Bærekraftig utvikling

Naturmangfoldloven

Hva er god viltforvaltning?

§ 1.Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.

Bærekraft - bæreevne?

To mulige utgangspunkt:

Økologisk bæreevne (biologisk definert) Likevekt mellom beitedyr og vegetasjon i ikke-høstede systemer

(Leopolds def. 1933)

Økonomisk bæreevne (økonomisk/kultur definert) Likevekt mellom beitedyr og beite ut fra hva som er økonomisk

optimalt (Hadwen & Palmer def. 1922)

Måldebatt!

Hvor mye elg (eller vilt) skal vi ha i et område?

J T Solheim

Bestandsutvikling i Norge

Relativt stabilt på landsnivå

Optimal tetthet?

Er disse tetthetene optimale på fylkesnivå?

Hva slags bæreevne? Lavest plantebiomasse

og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC)

Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte-motivert?)

Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert?)

Hva slags bæreevne? Lavest plantebiomasse

og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC)

Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte-motivert?)

Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert?)

Trafikk-bæreevne?

Jeger-bæreevne?

Fravær av jakt Økologisk bæreevne:

Eks. sau introdusert til New South Wales for ullproduksjon (Caughley and Lawton 1981)

Irruptiv og siden ’stabilisert’

Bestandstetthet - effekt på elgkondisjon og vegetasjon

Voksen dødelighetDødelighet hos kalv og ungdyr

Fruktbarhet hos voksne elgkyr

Alder for kjønnsmodning

Kroppsvekst hos kalv og ungdyr

Tetthet av elg

Elg Planter/Skog

• Forandring i plantesamfunn

Fremvekst av beitetolerante arter

• Demografiske forandringer

Eks. blomstringsrate

• Plantevekst

• Kilde: Naturindeks for Norge 2010. DN-utredning 3-2010

Trafikk

Proporsjonalt med bestandsstørrelse gitt andre forhold er lik (snø, temperatur, trafikkintensitet)

Trafikk

Hva kan kommunene kreve av grunneier med hensyn til skogrydding langs veier?

Vegmyndigheten eier xx meter ut fra vegskulderNødvendig med samarbeid

Beitegrunnlag/klima

Elgens matbudsjett En elg spiser ca 8000 kg friskt plantemateriale pr år

Ca 100 000 - 120 000 elg i Norge tar ut nesten 1 000 000 tonn vegetasjon

Tilvekst av trevirke ca 16 000 000 tonn (22 mill. m3), hvorav 7 000 000 (10 mill. m3) avvirkes hvert år

Beitetrykk/beitetilbud/klima

Jaktstatistikk og landsskogtakseringen

Beitetrykk/beitetilbud/klima

Leveforholdene avspeiles i f.eks. tvillingrater

Jaktressursen

Verdien av jakta Inntekt Kjøtt Opplevelse Folkehelse

Hvordan finner vi den optimale tettheten i praksis Overvåke elgbestanden

Jaktuttak, bestandstetthet, reproduksjon, kjønnsrate etc..

Overvåke trafikkulykker med elg Når, hvor og hvorfor påkjøres elgen?

Grunnleggende kunnskap om elgens vandringer og areabruk/seleksjon gjennom året (eks. GPS-merking i Nord-Trøndelag):

Kunnskap om hvor elgen oppholder gjennom året Hvilke arealer bruker/selekterer elgen gjennom året

Overvåke elgbeite? Hva skal vi måle og hvor skal vi måle?

Overvåkingsprogrammet

• Bestandsstørrelse

• Kalveproduksjon fra sett elg

• Kalveproduksjon fra eggstokker

• Gjennomsnittsalder

• Slaktevekt

Overvåkingsprogrammet

• Bestandsstørrelse

• Økt siste 10 årSett-elg/jegerdag 1991-2012

Overvåkingsprogrammet

• Bestandsstørrelse

• Økt siste 10 år

Felt elg i Nordland 1991 - 2012

Overvåkingsprogrammet

• Rekruttering

Overvåkingsprogrammet

• Rekruttering

Overvåkingsprogrammet

• Slaktevekt på kalv

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt

Trekkelg ESS Troms/Elg i Midt-Skandia (Nordland)/Elg i Nord-Trøndelag

Kommunoverskridende samarbeid Trafikk, beiteskader Jakttid (kommunen søker FK)

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt

Trekkelg (N-Trøndelag)• Varierer mellom år

• Varighet: 1-100 dager (snitt 20d)

• ”Synkronisert” av større snøfall over store områder

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt

Elg og kommunegrenser Ca. 70 % av oksene og 50

% av kyrne oppholdte seg helt eller delvis i en annen kommunen under jakta enn der de var på vinterbeite.

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt

Elg og kommunegrenser

Merkekommune

Bru

kte k

om

muner

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt

Ytre områder kontra indre områder Hypotetisk: Indre områder som mottar 50% trekkelg gjemmer en stor

andel av fellingstillatelsene til etter høsttrekket…jakttid… F.eks.:

Tar ut total 300 elg fra vinterstammen i stedet for opprinnelig 200 elg fra høststammen.

100 elg felles på høsten av en opprinnelig tenkt kvote på 200 200 elg tas ut på vinteren etter at trekket fra ytre områder er over (de vil da skyte

sine resterende 100 elg fra høstbestanden + 100 trekkelg fra ytre områder (gitt andel trekkelg på 50%).

Vil nok bli kontroversielt, og det er spørsmål om jegerne i indre områder vil være motivert for et så stort uttak som «vinterjakt».

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt

Elg og kommunegrenser

Samarbeid og dialog lokalt og regionalt - virkemidler

Jakta driver bestandsutviklingen Utfordringer knyttet til tetthet bør derfor forsøkes løses

gjennom ordinær jakt Måldebatt på antall/tetthet av dyr Jakttid Hjortevilt i tettbebygde områder

Bevisst på romlig fordeling av jaktuttak (eks. Trondheim)

Avbøtende tiltak Tiltak mot viltulykker Høstet versus ikke høstet avling

Flere spørsmål?

Klikk ikonet for å legge til et bilde

Klikk ikonet for å legge til et bilde

Klikk ikonet for å legge til et bilde

Klikk ikonet for å legge til et bildeKlikk ikonet for å legge til et bilde

Klikk ikonet for å legge til et bildeKlikk ikonet for å legge til et bildeKlikk ikonet for å legge til et bilde

Klikk ikonet for å legge til et bildeKlikk ikonet for å legge til et bilde

Klikk ikonet for å legge til et bilde