Fleksibel nettbasert utdanning og globalisering i

Norden

Morten Flate PaulsenProfessor i nettbasert utdanninghttp://home.nettskolen.com/~morten/

Globalt utdanningsmarked - nordisk utfordringNordisk Ministerråds temakonferanse om fleksibel læring

Reykjavík, 23.09.04.

2

Foredraget bygger på mine bøker:

Online Education and Learning Management Systems: Global E-

learning in a Scandinavian Perspective.

www.studymentor.com

Nettbasert utdanning – erfaringer og visjoner

Dansk og norsk utgave

www.nettskolen.dk

www.nettskolen.com

• Drives av NKI Fjernundervisningen (www.nki.no) - Skandinavias største fjernundervisningsinstitusjon

• Nettbasert fjernundervisning siden 1987• Mange fagområder - fra videregående skole til

Masterstudium• 429 fjernundervisningskurs på nettet• 5579 aktive nettstudenter i minst 37 land• 61 % kvinner• Studiestart hver dag• Studentene har individuelle progresjonsplaner• Det er alltid ledige studieplasser• Eksamen på lokale skoler og ambassader• Studentene gjør det godt til eksamen

1. september 2004

Fleksibel læring

5

Fleksibilitet og markedesstørrelse G

loba

lt Nettbasert kurs

på engelsk der studenten kan starte når som

helst

Nas

jona

lt

Lok

alt

Klasseroms-undervisning ved en tradisjonell høgskole

Rek

rutt

erin

gsom

råde

Hvert år Hvert semester Hver måned Hver dag

Frekvens på studiestart

6

Teknologi - trender - strategier

•Globaliseringstrenden•Storskalatrenden•Økonomitrenden•Integrasjonstrenden

7

Globaliseringstrenden

• Europeisk harmonisering av gradsstruktur, poeng og karakterer gjør det lettere å studere på tvers av landegrensene

• Økende virtuell mobilitet av studenter

• Det finnes minst 200 000 kurs som vi kan studere via Internett

8

Statistics from Telecampushttp://courses.telecampus.edu

March, 2002

• 66107 courses– 47233 USA– 12620 Canada– 2242 Australia– 1202 UK– 2810 Other

(NO 5, DK 0, SE 0)

• 1952 institutions• 36 countries• 17 languages

August, 2001

• 50221 courses– 34796 USA– 10229 Canada– 2007 Australia– 1135 UK– 1170 Other

(NO 1, DK 0, SE 0)

• 1481 institutions• 33 countries• 16 languages

9

Globaliseringstrenden

• Utdanning er en av Australias viktigste eksportindustrier

– In an action plan from the Commonwealth Government it is clearly stated that: “Education in Australia is a multi-billion dollar export industry of vital importance to our economy”.

• I Norden er eksport av utdanning ikke en gang et tema for diskusjon

• Er det behov for et nordisksamarbeid for å ivareta pedagogisktradisjon, kulturelle aspekter ogøkonomiske interesser?

10

[...] Det skal ikke mye fantasi til for å spå at amerikanske nettlærere kan komme til å dominere nordisk utdanning slik amerikanske lærebøker allerede gjør det [...]

[...] Amerikanerne ser på globalisering av studier på Internett som en utvidelse av sitt hjemmemarked, mens skandinaver opplever det som en spennende mulighet til å ta kurs ved amerikanske universiteter [...]

11

Storskalatrenden i høyere utdanning

…a Sloan Consortium study (2003) of online learning in American higher education shows that 97.6% of all public higher education institutions in the USA offer online learning degree programs and courses, either as fully online programs or as hybrid (blended) formats .

But even if most European and Scandinavian universities are dragging their feet, online learning will eventually be pushed onto the classical campuses by their student constituencies and the hard-hearted forces of the higher education market.

Kilde: Online Education and Learning Management Systems, side 225. www.studymentor.com

12

Storskalatrenden ved NKI

Nettskolen

Kurspåmeldinger:

1987 - 2003

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

87 90 93 96 99 2002

Månedlig statistikk over solgte nettkurs siste 12 måneder

0

2000

4000

6000

8000

10000

1 6

11

16

21

26

31

36

41

46

51

56

61

66

71

Antall måneder siden 1. des. 1997

So

lgte

ku

rs s

iste

12

mn

d.

13

Storskalatrenden og LMS systemene

Web-edu analysen fant 52 kommersielle og 35 LMS systemer ved 113 Europeiske institusjoner

Nordiske institusjoner synes å foretrekke LMS systemer som er utviklet i Norden

Blant de 25 forskjellige systemene som ble omtalt, var 16 av nordisk opprinnelse. Alle andre systemer var av amerikansk, canadisk eller irsk opprinnelse.

LMS systems Weblearn Plus West BlackBoard Lotus Learning Space Saba FirstClass Virtual-U WebCT BettyCOM COM-C EDWIN Self-developed Fle3 LC Profiler Verkkosalkku, Verkko-opisto TopClass ClassFronter CourseKeeper Imaker Self-developed: PedIT Self-developed: SESAM LEKTOR LUVIT Ping Pong Self-developed: SSVN2000

Kilde: Online Education and Learning Management Systems, side 151. www.studymentor.com

14

Fra småskalaforsøk til storskaladrift

• Stadig flere videregående skoler tar i bruk LMS-systemer

• Også i grunnskolen er det stadig flere lærere, elever og foreldre som bruker LMS systemer

• LMS systemer er storskalasystemer som håndterer tusenvis av brukere på høgskoler og universiteter

• Nå dominerer programleverandøren Fronter det norske utdanningssystemet. – Vi vet at vi har malt skolene inn i et hjørne, sier grunnlegger Roger Larsen. (Morgenbladet, 20.08.04)

• Mer enn 10% av den nordiske befolkningen kan være brukere av nettbaserte utdanningstjenester

• Dette medfører forventninger om avansert bruk av LMS systemer på universiteter og høgskoler

15

Storskalatrenden krever industrialisering av utdanningen

• Arbeidsdeling• Effektivisering• Automatisering• Kostnadsreduksjon

• Skal læreren underviseeller designe kurs?

• Bør nettbasert utdanning koste mer eller mindre enn annen utdanning?

16

Om samarbeidslæring i Danmark

Utvikling av kurs basert på samarbeidslæring (collaborative learning) er mye raskere og mange ganger billigere enn utvikling av kurs basert på datastøttet læring (Computer Based Training).

(Oversatt fra Nipper 2003, In Online Education and Learning Management Systems – Global E-learning in a Scandinavian

Perspective, side 221)

17

Akilleshæl

Samarbeidslæringens Akilleshæl er at den er svært lite skalerbar. Og skalerbarhet er nå et vesentlig og betimelig krav i dansk nettbasert utdanning.

(Oversatt fra Nipper 2003, In Online Education and Learning Management Systems – Global E-learning in a Scandinavian

Perspective, side 222)

18

Nettlærerens mareritt

• Undervisning på nettet gir studentene svært gode muligheter til individuell kommunikasjon med lærerne.

• Studentene kan kontakte lærerne via e-post 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

• Dette er studentenes drøm,men det kan bli nettlærernesmareritt.

• Hva skjer når vi går over tilstorskalaundervisning?

19

Økonomitrenden

• Internasjonal kommersialisering av utdanning

• Bredbånd og multimedia gir nye muligheter, men stiller større krav til læremidlene. Resultatet kan bli bedre, men dyrere innhold

• Økt konkurranse vil stille større krav til kostnadseffektivitet

• Økt dominans av store, internasjonale aktører

20

Svært få nettkurs er kostnadseffektive

• Store kostnader til utvikling og drift av nettstudier

• Få institusjoner kan hevde at web-baserte kurs har vært en økonomisk suksess, dersom de ser bort fra eksterne forsknings- og utviklingsmidler

• Hvor mange tilbud vil opprettholdes når pionerånden avtar og ekstern finansieringen opphører?

• Vi trenger bærekraftig nettbasert utdanning!

21

Økonomiske incentiver

• Svenske universiteter kan ikke ta betaling fra individuelle studenter i Sverige

• Norge og Danmark aksepterer i større grad at deltakerne må betale for etter- og videreutdanning. Det har resultert i innovasjon og dynamikk

• Siden Sverige mangler dette økonomiske incentivet, kan landet få problemer med å konkurrere i et økende internasjonalt marked for nettbasert utdanning.

22

Student-administrative

systemerLADOK, MSTAS,

STADS, INNA, Oodi

InnholdSCORM

LMSClassFronter

WebCT

Økonomi-SystemAgresso

Kurskatalog

Logistikk-system

CRMAndre

systemer

Syst

em

er

som

bør

inte

gre

res

23

De facto standarder i Norden

• Studentadministrative systemer– LADOK (Sverige)– MSTAS (Norge), FS (Norge)– STADS (Danmark)– INNA (Island)– Oodi (Finland)

• LMS systemer– ClassFronter og It’s learning (Norge)

• De facto standarder kan bidra til:– Mer samarbeid mellom institusjonene– Lettere systemintegrasjon– Konkurransefordeler på det internasjonale markedet

24

Om kollisjoner

…universitetene trenger sømløs og sterk integrasjon mellom nettbaserte læringssystemer og administrative systemer. To verdener vil kollidere i denne prosessen. Undervisnings-personalets og administrasjonens.

(Oversatt fra Nipper 2003, In Online Education and Learning Management Systems – Global E-learning in a Scandinavian

Perspective, side 226)

25

Standarder for e-læring

• De nordiske intervjuobjektene er oppmerksomme på standardiseringen innen e-læring. Flere hevder at deres systemer følger standardene.

• Få hevder at standardene er viktige for deres institusjon og standardiseringen ser ikke ut til å ha hatt vesentlig påvirkning på nettbasert utdanning i Norden.

SCORM

AICC

IMS

XML

26

Strategiske anbefalinger

• Globalisering:– Støtt nordisk og internasjonal harmonisering av grader,

vitnemål, vekttall og karakterer for å lette mobilitet for nettstudentene

– Vurder tiltak som støtter opp om nordisk kompetanse, samarbeid og eksport av nettbasert utdanning

• Storskala:– Imøtekom forventningene om avansert bruk av LMS

systemer på universiteter og høgskoler– Vurder om det er nødvendig å reorganisere

arbeidsoppgaver og ansvarsforhold for storskaladrift

27

Strategiske anbefalinger

• Økonomi:– Fokuser på kostnadseffektiv og bærekraftig

utdanning på nettet– Motarbeid regelverk som forhindrer institusjoner

fra å ta seg betalt for undervisning

• Integrasjon– Sats på bedre integrasjon av administrative

systemer for nettbasert utdanning– Utnytt fordelene med nasjonale de facto

standarder

28Presentasjonen er tilgjengelig via:

http://home.nettskolen.com/~morten/