1999ORGAN FOR NORSK MG KLUBB

Stiftet i 1970, omorganisert i 1979

(The Norwegian Centre of the MG Car Club)

.~ THE MARQUE OF ~ THE MARQUE OF ~ THE MARQUE OF W THE MARQUE OF ~ THE MARQUE OF~ FRIENDSHIP ~ FRIENDSHIP ~ FRIENDSHIP ~~ FRIENDSHIP ~ FRIENDSHIP

2 huMbuG

Terminliste 1999

Det går mot lysere tider folkens, så for å skjerpe apetitten viser vi et som­merlig motiv fra «la beila Italia» det er en sommerkledt veninde i en Vespa400 som smiler mot fotografen i det vakre Toscana. Eia var vi der, for iskrivende stund er det 15 grader minus hos redaktøren.

1/8 side kr 1001/4 side kr 1501/4 side kr 1200

Redaktøren forbeholder seg retten til å forkorte, kommentere og re­digere innlegg. Artikler gjengitt i huMbuG står for skribentens reg­ning, og gjenspeiler nødvendigvis ikke Norsk MG Klubbs syn på for­skjellige saker.

Oslo Senter av Norsk MG Klubb møtes første tirsdag i hver måned i loka­lene til Roadster Square, Københavngt. 10, Oslo. Start kl. 19.00Drammen Senter har møte på Lierkroa. Kontakt Ståle Fjæstad.Grenland Senter har møte på Korvetten i Brevik. Kontakt Tom Risvold.Stavanger Senter har møte hver andre søndag i måneden. Kontakt ChrisWalker.

Bergen Senter. Kontakt Kåre Wilhelmsen.Trondheim Senter. Kontakt Øyvind Ingvaldsen.

8. mai, utvidet styremøte med senterledere og registerførere.4.- 6. juni Silverstone.

10.-13. juni Norwegian Sportscar Rally.18.-20. juni Scandinavian MG Meeting, Helsingborg.18.-20. juni European Event of 1999, Gavnø Slot, Danmark.26.-27. juni Road Race i Helgeroa.

8. august MGA-dagen på Hov i Land.

For private ikke-medlemmer:Inntil 5 linjer kr 50. Mer enn 5 linjer kr 100Medlemmer: Rubrikkannonser er gratis .

Annonsepriser firma:1/1 side kr 500 1/2 side kr 250Årsabonnement 1/2 side kr 2000

orsk MG Klubbl: gveien 20, 0487 Oslo3ankgiro 70741403364I temett: http://www.nmgk.nol:ax nr. 22227573E-post: e-hvile@online.no

Adresseliste 1997-1998

Se nterledere/kontak1persone r:Østfold: Egil Hagen,Glenneveien 56, 1781 Halden.Tlf. priv. 69187745, jobb 69175177.Oslo: Roy Råge, se adr. ovenfor.Drammen: Ståle Fjæstad, se adr. ovenfor.Grenland: Tom Risvold,Amundrødvn. 24, 3295 Helgeroa.Tlf. priv. 33188630, jobb 33138900.Kristiansand: Vegard Løge,Hyllelia lOe, 4622 Kristiansand.Stavanger: Chris Walker, se adr. nedenfor.Bergen: Kåre Wilhelmsen, Øvre Krabbedalen12,5071 Loddefjord. Tlf. priv. 55935281.Trondheim: Øyvind Ingvaldsen, Østerliv. 4,7015 Trondheim. Tlf. priv. 73917062.Hammerfest: Odd Enevold,Johan Altmanns vei 7, 9600 Hammerfest.Tlf. priv. 78411281.

Formann:

Einar Hvile, Engveien 20, 0487 Oslo.Tlf. priv. 22228062, jobb 90169015.Kasserer:

Roger Kristmoen, Brusetveien 95B,1364 Hvalstad. Tlf. priv. 66789181,jobb 22872150, fax 22872105Sekretær:Turid E. Bentsen, Tømtesvingen 38,2013 Skjetten. Tif. priv. 63844439,jobb 23245950, fax 23245951.Redaktør:Svenn Solberg, Neslandsvatn,3750 Drangedal. Tlf. priv. 35994187,jobb 35986590, fax 35983795.Styremedlemmer:Roy Råge, Dalsveien 40F, 0387 Oslo.Tlf. priv. 22148377, jobb 66980016.Ståle Fjæstad, Glea 6, 3031 Drammen.Tlf. priv. 32885541, jobb 90584391,fax 32886299

Valgkomite:Bjøm Ryghcio Automontering,Maridalsveien 87 C, 0461 Oslo.Tlf./fax. 22374403.Jan Erik Bjerkholt og Øyvind Oppsal.

Registerførere:

-ør 1936:

av Sommerin, Bergveien, 2100 Skarnes .. prfv. 62961815, jobb 62968200,

'ax 62968261.936-1955:

::>a_- Jørgensen, Prestebråtveien 38,3055 Kro stad elva. Tlf. priv. 32876779,. b 32895010.

G ZA ZB, Mk Ill, Mk IV, Magnette og. Ca :

C. 3arret, Flaten, 2860 Hov.'. '. 123371, jobb 61122033,

'ax6i• -9. G .• GBV8:

huMbuG

Redaktørens rådebank

3

Som den observante leser av vår klubbavis huMbuG

antakelig har observert, har avisen fått ny lay-out, somer et forsøk på fornyelse og for å skaffe klubben opp­merksomhet. Selv om vi for det meste i klubbarbeidet

jobber med gamle biler, må vi jo samtidig forsøke åfølge tiden. Redaktøren håper den nye drakt faller ismak hos leserne.

Nå er jo draktens innhold det mest interessante ogdette innhold avhenger som tidligere meddelt av degog det du sender inn av stoff og fotos. Årets terminlisteforeligger og ikke minst i Safety Fast vises det i siste

nummer en totaloversikt for Europa. Denne liste vil re­daktøren kunne sende til in,teresserte på forespørsel.Listen oppgir navn på organisator samt telefonnum­mer. Det er spesielt to arrangementer som skiller segut og det er Silverstone den 4.-6. juni og EuropeanEvent of 1999 den 18.-20. juni på Gavnø Slot i Dan­mark. Det tyder på at flere vil reise over med sine bilertil Silverstone og til Danmark. Det arbeides også av en­keltpersoner i klubben med deltakelse i "Prix des AI­pes» i Sveits den 11.-15. juli. Ta kontakt med redaktø­ren for ytterligere opplysninger. På side 7 i dette num­mer kan du lese om Junior Runden, et prisverdig tiltaksom flere av klubbens medlemmer burde kopiere ogarrangere, gratulerer til de fire første bilene i fjor, kan­skje blir det flere deltagere i år?

Ellers noteres fra Bonneville Flats at forsøket på åsette nye fartsrekorder med bilen EX255 ikke lyktes ifjor da bilen ikke ble ferdig i tide. Fina fortsetter åsponse forsøket og nye fartsrekorder vil forsøkes åsettes i august i år.

En av våre medlemmer, Tore Lie har sendt redaktø­ren en interessant artikkel om "Spridget»s som du hargleden av å lese i dette nummer. Tore var medlem nr. 5i Norsk MG Register som var forløperen til vår klubb.Tore vil komme med noen "mimresnutter» fra tidligenummer av huMbuG.

Jeg ønsker dere alle et godt nytt MG-år. Svenn

r dette flrådelig?Det ble i fjor sommer observert at en av våre senter­ledere med et fedt glis kastet seg over en HarleyDavidson under en ekspedisjon i Danmark. Som repre­sentant for en engelsk sportsvognklubb er det påtalt atvedkommende ved utenlandsrepresentasjoner børholde "a stiff upper lip» som det passer til bilmerket, ogikke skræve over hvilken som helst amerikaner man

støter på underveis. Samme person ble før jul også ob­servert i en helsides annonse for et eller annet MAC i

Dagbladet. Klubben vet ikke hva slags MAC dette er,kanskje er det en slags nye pølser for Jens Evensen.Medlemmene spør om dette er tilrådelig?

Et annet av våre medlemmer ble under samme Dan­

markstur avfotografert under festlighetene i den positursom fremgår på dette foto. Redaktøren er bedt om envurdering av klubbens styre om slikt kan gå upåaktethen, og om det bør innføres rasjonering på "en lilleen» under klubbens representasjoner i utlandet, ellervar det den anstrengende dagens kjøring som gjordeutslaget.

Vår tekniske guru har insistert på å få følgende his­torie inn i huMbuG:

"En mann kom inn i en bar med en krokodille i bånd.

Han spør bartenderen: Serverer De redaktører her?

Ja, svarer bartenderen. Takk, sier mannen, en øl tilmeg og en redaktør til krokodillen».

Jeg må bare spørre om det er tilrådelig at man skalfå kastet til seg slike hentydninger?

huMbuG

En kalenders historieer et besøk på vestlandet i nyttårshelgen kommer

e nabo og viser meg en kalender for et kontorustyrs­irma fra 1981 med nedenstående vakre motiv fotogra­"ert av Inga-Marie Aas på slutten av -70 tallet, og detan se ut som det er tatt i Ekebergveien ved sjømann­

skolen i Oslo.

Dermed starter jakten for å finne ut om bilen fortsattfinnes i Norge. Reg. nummer er synlig og ved hjelp avvar Trippel M Registerfører Olav, blir eieren påBrandbu funnet. Han er ikke medlem i vår klubb, menhar fått sterke oppfordringer til å melde seg inn. Hanhar brukt bilen lite og kan ikke fortelle så mye om bi­lens historie, så forrige eier må kontaktes.

Det viser seg å være Lasse Aas i Oslo og han fortel­ler. Bilen, en MG Magna F2 1931 modell ble importerttil Norge fra England tidlig på -70 tallet. Han kjøpte denav Barry Walker og ifølge selgers uttalelse var det kun

«minor cosmetics» som gjensto for å få en perfekt bil.Dette viste seg selvfølgelig å være den vanlige bløffen,for karosseriet ble holdt sammen av splittbinders, ibunnpannen fant Lasse et kjøkkenhåndkle og en halvfastnøkkel og bilen var kostemalt en slags BRG. Detvar den første bilen han restaurerte og utstyret hanhadde var en fiskekniv og en skrutrekker. Seter varstort sett bare rammeverket og kalesjen var bare enpresenning som var rullet sammen så det skulle se utsom om alt var OK.

Etter ca. 5 års restaurering startet han i løp med bi­len og den var i daglig bruk av hans kone. Med den 6­sylindrede motoren var det en sprek sak og bilen bleogså brukt til turer med to små barn.

Den nye eier på Brandbu har senere byttet sykkel­skjermene med mer svungne skjermer som også erkorrekt på denne F2. Red.

huMbuG 5

«Midget? Er ikke det egentlig en Healey Sprite, da?»Som Midget-eier oppdager man fort at man er - skal vi si - imindretall. Dessuten at folk ikke vet så mye om Midget somom mange andre MG-modeller. Men en av de tingene manofte hører, er at egentlig er jo ikke denne bilen noen MG ...

Nå er det jo faktisk sant at Midget er tvilling til Austin Hea­ley Sprite. Men kanskje er den likevel litt mer «ekte» MG ennmange er klar over?

Det begynte med Healey .:.Egentlig begynte det faktisk enda tidligere - allerede i 1936.Da røk kranglefanten William Morris uklar med sin nestkom­manderende, den like ubøyelige Leonard Lord. Hadde ikkedet skjedd, ville Austin-Healey Sprite neppe sett dagens lystyve år etter. I stedet ville MG-fabrikken antagelig lansert sinegen lille Midget. MGA ville kommet to år tidligere enn dengjorde .. Og den praktfulle Austin Healey 100, senere 3000,ville bare vært et lite Healey-prosjekt for spesielt interesserte.

Man hva har en krangel på tredve-tallet med alt dette ågjøre? Jo, Len Lord forlot Morris i raseri, og gikk til sjefsjob­ben hos erkefienden Austin. Og Lord bar nag til sin gamlesjef og alt som smakte av Morris resten av livet. Han var i dethele tatt en svært lite hyggelig person, men en nærmest ge­nial bedriftsleder som hadde en intuitiv sans for å ta riktigebeslutninger. Derfor var det han som tok roret da Austin ogMorris i 1952 fusjonerte til British Motor Corporation.

Lord hadde ikke sansen for sportsbiler. For ham var de etnødvendig onde - en måte å hente penger ut av markedetpå. Og det hadde han sansen for!

Men skulle det først være sportsbil, skulle den i alle fallikke komme fra Morris-siden av BMC. Og som vi vet: Morris­deler har alltid vært den viktigste ingrediens i en «ekte» MGsindre liv. Helst hadde nok Lord sett MG-navnet fjernet fra kar­tet, men den store eksporten av MGer til USA brakte litt formange penger i kassen til det...

Da Donald Healey presenterte sin nye modell Healey 100på bilutstillingen i Earls Court i 1952, slo Lord til. I løpet avbare noen timer het bilen Austin Healey. Nå hadde BMC enny, konkurransedyktig sportsbil, og MG-fabrikkens planer omen helt ny modell kunne legges på is. Heretter skulle sports­bilene bære Austin-navnet!

Denne anti MG-holdningen hos Len Lord er altså grunnentil at MG TF dukket opp, som en «nød-modernisering» avTD, og til at MGA ikke ble lansert som planlagt i 1953, menførst i 1955. For folk insisterte jo fortsatt på å kjøpe MGer. Tilslutt var det ikke annet å gjøre enn å la denne seiglivede fa­brikken få lov til å komme med en ny modell. Ironisk nokendte det jo senere med at alle Austin Healey-modellene blebygget på MG-fabrikken i Abingdon.

Så kom Sprite ...Etter lanseringen av MGA var det ikke lenger noen bil somfylte den plassen de små MG-modellene hadde hatt. MGAvar større, raskere, dyrere. Med sitt usvikelige forretningsta­lent så Len Lord at dette hullet burde fylles. Det skjønte ogsåMGs lederduo John Thornley og Syd Enever, som haddesine egne tanker om en billigere MG-modell. Men noe sliktville naturligvis ikke Len Lord vite noe av. Vi får aldri vite hvor­dan Midgeten ville blitt hvis Lord hadde latt være å kranglemed sjefen sin tyve år tidligere ...

I et møte med Donald Healey vinteren 1956 sa Lord at«det burde lages en liten sportsbil som kan ta plassen etterde små Austin Seven Nippy og Ulster-modellene på tredve­tallet>,. Det burde være en enkel, liten og billig sportsbil, byg­get av deler fra de små standardbilene. Det ble aldri klart omLord bare tenkte høyt, eller om det faktisk var et oppdrag hander og da ga til Donald Healey. Men Healey grep sjansen, ogallerede på vei hjem fra Longbridge begynte bildet av dennye bilen å danne seg i hans hode.

I Warwick drev Healey-familien sin virksomhet - noe midtmellom b.ilfabrikk, verksted og designfirma. Vel hjemme grepDonald øyeblikkelig tak i sønnen Geoffrey, fortalte ham ommøtet med Lord og om hvordan han selv så for deg grunn­trekkene i den nye bilen. Fra da av var det Geoffrey Healeysom sto for utvikir)gen, sammen med det teamet som ogsåskapte Austin-Healey 100: Chassis-designeren Barry Bilbie,karosseridesigneren Gerry Coker og utviklingssjefen RogerMenadue.

Teamet gjorde en bra jobb. Basiskonstruksjonen, som varnesten uforandret i produksjon fra mars 1958 til desember1979, ble nærmest direkte kopiert etter den Le Mans-vin-

Slik kunne den blitt. Healeys første forslag til ny front. «Air scoop» en på panseret ble senere droppet for å spare penger. Fra

frontruten og bakover er det fortsatt rendyrket «Frogeye».

6 huMbuG

Og slik ble den - nesten. Prototypen med MGs nye bakdel. Men støtfanger og lykter har ikke funnet sin endelige form.

nende Jaguar D-type. Peter Collins, på den tiden fabrikkjørerfor Ferrari og en av verdens fire ledende Grand Prix-kjørere,testet ut prototypen og var imponert over hva som var opp­nådd med svært enkle midler.

Men snart var den nesten en MG likevelFra starten var Sprite altså et rent Austin og Healey-prosjekt.Så når kommer MG inn i bildet? Ganske snart. Faktisk nes­

ten fra tegnebrettet.Ideen var naturligvis at den nye, lille Austin Healey-sports­

bilen skulle bygges av Austin-deler på Austin-fabrikken. Menslik gikk det ikke. Mange av Austin-komponentene var nemligfullstendig uegnet. Forstillingen fra A 35 var grei nok. Menstyringen på denne bilen, med snekke, hjelpesnekke og etutall ledd og armer, var en katastrofe for en sportsbil. GeoffHealey grep en gang til i den romslige delebingen til BMC, ogfant styringen til Morris Minor. Tannstang - lett, enkel og di­rekte. Det samme med bremsene: Austins kombinasjon avhydraulikk foran og mekanikk bak var - uhm ... ikke helt ide­ell. Også her hadde Morris Minor den riktige løsningen. Ogmasterpumpen rappet han fra MGA.

Dessuten jobbet Austins motorfolk nå på spreng med å ut­vikle drivaggregatet til den nye, revolusjonerende småbilen ­senere kjent som Mini. Derfor ble utvikling og produksjon avSprite-motoren overlatt til Morris' motorfabrikk i Coventry.Altsa tjukkeste MG-slekta ...

I tillegg viste det seg at bilen ville bli umulig å produseren s Austin. Pa Austins små modeller ble motoren nemlig sattinn fra undersiden, så det samlebåndet passet slett ikke forSprite-konstruksjonen. Dermed ble det etter mye diskusjonDes~emt at bilen skulle lages - på MG-fabrikken i Abingdon!

Etter denne beslutningen kom naturligvis MG, med Sydcnever i spissen, inn i utviklingsarbeidet. Noen justeringerle gjort her og der, prototype nr. 2 ble bygget, og i denne til­

J",,!cte Gs testkjører Tom Haig atskillige timer.S~ri~ens (og senere Midgetens) karosseri fulgte forresten

ss- e lov e som MG B-karosseriene noen år etter: Fra,,=.--6:186: ing sPressed Steel i Swindon til lakkering-:::3 '.':::~'" :,~v~ '8 i Cowley, og deretter på lastebil til Abing­:::: - =::: - - ::-:61-:;. i i Mi get'er pa en bil, seks MGBer!) Ikke::_s- = "S- =:: -.' 3. .':'.~s:'n her heller.

pussige frontlyktene, som vi nå alle elsker og som ga bilen til­navnet «Frogeye», ble skjelt ut etter noter. Panseret, somogså omfattet forskjermene, var svært tungt å åpne, og gaegentlig bedre adkomst til hjulopphenget enn til motoren. Ogbilen hadde jo heller ikke lokk til bagasjerommet - koffertenemåtte tres inn bak setene.

Kanskje var denne kritikken årsaken, kanskje var det bareet ønske om fornyelse: Tidlig i 1961 fikk Healey i oppdrag ådesigne ny front til Spriten. Den skulle værsågod ha lykteneskikkelig inne i skjermene, og et normalt panser til å åpne!

Den aldrende Len Lord hadde nå måttet tre tilbake pågrunn av helseproblemer. BMCs nye toppsjef, George Harri­man, tok endelig den beslutningen som selvfølgelig skullevært tatt fem år tidligere: Den nye utgaven av Austin HealeySprite skulle også lanseres i en MG-versjon. Og navnetkunne naturligvis ikke bli noe annet enn Midget.

MG i Abingdon ble bedt om å omkonstruere bakdelen avbilen, slik at den fikk et vanlig bagasjeromslokk til å åpne. Pådette tidspunktet var MGB nærmest ferdig utviklet, selv omden ikke ble lansert før et drøyt år senere. Så da MGs SydEnever og hans samarbeidspartner Erie Carter gikk løs på ålage ny bakdel på det som nå også skulle bli en liten MG, vardet jo ikke unaturlig at de ønsket å gi den nye modellen etvisst familiepreg. Vi kan vel si at de lyktes?

Aven eller annen grunn fikk Healey og MG ikke vite omhverandres designarbeid. Men heldigvis skjønte Syd Eneveretter hvert hva som foregikk. Han tok kontakt med Healey omdette i all hemmelighet, slik at de fikk sikret at den nye fron­ten og bakdelen passet til hverandre!

Alt gikk i en utrolig fart. Mens beslutningen om modernise­ring altså ble tatt helt i begynnelsen av 1961, sto den nye mo­dellen klar til introduksjon i juni samme år!

Men ER Midget en ekte MG, da?Tja - som vi ser så er det i alle fall mer MG i Midgeten enndet er Austin i Spriten! Om ikke Midget er født i Abingdon, såer den definitivt vokset opp der. Men egentlig er det vel ikkeså viktig. For først og fremst er dette et lite stykke krongleteog morsom britisk bilhistorie, som inneholder mange av devirkelig store navnene. Og som en liten kuriositet: Midget'ensabsolutt svakeste punkt, forhjulsopphenget, er oet eneste påhele bilen som er renspikka Austin!

- J r ••• _ ••• _ ••• _- = .::-:: . - • -;!::"".:;;-

:::- .' . s: s- ·s~'JrS' ksess. et var'/~- ca- .: 1 o. ~e - som har en lAidge: g e

Hilsen Tore Lie

. orris M/nor, begge fra 1961

huMbuG 7

Ikke akkurat Hilton, men meget trivelig.

Etter et meget vellykket NSR i juni var lysten på ny turstor, men likviditeten liten. Noen snakket sammen ogjunior runden ble født.Junior-runden er «junior» i formav budsjett, program og (tildeis) deltagerne.

Riktignok kunne ikke programmet bli så profft somNSR, men det trengte jo derfor ikke å bli mindre artig,så 3 uker NSR ble det satt aven helg som passet. Omikke ruta var bestemt, så var det ihvertfall bestemt atdet skulle bli tur. Undertegnede fikk/tok oppgaven medå sjekke ut en rute og finne overnatting. Valget falt påSverige med overnatting i campinghytter. Ruta blevalgt utifra fargen på veiene på kartet, de hvite varsmåveier, samt en hyppig bruk av Internett for å finneovernatting og ting El få med seg.

Fredag kveld var det oppmøte i Askim kl. 18.00. Medpå turen ble Turid og Jan Bentsen, Ellen og Per AndersSigtun, Ellen og Thomas Tunold Hansen og meg selvmed Sylvie. Det ble to Ber og to Midgeter. Kjøreturengikk via Rakkestad til Halden, glimrende og smalesvingete veier, og i n i Sverige til Dals-Långed ogLxsjøens Camping g Friluftsgård hvor vi hadde boo­ket to campinghytter .i1 540,- kr stykket. Etter fremkostsatt vi utover kvelden pa altanen og koste oss, pratengikk livlig og latteren sa' løst.

På lørdag morgen var det morgenbad og frokost i

sola som velsignet turen. Det gikk stort sett på fine ro­lige (och roliga) veier, men dessverre også noe motor­veier. Lunsj tok vi på et utmerket sted før Lysekil hvorbilene kunne stå flott parkert og de som ville kunneigjen bade i strålende sol.

På søndagen besøkte vi Nordens Ark, en dyrehagemed truede dyrearter. Det var en fin park med mangeinteressante dyrearter og den kan anbefales hvis maner på de trakter. Derfra gikk turen via Nordsjøveien tilSvinesund, over Halden og Rakkestad tilbake til Osloog omegn.

Jeg vet at alle hadde en kjempefin tur, og at vi øn­sker å gjenta den til neste år. Vi holder en profil for delitt yngre, med mindre comfort, mindre planlegging ogmindre budsjett. Så hvis du er klar for «en-litt-på-hæl'n­low-budget-tour», bør du holde av siste helgen i juni-99.

MG hilsen fra Jan Erik Bjerkhol

Gjengen samlet, fotografert aven ukjent ,men hyggeligsvenske.

8 huMbuG

Det er ikke så mange av oss som opplever at barn­domsdrømmen blir virkelighet, men så er det hellerikke så mange av oss som er utstyrt med "guts» somWong Peng Yew, hvor han i en alder av 56 år og hal­veis pensjonist starter i Beijing-Paris Rally. De fleste avoss har hengt opp støvia og nyter livet. Før du sier atdette ikke er bra, så opplyser Wong at løpets eldstedeltager var John O'Neill, en Canadisk pensjonert kap­tein fra hæren på 75 år!

Det første Beijing-Paris ble arrangert i 1907 medbare 6 deltagere. Den italienske greven og prins Scipi­one Borghese vant den gang en hel uke før neste del­tager i sin 4 liter FIAT. Den gangen tok rallyet 60 dagermed totalt 19200 km over land tildels uten kart og utenveier.

Løpet denne gang startet ved "The Great Wall ofChina» og ble avsluttet fem og en halv uke senere iParis etter passering av 11 land underveis. Rallyet varikke basert på hastighet, men det var satt opp passe­ringstider for de forskjellige klasser ved sjekkpunkt ogved for tidlig eller sen passering ble det straffepunkter.

MG'en tok «a heck of a beating» fra de livsfarligefjellpassene i Nepal til de lange farlige ørkenstrekning­ene i Iran og ikke å forglemme alle elvene de måttepassere. Den lille bilen med den lave bakkeklaringensto trofast mot strabasene for sin eier og det enestesom røk var en støtdemper. Dette er helt utrolig damange andre deltagere falt av underveis, eller lot sinbil ble transportert på lastebil ut av de værste områ­dene, for så igjen å starte på lettere etapper. Dette likteWong dårlig og han festet derfor et banner på frontru­ten "We did it on road, not on truck». Han delte derfor

sportsånden fra deltagerne i 1907 som med æren i be­hold unlot å jukse når kontrollørene ikke var tilstede.

Wong fullførte på tredje plass i sin klasse og hele lø-

pet på egne hjul. Bilen var full av bulker og skraper oghver og en hadde sin egen lille historie. Det var ikkebare veiene, eller mangel på veier som holdt delta­gerne tilbake, toll- og emigrasjonsoffiserer lagde van­skeligheter med lange lister for utfylling og med en litenmangel eller feil ble de sendt ut igjen for å starte på nytt- og tiden gikk. Noen ganger var veistubbene livsfar­lige og å kjøre en veteranbil uten differensialsperreeller 4WD på hårnålsvinger i Nepal, Pakistan, Hellaseller østerikske klippesider med hundrevis av meterrett ned, eller kjempe mot en sandstorm på 100 km itimen i motvind i Iran. To tyske deltagere, Josef Feit oghans sønn Rene mistet livet i en frontkollisjon i mørketmed en buss mens de var på vei over den vindfulleørkenen Baluchistan Desert i Pakistan.

Wong tok ingen farefulle sjangser underveis, ikkeminst fordi hans to døtre var med på hver sin halvpartav løpet. Etter målpassering i Paris, måtte skjegget avog han feiret gjennemføringen med hele familien."Crazy or what??» .

MG hilsen fra "Life & Times»hvor historien er oversatt fra

huMbuG 9

betraktninger

Einar

Nye medlemmerJonassen, Jan MagnusKeyser, GreteSkarpnord, TrondLie, ØysteinAastad, Ole GunnarHansen, RogerSvindland, GauteChristensen, AreAndreassen, OttarKlemetsen, Rolf PederHandeland, KnutSørensen, Thor S.Killingmo, JacobDemberg, Thor

Historisk er det å foretrekke å restaurere helt til bilener som den var da den forlot fabrikken.

Det gjelder altså å kontakte de som sitter med pro­duksjonsopplysningene for å finne ut hvem som kjøpteakkurat denne bilen. Det kan nemlig være store for­skjeller på biler som ble produsert for hjemmemarke­det, og de som ble eksportert til alle verdens land.

Har du fått fatt i en bil produsert for USA, så skal densettes i den stand den var da den ble eksportert. Detkan ha vært flere eiere siden den ble reeksportert tilEuropa så her er mye å gripe fatt i.

Det er selvfølgelig noen som gjør tingene så grundigog ære være de for det, men vi vanlige MG-eiere harhverken tid eller anledning til å gå så drastisk til verks.

Det som teller, etter min mening, er at bilen er så tra­fikksikker som den var opprinnelig, at den er i god me­kanisk skikk og er å stole på rent driftsmessig, og omden er pen å se på er det selvfølgelig også et pluss.NMGK verdsetter alle medlemmenes biler som blir tatt

vare på så godt eieren formår. Derfor er det langt mel­lom bilene i klubben som kan vinne 1ste. pris for besterestaurering, men vi har det hyggelig allikevel.

På julaften fikk vi det triste budskap at Ivar Bjørn Lø­berg hadde avgått ved døden etter et kort sykeleie.Ivar var medlem av styret og klubbens registerfører, ogellers meget aktiv på mange områder sammen med sinLulle.

Det er ikke få medlemmer som har fått innbydelse tilhytta deres og blitt mottatt som gamle gode venner oghar hatt det hyggelig sammen med et alle tiders vert­skap. Vi håper alle at Lulle fortsetter å møte oss når viigjen får bilene ut av vinterdvalen.

Årets første styremøte er satt til 12. januar og en avde mange ting som skal behandles er å finne en nymatrikkel fører og en ny registerfører for MG B, da Tho­mas bosetter seg utenlands for en tid. Er det noen somføler seg kallet, så gi lyd.

Tveten, OleDyvik, RuneAaberg, Geir A.Bakke, KnutEidsgaard, SturiaDenstad, HalvorHatteland, TerjeLarsen, HermanSagen, Jan H.Langen, RoarChristensen, HaraldAam, TrygveSolberg, Knut S.Nordrum, KaiBjørk, Bengt-Åke

Hva koster MGenmin????

Godt nytt år!Året startet med et problem for formannen: Hvordan

komme under MG'en etter alt pinnekjøttet etc. etc.?Problemet ble i grunnen snart løst ved at en ikke for­

søkte å komme under. Hva skal jeg i grunnen underder å gjøre? MG'en er EU kontrollert, det drypper ikkenoe olje eller andre uhumskheter ned på garasjegulvetog mellomaksel krysset er nysmørt, så hva har jeg un­der der å gjøre. Skrur vi litt for mye på bilene våre montro?

I den senere tid har jeg fått en del spørsmål om hvor­dan restaurering skal gjennomføres og har svart om­trent som følger:

Priser i England plukket fra bladet Safety Fast januar1999.

MG TD-52NOK170.000,-52

«176.000,-

MG TF -85**

«193.800,--54

«213.000,--55

«188.000,-

MGA 1600

«206.000,-

MGA 1500-57

«134.000,-~ MGA COUPE-59

«140.000,-MGB -67

«64.000,-- 71

176.000,--66

«73.000,--69

«91.000,-

-7770.000,-

MGC -78164.000,-

MGF-98188.000,-

MG MIDGET-6997.000,-

-7957.700,·

-80«43.000,-

** Naylor TF. Vi vil prøve å følge opp dette hver måned for å se omdet er en trend. Einar

huMbuG

o okonkuransen

Konkurransen er denne gang vunnet av Kjell Skogs­holm i Horten som har sendt huMbuG disse to sjeldnefotos fra 1948-49. Kjell forteller at den lyse MGen varhans brors 1934 modell. Hans bror er 8 år eldre enn

Kjell. Den sorte MG er hans fars og Kjell forteller at hanfikk prøve seg i begge bilene. Hvis vi regner oss tilbaketil KjeIIs alder i i 1948, så skulle han altså være ca. 10år gammel. Ikke værst - finnes det noen bedre i klub­ben som har kjørt MG og som da var yngre enn 10 år?Redaktøren trykker gjerne historien. På bildet ovenforvi på oppakningen at familien er klar til å starte påferietur. Vi gartulerer Kjell og du kan lese mer om hami huMbuG profilen i dette nummer.

Kjell har også sendt oss beretning om Louis VuittonCIassic China Run 25.-30. mai -98 og denne beretningkommer senere i vinter. Følg med - følg med!

Rocker Sox Race

Som tidligere omtalt kommer det til å bli en kon­kurranse på MGA-dagen i sommer hos Ingridog John Barrett med Rocker Box biler. Dette ersmå modeller uten motor laget av toppdeksletpå en engelsk bil - se bildet p~ denne side fraden Danske MG klubbens konkuranse. Bilene

s a er på en rampe og uten motor. Mer nøyak­egle år du ved å kontakte John men de

å bli trykket i senere nummer av. Bli ed da vel!

huMbuG 11

Profilen denne gang er Kjell Skogsholm, 60 år fraHorten med codriver Laila som kjører 1953 mod. TOog interessene er biler, golf, seiling og reiser.

Kjell forteller:Min kone og jeg bor i Horten og jeg er pensjonert

kaptein fra SAS. Jeg har vært medlem av NMGK si­den 1993, det var første året jeg kjørte rundt medmin urestaurerte TO. Bilen hadde jeg kjøpt i Califor­nia etter å ha kikket på mange MG-prosjekter i ca. 1år.

Jeg hadde flere kontakter i USA og plutselig endag kom det en fax fra en av dem. «Her er MGen fordeg!». Han visste jeg var ute etter en TO som ikkehadde vært restaurert og samtidig var meget origi­nal. Samme uke hadde jeg en tur til Los Angeles også var det gjort. MG i container til Gøteborg. Femuker skulle det ta og det stemte på dagen.

Etter en tur til tollvesenet og bilsakkyndige blebilen registrert Z-6094. Nummeret var litt viktig formeg siden det var det nummeret min far hadde påsine biler noen år etter krigen. Deriblant to forskjel­lige MGer som jeg tok mine første kjøretimer i. Her­lig for en gutt på 10 år! Det er vel fra den tiden jeghar mine beste MG minner. Full oppakning på MGenog så ferietur på Vestlandet. Det må bare oppleves.

Det har ikke blitt så mange og lange turer medTOen ennå. Det tok meg 2 år å restaurere den, del­vis til noen fortvilelse for min kone. Det er utroligmange deler og ting som får plass på gulvet i en kjel­lerstue! Etter en tid ble så delene til en MG igjen og

kjellerstuen kjellerstue, så nå er det bare moro altsammen.

Jeg har flere kolleger og bekjente som har MG ogmitt ønske for 1999 må bli at vi kan møtes noe of­tere, slik at vi kan få snakket ut om denne hobbyensom opptar oss så mye.

Ellers leser jeg med stor interesse huMbuG nården kommer i posten. Det er sikkert mange MGeiere som sitter inne med gode tips og har funnet pånoe lurt som burde deles med andre. Jeg lar redak­tørens ord bli mine; skriv til huMbuG og la oss alle fådel i hva dere vet.

Med MG hilsenfra Laila og Kjell •

12

Christensen, AreVoieåsen 41 A

4623 KRISTIANSAND

huMbuG

B-BLADReturadresse:Norsk MG Klubb

Engveien 200487 OSLO

In memoriam

Vår gode venn, klubbkamerat, hjelpende hånd ogNMGK's registerfører Ivar er borte. Han hadde skrantet inoen tid og rett før jul tok Ivars liv slutt. Han etterlater seget stort savn blandt venner og klubbmedlemmer fordi hanmed sin hjelpsomhet og gode humør spredte glede rundtseg. Ivar var utdannet bilmekaniker, født på Kløverstykketi Skien i 1935 og han virket som sambandsmann i StatensVegvesen i 30 år. Ivar hadde sans for veteranbiler og harrestaurert flere, han var registerfører og lagersjef forGrenland Veteranvognklubb og førte matrikkelen for Lar­vik og Sandefjord Veteranvognklubb og han var register­fører av NMGKs matrikkel.

Ivars gjestfrihet er godt kjent og på hytta ved Eidan­gerfjorden var han i sitt ess med alle sine pussige påfunnmed bautastein og gjestehuset kalt «Krisesenteret formenn". Det var ingen som fikk nei når de spurte Ivar omhjelp og det han gjorde satte han sin ære i å gjøre godt.Det latinske ordtaket ESSE NON VIDERI passet for Ivar(Det gjelder å være, ikke å synes). Vi lyser fred over hansminne. Svenn

NorwegianSports Car

Rally- pytt pytt!

Kjære venner og vel forlikte, i gledesbil med himmelensom tak. I år var det lutter silke og honning fra ferge tilferge. Med biler som går på oppfordring, hustru som bi­drar med lune smil og Dansker som dansker ivei tillangt ut på hviledagen for å gjøre det godt å være erlivet så absolutt ikke det værste man har - snareretvert imot.

Så kjære dere som har drevet og kjørt disse sport­scargreiene hele veien og hele tiden, finner Rågene påLøvenstad høvelig å uttrykke dyp tilfredshet med åretsarrangement. Det har vært et trivelig klyv for de av osssom har stått «vid en landsveg» og sett flere baklysenn godt er. Ingen tapper vinken til andre som dra vi­dere denne gangen, bare beroligende og firesylindretmaling. Det sniker seg inn en opprømthet bare vederindringen, vi gleder oss over ny pers. og ser med nyttfriskere mot frem mot reisen i vesterled til sommeren.

Det er fristende å berømme arrangørene med hederog takk for alle detaljene som skal tenkes og gjøres påforhånd for å få alt til å gli. Fjorårets NSCR med sitttranqile preg av sløv selvfølgelighet er et vitnesbyrdom at det rette er tenkt og gjort.

På optimistisk gjensyn mellom nut og skår til nesteår.

Hilsen Torill og Dag Råge

Anglo·Parls BelgiumBrusselsestwg. 245

B-2800 Meehelen, Belgium

Tel.:015/423783Fax:015/423445

•