Sustainable engineering and design
description
Transcript of Sustainable engineering and design
►
Sustainable engineering and design
KLIMA- og MILJØVENNLIG BYGGINGVoss Kulturhus 05. april 2013
Energi - Hva vil prege fremtidens bygg ?
►
SINTEF
NTH
NORGES FORSKNINGSRÅD
HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN
SIV.ING. JOHAN THUNES A/S
THUNES PARTNERS A/S
OPTICONSULT AS
SWECO NORGE AS
Siv.ing. Jon-Viking Thunes
VVS NTH (NTNU) 1984
Teknisk Sjef Sweco Norge – Div-Vest
Voss kulturhus 11.04.2013 – miljøvennlig bygging
◄ ►
Sweco internasjonalt
• Etablert i 12 land
• Pågående oppdrag i rundt 80 land
• Sterk markedsposisjon i Norden og ledende innen visse segment i Øst-Europa
• Internasjonal vekst
• Flerfaglig synergi lokalt og globalt
Norge
Sverige
Finland
Estland
Russland
Latvia
Litauen
Polen
Tsjekkia
Slovakia
Bulgaria
Danmark
Oppdatert 01.10.2012
◄ ►
Om Sweco
7 700 medarbeidere i 12 land
5,800 MNOK i omsetning*
30.000 oppdrag per år
10.000 kunder
Sweco-aksjen er børsnotert
*2011
Oppdatert 01.10.2012
◄ ►
Sweco i Norge
• Nærmere 1 100 ansatte
• 30 kontorsteder
• 7 500 oppdrag per år
• 2 000 kunder
• Hovedkontor på Lysaker/Oslo
Oppdatert 01.10.2012
►
Våre forretningsområder•Vann, plan og samferdsel•Bygg og konstruksjoner•Energi
•Tekniske installasjoner•Prosjektadministrasjon / prosjektledelse
Oppdatert 01.10.2012
►
7
Resultatet av vårt arbeid er• ren luft og rent vann• vakre og funksjonelle boliger og arbeidsplasser • samferdselsanlegg som gjør trafikken sikrere og reisetiden kortere • mer effektiv produksjon, distribusjon og bruk av energi• produksjon som er rasjonell, lønnsom og miljøtilpasset
Oppdatert 01.10.2012
◄ ►
Hva vil prege fremtidens byggebransje ?
Lover og forskrifter; Hva kan vi forvente ?
Hvordan skal vi oppnå dette ?
Bygningskropp
Tekniske installasjoner (IT,el,vvs)
Energidesign
kostnader
Energimessig infrastruktur
Voss kulturhus 11.04.2013 – miljøvennlig bygging
◄ ►
9
Energibegrep – definisjon og sammenheng
Netto energi (N)• Definerer byggets godhet / energikvalitet. Denne tar hensyn til passiv utnytting av sol, dagslys og ev
passiv kjøling. For mekanisk kjøling regnes det med kjølebehovet på stedet (egentlig levert fra fordamper inkl virkn.grader). Dette angir byggets energibehov . Det er denne energimengden det refereres til i TEK10 beregnet etter reglene i NS3031.
Tilført energi• Tar hensyn til energisystemets effektivitet / virkningsgrader (eks. Fyringsteknisk virkningsgrad,
distribusjon, regulering,….)
Levert energi (L)• Dette er betegnelsen på den energimengden som må produseres og leveres til bygningen. Her
hensyntas byggets totale energidesign. Levert energi blir tilført energi minus tilskudd fra ev. VP eller solfangere / solenergipaneler. Energimerkeordningen refererer til beregnet levert energi til bygget. (Noen ganger vil man kunne se begrepet tilført energi benyttet her, men dette er en hybrid som ikke er nærmere definert)
Vektet levert energi (eg.: Energipolitisk vektet levert energi)
• Dette er levert energi vektet med en miljøfaktor gjeldende for den enkelte primærenergibærer. Miljøfaktoren settes ut fra den miljøbelastning i form av CO2-produksjon som den enkelte primærenergibærer er beheftet med. Her er medtatt produksjon og distribusjon av denne.
Primærenergi (P)• Dette er betegnelsen på den energimengden som må hentes fra naturen og produseres og leveres til
bygningen som levert energi. Forholdet mellom levert energi på forbruksstedet og primærenergi kalles primærenergifaktoren. (e = P/L). Lav e indikerer en god utnytelse av primærenergien og motsatt.
◄ ►
10
Energiflytdiagram
TEK:
Voss kulturhus 11.04.2013 – miljøvennlig bygging
◄ ►
11
Energiflytdiagram 2
Kilde: www.energimerking.no/beregninger
TEK 07
ENERGIMERKE
Total miljøbelast-ning i form av CO2-utslipp
Illustrasjon av energimerkeberegningen
X e = PRIMÆRENERGIPassive energitilskuddSol, kjøling, dagslys
Passive energitilskuddSystemtap i byggets energisystem
◄ ►
1212
Karakterskalaen i energiattesten
Levert Energi
Bygningskategori A B C D E F G
Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn
Bygningskategori kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2
Småhus 79 118 158 231 305 458 Ingen grense
Boligblokker 67 100 134 184 235 353 Ingen grense
Barnehager 90 135 180 228 276 414 Ingen grense
Kontorbygg 84 126 168 215 263 395 Ingen grense
Skolebygg 79 118 158 208 259 389 Ingen grense
Universitets- og høgskolebygg
95 143 191 240 289 434 Ingen grense
Sykehus 179 268 358 416 475 713 Ingen grense
Sykehjem 136 203 271 328 384 576 Ingen grense
Hoteller 135 202 269 321 373 560 Ingen grense
Idrettsbygg 109 164 218 272 325 488 Ingen grense
Forretningsbygg 129 194 258 309 360 540 Ingen grense
Kulturbygg 105 158 210 256 302 453 Ingen grense
Lett industri, verksteder 106 159 212 270 329 494 Ingen grense
Nivå for TEK 2007
TEK 2010TEK 2015 ?
TEK 2020 ? Kommentar JVT:Energiattesten refererer til beregnet, levert energi.
►
Voss kulturhus 11.04.2013 – miljøvennlig bygging
◄ ►
1414
Karakterskalaen i energiattesten
Levert Energi
Bygningskategori A B C D E F G
Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn
Bygningskategori kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2 kWh/m2
Småhus 79 118 158 231 305 458 Ingen grense
Boligblokker 67 100 134 184 235 353 Ingen grense
Barnehager 90 135 180 228 276 414 Ingen grense
Kontorbygg 85(84) 115(126) 145(168) 180(215) 220(263) 275(395) Ingen grense
Skolebygg 70(79) 100(118) 136(158) 175(208) 220(259) 280(389) Ingen grense
Universitets- og høgskolebygg
85(95) 125(143) 160(191) 200(240) 240(289) 300(434) Ingen grense
Sykehus 179 268 358 416 475 713 Ingen grense
Sykehjem 136 203 271 328 384 576 Ingen grense
Hoteller 135 202 269 321 373 560 Ingen grense
Idrettsbygg 109 164 218 272 325 488 Ingen grense
Forretningsbygg 129 194 258 309 360 540 Ingen grense
Kulturbygg 105 158 210 256 302 453 Ingen grense
Lett industri, verksteder 106 159 212 270 329 494 Ingen grense
Nivå for TEK 2007
TEK 2010TEK 2015 ?
TEK 2020 ? xxx - Korrigerte verdier pr jan 2013 satt inn for kontorbygg, skoler og universitet.
Kommentar JVT:Energiattesten refererer til beregnet, levert energi.
◄ ►
Hva er et realistisk sparepotensiale i den norske bygningsmassen innen 2020
15
Arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen i 2009. Rapport levert i august 2010 (Arnstad-rapporten).
Resultat: Mulig å redusere energibruken i den norske bygningsmassen med totalt 10 TWh innen 2020 (Fra i dag 80 TWh til 70 TWh i 2020)
Avdette kan kun 2 TWh oppnås i ny bygningsmasse. Altså må mesteparten, 8 TWh, oppnås gjennom rehabilitering/erstatning av eksisterende bygningsmasse.
Voss kulturhus 11.04.2013 – miljøvennlig bygging
◄ ►
passivhusnivå
Kommentar JVT:Her snakker vi om beregnet, levert energi, altså den energimengden som netto må tilføres bygget hensyntatt (bygg-)energisystemets virkningsgrader
◄ ►Kilde: Foredrag av Tor Helge Dokka i Stavanger i regi av Sweco Divisjon Vest : Passivhusdesign
◄ ►
18
Overordnede prinsipielle føringer for fremtidsrettede og miljøriktige tekniske løsninger i bygg.
Sterkt fokus på energieffektivitet og høye virkningsgrader i alle systemer og komponenter.
Utnyttelse av lavtemperatur energikilder
Midlertidig lagring og magasinering av energi (batteri-prinsipp), behovstilpassing og effektstyring (løsne koblingen mellom produk-
sjon og anvendelse av energien i størst mulig grad)
Større grad av både direkte og indirekte utnyttelse av solenergi. (produsere/bruke /selge)
Hva med ventilasjon/kjøling ?
Voss kulturhus 11.04.2013 – miljøvennlig bygging
◄ ►
De riktige tekniske løsningene
Internlastene må reduseres betydelig
Vinduskvaliteten må opp (U=0.8-0.4,
g= 0.25-0.30)
Isoleringsgrad 300 – 450mm (nye matr ?)
Tetthet. Må ned mot 0.2 – 0.4 oms/h*
VP, solenergi, akkumulering av termisk energi,
sterkt fokus på gjenvinning.
Konklusjon / sammendrag
• v/50Pa overtrykk
Voss kulturhus 11.04.2013 – miljøvennlig bygging
◄ ►
Grønn eiendomsutvikling er lønnsomt En undesøkelse fra Commercial
Property News (CPN) og analyse-instituttet Royal Institution of Chartered Surveyors (RICS) viser at en endring mot ”grønn utvikling” står seg godt i de økonomiske nedgangstidene.
Det er de økte økonomiske gevinstene (bunnlinjen) fra bærekraftige bygg snarere enn allmenne miljøhensyn, som nå er driveren bak de mer energieffek-tive byggene i markedet.
Nøkkelfaktorer som oppgis er: Bedre resultater og konkurransefortrinn.
Eiendomsaktørenes oppfatning av hva som er vikigste faktorer for å utvikle bærekraftige bygg:
•Energitilførsel
•Transport
•Avfallshåndtering VVS forum 31.05.09
◄ ►
Integrerte løsninger
Det handler om å tenke 360 grader
Forståelse for og evnen til å se helheten, sette ting i sammenheng og være bevisst på hvilken retning man skal i er grunnleggende for gode beslutninger og gode løsninger.
«Dersom man ikke vet hvor man skal kan det godt hende man ender opp et helt annet sted.»
◄ ►
22
”Vi skjønne kor vi e` og ka vi holder på med”
◄ ►
23
Takk for oppmerksomheten!
Med sunn galskap og begrensethukommelse blir livet en fantastisk reise
Sitat: ukjent
Voss kulturhus 11.04.2013 – miljøvennlig bygging
►
Gullet ska hem igjen !
◄ ►
25
◄ ►
26