i al-
dere
n et
t- til
tre
år
delto
k sa
mm
en
med
10
førs
kole
-læ
rere
.
For å
fors
tå in
tera
k-sj
onen
e ta
s kon
sept
et
for k
omm
unik
asjo
ns-
og st
rate
giha
ndlin
g i
bruk
(Hab
erm
as 1
984)
St
erk
og sv
ak k
lass
ifi-
serin
g og
(inn
) ram
-m
ing
(B
erns
tein
, 200
0)
Ana
lyse
med
gru
nnla
g i H
aber
mas
’ (19
84,
1995
a) k
onse
pt o
m
syst
emet
og
livsv
er-
den.
Tre
empi
riske
stud
ier
Vid
eo m
ed o
bser
va-
sjon
er a
v in
tera
ksjo
n m
ello
m fø
rsko
lelæ
rer
og b
arn.
Den
førs
te st
udie
n (E
mils
on &
Fol
-ke
sson
, 200
6) fo
kuse
rer p
å sm
å ba
rns d
elta
kels
e i l
ærin
gsak
tivite
ter
der f
ørsk
olel
ære
ren
i var
iere
nde
grad
ut
øver
kon
troll.
Res
ulta
tet i
ndik
erer
at
ster
k gr
ad a
v kl
assi
fiser
ing
og
innr
amm
ing
begr
ense
r bar
nas d
elta
-ke
lse,
men
s sva
k gr
ad a
v de
tte
frem
mer
bar
ns m
ulig
het t
il de
ltake
l-se
på
egne
vilk
år.
Den
and
re st
udie
n (E
mils
on, 2
007)
vu
rder
er b
arns
innf
lyte
lse
på sa
m-
lings
stun
der.
Stud
ien
vise
r at s
terk
gr
ad a
v ko
ntro
ll fr
a fø
rsko
lelæ
rere
n ik
ke n
ødve
ndig
vis b
egre
nser
bar
ns
innf
lyte
lse,
det
kom
mer
an
på h
vor-
dan
kont
rolle
n ut
øves
. Bar
ns in
nfly
-te
lse
øker
når
førs
kole
lære
rens
kon
-tro
ll ov
er ”
hva”
og
”hvo
rdan
” as
pek-
tene
i ko
mm
unik
asjo
n er
svak
, og
det
er k
arak
teris
ert g
jenn
om n
ærh
et ti
l ba
rnet
s liv
sver
den
og e
n in
ters
ubje
k-tiv
og
kom
mun
ikat
iv ti
lnæ
rmin
g.
102
13.2
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke d
okto
ravh
andl
inge
r om
bar
n 0–
3 år
Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Com
mun
icat
ed in
Tea
cher
and
C
hild
In
tera
ctio
ns. I
D. B
erth
else
n, J.
B
row
nlee
, & E
. Joh
anss
on
(Red
.),
Parti
cipa
tory
lear
ning
in th
e ea
rly y
ears
: Res
earc
h an
d pe
d-ag
ogy.
New
Yor
k:
Rou
tledg
e
Den
tred
je st
udie
n (E
mils
on &
Jo-
hans
son,
200
9) u
nder
søke
r hvi
lke
verd
ier f
ørsk
olel
ære
re o
ppm
untre
r og
hvo
rdan
dis
se v
erdi
ene
blir
kom
-m
unis
ert t
il ba
rn. A
naly
sen
resu
lterte
i t
i ver
dier
bas
ert p
å di
sipl
in, o
mso
rg
og d
emok
rati.
Dis
se b
le ig
jen
delt
i ko
llekt
iv e
ller i
ndiv
idue
ll so
sial
ori-
ente
ring.
Det
vis
te se
g at
ver
dien
e bl
e ko
mm
unis
ert u
likt o
g at
ver
dien
av
”hv
a” a
spek
tet i
kom
mun
ikas
jon
ble
inte
rrel
ater
t til
”hvo
rdan
” as
pek-
tet:
hvor
dan
førs
kole
lære
re k
omm
u-ni
sere
r inn
flyte
lse
og n
oen
gang
er
endr
er d
en k
omm
unis
erte
ver
dien
. Fo
r å e
ndre
mak
tstru
ktur
en i
førs
ko-
lelæ
rer-
barn
inte
raks
jone
r, bl
e tre
vi
ktig
e as
pekt
er id
entif
iser
t: fø
rsko
-le
lære
rens
næ
rhet
til b
arne
ts p
er-
spek
tiv, d
eres
føle
lses
mes
sige
tils
te-
devæ
rels
e og
leke
nhet
. I fø
lge
Emil-
son
kan
diss
e as
pekt
ene
inkl
uder
es i
teor
ien
om k
omm
unik
ativ
han
dlin
g (H
aber
mas
, 199
5) o
g bi
dra
til m
e-ni
ngsk
onst
ruks
jon
i den
ne te
orie
n i
103
13.2
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke d
okto
ravh
andl
inge
r om
bar
n 0–
3 år
Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
rela
sjon
til d
e yn
gste
bar
na i
utda
n-ni
ngss
yste
met
.
Engd
ahl,
I. (2
007)
M
ed b
arne
ns rö
st :
Ettå
ringa
r ”b
erät
tar”
om
sin
förs
kola
Mål
et e
r å fr
em-
heve
bar
nets
pe
rspe
ktiv
D
ette
er g
jort
ved
å st
uder
e et
tårin
ger p
å en
sm
åbar
ns a
vde-
ling
i en
sven
sk
barn
ehag
e, lo
ka-
liser
t i e
n m
ulti-
kultu
rell
fors
tad
til S
tock
holm
Seks
ettå
rige
jen-
ter o
g tre
ettå
rige
gutte
r i e
n sm
å-ba
rnsg
rupp
e m
ed
14 e
tt- ti
l tre
-år
inge
r
Feno
men
olog
isk
stud
-ie
D
elta
gend
e ob
serv
a-sj
on, f
eltn
otat
er o
g vi
deo.
Res
ulta
tet a
v un
ders
økel
sen
pres
en-
ters
som
nar
rativ
er fo
rtalt
av b
arna
, na
rrat
iver
som
er f
orsk
eren
s bes
kri-
vels
er. Å
lage
nar
rativ
er o
g pr
esen
te-
re d
em so
m b
arna
s ”fo
rtelli
nger
” er
et
bev
isst
val
g fo
r å fr
emhe
ve b
arna
s pe
rspe
ktiv
. For
telli
ngen
e vi
ser v
enn-
skap
mel
lom
bar
n, v
ist n
år d
e gi
r hv
eran
dre
oppm
erks
omhe
t og
når d
e ak
tivt v
elge
r lek
ekam
erat
er. B
arna
le
ker f
or d
et m
este
av
tiden
sam
men
og
leke
n be
står
av
kont
inue
rlige
og
repe
tere
nde
dele
r, re
gelm
essi
g av
-br
utt a
v at
bar
na v
andr
er ru
ndt i
lo-
kale
t. D
et e
r ogs
å le
ngre
uav
brut
te
perio
der d
er b
arna
foku
sere
r på
sam
me
aktiv
itet.
Hel
lman
, A
Utfo
rske
r hvo
r-
Post
stru
ktur
ell f
emi-
Etno
graf
i O
ne m
ain
findi
ng in
the
stud
y is
that
104
13.2
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke d
okto
ravh
andl
inge
r om
bar
n 0–
3 år
Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
(201
0)
Kan
Bat
man
var
a ro
sa?
Förh
andl
inga
r om
poj
kigh
et
och
norm
alite
t på
en fö
rsko
la
dan
norm
er re
la-
tert
til ”
gutte
te”
trekk
forh
andl
es
i bar
ns d
aglig
e ak
tivite
t.
nist
isk
teor
i Q
ueer
teor
i K
ritis
k m
asku
linite
ts-
fors
king
Felts
tudi
e ou
t of t
his m
aze
of p
ract
ices
cer
tain
ac
ts a
re m
ade
visi
ble
and
cate
goriz
ed
as ty
pica
l boy
ish
or g
irlis
h. In
clud
ed
in th
ese
proc
esse
s of c
ateg
oriz
atio
n ar
e as
sum
ptio
ns a
bout
cer
tain
beh
av-
ior a
s mor
e co
rrec
t and
nat
ural
for
diff
eren
t sex
es, r
esul
ting
in d
iscu
r-si
ve p
ositi
ons s
uch
as ”
typi
cal”
boy
s, fo
r exa
mpl
e.
In th
e st
udy
it is
con
clud
ed th
at th
e im
porta
nce
of b
elon
ging
to a
spec
ific
gend
er o
r sex
is a
ccen
tuat
ed in
spe-
cific
spac
es, b
ut le
ss re
leva
nt in
oth
-er
. The
diff
eren
ce b
etw
een
the
spac
-es
lies
in h
ow th
ey a
re o
pene
d or
cl
osed
to a
nor
mat
ive
gaze
. Thi
s ge
nder
ed g
aze
is m
anife
sted
not
onl
y by
act
ually
bei
ng se
en b
y te
ache
rs
and
child
ren
but a
lso
in a
rchi
tect
ure.
To
eva
de th
ese
norm
ativ
e ga
ze c
hil-
dren
cre
ated
”se
cret
” sp
aces
eith
er
by b
uild
ing
smal
l she
lters
or n
egot
i-at
ing
spec
ific
room
s of f
riend
ship
. A
furth
er c
oncl
usio
n is
that
whe
n ag
e is
em
phas
ized
nor
ms a
bout
gen
der a
re
equa
lly st
ress
ed. T
he n
otio
n of
”be
-
105
13.2
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke d
okto
ravh
andl
inge
r om
bar
n 0–
3 år
Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
ing
a ba
by”
cons
iste
d a
very
stro
ng
mar
ker t
o po
lice
the
bord
er b
etw
een
bein
g a
sexu
al su
bjec
t or n
ot. T
he
stud
y br
ings
out
the
cruc
ial i
m-
porta
nce
age
have
als
o fo
r sm
all
child
ren
in p
roce
sses
of n
egot
iatin
g an
d na
tura
lizin
g tw
o di
ffer
ent s
exes
an
d th
e im
porta
nce
of b
eing
gen
-de
red
to b
e un
ders
tood
and
nor
mal
.
Mic
hels
en, E
(2
004)
K
amer
atsa
msp
el p
å sm
åbar
ns-
avde
linga
r
Ser p
å in
tera
k-sj
on so
m o
ppst
år
mel
lom
ett-
og
toår
inge
r i b
ar-
neha
ge.
Fem
ett
og to
-år
inge
r på
fem
ul
ike
småb
arns
-av
delin
ger
Eksi
ster
ende
teor
i K
valit
ativ
met
ode
Vid
eo-o
bser
vasj
on,
tolv
opp
tak
Res
ulta
tene
vis
er a
t int
erak
sjon
ofte
st
arte
r run
dt a
ktiv
e ba
rn. N
år b
arna
in
tera
gere
r er s
tøtte
og
inte
ress
e de
m
est d
omin
eren
de fø
lels
ene.
I s
ekve
nsen
e m
ed in
tera
ksjo
n er
gle
-de
i st
ørst
gra
d ut
trykt
i sa
mm
enhe
ng
med
stor
e kr
opps
beve
gels
er. B
arna
vi
ser o
gså
gled
e nå
r noe
uve
ntet
elle
r ov
erra
sken
de o
ppst
år. K
onfli
kter
er
små
og sj
eldn
e. In
tera
ksjo
ner d
er
barn
imite
rer,
tilpa
sser
og
koor
dine
-re
r seg
selv
i fo
rhol
d til
hve
rand
re
kan
vide
r ans
ees s
om so
sial
iser
ing
mel
lom
jevn
aldr
ene
Mån
sson
, A
Und
ersø
ker i
n-Tr
e sm
åbar
nsav
-K
jønn
s- o
g ko
ntek
stu-
Vid
eoob
serv
asjo
ner
Res
ulta
tet v
iste
at k
jønn
var
bun
det
106
13.2
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke d
okto
ravh
andl
inge
r om
bar
n 0–
3 år
Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
(200
0)
Möt
en so
m fo
rmar
- In
tera
k-tio
nsm
önst
er p
å fö
rsko
la m
el-
lan
peda
goge
r och
de
yngs
ta
barn
en i
ett g
enus
pers
pekt
iv
tera
ksjo
nen
mel
-lo
m b
arn
og
førs
kole
-pe
rson
alet
på
småb
arns
-av
delin
ger i
tre
barn
ehag
er
Foku
sere
r på
peda
goge
nes
fore
still
inge
r om
ba
rn o
g kj
ønn.
delin
ger m
ed b
arn
i ald
eren
ett
til tr
e år
elt p
ersp
ektiv
. og
inte
rvju
. A
naly
sere
r dis
kurs
ivt
peda
goge
nes u
tsag
n om
bar
na re
late
rt til
ba
rneh
agen
s sty
rings
-do
kum
ente
r de
sene
ste
tretti
år
til k
onte
kst o
g at
skift
ende
kon
teks
t ga
ulik
e kj
ønns
bund
ne in
tera
ksjo
ner.
Situ
asjo
ner m
ed m
est p
edag
ogis
k le
iing,
sam
lings
stun
dene
, ble
dom
i-ne
rt av
gut
tene
, som
ogs
å fik
k m
est
utfy
llend
e sv
ar fr
a pe
dago
gene
. Situ
-as
jone
ne m
ed m
indr
e pe
dago
gisk
le
dels
e, fr
emfo
r alt
mål
tiden
e, v
ar
kara
kter
iser
t av
dial
oger
mel
lom
ba
rn o
g pe
dago
ger.
I dis
se si
tuas
jo-
nene
fikk
jent
ene
utfy
llend
e sv
ar fr
a pe
dago
gene
i sa
mm
e ut
stre
knin
g so
m g
utte
ne. I
den
frie
leke
n va
r kj
ønns
fors
kjel
lene
små
i for
hold
til å
ta
initi
ativ
til k
onta
kt m
ed p
edag
oge-
ne. P
å hv
er sm
åbar
nsav
delin
g va
r det
en
gut
t som
var
mes
t dom
iner
ende
, ”s
jefe
n”.
Den
ne st
udie
n vi
ser a
t sel
v ba
rn i
så
ung
alde
r som
de
på e
n sm
åbar
nsav
-de
ling
tok
del i
kjø
nnsk
onst
ruks
jo-
nen.
107
13.3
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
insk
e do
ktor
avha
ndlin
ger o
m b
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
M
attin
en, A
. (20
06).
Focu
s on
num
eros
ities
. A st
udy
on su
ppor
ting
3-ye
ar-o
ld c
hil-
dren
’s m
athe
mat
ical
dev
elop
-m
ent i
n da
y ca
re
Und
ersø
ker b
arne
-ha
gepe
rson
alet
s mu-
lighe
t til
å fr
emm
e sm
å ba
rns m
atem
a-tis
ke u
tvik
ling
ved
å bi
stå
treår
inge
r til
spon
tant
å fo
kuse
re
på ta
ll i d
e da
glig
-da
gse
omgi
vels
ene.
17 b
arn
og d
eres
pe
dago
ger i
tre
barn
ehag
er. I
n-kl
uder
er e
n ko
n-tro
llgru
ppe
be-
ståe
nde
av 1
7 ba
rn o
g pe
dago
-ge
r fra
fire
bar
-ne
hage
r
Fors
knin
gsba
sert
kunn
skap
om
den
hy
pote
tiske
sone
n fo
r tre
årin
gers
nu-
mer
iske
kje
nnsk
ap
og fe
rdig
hete
r So
sio-
kultu
rell
teor
i
Inte
rven
sjon
sstu
die
Pre-
, pos
t og
oppf
øl-
ging
s tes
ter a
v ba
rn
Spør
resk
jem
a til
førs
ko-
lelæ
rer o
g fo
reld
re.
Kva
ntita
tive
anal
yser
(f
.eks
. var
ians
ana
lyse
r, ik
ke-p
aram
etris
ke te
s-te
r, M
ann-
Whi
tney
U-
test
er)
Inkl
uder
er o
gså
kval
ita-
tive
pros
edyr
er so
m
desk
riptiv
e ek
sem
pler
fr
a da
taen
e.
Ana
lyse
ne fo
regi
kk p
å in
divi
duel
t, so
sial
t (v
okse
n-ba
rn) o
g in
sti-
tusj
onel
t niv
å.
Stud
ien
vise
r at d
et e
r mul
ig å
på-
virk
e ba
rns S
FON
tend
ense
r i b
ar-
neha
ger.
Men
, det
var
van
skel
ig å
fr
emm
e nu
mer
isk
kunn
skap
til b
arn
med
svak
SFO
N te
nden
s. B
arn
som
i b
egyn
nels
en h
adde
noe
gra
d av
SF
ON
tend
ens,
utvi
klet
sine
mat
e-m
atis
ke fe
rdig
hete
r i lø
pet a
v op
p-fø
lgin
gspe
riode
n, so
m fa
nt st
ed
fem
mån
eder
ette
r int
erve
nsjo
nspe
-rio
den
på fi
re u
ker.
Forf
atte
ren
frem
heve
r at b
arne
hage
r bør
væ
re
oppm
erks
omm
e på
ulik
e SF
ON
te
nden
ser o
g nu
mer
iske
ferd
ighe
ter
blan
t bar
na n
år a
ktiv
itete
r og
inte
r-ak
sjon
smod
elle
r pla
nleg
ges o
g gj
enno
mfø
res.
I før
skol
elæ
reru
t-da
nnin
gen
bør d
et fo
kuse
res p
å fø
rsko
lelæ
rere
ns ro
lle i
forh
old
til å
fr
emm
e ba
rns S
FON
og
i å b
ruke
hv
erda
gssi
tuas
jone
r til
å st
øtte
opp
om
bar
ns m
atem
atis
ke fe
rdig
hete
r.
B
jørk
lund
, C. (
2007
) H
vord
an e
rfar
er o
g 23
ett-
til
Var
iasj
onst
eori
Kva
litat
iv ti
lnæ
rmin
g St
udie
n vi
ser a
t mat
emat
ikk
er e
t
108
13.3
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
insk
e do
ktor
avha
ndlin
ger o
m b
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
C
ritic
al c
ondi
tions
of l
earn
ing.
To
ddle
rs e
ncou
nter
ing
mat
he-
mat
ics
lære
r tod
dler
e m
a-te
mat
ikk
i bar
neha
-ge
.
treår
inge
r Fe
nom
enog
rafis
ke
stud
ier,
som
def
i-ne
rer l
ærin
g so
m
endr
ing
i for
ståe
lse
og h
andl
emåt
e i
forh
old
til e
t spe
si-
fikt f
enom
en.
Teor
iene
sette
r ra
mm
en fo
r for
stå-
else
n fo
r hva
som
er
mul
ig å
lære
i en
læ
rings
situ
asjo
n,
ette
rsom
bar
e et
få
tall
kriti
ske
as-
pekt
er a
v et
feno
-m
en k
an st
uder
es
sam
tidig
Vid
eoob
serv
asjo
n Fe
nom
enol
ogis
k an
aly-
se, b
ade
på in
divi
duel
t og
felle
s sos
ialt
nivå
.
vikt
ig fe
nom
en b
arn
bør f
å ko
ntak
t m
ed p
å ul
ike
måt
er, o
g so
m b
ør
aner
kjen
nes s
om e
n vi
ktig
del
av
barn
s dag
ligliv
. Før
skol
elæ
rern
e ha
r en
vikt
ig ro
lle fo
r å g
i bar
n m
u-lig
hete
r til
å ut
fors
ke m
atem
atis
ke
begr
ep o
g fe
nom
en.
Bar
na m
øtte
ulik
e m
atem
atis
ke
kons
epte
r, lik
hete
r og
ulik
hete
r, og
fo
rhol
det m
ello
m d
eler
og
et h
ele.
D
e fo
rmet
sin
fors
tåel
se a
v sl
ike
aspe
kter
i in
tera
ksjo
n m
ed a
ndre
ba
rn o
g vo
ksne
. For
små
barn
ser
det u
t til
at d
e kr
itisk
e be
tinge
lsen
e fo
r læ
ring
er v
aria
sjon
, sim
ulta
nite
t, fo
rstå
elig
het o
g fa
ste
punk
ter (
fixed
po
ints
). B
arna
bru
kte
mat
emat
ikk
til å
opp
retth
olde
sosi
ale
regl
er, t
il å
besk
rive
sin
verd
en o
g so
m e
t ve
rktø
y fo
r pro
blem
løsi
ng.
Rut
anen
, N.
(200
7)
Wat
er in
act
ion:
Enc
ount
ers
amon
g 2-
to 3
-yea
r-ol
d ch
il-dr
en, a
dults
and
wat
er in
day
ca
re.
Gen
erer
e ku
nnsk
ap
om h
vord
an b
arns
in
tera
ksjo
n fr
emst
år,
knyt
tet t
il hi
stor
iske
, so
sial
e, k
ultu
relle
og
mat
erie
lle k
onte
ks-
To- o
g tre
årin
g-er
, en
førs
kole
-læ
rer o
g fo
rske
-re
n
Psyk
olog
isk
sosi
so-
kultu
rell
tradi
sjon
, m
ed h
oved
vekt
på
med
kons
truks
jons
-te
ori,
rela
sjon
s- o
g sy
stem
teor
i om
Inte
rven
sjon
sstu
die
Cas
e V
ideo
obse
rvas
jon
to
gang
er i
mån
eden
i en
sy
vmån
eder
s per
iode
K
valit
ativ
mik
roan
aly-
Vok
snes
forv
entn
inge
r og
inte
nsjo
-ne
r mat
eria
liser
er se
g gj
enno
m
hvor
dan
tilre
ttele
ggin
g gi
r mul
ighe
t fo
r bar
ns h
andl
ings
rom
. R
utan
en v
ektle
gger
at d
et, f
ra e
t ut
dann
ings
syns
punk
t, er
beh
ov fo
r
109
13.3
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
insk
e do
ktor
avha
ndlin
ger o
m b
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
te
r. Fo
kuse
rer p
å fo
rhan
dlin
ger o
m
begr
ensn
inge
r og
men
ings
kons
truk-
sjon
mel
lom
små
barn
.
små
barn
s utv
ik-
ling.
Con
cept
s of Z
one
of F
ree
Mov
emen
t og
Zon
e of
Pro
mo-
ted
Act
ion
av Ja
an
Val
sine
r bru
kes
sam
men
med
spe-
siel
le ti
lnæ
rmin
ger
til in
tera
ksjo
n.
ser b
ygge
r på
fire
se-
sjon
er m
ed to
bar
n D
atae
ne b
le a
naly
sert
refle
ksiv
t på
et in
divi
-du
elt,
sosi
alt o
g in
stitu
-sj
onel
t niv
å
anal
yser
av
ECE
prak
sise
r på
im-
plis
itte
og e
kspl
isitt
e be
gren
send
e st
rukt
urer
for h
andl
ing.
Suho
nen,
E.
(200
9) in
the
field
of s
peci
al
educ
atio
n: H
ow to
ddle
rs w
ith
spec
ial n
eeds
adj
ust t
o th
e da
y ca
re se
tting
. A m
ultip
le c
ase
stud
y of
how
the
rela
tions
hips
w
ith a
dults
and
chi
ldre
n ar
e bu
ilt
Bes
kriv
er h
vord
an
små
barn
med
spes
i-el
le b
ehov
tilp
asse
r se
g da
glig
om
sorg
i ba
rneh
ager
. Fok
use-
rer p
å ba
rnas
em
o-sj
onel
le v
elvæ
re,
invo
lver
ing
i dag
lige
aktiv
itete
r og
rela
-sj
oner
mel
lom
bar
n og
vok
sne
og b
arn.
Fem
2-3
årin
ger
Sosi
o-ku
lture
ll te
ori
Sym
bols
k in
tera
k-sj
onis
me
Tilk
nytn
ings
teor
i
Etno
graf
isk
stud
ie
Vid
eoob
serv
asjo
n, h
ver
tredj
e/fje
rde
mån
ed i
løpe
t av
det f
ørst
e år
et
(fra
førs
te d
ag i
barn
e-ha
gen)
. St
atis
tisk
varia
sjon
sana
-ly
se
Des
krep
tive
narr
ativ
er
Bar
na i
denn
e st
udie
n va
r avh
engi
-ge
av
hjel
p fr
a vo
ksne
i al
le si
tua-
sjon
er i
løpe
t av
barn
ehag
edag
en.
Vok
snes
eng
asje
men
t for
inte
rak-
sjon
var
nød
vend
ig fo
r bar
nets
del
-ta
kels
e i a
ktiv
itete
r og
for s
amvæ
r m
ed d
e an
dre
barn
a. F
ørsk
olel
ære
-re
ns e
ngas
jem
ent v
ar si
gnifi
kant
hø
yere
enn
hos
de
andr
e an
satte
. Fo
rfat
tere
n un
ders
treke
r at d
en v
ik-
tigst
e fa
ktor
en k
nytte
t til
barn
ets
oppl
evel
se a
v si
kker
het o
g fø
lel-
sesm
essi
g ve
lvæ
re, v
ed ti
lpas
sing
til
bar
neha
gen,
er m
åten
vok
sne
110
13.3
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
insk
e do
ktor
avha
ndlin
ger o
m b
arn
0–3
år
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
st
øtte
r bar
n på
. St
udie
n vi
ser a
t jo
høye
re u
tdan
-ni
ng, d
ess s
tørr
e en
gasj
emen
t i fo
r-ho
ld ti
l bar
na o
g br
uk a
v in
tera
ktiv
e og
del
take
nde
met
oder
for å
støt
te
barn
a.
111
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
Vi
rkni
nger
, effe
kter
av
barn
ehag
edel
take
lse
Bek
khus
, M.,
Rut
ter,
M.,
Mau
ghan
, B.,
Bor
ge, A
.I.H
(2
011)
. The
eff
ects
of g
roup
da
ycar
e in
the
cont
ext o
f pai
d m
ater
nal l
eave
and
hig
h-qu
ality
pr
ovis
ion.
Eur
opea
n Jo
urna
l of
Dev
elop
men
tal P
sych
olog
y,vo
l 8
(6),
681-
696,
ht
tp://
dx.d
oi.o
rg/1
0.10
80/1
740
5629
.201
1.60
2232
Ris
ikof
akto
rer k
nyt-
tet t
il fa
mili
en o
g gr
uppe
omso
rg o
g vi
rkni
nger
av
diss
e på
bar
ns a
dfer
d ve
d 3
års a
lder
24 2
59 m
ødre
(M
oBa)
Ti
dlig
ere
fors
k-ni
ng, p
syko
logi
sk
teor
i
Popu
lasj
onss
tudi
e.
Spør
resk
jem
a til
mød
-re
bla
nt a
nnet
ved
bar
-na
s 1,5
og
3 år
s ald
er
Ved
9 m
åned
ers a
lder
fikk
nes
ten
alle
bar
n om
sorg
hje
mm
e, m
ens t
o tre
djed
eler
av
barn
a gå
r i b
arne
ha-
ge v
ed h
alva
nnet
års
ald
er. H
øy
utda
nnel
se h
os m
or o
g fa
mili
ens
innt
ekt p
redi
kere
r bar
nas d
elta
kels
e i b
arne
hage
. Det
frem
kom
mer
en
svak
sam
men
heng
mel
lom
gru
ppe-
omso
rg o
g m
istri
vsel
(dis
tress
) og
aggr
esjo
n. F
unne
ne e
r for
skje
llige
fr
a hv
a m
an fi
nner
i N
ord
Am
erik
a og
det
te p
eker
mot
at e
ffek
ter a
v ba
rneh
age
ikke
kan
forto
lkes
som
m
enin
gsfu
llt u
ten
å se
dem
i fo
r-ho
ld ti
l den
stør
re so
sial
e ko
ntek
s-te
n og
kva
litet
en a
v ba
rneh
aget
il-bu
det
Lekh
al,R
et a
l (20
11) D
oes
univ
ersa
lly a
cces
sibl
e ch
ild
care
pro
tect
chi
ldre
n fr
om la
te
talk
ing.
Res
ults
from
a N
orw
e-gi
an p
opul
atio
n ba
sed
pros
pec-
tive
stud
y, E
arly
chi
ld D
evel
-op
men
t and
Car
e, 2
010,
1-1
3
Søke
r å m
åle
effe
k-te
n av
bar
neha
gede
l-ta
kels
e
Popu
lasj
onss
tudi
e 19
900
barn
(MoB
a)Ti
dlig
ere
fors
k-ni
ng, p
syko
logi
sk
teor
i
Popu
lasj
onss
tudi
e Sp
ørre
skje
ma
til m
ød-
re b
lant
ann
et v
ed b
ar-
nas 1
,5 o
g 3
års a
lder
Fant
inge
n sa
mm
enhe
ng m
ello
m
sen
språ
kutv
iklin
g og
bar
neha
ge-
delta
kels
e ve
d 1,
5 år
s ald
er, m
en
ved
3 år
s ald
er h
adde
bar
n m
ed
held
agsp
lass
i ba
rneh
age
min
dre
sen
språ
kutv
iklin
g en
n de
m so
m
hadd
e ha
lvda
gs b
arne
hage
plas
s. D
et å
gå
i bar
neha
ge, m
ed h
øy k
va-
112
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
lit
et, s
ynes
å b
esky
tte m
ot se
n sp
råku
tvik
ling
Hav
nes,
T., &
Mog
stad
, M.
(201
1). N
o ch
ild le
ft be
hind
: Sub
sidi
zed
child
car
e an
d ch
ildre
n's
long
-run
out
com
es.
Amer
ican
Eco
nom
ic
Jour
nal:
Econ
omic
Po-
licy,
3(2
), 97
–129
.
Lang
tidse
ffek
ter a
v ba
rneh
ageo
ppho
ld
Reg
iste
rdat
a V
ed b
ruk
av re
gist
er-
data
der
opp
lysn
inge
r om
mor
og
barn
kob
-le
s, fin
ner d
e si
gnifi
-ka
nte
posi
tive
effe
kter
av
bar
neha
geop
phol
d bå
de p
å hv
or m
ye u
t-da
nnin
g ba
rna
sene
re
hadd
e sk
affe
t seg
og
på d
eres
arb
eids
delta
-ke
lse
og n
egat
ive
ef-
fekt
er p
å ut
tak
av st
ø-na
der o
g tid
spun
kt fo
r eg
en fa
mili
eeta
bler
ing.
D
e ha
r ikk
e in
divi
dda-
ta o
m b
arne
hage
bruk
, m
en m
åler
det
te in
di-
rekt
e gj
enno
m b
arne
-ha
gede
knin
gen
i opp
-ve
kstk
omm
unen
der
sl
utte
n av
70-
talle
t sa
mm
enlik
nes m
ed
slut
ten
av 6
0-ta
llet
Side
n de
t på
slut
ten
av 7
0-ta
llet
førs
t og
frem
st v
ar h
eltid
stilb
udet
til
de
elds
te b
arna
som
ble
byg
get
ut, e
r det
svæ
rt sa
nnsy
nlig
vis a
t en
tilsv
aren
de a
naly
se m
ed fo
r ek-
sem
pel 1
0 år
nye
re d
ata
ville
gitt
en
da st
erke
re u
tsla
g da
bar
n i b
ar-
neha
ger p
å de
tte ti
dspu
nkt o
pple
v-de
mer
bar
neha
ge i
form
av
leng
re
dagl
ig o
ppho
ldst
id o
g fle
re å
rs d
el-
take
lse.
For
det
tids
rom
Hav
nes o
g M
ogst
ad se
nere
und
ersø
kte,
ble
det
fo
reta
tt no
en få
stud
ier a
v ut
byg-
ging
og
ford
elin
g av
pla
ssen
e.
Den
ne fo
rskn
inge
n vi
ste
stor
sosi
al
skje
vhet
i hv
orda
n ba
rneh
agep
las-
sene
ble
ford
elt o
g br
ukt (
Gul
-br
ands
en o
g Tø
nnes
sen
1988
). Ti
l gr
unn
for d
enne
fors
knin
gen
lå d
et
blan
t ann
et b
ekym
ring
for d
e fo
rde-
lings
mes
sige
eff
ekte
r gitt
at b
arne
-ha
ger h
adde
den
pos
itive
indi
vidu
-el
le la
ngtid
seff
ekte
n so
m H
avne
s og
Mog
stad
nå
har p
åvis
t
113
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
Anto
logi
erZa
chris
son,
H.D
., Le
khal
, R.,
& S
chjø
lber
g (2
009)
. Bar
neha
-ge
og
psyk
isk
hels
e ho
s spe
d-
og sm
åbar
n. I:
K. S
linni
ng, V
. M
oe, &
M.B
. Han
sen(
red)
. N
orsk
hån
dbok
i sp
ed- o
g sm
å-ba
rns p
syki
ske
hels
e. O
slo:
G
ylde
ndal
Nor
sk F
orla
g.
Søle
r å la
ge e
n fo
rskn
ings
over
sikt
N
orsk
og
inte
rna-
sjon
al fo
rskn
ing
Psyk
olog
iske
fo
rhol
d Li
ttera
turg
jenn
omga
ngB
arne
pass
ordn
inge
r kan
repr
esen
-te
re b
åde
en b
esky
ttels
e og
en
risi-
kofa
ktor
for b
arns
psy
kisk
e he
lse.
På
tver
s av
stud
ier o
g ko
ntek
ster
se
r det
ut t
il at
kva
litet
en p
å ba
rne-
pass
ordn
inge
n er
avg
jøre
nde
Bor
ge, A
.I.H
. (20
10).
Res
ilien
s i s
ped-
og sm
åbar
ns p
syki
ske
hels
e. I
Moe
, Slin
ning
& H
an-
sen
(red
). H
åndb
ok i
sped
- og
småb
arns
psyk
olog
i. O
slo:
Gyl
-de
ndal
Aka
dem
isk.
Virk
ning
er a
v ba
r-ne
hage
delta
gels
e m
ed fo
kus p
å re
si-
liens
feno
men
et
Bar
n i a
lder
en 2
til
6 år
Long
itudi
nell
stud
ie
Stud
ien
vise
r at r
esul
tate
ne p
å de
tre
spør
smål
ene
som
ble
stilt
var
at,
sym
ptom
er v
ar ti
lste
de, g
ode
jevn
-al
der r
elas
jone
r bes
kytte
t ris
iko-
barn
med
ove
rakt
ivi-
tet7
ukon
sent
rerth
et; o
g to
psy
kolo
-gi
ske
feno
men
er v
ar p
oten
siel
le
besk
ytte
lses
fakt
orer
. Det
ene
var
pr
osos
iala
dfer
d so
m fo
r eks
empe
l eg
ensk
aper
som
å d
ele,
trøs
te o
g hj
elpe
hve
rand
re. D
et h
adde
ster
k og
god
eff
ekt f
or ri
siko
barn
a. D
et
andr
e va
r evn
en ti
l å ta
de
andr
e ba
rnas
per
spek
tiv. B
orge
pek
er p
å
114
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
at
fore
bygg
ende
tilta
k m
ot å
utv
ikle
hy
pera
ktiv
itet/a
dfer
dspr
oble
mer
lig
ger i
å jo
bbe
med
å få
risi
koba
rn
til å
øve
seg
mer
på
å de
le o
g ta
de
n an
dres
per
spek
tiv.
Bar
ns re
lasjo
ner,
venn
skap
, bar
negr
uppe
nO
s, E.
(und
er tr
ykki
ng) S
kal,
skal
ikke
… V
oksn
es m
edie
ring
av je
vnal
drin
gsre
lasj
oner
i sm
åbar
ns le
k, N
ordi
sk B
arne
-ha
gefo
rskn
ing
Vok
snes
rolle
i fo
r-ho
ld ti
l jev
nald
rings
-re
lasj
oner
, med
fo-
kus p
å m
åltid
er o
g fr
ileks
situ
asjo
ner
Syv
småb
arns
avde
-lin
ger
Sosi
okul
ture
ll te
ori
Obs
erva
sjon
, fel
tar-
beid
med
vid
eo
Med
ierin
g av
jevn
aldr
ings
rela
sjo-
ner i
lek
er ik
ke e
t spø
rsm
ål o
m
man
bør
, men
hvo
rdan
. For
eløp
ige
resu
ltate
r tyd
er p
å at
vok
sne
er
invo
lver
t i b
arna
s jev
nald
rings
rela
-sj
oner
. Et v
edva
rend
e en
gasj
emen
t de
r vok
sne
ente
n de
ltar i
lek
elle
r fø
lger
leke
n op
pmer
ksom
t fra
side
-lin
jen,
bid
rar t
il at
felle
s lek
mel
-lo
m b
arna
utv
ikle
s G
reve
, A. (
2009
). V
enns
kap
mel
lom
de
yngs
te b
arna
i ba
r-ne
hage
n. [F
riend
ship
bet
wee
n th
e yo
unge
st c
hild
ren
in
ECEC
]. O
slo:
Nor
disk
Bar
ne-
hage
fors
knin
g, 2
(2),
91–9
8.
Ven
nska
p m
ello
m to
år
inge
r To
årin
ger i
bar
ne-
hage
, en
småb
arns
-av
delin
g
Livs
verd
ens f
e-no
men
olog
i O
bser
vasj
on, f
elta
r-be
id m
ed v
ideo
, lan
g-va
rig fe
ltarb
eid
Ut f
ra e
t liv
sver
dens
onto
logi
sk
pers
pekt
iv e
r det
mul
ig å
obs
erve
re
hvor
dan
venn
skap
kom
mer
til u
t-try
kk, s
elv
om d
et a
ldri
vil v
ære
m
ulig
for u
tenf
orst
åend
e å
kom
me
på in
nsid
en a
v m
enne
sker
s føl
else
r Lø
kken
, G. (
2004
). G
reet
ings
an
d w
elco
mes
am
ong
todd
ler
peer
s in
a N
orw
egia
n
Hvo
rdan
toår
inge
r hi
lser
og
de ø
nske
r hv
eran
dre
velk
om-
Toår
inge
r i b
arne
-ha
ge, e
n sm
åbar
ns-
avde
ling
Livs
verd
ens f
e-no
men
olog
i O
bser
vasj
on, f
elta
r-be
id m
ed v
ideo
, lan
g-va
rig fe
ltarb
eid
Pers
onal
et i
barn
ehag
en b
ør re
tte
oppm
erks
omhe
t mot
feno
men
et
hils
inge
r mel
lom
bar
n og
ane
rkje
n-
115
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
’’
barn
ehag
e’’.I
nter
natio
nal
Jour
nal o
f Ear
ly C
hild
hood
, 36
(2),
43–5
8
men
ne
kro
ppen
som
en
vikt
ig st
øtte
når
de
t gje
lder
å u
tvik
le re
lasj
oner
mel
-lo
m sm
å ba
rn
Men
ings
skap
ing,
kul
turf
orm
idlin
g, læ
ring
Eide
, B, O
s, E.
& P
ram
ling,
I.(
unde
r try
kkin
g) S
amlin
gs-
stun
d i b
arne
hage
n, N
ordi
sk
barn
ehag
efor
skni
ng
Med
virk
ning
i sa
m-
lings
stun
d V
ideo
-ob
serv
asjo
ner a
v 8
sam
lings
stun
der p
å sm
åbar
nsav
delin
g-er
Byg
ger p
å pr
o-sj
ekte
t Bar
ns o
m-
sorg
skar
riere
r
Obs
erva
sjon
, fel
tar-
beid
med
vid
eo
Sam
lings
stun
den
gir g
ode
mul
ighe
-te
r for
bar
n til
å d
elta
i et
gru
ppe-
felle
sska
p, m
en d
et b
le g
itt li
te ro
m
til d
et e
nkel
te b
arns
per
spek
tiv p
å en
slik
måt
e at
de
fikk
innf
lyte
lse
på d
et so
m sk
ulle
skje
vid
ere
i sam
-lin
gen
elle
r bar
neha
ge h
verd
agen
. Fu
nnen
e dr
øfte
s opp
mot
ann
en
fors
knin
g.
Mos
er, T
. & M
artin
sen,
M.
(201
0) th
e ou
tdoo
r env
iron-
men
t in
Nor
weg
ian
kind
erga
r-te
ns a
s ped
agog
ical
spac
e fo
r to
ddle
r’s p
lay,
lear
ning
and
de
velo
pmen
t, Eu
rope
an E
arly
C
hild
hood
Edu
catio
n Re
sear
ch
Jour
nal,
, vol
18:
4, 4
57-4
71
Und
ersø
ker k
arak
te-
ristis
ke tr
ekk
ved
utem
iljø
117
barn
ehag
er,
nasj
onal
t utv
alg
Tidl
iger
e fo
rsk-
ning
Su
rvey
, spø
rres
kjem
a til
styr
ere
og p
erso
na-
le, r
epre
sent
ativ
t ut-
valg
. Lon
gitu
dine
ll
Nor
ske
barn
tilb
ringe
r rel
ativ
t mye
av
bar
neha
getid
en u
tend
ørs.
70%
So
mm
er 7
0%, v
inte
r 31%
. Ikk
e si
gnifi
kant
e fo
rskj
elle
r mel
lom
ul
ike
orga
nisa
sjon
sfor
mer
og
hvor
m
ye ti
d ba
rna
tilbr
akte
ute
ndør
s. N
orsk
e ba
rneh
ager
har
rela
tivt
stor
e ut
eom
råde
r, st
orby
ene
har
min
st u
tear
eale
r. C
a 25
% sv
arer
at 1
-3 å
ringe
ne h
ar
egne
, avs
kjer
med
e le
keom
råde
r ut
endø
rs.
116
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
A
vslu
tnin
gsvi
s drø
ftes b
etyd
ning
en
av a
t bar
neha
ger h
ar e
t bev
isst
for-
hold
til b
arna
s ute
milj
ø og
pek
es p
å at
det
tren
gs m
ed d
ybde
fors
knin
g fo
r å a
vdek
ke h
vord
an u
tem
iljøe
t fu
nger
er p
edag
ogis
k fo
r ulik
e ba
rn.
Alv
esta
d, T
. (20
09).
Bar
neha
-ge
n so
m læ
rings
aren
a fo
r de
yngs
te b
arna
. Nor
sk P
edag
o-gi
sk ti
dssk
rift,
2, 1
47–1
56
Bev
isst
gjør
ing
rund
t ba
rneh
agen
som
læ
rings
aren
a fo
r de
alle
r yng
ste
4 vo
ksne
og
12
barn
1-3
år p
å en
sm
åbar
nsav
delin
g.
Rel
asjo
nste
ori
Inte
rvju
, sam
tale
, gr
uppe
. Vid
eo, l
ang-
tidss
tudi
e. R
efle
k-sj
on/s
amta
le o
ver e
pi-
sode
r fra
ege
t arb
eid.
Kom
frem
til t
re k
ritis
ke p
unkt
er
ved
pers
onal
ets p
raks
is:
1) V
alg
av fo
kus m
ed h
ensy
n til
in
divi
d-gr
uppe
pro
blem
atik
k 2)
Hvi
lken
type
om
sorg
de
voks
ne
gir b
arna
3)
Hvo
rdan
de
voks
ne a
dmin
istre
-re
r og
orga
nise
rer m
er v
okse
nsty
rte
situ
asjo
ner i
gru
ppa
Gre
ve, A
. (20
08a)
. Frie
ndsh
ips
and
parti
cipa
tion
amon
g yo
ung
child
ren
in a
Nor
weg
ian
kin-
derg
arte
n. In
D. B
erth
else
n, J.
B
row
nlee
, & E
. Joh
anss
on
(Eds
.), P
artic
ipat
ory
lear
ning
in
the
earl
y ye
ars.
Res
earc
h an
d pe
dago
gy (p
p. 7
8–92
). Lo
ndon
: Rou
tledg
e
Foku
sere
r på
hva
små
barn
kan
lære
gj
enno
m å
del
ta i
venn
skap
med
and
re
En sm
åbar
nsav
de-
ling
Livs
verd
ens f
e-no
men
olog
i og
teor
i om
lærin
g
Vid
ereu
tvik
ling
av
vide
omat
eria
le fr
a PH
D
Små
barn
lære
r gje
nnom
obs
erva
-sj
on, i
mita
sjon
og
kom
mun
ikas
jon.
G
jenn
om si
ne v
enns
kap
kan
små
barn
lære
om
tre
områ
der;
etik
k,
inte
raks
jon
og h
va v
enns
kap
i seg
se
lv in
nebæ
rer
Anto
logi
erØ
dega
ard,
E.E
. (20
11a)
. On
the
Små
barn
s kul
tur-
1 sm
åbar
nsav
de-
Teor
i om
nar
rati-
Ana
lyse
av
narr
ativ
e A
rtikk
elen
han
dler
om
hvo
rdan
117
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
tra
ck o
f cul
tura
l for
mat
ive
prac
tice:
A c
hron
otop
ic re
adin
g of
you
ng c
hild
ren’
s co-
narr
ativ
e m
eani
ng m
akin
g. In
J.
Whi
te &
M. P
eter
s (Ed
s.).
Bakh
tinia
n Pe
dago
gy: O
ppor
-tu
nitie
s and
cha
lleng
es fo
r re-
sear
ch, p
olic
y an
d pr
actic
e in
ed
ucat
ion
acro
ss th
e gl
obe
(pp.
19
7-20
1). S
erie
s: G
loba
l stu
d-ie
s of E
duca
tion,
New
Yor
k,
Ber
n, B
erlin
, Bru
xelle
s, Fr
ank-
furt
am M
ain,
Oxf
ord,
Wie
n,
2011
. Pet
er L
aing
, ISB
N 9
78-
1-43
31-1
353-
6
skap
ing
i bar
neha
-ge
n lin
g vi
tet o
g di
alog
is-
me
anal
yser
vid
eo
små
barn
skap
er k
ultu
r i b
arne
ha-
gen,
hva
som
kar
akte
riser
er in
n-ho
ldet
i de
t de
velg
er å
snak
ke o
m i
sam
tale
støt
tend
e na
rrat
iver
. D
et b
eskr
ives
hvo
rdan
bar
n sk
aper
fo
rtelli
nger
i fe
lless
kap
og d
røfte
r ut
ford
ringe
r som
ped
agog
ene
står
ov
erfo
r, nå
r di s
kal s
ikre
mul
ighe
-te
r for
alle
i ba
rneh
agen
Pram
ling,
N. &
Øde
daar
d, E
. E.
(201
1). L
earn
ing
to n
arra
te:
App
ropr
iatin
g a
cultu
ral m
ould
fo
r sen
se-m
akin
g an
d co
mm
u-ni
catio
n, In
: N. P
ram
ling
& I.
Pr
amlin
g Sa
mue
lsso
n (E
ds.).
Ed
ucat
iona
l Enc
ount
ers:
Nor
-di
c st
udie
s in
Earl
y C
hild
hood
D
idac
tics (
pp. 1
5-37
). N
ew
Yor
k: S
prin
ger
Bar
ns sk
apin
g av
ku
ltur o
g læ
ring
av
narr
ativ
e sj
angr
e I
stru
ktur
erte
og
ustru
ktur
erte
læ-
rings
situ
asjo
ner
En n
orsk
og
en
sven
sk sm
åbar
ns-
avde
ling
Teor
i om
nar
rati-
vite
t A
naly
se a
v na
rrat
ive
anal
yser
bas
ert p
å vi
-de
o
Arti
kkel
en h
andl
er o
m h
vord
an
små
barn
og
litt s
tørr
e ba
rn sk
aper
ku
ltur o
g læ
rer n
arra
tiv sj
ange
r i
stru
ktur
erte
og
ustru
ktur
erte
læ-
rings
situ
asjo
ner i
bar
neha
gen:
En
drø
fting
av
dile
mm
aer p
edag
o-ge
n st
år o
verf
or n
år d
et g
jeld
er å
læ
re b
arn
å fo
rtelle
og
peke
r på
spør
smål
som
må
drøf
tes;
for e
k-se
mpe
l Hve
m si
n hi
stor
ie h
andl
er
det o
m?
Fors
kjel
l på
en h
isto
rie o
g
118
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
en
forte
lling
? D
et u
nder
stre
kes a
t his
torie
forte
l-lin
g ik
ke b
are
hand
ler o
m e
t inn
-ho
ld, n
oen
må
lytte
. His
torie
forte
l-lin
g fo
ruts
ette
r en
dial
ogis
k re
la-
sjon
A
ukru
st, V
. G. (
2002
). ”W
hat
did
you
do in
scho
ol to
day?
” Sp
eech
gen
res a
nd te
llabi
lity
in
mul
tipar
t fam
ily m
ealti
me
con-
vers
atio
ns in
two
cultu
res.
I S.
Blu
m-K
ulka
& C
. Sno
w (R
ed.),
Ta
lkin
g to
adu
lts: T
he c
ontr
i-bu
tion
of m
ultip
arty
dis
cour
se
to la
ngua
ge a
cqui
sitio
n.M
ahw
ah, N
J: L
awre
nce
Erl-
baum
.
Sam
tale
r ved
mid
-da
gsbo
rdet
i fa
mili
er
i Nor
ge o
g U
SA.
Nor
ske
barn
ehag
e-ba
rn i
en a
lder
av
3 år
So
siok
ultu
rell
lærin
gste
ori
Kom
para
tiv st
udie
D
e no
rske
fam
ilien
e ha
dde
lang
t fle
re sa
mta
ler o
m b
arne
hage
n en
n til
svar
ende
fam
ilier
i U
SA
Bar
ns m
edvi
rkni
ng, v
ilkår
for m
edvi
rkni
ngG
rindl
and,
B. (
2011
). U
enig
het
som
dem
okra
tisk
prak
sis i
mål
-tid
sfel
less
kape
t på
småb
arns
-av
delin
g, N
ordi
sk b
arne
hage
-fo
rskn
ing,
4 (2
), s.
75-9
0
Und
ersø
ke d
et d
e-m
okra
tiske
pot
ensi
a-le
t ved
mål
tidet
på
småb
arns
avde
ling
Pers
onal
på
4 sm
å-ba
rnsa
vdel
inge
r U
like
teor
etis
ke
fors
tåel
ser a
v de
mok
rati
begr
e-pe
t
Inte
rvju
, sam
tale
, gr
uppe
. Te
orid
røfti
nger
, do-
kum
enta
naly
ser
Ana
lyse
rer f
rem
to u
like
disk
urse
r: or
dens
disk
urse
n og
utfo
rski
ngsd
is-
kurs
en, s
om p
erso
nale
t for
står
for-
styr
rels
er v
ed m
åltid
et u
t i fr
a
Bae
, B. (
2010
). R
ealiz
ing
chil-
dren
’s ri
ght t
o pa
rtici
patio
n in
U
nder
søke
r for
ståe
l-se
n av
bar
ns m
ed-
Tidl
iger
e fo
rskn
ing
på fe
ltet,
eval
ue-
Her
men
eutis
k til
nærm
ing,
for-
Teor
idrø
fting
er, d
o-ku
men
tana
lyse
r. D
røfti
ng a
v pr
oble
mer
som
ulik
e pr
ofes
jone
r i b
arne
hage
felte
t, bå
de
119
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
ea
rly c
hild
hood
setti
ngs –
som
e cr
itica
l iss
ues i
n a
Nor
weg
ian
cont
ext.
Early
Yea
rs, 3
0 (3
): 20
5-21
8
virk
ning
ut f
ra se
nt-
rale
prin
sipp
er i
FNs
barn
ekon
vens
jon
rings
rapp
orte
r to
lkni
ng a
v te
ks-
ter
inne
n ad
min
istra
sjon
og
utda
nnin
g,
står
ove
rfor
når
det
gje
lder
å im
-pl
emen
tere
rette
n til
med
virk
ning
Myr
stad
, A. &
Sve
rdru
p, T
. (2
009)
Impr
ovis
asjo
n - e
t ver
k-tø
y fo
r å fo
rstå
de
yngs
te b
ar-
nas m
edvi
rkni
ng i
barn
ehag
en?
Bar
n, 2
: 51-
68.
Hvo
rdan
kan
per
so-
nale
t på
småb
arns
-av
delin
ger m
øte
de
yngs
te p
å m
åter
som
gj
ør d
eg m
ulig
for
dem
å m
edvi
rke
i sin
eg
en h
verd
ag
8 an
satte
og
18
barn
i al
dere
n 1-
3 år
Impr
ovis
asjo
ns-
begr
epet
O
bser
vasj
on, f
elta
r-be
id m
ed v
ideo
. Fo
rske
nde
partn
er-
skap
: vid
eoob
serv
a-sj
oner
, bill
edse
rier o
g pr
aksi
sfor
telli
nger
. La
ngva
rig fe
ltarb
eid
Arti
kkel
en få
r fre
m a
t sen
tralt
i det
å
møt
e ba
rn, s
lik a
t de
får m
edvi
rke
er:
1) E
vnen
til å
væ
re i
spon
tane
rom
2)
Vok
sne
må
kunn
e bi
nde
sam
-m
en e
nkel
than
dlin
ger r
il sa
mle
nde
tem
atik
k 3)
Vok
sne
må
kunn
e m
øte
barn
m
ed u
ttryk
ksfo
rmer
bar
na b
eher
s-ke
r Sa
ndvi
k, N
. (20
09).
A p
eda-
gogy
of l
iste
ning
: fol
low
ing
diff
eren
t and
unk
now
n pa
th-
way
s. Th
e Fi
rst Y
ears
: Nga
Tau
Tuat
ahi.
New
Zea
land
Jour
nal
of In
fant
and
Tod
dler
edu
ca-
tion,
Vol
11,
1, 2
1–25
.
Lytte
nde
peda
gogi
kk
som
en
Sam
arbe
id-
ende
pro
sess
mel
lom
vo
ksne
og
barn
, hvo
r be
gge
delta
r som
lik
ever
dige
To h
isto
rier f
ra
Bar
neha
gens
hve
r-da
g.
Filo
sofis
ke b
e-gr
eper
, bla
D
eleu
ze o
g G
u-ta
rri
Ana
lyse
av
Teor
etis
-ke
/filo
sofis
ke b
egre
per
i for
hold
til h
isto
rier
Å jo
bbe
i ret
ning
av
lytte
nde
peda
-go
gikk
støt
ter b
åde
voks
ne o
g ba
rn
til m
er a
ktiv
del
tage
nde
prak
sise
r og
unn
går t
rykk
et m
ot m
er n
orm
a-lis
erte
, og
begr
ense
nde,
pra
ksis
er
Eide
, B. J
. (20
08).
Bar
ns m
ed-
virk
ning
: Eks
empl
er fr
a le
kesi
-tu
asjo
ner i
bar
neha
gen.
Bar
n,
2008
(1),
43–6
2.
Hvo
rdan
ulik
e ty
per
lek
fung
erer
som
ar
ena
for b
arns
del
-ta
kels
e og
med
virk
-ni
ng.
Bar
negr
uppe
på
17
barn
i al
dere
n 2-
6 år
.
Tidl
iger
e fo
rsk-
ning
om
lek
Obs
erva
sjon
, fel
tar-
beid
ute
n vi
deo.
Etn
o-gr
afis
k til
nærm
ing
Det
ser u
t som
at l
ek m
ed e
nkle
, fe
lles r
egle
r og
ritua
ler,
lede
t av
førs
kole
lære
r, gi
r fle
re b
arn
en v
iss
mul
ighe
t til
med
virk
ning
gje
nnom
å
delta
i fe
lless
kape
t. M
ulig
hete
n
120
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
til
med
virk
ning
gje
nnom
å p
åvirk
e le
ken
inne
nfra
syn
es å
væ
re m
ye
stør
re i
barn
s sel
vini
tierte
, sel
v-ko
ntro
llerte
og
men
ings
skap
ende
fe
llesl
ek
Sand
vik,
N. (
2007
). D
e yn
gste
ba
rnas
med
virk
ning
i ba
rneh
a-ge
n, B
arn,
1, 2
7–45
.
Impl
emen
terin
g av
m
edvi
rkni
ngsr
ette
n i
forh
old
til d
e yn
gste
i b
arne
hage
n
Sa
mm
enlig
nend
e an
alys
er a
v te
ks-
ter o
g do
kum
ent
Teor
idrø
fting
er, l
itte-
ratu
rstu
dier
B
arne
hage
ns p
erso
nale
må
inn
i re
flekt
eren
de p
raks
iser
slik
at i
kke
dida
ktis
k- m
etod
iske
spør
smål
blir
lø
srev
et fr
a et
isk
refle
ksjo
n An
tolo
gier
Bae
, B. (
2012
) Kra
ften
i lek
en-
de sa
msp
ill. P
oten
sial
for m
ed-
virk
ning
og
ytrin
gsfr
ihet
, B.
Bae
(red
) Med
virk
ning
i ba
rne-
hage
n: P
oten
sial
er i
det u
foru
t-se
tte, s
. 33-
56, B
erge
n: F
ag-
bokf
orla
get
Und
ersø
ker m
ed-
virk
ning
spot
esia
l i
leke
nde
sam
spill
Pers
onal
et p
å 7
småb
arns
avde
ling-
er
FN d
okum
ente
r, le
kete
ori o
g em
-pi
riske
und
ersø
-ke
lese
r
Ana
lyse
av
prak
sisf
or-
telli
nger
, ref
lekt
eren
de
sam
tale
r med
per
so-
nalg
rupp
er, i
nter
vju
Leke
nde
sam
spill
har
pos
itivt
po-
tens
ial f
or sm
åbar
ns m
edvi
rkni
ng
og y
tring
sfrih
et
Fenn
efos
s, A
. T o
g Ja
nsen
, K.
E (2
012)
Dyn
amik
k og
vilk
år -
Et sp
enni
ngsf
elt m
ello
m d
et
plan
lagt
e og
bar
ns m
edvi
rkni
ng
i bar
neha
gens
lærin
gsak
tivite
-te
r, i B
. Bae
(red
) Med
virk
ning
i b
arne
hage
n - p
oten
sial
er i
det
ufor
utse
tte, s
.123
.146
, Ber
gen:
Bar
ns m
edvi
rkni
ng i
stru
ktur
erte
lærin
gs-
situ
asjo
ner
Småb
arns
avde
ling-
er
R
efle
kter
ende
sam
tale
r ba
sert
på v
ideo
oppt
ak
Ulik
e pe
dago
grol
ler s
kape
r ulik
e fo
ruts
etni
nger
for b
arns
med
virk
ing
121
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
Fa
gbok
forla
get
Grin
dlan
d, B
(201
2) P
å ka
nten
av
kao
s. O
m o
rden
og
uord
en i
mål
tidsf
elle
sska
p på
småb
arns
-av
delin
g i b
arne
hage
n, i
B. B
ae
(red
) Med
virk
ning
i ba
rneh
a-ge
n - p
oten
sial
er i
det u
foru
t-se
tte, s
.57-
78, B
erge
n: F
agbo
k-fo
rlage
t
Pe
rson
al p
å 4
små-
barn
savd
elin
ger
Dem
okra
titeo
ri,
Mou
ffe
og L
acla
uSa
mta
ler m
ed p
erso
na-
le
Grin
dlan
d få
r fre
m a
t det
er d
emo-
krat
iske
pot
ensi
aler
mål
tidsf
elle
s-sk
apet
. En
viss
gra
d av
uor
den
er
mul
ig o
g at
det
sam
men
med
and
re
med
virk
ning
spro
sess
er le
gger
gr
unn
for e
t dem
okra
tisk
milj
ø i
barn
ehag
en
Joha
nnes
en, N
(201
2) Å
se d
et
unik
e i s
må
barn
s uttr
ykk:
Med
Le
vina
s som
lins
e. I
B. B
ae
(red
) Med
virk
ning
i ba
rneh
a-ge
n - p
oten
sial
er i
det u
foru
t-se
tte, s
.79-
100,
Ber
gen:
Fag
-bo
kfor
lage
t
Vok
snes
fors
tåel
ser i
m
øte
med
så b
arns
m
edvi
rkni
ng
Førs
kole
lære
re p
å sm
åbar
nsav
delin
g-er
Filo
sofis
ke b
e-gr
eper
, Lev
inas
og
tidl
iger
e fo
rskn
ing
Foku
ssam
tale
r med
fø
rsko
lelæ
rere
A
rgum
ente
rer f
or a
t de
yngs
tes
med
virk
ning
kre
ver e
n et
isk
hold
-ni
ng m
ed re
spek
t for
det
ukj
ente
fr
a pe
rson
alet
s sid
e
Myr
stad
, A. o
g Sv
erdr
up,
T.(2
012)
Leg
g m
erke
til E
mils
fo
t. Le
det o
ppm
erks
omhe
t i
barn
ehag
ens d
okum
enta
sjon
s-ar
beid
, i B
. Bae
(red
) (20
12)
med
virk
ning
i ba
rneh
agen
- po
tens
iale
r i d
et u
foru
tset
te,
s.147
-164
, Ber
gen:
Fag
bokf
or-
lage
t
På d
e vo
ksne
s læ
ring
i arb
eide
t med
de
yngs
te b
arna
Pers
onal
et p
å 2
småb
arns
avde
ling-
er
Ant
ropo
logi
sk
teor
i, In
gold
s te
ori o
m ”
educ
a-tio
n of
atte
cion
”
Ana
lyse
rte b
illed
se-
rier,
vide
oopp
tak,
his
-to
rier o
. l
Ref
lekt
eren
de sa
mta
ler
med
fors
ker
Ref
lekt
eren
de a
rbei
dsm
åter
skje
r-pe
r bev
isst
hete
n og
opp
mer
ksom
-he
ten
i arb
eide
t med
de
yngs
te
122
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
Sand
vik,
N. (
2012
). M
edvi
rk-
ning
i et
imm
anen
t per
spek
tiv:
Sykk
el ti
l beg
jær,
i B. B
ae
(red
) med
virk
ning
i ba
rneh
agen
- p
oten
sial
er i
det u
foru
tset
te,
s.101
-122
, Ber
gen:
Fag
bokf
or-
lage
t
Hvo
rdan
det
mat
eri-
elle
ogs
å sp
iller
inn
når d
et g
jeld
er b
arns
m
edvi
rkni
ng
Førs
kole
lære
re p
å sm
åbar
nsav
delin
g D
eleu
ze o
g G
u-ta
rri o
g po
stm
o-de
rnis
tisk
teor
i
Ana
lyse
re sa
mta
ler
med
førs
kole
lære
rne
Foku
sere
r at b
arne
hage
pers
onal
et
må
kunn
e la
seg
utfo
rdre
av
uvan
te
begr
eper
og
måt
er o
g te
nke
på, f
or
å få
fram
kom
plek
site
ten
i med
-vi
rkni
ng
Sver
drup
, T. &
Myr
stad
, A.
(201
1). I
mpr
ovis
asjo
n so
m
inns
tillin
g i d
et p
edag
ogis
ke
arbe
idet
med
de
yngs
te b
arna
. I:
Lise
t, M
. S.,
Myr
stad
, A.,
Sver
drup
, T. (
red)
: Møt
er i
be-
vege
lse.
Å im
prov
iser
e m
ed d
e yn
gste
bar
na. B
erge
n: F
agbo
k-fo
rlage
t, s.
143-
159.
Impr
ovis
asjo
n so
m
en in
nstil
ing
i det
pe
dago
gisk
e ar
beid
et
2 sm
åbar
nsav
de-
linge
r Im
prov
isas
jons
-te
ori o
g dr
ama-
turg
isk
teor
i
Sam
arbe
id m
ed p
erso
-na
lt. R
efle
kter
ende
sa
mta
ler u
t fra
innh
en-
tet m
ater
iale
Impr
ovis
eren
de in
nstil
ling
frem
mer
de
t ped
agog
iske
arb
eide
t med
små-
barn
Øde
gaar
d, E
. E (2
011)
Del
ta-
kend
e ha
ndlin
gsro
m i
barn
eha-
gen
- dyn
amik
k og
vilk
år. I
: To
ra K
orsv
old
(Red
); ba
rndo
m,
barn
ehag
e, In
klud
erin
g, (s
. 13
0-15
1). B
erge
n: F
agbo
kfor
-la
get.
Arti
kkel
en h
andl
er o
m sm
å ba
rns
rela
sjon
elle
del
take
lse
og b
eskr
iver
hv
orda
n de
t hen
ger s
amm
en m
ed
stru
ktur
er so
m d
e til
bys i
lek
og
hvor
dan
barn
et se
lv, s
om d
elta
ker,
skap
er v
ilkår
for i
nklu
dere
nde
pro-
sess
er. A
rtikk
elen
pro
blem
atis
erer
te
mae
t ink
lude
ring
i bar
neha
gen,
123
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
få
r fra
m p
robl
emat
ikke
r som
før-
skol
elæ
rere
n st
år i
som
ans
varli
g fo
r alle
bar
n i b
arne
hage
n
Øde
gaar
d E.
E.(2
009)
Chi
l-dr
en's
Initi
ativ
es a
nd T
each
ers'
Prac
tices
`- E
duca
tiona
l Ma-
neuv
ers i
n a
Nor
weg
ian
Pre-
scho
ol C
lass
room
, In:
Judi
th
Mc-
Con
nell
Farm
er (E
d.),
The
Educ
atio
n of
You
ng C
hild
ren:
R
esea
rch
and
Polic
y (P
p.16
5-17
4), K
Y, U
SA: L
into
n B
ooks
Lt
d.
Arti
kkel
en h
andl
er o
m sa
mta
lefo
rt-el
linge
r som
en
tale
genr
e, d
e yn
gste
bar
na i
barn
ehag
en o
g de
di
lem
ma
som
førs
kole
lære
ren
ma-
nøvr
ere
i. U
tgan
gspu
nkt f
or b
eskr
i-ve
lsen
og
anal
ysen
er a
t i N
orge
ha
r man
(min
st) t
o of
te k
onku
rend
e ba
rneh
aged
isku
rser
; en
barn
e-se
ntre
rt di
skur
s(ba
rns d
elta
kels
e,
retti
ghet
er o
g ag
ency
) og
en m
er
lærin
g se
ntre
rt di
skur
s (st
imul
erin
g av
bar
ns sp
råk,
lærin
g av
fago
mrå
-de
r). N
år fø
rsko
lelæ
rere
n fo
rtelle
r sa
mm
en m
ed b
arn,
kan
hun
på
den
ene
side
n få
tilg
ang
på h
va so
m e
r vi
ktig
å sn
akke
om
for b
arn,
på
den
andr
e si
den
vil e
n sl
ik fo
rtelli
ngs-
prak
sis v
ære
stim
uler
ende
for b
arns
sp
råk.
Gje
nnom
en
anal
yse
og b
e-sk
rivel
se a
v ek
sem
pler
vis
er a
rtik-
kele
n hv
orda
n en
nor
sk b
arne
-se
ntre
rt di
skur
s tre
nger
gje
nnom
124
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
nå
r før
skol
elæ
rere
n in
ngår
i fo
rtel-
lend
e sa
mta
ler.
Førs
kole
lære
ren
kan
for e
ksem
pel i
nnle
de ti
l sam
ta-
le m
ed e
t mål
om
å in
ngå
i en
sam
-ta
le so
m sk
al få
fram
bar
ns læ
ring,
m
en sn
ur u
nder
veis
og
støt
ter b
ar-
nas i
nnsp
ill ti
l sam
tale
n.
Fore
ldre
/per
sona
lets
pers
pekt
ivA
nden
æs,
A. (
unde
r try
kkin
g).
Cha
ins o
f car
e: O
rgan
isin
g th
e ev
eryd
ay li
ves o
f you
ng c
hil-
dren
atte
ndin
g da
y ca
r. N
ordi
c Ps
ycho
logy
, 63,
49-
67
Arti
kkel
en re
tter
oppm
erks
omhe
t mot
hv
a fo
reld
resk
ap
inne
bære
r og
foku
-se
rer s
ærli
g på
hva
de
t bet
yr å
væ
re
småb
arns
fore
ldre
når
ba
rneh
agen
er b
litt
en d
el a
v hv
erda
gs-
livet
til f
amili
en
58 fo
reld
re m
ed
barn
mel
lom
1-3
år,
ford
elt p
å by
og
land
kom
mun
er
Kul
tur p
syko
logi
, ko
ntek
stue
ll ps
y-ko
logi
Livs
form
s int
ervj
u, 3
ga
nger
ford
elt p
å 3
år
Finn
er se
ntra
le a
spek
ter v
ed m
o-de
rne
fore
ldre
skap
: 1)
å in
tegr
ere
barn
s liv
i ba
rneh
ager
og
hje
mm
e, b
åde
prak
tisk
og m
en-
talt;
2)
inkl
uder
er fo
reld
res f
orst
åels
e av
si
tt eg
et b
arn
I dag
lige
rutin
er
3) sy
nlig
gjør
hva
om
sorg
han
dler
om
i sk
iften
de k
onte
kste
r
Dru
gli,
M. B
., &
Und
heim
, A.
M. (
2012
). Pa
rtner
ship
bet
wee
n pa
rent
s and
car
egiv
ers o
f yo
ung
child
ren
in fu
ll-tim
e da
y ca
re. C
hild
Car
e in
Pra
ctic
e,
18(1
), 51
–65
I den
ne u
nder
søke
l-se
n re
ttes o
ppm
erk-
som
hete
n m
ot k
vali-
tete
n i r
elas
jone
n m
ello
m b
arne
hage
-an
satte
og
barn
og
på h
vord
an d
enne
41 fo
reld
re, 3
5 ba
r-ne
hage
pers
onal
, en
barn
ehag
e, b
arna
va
r to
år e
ller y
ngre
(2
2 gu
tter,
19 je
n-te
r)
Rel
asjo
nsfo
rsk-
ning
, tilk
nyt-
ning
steo
ri
Åpn
e in
terv
ju, 4
5-75
m
in. v
arig
het,
tran-
skrib
ert f
ra ta
pe
Res
ulta
tene
vis
er a
t båd
e fo
reld
re
og b
arn
er o
ppda
terte
på
vikt
ighe
-te
n av
og
hva
som
kar
akte
riser
er e
n go
d re
lasj
on. N
år d
et g
jeld
er e
valu
-er
ing
av k
valit
eten
med
enk
elte
ba
rn, v
iser
stud
ien
at b
egge
par
ter
er m
er p
ositi
ve e
nn h
va so
m h
ar
125
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
kv
alite
ten
oppf
atte
s fr
a fo
reld
res o
g pe
r-so
nale
ts p
ersp
ektiv
kom
met
fram
i tid
liger
e un
ders
ø-ke
lser
, og
at p
erso
nale
t er e
nda
mer
po
sitiv
e en
n fo
reld
rene
Løvg
ren,
M. &
Gul
bran
dsen
, L.
(und
er tr
ykki
ng).
How
ear
ly
and
how
long
? A
ttitu
des t
o ea
rly c
hild
hood
edu
catio
n an
d ca
re a
mon
g em
ploy
ees a
t Nor
-w
egia
n ch
ild c
are
cent
res,
Nor
disk
Bar
neha
gefo
rskn
ing
Bar
neha
gean
satte
s sy
n på
små
barn
s st
art i
bar
neha
ger
ved
1 år
s ald
er,
sam
men
ligne
t med
an
talle
t for
eldr
e so
m
velg
er å
ben
ytte
bar
-ne
hage
r for
1 å
ring-
ene
sine
.
Nas
jona
lt ut
valg
, 13
57 a
ssis
tent
er,
1192
ped
agog
iske
le
dere
Stat
istik
k, e
mpi
-ris
ke st
udie
r Sp
ørre
skje
ma
I den
ne u
nder
søke
lsen
kom
de
fram
til
at b
are
1/3
av d
e an
satte
men
te
at d
et v
ar o
k å
star
te i
barn
ehag
e ve
d 1
års a
lder
og
ha fu
ll da
g i b
ar-
neha
gen
når d
e er
så sm
å. E
tters
om
de fl
este
fore
ldre
vel
ger b
arne
ha-
gepl
ass f
or 1
årin
gene
, fra
mtre
r det
en
dis
krep
ans m
ello
m d
e an
satte
og
bruk
erne
og
barn
ehag
en.
Stef
anse
n, K
. (un
der t
rykk
ing)
. Sm
å ba
rns l
ivsv
erde
ner:
Kla
s-se
spes
ifikk
e er
farin
gsro
m?
N
ordi
sk B
arne
hage
fors
knin
g
Bet
ydni
ngen
av
klas
se fo
r sm
å ba
rns
hver
dags
liv
56 fo
reld
re, 4
2 i
Osl
o, 1
4 fr
a to
m
indr
e ko
mm
uner
Sosi
olog
isk
teor
i, fo
rskj
elle
r sos
iale
kl
asse
r
Livs
form
sint
ervj
u m
ed
fore
ldre
, 3 u
like
tids-
punk
t
Finn
er a
t mid
delk
lass
efor
eldr
e er
sv
ært
posi
tivt i
nnst
ilt ti
l bar
neha
-ge
n, o
g at
de
iden
tifis
erer
seg
med
ba
rneh
agen
s ped
agog
iske
man
dat
som
legg
er v
ekt p
å ba
rnet
som
et
kom
pete
nt o
g læ
rings
orie
nter
t in-
divi
d. A
rbei
derk
lass
efor
eldr
ene
er
også
pos
itive
, men
de
dist
anse
rer
seg
fra
lærin
gsre
gim
et o
g ve
lger
126
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
he
ller d
et u
form
elle
sosi
ale
livet
i
barn
ehag
en so
m g
runn
lag
for i
den-
tifik
asjo
n Fa
rsta
d, G
.R. &
Ste
fans
en, K
. (2
007)
Ett
år o
g kl
ar fo
r bar
ne-
hage
n? F
orel
dres
fors
tåel
ser a
v sm
å ba
rns o
mso
rgsb
ehov
. B
AR
N, 2
5(2)
, 29-
47
Ret
ter o
ppm
erks
om-
hete
n m
ot k
lass
e fo
rhol
d og
fore
ldre
-sk
ap
56 fo
reld
re, 4
2 i
Osl
o, 1
4 fr
a to
m
indr
e ko
mm
uner
Sosi
olog
isk
teor
i, fo
rskj
elle
r sos
iale
kl
asse
r
Livs
form
sint
ervj
u m
ed
fore
ldre
, 3 u
like
tids-
punk
t
Iden
tifis
erte
de
et m
ønst
er h
vor
mid
delk
lass
e fo
reld
re e
r opp
tatt
av
at e
ttårin
gen
treng
er d
e ut
ford
ring-
er b
arne
hage
n ka
n til
by, m
ens a
r-be
ider
klas
se fo
reld
re e
r opp
tatt
av
at e
ttårin
gen
har b
ehov
for å
væ
re
hjem
me
leng
er.
Met
odol
ogi/t
eoriu
tvik
ling
And
enæ
s, A
. (un
der t
rykk
ing)
. H
vilk
et b
arn?
Om
bar
neliv
, ba
rneh
age
og u
tvik
ling,
Nor
-di
sk B
arne
hage
fors
knin
g
Und
ersø
ker f
orsk
er-
nes b
eskr
ivel
ser o
g an
alys
er a
v kr
opps
-lig
e pr
oses
ser b
lant
sm
å ba
rn
Fr
ansk
filo
sofi,
Fo
ucau
lt og
D
eleu
ze
Del
tage
nde
obse
rva-
sjon
, fel
tnot
ater
, de-
kons
truks
jon
av n
ota-
ter
Kon
klud
erer
med
at n
år m
an g
jør
blik
ket o
g kr
oppe
n ek
splis
itt i
felt-
arbe
idet
, kan
det
bid
rar t
il å
synl
ig-
gjør
e hv
orda
n fo
rskn
ing
og p
rose
s-se
n m
ed å
skap
e ku
nnsk
ap e
r ulø
-se
lig fl
ette
t sam
men
. B
aust
ad, A
.G. (
unde
r try
kkin
g).
Usi
ng In
fant
/Tod
dler
Env
iron-
men
t Rat
ing
scal
e fo
r exa
min
-in
g th
e qu
ality
of c
are
for i
n-fa
nts a
nd to
ddle
rs in
Nor
we-
gian
day
car
e ce
nter
s. N
ordi
sk
Barn
ehag
efor
skni
ng
Utfo
rske
om
et i
n-te
rnas
jona
lt kv
ali-
tets
mål
ings
ver
ktøy
(I
TER
S-R
) er v
eleg
-ne
t for
å m
åle
kval
i-te
t bla
nt d
e yn
gste
i no
rske
bar
neha
ger
7 sm
åbar
nsav
de-
linge
r, 7
førs
kole
-læ
rere
, 32
pers
ona-
le
Drø
fter i
nnho
ldet
i I
TER
S-R
med
pr
insi
pper
i ra
m-
mep
lane
n
Obs
erva
sjon
på
7 sm
åbar
nsav
delin
ger,
inte
rvju
av
7 fø
rsko
le-
lære
re, f
okus
grup
pe
inte
rvju
med
til s
am-
men
32
pers
oner
God
ove
rens
stem
mel
se m
ello
m
kval
itets
indi
kato
rene
i IT
ERS-
R o
g de
t som
det
legg
es v
ekt p
å i r
am-
mep
lane
n. D
en st
ørst
e fo
rskj
elle
n er
at I
TER
S-R
skal
aen
legg
er v
ekt
hvor
ofte
ting
/hen
dels
er e
ller a
kti-
vite
ter f
oreg
år, o
g hv
or m
ye so
m
finne
s av
mat
eria
le o
g ut
styr
. Det
te
legg
es ik
ke så
mye
vek
t på
i ram
-m
epla
nen,
og
den
syne
s ogs
å å
127
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
fo
kuse
re m
er p
å pe
rson
alet
s opp
-ga
ver.
Haa
vind
, H. (
2011
). Lo
ving
an
d ca
ring
for s
mal
l chi
ldre
n:
Con
test
ed is
sues
for e
very
day
prac
tices
. Nor
dic
Psyc
holo
gy,
63, 2
4-48
-
Drø
fting
er a
v hv
or-
dan
endr
ede
opp-
veks
t for
hold
og
oppd
rage
lses
prak
si-
ser u
tford
rer e
tabl
er-
te p
syko
logi
ske
sann
hete
r
Ti
dlig
ere
empi
-ris
k fo
rskn
ing
og
teor
i om
om
-so
rgsp
raks
iser
Teor
etis
ke d
røfti
nger
, an
alys
erer
psy
kolo
gisk
te
ori o
pp m
ot d
oku-
men
tasj
on a
v en
dred
e pr
aksi
ser n
år d
et g
jel-
der o
mso
rg fo
r sm
å ba
rn,
Arg
umen
tere
r for
at d
et tr
engs
mer
ps
ykol
ogis
k fo
rskn
ing
som
kom
-m
er te
tt på
hve
rdag
sliv
et ti
l fam
i-lie
r som
leve
r und
er v
arie
rte so
sial
e be
tinge
lser
, og
med
bar
n m
ed u
lik
utvi
klin
gska
pasi
tet.
Eide
, B.J.
, Hog
nest
ad, K
., Sv
enni
ng, B
. & W
inge
r, N
. (2
010)
. Sm
å ba
rns s
tem
mer
i fo
rskn
ing,
i Ba
rn, n
r. 3,
s. 3
1-46
.
Ivar
etak
else
og
re-
spek
t for
bar
ns
stem
me
i for
sk-
ning
spro
sess
er
En sm
åbar
nsav
de-
ling
Tidl
iger
e fo
rsk-
ning
ang
. bar
ns
delta
gels
e og
m
edvi
rkni
ng
Felta
rbei
d, a
naly
se a
v to
cas
e fr
a en
små-
barn
s avd
elin
g
Det
kon
klud
eres
med
at a
nsva
r og
undr
ing
står
sent
ralt
med
hen
syn
til
å iv
aret
a ba
rns s
tem
me.
Ros
shol
t, N
. (20
10).
Grå
tens
m
ange
ans
ikte
r; to
ner o
g te
mpo
I b
arne
hage
n. N
ordi
c St
udie
s in
Educ
atio
n, 3
0, 1
02-1
15.
De
yngs
te b
arna
s gr
åt
4 ba
rn, 2
jent
er o
g 2
gutte
r, 1-
2 år
, pe
rson
ale
på sm
å-ba
rnsa
vdel
ing
Del
euze
Po
stst
rukt
ural
is-
me
Felta
rbei
d D
elta
gend
e ob
serv
a-sj
on
Krit
isk
etno
graf
i
Vis
er a
t for
skni
ng b
land
de
yngs
te i
barn
ehag
er k
an få
fram
måt
er å
te
nke
og d
isku
rser
som
vi i
kke
er
klar
ove
r og
som
utfo
rdre
s av
al-
tern
ativ
e te
nkeb
aner
. Sa
ndvi
k, N
. (un
der t
rykk
ing)
. R
e-th
inki
ng th
e id
ea/id
eal o
f co
ntro
l: C
onsi
derin
g (d
e)st
abili
zing
inte
nsiti
es.
Con
tem
pora
ry Is
sues
in E
arly
C
hild
hood
.
Und
ersø
ker h
vord
an
man
gje
nnom
reko
n-se
ptua
liser
ing
av
sent
rale
beg
repe
r ka
n ut
ford
re id
een
og id
eale
t om
kon
-tro
ll i p
edag
ogis
ke
sam
men
heng
er
Fr
ansk
filo
sofi,
D
eleu
ze, f
orto
lk-
ning
av
et k
unst
-ve
rk
Ana
lyse
rer k
onst
ruer
te
kutt
fra
sam
tale
r med
st
uden
ter r
undt
en
prak
sis s
ituas
jon,
i ly
s av
beg
repe
r fra
D
eleu
ze si
n fil
osof
i.
Ana
lyse
ne fu
nger
er so
m a
rgum
en-
tasj
on fo
r en
peda
gogi
kk so
m h
ar
mer
rom
for t
vil,
usik
kerh
et o
g de
t uk
ontro
llerte
. En
småb
arns
peda
go-
gikk
med
rom
for d
ette
kan
yte
m
otst
and
mot
en
prak
sis s
om p
ri-m
ært
foku
sere
r på
foru
tbes
tem
te
mål
og
mål
ing
av d
et so
m e
r syn
lig
og h
ørba
rt.
128
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
Løkk
en, G
. (20
09).
The
Con
-st
uctio
n of
Tod
dler
in E
arly
C
hild
hood
Ped
agog
y. C
onte
m-
pora
ry Is
sues
in E
arly
Chi
ld-
hood
, 10,
1, 3
5-42
.
Und
ersø
ker t
eore
tis-
ke p
ersp
ektiv
er so
m
kan
bidr
a til
å g
i to
ddle
r beg
repe
t m
enin
g.
M
erel
au-P
onty
s fil
osof
i, em
piris
-ke
stud
ier a
v to
ddle
re, p
edag
o-gi
ske
idee
r om
op
pdra
gels
e,
post
mod
erne
for-
ståe
lser
av
dan-
ning
Ut f
ra d
e 4
nevn
te te
o-re
tiske
kild
ene
argu
-m
ente
res f
ram
en
for-
ståe
lse
av to
ddle
ren
som
kro
ppss
ubje
kt.
Løkk
en k
onkl
uder
er si
n te
oret
iske
an
alys
e m
ed a
v to
ddle
ren
med
en
fors
tåel
se so
m le
gger
vek
t på
et
både
-og
pers
pekt
iv; t
oddl
eren
er
både
pos
tmod
erne
så v
el so
m h
isto
-ris
k, b
åde
situ
ert o
g un
ik så
vel
so
m u
nive
rsel
l, bå
de p
erso
nlig
og
indi
vidu
ell s
å ve
l som
kul
ture
ll og
sa
mfu
nnsm
essi
g
Ros
shol
t, N
. (20
09).
The
com
-pl
exity
of b
odily
eve
nts
thro
ugh
en e
thno
grap
her’
s ga
ze: F
ocus
ing
on th
e yo
unge
st
child
ren
in p
ree-
scho
ol. C
on-
tem
pora
ry Is
sues
in E
arly
C
hild
hood
, 10,
1, 5
5-65
.
Und
ersø
ker f
orsk
er-
nes b
eskr
ivel
ser o
g an
alys
er a
v kr
opps
-lig
e pr
oses
ser b
lant
sm
å ba
rn
Fr
ansk
filo
sofi,
Fo
ucau
lt og
D
eleu
ze
Del
tage
nde
obse
rva-
sjon
, fel
tnot
ater
, de-
kons
truks
jon
av n
ota-
ter
Kon
klud
erer
med
at n
år m
an g
jør
blik
ket o
g kr
oppe
n ek
splis
itt i
felt-
arbe
idet
, kan
det
bid
rar t
il å
synl
ig-
gjør
e hv
orda
n fo
rskn
ing
og p
rose
s-se
n m
ed å
skap
e ku
nnsk
ap e
r ulø
-se
lig fl
ette
t sam
men
Gre
ve, A
. (20
08b)
. Ulik
e st
ra-
tegi
er fo
r res
ulta
tpre
sent
asjo
n av
feno
men
olog
iske
bar
neha
-ge
peda
gogi
ske
obse
rvas
jons
-st
udie
r. Ba
rn, 6
(4),
63-7
6.
Pres
enta
sjon
av
fors
knin
gsre
sulta
ter,
hvor
dan
og fo
r hv
em?
Ti
dlig
ere
fors
k-ni
ng p
å fe
ltet o
g de
res p
rese
nta-
sjon
av
resu
ltate
r
Bru
ker e
ksem
pler
fra
tidlig
ere
fors
knin
g N
ødve
ndig
å fo
rmid
le fo
rskn
ing
til
ulik
e gr
uppe
r: ak
adem
ia, b
ruke
rne,
al
lmen
nhet
en o
g po
litik
ere.
Etis
k be
viss
thet
sent
ral i
hel
e pr
oses
sen.
129
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
An
tolo
gier
Bae
, B. (
2012
). B
arne
hage
-ba
rns m
edvi
rkni
ng. O
vero
rd-
nede
per
spek
tiver
og
inte
rna-
sjon
al fo
rskn
ing,
i B
. Bae
(red
) M
edvi
rkni
ng i
barn
ehag
en -
pote
nsia
ler i
det
ufo
ruts
ette
., s
13-3
2, B
erge
n: F
agbo
kfor
lage
t
Prin
sipi
elle
fors
tåel
-se
r av
hva
små
barn
s re
tt til
med
virk
ning
in
nebæ
rer u
t fra
in-
tern
asjo
nale
dok
u-m
ente
r.
Ti
dlig
ere
fors
k-ni
ng o
m b
arns
de
ltage
lse
og
med
virk
ning
Teor
etis
ke a
naly
ser a
v FN
dok
umen
ter s
am-
men
hold
t med
fors
k-ni
ng o
m b
arns
med
-vi
rkni
ng
Med
virk
ning
sret
ten
gjel
der o
gså
de
yngs
te. E
n he
lhet
lig o
g re
lasj
onel
l fo
rstå
else
inne
bære
r at m
edvi
rk-
ning
må
fors
tås i
sam
men
heng
med
an
dre
hens
yn, o
g de
tte fo
rdre
r en
refle
ksiv
pra
ksis
i ba
rneh
ager
Løkk
en, G
. Liv
ed E
xper
ienc
e as
an
Obs
erve
r am
ong
Todd
lers
(2
011)
. In
E. Jo
hans
son
& E
.J.
Whi
te (e
ds.),
Voi
ces o
f inf
ants
an
d to
ddle
rs; E
duca
tiona
l re-
sear
ch w
ith o
ur y
oung
est (
pp.
161-
183)
. Spr
inge
r Ver
lag.
ht
tp://
ww
w.sp
ringe
rlink
.com
/con
tent
/978
-94-
007-
2394
-8#
sect
ion=
9674
08&
page
=13&
loc
us=6
4
Søke
r å fo
rstå
fors
-ke
ren
som
et k
ropp
s-su
bjek
t, fo
kus p
å le
vde
obse
rvas
jons
-er
farin
ger.
M
erle
au-P
onty
, em
piris
k fo
rsk-
ning
fra
smba
rns-
avde
linge
r
Rea
naly
sere
r egn
e er
farin
ger s
om fo
rske
r m
ed v
ideo
kam
era,
re
fleks
ivite
t
Løfte
r fra
m le
vde
obse
rvas
jons
er-
farin
ger p
å 4
stad
ier i
ana
lyse
pro
-se
ssen
. Arg
umen
tere
r for
at r
efle
k-si
vite
t er n
ødve
ndig
i fo
rhol
d til
de
ulik
e ni
vå i
anal
ysep
rose
ssen
, og
at
dette
bid
rar t
il m
er d
ybde
i fo
rstå
-el
ser a
v fo
rske
rens
rolle
i fe
ltet.
Myr
stad
, A. (
2009
). K
unns
kaps
utvi
klin
g gj
enno
m
linsa
. I B
. Gro
ven,
T.M
. Gul
-da
l, O
.F. L
illem
yr, N
. Naa
stad
og
F. R
ønni
ng (r
ed),
FoU
i Pr
aksi
s 200
8, T
rond
heim
: Ta-
Bru
k av
vis
uelle
m
edie
r i u
tvik
ling
av
ny k
unns
kap
Pers
onal
et p
å to
sm
åbar
nsav
delin
g-er
”Edu
catio
n of
at
tent
ion”
og
im-
prov
isas
jons
be-
grep
et
Fors
kend
e pa
rtner
-sk
ap, s
amar
beid
ove
r tid
, vid
eofil
min
g, re
-fle
kter
ende
sam
tale
r ut
fra
redi
gerte
vid
eo-
snut
ter
Det
løfte
s fra
m a
t vis
ning
av
vide
o-sn
utte
r og
refle
ksjo
n ru
ndt d
em h
ar
bidr
att t
il be
viss
tgjø
ring
og u
tvik
-lin
g av
ny
kunn
skap
.
130
13.4
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
agfe
llevu
rder
te n
orsk
e ar
tikle
r og
anto
logi
er
Forf
atte
r/Stu
die
Foku
s/M
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
pi
r Aka
dem
isk
Forla
g. S
285
-29
. A
brah
amse
n, G
. (20
02).
”Sam
-sp
illso
bser
vasj
on –
en
met
ode
for l
ærin
g fø
rsko
lelæ
reru
tdan
-ni
ngen
”. I
M. L
ea (r
ed.).
På
veie
n vi
dere
, Jub
ileum
stid
s-sk
rift f
or fø
rsko
lelæ
reru
dan-
ning
en i
Stav
ange
r. Ti
dvis
e sk
rifte
r. Sa
mfu
nn o
g H
else
, nr.
46.
Bru
k av
vis
uelle
m
edie
r i u
tvik
ling
av
ny k
unns
kap
Pers
onal
et p
å to
sm
åbar
nsav
delin
g-er
”Edu
catio
n of
at
tent
ion”
og
im-
prov
isas
jons
be-
grep
et
Fors
kend
e pa
rtner
-sk
ap, s
amar
beid
ove
r tid
, vid
eofil
min
g, re
-fle
kter
ende
sam
tale
r ut
fra
redi
gerte
vid
eo-
snut
ter
Det
løfte
s fra
m a
t vis
ning
av
vide
o-sn
utte
r og
refle
ksjo
n ru
ndt d
em h
ar
bidr
att t
il be
viss
tgjø
ring
og u
tvik
-lin
g av
ny
kunn
skap
.
131
13.5
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Joha
nsso
n, E
. & E
mils
on, A
. (2
010)
Teor
etis
k ov
ersi
kts-
stud
ie
Red
egjø
r for
fors
knin
g på
bar
n 1-
3 år
i b
arne
hage
. For
skni
ngen
rela
tere
s til
tre h
oved
term
er: L
ærin
g, v
erdi
en a
v hv
erda
gsin
tera
ksjo
n og
bar
neha
geku
l-tu
r. O
vers
ikts
stud
ien
besk
river
avh
and-
linge
r som
vi h
ar p
rese
nter
t i k
apitl
et
unde
r Nor
disk
e av
hand
linge
r.Pr
amlin
g, N
. & P
ram
ling
Sa-
mue
lsso
n, I.
(201
0). E
volv
ing
activ
ities
and
sem
iotic
med
ia-
tion
in te
ache
r-ch
ild in
tera
ctio
n ar
ound
sim
ple
obje
cts.
Educ
a-tio
nal &
Chi
ld P
sych
olog
y,
27(4
), 22
-30.
Stud
ien
foku
-se
rer p
å et
kl
assi
sk p
ro-
blem
i ps
yko-
logi
sk fo
rsk-
ning
og
eval
u-er
ing
av læ
rer-
barn
inte
rak-
sjon
rund
t en
kle
obje
kter
.
Bar
n 1-
3 år
So
siok
ultu
rell
teor
i (v
erkt
øysm
edie
rend
e ak
tivite
ter)
Empi
risk
tilnæ
rmin
g Fe
nom
enog
rafis
ke
stud
ier
Arti
kkel
en v
iser
at s
må
barn
s mul
ig-
hete
r til
lærin
g va
riere
r i fo
rhol
d til
hv
a og
hvo
rdan
inte
raks
jon
tar f
orm
Pram
ling
Sam
uels
son,
I.,
Asp
lund
Car
lsso
n, M
., O
lsso
n,
B, P
ram
ling,
N. &
Wal
lers
tedt
, C
. (20
09).
The
art o
f tea
chin
g ch
ildre
n th
e ar
ts: M
usic
, dan
ce,
and
poet
ry w
ith c
hild
ren
2-8
year
s old
. Int
erna
tiona
l Jou
r-na
l of E
arly
Yea
rs E
duca
tion,
Hvo
rdan
vi
lære
r bar
n om
ku
nst o
g es
te-
tiske
fag.
Bar
n 2-
8 år
Ta
r utg
angs
punk
t i u
t-vi
klin
gspe
dago
gikk
so
m e
t ver
ktøy
for å
st
uder
e og
utv
ikle
bar
ns
kunn
skap
inne
nfor
ut-
fold
else
og
”ska
pand
e”
Om
råde
ne d
et fo
kuse
res
på e
r mus
ikk,
poe
si,
Empi
risk
tilnæ
rmin
g og
kva
litat
iv a
naly
se
I den
ne st
udie
n an
alys
eres
: a) b
etyd
-ni
ngen
av
lære
rolle
n i b
arns
lærin
g i
forh
old
til sk
apen
de a
ktiv
itet,
b) b
e-ty
dnin
gen
av b
ruk
av sa
mta
le u
nder
sk
apen
de p
rose
sser
, c) h
va e
r det
som
ut
gjør
den
ne k
unns
kap
som
blir
be-
tegn
et ”
lära
nde
obje
kt”,
som
illu
stre
-re
s gje
nnom
de
tre o
mrå
dene
det
fo-
132
13.5
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
17(2
), 11
9-13
5y
dans
og
este
tisk
beve
-ge
lse.
So
siok
ultu
rell
tilnæ
r-m
ing
kuse
res p
å, o
g d)
hvo
rdan
kan
man
fo
rest
ille
seg
prog
resj
on i
barn
s erf
a-rin
g og
kun
nska
p in
nenf
or sk
apen
de
aktiv
itet.
Pr
amlin
g Sa
mue
lsso
n, I.
&
Sher
idan
, S. (
2009
). Pr
esch
ool
Qua
lity
and
You
ng C
hild
ren’
s Le
arni
ng in
Sw
eden
. Int
erna
-tio
nal J
ourn
al o
f Chi
ld C
are
and
Educ
atio
n Po
licy,
3(1
), 1-
11
Førs
kole
kval
i-te
t og
barn
s læ
ring
i Sve
ri-ge
Po
licyd
okum
ente
r Te
oret
isk
disk
usjo
n Fo
rfat
tere
n vi
ser i
den
ne a
rtikk
elen
at
fakt
orer
som
skap
er la
nds E
CE
er m
er
man
gfol
dig
og k
ompl
ekse
enn
det
vi
rker
fra
nasj
onal
e sa
mm
enlig
ning
er
som
utfø
res a
v ul
ike
myn
digh
eter
Pram
ling
Sam
uels
son,
I. &
Jo
hans
son,
E. (
2009
). W
hy d
o ch
ildre
n in
volv
e te
ache
rs in
th
eir p
lay
and
lear
ning
? Eu
ro-
pean
Ear
ly C
hild
hood
Edu
ca-
tion
Rese
arch
Jou
rnal
, Vol
. 17,
N
o. 1
, Mar
ch, p
p. 7
7-94
.
I hvi
lke
anle
d-ni
nger
invo
lve-
rer b
arn
lære
-re
n i l
ek o
g læ
ring?
8 ba
rneh
ager
In
tera
ksjo
nist
iske
teo-
rier
Vid
eoob
serv
asjo
n og
her
men
eutis
k an
a-ly
se
Stud
ien
vise
r til
at d
et e
r fem
kat
ego-
rier h
vor b
arn
invo
lver
er d
e vo
ksne
: a)
ber o
m h
jelp
fra
den
voks
ne, b
) få
bekr
efte
lse
om d
e ha
r gjo
rt no
e br
a el
ler v
il bl
i set
t på
som
kom
pete
nte,
c)
bevi
sstg
jøre
vok
sne
når n
oen
ikke
fø
lger
kon
vens
jone
ne, d
)for
å få
vite
no
e, e
ller f
or å
få k
unns
kap
bekr
efte
t, e)
for å
invo
lver
e de
vok
sne
i sin
lek
og sa
msp
ill. V
ider
e ar
gum
ente
res d
et
for a
t det
er t
o bi
lder
som
syne
s fra
m-
trede
nde;
det
ene
er a
t bar
n se
r på
de
voks
ne so
m n
oen
som
kan
og
vet m
er
enn
de se
lv, o
g at
bar
na g
jør p
lass
for
at d
e vo
ksne
skal
ta d
el i
dere
s lek
.
133
13.5
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Det
te k
omm
er sp
esie
lt fr
am i
barn
s le
kest
rate
gier
gje
nnom
at d
e in
vite
rer
de v
oksn
e på
kaf
fe o
g ka
ker.
Pe
rsso
n. G
. E. B
. D
evel
opm
enta
l per
spec
tives
on
pros
ocia
l and
agg
ress
ive
mot
ives
in p
resc
hool
ers’
pee
r in
tera
ctio
ns. I
nter
natio
nal
Jour
nal o
f Beh
avio
ral D
evel
-op
men
t 20
05, 2
9 (1
), 80
–91
Førs
kole
barn
s pr
osos
iale
– o
g ag
gres
sive
at
ferd
44 b
arn,
i ut
-ga
ngsp
unkt
et
alde
ren
22- t
il 40
mån
eder
, ble
ob
serv
ert i
na-
turli
ge in
tera
k-sj
oner
med
pe-
ers.
Stud
iet p
å-gi
kk i
over
en
tom
åned
ers p
e-rio
de, t
re p
åføl
-ge
nde
år.
Bas
erer
seg
på ti
dlig
ere
teor
ier o
g fo
rskn
ing
om
pros
osia
l og
aggr
essi
v at
ferd
Obs
erva
sjon
St
atis
tisk
anal
yse
AN
OV
A
Tre
kate
gorie
r pro
sosi
al a
tferd
(for
e-sp
urt,
altru
istis
k og
non
altru
istis
k) o
g tre
kat
egor
ier a
ggre
ssiv
atfe
rd (r
eak-
tiv, i
nstru
men
tell
proa
ktiv
itet o
g pr
o-ak
tiv fi
endt
lig a
ggre
sjon
) ble
und
er-
søkt
. Per
sson
finn
er e
n øk
t fre
kven
s av
alle
type
r pro
sosi
al a
tferd
med
bar
-ne
ts ø
kend
e al
der,
men
inge
n ut
vik-
lings
mes
sige
end
ringe
r i fo
rhol
d til
ag
gres
siv
atfe
rd.
Ber
glun
d, E
., Er
ikss
on, M
., &
W
este
rlund
, M. (
2005
). C
om-
mun
icat
ive
skill
s in
rela
tion
to
gend
er, b
irth
orde
r, ch
ildca
re
and
soci
oeco
nom
ic st
atus
in
18-m
onth
-old
chi
ldre
n. S
can-
dina
vian
Jou
rnal
of P
sych
olo-
gy, 4
6(6)
, 485
-491
.
Kom
mun
ika-
sjon
sfer
digh
e-te
r hos
18
må-
nede
rs g
amle
ba
rn b
aser
t på
kjøn
n, fø
dsel
s-re
kkef
ølge
, til
syns
ordn
ing
og so
sioø
ko-
nom
isk
stat
us
1019
bar
n i a
l-de
ren
18 m
nd
Kor
tver
sjon
av
The
Swed
ish
Early
Com
-m
unic
ativ
e D
evel
op-
men
t Inv
ento
ries.
Test
stud
ie
Res
ulta
tene
i de
nne
stud
ien
vise
r at
det e
r sig
nifik
ante
eff
ekte
r i fo
rhol
d til
kj
ønn
og fø
dsel
srek
kefø
lge
i for
hold
til
vok
abul
ar fo
rstå
else
og
voka
bula
r pr
oduk
sjon
. Stu
dien
vis
er o
gså
at je
n-te
r skå
rer h
øyer
e en
n gu
tter,
og fø
rste
-fø
dte
skår
er h
øyer
e en
n se
nere
født
e.
Type
av
barn
etils
yn/p
ass (
fam
iliet
il-sy
n, h
jem
me
med
fore
ldre
og
barn
e-ha
ge),
sam
svar
er m
ed k
jønn
og
fød-
sels
rekk
eføl
ge i
forh
old
til v
okab
ular
134
13.5
Mat
riseo
vers
ikt o
ver s
vens
ke fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
prod
uksj
on o
g vi
ser a
t bar
n so
m b
lir
pass
et a
v an
dre
fam
iliem
edle
mm
er
ikke
har
sam
me
ford
eler
som
de
barn
a so
m e
r i b
arne
hage
elle
r hje
mm
e. S
o-si
oøko
nom
iske
forh
old
har i
ngen
ef-
fekt
på
barn
a i d
enne
ald
ersg
rupp
en.
Lind
qvis
t, G
. (20
01).
Whe
n Sm
all C
hild
ren
Play
: how
ad
ults
dra
mat
ise
and
child
ren
crea
te m
eani
ng. E
arly
Yea
rs:
Jour
nal o
f Int
erna
tiona
l Res
e-ar
ch &
Dev
elop
men
t, 21
(1),
7-14
.
Foku
sere
r på
det k
ultu
relle
as
pekt
et v
ed
leke
n og
hvo
r-da
n sm
å ba
rn
skap
er m
enin
g i l
ek g
jenn
om
dial
og m
ed
voks
ne
2 sm
åbar
ns-
grup
per
Kul
ture
ll til
nærm
ing
insp
irert
av V
ygot
sky
Vid
eoob
serv
asjo
n
Sam
tale
med
bar
n og
vo
ksne
Ek
sper
imen
t hvo
r pe-
dago
gisk
e pr
oses
ser e
r fu
lgt o
g be
skre
vet.
Stud
ien
vise
r at k
ultu
rell
kont
ekst
har
en
pos
itiv
påvi
rkni
ng p
å ba
rna
i for
-ho
ld ti
l men
ings
fulle
han
dlin
g. B
arns
fo
rest
illin
ger b
ygge
r ikk
e ba
re p
å ob
-je
ktet
i se
g se
lv m
en g
jenn
om fo
rtel-
linge
n/hi
stor
ien
som
gir
obje
ktet
og
hand
linge
n m
enin
g. N
år v
okse
n le
ker
rolle
r og
dram
atis
erer
hen
dels
er, å
p-ne
s det
dør
er fo
r en
leke
verd
en b
arn
kan
tre in
n i.
Jo
hans
son,
E. (
2008
). Em
path
y or
Inte
rsub
ject
ivity
? U
nder
-st
andi
ng th
e O
rigin
s of M
oral
ity in
You
ng
Chi
ldre
n’. S
tudy
in P
hilo
soph
y an
d Ed
ucat
ion,
27,
33-
47
Foku
s for
den
-ne
arti
kkel
en
er sm
åbar
ns
mor
al o
g de
res
beky
mrin
g fo
r an
dres
triv
sel
og v
elvæ
re
M
auric
e M
erle
au-
Pont
ys) t
eori
om in
ter-
subj
ektiv
itet o
g M
artin
H
offm
ans t
eori
om e
m-
pati
Teor
idre
vet a
v tid
lige-
re st
udie
r av
mor
al a
v Jo
hans
son
Hev
der a
t bar
ns o
mso
rg fo
r and
res
trivs
el o
g ve
lbeh
ag k
an b
li se
tt på
som
en
fruk
tbar
måt
e å
erfa
re, t
ilnæ
rme
seg
og b
li in
volv
ert i
and
res l
ivsv
er-
den
iste
denf
or u
ttryk
k av
em
pati.
135
13.6
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
insk
e fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Kal
liala
, M. (
2011
). Lo
ok a
t M
e! D
oes t
he A
dult
Trul
y Se
e an
d R
espo
nd to
the
Chi
ld in
Fi
nnis
h D
ay-C
are
Cen
tres?
Eu
rope
an E
arly
Chi
ldho
od
Educ
atio
n Re
sear
ch J
ourn
al,
19(2
), 23
7-25
3.
Forb
edre
triv
-se
l ”w
ell-
bein
g” fo
r bar
n un
der t
re å
r i
finsk
e ba
rne-
hage
r
Seks
Kan
garo
o gr
uppe
r og
fem
ko
ntro
ll gr
uppe
r m
ed ti
l sam
men
24
vok
sne
og 3
8 ba
rn
Byg
ger p
å La
vers
be-
grep
er ”
Sens
itivi
ty,
activ
atio
n an
d au
tono
-m
y”
LIS-
YC
(The
Leu
ven
Invo
lmen
t Sca
le fo
r Y
oung
Chi
ldre
n)
Inte
rven
sjon
sstu
die
Res
ulta
tene
vis
er a
t gje
nnom
å b
enyt
-te
seg
av K
anga
roo
inte
rven
sjon
er d
et
mul
ig å
øke
de
voks
nes s
ensi
tivite
t og
forb
edre
der
es a
ktiv
iser
ings
ferd
ighe
-te
r. K
allia
la fr
amhe
ver a
t det
te e
r mu-
lig n
år st
artn
ivåe
t for
pro
fesj
onel
l kv
alifi
serin
g og
mot
ivas
jon
var t
il-st
rekk
elig
høy
. Vid
ere
finne
r hun
i st
udie
n at
det
var
sign
ifika
nte
for-
skje
ller i
kva
litet
inne
nfor
båd
e K
anga
roo
grup
per o
g ko
ntro
ll gr
up-
pene
, det
te v
iste
seg
tyde
lig m
ello
m
indi
vidu
elle
vok
sne,
sam
t at k
valit
et
var u
tsta
bil s
elv
om p
erso
nale
t var
de
sam
me.
R
utan
en, N
. (20
11).
Spac
e fo
r to
ddle
rs in
the
guid
elin
es a
nd
curr
icul
a fo
r ear
ly c
hild
hood
ed
ucat
ion
and
care
in F
inla
nd.
Chi
ldho
od, 1
8(4)
, 526
-539
.
Foku
sere
r på
hvor
dan
”spa
ce”
begr
e-pe
t blir
kon
-st
ruer
t i se
ntra
-le
og
loka
le
lære
plan
er fo
r de
yng
ste
bar-
na
Po
licy
doku
men
ter
Polic
y an
alys
e R
utan
en fi
nner
at p
olic
y do
kum
ente
ne
fram
heve
r at b
arns
bes
te e
r ald
ersr
ela-
tert,
sam
t at d
e ge
nera
liser
er o
g sk
iller
m
ello
m b
ehov
og
evne
r for
de
yngs
te
og d
e el
dre
barn
a. P
å lo
kalt
nivå
er
”spa
ce”
som
tilb
ys d
e m
inst
e ba
rna
knyt
tet t
il ve
ktle
ggin
gen
av b
arne
ha-
gegr
uppe
n so
m e
t sam
funn
av
sosi
ale
aktø
rer,
de y
ngst
e bl
ir se
tt på
som
ue
rfar
ne n
ykom
mer
e so
m m
å til
pass
es
grup
pen
og d
ens r
egle
r.
136
13.6
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
insk
e fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
Hän
nikä
inen
, M. (
2010
). 1
to 3
Y
ear-
olds
in d
ay c
are
cent
res i
n Fi
nlan
d: A
n ov
ervi
ew o
f Eig
ht
Doc
tora
l Dis
serta
tions
O
vers
ikts
stud
ie -
teo-
ristu
die
Gir
en o
ppsu
mm
erin
g av
de
avha
nd-
linge
ne so
m fo
relig
ger i
Fin
land
per
i da
g i f
orho
ld ti
l bar
n 1-
3 år
. Kon
klu-
dere
r med
at d
et e
r få
avha
ndlin
ger o
g st
udie
r rel
ater
t til
barn
1-3
år i
bar
ne-
hage
. Det
te e
r noe
uve
ntet
med
tank
e på
at d
e ha
r syv
uni
vers
itet m
ed d
ok-
torp
rogr
am, m
en p
å de
n an
dre
side
n er
det
få p
rofe
ssor
er so
m jo
bber
med
sm
åbar
nsfo
rskn
ing.
I ar
beid
ene
som
fo
relig
ger f
inne
r Hän
nikä
inen
noe
n lik
hets
trekk
. Alle
er p
rodu
sert
av
kvin
ner s
om ti
l del
s har
pra
ktis
ert s
om
førs
kole
lære
re fø
r de
star
tet p
å do
k-to
rstu
diet
. Avh
andl
inge
ne e
r mon
o-gr
afie
r hvo
rav
seks
er s
krev
et p
å sv
ensk
og
to p
å en
gels
k.
Silv
en, M
., Po
skip
arta
, E.,
Nie
mi,
P., &
Voe
ten,
M.
(200
7). P
recu
rsor
s of R
eadi
ng
Skill
from
Infa
ncy
to F
irst
Gra
de in
Fin
nish
: Con
tinui
ty
and
Cha
nge
in a
Hig
hly
In-
flect
ed L
angu
age.
Jou
rnal
of
Educ
atio
nal P
sych
olog
y, 9
9(3)
, 51
6-53
1.
Å se
på
hva
som
dan
ner
grun
nlag
et fo
r le
snin
g i s
ko-
leal
der.
56 b
arn
i ald
eren
1
til 7
år
Teor
i om
fono
logi
sk
bevi
ssth
et
Tidl
ig le
seop
plæ
ring
Empi
risk
test
stud
ie
Indi
vidu
elle
test
er a
v ba
rna
hver
t år f
ra d
e va
r 1 ti
l 7. å
r V
ideo
oppt
ak a
v te
ste-
ne
Stud
ien
finne
r at l
esin
g av
”or
d” fø
r ba
rna
begy
nner
på
skol
en fl
ater
ut v
ed
påvi
rkni
ngen
av
konk
urre
rend
e fo
ne-
mis
k be
viss
thet
sfak
tore
r i fo
rhol
d til
le
sing
. De
finne
r vid
ere
at i
høy
”in-
fect
ed”
språ
k m
ed e
n tra
nspa
rent
or-
togr
afi b
estå
r vei
en ti
l les
ing
av fe
r-di
ghet
er læ
rt i e
n re
kkef
ølge
. Den
si
ste
fase
n i l
eseu
tvik
linge
n ka
rakt
eri-
137
13.6
Mat
riseo
vers
ikt o
ver f
insk
e fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Mål
U
tval
g Te
ori
Met
ode
Hov
edfu
nn
sere
s av
sim
ulta
n ut
vikl
ing
som
inne
-ha
r båd
e fo
nem
isk
bevi
ssth
et o
g ny
e le
sefe
rdig
hete
r. St
udie
n ko
nklu
dere
r m
ed a
t det
er b
åde
univ
ersa
le ”
språ
k-ve
ier”
og
kultu
rspe
sifik
ke ”
veie
r” ti
l lit
erac
y og
dis
se v
eien
e m
å er
kjen
nes
når m
an ”
lete
r” e
tter h
va so
m d
anne
r gr
unnl
aget
for l
esin
g i s
kole
alde
r.
Lubi
n, A
., Pi
neau
, A.,
Hod
ent,
C.,
& H
oudé
, O. (
2006
). La
n-gu
age-
spec
ific
effe
cts o
n nu
m-
ber c
ompu
tatio
n in
todd
lers
: A
Euro
pean
cro
ss-li
ngui
stic
car
-to
grap
hy. C
ogni
tive
Dev
elop
-m
ent,
21(1
), 11
-16.
Se h
vord
an
hjer
nen,
med
el
ler u
ten
språ
k, b
ereg
ner
tall.
48 sp
ansk
tale
n-de
og
48 fi
nskt
a-le
nde
barn
i al
-de
ren
2 og
3 å
r
Tidl
iger
e fo
rskn
ing
rette
t mot
tosp
råkl
ige
og ”
neur
oim
agin
g” st
u-di
er
Atfe
rdss
tudi
er re
ttet
mot
tall
Eksp
erim
ents
tudi
e gj
enno
m å
m
åle
barn
s ver
bale
re
aksj
on
Stud
ien
konk
lude
rer m
ed a
t man
har
en
gen
erel
l arit
met
isk
evne
for s
må
tall
som
er l
ik h
os b
åde
aper
og
pre-
verb
ale
barn
. Utv
iklin
gen
av d
enne
ty
pen
tidlig
kun
nska
p i m
enne
sket
fø
lger
spes
ielle
han
dlin
gsm
ønst
er
avhe
ngig
av
hvilk
et sp
råk
barn
et
snak
ker.
138
13.7
Mat
riseo
vers
ikt o
ver i
nter
nasj
onal
e fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Form
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
Ja
ffe,
Van
Hul
le &
Rod
gers
(2
011)
H
vilk
en e
ffek
t ha
r bar
netil
syn
uten
for h
jem
-m
et i
forh
old
til b
arne
tilsy
n i
hjem
met
9185
bar
n (5
år
elle
r eld
re)
Byg
ger p
å an
dre
stor
e st
udie
r inn
en sa
mm
e fe
lt
Long
itudi
nell
surv
ey
stud
ie
Met
a-an
alys
e
Stud
ien
finne
r at b
arne
tilsy
n ut
enfo
r hj
emm
et (b
arne
hage
) er p
ositi
vt re
la-
tert
til sk
årin
g på
skol
efag
og
kogn
iti-
ve te
ster
, sam
t at d
e vi
ser l
aver
e at
-fe
rdsp
robl
emer
i te
nåre
ne e
nn b
arn
som
ikke
har
hat
t bar
netil
syn
uten
for
hjem
met
. Når
det
gje
lder
sam
men
lik-
ning
med
søsk
en so
m ik
ke h
ar h
att
barn
etils
yn u
tenf
or h
jem
met
finn
er d
e in
gen
fors
kjel
l. St
udie
n ko
nklu
dere
r m
ed a
t det
ikke
kan
påv
ises
ver
ken
nega
tiv e
ller p
ositi
v ef
fekt
er a
v å
be-
gynn
e i b
arne
hage
n fø
r 3 å
rs a
lder
en.
Fam
ilien
s kar
akte
ristis
k er
vik
tiger
e en
n tid
spun
ktet
for n
år b
arna
får a
n-ne
n til
syn
uten
for h
jem
met
. B
elsk
y &
Plu
ss (2
011)
B
etyd
ning
av
barn
ehag
ekva
-lit
et o
g ba
rns
atfe
rd
Tenå
ringe
r som
ha
r gåt
t i b
arne
-ha
ge
Lo
ngitu
dine
ll st
udie
ba
sert
på N
ICH
D
Surv
ey o
g in
terv
ju
med
tenå
ringe
r
Bar
neha
ger m
ed la
v kv
alite
t har
en
nega
tiv e
ffek
t på
fatti
ge b
arns
fict
ion
og ik
ke m
inst
i fo
rhol
d til
kog
nitiv
e og
ling
vist
iske
evn
er. N
ye a
naly
ser f
ra
NIC
HD
vis
er a
t når
tidl
ig te
nden
ser t
il ne
gativ
em
osjo
nell
atfe
rd/v
ansk
elig
te
mpe
ram
ent t
as i
betra
ktni
ng fo
rut-
sier
det
te o
gså
utag
eren
de p
robl
emer
ra
ppor
tert
av læ
rer.
Bar
n so
m v
iser
ne
gativ
atfe
rd e
r mer
påv
irket
av
bar-
139
13.7
Mat
riseo
vers
ikt o
ver i
nter
nasj
onal
e fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Form
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
ne
hage
ns k
valit
et e
nn a
ndre
bar
n. S
tu-
dien
kon
klud
erer
med
at b
arne
hage
n ka
n bi
dra
til å
gi g
ode
foru
tset
ning
er
for b
arn
om d
et e
r god
kva
litet
og
for-
verr
e ba
rns a
tferd
om
den
er d
årlig
. Sy
lvia
, Mel
huis
h, S
amm
ons,
Tagg
ert &
Sirj
a B
latc
hfor
d (2
011)
Mål
e ef
fekt
en
av b
arne
hage
-kv
alite
ten
på
barn
s kog
niti-
ve o
g at
ferd
s-m
essi
ge u
tfall
ved
11år
s ald
e-re
n
3000
bar
n
141
førs
kole
r 3-
11 å
ringe
r
St
orsk
aler
t lon
gitu
di-
nell
stud
ie
Obs
erva
sjon
sstu
die
Inte
rvju
M
ulti-
leve
l mod
elle
-rin
g fo
r å m
åle
effe
k-te
n av
bar
neha
gens
kv
alite
t på
barn
s aka
-de
mis
ke o
g so
sial
e at
ferd
ved
11
årsa
lde-
ren.
Res
ulta
tene
fra
stud
ien
vise
r at b
arne
-ha
gens
kva
litet
var
den
stør
ste
og m
est
sign
ifika
nte
fakt
oren
ette
r å h
a ta
tt he
nsyn
til p
erso
nlig
hets
trekk
hos
bar
n og
fakt
orer
gje
lden
e fa
mili
en. B
arn
med
kog
nitiv
e og
atfe
rdsm
essi
ge p
ro-
blem
er so
m g
ikk
i bar
neha
ger m
ed la
v kv
alite
t ski
lte se
g ik
ke u
t i fo
rhol
d til
ba
rn so
m ik
ke h
adde
bar
neha
geer
fa-
ring.
Car
roll-
Lind
& A
ngus
(201
1)
Få fr
am in
for-
mas
jon
om
barn
etils
yn
uten
for h
jem
-m
et sl
ik a
t for
-el
dre
kan
ta
valg
om
når
de
skal
beg
ynne
å
jobb
e og
når
de
vil
anve
nde
Inte
rvju
av
for-
eldr
e, b
arne
ha-
gepe
rson
al, u
li-ke
pro
fesj
oner
kn
ytte
t til
bar-
neha
ge-
prob
lem
atik
ken.
Po
licya
naly
se
Inte
rvju
K
onkl
uder
er m
ed a
t bar
netil
syn
uten
-fo
r hje
mm
et ik
ke e
r neg
ativ
t for
utsa
tt at
det
er g
od k
valit
et o
g ris
ikoe
n fo
r st
ress
hån
dter
es p
å en
god
og
fors
var-
lig m
åte
i bar
neha
gen.
D
e fr
emhe
ver o
gså
at fo
reld
re b
ør
være
hje
mm
e de
førs
te 1
2 m
åned
ene
i ba
rnet
s liv
, men
med
mer
vel
ferd
sstø
t-te
. Det
arg
umen
tere
s ogs
å fo
r at d
et
treng
s mer
utd
anne
t per
sona
l, kv
alite
-
140
13.7
Mat
riseo
vers
ikt o
ver i
nter
nasj
onal
e fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Form
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
ba
rneh
age
for
sine
bar
n te
n på
virk
som
hete
n fo
r de
yngs
te m
å se
es n
ærm
ere
på sp
esie
lt i f
orho
ld ti
l gr
uppe
stør
rels
e, a
ntal
l bar
n pe
r vok
-se
n, fy
sisk
e ar
eal o
g ko
mpe
tans
en ti
l de
vok
sne.
M
cCar
tney
, Bur
chin
al, A
liso
Cla
rke-
Stew
art,
Bub
, Ow
en &
B
elsk
y (2
010)
Rel
asjo
nen
mel
lom
tim
er
tilbr
akt i
bar
-ne
hage
n og
ba
rns u
tage
-re
nde
atfe
rd
St
udie
n fin
ner i
ngen
sam
men
heng
m
ello
m ti
mer
i ba
rneh
age
og u
tage
-re
nde
atfe
rd. D
et d
e im
idle
rtid
finne
r er
at a
ntal
l tim
er so
m ti
lbrin
ges i
bar
-ne
hage
er s
terk
t rel
ater
t til
utag
eren
de
atfe
rd n
år b
arn
var i
bar
neha
ger m
ed
lav
kval
itet o
g nå
r de
tilbr
inge
r stø
rs-
tepa
rten
av ti
den
i sto
re g
rupp
er.
Rom
ano,
Koh
en &
Fin
ley
(201
0)
N
asjo
nalt
utva
lg
på 4
521
fire
og
fem
årin
ger
Kon
klud
ere
med
at h
øy k
valit
et i
bar-
neha
gen
er sp
esie
lt vi
ktig
for b
arn
fra
fam
ilier
med
lav
økon
omis
k st
atus
. V
ider
e vi
ser r
esul
tate
ne a
t sam
hand
-lin
gen
mel
lom
fam
ilief
akto
rer o
g ba
r-ne
hage
n på
virk
er b
arna
. A
lmon
d, D
.& C
urrie
, J.
(201
1)
”Hum
an C
apita
l Dev
elop
men
t be
fore
Age
Fiv
e”
Vis
er a
t det
har
skje
dd e
n ek
splo
sjon
av
fors
knin
g ru
ndt d
en ti
dlig
e be
tyd-
ning
en a
v hu
man
kapi
talu
tvik
linge
n de
si
ste
10 å
rene
. De
vise
r ogs
å at
hen
-de
lser
inne
n de
førs
te fe
m le
veår
ene
kan
ha st
or e
ffek
t på
hvor
dan
det g
år
sene
re i
livet
.
141
13.7
Mat
riseo
vers
ikt o
ver i
nter
nasj
onal
e fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Form
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
D
eyno
ot-S
chau
b, M
. J. J
. M.
G.,
& R
ikse
n-W
alra
ven,
J. M
. (2
008)
. Inf
ants
in g
roup
car
e:
Thei
r int
erac
tions
with
pro
fes-
sion
al c
areg
iver
s and
par
ents
ac
ross
the
seco
nd y
ear o
f life
. In
fant
Beh
avio
r and
Dev
elop
-m
ent,
31(2
), 18
1-18
9.
Utv
iklin
g av
kv
alite
t i in
ter-
aksj
on m
ello
m
voks
en o
g ba
rn
i bar
neha
ger
mel
lom
15
og
23 m
åned
er.
Sam
men
ligne
r m
ed in
tera
k-sj
onsk
valit
et i
hjem
med
en
av fo
reld
rene
70 b
arn
O
bser
vert
når d
e er
15
og 2
3 m
å-ne
der
Bro
nfen
bren
ner
Tilk
nytn
ings
teor
i In
tera
ksjo
nsfo
rskn
ing-
og
teor
i
Vid
eoob
serv
asjo
ner i
12
min
utte
rs st
rukt
u-re
rte le
kesi
tuas
jone
r i
barn
ehag
e og
hje
m.
Bar
neha
geda
taen
e er
po
lyad
iske
. H
jem
med
atae
ne e
r dy
adis
ke.
Ana
lyse
verk
tøye
r: R
atin
g-sk
aler
på
voks
-ne
s og
barn
s int
erak
-sj
on i
situ
asjo
nen
(et-
ter E
ricks
on, S
rouf
e &
Eg
elan
d 19
85)
Kva
litet
en p
å in
tera
ksjo
nen
mel
lom
vo
ksen
og
barn
i ba
rneh
ager
øke
r be-
trakt
elig
fra
barn
a er
15
til d
e er
23
mån
eder
. Ved
15
mån
eder
s ald
er e
r kv
alite
t på
inte
raks
jon
som
gje
lder
om
sorg
sper
sone
ns st
øtte
nde
tilst
ede-
være
lse
og re
spek
t for
bar
net a
uton
o-m
i, sæ
rlig
lav.
V
ed 1
5 m
åned
ers a
lder
var
inte
rak-
sjon
skva
litet
en b
etra
ktel
ig la
vere
i ba
rneh
ager
sam
men
ligne
t med
inte
r-ak
sjon
hje
mm
e, m
ens v
ed 2
3 m
åne-
ders
ald
er e
r den
ikke
dår
liger
e, o
g i
noen
tilfe
ller b
edre
enn
kom
mun
ika-
sjon
i m
ed fo
reld
re h
jem
me.
B
åde
ved
15 o
g 23
mån
eder
s ald
er,
uttry
kker
bar
na m
er n
egat
ivite
t mot
fo
reld
re e
nn b
arne
hage
pers
onal
e.
Dat
a vi
ser a
t det
er m
ulig
å o
ppnå
go
de sa
msp
ill m
ello
m v
oksn
e og
bar
n i b
arne
hage
r, se
lv o
m d
et ik
ke a
lltid
er
tilfe
lle. F
ores
lår a
t ant
alle
t bar
n pr
. vo
ksen
redu
sere
s, sa
mt o
pplæ
ring
og
utda
nnin
g av
vok
sne.
142
13.7
Mat
riseo
vers
ikt o
ver i
nter
nasj
onal
e fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Form
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
V
erm
eer,
H. J
., va
n Ijz
endo
orn,
M
. H.,
de K
ruif,
R. E
. L.,
Fuk-
kink
, R. G
., Ta
vecc
hio,
L. W
. C
., R
ikse
n-W
alra
ven,
J. M
., m
fl. (2
008)
. Chi
ld c
are
in th
e N
ethe
rland
s: T
rend
s in
qual
ity
over
the
year
s 199
5-20
05.
Jour
nal o
f Gen
etic
Psy
chol
ogy,
16
9(4)
, 360
-385
.
Kva
litet
i ba
r-ne
hage
tilbu
d K
ompa
rativ
t i
forh
old
til ti
d-lig
ere
unde
r-sø
kels
er (1
995
og 2
001)
av
kval
itet i
ne-
derla
ndsk
e ba
rneh
ager
153
barn
ehag
e-gr
uppe
r med
ba
rn m
ello
m 3
og
48
mån
eder
Øko
logi
ske
og in
tera
k-sj
onis
tisk
utvi
klin
gspy
-ko
logi
sk te
ori (
barn
s ut
vikl
ing
som
kon
teks
-tu
elt f
enom
en)
Empi
ri kn
ytte
t til
bar-
neha
gekv
alite
t
Obs
erva
sjon
er o
g sk
å-rin
ger m
ed IT
ERS-
R
ECER
S-R
C
areg
iver
Inte
ract
ion
Scal
e (C
IS) (
Arn
ett
1989
)
Spør
resk
jem
a:
Stru
ktur
elle
forh
old
Kje
nnet
egn
ved
ansa
t-te
Finn
er n
edga
ng i
pros
essk
valit
et m
ålt
med
ITER
S-R
og
ECER
S-R
fra
un-
ders
økel
sene
i 19
95 o
g 20
05.
Stab
il in
tera
ksjo
nskv
alite
t mål
t med
C
IS, m
en C
IS-s
kala
en a
nsee
s ikk
e å
fang
e op
p ve
sent
lige
side
r ved
vok
-se
n-ba
rn in
tera
ksjo
ner.
Kon
klud
erer
med
at d
et m
å ut
vikl
es
nye
mål
for v
oksn
es in
tera
ksjo
ner
med
bar
n. B
ehov
for i
nter
vens
jone
r fo
r å b
edre
kva
litet
. A
lber
s, E.
M.,
Rik
sen-
Wal
rave
n, J.
M.,
& d
e W
eerth
, C
. (20
07).
Infa
nts’
inte
ract
ions
w
ith p
rofe
ssio
nal c
areg
iver
s at
3 an
d 6
mon
ths o
f age
: A lo
n-gi
tudi
nal s
tudy
. Inf
ant B
eha-
vior
& D
evel
opm
ent,
30(4
), 63
1-64
0.
Kva
litet
og
stab
ilite
t i
sped
barn
s in-
tera
ksjo
ner
med
pro
fesj
o-ne
lle o
mso
rgs-
pers
oner
i ba
r-ne
hage
r ved
3
og 6
mån
eder
s al
der,
og b
e-ty
dnin
g av
ba
rns n
egat
ive
emos
jona
litet
64 b
arn
i 53
ulik
e ba
rneh
a-ge
grup
per o
b-se
rver
t i sa
m-
spill
med
pro
fe-
sjon
elle
om
-so
rgsp
erso
ner
når d
e er
3 o
g 6
mån
eder
Sped
barn
sfor
skni
ng:
Inte
raks
jons
pers
pekt
i-ve
r kny
ttet t
il be
tyd-
ning
av
sam
spill
, tid
s-fa
ktor
og
barn
s bid
rag
til sa
msp
illet
Vid
eoob
serv
asjo
ner a
v tre
ulik
e om
sorg
ssitu
a-sj
oner
i ba
rneh
agen
e (ti
l sam
men
ca.
25
min
utte
r)
Skår
er:
Om
sorg
sper
sone
nes
inte
raks
jons
bidr
ag:
sens
itivi
tet,
resp
onsi
vi-
tet o
g sa
mar
beid
i fo
r-ho
ld ti
l bar
ns in
nspi
ll,
vers
us a
vbry
tels
er o
g av
spor
inge
r (A
ins-
Kva
litet
en i
sam
spill
et m
ello
m p
rofe
-sj
onel
le o
mso
rgsp
erso
ner o
g sp
ed-
barn
, økt
e ik
ke fr
a ba
rna
var f
ra 3
til
de v
ar 6
mån
eder
gam
le.
Om
sorg
sper
sone
r syn
es å
ha
en re
la-
tivt s
tabi
l int
erak
sjon
sstil
, men
den
på
virk
es a
v ba
rns e
mos
jona
litet
. B
arn
som
uttr
ykke
r mer
neg
ativ
e em
osjo
ner,
ble
møt
t med
min
dre
sen-
sitiv
itet o
g sa
mar
beid
i in
tera
ksjo
ner
både
ved
3 o
g 6
mån
eder
s ald
er.
Finn
er e
t for
bedr
ings
pote
nsia
l ette
r-so
m g
jenn
omsn
ittsk
valit
eten
i in
tera
k-sj
onen
e ku
n er
mod
erat
e bå
de n
år d
et
143
13.7
Mat
riseo
vers
ikt o
ver i
nter
nasj
onal
e fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g st
udie
r Fo
rfat
ter/S
tudi
e Fo
kus/
Form
ål
Utv
alg
Teor
i M
etod
e H
oved
funn
w
orth
, Ble
har,
Wat
ers
& W
all 1
978)
.
Bar
nas i
nter
aksj
onsb
i-dr
ag
Emot
iona
l Ava
ilabi
lity
Scal
es 3
. utg
ave
(Bi-
ringe
n m
fl. 1
998)
gjel
der b
arna
s og
omso
rgsp
erso
nene
s bi
drag
.
144
13.8
Mat
riseo
vers
ikt o
ver t
emae
r/fok
us i
nors
ke fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g an
tolo
gier
Ar
tikke
lsam
ling
Virk
ning
er
Bar
ns re
lasj
oner
M
enin
gssk
apin
g Læ
ring
Med
virk
ning
Fo
reld
re
Pers
onal
e Te
ori o
g m
etod
eutv
ik-
ling
Ann
et
Lekh
al, R
mfl.
(2
011)
B
ekkh
us, M
., R
utte
r, M
., M
augh
an, B
., B
orge
, A. I
. H.
(201
1)
Mog
stad
, M. &
Hav
-ne
s, T.
(2
010)
Løkk
en, G
. (2
004)
G
reve
, A.
(200
9)
Os,
E.
(und
er tr
yk-
king
)
Alv
esta
d, T
. (2
009)
M
oser
, T. &
Mar
tin-
sen,
M. (
2010
) Ei
de, B
. Os,
E. o
g Pr
amlin
g, I.
(u
nder
tryk
king
) G
reve
, A. (
2008
a)
Bae
, B.
(201
0).
Eide
, B. J
. (2
008)
, Grin
d-la
nd, B
. (20
11)
Myr
stad
, A. &
Sv
erdr
up, T
. (2
009)
Sa
ndvi
k, N
. (2
007)
Sa
ndvi
k, N
. (2
009)
And
enæ
s, A
. (un
-de
r try
kkin
g)
Dru
gli,
MB
&
Und
heim
, AM
(2
012)
F
arst
ad, G
. R.,
&
Stef
anse
n, K
. (2
007)
L
øvgr
en, M
&
Gul
bran
dsen
, L.
(und
er tr
ykki
ng)
Stef
anse
n, K
. (un
-de
r try
kkin
g)
And
enes
, A.
(und
er tr
ykki
ng)
Bau
stad
, A.G
. (u
nder
tryk
king
) Ei
de m
fl.
(201
0)
Haa
vind
, H.
(201
1)
Gre
ve; A
. (2
008b
) Lø
kken
, G.
(200
9)
Ros
shol
t, N
. (2
010)
Sa
ndvi
k, N
. (2
010)
) R
ossh
olt,
N.
(200
9)
Gre
ve, A
. og
Solh
eim
, M.
(201
0)
145
13.8
Mat
riseo
vers
ikt o
ver t
emae
r/fok
us i
nors
ke fa
gfel
levu
rder
te a
rtikl
er o
g an
tolo
gier
Anto
logi
erV
irkni
nger
B
arns
rela
sjon
er
Men
ings
skap
ing
Lærin
g M
edvi
rkni
ng
Fore
ldre
Pe
rson
ale
Teor
i og
met
ode-
utvi
klin
g A
nnet
Zach
risso
n, H
.D.,
Lek-
hal,
R.,
& S
chjø
lber
g (2
009)
B
orge
, A.I.
H.
(201
0)
Auk
rust
, V. G
. (2
002)
Ø
dega
ard,
E.E
. (2
011a
) Pr
amlin
g, N
&
Øde
gaar
d, E
.E
(201
1)
Bae
, B
(201
2)
Grin
dlan
d, B
. (2
012)
Jo
hann
esen
, N.
(201
2)
Myr
stad
, A. o
g Sv
erdr
up, T
. (2
012)
Fe
nnef
oss,
A.T
og
Jans
en, K
.E.
(201
2)
Sand
vik,
N.
(201
2)
Sver
drup
, T. &
M
yrst
ad, A
. (2
011)
Ø
dega
ard,
E.E
. (2
011)
Ø
dega
ard
E.E.
(2
009)
B
ae, B
. (2
012)
Bae
, B.
(201
2)
Løkk
en, G
. (2
011)
M
yrst
ad, A
. (2
009)
A
brah
amse
n,
G.
(200
2)
Win
ger,
N.
(red
) (2
007)
Ei
de, B
., &
W
inge
r, N
. (2
008)