Skandinavisk High-End magasinSkandinavisk High-End magasin NOK 119 / DKK 98 / SEK 119 INTERPRESS...

Dreamteam for all the formatsECI 6DS Integrated Amplifier with a DAC and Streamer

EMP 3 The 3D Multiformat player

Norway (Head office): Tel. +47 51 74 10 33, e-mail: [email protected]

www.electrocompaniet.no

Made in Norway

Vår 2013 11. årgang

60

Skand inav isk H igh -End magas in

NOK 119 / DKK 98 / SEK 119INTERPRESS NORGE

RETuRukE: 20

2-2013

60

musikalske privatkino!

Parasound JC3:Legende allerede?

Godt norsk • Blått og rått • Skeive skiverHauk • Blanda akustiske drops

3 veier til den

KEF 50 år:LS3/5A VS LS50

Integrerte favoritter:

Musikk!

Musical Fidelity • Stello • Hegel •Bladelius

Fidelity_59_CoverUtside.indd 1 14.02.13 13:39

KEF ”The Blade”

Fidelity_60_CoverInnside.indd 1 14.02.13 16:20

Det er sjelden at vi i Fidelity gjør narr av et produkt, eller som i dette tilfelle en hel produktgruppe. Men det er nettopp det Gunnar Brekke gjør i sin hovedartikkel denne gangen. Han legger ikke fingrene imellom når han advarer våre lesere mot å kjøpe en billig hjemmekino-receiver med sine ufattelig tåpelige juksewatt. Han protesterer ikke på at disse masse-produserte greiene kan gi grei valuta for pengene, men advarer om at nesten alle som kjøper et slikt produkt slutter å spille musikk! Og det er vel den viktigste biten ved vår interesse?

Eller er det det? Det er med en viss forundring jeg ser visse kommentarer på nettet angående diverse besøk hjemme i finstua hos meg og bladet. Det som skulle være en hyggelig og sosial sak, er blitt kamparena for hvem som har den største og kjappeste!

Og la det være sagt med det samme; det beste anlegget for deg er det som gir musikken din vinger. Så enkelt – og vanskelig – er det. Vi vil gjerne hjelpe deg på veien, ikke minst for at du skal unngå ”blindveien” som Gunnar så treffende kaller det.

Men også Tor Dag Nilsen får nytte av sin lange fartstid, og manøvrer stødig mellom den legendariske BBC monitoren LS3/5A og jubileumsmodellen til Kef som de selvfølgelig kaller LS50. Det viser seg at begge er gode, ja faktisk overraskende gode, men BBC-monitoren kostet mange ganger så mye som dagens rålekre Kef dengang for 30-40 år siden. Men for mange er Kef jubileumsmodell tilnærmet ”high-end”, dobbelt så dyr som en 50 tommers flatskjerm av superb kvalitet, men uansett et betydelig stykke vei fra Tore Dags egen referansehøyttaler, Respons Artist, som både er mye større og koster syv-åtte ganger så mye…

Hvordan kan vi begeistres over et ”rimelig” produkt samtidig som vi skal være dønn ærlige om hva som mangler i forhold til det presumtivt ”beste”? Og dette problemet var absolutt nærværende da hele redaksjonen vurderte 5 av av de mest interessante forsterkerkjøpene på markedet.

De 4 integrerte ble også satt opp mot hverandre i gruppetest. Dette er forøvrig noe leverandørene hater fordi alle vanskelig nok kan ”vinne” om det hele presenteres i sin mest tabloidiserte form. Og at den ”gammel-dagse” klasse A-forsterkeren på sølle 35 watt på mange punkter banket den ”nymotens” digitalforsterkeren på 2x500 ekte hi-fi watt, var ærlig talt overraskende, også for oss.

Men så var klasse A-forsterkeren også dyrere! Og igjen; prisen er så opplagt en forstyrrende faktor for de som drømmer om å få vin av vann. Og alle de testede forsterkerne, ikke minst den ene effektforsterkeren vi evaluerte i forbindelese med den musikalske hjemmekino, opplevde vi som veldig gode kjøp, men med klart forskjellige sterke og ikke fullt så sterke lydmessige og funksjonelle sider. Det er derfor det er lurt å lese et entusiast-blad som tør å være ærlige, selv om det skulle føre til litt mindre annonser…

Jeg registrerer forøvrig at dette er Fidelity nummer 60! Med den samme entusiasmen for musikk og god lyd, med mange av de samme medarbeidere og med nøyaktig like mange utgivelser som salige Audio hadde, er det lett å bli litt nostalgisk.

Ha en god påske og fin vår!Med hilsenKnut V

ww

w.au

dio

fid

elity.no

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettig-hetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.

Ansvarlig redaktørKnut Vadseth [email protected] Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24

Skribenter i dette nummerGunnar BrekkeHansi DanrothKurt LassenJan MyrvoldTore Dag NilsenStein Arne NistadHåkon RognlienAnders RosnessTrond TorgnesskarKnut Vadseth

FotoKnut Vadseth

Grafisk designIdéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80www.ideverkstedet.no

TrykkPrintall

AnnonseavdelingTlf: 32 76 88 39

[email protected]

Kontakt [email protected]

Diskusjonsforumwww.audiofidelity.no

Abonnement service:MediaConnect ASPostboks 265 Økern, 0510 OsloTlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 [email protected]

Etterbestilling av artikler som PDF:Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-postOppstart kr. 100 pr. [email protected]

UtgiverForlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 OsloISSN 1503 4291

Kjempebra, men…

3

Innhold60

nr 2/2013Hegel H-300 integrert forsterker m/dac

26

Bladelius Thor III Integrert forsterker

Electrocompaniet MC1/MC1UP

36

30

April Music Stello Ai700

KEF LS50 og LS35A

40

Musical Fidelity AMS 35i

46

12

Integrerte forsterkere

Dali Epicon 8

18

10

Hauk

51

Musikkomtaler: Nesten bare Godt Norsk

52

Brev

6

Musikkomtaler: Skeive skiver

58SoundSmith Boheme moving Iron pickup

72

High-end i multikanal: Krell S-1200U 3D

94

Parasound JC3 RIAA

76

3 veier til den musikalske privatkino: Arven fra HIFI-miljøet

80

Billige hjemmekinoreceivere

84Musikkomtaler: Blanda akustiske drops

56

Musikkomtaler: Blått & Rått

54

High-end og den musikalske privatkinoen

88

Twin Tweaks

68

NAD Digital Master Suite - M50/M51/M52: CD spiller, DA konverter og hard disc

62

Beyerdynamic T1 hodetelefoner

66

Get Better Sound

61

Brev til leserne

Sacd dvd-audio digitaltVi er antagligtvis mange som irriterer seg over at muligheten for at spille SACD og DVD-audio ikke går direkte digitalt fra en multispiller. Det finnes dokk andre veier å gå som for ex-empel om din spiller har en HDMI utgang. Du kan da bestille en HDMI switcher med audio outpout support (Toslink eller COAX (RCA). fra PORTTA i Hong Kong (http://www.port-ta.com/products/203.html), den heter PET 4000 og det kostet meg 50$ inklusive transport til Sverige. Den er nå koblet til en OPPO 105 som sender med bitrate til switchen og videre til en APL S-dac med inbygget digital forforsterker. S-dacèn omvandler signalen og tar den videre ballansert til en power-amp. Dette fungerer meget bra for meg og dette kan kanske hjelpe andre som har irritert seg på Sony`s måte å sabotere god lyd. Send en mail til ([email protected]) som vil hjepe deg med betaling gjenom exempelvis paypal som funket meget bra for meg. Du får switch, strömkabel og en liten fjärrkontroll samt bruks.

MVH Paul Jensen

Fantastisk. Dette har jeg virkeig vært på jakt etter! Knut

Bemærkninger til test af Raido C1.1HejJeg så frem til jeres test af Raido C1.1, og det skal siges jeg på ingen måde er farvet af eller er i lommen på Michael eller Lars fra Raidho. Jeg har selv et sæt Raidho C1.1 som jeg bruger som refer-ence når jeg konstruere kredsløb til signalkæden, især effekttrinnet. Jeg skal være den første til at indrømme at denne højtaler har sine begrænsninger i form af den fysiske størrelse af bas/mellemtone membranen. Dette kombineret med membran ophænget sætter begrænsninger på hvor højt man kan spille med denne højtaler. Stativet er meget vakkelvornt, men vores datter på 1 år stiller sig jævnligt op af stativet og de vælter ikke. Der undrer det mig at i skriver at lydbilledet falder sammen ved større lydtryk. Selvfølgelig gør det! Hvis man presser et membran ophæng ud til grænsen er der ikke noget lineært headroom til at spille uforvrænget! Efter hvad jeg kunne se har i prøvet med ”kun” 3 for-stærkere!?? Adyton, devaliet og burmester. Hvis der er noget der kan påvirke lydbilledet på denne højtaler er det forstærkeren fingeraftryk, kvalitet af forstærkerkredsløbet og kvaliteten af strømforsyningen. Så hvis i føler at lydbilledet ikke matcher jeres forskellige præferencer burde i prøve den med nogen flere forskellige effekttrin. Mine erfaringer med denne Højtaler er at tydeligt kan regis-trere: 1) Hvilket udg

2) angstrin der bruges Mosfet/Bipolar

3) Implementering af Servo kredsløb -> Precisionen i de nederste regioner og op til mellemtone registeret.

4) Fælles PSU til begge kanaler kontra dual supply.

5) Typen af Elektrolytter.

6) Typen af modstande

7) Typen af filmkondensator.

8) Kredsløb topologi – VFB/CFB

9) Sidst men ikke mindst hvis printlayoutet er ringe -> Kredsløbet kan være nok så smart hvis det er ringe opbygget.

Men den tydelige begrænsning på denne højtaler er det maksimale lydtryk. Det skal der være ingen tvivl om. Resten er tilpasning af signalkæden for den servere det usø-det på et sølvfad! I burde nok havde prøvet den med flere forskellige effekttrin hvis i havde mulighed for det. MVH Sonny AndersenDanmark.

Jeg skjønner ikke helt problemet? Vi skulle ikke ta doktor-grad på denne høyttaleren. Og var da også meget begeistret innenfor de opplagte begrensninger som også du nevner.

Mvh Knut

AUDIO AKTØRENog Norsk HiFi Centerhar slått seg sammen og tilbyr deg et enormt utvalg i ALLE prisklasser.

Terje Nilsen, Terje Bjørndalen og Hallvar Rostad har lang erfaring ibransjen og kan mer enn de fleste om hvordan et anlegg må byggesopp, for å gi best mulig lyd. Spesialister på platespillere m. tilbehør,

riaatrinn, rørforsterkere, klasse A forsterkere, hodetelefoner, hodetelefonforsterkere, kabler og riktig matching.

Vi har to nettsider: www.audioakt.no og www.norskhificenter.noOMBYGNINGSSALG! Lageret i underetasjen bygges om til et nytt

lytterom.Ta kontakt snarest og få noen fenomenale tilbud!

Vi er norsk forhandler for Soundsmith, EAR og mange flere merker.Norsk Importør for: AMR, Ancient Audio, Audio Valve, AVI, Chord,

Exposure, ifiaudio, Jas Audio, Organic Audio, PrimaLuna,Quadraspire, Spendor, Sugden og Viva Audio

Kontakt salgssjef Hallvar RostadEpost:[email protected] Tlf: 92 89 57 73 el. 32 87 35 96

Eller Innehaveren: Terje Nilsen på epost: [email protected]

Butikk i HORTEN. Demorom i KROKSTADELVA. Tlf 33 07 44 11

Soundsmith Boheme, kr 6.950,Den beste pickup under kr 10.000, som vi kjenner til!

7

Service KPS-25scHei KnutJeg fant dette svaret på et forum om KPS-25sc:“We are the most qualified European Service Center for your KPS-25 and all other things Krell. We do KPS 25’s from all over the world, we’ve had dozens and know them inside out. We have Lasers in stock, capacitors, transformers, and can deal with any trouble you have with this unit. We have definitive solutions for several standard issues the KPS25s and its Cast version KPS25sc have like early shut down, reading problems, power supply issues, and we also perform Clock upgrades to which this machine responds very well. We have direct contact with the Krell Factory as well as with fomer Krell specialists, and they supply us with parts and advice.

Creato Audio in Utrecht, NetherlandsCheers, Marcel Croese “

Store ord, men kanskje de kan stå for dem...

Med vennlig hilsen Bjørn

Takk skal du ha. Det var spennende nytt for min gamle KPS!Knut

StereorackHallo!Kjøpte vinterutgaven av Fidelity i dag. Veldig trivelig lørdags-kveldlesning, selv om jeg nesten ikke forstår hva dere skriver om! He-he – Er dessverre på en litt annen planet når det innsikt i Hi-Fi, både kunnskaps- og prismessig. Men veldig glad i musikk!! Egentlig skulle jeg hatt en skikkelig entusiast nede i peisestua mi for å ha satt opp anlegget slik det skal være, men jeg vet ikke helt hvem som kan gjøre sånt til en rimelig penge… Vel, det jeg skulle spørre om var at jeg er på utkikk en rimelig, men god stereorack. Jeg ser at skribent Håkon Rognlien har en type som jeg kunne tenkt meg. Kan dere være så snille å anbefale noen type rack’er og eventuelt linker til hvor jeg kan finne dem. Finnes det noen forhand-lere i Trøndelag eller? Keep On Rockin’! Frode Atle ByeStjørdal

HeiTakk for hyggelig mail :)Racket jeg benytter er fra Quadraspire. Disse forhan-dles i Norge av Auidoaktøren. http://audioakt.no/index.php?route=product/category&path=68Det finnes også rimelige og greie varianter over temaet fra IKEA og Jysk.

For å få grunnleggende tips til optimalsiering av utstyret ditt, ville jeg lagt inn en ny tråd på www.hifisentralen.no, og spurt om noen kunne hjelpe deg litt. Vi er som en stor familie vi hifi-folk, vet du! :)Lykke til!

MvhHåkon Rognlien

Brev til leserne

LesslossHei, Fidelity! Takk for fint blad, som jeg river til meg fra kioskhyllene så snart det slippes.Har Fidelity undersøkt hifi-ledninger fra det litauiske firmaet Lessloss? Selv har jeg gjort gode erfaringer med strøm- kablene deres, som jeg opplever både rydder opp i og utvikler lydbildet, og reduserer hardhet og lyttertretthet i stor grad. Jeg vurderer nå å anskaffe signalkabelen Anchorwave, og er derfor nysgjerrig på om noen her til lands kjenner til den. Lessloss utvikler også en rekke andre produkter innrettet på ren strøm og uforstyrret signaltransport. Produktene er ikke blant de billigste, men etter mitt skjønn konkurransedyktige mht pris for ytelse. Nettstedet deres er meget meddelsomt, se www.lessloss.com. En hifi-guru ved navn Matej Isak ytrer seg panegyrisk om Lessloss på nettstedet Mono and Stereo, jf hans anmeldelse på http://www.monoandstereo.com/2011/11/lessloss- anchorwave-speaker-and.html. Om Lessloss er lite kjent her til lands, håper jeg med dette å vekke interessen. Med vennlig hilsen Finn MølmenOslo

Jeg hr kjøpt et par strømledninger. Fabelaktig.Knut

Og nå har jeg fått Lessloss Anchorwave i hus, koblet mellom riaa og forforsterker. Den er meget detaljert og fintspillende, gir god kropp og brystklang til instrumentene.

For øvrig tør jeg gjøre oppmerksom på testing jeg og et par andre har gjort med Lessloss Signature og Audience aR12 TS. Se Forument på Hifi-sentralen, http://www.hifisentralen.no/forumet/kabelhja-rnet/36084-lessloss-cable.html, innlegg datert 27.11 og 8.12. Den kombinasjonen er sannelig fabelaktig!

MvhFinn M

Gratulerer Hej Knut! Et stort til lykke med 10-året. Et stort skulderklap til hele staben og specielt tak til det utrættelige lyttepanel! Det er seje gutter! Må bladet leve mindst 100 år.Det er en rigtig god ide med fund til prisen,men det skal efter min mening stadig være et High-End magasin.Vi ved jo godt at når det gælderHi-Fi,biler og både så er det ved det dyreste udstyr køerne skabes. Sådan er vi mennesker!Lige til slut vil jeg gerne bede om en anmeldelse af en piano cd der rigtig svinger! Tusind tak for et fantastisk blad!

Med venlig hilsen Sten Dam Danmark

Tvetenveien 32, 0666 OSLO. Tlf. 22 65 80 70. www.dynabel.no

dynaBelengros

ELAC AM 180 KAMPANJEKomplett med digitalkabler og

AirPort Express eller Apple TV

High end akti v monitor med DAC. Koaksiale og opti ske inn- og utganger, samt USB og analoge innganger. Sort eller hvit pianolakk.Leveres med frontstoff . BxDxH: 19.5x28x29 cm.Alt dett e for kun 9.995,-

Besti test

Elac AM 180

10/12 HHHHHH

FS 257Kampanje15.995,-

FS 247 BENy lavere pris

19.995,-

FS 249 BE

39.595,-

ELAC AM 180 KAMPANJE

8

Brev til leserneAudiofilens vedermödor m.m.Hej Knut och övriga medarbetare! Jag sitter med Fidelity nr. 59 och förundras över hur bra er tidning är, märkvärdigt bra! Era recensioner är nyanserade,välskrivna och fyllda med reflektioner som varje mer erfaren hi-fi intresserad människa har snuddat vid nu och då, men som får mer substans p.g.a er stora erfarenhet plus er entusiasm för ämnet. Till skillnad mot många andra hi-fi tidskrifter ägnar ni er inte åt schablonmässigt skrivande, utan djupt genuina bedömningar i varje enskilt fall. Och även om jag är svensk ger er språkbehandling intryck av att representera utmärkt norska, vilket också tillför ett mervärde vid genomläsning. Jag skriver detta dels för att jag vill ge beröm till er som skapar denna utmärkta tidskrift, men också för att jag vill ge ett exempel ur den audiofila verkligheten på hur det känns att “hitta hem”. Jag syftar på den stora lyckan att lyckas skapa en anläggning som tillfredsställer mina (och min frus) ljudmässiga preferenser,och som man blir lycklig av att lyssna på varje gång. Som klarar allt från hårdrock till finstämd klas-sisk musik. Som förmedlar budskapet och det emotionella innehållet i musiken.

Har kämpat i 40 år utifrån varierande ekonomiska förutsättningar för att skapa en hi-fi anläggning som gör mig nöjd. För några månader sedan bestämde jag mig för att det måste få kosta lite mer än vad jag egentligen var villig att spendera (och vad frun var villig att acceptera..) Jag satt med en bra skivspelare (VPI) med en Ortofon Windfeld pick-up, Cinemag 1131 mctrafo, Leben riia, utmärkt Harmonic Technologykablage, Audio-Research CD 3 spelare, JBL Array 1000 hornhybridhögtalare, men ett mindre tillfredsstäl-lande förstärkeri. Provade en kompis Audio-Research LS 27 försteg, och fick det gain jag behövde för analogkedjan, och mycket av det välljud jag längtat efter. Läste sedan i Hi-Fi Plus ett test av kombinationen LS 27 och Audio Research minsta effektsteg i Referenceserien, Ref. 75, och tanke blev till handling. Åkte till Esoterisk Hi-Fi i Uppsala med mina gamla grejer, fick ett bra inbytespris och köpte LS 27 och Ref.75....alla ljudparametrar förbättrades flera klasser, och nu sitter jag i mitt lyssningsrum med det ljud jag önskat mig i alla dessa år, ett ljud som griper tag i mig emotionellt, som låter mig spela vilken musik som helst (nästan..ABBA låter inte bra, inte på cd iallafall) men rock,pop, blues,jazz, klassiskt, allt låter utmärkt. Och om jag skulle vara på ett mer “analytiskt” lyssningshumör, så går det också bra, alla parametrar finns där för dissektion. men det viktiga är sin-nesfriden som en välbalanserad musikanläggning ger. Den är verkligen värd den “ekonomiska ansträngning” som en dylik investering innebär.

Hälsningar från Göran Lundmark, Norrköping, Sverige.

Takk for rosen og flott brev som vi med glede trykker i neste blad!Knut V

Vill bara göra en liten komplettering. Lebenriiat i min anläg-gning, som enligt Stereophile har en hopplöst hög utgång-simpedans, mår väldigt bra ljudmässigt av att kompletteras med Burson AB-160 Audio Buffer som är konstruerad för att korrigera sådana problem. Ljudet blir mer uttrycksfullt, roligare att lyssna på, kommer ut i rummet bättre, utan att tappa nämnvärt i andra avseenden. Vill bara nämna detta för dom som är så egensinniga att dom köper detta udda, men fina rörriiasteg, som dock lider av låg gain (23 dB) men får 6 dB till från Burson.

Helsing Göran

Integrerte forsterkere:3 3 3

GodOrden i rekkene må det være om konseptet med integrerte forsterkere skal fungere.

orden!

10

Vi tester:April Music Stello Ai700 på side 12

Hegel H 300 på side 26

Bladelius Thor lll på side 36

Musical Fidelity AMS 35i på side 48Helt porno? Hegel H 300 uten en tråd…

11

forfører

Ikke bare designet er kjølig elegant med denne integrerte Ice-power forsterkeren på 2x500 watt. Også kontrollen av bassen er fantastisk på direktinngangen, det samme er det holografiske rommet. Men på enkelte plater savnes – i forhold til det aller beste – en anelse trøkk, liv og klangelig presisjon oppover.

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Iskald

April Music Stello Ai700:3 3 3

12

Denne elegante forsterkeren er vanskelig å evaluere da den har noen særdeles iørefallende sterke sider som går langt utenpå det man kunne for-vente til prisklassen. Samtidig er her ting som ikke er fullt så imponerende i forhold til det aller beste, men som knapt er mye å reagere på i forhold til den moderate prisen.

Det viktigste er likevel at dette er den langt beste ICE-power forsterk-eren vi har hørt i prisklassen. Kan vi stå ved et veiskille som gjør denne prisgunstige og strømeffektive forsterkerteknologien stueren også for high-endere, på samme måte som franskmennene har klart med Devialet? Den kritikerroste Devaliet D-Premier er riktig nok ikke basert på ICE-power, den er også mye dyrere – og den er slett ikke bedre på alle områder. MEN den er generelt noe mer presis oppover.

Tradisjonelt er ICE-power og andre såkalte digitale forsterkere vanskelig å evaluere fordi de ulike parametre er så annerledes enn hva vi er vant til. Det er lett å bli forført, og det er lett for at man er så redd for å bli forført at man blir for kritisk. Vi hi-fi journalister er også mest opptatt av alt som er annerledes og som derfor bemerkes. Dette selv om ”problemet” ikke nødvendigvis er mer neagtivt enn ”vanlige” småfeil.

Husk derfor at alle negative kom-mentarer derfor kan vise seg å være

13

begatellnessige for deg og din musikk. Og ikke minst; vit at vi fokuserer ekstra hardt på å forstå og registere alt hva som skiller oppførselen fra ICE-power fra mer kjente problemer fra transis-tor – og ikke minst rør. Og da absolutt uten tanke på at Stello Ai700 koster langt mindre enn de toppforsterkere vi har til sammenlikning, ikke minst vår referanse fra Adyton.

Det er først i konklusjonen vi gjør noe særlig forsøk å sette de positive sidene opp mot de mer negative og også tar prisen i betraktning…

ICE-PowER ELLER KLASSE A?Og la det være sagt med det samme; effektforsterkeren som er en vidre-utvikling av Stello S1 som vi testet i nummer 58, oppleves betydelig bedre enn den analoge forforsterkeren produ-senten April Music har plassert i det forøvrig superelegante og flott bygde kabinettet. Selv om det nettopp var denne integrerte løsningen som gjorde at vi tok inn denne nye modellen etter den nærmest sensajonelle omtalen av til-nærmet samme effektforsterker i forrige blad. Men gjennom forforsterkerdelen reduseres potensialet med hensyn til fasthet, oppløsning og det fabelaktige rommet.

Effektforsterkeren er som sagt er det langt beste vi har hørt så langt av ICE-

power forsterkere. Da bortsett fra de rådyre løsningene til Jeff Rowland med ekstrem strømforsyning – og pris.

Kombinasjonen er nemlig ikke fullt så sensajonell som effektforsterkeren alene og blir lydmessig blant annet overgått på flere viktige parametre av en ”gammeldags” klasse A integrert forsterker på bare 35 watt fra Musical Fidelity! Denne er imidlertid både større, tyngre, varmere og dyrere! Men låter like ”stort” på en litt annen måte uten å skjønne at den egentlig har for få målte watt i seg. MF har heller ikke like suveren kontroll helt der nede. Men den har mer drama med en noe mer utagerende øvre mellomtone hvor hjerte rimer på smerte. Men her er ikke bare mer følelser, her er også mer støy og artifakter enn det Stello formidler.

STILLE FøR SToRMENFor vårt testobjekt er den overlegent stilleste forsterker vi noensinne har lyttet til. Det betyr ikke bare at her ikke er noen sus eller brum; dette er det lenge siden det har vært noe problem med på gode forsterkere. Men lydbildet er så forbløffende finkornet, grunntonemrådet så ekstremt fast i fisken og den litt forsiktige, nærmest sonore øvre mellomtonen har så lite opplevd støy og forvrengning, at det blir nesten som å se et støyfritt video-

opptak etter å ha irritert seg litt over en gammel film med sølvkorn, støv og riper i bildet.

Lyden bretter seg mellom høyttalerne og greit utenfor på begge sider, som på et buet kinolerret. Der opptakene har liten akustisk romklang, er det som lyden klistrer seg presist til denne storslagne kinopanoramaen med glimrende fokus på de enkelte artister og instrumenter. Dessuten opplevde jeg hele tiden en forbløffende mangel på ”hull i midten” uten at det på noen som helst måte gikk ut over den store bred-den – og ikke minst dybden. Hvorfor?

Når her er kunstig eller naturlig rom-klang på opptaket, er det uhyre enkelt å skille mellom direktlyd og akustiske refleksjoner, og rommet brer seg mye lenger bakover og vokser i størrelse. Bassen går uhyre dypt og har som nevnt stålkontroll på våre referanse-høyttalere på en måte jeg aldri har hørt bedre på Coltrane 2. Så langt er dette simpelthen sensajonelt bra!

STEMMERUten å hevde sikkert at det er noe å ut-sette på stemmekvaliteten, så låter 90% av opptakene med vokal helt utmerket, men ikke eksepsjonelt, mens det i noen enkelte tilfelle låter litt mystisk. Blant annet forsvinner Joni Michell nesten i miksen på ”Both sides now”. Denne


14

vokalen er heller ikke spesielt fremtre-dene og naturlig på referanseoppsettet, men nå går det enda litt mer på trynet. Jeg begriper ikke helt hvorfor, men kanskje litt tynt i mellombassen selv om dypbassen er fremragende og presensområde er forsiktig tilbaketruk-ket, noe som likevel gir en litt mørk karakter. Men det synes altså å mangle litt ”kropp”, selv om jeg i første omgang ikke opplever problem med frekvens-gangen rundt grunntoneområdet på andre måter.

Noe fasegreier eller mangel på ut-klinging over et særlig trangt område? Det som er sikkert, er at presensom-rådet kan virke noe reservert, og da særlig når det gjelder utklinging. Her er ro og orden prioritert fremfor tant og fjas, eller musikalsk gøyfaktor som jeg heller vil kalle det. Det jeg likevel er mest betenkt over, men egentlig mer forundret enn absolutt negativ overfor, er lyden oppover i felestrukturen.

STERKE oG SVAKE SIDERDet kan med Stello låte deilig i over-toneområdet på mange innspillinger samtidig som det er null problemer med skarpe s’er og annet træl. Men så kan overtonestrukturen også oppleves litt i søteste laget. Lyden blir litt for sukret; det kan låte litt kunstig- helt øverst. Så kan det også oppstå visse

antydnnger til skarpe ”kanter” litt nedover i frekvensomrdet når felerekke blir kraftig og kompleks nok. Det er ikke særlig vanskelig å trekke den opplagte konklusjon at denne effekt-forsterkeren har sin styrke på nederste halvdel av frekvensgangen. Jo dypere den går, desto bedre låter den i forhold til de aller fleste.

Samtidig er altså akilleshælen litt opp-over i frekvensgangen hvor det også er visse problemer med litt uforløst ”diskant” som kan klumpe seg i den ellers tilbakelente øvre mellomtone. Mens de 500 oppgitte wattene opplagt er en vesentlig grunn til stålkontrollen i bunn, selv på svært høye lydnivåer, forbløffes jeg over hvor mye lettere overtonestrukturen går i en slags ”metning” og kan låte hardt og kunstig ved en kombinasjon av høy lydstyrke og komplekse strukturer og harmonier i toppen.

PASTELL?Hadde de positive og negtive egen-skapene vært like store, ville denne forsterkeren neppe være noe særlig å skrive hjem om, selv om konstruk-tøren makter å få til masse krefter i et moderat stort kabinett. Heldigvis er det faste, litt mørke lydbildet med generelt grei grunntone og superbra bassom-råde – pluss generelt helt usedvanlig oppløsning og finkornethet – langt mer fremtredene enn den noe tvilsomme oppførselen oppover.

Jeg tror at det mer dreier seg om mangel på ekspansjonsvillighet enn frekvensmessige problemer, selv om det kan være slik øret oppfatter det. Her synes simpelthen å mangle litt kontrast aller øverst i det lyse området.

Egentlig opplever jeg lydbildet nesten som et foto i stort widescreen format; ekstremt skarpt og finkornet. De mørke partier er nettopp så kull-sorte som vi fotografer etterstreber, og samtidig med god kontrast og detaljer. Oppover derimot, går det ikke fullt så bra i høylyset som virker litt utvasket og mindre skarpt og oppløst. Generelt sett er dette uansett en veldig bra stor-forstørrelse. Men plutselig skjønner jeg hvor skoen trykker…

Det hele dreier seg om farger, eller rettere sagt metning av farger. Plutselig opplever jeg at her er mindre enn hva man kunne ønske; ikke mye mindre og langt fra sort/hvitt, men nok til at gløden i særlig gult og rødt er noe redusert. Farvene er forsåvidt deilige nok, men det går stort sett i elegante pastelltoner. Dette går også litt utover hudfarvene som gjerne kunne få en omgang med TV-sminke for å se helt naturlig ut. Sånn billedlig talt…

INGEN DINoSAURJeg opplevde ganske tydelig at denne forsterkeren var langt bedre til det

meste av jazz og popmusikk enn store orkestre med en skog av feler som jamret seg oppover mot lyset. Men heller ikke dette stemmer absolutt, selv om jeg hadde større motforstillinger til flere klassiske innspillinger, til dels komplekse, enn til brorparten av typiske demoskiver vi gjerne bruker, som for eksempel den sorte og den hvite fra Dali . Men det er slett ikke konsekvent. Også symfoniorkester kan låte feno-menalt flott:

En virkelig krevende ”klassisk” plate er filmmusikken til ”Jurrasic Park” med fullt symfoniorkester. Lyden fra denne eldre og lett slitne 16 bits CD’en blir lett for skarp og aggressiv nettopp i øvre mellomtone og topp, og av ulike grunner opplever jeg betydelig med fres i øvre mellomtone med Adyton i referanseanlegget.

Via Stello var lyden på mange måter bedre enn jeg noengang har hørt den med den kjellerdype basstromma, de store cresendoene og den massive felerekka med mye fokus i de dypere områder. Jeg aner at dette var en spesiell god match til forsterkerens beste egenskaper med lite ”hyl” fra felerekka. Nå opplever jeg et veldig rom med fabelaktig bass og usedvanlig lite forvrengning og støy. Det er som om lydbildet er nypolert. Samtidig er her nok en litt for dempet utklinging oppover, men dette kan ikke på noen måte rokke ved alt det positive. Blir minus og minus pluss?

RENT UT BRA!Jeg prøvde også en av mine mest brukte referanseinnspillinger ; en demo-plate fra Reference Recording med et stort mannskor a cappella i et stort

«Jeg opplevde ganske tydelig at denne forsterk-eren var langt bedre til det

meste av jazz og popmusikk enn store orkestre med en skog av feler som jamret seg oppover mot

lyset.»

15

April Music Stello:

HåKoN RoGNLIEN:Vi prøvde først denne Ice-power forsterkeren på direktinngang med den fabelaktige forforsterkerdelen på APL referanseriggen vår. Strykerne låt så vidunderlig naturtro og detaljert at det nesten ikke er til å fatte til prisen. Og så den fantastiske stoiske oversikten og roen! Det blir riktignok en anelse mer klemt ved komplekse partier med full styrke, men fantastisk flott er det uansett, og masser av liv med en eksepsjonell luftighet sammen med virkelig substans i bassen.

Den samme SACD-plata med Stokowsky låt litt mørkere gjennom forforsterkeren, og litt av detaljeringen og mikro- detaljene ble en anelse redusert. Champagnen var litt mer doven, men fremdeles sprudlet musikken selv om den ble litt mer anmasende ved full guffe. Dette må uansett være et greit kjøp og vel så det!

Litt mer skeptisk blir jeg etterhvert til klangen oppover i frekvens, men generelt låter det hele tiden fyldig og elegant , glatt og homogent. Tross en viss skepsis til klang og utklinging, swinger det skikkelig, Da må vel ganske mye være rett og riktig!

ANDERS RoSNESS:Første kutt, direkte inn utenom pre, er nydelig distinkt og detaljrikt med deilig topp og generelt flott oppløsning. For- forsterkeren slører en smule på repitisjon av samme musikk via balansert inngang, men det blir også en behagelig varm og en anelse mer tilgivende lyd. Her høres også litt mer dypbass med forforsterkeren innkoplet.

Etterhvert opplever jeg lydbildet som rent og pent, men også en smule summarisk . Her finnes knapt noen uhumskheter å høre, men heller ikke så veldig mange freske fraspark? Jeg opp-lever simpelthen en smule fravær av drama, men til gjengjeld oppleves lydbildet helt strøkent og nyvasket selv om forsterk-eren avslører dårlige opptak.Her er bra rom og dybde og god plassering i både høyde og bredde.

JAN MyRVoLDMyndig, fyldig og homogen lyd med silkeglat struktur og abso-lutt organisk gjengivelse av treblåsere. Litt mudder og rot helt i bunn, men ellers fremragende attakk og lynhurtige transienter. Jeg synes dynamikken er helt utmerket på både mikro- og makro-nivå med ekstremt rentklingende cymbaler og annet metall.

Ikke uventet et lite slør foran musikken via pre, og utklingin-gen ikke fullt så skinnende ren og blankpusset, men fremdeles veldig bra. Dog litt mørkere i hele klangbalansen og ikke topp stramhet i bunn. Hele veien er det likevel god orden på lydbil-det; homogent og ikke så lite forførerisk.

Dette gjelder også Kari Bremnes som låter mykt og naturlig når hun ikke presser stemmen. Lydbildet er stort , men knapt noen ny rekord når det gjelder holografi. Savner etterhvert en smule mer villskap, men dette må være en usedvanlig listig forfører av klassiske svisker…

TRoND ToRGNESSKAR:Stort, dypt, avslappet, inviterende, men litt i snilleste laget. Bassen går dypt og har potens i massevis, men det er likevel ikke lettt å høre hva som egentlig foregår nedover. Bassen mangler oppløsning.

Dette ble helt forandret da vi brukte denne kun som effekt-trinn. Det låt åpnere, mer distinkt og større, og bassen fikk rytme og snert som var fraværende tidligere. Det kan tyde på at forforsterkeren er det begrensende trinnet her..

kirkerom, pluss et storband med en frenetisk blåserekke i full storm. Begge låt fint og korstemmer og gjenklang var fremragende separert med fantastisk holografi. Og så rent!

Men i begge tilfelle opplevde jeg til min forundring at det nå også låt en anelse tynt på grunn av litt lite nivå i mellombassen. Dette hadde jeg ikke lagt særlig merke til tidligere, bortsett da fra det vanskelig opptaket med Joni Michell. Men som nevnt blir klang-balansen noe ”varmere”, men mindre oppløst og med litt slappere bass ved “normal” bruk via forforsterkeren.

Og plutselig skjønner jeg hvorfor denne forsterkeren fungerer så ekstra godt på importørens eget høyttaler-merke, Respons. Denne svenske høyt-taleren har jo usedvanlig flott homo-genitet og fyldig grunntone. Og siste modell har også en deilig og frodig øvre mellomtone med lite forvrengning, men med glitrende utklinging. Perfekt match?

Tendensen er ved videre spilling ellers det samme som tidligere bemer-ket,; litt uforløst topp, men dette er tross alt småting og slett ikke verre enn gjennomgående fra andre forsterkere i klassen der Stello låter minst bra. Og de andre har ikke nubbsjans der Ai700 er best!

Men en fiolinkonsert med Mozart og Midori på SACD, avslører igjen at ICE-power og nyansering av feleklang ikke er særlig på bølgelengde. Dette låter noe uengasjert og litt som om alle feler er masseprodusert på samme fabrikk, for å sette det litt på spissen. Vår Grieg-referanse fra hans egen konserthall med Andsnes ved flygelet, gir et presist bilde av lokalet, og med ryddig og klart definert orkesterklang. Men konsert-flygelet er litt forminsket og lyden litt tynnere enn vi husker den fra Adyton, darTZeel og andre referanseforsterkere. Men dette er bare en generell tendens, ikke noe egentlig feil.

DALI DEMoMen en avsluttenede gjennomgang av henholdsvis den sorte og hvite demo-plata til danske Dali overbeviste med null problemer, bare usedvanlig god lyd på hvert eneste av de 27 krevende musikksporene som har alt fra Masakela og kulltoget til heftige discorytmer med fantastisk krevende dypbass. Det er igjen i bassområdet at denne forsterk-eren er helt suveren; på disse platene blir den kjørt knallhardt, men forsterk-eren løser det kanskje bedre enn noen annen med hensyn til stramhet, kon-troll og homogenitet. Selv utklingingen låter overbevisende oppover, her er nok plukket ut musikk med tydelige kontraster.

Her mangler muligens en tanke glød og farver i presensområdet og topp, men dette vil de færreste finne på å

Stoisk ro


16

kritisere uten ved direkte sammenlikn-ing med for eksempel Musical Fidelity. Denne har forøvrig langt nær så god bass selv om de 35 wattene gjør relativt mye mer av seg enn de ellers overlegne 500 watt hos Stello

Jeg begynner likevel å bli usikker; har jeg overdrevet særhetene i dis-kanten? Vært redd for å dumme meg ut? Og trøster meg med at testpanelet var jo heller ikke SÅ imponert da de hørte den? Jeg prøver derfor om igjen de samme platene som vi brukte på gruppetesten...

KoNKLUSJoNSå opplever jeg nå noe av den flotteste lyden jeg har hørt fra de kanter når jeg setter på samleplata fra Kirkelig Kulturverksted, inkludert bra opptak med Bremnes og Reiersrud, For et ROM og blankpussede transienter med sistnevnte. Bare en solofele, som også testpanelet registrerte litt negativt, stod ut fra samtlige 6 glimrende lydspor som litt unyansert og flisete. Men vår venninne Cardinal på spor 5 er det faktisk litt mer orden på enn vi stort sett opplevde i gruppetesten.

Så setter jeg på Rachmanioff’s symfoniuske danser i storstua, igjen på Reference Recording. Komponisten har forøvrig besøkt samme rom for omtrent 90 år siden, dengang sveive-grammofon var toppen av lykke. Han

hadde fått et frydefullt sjokk av den fabelaktige gjengivelsen som nå kom-mer ut av Coltrane 2 høyttalerne: For et rom, for en bass, for en tyngde og størrelse! OK, det fliser bitte lite grann et sted eller to i diskanten, men på langt nær tilstrekkelig til å ødelegge et fabelaktig helhetsinntrykk. Spesielt i den eksplosive dypbassen som virkelig er kjellerdypt.

Tør jeg si det; bassområdet oppleves like bra eller ”bedre” enn hva jeg har fått til med vår rådyre referansefor-sterker. Og det til brøkdelen av prisen! Og siden her er lite glitter og stas fra strengeleiken, låter også resten helt greit med Stello; vurdert uansett pris.

Også operaen La Boheme, tatt opp i Roma på slutten av 50-tallet, låter vidunderlig med god kropp også på kvinnestemmene. Og jeg spiller høyt uten at det låter anstrengende , bare naturlig stort når jeg opplever La Scala- scenen for mine føtter. Magisk i tid og sted; det er mer enn et halvt århundre siden begivenheten fant sted…

Jeg er altså forført, men aner også at jeg blir litt lurt på en veldig sjarmer-ende måte. Men husk at det er effekt-forsterkeren som er indrefileten, forfor-sterkeren er bare grei til prisen… 3

Pris: NoK 48 000Importør/forhandler: Andervik Audio

«For et rom, for en bass, for en tyngde og størrelse! OK, det fliser

bitte lite grann et sted eller

to i diskanten, men på langt

nær tilstrekkelig til å ødelegge et fabelaktig

helhetsinntrykk. Spesielt i den

eksplosive dypbassen.»

17

Dali Epicon 8:3 3 3

Denne high-end lydreferanse fra Dali er som moderne dansk design; lyst, lekkert og med klare og rene farger. Og så visuelt attraktiv! Men romantisk peiskos og stearinlys må medbringes fra opptaksstudio…

TEKST oG FoTo: KNUT VADSETH

audiofil

Danish Audiophile Loudspeaker Industries, bedre kjent som DALI, ble tross det noe pompøse navnet opprinnelig startet som et rimelig og godt tilbud til Hi-Fi klubbens kunder, men har utviklet seg til å bli en av verdens større produsenter av hi-fi høyttalere, også i den dyrere prisklassen. For oss Audiofile kom gjennombruddet med den berømte ”Mega-line” som gikk fra gulv til tak med et enkelt to-veis system med dynamiske bass/mellomtone elementer sammen med en egenutviklet meterlang bånddiskant. Som en ekstremt homogen linjekilde låt det hele usedvanlig flott, og det til en ganske så fornuftig pris. Så fornuftig at det neppe var mye å tjene på det, men heller et ganske så vellykket PR-stunt.

Men Lars Worre som stod bak Megaline og idag er sjef

lydskulptur

18

for hele fabrikken, har etterhvert utviklet et usedvanlig bredt spekter med hi-fi høyttalere som selges over hele verden, her i Norden fremdeles gjennom Hi-Fi Klubben. Sistnevnte leverer også det tilsvarende varierte spekter av høyttalere fra engelske B&W. Men mens B&W virker å skifte fokus til rimeligere masseproduserte greier som den berømte ”Zeppeliner” alt-i-ett lydsystem, har Dali i senere tid utviklet både ekstremt lekre høyttalere til det såkalte ”B&O” designmarkedet, samt gått rett i strupen på B&W når det gjelder nettopp high-end høyttalere med flott design og glimrende lyd for oss entusiaster. At Dali har lykkes, viser ikke minst det faktum at firmaet har fått en rekke priser de siste årene, ikke minst fra EISA som sist gang kåret Epicon 6, en litt mindre og noen enklere versjon av vårt testobjekt, til ”Årets high-end høyttaler”. Det samme gjorde forøvrig Lyd&Bilde i sin årskavalkade.

Men ikke bare fikk Dali EISA-prisen for 2013 for Epicon 6, men de fikk samtidig også en designpris. Hele 4 EISA priser har faktisk Dali mottatt på et par år samtidig som de er rågode til å markeds-føre seg internasjonalt, bla. på HIGH-END i München.

EPICoN 8Dette er den største høyttaleren og så langt prestisjemodellen til Dali selv om Epicon 8 bare er litt høyere enn konkurrenten B&W 802 D, men atskillig slankere og mer elegant. Kabinettet er elipse-formet som nesten alle nyere høyttalere, men vekten på hele systemet på rundt 48 kilo indi-kerer at kabinettet er noe lettere enn andre typiske konkurrenter som Respons, Wilson og Kef, for ikke å snakke om Magico. Og selvfølgelig B&W 802. Dette be-høver slett ikke være negativt da stadig flere konstruktører mener at ”unødven-dig” tunge kabinetter magasinerer lyd og ikke slipper raskt nok. Men ”knoke-testen” var derfor ikke spesielt impo-nerende, for hva det kan være verd...

Men kabinettet forøvrig er av utsøkt kvalitet og så blank i lakken som bare kineserne har lov til å gjøre det. Dette er et ekte 3 1/2 veis system med doble 8 tommers basser som deler ved 550 Hz. Her er en 6,5 tommers bass/mellom-tone som overtar lydpinnen til 3.100 Hz hvor en usedvanlig stor dome med et kort horn overtar. Dette får ekstra drahjelp fra 15.000 Hz med en bånd-diskant, teoretisk utenfor høreområdet til mange av oss.

Likevel er dette konseptet med stor (29 mm) softdome og en ultra høy-frekvent bånddiskant som fyller opp helt i toppen, nærmest et varemerke for senere års mer påkostede høyttalere fra

Dali. Og dette har vist seg å gi stadig bedre diskantkvalitet som uansett er hørbart for alle da det har minst like mye med generell hurtighet, impulser og oppløsning i totallyden å gjøre som mer ”diskant”. Både bassmembranet og membranet i bass/mellomtonen, som er plassert over diskantsystemet på front-baffelen, er laget av cellulosemasse iblandet større og klart synlige flisbiter; for lydens skyld får vi tro.

ELEGANTJeg vil bemerke at bi-wiringstermina-lene på den elegante baksiden er noe av de mest solide og funksjonelle jeg har sett, ditto for koblingsskinnene til monowiring samtidig som settet med alternative spikes etc, tilsammen gir et særdeles gedigent og solid inntrykk av kvalitet. At prisen også ligger under en av de opplagt sterkeste konkurrentene, B&W 802 D, er neppe tilfeldig. Lars Worre har tatt opp en hanske…

Det viktigste med den nye Epicon-

serien er imidlertid et nytt magnet- materiale i høyttalerne som Dali visstnok er alene om, men som det blir hev-det i betydelig grad reduserer forvreng-ning som oppstår på grunn av en viss ulinearitet ved svingspolens bevegelse i det mer tradisjonelle magnetgapet. Skal dette være det særpreget som markedesføringsavdelingen kan ty til som motvekt mot engelskmennenes sneglehus til Kevlar mellomtonen pluss diamant domen?

Jeg hadde tidligere hørt de mindre Epicon 6, et 2 1/2 veis system med doble 6,5 tommere opp til 2550 Hz hvorav den nederste ruller av ved 700 Hz, men uten å oppleve noen avgjørende indikasjon på at her var vesentlig mindre forvrengning enn vanlig. Men det gjorde jeg knapt ved første presentasjon av diamantdomen på 802 heller. Skifte av kabel i noen-lunde samme prisklasse ville utvilsomt

være like viktig- minst. Uansett hype består en høyttaler av mange veivalg hvorav de aller fleste ingredienser er tilgjengelig for de fleste. Kokken er derfor avgjørende viktig!

Både den mindre Epicon 6 (2 1/2 veis) og vårt testobjekt er uansett opp-gitt med nesten identiske spesifikasjon-er hvorav den store bare har 1 db større følsomhet med sine 89 db, maks effekt er 2db mer ved 110 db, mens frekvens-gangen er kliss lik med pluss/minus 3 db mellom 35 Hz og 30 kHz! Men det at de måler likt, betyr slett ikke at de høres like ut!

FøRSTEINNTRyKKDet er alltid spennende å teste store høyttalere simpelthen fordi de fleste begynner å låte virkelig bra, selv om det gjerne koster. Dali Epicon 8 er med sin pris på drøye 100 tusen kroner paret relativt rimelige i forhold til noen av de beste, men det er nettopp i denne prisgruppen rundt 100 tusen kroner

vi opplever de største forbedring-ene, et resultat av stadig bedre masseproduserte elementer og andre komponenter, også fra Kina. Vi nevner i fleng både XTZ Divine 100, Respons Artist, Marten Django og Audio Physic Virgo 25 som vi med sjokkbra resultat har hørt i samme rom og med stort sett samme signalkilde og forsterkeri. Alle disse er også rimeligere enn Epicon 8, mens de større Respons Grande B, B&W 802D (og også 800D som låter større og fyldigere enn 802 tross nærmest identiske måledata), Wilson Sophia 3 og Kef Reference 207/2 har et moderat påslag i prisen til Epicon. Konkur-ransen er altså formidabel og al-ternativene i prisklassen er mange.

Jeg var derfor rask til å pakke ut høyttalerne og plasserte de ukritisk rett ved innsiden av

Coltrane 2, men litt lenger bak for at Jorma Origo kablene skulle rekke frem fra Adyton forsterkeren. Useriøst som test , selvfølgelig, men et interessant førsteinntrykk for å få en anelse om oppløsning og klangbalanse før den ”seriøse” lyttingen under mer kon-trollerte forhold tar til…

Jeg setter på en av de mest krevende platene jeg har; Rachmaninoff’s sym-foniske danser på Reference Recording og undres spontant om det er noen vits i å betale mer: Her er et rom, et trøkk, en detaljering og en kjapphet og fasthet i dypbassen som er på høyde med det beste jeg har opplevd i stua. Rommet er ikke det største jeg har hørt, men overbevisende presist med klart definerte vegger, gulv og tak, ikke bare en utflytende hangar.

Riktignok var det litt rått og røft i visse detaljer, men det viste seg at høyt-taleren knapt var innspilt og plasser-

«Hele 4 EISA priser har faktisk Dali

mottatt på et par år samtidig som de er rågode til å markedsføre

seg internasjonalt, bl.a. på HIGH-END

i München.»

Dali Epicon 8:3 3 3

20

ingen var neppe optimal; i hvert fall ikke slik som jeg vanligvis lytter til store høyttalere i finstua.

Så ut med Coltrane og inn med Dali på samme plass…

Fast dypbassEtter noen dager med bassloops og Densen Demagic frekvenssveip på ”repeat”, kan jeg konstatere at førsteinntrykket med en særdeles fast og potent dypbass holder vann. Også en usedvanlig luftig diskant som knapt kan kalles feig, men som uansett ikke er så dominerende som jeg har opplevd på Dalis tidligere toppmodell Euphoria. (Mens min gamle favoritt Helicon i mellomprisklassen var generelt fyldig-ere i klangbalansen og mer tilgivende, men ikke like luftig og oppløst.)

Bassen var usedvanlig kontrollert og stram, men likevel med massevis av trøkk helt nederst uten at det (som mer vanlig) fulgte med mye rumling oppover. Dette skapte en glimrende rytmisk fremdrift og en punsj som satt i mellomgulvet når programkilden leverte dette, og gav en utmerket funda-ment til musikken. På noen få plater lurte jeg faktisk på om det kunne være litt MYE trøkk her nede. Bassen gikk riktignok ikke fullt så dypt som noen av de større og dyrere høyttalerne, for eksempel fra Magico, men hadde greit med effekt ved 30 Hz. Og som nevnt; bassdrønnet begynte gjerne nederst mens de fleste høyttalere synes å fokusere på det mer høyfrekvente slaget på trommeskinnet og deretter en ofte noe uartikulert rumling i bunnok-taven.

Jeg opplevde altså dypbassen fra de 2 x8-tommere som veldig tilfreds-stillende, men opplevde til gjengjeld mellombassen som noe mindre potent ved grunntoneområde som etter mine prioriteringer kunne- og burde- være noe fyldigere. Men fast i fisken var det og uten kasseresonnanser eller andre hørbare uhumskheter.

Kling og KlangMellomtonen opplevdes som ganske nøytral, veldig stram og oppløst, men i mitt rom med en anelse frekvens-messig stigning og noe fokus på øverste halvdel av området; altså mot det så- kalte presensnivået ved omlag 3 kHz. Her er det altså knapt snakk om noen forsiktig øvre mellomtone med en anelse svekkelse i nivå for å ”strekke” mellomtone og diskant som ofte har en fallende tendens i overgangsmrådet. Dette skaper også gjerne et stort og dypt lydbilde med fokus noe bak høyt-talerne, men er en litt ”feig” løsning som likevel er ganske vanlig.

En slik ”absens” kamuflerer også støy her hvor øret er mest ømfindtlig. MEN, det betyr også at mye liv og moro forsvinner fra favorittmusikken din.

Et tveegget sverd, altså. Dali og Lars Worre er tydeligvis lite interessert å ta den ”lette” vei, men holder dampen oppe ved å benytte en ekstra stor dome med kort horn for å oppnå fullt trykk ved delefrekvensen. Jeg aner også at det nye magnetmateriele er mest hørbart akkurat her: Maken til gjennomsiktig øvre mellomtone har jeg knapt nok hørt tidligere fra noen høyttaler uansett pris.

Og for en glitrende, gnistrende og frydefull utklinging! Dette området opplever jeg som indrefileten på Epicon 8 selv om heller ikke frekvensgangen oppover er mindre enn fremragende; glatt og homogen uten å stikke seg ut, men med denne krisphetene som jeg antar skyldes hurtigheten og det lille piffet fra bånddiskanten; prikken over i’en!

HolograFiHer har vi å gjøre med en øvre mellom-tone og et diskantsystem som knapt kan bli mye bedre, i hvert fall ikke i denne prisklassen. Dette diskant-systemet er også medvirkende til den fenomenale oppløsningen og det presist gjengitte akustiske rommet som bretter seg godt ut på begge sider og langt bak høyttalerne. Lyden er ekstremt finkornet med et heller ”tørt” lydbilde med krispe transienter og absolutt uten tilgivende fedme i mel-lombassen. Både mikrodetaljer og bass-transienter oppleves uten dynamisk begrensning ved ”normal” lytting, og tilsammen skaper dette en opplevelse av akustiskken i opptaksrommet som er lekende lett å skjelne fra direktelyden fra de glimrende fokuserte artistene.

Dali Epicon 8:3 3 3

22

Jeg har hørt enda større lydbilder med andre høyttalere. Men som jeg regist-rerte også ved første høring, knapt noen med større presisjon når det gjelder visualiserngen av det virkelige opptaksrommet, eller det rommet teknikeren har skapt med sine reme-dier. Dette er et usedvanlig viktig parameter særlig for mye klassisk musikk hvor opplevelsen av å være transportert til konsert-salen – ikke bare å få et orkester i ministørrelse inn i stua – etter min mening er avgjørenede viktig. Og ikke minst på grunn av detaljeringen OG de gode holografiske egenskapene er Epikon 8 særdeles vel-egnet til opera og klassisk orkestermusikk. Dette skyldes også den nesten like presise gjengivelsen av klangstrukturer fra ”high-end” musikkinstru-menter. Men noen særlig romantisk gjengivelse får man som tidligere nevnt ikke om lydteknikeren har plassert mikrofonene tett på og latt neonlyset stå på under opptaket…

Samtidig er de gode dynamiske egenskapene, inklusive den potente, dynamiske og rytmisk medrivede bassen, minst like velegnet for rock og pop. Og tross en uvanlig fyrrig øvre mellomtone (men også strålende glatt og gjennomsiktig), oppleves heldigvis kun unntaksvis problemer med stemte s’er som freser. Den ustrakte toppen er også usedvanlig homogen og ren, og altså med dette lille ekstra piffet helt der oppe som legen påstår at jeg ikke kan høre…

Stor, Større, StørSt?Selv om jeg ble veldig begeistret for det storslagne, men samtidig presise og kontrollerte lydbildet jeg opplevde ved første høring, blir det likevel mangel på raushet og størrelse av lydbildet ved høyt volum som blir min viktigste reservasjon mot Epikon 8 som den ultimate high-end høyttaler. For her mangler etter min mening en smule storslagenhet i lydbildet for å konkur-rere helt i toppen med de aller beste, selv om de fleste av disse også er dyrere.

Men for det første gir det litt blod-fattige grunntoneområdet (200-500Hz) ulike forvrengningsformer lite å gjemme seg bak. Den glimrende opp-løsningen, de flotte utklingingen og den særdeles gjennomsiktige øvre mel-lomtone og diskanten formidler like godt støy og forvrengning fra resten av hi-fi kjeden som den usedvanlige detaljeringen av sangere og musikere. Selv om denne smule hørbare for-

vrengning knapt skyldes høyttaleren selv, så dukker alle små problemer med nettstøy, jitter og andre forvrengnings-fenomener opp nærmest som troll i eske over den hørbare lydkanten.

Dette høres heldigvis ikke like dis-tinkt som mindre riper, støv og slitasje

fra vinylrillene, noe vinylelskere ser ut til å neglisjere, og jeg vil tro at hjernen nesten automatisk siler også disse artifakter ut fra musikken ved vanlig engasjerende lytting. En litt varmere klangbalanse med en noe rausere grunntone, ville likevel ha dempet effekten av dette, men til en viss grad på bekostning av den fenomenale opp-løsningen? Å være høyttalerkokk er balansering på slakk line…

Der denne høyttaleren ikke helt kan konkurrere med større høyttalere fra Magico, Wilson og Respons; er likevel evnen til å la lydbilde vokse med økt volum. Når man skrur opp volumet med disse, oppleves ikke lyden som sta-dig høyere, men mer som at artistene blir stadig større sammen med rommet. Med Epicon 8 vokser ikke lydbildet noe særlig over et visst nivå, selv om dette er imponerende nok for de fleste, mens det deretter blir mer anstrengende å lytte samtidig som cresendoene be-gynner å komprimere og miste glansen.

Til gengjeld har jeg knapt hørt noen høyttalere som har en slik fabelaktig evne til å låte detaljert og tonalt farge-rikt selv på meget moderate lydnivåer. I virkelighetens verden er denne egen-skapen kanskje enda viktigere, selv om vi gjerne skulle hatt det hele.

KonKluSjonDenne high-end referansehøyttaler fra Dali er visuelt og lydmessig noe av de beste vi har opplevd i prisklassen; en virkelig praktfull high-end lydskulptur!

Og den skinner og funkler med eks-trem oppløsning og dynamikk, spesielt i øverste halvdel av frekvensområdet. Øvre mellomtone/nedre diskantområ-det er noe av det reneste, luftigste og glattete jeg har hørt fra noen høyttaler, uansett pris!

Også bassen er imponer-ende langt der nede, men mangler etter min mening en smule raushet oppover ved grunntoneområdet. Om konstruktøren ville, er det mulig å løse dette ved en anelse nivåheving av 6,5 tommeren, som plassert over diskantsystemet. Eller vil denne mellombassen simpelthen bli mer potent ved lengere tids bruk? Slik den nå låter blir Epicon 8 litt kilen for innspillinger og andre komponenter i anlegget.

Epicon 8 evner heller ikke som enkelte super-høyttalere – de fleste større og dyrere – å vokse over en viss størrelse uansett lydnivå. Med full guffe begynner den hørbart å komprimere. Til gjengjeld er den imponerende

detaljert, dynamisk og fargerik ved lave og moderate lydnivåer. Vi har knapt nok hørt andre høyttalere som låter så flott ved ”vanlig” stuevolum.

Og det er kanskje det viktigste for de fleste? 3

Pris: noK 109 800Importør/forhandler: Hi-Fi Klubben

«Denne high-en referanse-høyttaler fra Dali er visuelt

og lydmessig noe av de beste vi har opplevd i prisklassen; en virkelig praktfull high-end lydskulptur! Og den skinner

og funkler med ekstrem oppløsning og dynamikk, spesielt i øverste halvdel av frekvensområdet.»

23

Dali Epicon 8: Sec.op:3 3 3

ANDERS RoSNESS: For en fantastisk finish og perfekt størrelse! Epicon 8 ut-stråler soliditet og autoritet der den står i Fidelity anlegget – og forventningene er store. Man må beundre Dali for utviklingen av denne høyttaleren, som bygger på flere tiårs erfaringer med dynamiske konsepter som kombinasjonen dome/bånddiskant og membraner av organisk materiale. Og lyden er da også svær!

Vel på plass i lytteposisjonen er det da også den fabel-aktige oppløsningen i de øvre regioner som imponerer. Kun det beste vil nok være godt nok (av elektronikk) for å utnytte dette enorme potensialet til denne konstruksjonen. Frekvensområdet denne høyttaleren spenner over, er stort, helt fra bunn til top-poktavene. Dynamikken er det heller ikke noe å utsette på, dette er en kraftfull krabat når man parer dem med Adyton forsterkeren i vårt refer-ansesystem.

Dog kan ikke de dynamiske elementene helt holde følge når det gjelder oppløsning gjen-nom hele mellomtone/bassområdet. Det er og blir diskantområdet som skinner klarest i de kaskader av lyd som Epicon kan produsere. Derimot er dypbassen imponerende, her kan ikke selv de mest krevende verk ødelegge denne høyttaler-ens ro og flyt – musikken står særdeles uberørt i et stort scenario foran lytteren. Imponerende, og ikke det minste rart at denne høyttaleren er hilset med ovasjoner i high end kretser!

TRoND ToRGESSKAR:Lydbildet er stort og dypt, med glimrende åpenhet og en særlig ren og uhyre luftig mellomtone og topp. Selv med bånddiskant er den slett ikke så sær mht sweetspot som det var grunn til å frykte heller. Lydbildet er svært sammen-hengende, dynamikken er glimrende uten å være direkte fryktløs, bassen går virkelig dypt og er stram og kontant. Impulsvilligheten er der, men det skorter litt på nyansering-sevnen.

Instrumenter og stemmer får i det hele tatt litt lite kropp, noe som understreker hurtighet og åpenhet, men likevel gir inntrykk av en høyttaler som holder litt igjen, fordi slankheten frarøver musikken drama. Flygelet til Andsnes blir i slankeste laget, og en Steinway Grand D skal ha kropp, for pokker! Det blir for summarisk når det kommer til det klanglige, og det gir lyden en litt insisterende, «flink», men fargeløs karakter.

For meg blir engasjement og musikalitet rett og slett i snaueste laget her. Det kan være dette handler om inn-spillingstid, for det er ting som tyder på at den kan ha vært litt i ferskeste laget ved ankomst, men vi har så godt som mulig prøvd å korte ned på innspillingstden ved bruk av “pink noise” på repetisjon.

Denne høyttaleren har mange virkelig sterke sider, men det skorter på noe. «Close, but no cigar», som det heter på utenlandsk.

JAN MyRVoLD : Helt uten at det på noen måte virker påtrengende påkrevet, har våre danske venner med Epicon tilsynelatende klart å skru seg ytterligere et knepp nærmere den endelige per-feksjon hva møbelfinish angår. Direkte uangripelig. Håper samtidig det stedlige arbeidstilsyn i Nørager, Hobro jevnlig besøker Dalis produksjonsfasiliteter, da det nødvendigvis må være rikelig med løsemidler i omløp. Et par Epicon er alene drapert med klarlakk nok til å holde folka hos (nå Jotuneide) Alf R Bjercke i beredskap de nærmeste år. Joda, Dali Epicon er da også ubestridelig et møbel smukt nok for de mest soignerte hjem. Sørg bare for at James beholder sine hvite hansker på når han foretar den pålagte daglige støvtørk!

Det viser seg temmelig raskt at det er mer ved denne høyttaleren enn eksteriøret som skinner. Førsteinntrykket forteller om en krispere og klarere totalgjengivelse enn hva jeg erindrer fra samme pro-dusents Helicon. Det hele også med enda tydeligere transparens, og muligens hakket ørlite lysere klang-balanse. Noe av dette kan jo også delvis skyldes at jeg aldri hørte de samme forgjengerne med dagens referanseelektronikk. Men det er neppe hele forklaringen, da jeg mener å ane en liten dreining i den

retningen med flere av firmaets produkter. Her høres videre en bent frem forbilledlig mikrodynamikk

med rentskinnende transientformidling. Absolutt hele mel-lomtoneområdet føles glatt og lettflytende uten noen form for «haloeffekt». Både stål- og nylonstrenger materialiserer seg i en utpreget tredimensjonal form, med snert i bittet som en våryr klapperslange.

Vi opplever videre et saftig punch i mellomgolvet i de mer rock-baserte uttrykk, uten at man -når sant skal sies - er i nærheten av å tangere tungvektere som Marten Coltrane. Like forbannet er det her en meget tydelig definert dyna-misk kontrast hele veien. Jeg forføres også av en nærmest militær presisjon i plassering av instrumenter, og lar meg rive med av basslinjene i Cecilie Norbys funky og souldraperte tolkning av Gordon Sumners «If You Love Somebody».

Dave Brubecks klassiker «Blue Rondo ala Turk» er en annen oppvisning i dynamikk, samtidig som den drar full jackpot fra den avanserte diskantløsningen, hvor de lyseste metalltonene virkelig skinner, uten å stjele oppmerksomhet fra resten av det komplekse lydbildet. Nydelig!

Totalt sett er dette en høyttaler som mangler veldig lite. Skal man være direkte surmaget, kan man si de mangler litt av den makrodynamikken og totaldimensjon av lydpano-ramaet som de aller tyngste og dyreste konstruksjonene vi vet om. Men de holder faktisk følge imponerende lenge, men møter veggen der Coltrane – og også Respons’ største - blir enda et hakk «større» i alle retninger.

Dali Epicon 8 blir bare «høyere», men fyller ikke på med samme fundament, tyngde og massivitet. Med det resultat at generell orden og kontroll blir utfordret når vi er tett på det vi kaller «realistisk» lydtrykk. Men da spiller vi også nærmest ubehagelig høyt .

Second opinion:

Episk

«Derimot er dypbassen imponerende, her kan

ikke selv de mest krevende verk ødelegge denne

høyttalerens ro og flyt – musikken står særdeles

uberørt i et stort scenario.»

24

Hegel H-300 integrert forsterker m/dac:3 3 3

Den tilsynelatende stadig krympende stammen av Homo Audiofilius Norvegicus burde vel være kvalifisert for Artsdatabank-

ens røde liste, men de forholdsvis få gjenlevende eksemplarer later til å ha svært gode levekår. Dette fordi utval-get av næring aldri har vært bredere, og det til stadig mer overkommelige priser i et presset marked. Fortsatt er noen av disse overlevningene kon-servative i matveien, som ofte består av separate komponenter. Men de siste cirka femten år er det blitt stadig mer kosher med integrerte løsninger, nå gjerne med et varierende antall digitale tilkoblingsmuligheter som standard. Hegel har selvsagt hele tiden en finger i været, følger med på vindretningen og i mange år kunnet tilby sine kunder formålstjenlig apparatur. De har nå lansert sitt tungvektsalternativ for den nye generasjon kvalitetsbevisste, med modellbetegnelse H300.

Med hele fem digitale innganger i tillegg til ditto analoge – hvorav en

«bypass» for hjemmekino - har man definitivt et supert utgangspunkt for på enkelt vis å utnytte stadig flere programkilder via en og samme innret-ning. Faktisk har den også en digital ut-gang, noe som utvider brukspotensiale.

Enkelte skulle vel gjerne også sett et innebygd RIAA-trinn av god klasse her, men det er det altså ikke funnet plass til. Enkelte kompromiss er fortsatt nødvendige, og noe må ofres. Hegel har da heller aldri produsert noen separate løsninger for vinylbrukerne.

Hver enkelt får selv velge hvordan man definerer H300. Avansert DAC med forforsterker og effekttrinn, el-ler omvendt. I denne omtalen er den hovedsakelig vurdert som en integrert forsterker, hvor DAC-delen er å regne som en mer enn hyggelig bonus. Mer om dette litt senere.

Åkkesom – dette er tilsynelatende målsøm for samtidens musikkonsu-merende breddepublikum, med spesiell appellfor den mer kvalitetsbevisste fløyen. Disse er kanskje litt over gjen-nomsnittet utrustet hva det pekuniære

angår, men føler samtidig ikke behovet for å dra ting helt til yttergrensen. En part av det samme segmentet har vokst opp med digitalt musikkbibliotek lagret på alt annet enn sirkelrunde kunststoff-skiver. Nå til dags har jo nær sagt alle en Mac, PC og/eller smarttelefon, og da skal man altså ikke behøve å fylle stuen med flere enn bare denne ene boksen (og koble til et par passende høyttalere) for å gi musikksamlingen dugelige forutsetninger. Den mer inkurable analognevrotiker får nok fortsatt både hjerteflimmer og tix styrke grand mal av digitale og analoge kretser montert i ett og samme kabinett, men skal man nå frem til det bredere lag av befolk- ningen er det ikke lenger mange far-bare veier utenom.

UBESKJEDENTHegels markedsavdeling viser da heller ingen positive symptomer på falsk beskjedenhet, der de forsikrer deg om at «du kan ta noen av de aller billigste digitale musikkavspillere på markedet, koble dem til H300’s digitale innganger,

Kompakt gledeHegel gjør livet enda enklere for musikkelskere med H300.

AV JAN MyRVoLD

26

og du vil få FANTASTISK musikalsk og dynamisk lyd». Intet mindre! Nu vel. For egen del tror jeg vel hva jeg vil om akkurat det. I følge konstruktørens hjemmeside ligger hemmeligheten i «hvordan vi mottar, behandler og ombehandler disse digitale signalene i H300’s innbygde DAC». Jasså gitt?

Nå føler uansett undertegnede seg ikke helt overbevist om at det hele er så enkelt. Resultatene jeg fikk gjennom den innebygde DAC var vel på mange måter ganske oppløftende selv med sig-naler en billig DVD-spiller fra Phillips, laptopen eller digitalutgangen på en førstegenerasjons Electrocompaniet EMC1. Det hele låt absolutt stramt og kontrollert, men samtidig merkbart mindre løssluppent enn for eksempel på toppladeren til EC. Det manglet rett og slett litt liv, rom og luft, og merkbart mye av dybdeperspektivet ble borte direkte sammenlignet med å spille CD på vanlig måte via de balanserte ana-loge innganger. Det var hele tiden også en opplevelse av et tynt digitalt «slør». Noe av dette kan utmerket godt skyldes

den benyttede digitalkabel, som ikke var noen særlig kostbar sak. Men Hegel påstår jo som nevnt selv at det billig-ste utstyret her skal duge for å få ekte highend-lyd. Les ellers hvilke konklu-sjoner redaktøren trekker angående samme tema i hans «second opinion».

FREMTIDSRETTETDet som derimot er udelt positivt, er at sluttbrukeren selv i fremtiden vil kunne oppgradere denne DAC ’en i takt med utviklingen, kun med en PC/Mac som verktøy. Slik den nå er levert, kommer den med en helt nyutviklet 32-bit av type AKM 4399. Her kan du få avspilt 24-bit/96kHz signal via en USB-inngang. Ellers finner vi to av hver av optiske og coaxial S/PDIF, som alle aksepterer opptil 24/192 ditto. Men jeg tillater meg å reise spørsmålet om hvorfor Hegel ikke like godt først som sist har lagt ned enda mer prestisje, og heller klint til med den absolutt beste DAC-modulen fra eget repertoar. Særlig når H300 skal være firmaets referansemodell av sin type. Det har vel

med å holde seg under en viss prisg-rense å gjøre?

Men uansett hvor mye arbeid og kvalitetskomponenter Hegel har lagt ned i DAC-delen, mener Hegels konstruktør Bent Holter selv det er linjetrinnet – eller forforsterkerdelen om du vil – som representerer det mest signifikante utviklingsspranget i dette produktet. Dette er selvsagt en dual-mono konstruksjon, spesielt utviklet for H300, og skal etter sigende slekte mer på firmaets definitive toppmodell P30 enn på P2A/P4A. Kanskje da verdt å merke seg at den rene forforsterkeren P30 alene koster nøyaktig kr ti tusen mer enn en H300. For ordens skyld skal nevnes at også sistnevnte har separat linjeutgang, dog kun ubalansert.

KRAFTKARHegel H300 har som illustrert nøyak-tig samme designdrakt som firmaets øvrige integrerte forsterkere. Sobert og elegant, av høy håndverksmessig standard. Et design Hegel som kjent har fått sitt hedersdiplom for. Etter

Pris: NoK 29 995Forhandler: Soundgarden

Til prisen av 2 x250 watts forsterker, inkludert bra pre, til mindre enn kr.30.000, gjør den innebygde digitalomvenderen nærmest til en bonus. Det burde ikke være tillat å klage på den leverte, helt utmerket som den er. Problemet er at resten av den elegante designpakka er mer enn ok. Og det er altså ikke den innebygde dac’en. Og jeg har benyttet en rådyr digitalka-bel for at denne ikke skulle komme i veien for potensialet:

Den kanskje avgjørende testen jeg gjorde for å sjekke kvaliteten samtidig som jeg kunne få en peiling på forventet kvalitetsnivå i denne prisklassen, var å benytte Electrocompaniets nyeste multispiller EMP-3 både rett fra coax digitalutgang og via balanserte signalkabler til XLR-inngangen. I begge tilfelle taes signalet ut fra det samme Oppo drivverket.

Dessverre låt analogutgangen fra den drøye tyve tusen kroners EC spilleren vesentlig mer raffinert, oppløst og organisk enn den noe mer rufsete kvaliteten via den innebygde dac’en. Forskjellen er ikke dramatisk, men indikerer uansett at bare rimelige digitalavspillere vil få noe forbedret kvalitet via digitalinngangen. Nå gjelder dette et betydelig del av markedet selvfølgelig, og de fleste multispillere vil utvilsomt få nytt liv i to kanaler. Det er bare det at forbedringen kunne ble enda bedre med en neve dollar mer!

Hegel har jo utvilsom bedre dac’er tilgjengelig enn hva de har benyttet her; de er gode på den biten. Siden denne integrerte forsterkeren er så veldig bra til prisen, hvorfor ikke dra den enda en stykke lenger? Tenk å kunne få innebygd- eventuelt som en noe fordyrende opsjon- den dac’en som man med betydelig stolthet går ut med i disse dager til 10.000 kroner? Men den er med eget kabinet og strømforsyning, noe som koster minst like mye som resten av elektronikken. Jeg hadde uansett gladelig betalt et par-tre-fire tusen ekstra for å få denne eller noe tilsvarende i et lekkert kabinett som Hegel 300. Da kunne man forøvrig trygt kjøpe en rimelig Oppo fremfor en mye dyrere EC-spiller med sin forøvrig veldig gode dac!

Men dette er egentlig ikke noen kritikk av den innebygdde dac’en. Det er først og fremt skryt av hvor uventet god for- og effektforsterkeren er. Men mye vil ha mer- når det som her er innenfor mulighetenes grenser…

AV KNUT VADSETH

Digitalomvender

27

H300’s ytre mål og vekt ser ut til å være en blåkopi av sin «lillebror» H200. Mange av de oppgitte tekniske spesifi-kasjoner er også identiske. En 1000VA ringkjernetrafo og kondensatorreserver på repektable 90 000uF lyder veldig kjent. H300 lover oss like forbannet betydelig mer effekt, nærmere bestemt 2 ganger 250 watt ved en motstand på 8 Ohm, og hele 430 ditto ved det halve. Skikkelig kraftplugg dette her, med andre ord.

Også H300 er i god Hegel-tradisjon bygget som en dual/mono-konstruk-sjon. Enkelte vil dog hardnakket hevde ekte dual-mono krever helt separate trafoer også. Hegel mener på sin side å kompensere for akkurat dette med sin egenutviklede løsning «DualPower»-forsyning, som opererer helt separate for inngangs-, spennings- og utgangs-trinnet. Nytt for undertegnede er også prinsippet «DualAmp», som i kortver-sjon er fysisk adskilte seksjoner i selve forsterkertrinnet. Hegel har alltid stolt på egne ideer. Som det etter hvert så velkjente – men fortsatt ganske så hem-melighetsbefengte – patent «Sound- Engine», som kjent et slags lokalt feil-rettingsdesign. Jeg oppfordrer den mer vitebegjærlige leser å gå inn på firmaets hjemmesider, hvor man kan lese mer ut- førlig om dette og andre tekniske aspek-ter ved Hegels forsterkerteknologi.

LyTTINGNår man endelig har kommet seg frem til den mer praktiske delen – selve lytteperioden, kan man temmelig raskt konstatere at noen ting er som det alltid har vært. Her detekteres ingen mistenkelige eller enerverende ulyder av teknisk eller mekanisk art. Også over høyttalerne er det dørgende stille under tomgangskjøring. Nå er kanskje ikke et par Respons Grand Artist direkte ultrafølsomme, men det hele virker ganske så betryggende. Ikke et knyst!

Jeg trenger heller ikke så lang tids lytting før det fornemmes noe av den samme signaturen som erindres fra

forrige møte med Hegel, som altså var de separate toppmodeller. Hegels mest typiske egenart nå er kanskje den åpne og klare mellomtonegjengivelsen som holder selve musikken lettflytende og vokalen forbilledlig artikulert i selv smårufsete innspillinger. Det er også ganske klart at Hegels klangkarakter og generell spillestil med tiden har dreiet mot en mer «organisk» retning, slik at det er behagelig balanse mellom briljant transparens og småvarm fylde. Dog kanskje fortsatt et lite stykke igjen før den vil omvende enhver rør-fantast.

Selv begeistres jeg uansett av en klar og ganske så glattpolert mellomtone som får stålstrengene i John Campbells «One Believer» til å skinne med jevn overtonestruktur uten å skjære seg inn øregangen med for markerte kanter. Smilet blir enda bredere med en (enda) mer rufsete innspilling som John Does hypnotiserende og sjelfulle versjon av Bob Dylans «Pressing On» (fra lydsporet til filmen «I’m Not There»), hvor Hegel holder orden i rekkene og separerer de multiple lag av korstem-mer med forbløffende presisjon.

SToRSLAGENTHer avdekkes også et ganske så stor-slagent rom, hvor vokalensemblet fyller ut hver kvadratcentimeter av hele lyttesektoren. Dette rommet er enda tydeligere definert og ikke minst større dimensjonert i Rutters «Nativity Carol» i regi av Ralph Hooper og San Fransisco Choral Artists smakfulle versjon for det audiofile musikkforlag Reference Recordings. Fortsetter det slik, kan jo jul gjerne vare helt til påske for min del.

Men heller ikke H300 kan trylle bort grums og ubehag i mindre gjennomar-beidede produksjoner som The Clash’s «Sandinista» eller «Give ‘em Engh Rope» for den saks skyld. For ikke å glemme førsteutgaven på CD av The Beatles «White Album». Og det er vel egentlig bare en styrke?

H300 viser seg videre som en ytterst

Spesifikasjoner:• Effektytelse:

2x250W @ 8 Ohm/430W @ 4 Ohm

• Frekvensrespons: 5Hz – 180kHz (+/- 3dB)

• SNR:>100dB

• Crosstalk:<-100dB

• Forvrengning:<0.005%@100W (8 Ohm 1kHz)

• Intermodulasjon:<0.01% (19kHz – 20kHz)

• Dempningsfaktor:>1000

• Dimensjoner:12x43x38cm(HBD)

• Vekt:25kg

Benyttet utstyr:• ElectrocompanietEMC1CD-spiller

(16bit/44.1kHz)

• DartZeelCTH8550forsterker

• ResponsGrandArtisthøyttalere

• NordostFreysignalkabler

• Kimber8TC/T +A Silver 8 høyttalerkabler

• Transparentnettkabler

• NordostThorstrømrens

• FiniteElementsrack

• CeraBall/CeraPuckdempeføtter

hva jeg erfarer er svart eneste farge-alternativ for denne modellserien. For enkelte lettskremte sjeler muligens et lite ankepunkt, da den i sandblåst sølv/aluminium trolig korresponderer mer direkte med tidens dominerende interiørtrend. Men svart er jo som kjent det aller nyeste svart.

Løfter man vekk topplokket på H300 avdekkes en bortimot uangripelig orden over den tekniske layout og generell byggekvalitet. Redaktørens bilder sier vel her mer enn de berømte tusen ord. Håndplukkede, nøye utvalgte komponentdeler står nærmest på geledd. Rent mekanisk fungerte alt ved dette demoeksemplaret da også totalt plettfritt.

Inngangsvelgeren opereres så nærme man kommer trinnløst med myke, behagelige klikk. Ingen slark eller død-gang i volumrattet heller. Dedikerte føt-ter samt inn- og utgangssokler av topp kvalitet er detaljer som bare understreker konstruktørens ambisjoner. Men fjernkontrollen er tross metall rund baut en mer stusselig enn diskret innretning. Men den funker selvsagt helt greit.

Hegel H-300 integrert forsterker m/dac:3 3 3

28

ANDERS RoSNESS:Oi, nå var det plutselig bedre definisjon, fokus og sammenheng enn på forrige forsterker. Og en utrolig imponerende bass som både går dypt og er kjapp og stram. Dette er simpelthen en knallforsterker, betydelig bedre enn hva jeg hadde forventet i prisklassen. Og for et mylder av detaljer og mikrodynamikk! Og så er den samtidig både spilleglad og ørevennlig. Hegel 300 gjør simpelthen musikken inter-essant og levende. Med oppgitte 2x250 watt effekt, samt innebygget pre pluss dac, er dette et superkjøp!

JAN MyRVoLD:Her er ikke fullt så mye drama som på klasse A-forsterk-eren vi har hatt gleden å lytte til i denne gruppen, men på nesten alle andre områder er denne rimeligere forsterk-eren oppsiktsvekkende god: Her flyter lyden lettere enn på de fleste med enorm oppløsning og transparens. Her oppleves også et storslagent rom med nesten skremmende presisjon og knisvkarp fokus samt et fryktinngytende attakk som varsler død og fordervelse når Stokowsky di-rigerer. Og her er også stram artikulasjon i en formidabel bass og grunntone med perfekt A-lyd.

Vi opplever også glitter og stas i en rentklingende diskant hvor metall låter metall. Og mye viktigere; hvor harpiks og grisetarmer absolutt IKKE låter metallisk. Og hvor frøken Bremnes tydelig demonstrerer at hun ikke bare har et flott stemmebånd, men hvor også brystklangen får være med i et organisk naturlig hele.

Denne sammenlikningen i Fidelity’s faste testoppsett overbeviser meg om at Hegels siste integrerte med inne-bygget dac er virkelig røverkjøpet i denne gruppetesten!

HåKoN RoGNLIEN:Dette er den ”beste” forsterkeren i denne gruppetesten til å takle sterke og komplekse partier uten å miste hverken elegansen eller detaljene. Ellers er her en glimrende total-kontroll av de musikalske begivenhetene sammen med en enestående jerndisiplin i de nederste par oktavene.

Forøvrig er her både en leken, spretten og generelt dynamisk oppegående lyd som også inkluderer er stort og holografisk veldig presist rom som bare overgåes av den dyrere klasse A -forsterkeren til Musical Fidelity. I forhold til pris gir faktisk Hegel, slik som jeg opplever den i denne gruppetesten, enda større musikalsk valuta for pengene!

TRoND ToRGNESSKAR:Dynamikk, klang, krefter, perspektiv, rom, kontroll, liv, farger, homogenitet og nyanser. Den gjengir virkelig overbevisende, og her er det ingenting å pirke på. Har den samme nesten arrogante avslappede kontrollen som virke-lig dyrt utstyr oppviser, og rom og perspektiv er skrem-mende bra. Nå har Hegel virkelig fått skikk på alkymien sin, og dette er en avsindig god forsterker. Jeg drister meg til å kalle dette feltets beste kjøp, og det er uten å ha vur-dert den innebygde dac´en engang!

Hegel 300:

Røverkjøpet!

transientvillig krabat som ganske kontant engasjerer rokkefoten – også kjent som røykebeinet hos stadig flere av oss – med Danny Gattons velspilte Sun-medley bestående av «Mystery Train», «My Baby Left Me» og «That’s All Right». Den stadig unge, men svært rutinerte Alex Pettersen, byr lytteren på sikre treff midt i Solar Plexus fra sin posisjon bak trommesettet i Vidar Busks Bubble of Trouble. Det kommer derfor heller ikke som noen over-raskelse at alt later til å være under total kontroll i mer komplekse og kraft- krevende uttrykk som Porcupine Trees «The Incident» eller Tools «10 000 Days», det hele med en uanstrengt lekenhet som kan sette flere langt dyrere forsterkere i direkte forlegenhet. Respons Grand Artist dyttes til sitt maksnivå uten at H300 er i nærheten av oksygenmangel. En mer moderne affære som Mark Lanegan Bands «Blues Funeral» kan med sitt heller dunkle tonespråk og mørkdraperte produksjon få stå som vitnesbyrd for denne forsterkerens kanskje aller mest imponerende egenskap: Det å kombi-nere fremragende detaljering med saftig dynamikk uten å være i nær-heten av å fragmentere.

Hegel holder musikken krisp og materiemettet på samme tid. Hele tiden og klar, rentspillende med stålkontroll. En renhet som vedvarer når man så ofte får lyst til å skru volumet enda et lite hakk oppover. Og da har jeg vel egentlig hørt nok til å konkludere med at H300 er en ekte og dedikert musikkformidler, og ikke «bare» nok et stykke masseprodusert elektronikk for hjemmeunderholdning. Uttrykket «feelgood-generator» er herved lansert.

oPPSUMMERTJeg finner i korttekst Hegel H300 som en særdeles inviterende musikkmaskin som gjør lytting både behagelig og tidvis hypnotiserende. Et slikt produkt hvor forbedringspotensialet først blir avdekket når man kan sammenligne det direkte med de desiderte toppmod-eller. Denne forsterkeren er vel omtrent like fullendt musikalsk, som den er det teknisk og kosmetisk. Selvsagt finnes det flere større, kraftigere, avanserte, eksklusive, eksotiske og elegante produkter der ute, men trolig relativt få som kan vurderes som entydig «bedre» på alle parametre. Og de fleste av disse igjen befinner seg helst i en helt annen prisklasse.

Jeg har alltid kviet meg i det lengste for å kalle produkter i denne og høyere prisklasser for «røverkjøp», men uttrykket føles nærmere tunge-spissen enn på lenge. Som ren tokanals forsterker forsvares prisen til laud, og den innebygde DAC kan dermed med god samvittighet anses som en ytterst raus bonus. 3

29

Electrocompaniet MC1/MC1UP toppladet 16 bits CD-spiller:3 3 3

Vi i Skandinavia oppfatter norske Electrocompaniet som produsent av transistor-forsterkere med ”rørlyd” basert på den legendariske ”Two Channel Ampliwire”. Men statusen ute i verden er minst like mye basert på den toppladede EMC 1 UP CD-spiller, fremdeles i produksjon etter nesten 15 suksessrike år: ”I’m Still Here!”

TeksT og foTo: Knut Vadseth

De gamle er eldst!

30

Det var da jeg spilte Sondheim-sangen ”I’m still here” på den nye EC multispilleren med used-vanlig god kropp og dynamikk, at jeg kom til å tenke på EC’s MC 1. Eksisterer den fremdeles?

At interessen for dette produktet var enorm da Electrocoampniet og Per Abrahamsen lan-serte den like før årtusenskiftet, viser blant an-net det faktum at bladet Audio satt ny opplags-rekord da de presenterte den norske high-end CD-spilleren på forsiden. Tilfeldig?

31

Og nylig leste jeg at grundleggeren av amerikanske Absolute Sound, Harry Pearson, fremdeles spilte på en EMC 1 i sitt referanseanlegg satt sammen av det absolutt ypperste fra hele verden. Men er denne berømte toppladeren fremde-les i produksjon på Tau ved Stavanger hvor produksjonen ble flyttet etter den uheldige konkursen? At det nå låt så imponerende bra på Electrocompaniets siste multispiller EMP 3 med Blu-ray og høyoppløselig avspilling av en rekke formater, gjorde min nysgjerrighet enda mer intens. Gode gener er bra!

KLASSISK ECSå bra var lyden ut fra de balanserte stereokanalene på vanlig CD, og såpass

likt mente min hukommelse at denne nyeste EC-spilleren låt de ”gamle” topp-laderne , at jeg simpelthen MÅTTE få tak i et eksemplar for å sammenlikne. Men skulle jeg få tak i den ”gamle” med vanlig 16 bits oppløsning eller den nye ”Up” med såkalt oppsampling til 24 bit?

Jo takk, begge deler! Fidelity kjøpte et brukt eksemplar av den gamle typen for snaue kr.10.000 (!) mens vi fikk låne et demoeksemplar fra hyggelige Volker, tyskeren som har jobbet for Electro-companiet først mange år i hjemlandet, så på Skårer i ”gamle” EC og nå som pendlende serviceingeniør og utvikler mellom Østlandet og Tau. Og ja, MC1Up er så absolutt i produk-sjon; Burma/Myamar feiret den posi-

tive utviklingen i landet med å bestille 15 eksemplarer av toppladeren fra norske Electrocompaniet som ble sendt ” i forrige uke”, ifølge Volker.

Som digitalspesialist har han forøvrig fra første stund hatt en helt sentral rolle med utviklingen av toppladeren, og er idag den eneste gjenværende fra Skårergjengen hvor Per Abrahamsen var sjefsutvikler. Produktene fra den tiden, som toppladeren pluss AW 180 og NEMO-blokkene, er grunnleggende identiske med det som dag produseres. Dette er klassiske high-end produkter med for lav pris i Norge som kanskje største handicap for å bli tatt helt på alvor?

At konkursen i EC førte til en viss kulturkollisjon, er ikke merkelig. At man idag synes å ville slette Per Abrahamsen fra historien om Electro-companiet, er både dumt og stygt!

ARVEN FRA VINyLBortsett fra logoen, er den eneste utven-dige forskjellen jeg registrerer mellom en tidlige 16 bits versjon og en produk-sjonsutgave av oppsamplingsmodellen, av/på knappen som på den nye naturlig nok er foran, mens den gamle er på baksiden. Men jeg hadde glemt hvor utrolig store og tunge dise masstadon-tene egentlig var, og med et fotavtrykk større enn noen annen CD spiller jeg vet om. Og det er nettopp i denne fysis-ke konstruksjonen hele hemmeligheten til den tilnærmet analoge lydkvaliteten ligger.

Mens man virkelig begynte å skjønne effekten og nødvendigheten av et abso-lutt solid drivverk på vinylspilleren, tidligere hadde nesten alle konsentrert seg om pickup og arm med god geo-metri og liten friksjon, så tok det enda lang tid før man tok mekanikken i CD-spilleren på fullt alvor. Men Abrahamsen og gjengen hadde lenge jobbet med sitt drømmeprosjekt; en virkelig referanse vinylspiller, og nytte-gjorde seg av erfaringene med denne da de fant ut at det raskt voksende CD-markedet virkelig trengte konkurranse i referanseklassen.

Legg merke til navnet MC 1; idealet var en digitalspiller som låt som en god vinylrigg med MC-pickup med be-tydelig mer dynamikk og trøkk enn hva man til da hadde hørt fra digitalmediet. Dette på tross av tekniske spesifikas-joner som ”beviser” det motsatte.

ToPPLADINGTopplading var en selvfølge! Alle de beste (og dyreste) CD referansespillere fra dengang var toppladere, for lydens skyld! Selv om vekt i seg selv økte mulighetene for god dynamikk, var likevel selve hemmeligheten hos EMC 1 en akustisk avkopling mellom Philips Pro drivverket og omgivelsene. Opp-rinnelig var tanken å bruke et norsk


Vi lar oss imponere av at toppladeren til Electrocompaniet har vært i markedet i nærmere 20 år uten andre forandringer enn økningen av båndbredde for å takle såkalt oppsampling, med en litt luftigere diskant og strammere dypbass som resultat. Men vi kan ikke unnlate å nevne den gode, gamle forsterkertraveren AW 180 som har vært enda lenger på markedet tross av at mange mente den var for ”mørk og sidrumpa”.Så viser det seg altså at Electrocompaniet var langt forut for sin tid med denne mørkere klanagbalansen som er typisk for mange mye dyrere forsterkere, både rør og transistor, ettersom man får kontroll over ulike former for forvrengning. Og bare å se på den uhyre komplekse.innmaten til AW 180 i forhold til andre tilsvarende like kraftige forstekere, så skjønner man at her er noe ekstra.

Håkon Rognlien fikk låne et par og ble overrasket over hvor gode de faktisk er:

.”AW 180 står han av. Ikke vet jeg hvor lenge disse forsterkerne har vært på markedet, men det må vel være omlag like lenge som Klipschorn eller noe, bortsett fra at transistoren ikke var funnet opp for så lenge siden. Og lytter man til AW 180, er den da heller ikke plaget mye av det faktum at den ikke har rør på innsiden, for dette låter da sånn ca like vakkert, eller? Mellomtonen fra de fleste Electrocompaniet-forsterkerne er virkelig verdt en seriøs lytt, jeg har alltid likt det jeg hører, og spesielt liker jeg det jeg hører fra AW 400 og AW 180, selv om disse to skiller seg litt på enkeltparametre, sånn ellers. Det er noe med den organiske opplevelsen, allikevel med et fantastisk innsyn paret med en særs klangfull frodighet som tiltaler meg omtrent like mye som en vellykket rørforsterker, intet mindre. Og det sitter langt inne for en som meg å innrømme!AW 180 drar en del strøm på tomgang, vi prater nok om opptil flere Watt i klasse A, og sånn låter det faktisk. Det musikalske utbyttet fra disse gamle traverne er, paret med den beste pre-amp’en du kan skaffe deg, fullstendig i toppsjiktet selv den dag i dag. Dette sier jeg vel vitende om at det finnes en og annen forsterker som er mer brutal, noen som er bedre oppløst, enkelte med flere Watt, noen som leverer det hele i ren klasse A, og alt bortetter. Men finnes det andre effekttrinn rundt 50 høvdinger som har en slik balanse av ren godhet som AW 180? Jeg tillater meg å tvile litt på det, faktisk. Disse monoblokkene spiller like selvfølgelig elegant på alt fra Klipsch til Martin Logan, og alle merkeligheter i mellom, bare det er jo verdt en anbefaling. Opp gjennom årene har forsterkere kommet og gått, nyhetenes stadige skråling etter oppmerksomhet burde kanskje sendt Electrocompaniet AW 180 inn i glem-selens mørke, men det skjer ikke. Det skjer ikke fordi balansen disse monoblok-kene har funnet er så elegant og gjennomført at det finnes få grunner til å skrape en så heldig konstruksjon. Jaggu, AW 180 står han av!”

AW 180: tilbAke til fremtiden?

32

patent fra Birger Andersen og Base Technology, og det var en slik modell som blåste mesteparten av hodepryden min bort da jeg som high-end skribent i Lyd&Bilde fikk evaluere en preproduk-sjon versjon. Dessverre for lyden (muli-gens), men heldigvis for prisen (helt sikkert), valgte Per og Electrocompaniet en forenklet versjon av denne avkoplin-gen da de startet opp produksjonen.

At EC MC-1 var en sensasjon på slut-ten av det forrige år tusen, er ugjen-drivelig. Men hvor bra er den idag i forhold til det aller beste, inkludert høyoppløselig streaming og hi-rez spillere med SACD og DVD Audio i tillegg til Blu-ray Pure Audio? Og er det sant, eller bare et nytt utslag av retro-romantikk, at den opprinnelig 16 bits versjonen er langt bedre enn den nyere 24 bit ”UP” varianten? Men vi tar den siste først...

EMC1-UPJeg kjente igjen lyden fra første takt-slag! Og husker at jeg den gangen for snaue 10 år siden (Fidelity nr.3) opp-levde lyden fra siste versjon MC1UP som veldig lik min absolutte favoritt blant MC-pickup’er; en naken EMT modifisert av de australske Garrot-brødrene. Da snakker vi om en helt usedvanlig dynamisk lyd med en uhyre stram, men også potent dypbass og en fantastisk stor og oppløst akustisk ramme rundt de nesten fysisk tilsted-værende sangere og musikere. Stem-mer låter naturlig og med flott kropplig tyngde. Også diskanten er dynamisk, ren og sprudlende, men stikker seg likevel en smule ut fra et ellers veldig homogent lydbilde. Også dette akkurat som EMT, den mest dynamiske pickup jeg noensinne har hørt.

Ved gjenhør på kinoloftet (med XTZ Divine 100/Respons Grande B, ARC M-1 pre og AW 180/Parasound Halo A-23) skjer det omvendte; EMC1 UP minner meg på hvilken fabelaktig pickup jeg har liggende i roteskuffen med en defekt kontakt.

I forhold til min egen par år gamle multispiller, til et halvt hundre tusen kroner, er det som natt og dag. Like før jeg skulle avslutte min artikkel om high-end lyd til bilde, inkludert forsøk på snarveier for utvidelse til multi-kanal ( Jeg gikk meg litt bort), ville jeg dobbeltsjekke kvaliteten av anlegget før jeg skrev konklusjonen. Og holdt på å stoppe hele greia da det plutselig låt så skuffende dårlig…

SKITT INN…Så husket jeg at jeg hadde tatt ut mul-tispilleren EMP-3 og spilte på Marantz UD 9004 som uansett er av de helt klart bedre på markedet via balansert utgang (og den lyder veldig bra via digital utgang). Jeg var uforberedt på at forskjellen skulle være så stor som

tilfelle er. Men signalkilde blir ofte ikke tatt helt på alvor, heller ikke av meg denne gangen…

Inn med toppladeren, og den totale lydkvaliteten økte flere klasser! Bassen gikk minst en oktav dypere med mye større fasthet og muskelkraft, det litt diffuse konsertlokalet ble mye større og mye tydeligere definert. Hele mel-lomtonen og diskantområde ble mye strammere, men samtidig tilstrekkelig fyldig, og med en krisphet som var særdeles livsbejaende.

Snakker om klassereise; fra sliten middelklasse med slapp bass og flisete topp til et virkelig high-end anlegg, uhyre tett på det aller beste. Og dette bare ved å skifte mellom to media-spillere i omtrent samme prisklasse. Keep it simple, stupid!

Og ja; lyden var dessverre også bedre enn med multispilleren EMP-3, uansett hvor god jeg syntes denne var. Men også denne har litt av det samme, noe som som skiller den fra røkla; god og stram bass med flott grunntonekropp og krispe detaljer anrettet på en seng av fyldig klangbunn. Diskanten er ikke fullt så morsom som på topp-laderen, men er også lettere å holde i tømme. Dynamikken er heller ikke like imponerende som på sistnevnte, men igjen langt bedre enn på de fleste andre multispillere jeg har hørt, spesielt i den viktige mellomtonen.

Skal jeg antyde hvilke forskjeller vi egentlig snakker om, mener jeg at min egen Marantz på de balanserte stereoutgangene lydmessig er like langt fra EMP-3 som denne er fra EMC1 UP. Totalanlegget med XTZ og Parasound låt med min egen multispiller som et greit mellomklasseanlegg, med EMP-3 ble det en hel klasse bedre -som et førsteklasses anlegg på grensen til high-end. Men toppladeren dro hele sulamitten opp til ekte high-end uten lett identifiserebare kompromisser!

Det morsomme er at MC1 UP furn-erte XTZ med akkurat den dynamiske vitamininnsprøyting som denne tjente mye mer på enn de kvalitativt bedre Respons som er referansen på kinoloftet. Også Parasound i forhold til AW 180 fikk den kroppen og fyldig-heten som gjorde at denne virkelig blomstret. Det kan bli billigere å bruke penger på signalkilde enn på dyrere forsterkeri og høyttalere…

SACDMen så blir det virkelig spennende: Hvordan låter SACD plater (i 2 kanal) i forhold til den samme miksen i 16 bits. Jeg vil bemerke at det etter min erfaring er veldig få SACD-spillere som er like gode som Electrocom-paniet EMP-3 i grunntoneområdet, selv om enkelte kanskje har brukt enda mer ressurser for å pusse på diskantområdet. Jeg må også legge

til at jeg selv har brukt mye penger og ressurser for å få det optimale ut av SACD, men må innrømme at jeg likevel aldri bevisst foretrekker en SACD-innspilling fremfor standard 16 bits om jeg vil høre på min favorittmusikk.

Derimot er jeg veldig bevisst på at opptak fra for eksempel Reference Recording, Telarc, Opus 3 og Kirkelig Kulturverksted har dette lille ekstra. Men mens jeg har kjøpt en rekke nye Blu-Ray utgivelser fra filmer jeg allerede har i samlingen, er det kun ved feiltagelser- grunnet langt fremskred-ende alderdom- at jeg har anskaffet SACD-versjoner av plater jeg allerede har på vanlig CD.

Og igjen fikk jeg oppleve at opptaket og selvsagt musikken er det viktigste, deretter kvaliteten på avspilleren. Selv om lydforskjellen på multispilleren og toppladeren fra samme firma er moderat, er likevel forskjellen større – og da til den gamle toppladerens gunst – enn forskjellen mellom SACD og 16 bits. Spilleren er altså etter min mening viktigere enn formatet!

Joda, toppen var litt ryddigere og mer raffinert på SACD, og det hele var riktig så fint og oppløst. Men dynamikken, dypbassen og rommet var så mye bedre med EMC1 UP at en smule røffere spillestil syntes å være en beskjeden pris å betale.

Igjen; det låt vinyl, og da med min favoritt, en kliss naken EMT Garrot med en ekstra raffinert nålsliping på en god arm og drivverk. Og dette koster mye mer enn en EMC1UP!

33

DE GAMLE ER ELDST?Så var det denne hi-fi folkloren om at den opprinnnelige EMC 1 er den hellige gral, den ultimate CD-spiller med lydkvaliteter sm går langt utenpå den nymotens saken med oppsampling som kom for ”bare” 10-11år siden, eller noe sånt. Ved lytting til vårt rågode bruktkjøp, under ti tusen kroner for et velbevart eksemplar av arten, er det ikke vanskelig å forstå at mange drøm-mer seg inn i denne spillerens magiske verden…

For å si det med det samme; her er en homogenitet og sammenheng som jeg tidligere bare har hørt på berømtheter som Krell KPS 25 og den dyreste til Audio Research. Men som disse er den også forsiktigere med de mer rocka eksplosjoner, selv om her er masser av krispe detaljer. Den er også litt mer avrundet oppover. Heller ikke bassen går like dypt og er like potent som EMC1 UP. Og siden jeg allerede har brukt en pickup til sammenlikning, bruker jeg min andre pickup favoritt som et glimrende eksempel på forskjellen:

Den gamle EMC 1 låter nemlig forbløffende likt den oppinnelige Koetsu Rosewood som var montert i edeltre, kostet den gang med sine fem tusen kroner mange ganger så mye som konkurrentene; og var bare deilig! Men om man vil, kan man også sammenlikne gammel og ny versjon med berømte kabler; den eldste låter

som det beste fra Transparent Audio, romantisk og behagelig, mens oppsam-pleren låter som det beste fra Nordost; fyrrig og temmelig rocka, men også veldig ærlig.

Hvem som er best? Etter min mening er nyversjonen entydig bedre på viktige parametre som dynamikk, rom og dypbass, mens den gamle er noe mer avslappet og deilig musikalsk. Begge er glimrende, og jeg er litt usikker på om jeg hadde brydd meg om å betale for en oppgradering av gamleversjonen. Men ”bedre” er den knapt, selv med mine romantiske ører.

”STILL HERE…”Det er nesten ikke til å fatte at denne fremragende CD-spilleren har vært nærmest uforandret på det norske og internasjonale markedet siden forrige årtusen! Og det er knapt til å begripe hvor god den måtte ha vært den gan-gen i forhold til det aller meste.

Å ja, både Lyd&Bilde, Audio og Fidelity gav den glimrende tester, men de fleste antok vel at dette også skyldtes litt misforstått patriotisme? Det var faktisk vår egen Trond Torgnesskar, dengang redaktør av Audio, som hadde den første omtalen av en vanlig produk-sjonsmodell i Norge. Med EMC 1 avbil-det på en ellers dyster og mørk forside, satte det nummeret ny salgsrekord!

Men heldigvis var det ikke bare vi nordmenn som jublet over denne CD-spilleren; I Fidelity nr.3 i 2003 hadde

Electrocompaniet en annonse som siterte The Stereo Times med følgende omtale på engelsk, her fritt oversatt av undertegnede:

”EMC 1 er ganske enkelt den best-lydende CD spilleren jeg noensinne har hatt i anlegget mitt. Den latterliggjør min oppskrytte SACD spiller på alle viktige lydparametre; farverikdom, tonalbalanse, holografi, oppløsning og stillhet- og dette nærmest rett ut av esken. EMC 1 spilte (med vanlig 16 bits CD, red) fletta av SACD-plater på den allmektige referansepsilleren Sony SCD1. Clement Perry ”

Og dette har altså hverken Trond eller jeg skrevet. Til gjengjeld er vi 10 år senere villig til å underskrive på det. Og registrerer at prisen her hjemme er overraskende lav og knapt særlig høyere enn den var for 10 år siden. Men spander et par tusen ekstra på Spider klampen, dette gjelder også dere som er så heldige å ha en EC topplader fra før.

Forøvrig gratulerer vi norske hi-fi entusiaster som til og med har muli-gheter for å kjøpe en brukt EMC 1 UP for småpenger fra tullinger som selger fordi de tror de kan få samme lyden fra en mikro usbdac puttet rett inn i PC-inngangen…Men det er de gamle som er eldst! 3

Pris: NoK 38 990Produsent: Electrocompaniet, Tau


Fra Fidelity nr. 3: Dette designet ble det aldri noe av, dessverre.

34

Budsjettreferansen – Bladelius Thor III Integrert forsterker:3 3 3

Bladelius Thor III (Novitas) fremstår nærmest uendret slik jeg husker den –utenpå. Det vil si 24 kg innpakket i børstet matt aluminium med

et stort og tydelig blått display. Forst-erkeren er omfangsrik, nær kvadratisk, og krever dermed en relativt dyp hylle å stå på. Den utstråler robusthet og soliditet, den virker gjennomtenkt i dag-lig bruk, og må karakteriseres som en imponerende kraftkar. Klisjeer kanskje, men ikke desto mindre – temmelig spot on. Enkel og funksjonell til daglig,

men med sofistikerte og moderne løs-ninger gjemt under aluminiumen.

Ser man på spesifikasjonene som sier 2x175 W i 8 ohm og 2x340 W i 4, samt oppgitt frekvensgang fra DC til 200 000 Hz blir det enda mer forståelig at pris-en ligger godt over vanlig budsjettnivå. Disse dataene imponerer ekstra ved at de baseres på en konvensjonell klasse A/B forsterker og at den er såkalt ekte og fullt balansert. Det innebærer, litt populært sagt, at signalveien i Thor III er bygget dobbel – med eget kretsløp for den positive og den negative delen

av sinuskurven - for hver kanal. Ved å invertere signalet kanselleres

støy og forvrengning totalt fra inngang til utgang. Denne løsningen er den eneste kompromissløse og effektive for å oppnå lav forvrengning og frihet fra støy, noe profesjonelle lydteknikere har utnyttet i alle år.

PRESISJoNMicke Bladelius har definitivt fin-slepet sin konstruksjon i denne tredje versjonen. Større strømforsyning og dermed utgangseffekt, nye utgangs-

4 år har gått siden jeg koplet Thor mk I inn i budsjettanlegget. Den var lydmessig definitivt i en høyere klasse enn de fleste. Nå har generasjon III kommet tmed store forbedringer til nesten samme pris…

AV ANDERS RoSNESS

Thormed hammeren

36

transistorer fra Sanken som erstatter Toshiba, ny volumkontrollkrets, og en lang rekke mindre tweaks og endringer i lydkretsløpene. Vårt testeksemplar med RIAA og DAC, såkalt Novitas, er identisk med Traditional bortsett fra de ekstra kretskortene.

Thor III er velutrustet med solide høyttalerterminaler, 4 single ended innganger og to balanserte, pre out (kun single ended), tape inn/ut og en RS 232 for kommunikasjon med PC/Mac. På Novitas får du i tillegg Toslink, digital RCA og digital XLR inngang samt USB og platespiller inngang. Fjernkontrollen er i solid aluminium, og krever tilvenning av de mange, små knappene. Men den fungerer utmer-ket når man ”venjer seg”. Det lettes dessuten også av et meget stort og tydelig blått display som dessuten kan dimmes. Elegant er muligheten til å justere inngangsnivået på hver enkelt

inngang samt å kunne navngi kilden i displayet individuelt.

LyDENJeg ble advart om at Thor III faktisk bør stå på i dagevis for å yte sitt beste. Og – det viste seg å være et usedvanlig godt råd når det gjelder dette kraft-verket. (Dette kunne vi ikke følge ved gruppetesten hvor forsterkeren ble frakoblet og transportert fra Asker til Oslo. Red.)Faktisk endret gjengivelsen seg hørbart den første uken, så jeg lot forsterkeren stå på kontinuerlig i det aller meste av testperioden. Da bidro den også noe til oppvarming av stuen, siden det går ca 65W i tomgangsstrøm gjennom forsterkeren. Men den har heldigvis også et standby modus på ca. en halv watt. Men lyden?

Jeg kan bare fastslå umiddelbart: Thor III er en usedvanlig vellydende og kraftfull integrert forsterker. Dens

totale kontroll med musikkens begiven-heter er udiskutabel, og hver eneste av de 340W (i 4 ohm) bidrar til en ro og orden som virker nærmest urokkelig ved alle stuenivåer. Ingen elektrisk last jeg hadde til rådighet fikk den ut på glattisen. Så har du ”vanskelige” høyt-talere med lave impedanser og steile fasevinkler er denne forsterkeren et opplagt valg. Eller, hvis du bare rett og slett liker å spille høyt!

THoR MED SLEGGEBladelius Thor dundrer til med både hammer og slegge når det er påkrevd! Slikt er jo fascinerende, men det er langt fra det eneste den kan imponere deg med. Denne forsterkeren er meget påpasselig med musikkens forløp, og tilfører hvert enkelt instrument et indi-viduelt, gjenkjennbart preg. Sammen-hengen og kontinuiteten frekvensmes-sig er helt på plass, og blir understreket av Thors stoiske ro.

Man kan imponeres av bassgjengi-velsen, men alt i alt er det balansen i lyden som er mest tiltrekkende. Ingen ting ”stikker ut” eller påkaller oppmerk-somhet. Diskantområdet er silkemykt, men allikevel med fullt anslag og utklingning på bekken og triangel. Blåseinstrumenter har det rette bitt, og nylonstrenger den riktige balanse mel-lom anslag, streng og resonanskasse.

I budsjettanlegget fungerte dette perfekt. Den strammer opp enhver høyttaler, og får enhver, ikke minst sok-kelhøyttalere, til å yte langt utover det man kan forvente. Thor III bekrefter definitivt at forsterkeren er hjertet i et anlegg, og at høyttalere, uansett pris og kvalitet, kan tvinges til å lyde bra!

THoR MED SILKEHANSKERNyansering, transientgjengivelse og oppløsning er også av høy klasse. Det betyr at også sarte innspillinger med strykekvartetter og klaver leveres med rett temperatur. Kun en litt mindre punktformighet enn high-end utstyret (I dette tilfellet Devialet) ble notert. Men jeg tror slikt kan rettes med maksimal match av signal, høyttaler og nettkabel. Her ble det nemlig også notert klare endringer i lyden. Under testen endte vi med balanserte kabler fra Ecosse, Straum 1 nettkabel og Inakustik høyttalerkabler.

Det skal for øvrig sies at det ble lange økter i lytteposisjonen på jakt etter de mer dynamiske utfordringene. Jeg inn-biller meg at det er samme kick man jakter som biltesterne får av å trykke gasspedalen i bunn på en Porche 911!? (Jeg har prøvd det, jeg også!)

Og Thor III leverer. Jeff Beck har noen djevelske spor på samvitti-gheten, og jeg er egentlig overrasket over at ikke noen høyttalerelementer gikk føyken under testens gang. Det var nemlig høyttalerne som knelte,

37

Bladelius Thor 3:

Silkeglatt eleganseHåKoN RoGNLIEN:En meget kapabel forsterker: Nøytral og presis med silkeglatt eleganse. Kunne muligens vært litt mer romantisk? Klangen kan oppleves litt ”tørr” og nøktern, men lyden oppleves også veldig uanstrengt og lettflytende. Til prisen finner jeg ikke mye å beklage meg over; et godt eksempel på hvor tett på det aller beste man nå får i denne sterkt konkurranseutsatte prisklassen.

Men noe småtteri må jeg bemerke i negativ retning: Jeg opplever at litt av den sofistikerte elegansen reduseres en smule når man spiller kompleks musikk veldig høyt. Og selv om Bremnes låter både presist, tydelig og absolutt elegant, så låter hun ikke like raust, frodig og utagerende som vi kan høre med for eksempel klasse A.

Den dynamiske kontrasten er da også noe mer beskjeden enn på de aller beste og stort sett dyrere. Men her er utmer-ket kontroll ved alle musikkens aspekter og det blir aldri ro-tete og ubehagelig. Til gjengjeld kan det med mine blues ører faktisk bli en smule kjedelig, samtidig som felene klangelig kan låte en anelse mekanisk oppover i frekvensgangen.

Men som sagt; til prisen er dette knapt noen alvorlig kritikk…

TRoND ToRGNESSKAR:Klart varmere enn jeg har hørt herfra tidligere, virkelig god tredimensjonalitet og nyanserik og god mellomtone. Strykere og flygel har overbevisende klang og stoffelighet, bassen har et maktfullt og oppløst drag som bare oppnåes med virkelig kontroll. Imponerende! Passer strålende til høyttalere som er litt anemiske, skulle jeg mene.

Den presenterer musikken med en markert scenekant, men bak denne er det levende og pulserende tredimens-jonalitet

JAN MyRVoLD:Her opplever jeg flotte detaljer, stålkontroll og imponerende grunntone i en musikkreproduksjon som oppleves deilig organisk og uanstrengt. Særlig grensesprengende opplever jeg likevel ikke lyden etter denne halvtimen i referanseanleg-get til Fidelity, men absolutt godkjent til prisen. Her er super artikulasjon i vokalen med lite ”glare” og fravær av hvislende s’er og lekker definisjon av strykerne.

Her mangler en anelse storhet i forhold til større og dyrere greier, og også luftigheten oppleves enda bedre på spesielt klasse A og dyrere løsninger. Noe mer enn vi her får kan man knapt forlange til prisen! Den siste ”Thor” fra Bladelius presenterer lydbildet på en utmerket måte, lydmessig konkurransedyktig i forhold til pris med sin musikalske spillestil. Med sin lekre alt-i-ett boks tilbyr også Bladelius design og byggkvalitet godt i overkant av dette.

ANDERS RoSNESS:Facinerende og flott lyd med grei dynamikk. Samtidig god definisjon og oppløsning uten å sprenge noen grenser. Like-vel så absolutt morsom og underholdene; Bladelius makter virkelig å tiltrekke seg oppmerksomheten på en positiv måte, helt uten noe jåleri. Men slik som jeg opplever den i referanseanlegget, mangler her en smule drama og storhet for lyd-messig å kunne danke ut Hegel 300 til omtrent samme pris. Men gleder meg til å fortsette testen av denne lekre saken i eget anlegg…

lenge før forsterkeren! Jeg er for øvrig overbevist om at versjon tre av denne Bladeliuskreasjonen er klart lydmessig forbedret. Selv om det er over fire år siden, er jeg ikke i tvil om at den nye versjonen har en mer tiltalende lydmessig balanse og enda mer stål i boksehansken enn versjon I.

GoDE RESSURSERI disse digitaltider gjelder det å ha godt med elektriske ressurser for maksimal gjengivelse. Og det har altså denne forsterkeren i bøtter og spann! Det er faktisk stor lydmessig forskjell på våre nåværende referanser som riktignok koster halvparten, og denne svensken. Den har dessuten en kontant lydgjen-givelse som rør og digitalforsterkere kun i noen få tilfeller kan nå opp til. Og det er meget vanedannende.

Det er klart at 30 tusen (37 tusen for Novista med RIAA og en meget velspillende digitalinngang) er mye penger for en forsterker. Men, i den grad du kan beholde høyttalerne du har fra før, kan det være et meget klokt al-ternativ å legge alle pengene til et nytt stereoanlegg i kun forsterkeren!

Har du et CD-drivverk eller en god platespiller fra før kan Novista utgaven være verdt hver krone. For gjengivelsen denne forsterkeren garanterer, ligger lydmessig foran alt man til nå har kunnet få i budsjettklassen. Og, hvis du tror du vet alt om hva dine nåværende høyttalere kan prestere, så tror jeg du har en overraskelse i vente.

Bare spør pent om å få deponere på en Bladelius Thor III! 3

Thor mk III Traditional: NoK 29 790Thor mk III Novitas: NoK 36 490Importør Norsk Audio Teknikk

Budsjettreferansen – Bladelius Thor III Integrert forsterker:3 3 3

38

KEF LS50 og LS35A:3 3 3

GIGA NTER!Små

40

GIGA NTER!Den BBC-konstruerte og KEF-utstyrte legenden LS3/5A revolusjonerte høyttalermarkedet med sin lille størrelse og store ytelser. 40 år etter setter vi den opp mot det teknologiske vidunderet KEF LS50...

AV ToRE DAG NILSEN

Å dæven, den satt etter mindre enn ti sekunder, tenkte jeg. Denne lyden tror jeg på; fast, tydelig, frempå, dynamisk og med god spredning og lytefrihet gjennom delefilterområdet, oppsum-merte jeg videre mens vi satt borte ved spisebordet og begynte å hugge løs på kveldens fisk og hvitvin. Da kom det fra min bedre halvdel: «Spiller du på de store?» Hun siktet til de gulvstående Respons Grand Artist som til daglig tar plass i vår lille stue. Men nei, det var nok de knøttsmå KEF LS50 som bestod denne tøffeste testen av dem alle. Og det til tross for at jeg i all hast hadde slengt dem oppå et par vinkasser satt på høykant!

SoRTE SMå RåTASSERHeldigvis kan ikke høyttalere tenke, for da ville man kunne sagt at disse stilige sorte KEF-kreasjonene er noen skikkelig råtasser som overhodet ikke kjenner sine egne begrensninger. De er kun 30 cm høye og bestykket med et enkelt 15 centimeters høyttalerelement. Likevel leverer de uten å mukke stor klangfylde, bass og dynamikk på en slik måte at man begynner å se etter skjulte basskasser. Her savnes da intet? Vel nesten ikke, men det er først etter målbevisst testing med bassrike og «slemme» plater at man egentlig merker manglene.

LS50 gjengir ikke den nederste hørbare oktav, de spiller ikke svært høyt med bassrik musikk i store stuer og de kan ikke flytte luft i nedre del av frekvensområdet riktig så overbevisende og uanstrengt som store, gode høyttalere. Men ut over det savner de fleste voksne lyttere ingenting. Der hvor vi er og ønsker å være 90 prosent av tiden, med mer moderate lydtrykk og mye akustiske instrumenter og stemmer, der får man «hel ved» (ved-bokforfatter Lars Mytting er en av oss, hi-fi folket).

LS50 serverer grunntoneområdet, fra litt under øvre delen av bassområdet og opp til presensområdet, med en ho-mogenitet, tyngde og stofflighet som er sjelden. Dynamikken er god også. LS50 er liten, men uredd og nokså langbent.

Jeg kan ikke ofte nok understreke viktigheten av dette. Mangler disse egenskapene blir høyttalerne uutholde-lige 90 prosent av tiden. Er det det du vil? Ha noe som kan dundre løs for partybruk, men er hule, usammen-hengende og irriterende mesteparten av tiden? I tillegg blir høyttalerkassene så store at også kona irriterer seg.

I denne prisklassen må man velge. Jeg velger KEF, så får jeg servert stem-mer, tangentinstrumenter, blåsere og slaginstrumenter nesten på samme vis jeg hører dem i konsertsalen. Vi kan komme tilbake til dette med «nesten» senere. I denne omgang vil jeg atter en gang uttrykke min beundring over KEF

41

som presterer slike voksne egenskaper fra så små høyttalere. Det er mye vanskeligere enn vi forestiller oss. Umiddel- bart tenker vi oss at lyden skal komme fra høyttalerelementene, men det er en meget lang vei for konstruktørene å gå før lyden kun kommer derfra, og at det kommer tilstrekkelig med lyd fra dem.

For å få til så mye fysikk som KEF gjør her, skal man ha usedvanlig god kontroll over konseptforståelse, hel-hetlig konstruksjon og kabinettdesign.

HELSTøPTETilbake i innledningen nevnte jeg at jeg umiddelbart tror på det disse høyt-talerne formidler. Uten slik troverdig-het vil det aldri oppstå ekte og dyptfølt musikkglede. KEF har som nevnt gitt dem en rik, sammenhengende og feilfri respons fra øvre bass og opp gjennom hele mellomtoneområdet.

Skjøtingen mellom mellomtone og diskantelement er perfekt. Man hører ingen diskontinuitet i dette området enten man sitter nær eller fjernt, på aksen eller ganske langt ut på siden. Lydbildet er like helstøpt uansett, med glimrende størrelse og presist fokus. Lyttervinduet er vidt. Den eneste de-graderingen man vil høre er at de aller høyeste frekvensene faller gradvis av i takt med at man beveger seg utenfor aksen. Dette er uunngåelig med toveis-systemer.

Enkelte produsenter tyr til ekstra «superdiskantelement» for å bøte på fenomenet. Det er en sterkt fordyrende løsning som fort kan resultere i klang-lette og diskantdominerte høyttalere.

LS50 skyver musikken godt frem ut i rommet, litt mot lytteren, men de blir aldri skarpe og påtrengende. Instru-mentene står stabilt i lydbildet samti-dig som de små høyttalerne fullstendig forsvinner i et overraskende stort lydbilde. Lyden slippes uanstrengt fra de strømlinjeformede kabinettene, og resonanser og uttværing av transienter fra ustabile og udempede kabinetter finner man absolutt ingenting av her. Kontraster ekspederes ubesværet og tydelig.

Med stabile stativer og nokså åpen plassering oppnår man en bassgjengiv-else som er både rik og fast på samme tid. Den er både kontant og fri for etterheng. Man vrir på hodet og lurer på hvordan dette er mulig med så små elementer.

Jeg mener det er nettopp her vi begynner å se KEFs store ingeniørkom-petanse på området. De har klart å forsyne LS50 med en frekvensrespons som er helt jevn ned gjennom nedre mellomtone og øvre bass, og har valgt en avstemming hvor responsen begyn-ner en meget diskret avrulling under 100Hz. Det betyr i praksis at de i større grad spiller på lag med hevingen alle

rom gir nedover. Resultatet er over-raskende saftig bassgjengivelse, men under 50Hz er det fint lite igjen i mitt rom. Det er greit.

50Hz er mye lavere enn folk er klar over. Jeg kan ikke forstå hvorfor så mange audiofiler brenner så mye av energien, tiden og pengene på dette marginale og problematiske frekvens-området. Etter min oppfatning skjer det for lite av betydning under 50Hz til at man skal prioritere det.

Store høyttalerrigger for kommersi-elt bruk, for eksempel rockekonserter, er bevisst produsert for å gi masse ekstra slam i området mellom 80-120Hz. Dette er hva folk flest forbinder med bass. Lavere frekvenser enn dette innebærer progressiv eskalering og alskens problemer.

I den andre enden av frekvens-båndet, har KEF gjort det på samme måte og lagt inn en svak dempning av de øverste to oktavene. På den måten oppnår man balanse med bassen, og det altavgjørende, litt utvidede mellom-toneregistret står frem i all sin prakt, fylde og troverdighet. Klangen blir usvikelig riktig samtidig som støy og forvrengning diskret undertrykkes.

Diskanten til LS50 er ren, feilfri og upresset. Den står seg greit mot andre høyttalere i samme prisleie, men i forhold til de beste i høyrere prisklasser blir det litt mindre luft, liv og nyanser. Hvordan passer denne egenskapen inn i bildet for de av oss som er på jakt etter «giantkillers»? La oss se på en klassiker som i mangt og mye har helt andre egenskaper enn LS50, men som likevel har en del felles.

KLASSISKERENHvordan er det mulig å gjengi så rent og detaljert, tenkte jeg. De velkjente gamle småtassene LS35A klarer frem-deles å sjokkere meg, omtrent 35 år etter jeg lot meg sjokkere første gang. Den gangen lot vi oss sjokkere over at det overhodet var mulig, spesielt fra noe så smått. Nå lar jeg meg sjokkere over at det fremdeles er mulig å bli så imponert over dem.

Saken er at i mellomtone- og diskant-området henger LS35A seg frekt på de fleste av de bedre høyttalere av i dag når det kommer til renhet og detaljer. Jeg hører, nå som da, at diskantområdet er løftet. Det bidrar med detaljer. Det er lite av farging og forvrengning også, hvilket fører til en nesten antiseptisk renhet. Av og til surner lyden, særlig når man drar på, men mesteparten av tiden formidler LS35A med en karak-teristisk tydelighet, eller rettere sagt overtydelighet, som forfører en gammel audiofil.

Jeg har koblet dem opp på det beste anlegget mitt. Det er kvalitetsmessig langt over utstyret vi hørte dem på i syttitallet og begynnelsen av åttitallet,

og medfører at jeg enda tydeligere hører sterke sider, særheter og mangler ved dette høyttalersystemet. LS35A er alt for veike i midtre og nedre del av mellomtoneområdet. De har dette løftet i hele diskanten og den lille, men tydelige betoningen i øvre mellomtone og den karakteristiske kulen i øvre bass. Under denne kulen er det jevn nedoverbakke.

Ønsker du å spille høyt og gjengi store dynamiske utsving? Nei glem det, kanskje bortsett fra i de øvre oktavene liker LS35A å ha det jevnt og rolig. Dess mer man drar på, dess mer begrens-ninger og problemer dukker opp. Det begynner å komme mekaniske lyder fra basselementet allerede på relativt beskjedne lydtrykk.

LS3/5A er aller best på svært beskjedne lydtrykk og med enkel akus-tisk musikk. Der kan den til gjengjeld


42

være forrykende god. Så god at man begynner å tilpasse musikk, lydtrykk og utstyr rundt høyttalerne for å få mer av dem. LS3/5A har visstnok en impedans på 11 Ohm. Derfor har de alltid vært de populære å anvende sammen med klassiske rørforsterkere med fet grunntonegjengivelse. Snakker vi om sære høyttalere? Vær trygg, men sært behøver ikke være det samme som mindreverdig eller dumt.

Saken er at jeg foretrekker LS3/5A med mange opptak av enkel akustisk musikk. Jeg får med slik input tynt mer liv, delikatesse, varme og innsyn ut av LS3/5A enn LS50. Det selv om den ikke er i nærheten av LS50s bass, dynamikk, homogenitet og rikdom. LS50 har min-dre forvrengning og oftest bedre evne til å forsvinne i lydbildet også, men likevel er det stunder da LS3/5A byr på magi som LS50 ikke formidler.

UNGDoMSMINNERPå slutten av syttitallet kom LS35A til vår lokale hi-fi sjappe, Rolf Eldre i Tønsberg, tassene som snudde opp ned på det meste. På den tiden ble mine daværende treveis B&W DM2 med sine åtte tommers basselementer regnet for å være små. Transistorforsterkerne hadde for lengst tatt over markedet, og effekt ble stadig billigere. Det åpnet veien for stadig mindre høyttalere.

LS3/5A var ikke bare litt mindre enn andre høyttalere. De var jo mindre enn mange skoesker, men hadde likevel ganske fyldig lyd og utstrekning i et stykke ned i bassområdet. Og diskanten og mellomtonen var mer detaljert og ufarget enn praktisk talt alt annet, uansett størrelse og pris. Enda Jan Eldre hadde fylt det lille kjellerlokalet sitt dønn opp med høyttalere, ble LS35A fort de foretrukne det meste av tiden.

Det til tross for at jeg mener å erindre at han hadde Yamaha NS 1000, JBL L100, B&W DM6 og annet snadder der.

Vi har for øvrig mye å takke Jan El-dre for. Han var en enda bedre miljøar-beider enn hi-fi selger, og Jan solgte mye tung hi-fi. Takket være ham holdt rølpete gutter som undertegnede seg unna trøbbel. Vi tilbrakte tiden i kjel-leren til Jan hvor han lærte oss å lytte til og like forskjellige typer musikk. Når vi ikke var der, tilbrakte vi mesteparten av tiden med å jobbe for å tjene penger til utstyr.

Senere husker jeg en episode hos kameraten min, Bjørn, som da var inne i en periode med Futterman OTL (ut-gangstrafoløse) forsterkere. Han hadde slengt et par LS3/5A opp på et par stoler og forsynt dem med signal fra Linn platespiller med Koetsu element og OTL-forsterkere.

Kef LS50: NoK 9 995Importør: Akustikk

Rogers LS3/5A: Brukt mint cond. NoK 9 000

43

Bjørn spilte «ParisTexas» med Ry Cooder, og jeg måtte jobbe hardt for å holde maska. Jeg ville ikke innrømme at denne diskanten i dette høyst im-proviserte oppsettet kanskje var bedre enn hva jeg selv hadde på denne tiden. Nå hadde jeg på det tidspunktet ennå ikke hørt denne forførende innspill-ingen. Jeg visste hvordan LS3/5A gir høyfrekvent informasjon et ekstra løft, men det var uansett umulig å ikke bli imponert.

MER ENN PEDoFILIBBC sliter med omdømmet i dag, men denne institusjonen har vel betydd mer for kulturutvikling og formidling enn noen andre i forrige århundre. At de også har hatt betydning for utvikling av teknologi, er nok mindre kjent, men BBC var så kravstore og ressurssterke at de blant annet utviklet alle sine for-skjellige monitorhøyttalere selv.

Her var det ikke snakk om å slenge sammen noen elementer i en kasse. BBC hadde den beste ekspertisen og bedrev en produktutvikling som langt overgikk det kommersielle aktører hadde håp om å komme i nærheten av. Prosjektene deres bar mer preg av forskning enn høyttalerbygging, og alle forsøk ble sjekket ut med grundige lyttetester.

Målet med LS35A var å skaffe seg en liten monitor for bruk i biler eller som innendørs nærfeltshøyttaler plassert over miksebord og lignende. Evne til spille høyt var ikke noe designkrav. Ei heller å gå veldig dypt, men ved å gi høyttalerne en liten pukkel i øvre bass, oppnådde man en øket klangfylde og mindre kabinett. Grunnet ønsket om små kabinetter ble det ingen bass-refleks, men et lukket kabinett.

Hva BBC trengte var en høyttaler hvor man både hurtig kunne eliminere problemer ved opptak, og hvor man i timevis kunne sitte og høre på stemmer uten å bli sliten. Pukkelen i øvre bass passet for så vidt fint når høyttalerne ble plassert i biler. Bilenes ettergivende karosserier «tørket» effektivt opp over-flødig bass.

Kravene var strenge og forståelige, men å komme dit var svært vanskelig den gangen. Ikke hadde man gode nok elementer, for så vidt, og ikke hadde man metoder og materialer som kunne omsettes i tilstrekkelig gode kabinetter. Elementenes begrensninger ble omgått ved å fire på kravene til lydtrykk, høyt-talernes følsomhet og ved et uvanlig komplekst delefilter.

Kabinettene ble fremstilt av ikke alt for tykke kryssfinerplater med demp-ning på innsiden. BBC ga delvis blaffen i kabinettenes soliditet og egenskaper i bassområdet så lenge de oppnådde tilstrekkelig dempning av resonanser i mellomtoneområdet. Ekte gentlemen hører da kun på klassisk musikk og

radioprgrammer? Jeg hadde på et tidspunkt ProAcs

ATC-bestykkede EBS-monitor, hvor jeg på bakplaten kunne lese at de «kun egner seg for gjengivelse av program-musikk» (klassisk). Herlig og ærlig!

BBC kjøpte elementer og ferdig mon-terte delefiltre fra KEF. Konstruksjonen ble gjort tilgjengelig for kommersielle produsenter, og Rogers var lisens-tageren som har fremstilt og solgt flest LS3/5A. Man hadde i starten ikke store forventninger til denne lille og kostbare høyttaleren, men mot alle odds ble den en braksuksess. Og en svært langvarig sådan. Kanskje det har noe med lyd-kvalitet å gjøre?

LS FoR NyTT åRHUNDREI likhet med undertegnede og nesten halve staben i Fidelity fylte KEF 50 år i 2011, og LS50 er jubileumsmodellen. De valgte ingen stor prestisjemodell for denne anledningen, men satset heller mye på en liten, men svært gjennom-tenkt stativhøyttaler. Den skulle vise hvor avansert produktutvikling KEF er i stand til, og utseendet i seg selv er oppsiktsvekkende. I hvert fall med tanke på at det er ingeniører som har stått for formgivingen.

LS50 koster 10 000 kroner, og jeg har aldri sett høyttalere i denne moderate prisklassen med så solide og veldemp-ede kabinetter. Etter mye analysearbeid foretatt med EDB har KEF forsynt den med et avrundet MDF-kabinett med svært sofistikert avstiving og demp-ning. Her har de endelig overkommet tidligere tiders uforenlighet mellom stivhet for bassområdet og dempning for frekvensene høyere oppover. Prøv for all del knoketesten når du måtte komme over et par LS50. Lignende fins knapt maken til, nesten uansett pris.

Fronten på høyttalerne er nesten rund som en ball. Det er den beste fasong en frontplate kan ha fordi det gir en svært rett frekvensgang med mindre behov for kompensasjon i dele-filteret. Til og med porten er spesiell, med oval og kon åpning for mindre turbulens og mykt materiale i midt-

seksjonen for å eliminere resonanser. LS50 er toveis. Et enkelt koaksialt

element, hvor diskantelementet er bygd inn i senter av basselementet, bidrar til den stilrene og strømlinjeformede fronten. Denne elementtypen er en KEF-spesialitet, og de har finpusset på konstruksjonen i mange år.

På baksiden finner man kun porten og ett par solide terminaler, som kan se ut til å stamme fra kvalitetsprodusenten WBT. KEF anbefaler å sette LS50 på egnede 45-60 cm høye høyttalerstativer plassert en halv meter fra bakvegg og én meter fra sidevegger. Følsomheten er middels, 85 dB, men en oppgitt

«Her var det ikke snakk om å slenge sammen noen elementer i en kasse. BBC hadde den beste ekspertisen og bedrev en produkt-utvikling som langt overgikk det kommersielle aktører hadde håp om å komme i nærheten av. »


44

laveste impedans på 3,2 Ohm kan være en indikasjon på at LS50 har godt av å drives av en kvalitetsforsterker.

PASSENDE UTFoRDRERLS50 oppnår en enda fastere bassgjen-givelse når man går fra improvisert plassering til mer stabil sådan. Da kommer også diskantinformasjon litt bedre frem. Jeg har testet dem både mot LS3/5A og mot to andre høyttalere for å bli enda sikrere i min sak. Det ene settet er Seas Idunn selvbyggersett med langt mindre kabinett enn de 20-liter store kabinettene Seas originalt skisserer. Faktisk er min versjon ikke mye større enn LS50. Jeg håper å kunne presentere disse i neste Fidelity.

Mine versjoner av Idunn ligner klangmessig en del på LS50. De fremstår som relativt luftige og runde. KEFs høyttalere er nok mer finslipte på flere områder enn mine, men de fine og påkostede Seas-basselementene til Idunn har drøyt 60 prosent større membranareal enn LS50s, og gir mer ro og oversikt i gjengivelsen. LS50 står imidlertid ikke tilbake for Idunn når det kommer til bass, dynamikk og vekt i gjengivelsen. LS50 slipper dessuten alltid lyden fra seg på en absolutt diskret og umerkelig måte uansett hvor man sitter og lytter. Idunn er en anelse mer subtile enn LS50, og leverer i enda

større grad fyrverkeriet kun når de skal. Denne egenskapen gror langsomt på lytteren.

Det samme skjer i diskanten. Her er Idunn marginalt mer delikat og detaljert enn KEF. Man skal her tenke på at Idunn koster 8500 i råvarer og med delvis ferdigsnekret kabinett. Samt masse egeninnsats! Det ville blitt en mer kostbar høyttaler enn LS50 hvis den skulle selges fiks ferdig i eske.

URETTFERDIGHvis vi går «opp» til neste utfordrer, mine største høyttalere som er Respons Grand Artist 2010 jubileumsmodell til om lag 75 000 kroner, får man satt tingene i enda tydeligere perspektiv. Denne mye større treveis gulvstående høyttalermodellen handler om finesse, finesse og atter finesse. Den har en ganske delikat og en noe lysere og lett-ere karakter enn mange tror. Alle høyt-talerfeil er manet langt ned i støvet, og konstruktør Persson har ikke på noe punkt prøvd å ty til billige triks for å imponere lytteren.

Når man går fra KEF LS50 til disse pyramidene, blir man innledningsvis litt forvirret. Er ikke LS50 mer fyl-dige i klangen, da? Og har enda bedre «trøkk»? Mulig det, men Grand Artist åpner sakte og sikkert opp for en ver-den av informasjon KEF knapt hinter

om. Respons fremstår ofte som lysere i klangen enn LS50, men de er samti-dig varmere, mer delikate og livfulle. I forhold virker KEF nokså kalde og grå og maler musikken med mye grovere pensel. Mange påstår at lys klang gir «kald» lyd. Jeg vil hevde at dette hand-ler mer om oppløsning.

Et annet område som brutalt ekspo-neres i møtet med Respons er at KEFs litt maskuline grunntonegjengivelse ikke alltid er så klar som man tror. Respons er mye mer detaljert og uan-strengt nedover. Signal støyforholdet er simpelthen bedre, og forvrengnin-gen lavere. Dynamikken leveres kun når den skal, og det viser seg etter en stunds lytting at de store og kostbare svenske utfordrerne har langt bedre dynamiske egenskaper.

Det er selvsagt grenser for hva man kan få ut av skoesker til ti tusen kroner, og i dette tilfellet tror jeg flaskehalsen befinner seg i elementene til LS50. De er og blir små. LS50 er dynamiske, rene og kontrastrike ved moderate lydtrykk, mye takket være de fine kabinettene. Ved direkte sammenlikning kan man tydelig fornemme hvordan kabinettene og de mindre effekttålige enhetene til LS3/5A roter det skikkelig til ved kraftige slag på større trommer og lignende.

Men altså, i forhold til Idunn, og særlig Respons, kan man ikke unngå å legge merke til at LS50 blir gradvis og ubønnhørlig litt mer anstrengte i takt med stigende lydtrykk. Denne kompre-sjonen inntreffer ikke brått, og de små tassene kan levere imponerende mye bass og dynamikk uten at resultatet blir uakseptabelt. Hvor mye vet jeg ikke. De henger tålelig greit med på alt jeg har behov for av lydtrykk.

KoNKLUSJoNDet var ikke uventet at jeg ville bli impo-nert av KEF LS 50. Det var heller ikke helt uventet at Rogers LS35A fremdeles kan være god. At den på enkelte punkter fremdeles står seg greit mot de fleste av dagens høyttalere, var en positiv overraskelse. Den største overraskelsen for meg er at LS3/5A og KEF LS50 til de grader er så forskjellige. De har ikke mye mer enn små ytre mål til felles.

En konklusjon kan bli vanskelig å dra. De som vurderer å kjøpe et av disse høyttalerparene, enten det er nye KEF eller brukte Rogers, burde finlese teksten min. Da finner mange lesere hurtig sitt standpunkt. Hvis man ikke gjør det, er det ikke til å legge skjul på at KEF LS50 på de aller fleste områder er en mye bedre, mer allsidig, homo-gen, gangbar og tryggere formidler enn de gamle LS35A.

Så får det innrømmes at den lille tvilen forrige setning etterlater seg, er én av de tingene som holder hi-fi inter-essen levende for en gammel audio-holiker som undertegnede! 3

45

Musical Fidelity AMS 35i:3 3 3

For 20 år siden eller så, herjet den nevnte A1000, integrert 2x50 W klasse A, med høyttalerelementene verden over. Forsterkeren låt fantastisk, kroppslig og kontant, men var vel i sannhetens navn ikke den mest stabile forsterkeren på planeten, heller. I dag har Musical Fidelity’s leder valgt å vende tilbake til klasse A med sin signaturserie, Anthony Michaelson Signature (AMS), bestående av CD- spiller, integrert forsterker, forforsterker og to effekttrinn. Dagens testobjekt er altså den integrerte varianten; en tung og solid kar med stilrent utseende og god byggekvalitet.

SoLID oG SKIKKELIGSom det sømmer seg integrerte forsterkere på rett side av 2010, er også AMS 35i fullstendig fjernstyrt. I sannhetens navn er fjernkontrollen

nærmest som et tungt og lite elegant slagvåpen å regne, det leder tankene over på Dynamic Precision’s lite prak-tiske utgave av arten. Nå vel. Så lenge kontrollen kontrollerer det den skal kontrollere, er det vel greit nok, men denne var vel litt over toppen, hr. Michaelson?

Fronten preges av et solid volumhjul og noen diskrete trykknapper, med minst like diskrete, tilhørende, blå lys-dioder. Her velges mellom en balansert og fire ubalanserte innganger, i tillegg finnes en muteknapp.

Baksiden er også fornuftig; forgylte innganger av ypperste kvalitet, det samme gjelder høyttalerutgangene. Vi finner også et par utganger, en pre out, samt en såkalt tape monitor, hvilket i praksis kun er en utgang med fast signalstyrke. Litt nedenfor finnes XLR-inngang, også av solid kvalitet,

samt en standard IEC strømtilkobling. Strømforsyningen er soleklart en brutal kar, forsterkeren veier inn med knappe 30 kilo, og selv om kjøleribbene er solide, veier ikke aluminium fullt så mye! Disse kjøleribbene blir for øvrig såpass varme at du bør holde katter og unger unna, det virker ikke som om det bløffes med klasse-A effekt, i hvert fall.

KLASSE ADette bunnsolide byggeverket makter altså å omsette 35 Watt i ren klasse A ved 8 Ohm, og strømforsyningens kapasiteter viser seg ved at denne effekten dobles dersom høyttalerens impedans faller til det halve. Dette er ofte klasse A-forsterkernes akilleshæl, og jeg kan love at Klipsch RF 7/II setter nøyaktig den utfordringen på kartet en god stund før de fleste klasse A-forsterkerne hadde sett for seg akkurat

Anthony Michaelson!

Musical Fidelity A1000. Bare navnet er nok til å sende den audiofile

sjel down the memory lane. Mange år har passert, “nåtidens A 1000”, Musical Fidelity AMS 35i, er nå parkert hos Fidelity. Følg med A-klassen på tur!

AV HåKoN RoGNLIEN

Signert

46

forsyningen er dessuten avsatt til denne. Videre er dette en komplett dual mono oppbygning på effektsiden.

Lyden fra vellykkede klasse A-konstruksjoner er som oftest litt av en “øreåpner”; det er selve livet som kom-mer igjennom! Trekker man det til sin spiss, finner vi rør, single ended triode og null tilbakekobling, dette betyr videre utfordringer som lav effekt, høy forvrengning og manglende brutalitet. Samtidig gir det som oftest en lydopp- levelse som bare roper “mer!!”, og dermed forsøker den ene etter den andre å få dette til også uten rør og trafoer. I Norge har vi så vel Malmin som Lauvland, som med hver sin inn-fallsvinkel har dette lydidealet å strebe etter, men da med transistorer som verktøy. Det må også nevnes at begge har kommet langt i sine forsetter, og definitivt gjør Musical Fidelity rangen stridig som leverandører av naturtro klang og musikalsk utbytte fra tran-sistorforsterkere.

UTSTyRMusical Fidelity AMS 35i har blitt satt inn i anlegg bestående av analog kilde der Acoustic Solid platespiller etter-følges av Audio Valve Sunilda RIAA, mens digitalkilden har stort sett vært Rega Apollo som drivverk for Audio Note DAC 3.1x Balanced. Forsterkeren har fått mate de diametralt forskjellige høyttalerne Klipsch RF 7/II og Kudos Cardea C20. Førstnevnte en nokså sær hornhybrid, ekstremt følsom, men, har det vist seg, en forbannet kranglete last for småtasser. De låter alt annet enn nøytralt, men de er en ren tivoliopp- levelse å lytte til når forsterkeren har

grep om sakene. Kudos C20 på sin side er en klangnøytral, relativt høyimpedant høyttaler med fantastiske elementer fra Seas, og om ikke rommet blir for stort er disse høyttalerne rent ut sagt absurd gode i forhold til sin moderate pris. For dere som bryr dere om kabler, kan jeg fortelle at jeg har benyttet signal-kabler fra Audio Note og Chord cable company, sistnevnte har også levert høyttalerkablene.

Referanser har vært Audio Note M6 pre, effekttrinn fra Musical Innovation (Roar Malmin), samt Audio Note.

KoNTRoLL?Jeg var inne på dette med dempefaktor og kontroll over elementene. Nå, som jeg har levd med Klipsch RF 7/II en

stund, er det ikke mer å debattere; dette er blant de mest krevende Klipsch-høyttalere å kontrollere jeg noensinne har hatt i hus. Jeg må krype til korset og akseptere at det må bli transistor på effektsiden her i huset, i hvert fall inntil jeg kan finansiere et el ler an-net av de mer eksotiske effekttrinn fra Audio Note. For Klipsch skal jeg nemlig ha helt til jeg blir voksen! Ergo har vi altså å gjøre med en lett drevet, men tungt styrt høyttaler; den spiller lett høyt, men den lever ikke, skinner ikke, herjer ikke med lytteren, med mindre den bestemmes over med hard hånd. Musical Fidelity støtter seg på en bunnsolid strømforsyning, men med kniven på strupen lar jeg meg presse til å innrømme at heller ikke dette er helt nok, faktisk. Det sagt, så i må jeg samtidig i sannhetens navn si, at denne integrerte forsterkeren driver de nevnte RF’r så snørr og tårer renner, med den blitz-aktige hurtigheten i start og stopp vi kjenner fra disse høyttalerne, får vi ikke fullt ut nyte når AMS 35i driver festen. Dessuten går de grusomt dypt, og med en voldsomhet til å få arr i sjela av, mens presisjonen i de dypeste toner altså ikke er helt på merket. Dersom du nå undrer på om dette med manglende presisjon er en egenskap i forsterkeren, bare glem det. På Kudos Cardea C20 er kontrollen så total at de små 6-tommer’ne står i stram givakt fra første anslag!

Det bør nevnes at lydsignaturen fra AMS 35i endrer karakter en god del fra vanskelig til lett impedans; på Klipsch RF 7 spiller de med mørk, malmfull fylde, samt en tendens til mykhet i anslaget. På Kudos strammer den

seg merkbart opp, og selv om den også her går særdeles dypt og bestemt løs på tonene, blir signaturen klart strammet opp og enda bedre organisert. Begge deler er for øvrig særde-

les vakkert, jeg opplever det faktisk å være mer eller mindre som hånd i han-ske på begge disse svært så forskjellige musikkformidlere.

MUSIKKEN DA? Jo, den lever! Enten det nå benyttes lettlivede tivolihøyttalere, eller presise lydformidlere. Det skal sies at det er med en viss spenning jeg i skrivende stund ser fram til å sette opp denne for-sterkeren i Fidelitys storstue, der skal altså 35 Watt fylle dette store rommet med fart og kraft, koblet inn i Marten’s fantastiske Coltrane 2. Dette kan gå galt, jeg vet det, for de energimengder som behøves i det rommet er ofte en drøy munnfull for både forsterkere og høyttalere. Solide kraftverk og store

det problemet. Mer om dette senere. Dempefaktoren opplyses fra MF å være på relativt beherskede 130, mens jeg har sett målinger helt nede på 44 (mest sannsynlig litt forskjell i måle-metoder), i sin tur peker dette mot en viss tilbakekobling, men også denne av mest sannsynlig av moderat karakter. Skal jeg tro sjefsdesigneren i Trafoam-tic, Sasa Kokic, er en viss tilbakekob-ling et klart gode for en moderat sterk push-pull-konstruksjon som jobber i klasse A, og det virker vel som om dette muligens også er oppfatningen hos MF.

I så stor grad som mulig er forsterkeren delt opp i kretsmessig sett fritt-stående deler, vi finner en forforsterker-del med såkalt diskret oppbygning (=uten IC og sånt), egen del av strøm-

«Denne integrerte forsterkeren driver de nevnte RF’r så snørr og tårer renner.»

47

elementer har klare fordeler i det huset, naturlig nok. Noe blant annet mine el-lers så elegante Kudos C20 viste på alle mulige måter, da de måtte bite i gresset og levere entonebass og nokså tynn suppe foran selveste redaktør Vadseth. Også akkurat da de egentlig skulle briljere for hele Norges befolkning, da gitt! Men nå står de i all sin minimalis-tiske velde frem foran meg i mitt mer moderate lytterom, og strammes opp som de sjelden har blitt strammet, og da av sølle 35 Watt. For dette er helt absurd! Så drivende, lekne, voldsomme og utagerende har jeg da knapt hørt dem. For et driv fra Stanley Clarke og hans “Jazz in the garden”! Skyvet og eksplosiviteten helt fra bunn får meg dessuten til å gjøre noe disse høyt-talerne helst ikke bør utsettes for. Jeg setter nemlig på “Ways of the Ocean”, anleggsdødaren, og fyrer løs uten skrupler. Høyt. Klipsch-høyttalerne eksellerer på dette stoffet, selvsagt, rommet går nærmest i selvsving med disse, selv om forsterkeren i denne kombinasjonen ble nokså mo i knærne. Med Kudos? Dette de her leverte har de vært i nærheten av kun en eneste gang, og det var da ble de grisebanket av djevelen selv, den gang var det 250 Watt Gryphon Diablo som holdt i tømmene! Nå spiller de faktisk helt ned, rett nok ikke med uinnskrenket makt og sånt, og visst sier elementene fra at det får da være grenser, men det gjengis faktisk relativt fornuftig, og bare det sier meg at denne forsterkeren besitter noen helt unike egenskaper i bassområdet.

DEN DEILIGE KLANGENMen la oss ta fornuften fangen, og gå tilbake til noe mer passende musikk-eksempler. Jeg har, som vanlig, testet alt fra ren vokal, via små klassiske ensem-bler og tilbakelent jazz, og derfra hele veien oppover decibelskalaen til fulle symfoniorkestre og tung rock. Ikke et eneste sted underveis har Musical Fidelity AMS 35i bedt om nåde, den har ikke en gang vært i nærheten!

Av en rekke utmerkede egenska-per denne forsterkeren innehar, er antakelig klangstruktur og innsyn i mellomtoneområdet det aller mest fremtredende. Jeg opplever faktisk at man normalt må til dels betydelig opp i pris før man finner noe så unikt som dette, alternativt kan du lete etter rene SET-forsterkere som knapt er i stand til å overdøve lyden fra din egen pust. Så magisk er denne mellomtonen, at ble jeg utfordret med bind for øynene, ville jeg gjettet rør uten å tenke meg særlig mye om. Det har vel sin pris, kan jeg tenke meg, og siden vi var inne på stra-tosfærisk prisede transistorforsterkere her, så betaler vi vel prisen i form av kun 35 Watt, ganske enkelt. Skyvet og kontrollen er salderingspostene, og selv

disse er små. Og pianotonene fra Linn-innspillingen “Quartier Latin” med Barb Jungr, klinger helt ut i evigheten, intet mindre. Denne evnen til å la musikken puste helt fritt, og la alle leve toner til endes og forbi, er sjeldne egenskaper. Rommet er formidabelt, det oppleves nesten surrealistisk, samtidig gjengis stemmen så naturlig, så avslappet at det er drømmelikt.

DEN GoDE HJELPERFor en del år tilbake satte jeg opp Audio Note DAC 4.1x Signature i anlegget. Denne koster vel i området 3 - 4 ganger prisen av 3.1x, og jeg regnet med å høre en nesten insignifikant forskjell mellom disse to. Ca 8 sekunder ut i “Insatiable” med Ritchie Blackmore’s Rainbow, var jeg fullstendig satt ut. Kjøleskapet var heldigvis innen rekke-


Musical Fidelity AMS 35i integrert forsterker, 2 x 35 watt i ren klasse APris: NoK ca 70 000Importør: Audiocompaniet

48

vidde, så jeg fikk hentet meg inn ved hjelp av en Aass bayerøl. At en såvidt middels kvalitetsinnspilling skal kunne låte på den måten er absurd. Hvorfor jeg forteller dette nå? Jo, fordi Musical Fidelity AMS 35i har en spennende egenskap, som nevnte låt satte på kartet. Nemlig den å la signalgiverne vise sine absolutt beste egenskaper. Jeg har til gode å høre en forsterker for-

midle Audio Note DAC 3.1 X Balanced på en bedre måte, og “Insatiable” fikk igjen virkelig skinne i et par Klipsch høyttalere. Erfaringsmessig er de fleste balanserte innganger litt i overkant tungdrevne for denne DAC’en, men altså ikke den som sitter i AMS 35i. Tvert om. Dette var et totalt gampetreff, og jeg er enda mer glad i DAC’en nå enn før! Nei, den er ikke så god som

sin storesøster 4.1 Signature, absolutt ikke, men den viser noen av de samme unike egenskaper, og selv ikke AN’s eget utstyr har hittil gitt den slike ar-beidsvilkår. Jeg nyter intenst av å høre denne låta så truende, så full av plass, så inderlig, så brutal, så levende. Dette gir livet mening! Jo,så er bassområdet en anelse mykere, da, enn om vi hadde 500 Watt å leke med. Men vis meg en

49

slik mellomtone på en sånn forsterker til under 100 lapper!

I SToRSTUADet burde vel ikke komme som noe overraskelse at denne forsterkeren også har en detaljkontroll svært få er forunt, noe som viser seg tindrende klart når store orkestre får breie seg i lydpaletten i tomme lufta der mellom høyttalerne. Tidligere har jeg nevnt rommet og plassen, det er ingen musikktype som profitterer mer på dette enn nettopp klassiske orkesterverk. Og visst har jeg nevnt mellomtoneklangen, og dermed kan jeg gjenta forrige setning om at det er ingen musikktype som.... osv.

Jeg hadde en viss angst for resul-tatene i Fidelitys storstue, jeg kunne definitivt spart meg min uro. Vi hadde en bunke forsterkere å leke med, alle de andre hadde generøse, tresifrede Watt-effekter å prale med, mens den tyngste av dem alle altså hadde kun 35 i hver kanal. Det spilte liten og ingen rolle. AMS 35i satte skapet og høyttalerele-mentene på plass som det sømmer seg en maskulin gentleman. Bestemt, men allikevel med en viss mykhet. Mandig, men mildt. Det var ingen tvil i min sjel om hvem som hadde best innsyn i musikkens sjel denne kvelden, selv om et par av de andre nok kunne vise til noe mer distinkt start og stopp av de dypeste toner. Men når det sto på som verst, var det ingen av de andre som hadde samme ro og eleganse da triange-let sto fram i crescendo, med klang og letthet i behold. Og si storstua viste også AMS 35i at den er rommets selvsagt behersker, dybde, høyde, bredde, alt var fullstendig på stell. Klart man blir bergtatt!

oG ENDELIG...Musical Fidelity AMS 35i tilhører det absolutte toppsjiktet av integrerte forsterkere. Uten videre vil jeg hevde at denne er blant de 3-4 beste integr-erte jeg noensinne har hørt, og dette er uavhengig av teknologi, rør, transistor, få eller mange Watt. I forhold til de aller beste rørforsterkerne mangler et snev av det jeg kaller “magi”, men dette kan like gjerne skyldes forvrengning, for alt det jeg vet. Når jeg hører sånne produk-ter som dette, hender det jeg studerer på hvorfor jeg har gjort alt så fordømt komplisert for meg selv. Av og til kan det være greit å ha hele opplevelsen pakket i en boks. Jo, det er en stor boks, og den blir var som pokker, men jeg blir også varm helt inn til hjerterota av å høre på den, så da tåler jeg litt hot stuff i racket, faktisk. Glem A1000, Michael-son har tatt neste steg, og det er enda et steg mot drømmen om den mest fantas-tiske musikkgjengivelse som skapes kan i eget hus. Du skal virkelig ikke skamme deg over å ha satt navnet ditt på dette mesterverket, Mr. Michaelson! 3

JAN MyRVoLD:Drama fra første saftige, massive og komplekse buetrøk anført av Stokowsky! Her er det virkelig baller. Og samti-dig er her absolutt ustresset lyd med lekent dansende ton-er som også briljerer med naturlig og organisk klang. Og her et et kjempepanorama med utrolig dybde samtidig som vi kommer mye tettere på musikken og artistene bak den. Og massevis av detaljer og råspreke transienter uten at vi mister oversikten eller at musikken blir analytisk.

Jeg bytter disse 35 gammeldagse wattene med de 500 nymotens lissomwattene fra digitalamp’en uten å nøle; dette er bedre på så mange nivåer. Dette er slik musikken BØR oppleves; en magisk kombinasjon av dynamikk og musikalitet.Som sagt: DRAMA!

ANDERS RoSNESS:Drama og dynamikk! Mer spennende dynamiske og mer oppløste feler med frodigere overtonestruktur og mer hjerte og smerte. Større og mer sammenhengende lydbilde. Bremnes låter som Bremnes og kompet er mer dynamisk og tilstedeværende. Flott og deilig lyd, oppløst og dynamisk. Vokalen er naturtro og organisk, rommet er stort i en utmerket holografi hvor også luftrommet mel-lom artistene er klart definert. Råbra!

HåKoN RoGNLIENHoi for et liv. Og for et drama! Kjempegøy fra første anslag. Lekent som et helt Tivoli! Her merker jeg at jeg har betydelig trøbbel med å sette fingeren på noen feil, gitt. Musical Fidelity blir tross sine sølle 35 watt høy og mørk, nei mer; heller som en sumobryter når orkesteret drar til. 35 watt? Slutt å lese tekniske data; kjenn på vekta og se på soliditeten av konstruksjonen! Og for et enormt rom da mann!

Og Bremnes våkner skikkelig til liv og også kompet gyver løs på bassen så brutalt at det holder. Men samtidig er det mykt når det skal være det, men også dynamikk og hurtighet som på en annen planet. Reiertsrud er konge i en enorm fjellhall, for et ROM! Dette liker jeg veldig. OK, så kanskje jeg finner en smule malurt ved å nevne en for-siktig tendens til å lukke lydbildet en anelse, spesielt med kvinnestemmer. Men bare av og til. Noe mer negativt klarer jeg ikke å finne…

TRoND ToRGNESSKAR:Ekstremt god på rom, klang, stoffelighet og pulserende tilstedeværelse. Viser til fulle hva klasse A kan bidra med av naturlighet. Levendegjør alt som skjer på en veldig overbevisende måte, låter selvfølgelig og avslappet naturlig, og bærer slett ikke preg av å slite med den van-skelige lasten Coltrane faktisk er. Stryk, stemmer, gitar, og alt den fores med har nyansering og liv som bringer lytteren til opptaksøyeblikket. DET er ikke hverdagskost. Feltets klart dyreste, så sånn sett stiller den også prismes-sig i en klasse for seg.

Dette låter som om musikken spilles i rommet på en veldig overbevisende måte. MFs beste på virkelig lenge, spør du meg.

Musical Fidelity:

Drama og dynamikk


50

Unga er væpnet til tennene. Og ørene. Nå, som vi trodde det hele var over, så er det i gang igjen. Gutter er gutter, har alltid vært gutter, vil alltid være gutter. Da vi, dessertgenerasjonen, fikk spenn

mellom henda, og var klare for å handle inne våre ymse penisforlengere, handlet vi store høyttalere, bass, trøkk og tunge bokser. Så ble vi litt klokere, eller var det hardere rammet, hm, husker ikke helt, men vi ble i det minste noe mer sofistikerte. Noen av oss. Har jo sett en av disse skriben-tene i et herværende magasin prale med noen beist av noen amerikanske høyttalere for drittunger, så noen blir visst aldri verken voksne eller sofistikerte. Nå vel, det var en digresjon.

Dagens ungdom altså. Nå som jentejuntaen trodde de hadde gutta i kne, da slår de tilbake. Ja, ja, så blir det nokså pistrete det de slår med, sett i forhold til våre digre 15-tommere, men det er da en start! Nå har altså barnehage-tanter, kjærringer, rødstrømper og sosionomer brukt to generasjoner på å knekke hifibransjen. De rosa hjernene deres har først gjort høyt-talerne mindre og mindre, helt til man nesten ikke kunne høre dem, så gikk de på kablene. De er også borte nå. Under TV’n får mannen aller nødigst lov av husets barnehagetante (Sofie, heter hun, bithcen), å montere en jævla planke med design fra Sveits eller no’. Men kunstig surroundlyd. Men den rare lyden får du ikke lov til å bruke, for da blir tante Sofie så svimmel at hun må legge seg nedpå litt, for lyden kommer jo fra overalt og deromkring, og det er jo helt forferdelig. Etterpå kan hun ikke brukes til noe som helst.

Men det er nå, ledningsløse og fullstendig strippet for kasser og bokser at gutta reiser seg til kamp. Tenk dere om karer, dere har selv sett det. Senest på toget eller bussen til og fra jobb i dag. Gutta har fått seg hodetelefoner av anse-elige kvalitet! Overalt banker de løs med Beats fra Dr. Dre, Koss og Sennheiser, ja til og med en og annen Grado finnes der på lokaltoget nå om dagen. Med dem kan man stenge jentekaklinga ute, gutta har til og med hevnet seg med å la leamikken prate i motfase med tante Sofie, sånn at han faen ikke kan høre henne! Haha, gutta har nå alltid vært opp-finnere av de kuleste ting!

Og det er faktisk en sannhet her. Det har vært en seriøst nedadgående spiral i lengre tid nå, men den har åpenbart

snudd. Da vi begynte å bære musikken vår med oss, var den så undermåls at det holdt. Sony Walkman kassettspiller med skumgummi ørepropper, etterfulgt av de noe bedre Discman-variantene, så snubla vi over MP3, og siste rest av verdighet raste utfor lowend-fossen. Men derfra har det vært en lang-som opptur, faktisk. Og det er disse saggerne som har ledet løpet for oss, utrolig nok. Det begynte med at de ville ha trøkket fra rap’inga i studio ut av i-greia si, men så ville ikke i-greia drive Beyer’ne, og da begynte noen å stille spørsmål, ikke sant. Og sånn dukket han derre Doctor Dre, hip-hop’er og musikkprodusent, opp på banen, og traff blink i lag med

Beats. Og så rullet snøballen. Nå skal ung-dommene ha bass, trøkk, se bra ut og ha

det rette stuket. Parallelt med dette har MP3-avspillerne blitt bedre, oppløs-ningen har bedret seg, vi er på rett vei. Svært gode ørepropper har sett

dagens lys, selv velkjente elektronikk og høyttalerprodusenter kaster seg på

karusellen. Nå får du propper og hode-telefoner fra Monster, PSB, Klipsch, Musical

Fidelity, Bose, Focal, italienske designer-hodetelefoner, rosa og diamantformede hodetelefoner med hvitt skinn for snobbete tante Sofier og han derre Jan Thomas. Det

ryktes til og med at Martin Logan er på vei med noe veldig spennende man

kan ha på huet! Altså skjer det igjen, en væpna revvlusjon med små pri-vate våpner, vi har fått sofistikerte produsenter som HifiMan og Audeze

på banen, Stax blomstrer som aldri før, og separate hodetelefonforsterkere,

for pokker, det er jo noe helt nytt! Vi er på gang igjen! Vi begynner i det små, og

så, sakte sakte, hekter vi designerplanken fra Sveits ned fra veggen, beregner vekta på

den, og banker’n i pappen på tante Sofie. På vei ned ser hun kabelrullen ute i hallen, og varevogna på utsiden bugner at tunge ting fra Dr. Ståles eftf., og terrorbalansen har igjen tippet over på rett side i stua. Nå skal det spelles, tante, ta deg en tur på møte i rødstrømpenes geriatriske avdeling, gutta har våkna! Bose gjemt bak gardinen? Narr meg ikke til å le. Det finnes større ting der ute. Og etter 30 år uten rett til å legge sin egen kabel, kommer penisforlengerne tilbake større enn noen kan huske dem!

Jada. Det er lov å drømme. Unnskyld, tante, jeg lot visst sist natts våte drøm ta helt av. Natta, kjære, det var alt jeg hadde å si. 3

-Hauk

Væpna revvlusjon!

Musikk: Hauk 3 3 3

51

Glimmer & GråsteinAV [email protected]

Musikkomtaler: Nesten bare Godt Norsk:3 3 3

THE CoMPLETE CoLUMBIA ALBUM CoLLECTIoNJoHNNy CASHDet er noen artister som er størst - i kraft av den de er, livet de har levd, musikken, mytene, løgnene og sannheten. Johnny Cash er en av dem. Historiene om Johnny Cash inneholder alt. Kriminalitet, fengsel, dop, kjærlighet, frelse, suksess, ned-turer og oppturer. Hans liv varte i 71 levde år i ordetes mest kraftfulle betydning. Han ble født i 1932 og døde i 2003 og rakk i løpet av livet å bli en av tidenes mest betydningsfulle amerikanske countryartister skal vi tro Wikipedia. Han var et sant barn av de harde trettiåra. Cash kom alvorlig skeivt ut fra hoppet etter at broren døde i en ulykke på et sagbruk. Faren klandret visstnok Johnny for ulykken. Det skal rygg til for å bære slikt.

Cash begynte ikke å spille gitar før han kom i tyveårene og faktisk var det salmer og religiøse sanger som var start-kapitalen. Han hadde en tro han levde med på godt og vondt gjennom hele livet. Cash som artist var annerledes. Hans røffe, rue og kraftfulle baryton var noe helt annet enn smørsangerne som var populære på slutten av førti og begynnelsen av femtitallet. Som en rekke av kjente artister startet Cash på det legendariske Sun Studios.

Cash har i løpet av karrieren i praksis nesten samarbeidet med alle av betydning i sin samtid som: Carl Perkins, Elvis Presley, Roy Orbison, Waylon Jennings, Jerry Lee Lewis og etter hvert Bob Dylan, Neil Young, Joni Mitchell og en drøss andre.

Tidlig i karrieren ble Cash avhengig av amfetamin som da var et vanlig legemiddel man kunne få på resept. Problemet var at legene hadde liten kunnskap om stoffets virkninger. Sammen med alkohol ble amfetamin en katastrofe for Cash. Hans store gjensidige kjærlighet i livet var June Carter. De forlot begge sine ektefeller for å få hverandre. Det var hun som på mirakuløst vis gjentatte ganger fikk han opp av renne-steinen etter at alle andre hadde gitt opp. Hangen til rus var imidlertid så stor, at Cash fikk flere tilbakefall. Så sent som i 1983 var han til avrusing etter en operasjon hvor han tok smertestillende og ble avhengig. Han gjennomgikk senere etter eget valg en hjerteoperasjon uten narkose og smerte-

stillende for å unngå å bli avhengig. Cash var «The Man In Black» som også er hans signatur sang. Den handler om en slags dyp respekt og solidaritet med alle som faller utenfor. Han solidariserte seg med de svake og hans live innspill-inger fra fengsler i USA er legendariske og manifesterer alt hva Cash er. Han er på mange måter kanskje en av de mest ærlige og kompromissløse artistene som har levd.

Karrieren gikk i bølgedaler. Countrystjerne på femtitallet og i USA var Cash faktisk tidvis mer populær en Beatles på sekstitallet. Fengselsplatene med Folsom Prison i 1968 med «Ring of Fire» er en av hans største hits. I 1969 fikk han eget TV-program “The Johnny Cash Show” som ble tatt av lufta i 1971 på grunn av dalende seertall. Cash siste storhetstid ble innledet i 1985 med gruppa “The Highwaymen” bestående av Kris Kristofferson, Willie Nelson, Waylon Jennings og Johny Cash. Til tross for denne suksessen ble han dumpet av plateselskapet. Hadde det ikke vært for Rick Rubin ville kanskje Cashs karriere endt der. Rubin lot Cash gjøre det han hadde lyst til. Med kassegitar spilte Johnny Cash inn flere hundre sanger i Rubins stue. Det ble etter hvert til en fantastisk serie av plater, the American Recordings. Den første ble gitt ut i 1994 og de siste etter Cashs død. Sanger som «Personal Jesus» og «Hurt» er noe av det mest nådeløse og selvransakende noen artist har utgitt. Det sier litt at videoen til «Hurt» ble nominert i syv kategorier i 2003 MTV Video Awards. Da var Cash 70 år gammel. På slutten av livet var Cash plaget av sykdom. Likevel leverte han noen av sine beste album i denne perioden. June Carter døde 15. mai 2003 og Cash fulgte henne i troen på sin Gud inn i evigheten 12. september samme år.

Store artister etterlater seg et vanvittig stort materiale. Så også med Jonny Cash. Den store Cash boksen som kom rett før jul er faktisk en av de mest omfattende som noen gang er utgitt. Hele 63 CDer og en bok på inpå 200 sider. Det tar en knapp uke å spille igjennom hele greia. Det sier seg selv at her varierer både relevans og kvalitet. De første innspill-ingene stammer fra slutten av femtitallet og de siste fra mid-ten av åttitallet. Da forlot Cash plateselskapet Columbia til fordel for Mercury Records. Det betyr at det finnes femten,

tjue CD-er som ikke er med i denne boksen. Det inkluderer blant an-net de smått legendar-iske American Record-ings. Kronspørsmålet er selvsagt om boksen er verdt nesten to av de største lappene. For meg er det så mye musikkhistorie her at den virkelig er verdt hver krone. Boksen er godt utstyrt og er lett å finne frem i. Den er som en slags musikalsk tidsreise. Historien om mannen som har skapt denne musikken og dette livsverket er så fascinerende at bare det er verdt prisen. Johnny Cash var og er en av de største. Så enkelt er det.

52

HVER GANG VI MøTES – SESoNG 2Morten Abel, Magnus Grønneberg, Kurt Nilsen, Anita Skorgan, Lene Marlin, Ole Paus, Marin Ravn

TV konseptet “Hver gang vi møtes” er virkelig en innertier. Og det er først og fremst det musikalske resul-tatet jeg tenker på. Årets samling av artister er såpass mang-foldig og variert at resultatet kunne blitt variabelt. På denne samlingen er imidlertid de ulike artistenes sanger retolket på en så spennende måte at enkelte gamle hits lett kan få en ny renessanse. I TV programmet har Ole Paus fremstått som den fantastiske artisten han er – en som på alvor er i ferd med å føre arven etter Erik Bye videre. Hans gjendiktninger og fremførelser er et kapittel for seg selv, manifistert ved hans versjon av Lene Marlins “Disgiuse”. Likevel er det fak-tisk Anita Skorgans versjon av Ole Paus “Det begynner å bli et liv” som gjør aller størst inntrykket. Skorgan synger bedre enn jeg kan huske – og hun mener åpenbart hvert ord i tek-sten. I det hele tatt har den voksne Skorgan utrolig mye å by på! Marius Grønnebergs CC-cowboy inspirerte versjoner er strålende og det samme er Morten Abels popifiseriinger. Om det er noe å sette fing-eren på, så må det være at det nesten et myste-rium at Lene Marlins fantastiske gjendiktinger av sanger til norsk ikke er med. Forhåpentligvis er de spart til hennes norskspråklige cd som vi får håpe hun lager. Lene Marlin på norsk er nemlig et stort ubeskre-vet og spennende blad. Marion Ravn er det også verdt å holde et øye med. Hun er virkelig på vei! Det kommer til den grad til uttrykk på duetten med Magnus Grønneberg i “Syndere i sommersol”. Det er så tøft, flott og modent gjort at det virkelig er ståpels over hele linja. I det hele tatt – hver gang vi møtes er verdt å møte. Variert og vellykket!

AV EN SLITERS MEMoARERERIK LUKASHAUGENLukashaugen har et navn som passerer perfekt til debutantens utgivelse. Det handler om viser og folkelighet basert på tekster av Hans Børli. Børli var skogens og naturens dikter og hans tekster

spenner fra det vare vakre til temaer hvor døden kikkes i hvitøyet. Lukashaugen har lagt det mer

poetiske og vakre til grunn på en både flott og velfungerende utgivelse. Den er riktig så velprodusert og det musikalske uttrykket er visetradisjonen verdig. Melodilinjene er stødige og det musikalske håndverket likeså. Her er det det akustiske uttrykket som gjelder og ekte sang og spilleglede. Lukashau-gen har en behagelig og uttrykksfull stemme. Han har valgt trofasthet mot Børlis tekster både når det gjelder tema, form og innhold. Derfor er “Av en sliters memoarer” ikke spesielt utfordrende eller vanskelig tilgjengelig. En slags sofistikert og velklingende folkelighet. Godt å lytte til. Meningsfullt å gå inn i. En nydelig Børli plate som bør nå et stort publikum!

AILL KJEINNE AILLANDERS JEKTVIK

Det er TV som gjelder. Anders Jektvik er pubsang-eren som fikk sitt store gjennombrudd i Norske Talenter før jul. Og med god grunn. For Jektvik er en ukjent fyr med usedvan-lige musikalske og poetiske talenter. Hans tekster er underfundige, lune perler som drar avgårde. På sitt beste tar han oss med på en reise hvor logikk får vike

for innfall og underfundigheter. Som for eksempel i “Tøv” – en sang som handler om alt og ingenting. Dessuten skriver han flotte melodier som lett kan bli viseklassikere. Han har musikalsk teft og sans for gode arrangementer. Resultatet er en utgivelse som fremstår som en skikkelig perle i vise pop land. Kvalitet i alle ledd, fra tekst, melodi, arrangement til produksjon. Vakkert, behagelig, underlig og gledelig er det. Aill kjeinne aill – og mange bør bli kjent med Anders Jektvik!

CRICKLEwooD BRoADwAyBEADy BELLEBeady Belle er det alltid en glede å lytte til. De har levert an rad av gode utgivelser de senere årene, og den nye albumet er intet unntak. Cricklewood Broadway refererer til den første scenen i Zadie Smiths ro-man, “Hvite tenner”, som også er inspira-sjonen til platen. Bandet har også definert noen premisser for hva de hadde lov til å gjøre i studio. Resultatet er en kanskje mer helhetlig og homogen utgivelse enn tidligere. Beate S. Lechs uttrykksfulle stemme står sentralt i lydbildet og bærer mye av uttrykket. Arrangementene er varierte og det er snakk om velprodusert og vel arrangert musikk. Plata er utgitt på Jazzland, men dette er virkelig ikke jazz. Mer jazz-pop eller popjazz. Uansett er det en plate som virkelig skiller seg ut. Et stort kryss i taket. Dette er skikkelig bra!

«For Jektvik er en ukjent fyr med usedvanlige musikalske og poetiske talenter. Hans

tekster er underfundige, lune perler som drar avgårde.»

53

Blått & RåttAV HåKoN RoGNLIEN

Musikkomtaler: Blått & Rått3 3 3

I løpet av disse ti årene vi har holdt på, har det heldigvis forekommet at en og annen blå skive med god lyd har stuk-ket innom, og deretter fått fast losji i samlingen. Jeg tenkte denne gangen å minne dere på noen av dem. Av plasshen-syn har jeg tvunget meg selv til å sette stopp ved 5 skiver, 3 CD, 2 vinyl.

NoToDDEN BLUES BAND: SoUL FooDFørstemann ut er norsk. Bakgrunnshistorien er spesiell, ettersom hjertet i opptaksstudioet er hentet fra gode, gamle Stax, og er således et helanalogt studio, fylt av rør og andre gebrekkelige saker. Steve Wold tok med seg utstyret over fra USA til Notodden i 2001, og siden dette har de en lang rekke fantastiske innspillinger i porteføljen, også med flere legendariske artister i sentrum. Wold selv har solgt studioet, ettersom hans alter ego Seasick Stevie har gjort suksess, så han har igjen flyttet utenlands.

Men vi skal altså ikke ta for oss et av de legendariske inn-spillingene, men heller ta en hjemmeseier. Et lett forsterket Notodden Blues Band, toppet av Torhild Sivertsen, gjorde tidlig på 2000-tallet den herlige skiva “Soul Food”, en skive spilt inn fullstendig uten digitale fiksfakserier, med mikro-foner fra 40-tallet og et godt, gammeldags bredt spolebånd. Resultatet er en mild, sjelfull tone hele skiva til endes, med Torhild Sivertsens myke stemme og Trond Ytterbøs vare, nesten B.B. King-aktige gitartoner naturlig i sentrum. Ytterbø synger også, og skaper en mer rufsete, soulpreget kontrast til Sivertsens skjønnsang.

Noen vil antakelig argumentere med at dette låter litt snilt og mykt, og jeg kan til en viss grad være enig. Men det forhindrer ikke at det er svært behagelig å lytte til, det blir

en slags spennende blanding av autentisk 60-talls klanger med ultramoderne detaljering, og denne typen klang under-bygger musikkens nerve, slik jeg opplever det. Musikken er i all hovedsak originaler, skrevet av Steve Wold og Trond Ytterbø for det meste, og de står seg solid. Ingen åpenbar hit her, men det ber vi heller ikke om i denne genren. Alt i alt en skive som med all mulig tydelighet viser at det gikk an å lage god lyd også før i tida!

JoE BEARD FEATURING RoNNIE EARL AND THE BRoADCASTERS: BLUES UNIoNVi fortsetter med analog-opptak, denne gang fra New York i 1995, i det samme studio Muddy Waters gjorde sin siste innspilling. Denne innspillingen er gjort live i studio, rett inn på et 2-spors bånd fra 3M, opptaks- hastighet 30 tommer i sekundet. Det er fort! Vi snakker mer enn 15 ganger raskere enn våre gode gamle kassetter som gjorde unna ca 1,85 tommer på samme tid. En brutal opptaksmaskin i form av Studer A-80 tar seg av snurringen. Dette er en utgivelse fra Audioquest, og de har et bevisst forhold til alt som har med lyden å gjøre fra mikro-fon til miksepult. Kablene inkludert. Utgivelsen jeg sitter på er XRCD-behandlet, dette er en JVC-patent som dessverre ikke har blitt særlig utbredt. I veldig korte trekk dreier det seg om en prosess som foregår etter at mastertapen har forlatt studio, der man besørger med stor nøyaktighet at all informasjon ivaretas, og ingen slurv underveis begrenser kvaliteten. Og det virker! Svært åpne og levende opptak kommer i god form ut av dine høyttalere hvor som helst, helt uten spesialutstyr. Blant andre Elusivedisc forhandler disse fortsatt, selv om SACD vel har overtatt mye av det potensielle markedet.

Joe Beard er av den gamle blues-skolen, og det er tydelig hørbart. Han spiller og synger med intensitet og et levet liv i hver tone, det er ikke teknisk perfekt, men det er uendelig autentisk. Når han dessuten backes av et av de tighteste band innen blues’en, toppet av supergitaristen Ronnie Earl, da har vi en vinner. Det finnes låter her som er verdt hele skiva alene, og er du fortsatt i tvil, kan jeg fortelle at Bruce Katz trakterer B3’n, så mer kan du ikke be om. Dette swinger, groover og driver deg fram låt etter låt, blues blir ikke blåere enn dette. Lyden er som nevnt forfriskende åpen og innsiktsfull, men også her kan det diskuteres om det er “ekte”, eller om det burde vært en mer “moderne” sound. Dette høres nemlig ikke ut som om det er fra 90-tallet, 50 og 60-tallet ville vel være mer naturlig å tro. Men det behøver virkelig ikke være en ulempe! Her er det bare å lene seg tilbake å nyte lyden av et levet liv, ganske enkelt.

BUDDy GUy: BLUES SINGERMer enn bare et lite nikk til Muddy Waters’ “Folk singer” denne skiva her, og i sannhetens navn vil jeg påstå at Waters’ innspilling topper Guy’s relativt greit, både dynamisk og med hensyn til nerve og innsyn. Og det er jo rett fantastisk når du tenker over hvem som burde hatt det beste utstyret til disp! (“Folk singer” kom i 1964)

Sweet tea studios er et gammelt og koselig studio i den lille byen Oxford et par timer sør for Memphis. Lite vet jeg om utstyret som er benyttet ved innspillingen av denne

54

helakustiske skiva, men det høres relativt vintage ut, selv om det ikke er like utpreget som lyden fra Juke Joint i Notodden. Buddy Guy er også av den gamle sko-len, allikevel kan jeg ikke komme på noen som har vært en sterkere bluesutvikler siden Muddy Waters forlot oss. Og Buddy er fortsatt aktiv! “Blues Singer” var et grundig brudd med en utvikling som var gått i stadig mer elektrisk og eksperimentell retning, og dette toppet seg med skiva “Sweet tea” et par år før denne. I stedet for å fortsette denne utviklingen, gikk han helt tilbake til røttene, og hentet fram en bunke gamle og inderlige blåtoner. Her leker han seg vokalt med låter fra folk som Willie Dixon og John Lee Hooker, dette er naturlige deler av Buddy’s eget liv, hans egen karriere. Det har blitt en fantastisk skive. Buddy’s overjordiske vokal fremviser det umulige, det nakne, det nære, dynamisk og elegant kaster han seg ut i det ene halsbrekkende stunt etter det andre. Det er åpenbart at så vel bandet som Buddy selv har det herlig i studio, hele skiva er fylt med overskudd og spilleglede. Hver eneste låt er demolåter i en hvilken som helst setting. Dette er malen på hvordan det skal gjøres. Men husk at du også skal ha Muddy Waters og “Folk singer” side om side i hylla med denne!

ERIC BIBB & NEEDED TIME: GooD STUFF Over på vinyl, og vi må til Sverige. Opus 3 og Eric Bibb, etter 11 år er de forresten sammen igjen, men denne skiva er en av de tidligere Bibb ga ut på dette uavhengige godlyd-selskapet. For såvidt kunne jeg valgt hvilken som helst av hans utgivelser, de er ca like alle sammen. Selv om han gikk

til Audioquest etter Opus3, har han aldri klart å tangere lydbildet fra det svenske studio, så det var vel bare rett og rimelig at han kom hjem igjen. Innspilt på AKG rørmikro-foner, miksebordet er rørbasert og spesialbygget for Opus3, den analoge opptakeren er en Telefunken Magnetophon som benytter bånd fra BASF.

Skiva er, sin vane tro når det gjelder Bibb, tilbakelent viseblues. Lyden er formidabelt deilig, fullstendig uten harde kanter, den flyter myk som fløteis fra høyttalerne, og nærmere lyden fra

ekte folk og gitarer skal man faktisk lete litt etter å finne. Dette er nok innspillinger som går rett hjem med høyttalere fra Respons!

Dette er en dobbel LP, 180 gram vinyl med avspill-ingshastighet på 45, alt er gjort for å gi lyden vinger. Med et par unntak er all musikken skrevet av Bibb og

hans kumpaner, det er hørbart, skiva er homogen og avslappet hele veien. Utfordringen er som med absolutt

alle skivene Bibb har utgitt, det blir vel noe ensformig. Men det er greit, er du glad i viseblues, er dette nøyaktig så elegant som den kommer. Og når den samtidig er så

totalt fullendt på lydsiden, har jeg få problemer med å an-befale den. Den er dessuten også å få på SACD for de aller, aller yngste blant oss!

STEVIE RAy VAUGHAN: CoULDN’T STAND THE wEATHEROgså denne på dobbel-LP, dog av noe mindre tung kvalitet enn Bibb-skiva. Jeg er nokså forbauset over denne skiva, en og annen låt fra Vughans fantastiske karriere låter helt greit, men akkurat på denne skiva må opptil flere hatt bra dager på jobb. Dette er Vaughans andre skive, innspilt i “Power Station” studio i NY, produsert av bandet selv, overvåket av John Hammond. Ham-mond var vel på sett og vis litt men-tor for Vaughan, og kanskje skapte han magi i studio disse januardagene i 1984, hva vet vel jeg, men det som ble liggende på tape, viste seg å være som skapt for å lage noe audiofilt ut av. Jeg finner ikke skiva like ubeskrivelig som debutalbumet “Texas Flood”, men lydmessig er det klart friskere. De to originale LP-sidene er på denne 1999-utgaven spredt over 3 sider, dessuten er det lagt til en 4 side med intervju og bonusspor. Mest bemer-ket med denne skiva er vel det faktum at Vaughan tok sin Hendrix-fetisj til sin spiss ved å inkludere sin versjon av “Voodoo Chile (slight return)” på denne skiva. Mulig ban-ner jeg i kjerka til Vaughan-fansen, men jeg har aldri fattet poenget med denne låta. Hendrix var Hendrix, Vaughan var seg sjøl, og det holdt i massevis. Noe han beviste så å si på hver eneste låt, så også på denne skiva. For meg er nok høydepunktet “Tin pan alley”, der Vaughan låser blikket i Hammonds, og bandet legger inn låta på ett take. Det er pok-ker ta meg magi av en annen verden. Det var overhodet ikke nødvendig å gjøre flere forsøk, dette satt som skudd si studio på første forsøk. Mulig jeg er litt påvirket av låtas intense stemning, men jeg elsker bare denne dynamiske og friske innspillingen, selv om mange nok vil hevde at den er en anelse kjølig og litt over toppen i de øvre oktaver. Det lever jeg greit med, jeg synes denne ene låta er verdt hele prisen aleine.

Denne skiva er fortsatt å få tak i fra flere plasser og i diverse audiofile utgivelser. Har du den fjerneste glede av SRV’s musikk er det lite å dvele ved, denne skiva skal du bare ha!

55

Musikkomtaler: 3 3 3

STILLE (VINyL)NETTER FRA 2LHer kommer Quiet Winter Night, 2Ls tredje vinylutgivelser, og godt er det. Salget av CD faller, og i en materi-alistisk verden som vår holder det vel ikke med nedlastninger? LP’er, grammofoner og LP-avspilling er den mest fascinerende, håndgripelige og materielle musikkformidlingen vi har. Meget god lyd kan det bli også.

Quiet Winter Night skiller seg fra mengden med at det er en innspilling delvis i jazzens tegn. Morten Lindberg i 2L fortalte under 2L-besøket vårt for noen år siden at det så langt hadde vært umulig å overtale jazzmusikere til å forlate de «trygge» omgivelsene i studio og spille inn hvor det ikke er nødvendig med tilførsel av kunstig etterklang.

Vel, nå har de klart å overtale noen av Norges fremste jazzutøvere til minimalistisk og kompromissløs innspilling i Sofienberg kirke. Arrangør og pianist Jan Gunnar Hoff, bassist Arild Andersen, perkusjonist og trommeslager Rune Andersen, trompetist Mathias Eik med flere, samt sangere som Sondre Bratland og Unni Wilhelmsen serverer en moderne miks av jazz, folkemusikk og en dose visesang/ populærmusikk som bør tiltale de fleste. Melodiene er gode, og musikken går i det rolige og lyriske sporet.

Quiet Winter Night er uvanlig, men likevel drar vi kjen-sel på mye her. Musikken minner om ting vi har hørt fra Kirkelig Kulturverksted, og lydproduksjonen minner om en fornyet og forbedret utgave av svenske Opus 3. De sistnevnte spiller som kjent inn med kun en stereomikrofon og en støtte- mikrofon til bassen, og det er for lite til det aller meste.

Morten Lindberg bruker fem mikrofoner samt støtte-mikrofon til bassen, og likevel synes jeg deler av perkusjons-arbeidet forsvinner i alt for stor grad. Lindberg har nok måttet jobbet mye med innbyrdes plassering av musikere og avstander til mikrofonene for å oppnå den rette miksen av tilstrekkelig sterk direktelyd fra forskjellige instrumenter, samt masse klang. Mange innbiller seg at en stereomikrofon gjør det samme som to ører med en tolkende hjerne mellom, men det er sørgelig langt fra sannheten.

Litt uvant kan vel mitt førsteinntrykk diplomatisk opp-summeres som, men dette fortaper seg fort til fordel for de åpenbare lydkvalitetene som også er til stede her. Vi er ikke vant til å høre jazz fremført i lokaliteter med så mye etter-klang som her. Totalt sett har denne innspillingen impo-nerende lydmessige kvaliteter. Lydbildet er stort og åpent og lyden er som nevnt svært klangrik. Dynamikkomfanget er stort, og vinylen er tyst og fin. Du vil nok støte på denne platen i demonstrasjoner av tungt hi-fi utstyr fremover.

Hvis du trodde du ikke likte lyden av Hardanger-fele, bør du låne øre til Annebjørg Lien i melodien Sulla, sulla krekling. Det er jo faktisk et sympatisk instrument. Ellers så er det vanskelig ikke å la seg rive med de gangene Hoff slipper seg skikkelig løs på tangentene.

Du får Quiet Winter Night kun på vinyl eller som ren Blu-ray lydutgivelse. Sistnevnte har tre ekstra kutt, men pluss for lang spilletid må gis til vinylutgaven også.

MEKTIG BLåSERMUSIKKLa Voie Triomphale heter 2Ls ferskeste utgivelse, hvilket vil si rykende fersk. Det er virkelig ståpelsstoff for alle med store anlegg. Her får man oppleve Forsvarets stabsmusik-

korps i full utblåsning. Dynamikken, «trøkket» og vold-somheten i et stort blåserensemble er jo noe som bare

kan oppleves ved full tilstedeværelse, men med denne 2L-innspillingen kommer man uvanlig langt på veien. Heldigvis byr 2Ls utgivelse nummer 86 på mer bare rå

kraft. Dette orkesteret spiller meget godt. Repertoaret her er av heftig symfonisk karakter. Undertegnede er glad for det. Går fort i metning når det kun er marsjer på menyen. All musikken på Le Voie Triophale er heftige saker, skrevet av komponister som virkelig kunne orkestrere. Berlioz, Saint-Saëns, Dukas og Darius Milhaud kjenner vi til, men vi får også høre komposisjoner av Henri Tomasi og Eugèni Bozza.

Jeg vil i hovedsak kategorisere dette som nyere musikk. De to førstnevnte komponistene levde og virket for en god stund siden, men det er ikke noe gammelmodig over tingene som presenteres her.

Stabsmusikkorpset ledes av Ole Kristian Ruud, og oppta-ket er foretatt i Jar kirke. Jeg er helt sikker på at denne utgiv-elsen kommer til å vekke oppsikt i den internasjonale audi-ofile fagpresse. Så voldsom lyd har den. Det er en testplate av dimensjoner. Skru opp for lydtrykket og ta dekning, men ikke send regningen til meg hvis høyttalerne sprenges.

Musikk som låter fint på alt utstyr er ikke testplater. Store blåserensembler med mye slagverk er som antydet vanskelig å gjengi hjemme. Har man små forsterkere med høy forvrengning, vil slik musikk kunne trigge unotene. Kraftressurser er her nødvendig. Det er sjelden jeg i min beskjedne stue savner større saker enn Respons-høyttalerne med syv tommers basselementer, men her er et unntak.

FANTASTISK BARoKKUTGIVELSEJeg har ved tidligere omtalt flere barokkinnspillinger med den svenske mezzosopranen Anne Sofie von Otter, alle under Deutsche Grammophon, hvis jeg ikke husker feil. Von Otter er i dag etablert i toppsjiktet. Hun gjør an-meldernes oppgave enkel, det er oftest bare å drysse på med superlativene.

Faren med slike mengder ros er at man får formidlings-problemer når det dukker opp en innspilling som gjør enda større inntrykk en normalt. Von Otters relativt nye utgivelse, Sogno Barocco, gjør nemlig det. Den byr på vokale presta-sjoner av virkelig klasse, et inderlig, saftig og meget godt understøttende orkesterspill og lydkvalitet som på et par punkter er nesten uten like.

Denne innspillingen er gitt ut på den franske labelen Naïve (V5286) og spilt inn i Gävle Konserthus i Sverige. Orkesteret er Ensemble Cappella Mediterranea, under ledelse av Leonardo Garcia Alarcón. Verkene er tatt fra 1600-tallets Italia, fra komponister som Claudio Monteverdi, Francesco Cavalli med flere.

Repertoarvalget er fornuftig. I mine ører fremstår innspill-ingen som helstøpt, og under lytting tenker man over hodet ikke på at den er satt sammen av forskjellige stykker. Dette helstøpte inntrykket er i stor grad sangerne og musikernes fortjeneste. De angriper hele veien med samme usvikelige inderlighet og finfølelse. Musikken er hele veien sterkt, delikat og kompetent fremført.

Trenger du noen flere argumenter? I så fall skal jeg gi deg et som veier svært tungt for oss: Lyden er rett og slett imponerende. Instrumentene blir svært rent og presist

og brev til onkel Frank

AV ToRE DAG NILSEN

Blanda akustiske drops

56

plassert i lydbildet. De står frem med naturlig klang og god dynamikk. Stemmene er så dynamisk og rent gjengitt at man blir skremt første gangen man hører innspillingen. Faktisk er dynamikkomfanget så stort at jeg må skru lyden opp mer enn 10 dB høyere enn vanlig for å høre de svake partiene!

Dette er ingen minimalistinnspilling. Tvert i mot er den et eksempel på at man kan oppnå svært gode resultater med litt flere mikrofoner. Den eneste svakheten jeg finner er at von Otter og de to andre sangerne enkelte ganger er litt for tett på mikrofonene. Det hører man på at sibilantene deres synes å være litt foran resten av vokalen. Man skal imidlertid ha høy standard på anlegget før dette blir tydelig hørbart. Sogno Barocco er for øvrig en god testplate. Vokalistene og enkelte av strykerne skjærer i ørene dersom oppløsningen ikke er høy nok eller anlegget er plaget av resonanser eller hevet frekvensgang oppover.

VoKSENPoP MED GoDLyDJeg omtalte nylig en samleskive fra den tyske

kabelprodusenten og musikkdistributøren Inakustik, «Cigars & Sounds». Slike samle-plater kan i det lange løp bli slitsomme å høre på siden de gjerne byr på både hummer og kanari. Cigars & Sounds byr imidlertid på både ganske homogent musikkvalg og meget god lydkvalitet.

Likevel har Inakustik enda bedre samle-skiver å by på. Importøren deres, den kjente netthandelbutikken dynaBel, har også utgiv-elser en serie som kalles Reference Sound Edition. Dette er litt dyrere CD-skiver eller

LP-plater som Inakustikk tilskriver «optimert lyd-bilde, forbedret dynamikk og kraftigere bassrespons» takket være en «audiofil mastreringsprosess».

Hva denne prosessen går ut på, forteller de ingenting om, men lyden på Great Voices vol. 1 og vol. 2 er gjennomgående fremragende, så jeg tror de har rett i påstandene sine. Musik-ken er denne gangen enda bedre selektert. Ja, faktisk så godt sammensatt at man mye av tiden ikke tenker over det faktum at dette er fritt plukket musikk.

Det dreier om vokal musikk som beveger seg i sjangerne songwritermusikk, visesang og softrock. Altså av sivilisert og hovedsakelig akustisk type, og nivået er gjennomgående høyt. Det er vel denne type musikk mange av oss liker å fore anlegget med etter en slitsom dag på jobben.

Lyden er som nevnt glimrende nesten hele veien her. Det er artig å lytte på hva de forskjellige lydteknikerne og produsentene har funnet på, og klarheten på nesten samtlige 32 kutt er meget god. Lyden har pondus, og gjengivelsen av de forskjellige dame- og herrestemmene er stofflig og ren. Mange av kuttene har, som Inakustik lover, voksen bassgjen-givelse. Undertegnede finner likevel kanskje aller mest glede i de mange gode opptakene av forskjellige akustiske gitarer.

Høres dette interessant ut så er det vel ingen grunn til å nøle. Gå inn på dynabel.no, og bestill disse skivene da vel!

ENDELIG, oNKEL FRANKJeg beklager så meget at vi ikke fikk gjort opp skikkelig mens du levde, men nå kan jeg fortelle at jeg endelig har tatt meg sammen og kjøpt One Size Fits All. I mange år har jeg hatt dårlig samvittighet.

Altså, jeg husker det som om det skulle vært for noen uker siden, men det var faktisk så langt tilbake som 1975 at jeg hørte på min fars stereo i kjellerstua da lynet slo ned i mitt unge og musikalsk jomfruelige sinn. Sigbjørn Nedland med sin «Pandoras Jukebox» presenterte en type kul og frivol rockemusikk jeg aldri hadde hørt maken til.

Nedland var omtrent like begeistret han også, og fortalte at dette var fra Frank Zappas nye album One size Fits All. Jeg var vel for ung og blakk til å løpe ut å kjøpe plater i vilden sky den gangen. Kanskje det var årsaken til at jeg sviktet deg,

onkel Frank. Kanskje Ruth Underwoods spenstige spill på vibrafon tross alt var litt for avansert for meg. Jeg vet ikke.

Men jeg glemte deg ikke. Bare noen få år etterpå hadde jeg jobbet så mye at jeg kunne senke dyre MC-pickuper ned i rillene til den halvspeed-mastrerte «Joes Garage». Etter min mening var det den siste artige innspillingen dere gjorde på en lang stund. Forgjengeren til «garasjeplatene» har jeg, men jeg orker ikke å spille den. «Sheik Yerbouti» har for mye vokal etter min mening, men den gjorde deg merkelig nok til listetopper i Norge.

Du leverte nok fra deg litt for mye venstrehåndsarbeid i årene som fulgte, og jeg gjorde som deg – gikk over til klas-sisk musikk. Har knapt spilt rockemusikk siden. Nå er det gammel akustisk jazz som gjelder. Samt klassisk, da.

Jeg har likevel stadig vært inne på tanken om å investere i flere av dine gamle innspillinger, som må betegnes som klas-siske. Vi er jo hjertens enige i at klassisk musikk kan være så mangt. Du var en pioner på det tekniske området også, men litt for glad i redigeringsmulighetene synes noen av oss.

Du var en foregangsmann på å utnytte digitalmediet, og det var et problem for meg som tviholdt lenge på vinylen. Nå tviholder jeg på CD-mediet. Problemet med det er at CD-overføringene dine begynner å bli gamle, og de fikk lunken kritikk av mine medsammensvorne.

Men nå i 2012, onkel Frank, kommer en mengde av dine beste arbeider i nye utgaver, og da har jeg ingen flere unnskyldninger. Som sagt har jeg kjøpt One Size. Plukket med meg «Hot Rats» også fordi mange av gutta som kjenner produksjonen din enda bedre enn meg, anbefaler den. Den tilhører ikke 2012-gjenutgivelsene, men pytt sann. Bernie Grundman overførte Rats med dine revisjoner i 2008. Ikke verst nyhetsgehalt det heller.

Rats er flotte saker det også. Deilig hardcore instrumental jazzrock, men i 1969 var jeg åtte år gammel, onkel Frank. Vi hadde jo hørt om Beatles, og tanta mi var Elvis-fan. Jeg hadde for øvrig ikke tid til å være inne den gangen. Jeg fløy rundt i kortbukse og hadde plasterlapper på knærne.

Vel, vi får komme oss i sporet til 2012-utgaven av One Size Fits All. Denne versjonen er overført til digital av Bob Ludwig, og det er jo et navn vi liker. Jeg må si at den lydmessige siden av innspillingene dine ikke imponerer meg så mye i dag som de gjorde på slutten av syttitallet. De fremstår i dag som smøret, litt kornete og komprimerte. Vi har blitt alt for bortskjemte i så måte, men når det kommer til det viktigste, nemlig musikken, skal du vite at du troner milevis over alt mølet som er laget de siste tjue, tretti årene.

Etter min personlige mening kulminerer din beste periode med One Size Fits All. Maken til flink, intrikat og livsbeja-ende rock finnes neppe. I dag har musikkbransjen stagnert helt. Det er ikke vanlig å være flink lengre. I hvert fall ikke blant andre enn studiomusikerne, men de er ikke så opp-finnsomme og morsomme som deg. Mange utenforstående som husker deg snakker fremdeles om den rå guttehumoren, men vi vet at den hovedsakelig var et skalkeskjul for å få folk til å kjøpe den avanserte musikken du holdt på med.

Blant folk på min alder ble ingen helter hvis de ikke kunne rive av flere minutter lange gitarsoloer, og du skal vite at tiden har vist at du både var og fremdeles er en av de beste. Det demonstrerte du til fulle på One Size.

Før jeg slutter av må jeg skryte litt av det fantastiske bandet du hadde på denne tiden. Det var folk som virkelig kunne spille og gjøgle, og spille gjør dere fantastisk mye av på denne platen. Den er preget av boblende overskudd og gode bidrag fra dere alle.

Takk for alt, onkel Frank.

57

Musikkomtaler: Skeive skiver3 3 3

AV JAN MyRVoLD

HUEy AND THE NEw yoRKERSSay It To My Face (VVNL24162/LC29494)

Det er kanskje en tilfeldighet at Huey Morgan – for de fleste her på berget kjent som frontfjes i Fun Lovin’ Criminals – gir ut sitt første album uten sin vanlige gjeng av mistenkte. Men det er neppe hverken misten-kelig eller tilfeldig at babyen er un-nfanget i tett samarbeid med Simon Drake, altså selveste direktøren i Naim. For den samme Morgan er en mann med mange oppegående kontakter og kvaliteter. Ikke minst har han helt parallelt med musiker-

karrieren også etablert seg som en meget populær stemme i BBC Radio 6, hvor han likegodt er belønnet med en «Sony-award» for sitt faste program «The Huey Show» som sendes hver søndag fra kl 14.00 – 17.00 norsk tid. Eller for dem med mer adekvat døgnrytme «Huey After Mid-night» på Radio 2 fredager (altså lørdag i steinrøysa!) fra 01.00 – 04.00. Utenom de musikalske aktiviteter er han medeier i flere veletablerte restaurant/klubb-prosjekt i Dublin. Travel mann altså, med stor geografisk operasjonsradius. Dublin er på sin side kanskje ikke så ulogisk, da Morgan har en etnisk miks av irsk og puertoricansk blod. I tillegg er visstnok hans kone fra den fra den grønne øya. Bandkonstellasjonen the New Yorkers beskriver nå London-bosatte Morgan selv som gamle svirebrødre fra Brooklyn, hvor hovedstammen er hentet fra bandet som ellers går under navnet the Tangier Blues Band. Folk med mye interessant på sin musikalske CV. Vi finner igjen disse navnene hos både Blind Boys of Alabama og Tupac Shakur, bare for å nevne et par ytterpunkt. Innholdet på denne utgivelsen beskrives da også som «New York Blues». Som i praksis er en miks av alle typer musikk Morgan selv har hørt på opp gjennom livet. Hovedsakelig funk, hip-hop, blues, country og streit rock and roll. Prosjektet har i utgangspunktet sprunget ut av en litterær fiksjon Morgan selv har spunnet på, om en hjemvendt Vietnam-veteran som møter Jimi Hendrix, med både dramatiske og musikalske følger. Morgan selv er jo en eks- U.S Marine, etter at han fikk valget mellom militærtjeneste eller fengsel etter noen mindre gjennomtenkte aktiviteter. Det musikalske uttrykket er akkurat like erke-New Yorksk som cover-bildet og albumtittel antyder. Altså ganske røft, rett frem og rett i fleisen, uten falske høflighetsfraser eller andre unødvendige omveier. På merkelig vis klarer mannen med sin noe flate og hese baryton faktisk i noen av låtene å lage en miks av funk og country som i alle fall undertegnede ikke kan huske å ha hørt alt for ofte, samtidig som det låter hele veien akkurat så «New York» som det er mulig å gjøre. Andre steder føres assosiasjonene mot klassisk countryrock ala Stones i tiden rundt «Exile» og «Sticky Fingers». Her er tekster inspirert av den myteomspunne baseballspiller Dock Ellis som gjerne spilte i LSD-rus, side om side med sårt ode til sin nylig avdøde hund Sugar, samboer gjennom hele 17 år. Her finnes også betraktninger rundt hvordan musikkbransjen og dens mer pekuniære aspekter har forandret seg (til det verre for artisten.) Eller soldaten som feirer jul i grøfta langs en motorvei fordi han aldri rakk hjem i tide. Og sånn går det slag i slag gjennom drøye treogførti minutter fordelt på et dusin spor. Produksjonen er relativt skranglete med et slags autentisk lagerbygning-sound, men bærer hele veien en umiskjennelig tone av klassisk Naim-lyd, hvor det er mye organisk varme og stofflighet. Rått budskap i en relativt myk innpakning, akkurat som tekstene. En utgivelse blottet for senti-mentalitet så vel som kommersielt publikumsfrieri. Et særdeles groovy og grovkornet album som bør kunne appellere til både godt voksne og en yngre generasjon av lyttere nysgjerrige på klassisk amerikansk rockbasert populærmusikk.

KELLy JoE PHELPSBrother Sinner & the whale (BHMCD70)Washington-fødte og nå Vancouver-bosatte Kelly Joe Phelps har siden midten av nittitallet sluppet en lang rekke kritikerroste album, og er dermed trygt plassert i bevisstheten til et stadig voksende americana/roots-orientert publikum. Ikke minst er han kjent for sitt stilsikre gitarspill, som også har vunnet han mange tilhørere blant jazzentusiaster. Det var vel også artister som Miles Davis og John Coltrane som var Phelps førsteinspirasjonskilder,førLedZeppelinåpnethanstenåringsører og førte han i retning av bluesen. Da han så oppdaget Mississippi Fred MacDowell var løpet lagt. Derfra og inn har det stort sett dreid seg om akustisk countryinfluert blues for Phelps. På hans hittil ferskeste utgivelse med den bibelske tittel «Brother Sinner & the Whale» får vi i en mer delta-tradisjon høre Phelps helt alene med sine akustiske gitarer. To av de i alt tolv låtene er sågar helinstrumentaler, hvor han trekker tråder direkte til en Leon Kottke. I andre partier ledes tankene mot Eric Bibb, mest da på grunn av totalkonseptet med totalt nedstrippet arrangement og få virkemidler, hvor det er Phelps behagelige stemme som tviholder på lytterens oppmerksomhet med magnetisk kraft. Phelps bruker vekselvis en svart Martin D-35 (helt identisk med hva Johnny Cash ofte brukte), og en National Steel i de stykker der han denne gang tyr til slide. I motsetning til hans tidligere så karakteristiske lapslide-signatur, har Phelps denne gangen skiftet til en mer klassisk bottleneck-teknikk. Mange års søken og nitid øving har gjort Phelps i stand til å trylle de mest intrikate toner ut av et hvert instrument han får mellom hendene. Han kjenner hvert enkelt av dem som sin egen bukselomme, og vet hele tiden hvor og hvordan han skal plassere samtlige ti fingre. Og han er nøye med detaljene, og vet hvordan han vil det skal klinge. Lyd er definitivt et tema for Phelps, for øvrig helt på linje med «tradisjon». Så til de grader tradisjonelt at produsent Steve Dawson likegodt har spilt inn hele seansen i mono. Som han selv kaller «fabolous mono»! Her er også – som både album- og flere av låt-titlene burde antyde – et klart islett av gospel. Flere av tekstene tar direkte utgangspunkt i gammel-testamentlige historier. Phelps kommer da også fra en familie med sterke røtter i adventistkirke-samfunnet. Men ta det med ro, for tekstene blir aldri i nærheten av imperative eller moraliserende. Her er det filosofering og personlig søken for hele slanten. Langt mer kan hele «Brother Sinner & the Whale» stå som en velformulert understreking av Phelps ekvilibrisme både emosjonelt og musikalsk. Et varemerke for mannens åndelige rekkevidde og kunstneriske integritet, et verk som maner frem stemninger og arbeider seg målrettet mot et univers med mye organisk og human varme. Det er alltid en nytelse å låne øre til utøvere av Kelly Joe Phelps’ kaliber, enten det er på plate eller i levende live. Takket være en særdeles oppegående og herværende musikkskribent vil vi her til lands få sjansen til å høre Phelps fra scenen ved flere anledninger første uken i mai. Også våre nærmeste naboland Sverige og Bergen vil bli tilgodesett med hvert sitt besøk. Vel møtt!

58

Det burde være en kjent sak at byen Belfast i det irske grevskapet Ulster opp gjennom årene har fostret mange fantastiske musikere og låtskrivere. Mange av dem totalt ubeskrevet her til lands, som Bap Kennedy, utrolig nok. Men kanskje er «Bap the Chap» (og muligens hans egen bror Brian) for øyeblikket de av byens aller sterkest lysende stjerner ved siden av «Van the Man». Så har da også storebror Bap og Morrison samarbeidet ved flere anledninger.

Kennedybrødrene vokste opp i belastede «the Falls» – et tungt irskdominert arbeiderklassestrøk i vest-Belfast hvor det pågikk mange harde slag under den lange perioden gjerne omtalt som «the troubles», hvor skuddvekslinger og bombeeksplosjoner gjerne kunne telles i ti-talls per dag under mesteparten av seksti- og syttitallet. Lillebror Brian spøker gjerne med at han lærte sangens edle kunst ved å harmonisere til lyden av brannbil- og ambulansesirener. Trolig ikke helt uten et snev av sannhet! Selv om arven etter George Ivan finnes i tykke lag på «The Sailor’s Revenge», glimrer dog selvsamme Morrison (oppvokst i britiskdominerte Orangefield-området lenger øst i byen) med sitt fravær, og Kennedy har denne gang i stedet satt kurs skrått over irskesjøen og hentet en ikke altfor ukjent Glaswegian for å ta plass i produsentstolen. Jepp, Mark Knopfler, som selvsagt også byr på litt fingernemt gitarspill og harmonivokal på enkelte av kuttene her. Kennedy har tidligere spilt inn brorparten av sine album i Nash-ville, da ikke minst med assistanse fra Steve Earle, som på sin side den gang utropte Kennedy til verdens beste låtskriver. Det er vel strengt tatt en tittel han må dele med en rekke andre, men det sier uansett litt om nivået. Bap – med døpenavn Martin – hadde for øvrig sitt internasjonale gjennombrudd med bandet Energy Orchard rundt 1990. Denne gang er arbeidet gjort på mer hjemlige breddegrader, og albumet har da også en gjennomgående mer keltisk-inspirert

musikalsk språkdrakt. Dog selvsagt med klare innslag av klassiske folk-country toner, spesielt ivaretatt av den eminente lapsteel- og dobrotraktør Jerry Douglas. En ekte legende fra Nashville. Countrymusikken har vel på sin side hentet mye fra nettopp irsk tradisjonsfolkemusikk, så dette er uansett nært beslektede ut-trykksformer. Men samme kan det vel være. God musikk er god musikk, uansett hvor man vil sette den i bås eller hva fødsels- attesten sier om opphavssted. Men eimen av brent torv og ny-tappet stout river i neseborene flere steder gjennom her. Line up’en på « The Sailor’s Revenge» teller ellers gamle ringrever som Michael McGoldrick (fløyter, uillean pipes) og John McCuster (cittern, fele). Vi hører også Knopfler gamle kumpaner James Walbourne, Guy Fletcher og Glen Worf. Selv om dette er litt på siden av hva Mark Knopfler helst driver med til daglig, bærer produksjonens hans tydelige signatur med mye luft og rom. Selve låtskrivingen er på vanlig Kennedy-manér musikalsk håndverk fra aller øverste hylle. Alle låtene her er selvskrevne, og det er fristende å kalle flere av dem for ekte juveler. Kennedy skulle faktisk være i stand til det, da han faktisk er utdannet gemmolog, med diamanter som spesialfelt! Legg til tekster befriende frie for vassen klisjébruk eller påtatt melodrama, gjerne inspirert av klassisk beat-litteratur, formidlet med Kennedys lett såre strupe spekket til det ytterste epitelvevlag med levd liv, og du har et album for evigheten. Den amerikanske americana-bibel «No Depression» kaller albumet likegodt «det keltiske Blood on the Tracks». Store ord, og sikkert helt fortjent. Foruten standardutgaven av dette albumet, finnes en 2CD de lux-versjon med mange tidligere uutgitte kutt. Der blir man servert Kennedy i duetter med både Van Morrison, Shane MacGowan, Steve Earle og andre hotshots. Er du (veldig) snill gutt/jente kan du få sjansen til å høre Kennedy live i Norge for aller første gang første helgen i mars allerede, hvor han skal varme opp for John Prine på Sentrum Scene i hovedstaden. (Ellers kan undertegnede kontaktes via redaksjonens e-mail, og noen få heldige kan muligens få kjøpt billett til en særdeles eksklusiv intimkonsert med Kennedy og supergitarist Gordie McAllister. Man har da kontakter!) Uansett er «The Sailor’s Revenge» et album som burde kunne åpne skandinaviske ører for denne eminente og tvers igjennom ekte artisten en gang for alle.

Som de fleste forstår oppfølgeren til «Rogues Gallery», et prosjekt

igangsatt av den allestedsværende produsent Hal Willner, en mann med uendelig kontaktflate både innenfor musikkens og filmens verden, der han har jobbet med mange av de aller største artister fra begge leire. Sjangermessig innhold røpes vel ganske så eklatant av albumtittel. Men dere kan ta det helt med ro – dette er et godt stykke unna Kaptein Sabeltann.

Innholdet teller nokså mange opplagte valg – som «Handsome Cabin Boy» med Frank Zappa & the Mothers of Invention, «Then Said the Captain to Me» med Mary Margareth O’Hara eller den selvsagte «In Lure of the Tropics» med selveste sumphøvding Dr. John. «Assholes Rules the Navy» fremføres like selvsagt av Iggy Pop, her assistert av A Hawk and a Hacksaw – hvem passer vel bedre til opp-gaven? Omtrent like adekvat som Chuck E Weiss lire av seg «Anthem for Old Souls», skulle jeg mene.

Blant de marginalt mindre forventede konstellasjoner Hal Willner har mønstret til denne doble CD’en, nevner jeg i rask rekkefølge Sean Lennon/Jack Shit, Michael Stipe/Courtney Love, Petra Haden/Lenny Pickett, Tim Robbins/Matthew Sweet/Susanna Hoffs, samt Kembra Phaler/Antony Hegarty/Joseph Arthur/Foetus. Eller hva med Angelica Huston/the Weissberg Strings?

Er du ikke nå allerede sjøsjuk, tåler du sikkert Tom Waits/

Keith Richards om igjen. Da svelger du også Patti Smith/Johnny Depp. Sistnevnte er faktisk ingen håpløs sanger, når det kommer til stykket. Da er det langt tristere å høre Macy Gray prøve seg på «Off the Sea Once More», der hun virkelig høres sliten ut, og det på en alt annen en tilgjort eller sjarmerende måte.

For å gjøre historien kort og enkel, er dette albumet en herlig om enn noe broket forsamling i relativt uhøytidelig omgang med ramsalte viser fra seilskutetiden, lett utspedd med mer moderne «popklassikere som det nevnte Zappa-kuttet. Todd Rundgren byr videre på en smakfull electroni-ca/dance-versjon med keltiske undertoner av «Rolling Down to Old Maui», faktisk med betydelig potensial for samtidens klubbscene.

Det er i det store og hele mange særdeles habile sangere å høre, de fleste med høy kult-status. Som Dan Zanes, Robyn Hitchcock, Marc Almond, Michael Gira, Richard Thompson, Marianne Faithfull, Beth Orton og Ivan Neville.

Mine personlige favorittinnslag må uansett bli albumet mest spretne og funky kutt «Sally Racket» med Katey Red & Big Freeda med Akron Family – for anledningen under pseudo- nymet Sissy Bounce, og rølpetrioen Shane MacGowan/ Johnny Depp/Gore Verbinski maltrakterte «Leaving of Liver-pool». Jeg er også svak for den smått hypnotiske spoken word-snutten «The Chantey of Noah and his Ark» av for meg heller ukjente Ricky Jay. Som du skjønner et særdeles gjennomført og gjennomtenkt album med håndplukkede utøvere, like balansert som en utsøkt blended whisky. Totalt uunnværlig for den nært forestående båtpuss.

BAP KENNEDyThe Sailor’s Revenge

SoN oF RoGUES GALLERyPirate Ballads, Sea Songs & Chanteys (ANTI-6904-2)

59

Musikkomtaler: Skeive skiver3 3 3

AV JAN MyRVoLD

Rune Kristoffersen fortsetter å støvsuge markedet for ungt fremadstormende talent i alle aldre. Som alt annet er også «ungt» et relativt begrep, ikke minst i musikkens ver-den. Flere av gutta i Grand General har allerede levert flere tunge bidrag til den norske musikkhistorien. Frontmann og initiativtager Ola Kvernberg har mye flott på sin CV. Et enogtredve år gammelt strengefantom, først og fremst assosiert med jazz og folkemusikk, alltid med et eller annen strykeinstru-ment innen armlengdes avstand. Med på sprell denne gangen har han fått med seg andre solid utdannede ungdommer. Som gitarist Even Hetle Hermansen – huskes av denne spalte sist fra Bushman’s Revenge. Bassist Trond Frønes – med fartstid fra blant andre El Doom & the Born Electric, Cadillac og Sunswitch. Tangentene behandles av Erlend Slettevoll, som ellers er å høre både med The Core og i Petter Wettre Quartet. Trommeslager Kenneth Kapstad har ellers for tiden fast arbeid i Motorpsycho, og dermed skulle vel den rytmiske fremdrift være i trygge hender. Ikke akkurat noviser dette her.

Her på denne selvtitulerte utgivelsen kaster gjengen seg ut i ganske så bredbent og progressiv, instrumental rock. Ok, noen vil kanskje katalogisere dette albumet i filen for jazzrock. Det får bli opp til hver enkelt. Saken dreier seg vel heller om at vi har å bestille med folk som ikke går av veien for å eksperimentere eller utfordre vedtatte normer.

Frønes har skrevet de tre første kuttene, Kvernberg de to neste, før albumet rundes av med «Red Eye» som de to har komponert sammen. Albumet åpnes ganske så liflig med «Antics» hvor iørefallende gitarakkorder et sted mellom Thin Lizzy og Led Zeppelin, før Kvernberg faller inn med en for anledningen lett keltiskinspirert og smått atonal fiolin, før resten av ensemblet legger sten på sten

helt til vi er langt inne i det mindre forutsig-bare. Ikke alt for mange takter senere er det hele langt mindre forutsigbart, men det finnes

hele veien et konstant ekspanderende tema. I neste spor ut - «The Fall of Troy» - er det gitarist

Frønes som fortsatt fører an i feltet, denne gang strammere i regien, mer klassisk tungrock med langtrukne og strømlinjeformede soli. Homogent

og sammenhengende fra begynnelse til slutt. Noe som vel kan sies om hele albumet generelt, selv

om den påfølgende «Clanderstine» representerer en dreining mot det mer lavmælte og tilbakeholdne, spesielt innledningsvis. Fortsatt med en tydelig

definert melodisk nerve, som bygger seg sakte opp og frem takt for takt, uten å nå noe voldsomt crescendo. I

Kvernbergs «Tachyon» er det naturlig nok fela som står i fokus, men i en ganske så elektronisk manipulert utgave. Melodisk og svevende tvers igjennom, hvor tankene flyr tilbake til de glade glansdager med Jean Luc Ponty, bare her med et mye tyngre komp og feite gitarriff som bretter seg mer og mer ut etter hvert som man nærmer seg slutten, og helt umerkelig glir over i den småskumle innledningen av «Ritual», som gradvis utvikler seg til et mer collagepreget lydtablå hvor man sitter og venter på den endelige apokalypse. Som aldri kommer, men man blir sugd inn i et mørkt univers, hvor små glitrende detaljer bryter den nattsvarte bakgrunnen. Den allerede nevnte «Red Eye» er kanskje albumets mest elegante, som samtidig byr på overraskende vendinger og taktskifter. Kvernbergs fiolin høres tidvis ut som den er på fleinsopp.

Albumet bør ha et visst crossover-potensial, ikke minst nå med merkbart økt fokus på genmodifisert folkemusikk. Men det krever selvsagt også sitt fra den enkelte lytter. Dette er definitivt ikke i nærheten an å være utpreget mainstream.

Uansett - på sedvanlig Kristoffersen-vis holder den tekniske produksjonen like uangripelige standard som Kim Hiorthøys omslagskunst. Albumet er selvsagt også tilgjengelig på vinyl. Som vanlig og etter hvert forventet en utgivelse med kvalitet i alle ledd.

Denne spalte har tidligere tatt for seg Villagers. Et irsk, Dublin-basert band frontet av Conor Jim O’Brien, som skriver og produ-serer alt av gjengens musikk og lyrikk. I realiteten utgjør vel O’Brien Villagers mer eller mindre helt på egenhånd, men han trenger jo selvsagt et band når han turnerer.

Nå er de/han altså ute med sitt andre album, som tradisjonelt regnes for å være den definitive svenneprøve. Den relativt lavmælte folk-inspirerte debuten «Becoming a Jackal» fra 2010 fikk jo strålende kritikker fra mange hold, og dermed er forventningene skrudd ganske høyt når de i disse dager slipper «Awayland». Uttrykket er denne gangen tidvis atskillig mer up-beat, med lekre

elektroniske detaljer, andre steder mer symfoniske innslag sydd inn i en svært så eterisk produksjon. Fortsatt er lyrikken gjennom-gående en smule innadvendte, hvor O’Brien fremstår som en søkende mann med enkelte frustrasjoner, kanskje best beskrevet i selve tittelsporet. Mannen er dog en ytterst habil sanger som når lytteren med flott diksjon og treffsikker timing, selv om han aldri tar de helt store sjansene. Der han i det hele tatt kliner til litt ekstra, bæres strofene rent og sikkert med full pitchkontroll linjen til ende. Frekvensspekteret i stemmen er kanskje en smule begrenset, men det fungerer uansett greit nok for å få formidlet innholdet på en stilsikker og ytterst innbydende måte. Det er også mye annet å glede seg over. Selve syretesten med å overgå den på sin side meget oppløftende debuten bestås med god margin. Villagers blir aldri monotone, og finner gjennom hele albumet nye avstikkere. Mange små perler som bare vokser i eleganse for hver gjennomspilling. Om de klarer å projisere denne elegansen til scenen når de kommer til Oslo i mars, kan den fore-stillingen fort bli en av vårens konsertsnakkiser. Like greit å krysse av i almanakken først som sist.

VILLAGERSAwayland (wIGCD294)

GRAND GENERALGrand General (RCD 2139)

60

Smith har skrevet denne bog dels af lyst, og dels af nød. Som omrejsende audio konsulent kørte han USA tyndt, og hørte hundredevis af anlæg, som var dyre og avancerede, men var langt fra opti-meret til at yde deres bedste.

Da Smith i 2008 kom ud for en alvorlig bil ulykke med en brækket ryg til følge, kunne han af gode grunde ikke besøge sine kunder, og hans venner opfordrede ham til at give alle hans gode råd videre i en bog. Som sagt, så gjort. Resultat er indtil videre solgt i tusindvis af udgaver, og har iflg. Jim Smith hjulpet et stort antal audiofile til at opnå mere vellyd fra deres i forvejen gode anlæg.

Get Better Sound er ikke nogen bog om hvordan apparater fungerer, vi er derimod på brugerens niveau, og teknisk indsigt er ikke et must for at forstå Smith´s tanker og tricks. Og derfor giver han også i bogens forord en 90 dages Money-Back-Gurantee!

Der er hele 202 tips og idéer, lige fra akustik (noget om fx parallelle vægge, og højt til loftet i lytterummet), optimering af subwoofere, vinkling af højttalere, kompression, strømtil-førsel etc.

En virkelig god idé er, at Jim Smith dokumenterer ALLE ændringer, være de nok så små. Således har han permanent et målebånd på sig, og noterer alle afstande i en lille logbog. På den måde kan han hurtigt finde frem til hvorfor anlæg-get lød bedst sidste gang hvor han bare flyttede den mindste ting, og ikke kun højttalere men alle ting i lytterummet – også blomster krukker eller andet som man umiddelbart ikke skulle tro har den helt store indflydelse.

Andre af Smiths´ tricks baserer sig bl.a. på en lille lomme-lygte og et spejl, læs selv videre i hans værk, det er virkelig interessant læsning

Bogen kan ikke købes hos boghandlerne men kun på nettet på: www.getbettersound.com

Prisen er fra ca. 250 DKr og op, alt afhængig om man vil have soft- eller hardback udgaven, eller om du også vil have den optionelle DVD samt 10 nyhedsbreve om emnet med i købet.

Dette er nok de bedste 250 kroner, som du nogensinde har investeret i dit anlæg. Køb den, den er alle pengene værd.

© Kurt Lassen

Endnu en bog om det uudtømmelige emne HiFi er landet på vores skrivebord. Det er en letlæselig sag på hele 290 sider, skrevet af den erfarne HiFi guru Jim Smith.

AV: KURT LASSEN

«Get Better Sound er ikke nogen bog om hvordan

apparater fungerer, vi er derimod på brugerens

niveau, og teknisk indsigt er ikke et must for at forstå Smith´s tanker

og tricks.»

Bedre lyd?

Get Better Sound 3 3 3

61

NAD Digital Master Suite - M50/M51/M52: CD spiller, DA konverter og hard disc:3 3 3

Nettkjenningfor 40 åring!

NAD har nettopp jubilert for sine 40 år i bransjen, men her snakker vi om en høyst oppegående 40 åring. Deres siste produkter, med vår budsjettrefe-ranse NAD C390 DD i spissen, står for nye og høyst vellydende løsninger for hi-fi entusiaster. Med M(aster) – produktene har de tonet flagg, og kastet seg på high end bølgen – og denne gangen på digitalsiden. Settet består av 3 separate bokser som koples sammen. Som vanlig er det lite å utsette på den fysiske utformingen her, solide kabinetter med massive

fronter og store displayer. Balansert signalvei og et utall av inn/utganger finnes også. Ambisjonene er tydelig-vis høye.

NAD M50 CD DREV, STREAMER oG SoFTwARE SENTRALCD drevet og hovedfunksjonene finner man i M50 – som for eksempel nettverksmottaker og all software foruten DA-konverter. Imponerende, i forhold til datakraften, er det at ingen av disse produktene inneholder støyende vifter. NAD proklamerer

ellers at M50 er et software basert produkt med funksjonalitet som kan oppgraderes og utvides etter behov, i realiteten nettopp som en PC/Mac. I utgangspunktet får du, foruten CD-kopiering og hard disk avspill-ing, direkte Wimp og internett radio tilgang. Den har flust av utganger; foruten digital koax, Toslink og XLR har du USB inn x 2(en på front) samt en ut og HDMI (kun lyd) samt en 232 datalink og en ethernet kopling. Antenne for trådløs overføring inngår også, samt en konvensjonell NAD

62

Disse tre lekre komponentene fra NAD viser veien framover for lagret musikk. Med Digital Master Suite produktene er idéen å eliminere bruk av tilfeldig Mac/PC for lydbehandling, avspilling/streaming og oppbevaring av digitale musikksignaler. For Fidelity er spørsmålet som vanlig: hvor bra lyder de?

AV ANDERS RoSNESS

fjernkontroll. Dessverre/selvfølgelig inngår ikke

en iPad (eller iPhone/Android går også bra), noe som jeg anser som bortimot obligatorisk for daglig bruk av dette M-settet. Ved å laste ned den rette NAD appen får du nettopp den oversikten du trenger for å navigere i lagrene og styre de musikalske begivenhetene.

NAD M52 DIGITAL MUSIC VAULT24 bit/192kHz master nedlastinger fra nettet er nå blitt svært utbredt, og

med god grunn. Fabelaktig lydkvalitet med en stadig lengre liste av artister er oppnåelig med et par tastetrykk! Dekoding foregår også fra FLAC, ALAC, MP3, WMA, AAC og Ogg. Men 24/96 bør lastes og lagres lokalt for å fungere i praksis. Et stort datalager er en forutsetning – og det er nettopp hva M52 Digital Music Vault hard disc er. Et lager på 2 TB gjør at du i lang tid fremover kan akkumulere en samling slike, og oppbevare dem sik-kert og trygt for umiddelbar avspill-ing. Ved CD-bruk rippes all musikk

automatisk og enkelt til hard discen i M52, så i realiteten kan man nøye seg med en gangs bruk av enhver CD. Uansett reklokkes CD-drevets digital-strøm via M52, slik at minimalt med jitter oppstår ved avspillingen. NADs løsning er eksklusiv og kan synes dyr, men gir en trygghet, oversikt og dedikasjon til oppgaven som ikke skal undervurderes!

NAD M51 DA-KoNVERTER DA-konverteren i M serien er så godt som komplett når det gjelder inn og

63

utganger for digitale medier. Men den har ikke AD-konverter, og mangler altså analog inngang. Men derimot balansert og single ended analog ut, og digital inn på balansert, optisk, koaksialt, USB (asyn-kron) og 2 x HDMI samt HDMI video ut er på plass på baksiden. I tillegg finnes en HDMI video ut og en RS232 samt en USB med påskriften Upgrade. I praksis vil den kunne avkode alle digitale lydsignaler du gir den opp til 24 Bit/192 kHz. Disse oppsamples til en oppløsning på 35 Bit/844 kHz (PCM til PWM) av en Zetex prosessor (samme som i NAD C390DD og M2 digitalfor-sterkere) som utelukker signaltap, støy og forvrengning ved bruk av den digitale volumkontrollen. Med den medfølgende konvensjonelle fjernkon-trollen kan M51 derfor brukes som pre amp for alle digitale lydkilder.

MEN ALTSå, LyDENCD: Jeg startet testen med konven-sjonell CD avspilling via konverteren M51. Resultatet var på et meget høyt

nivå, både oppløsningsmessig og frekvensmessig. Aggressive tendenser var det svært lite av, her er det saft og kraft som dominerer. Spilleglede har M-serien også i bøtter og spann, så kveldene ble lange foran anlegget.

Husstandens medlemmer i alle aldre ble slept foran høyttalerne for avsjekk av den musikalske gehalt. Og denne spilleren frembringer lutter glede! Acid testen besto til slutt av de fem middel-aldrende menn i min muntre vinklubb, som samtlige uttrykte tilfredshet over gjengivelsen av gamle slagere som Little Wing med Stevie Ray og Peb-ble med ELP. Og, en kikk gjennom platebunkene etter lange kvelder kan nok avsløre litt av denne spillerens lyd-messige kvaliteter.

Det er den høye morofaktoren som dominerer. Dens avslappende, men saftige lyd, gjør gamle innspillinger

mye godt. Dens detaljgjengivelse og kvikke dynamikk likeså – gamle plater blir som nye – musikken engasjerer. Mens mange digitalkilder skaper en viss distanse til begivenhetene, bringer NAD deg tett på. Det er ikke kirurgisk presisjon og nøyaktighet man blir ut-satt for, nei – her er det store følelser og engasjement som florerer. En fabelaktig egenskap. Enda et par hakk ekstra ved 24/96 fra hard disken – Porcupine Tree Live gir gåsehud av tilstedeværelse!

Lyden var av så høyt karat i budsjett-stua at en second opinion i referanse-anlegget til redaktøren tvang seg fram. Hvor detaljert og oppløst er lyden – i absolutt forstand? 3

Priser:NAD M50: NoK 14 998NAD M51: NoK 11 998NAD M52: NoK 13 998

«Lyden var av så høyt karat i budsjettstua at en second opinion i referanseanlegget

til redaktøren tvang seg fram.»

Jeg jublet av begeistring over det jeg opplevde som et særdeles etterlengtet konsept for PC-hatere som meg; endelig en CD-spiller kombinert med streaming, volumkontroll og dedikert hard-disc. Og hvor man har full kontroll over lydkvaliteten. Det siste er nemlig ingen selvfølge når man sender favorittmusikken gjennom ulike PC og Mac-kretser som minst av alt er laget for hi-fi lyd.

Jeg fikk imidlertid et skudd for baugen da jeg beklaget meg over en litt klossete betjening av nettopp direkteavspilte CD-plater og fikk høre at dette var et softwareproblem (det meste er det etterhvert), som skyldes at denne digitalavspillrene opprinne-lig IKKE var beregnet på avspilling av CD-platere på direkten. Dermed er det på disse første eksemplarene noen mindre be-tjeningsprobemer som NAD lover blir fikset om kort tid!

Uansett er dette etter mitt hode en særdeles fornuftig kombo til en absolutt grei pris, også i forhold til kvaliteten avspilt gjen-nom den medfølgende DA-konverteren. Som Anders allerede har beskrevet, var det en helt usedvanlig behagelig og naturlig lyd-kvalitet vi da opplevde, med mye kropp som det sømmer seg fra firmaet bak en av verdens mest sensasjonelle billigforsterkere, og med en litt forsiktig topp som rullet vakkert av på en ”musikalsk” måte. Og rommet var stort med betydelig dybde i lydbildet.

Det var første da jeg puttet digitalkabelen inn i min egen ALP rørdac i super high-end klassen at jeg likevel hørte hvor sensasjo-nelt bra dette rimelige drivverket egentlig er. Og jeg må legge til at det er store forskjeller på lydkvalitet av ulike drivverk, uansett hva enkelte påstår.

Men nå var ikke rommet bare stort; her var også mye tydeligere gulv og tak og vegger langt der borte, og musikken fremstod mye krispere med større stillehet mellom enda kjappere transienter. Et forsiktig slør var borte, men fremdeles låt det ganske mykt og musikalsk på grunn av mengder av overtoner. Husk at diskant knapt låter hardt, det er i det vesentlige øvre mellomtone som gjør det…

Jeg mener ikke for fullt alvor at NAD 50 er helt på høyde med min ombygde Esoteric til nesten 10 ganger prisen. Jeg innrømmer bare at jeg ikke nødvendigvis hadde lagt merke til forskjellen om jeg hadde satt meg ned for å lytte på musikk! Dette er forøvrig andre gangen i dette bladet jeg skulle ønske at produsenten hadde brukt enda litt mer penger på dac’en, selv om den da skulle koste en anelse mer…

NAD 51 er forsåvidt helt grei til prisen og langt fra tynn hi-fi suppe, men spilleren har potensialet til enda mye mer, om man gir den sjansen. Uansett opplever jeg det hele som en veldig spennende løsning til en meget gunstig pris.

Idet vi går i trykken, har jeg dessverre ikke funnet entydige svar på hvordan spilleren takler høyoppløselig formater. Dette er nok delvis fordi jeg er en kløne med menyer, men også fordi her var noen startbugs med software og betjening. Og bruksansvisning medfølger ikke, bare en sølvdisc som vel er vel det eneste som absolutt ikke funker i denne spilleren!

Det andre paradokset er at denne PC/Mac frie komboen trives aller best med iPad som fjernkontroll!

NAD har laget en CD-kombo med streaming og volumkontroll som automatisk lagrer lyden på harddisc med minnesikring. Bare den medfølgende – og i og for seg meget gode da-konverteren- hindrer lyden å være tilnærmet high-end.

AV: KNUT VADSETH

Second opinion:

Fremtidens CD-spiller?

NAD Digital Master Suite - M50/M51/M52: CD spiller, DA konverter og hard disc:3 3 3

64

65made in Sweden

audio Solution aSloviSenlund 7 B

0287 oSlotlF: 99 70 13 12

[email protected]

Bergen/erdal:erdal Stereo

ÅSlia 65306 erdal

tlF: 94 29 64 36

PorSgrunn:HigH Fidelity

gunnigata 83936 PorSgrunn

tlF: 92 62 82 54

martenCHalmerSgatan 2441135 gotHenBurg

Sweden+46 31 207200 (Cet)

www.marten.Se

The Django XL is a sensational new three-way, full-range loudspeaker from Marten. Made with supreme craftsmanship, it has been designed with the same filter technology as the Coltrane 2 and Coltrane Momento.

Uniquely combining this technology with a ceramic tweeter, ceramic midrange, and three newly-developed bass drivers, the Django XL offers a full- bodied sonic performance that perfectly embraces any type of music. All the subtle nuance and powerful dynamics of a great live concert are there.

“In fact, the Djangos beg the question: why spend more? Go hear them for yourself, and prepare to be amazed.” Robert H. Levi - Positive Feedback

“superb low-frequency weight and definition” John Atkinson - Stereophile Blog

“RAffIneRT hIGh-enDeR Svenske Marten leverer med denne flunk nye og absolutt rålekre ‘budsjett’ varianten nærmere 90% av lyden fra sin berømte Coltrane 2 til nesten 10% av prisen! Og den fullvoksne høyttaleren spiller strålende på rimelig utstyr samtidig som den presist kan identifisere i flere hundre tusen kroners klassen.” Knut Vadseth - Fidelity

So sit back in your favorite chair and relax in front of a pair of Django XL loudspeakers. You will have the best seat in the house every night of the week.

finishes: Piano Black, Piano Grey Silver.

Recommended retail price per pair: nOK 79000

tHe BeSt Seat in tHe HouSe

introduCing:

django Xl

Beyerdynamic T1 hodetelefoner:3 3 3

Skruppelløs?T1 er toppmodellen innen den nye Tesla-serien fra Beyerdynamic. Alltid spennende når verdens mest erfarne hodetelefonprodusent kommer med ny toppmodell, klart vi må lytte!

AV HåKoN RoGNLIEN

Beyerdynamic T1 benytter som nevnt sin nyut-vikling, Tesla-teknologi til sine øverste modeller. Dette er i korte trekk en magnetløsning som gir elementene sterkere styring. Kall det gjerne “større motor” om du vil, i sin tur skal dette

kunne gi større presisjon i hele frekvensområdet. Beyer-dynamic er ellers en av de få gjenværende produsenter av høyimpedante hodetelefoner, noe som er et rent must for oss som benytter oss av OTL-forsterkere til hodetelefoner (se rammeatikkel). Det finnes også enkelte modeller fra Koss og Sennheiser som opererer med høyere impedans enn 200 Ohm, men i dagens portable virkelighet, ser det ut til at 32 Ohm mer eller mindre har blitt normen. Nå er det dog slik at også hodetelefonforsterkere liker bedre høy impe-dans, på lik line med de fleste forsterkere. På samme måte som vi ser på høyttalere, vil en vanskelig impedanskurve på hodetelefonen, gi forsterkeren (evt. hodetelefonutgangen) en hard dag på jobb. Hva så med i-Pod Nano, og dess like, kan man saktens spørre. Jo, det viser seg at også 32 Ohm er godt innenfor det området der de fleste, også svake, forsterkere kan levere. Ergo greier selv i-Pod Nano seg brukbart, men så å si alle hodetelefoner jeg har hørt, har visse fordeler av kraftigere strømforsyning. Presis som en hvilken som helst høyttaler, altså.

Beyerdynamic T1 opererer med hele 600 Ohm, jeg kjenner ikke til andre produsenter som leverer hodetelefoner med såpass høy impedans. I sin tur viser det seg ofte at dette går ut over volumet fra bærbare småforsterkere, så for å sikre godt nok volum, har man funnet rundt 30 - 50 Ohm å være en rimelig løsning som skaper akseptable løsninger for de fleste hodetelefonforsterkere.

TEKNISK SETTMed referanse til ovenstående avsnitt, finner jeg det helt rimelig at Beyerdynamic T1 leveres kun med 6 mm plugg. Denne skal kun mates av potent, toppklasse utstyr. Pluggen er montert på en kraftig, dobbel skjermet kabel på 3 meter, med inngang til begge sider av klokkene. Som seg hør og bør en ekte Beyerdynamic har også T1 en fantastisk kom-fort, hanskemykt skinn i hodebøylen, myk fløyel på ørepu-tene. Disse kan man ha på i timer! På innsiden finner man skråttstilte elementer, altså litt på samme måte som Stax’ “hodehøyttalere”, meningen er å skape en slags nærfeltsper-spektiv, som om lyden kommer fra et par høyttalere med

mye toe in foran lytteren.Det lykkes ikke helt, for å si det som det er. Hodetelefonene er ellers såkalt halvåpne, faktum er at de er i grenseland til å være helåpne, egentlig, og lyden er tydelig hørbar også for de som befinner seg i samme rom. De har frekvensområde omtrent fra DC til lys, det opplyses 5 - 50 000 Hz, tror det skulle holde for de fleste av oss. Som en liten kuriositet, kan nevnes at dette faktisk går utenpå samtlige Stax-modeller, uten at jeg tror dette i seg selv er noen suksessfaktor. De er relativt følsomme, 102 dB for 1 mW, i sin tur betyr det at du ikke behøver mye strømstyrke for å vekke disse klokkene. Videre veier de inn med litt tunge 530 gram, men det oppleves ikke som et problem under bruk.

øVERSTE HyLLEMates Beyerdynamic T1 av top-end utstyr spiller de opp mot Stax nivå. Muligens ikke like luftig som de aller beste elektro- statene, på den annen side er de nok noe mer slagkraftige nedover. Litt mer kyniske enn en del av konkurrentene er de vel, ei heller Beyerdynamic T1 er det perfekte produkt. Stilen er nokså rå; altså i form av at de er spretne og dynamiske, litt motsetninger til eksempelvis Audeze som har en mer avslappet og “musikalsk” natur. Dette sagt, så kan også disse virkelig låte behagelig, med den glatthet og oppløsning disse rår over, spiller de rent ut sagt vakkert når innspillingen er den rette. Stockfisch er det åpenbare eksempelet, mens KKV også stort sett passer særdeles bra til T1’s lydsignatur. De er som nevnt dynamiske og lekne, noe av dette ligger nok også i det faktum at de er en liten anelse mer rufsete enn de beste av de beste.

Jeg har nærmest til gode å oppleve komponenter som endrer seg så ekstremt som disse i løpet av innspillings-

66

perioden. Den eneste jeg kommer på er for lengst avgåtte Klipsch RF 5, som i likhet med Beyerdynamic T1 nærmest fremstår som to forskjellige komponenter før og etter inn-spilling. Likeledes inntrer endringene ekstremt hurtig når de omsider skjer, også en opplevelse jeg aldri tidligere har hørt maken til. I løpet av noen låter kunne man rent faktisk høre hvordan de åpnet seg, slappet av og lente seg tilbake. Jeg var ærlig talt temmelig lite fornøyd med dem rett ut av esken, det var kaldt og stivt, og i grunn lite å glede seg over. Jeg foretrakk mine Beyerdynamic DT 770 Pro en god stund etter at jeg hadde fått T1 i hus, men når det snudde, var det ikke måte på, heller!

MUSIKK MED LIVMusikken fremstilles som det sømmer seg en high end-komponent,altså med et nesten uvirkelig innsyn og detaljer-ingsnivå. Så å si et hvert musikkstykke får nytt liv og sting, det er en litt annen opplevelse med hodetelefoner enn med høyttalere, såpass er sikkert. T1 er svært gode allroundere, de responderer med den største selvfølgelighet på alt fra Dvorak til Dio (og den avstanden er kanskje ikke så lang som man skulle tro!), det som leveres er troverdig både i tonal balanse som i klanger og tydelighet. Jeg har vel en liten forkjærlig-het for små klassiske ensembler gjennom T1, men det er nok kun en smakssak, jeg har lite å utsette på andre typer musikk, selv om det muligens kan bli litt i ærligste laget på bedritne heavyinnspillinger til tider. Et par ord om bassen, Beyerdynamic har ofte ord på seg for å skyve godt hele veien ned. Jeg hintet til at det tross alt er en nokså annerledes opplevelse å få de dypeste toner fra hodetelefoner, og selv om Beyerdynamic T1 har den flotteste bass jeg noensinne har hørt fra noen hodetelefon, så merkes selvsagt ikke skyvet på samme måte som når det flyttes luft i et rom. Dynamisk sett er de også fullstendig i toppsjiktet, selv om også dette oppleves mer kastrert enn fra de mest frivole høyttalere der ute.

KoNKLUSJoNAlt i alt er Beyerdynamic T1 noen helt vidunderlige hode-telefoner. Deres 600 Ohms impedans gjør dem til noen særinger, men alle forsterkere med brukbar gain driver dem lekende lett. Dog er deres temmelig skruppelløse natur såvidt avslørende at det ikke nytter med undermåls utstyr foran i kjeden. Ergo blir det fort noen penger i sving om du vil ha en fullstendig opplevelse av kvalitetsnivået på disse klok-kene. Blant de absolutt beste hodetelefoner under 10 000,- og sterkt anbefalt for den seriøse lytter. 3

Beyerdynamic T1 hodetelefoner Pris fra NoK ca 7 000Importør: Njål Hansson AS

En hånd og en hanske

En av de beste hodetelefonforsterkerne på markedet er også en av de særeste. Men akkurat denne særheten, gjør den til en optimal partner for Beyerdynamic T1. Dette er den eneste forsterkeren jeg har vært borti som sliter litt med impedanser under ca 100 Ohm, mens den bare elsker høye impedanser. Årsaken er den kompromissløse ideen om å benytte seg av rør uten utgangstrafoer, selvsagt. Såkalte Output Transformer Less (OTL) forsterkere har en god del fans, til tross for deres notorisk pirkete natur og manglende stabilitet. Årsaken er selvsagt lyden. For når det klaffer med slike forsterkere blir ord fattige. Eksempelvis er AtmaSphere kanskje en av de absolutt mest fantastiske forsterkere jeg har hørt, til tross for at den ikke koster hele forsvarsbud-sjettet, eller fyller stua med strømforsyninger og annet møl. Problemet er at den kun kan drive høyohmig belastning, så den blir litt vanskelig å leve med for de fleste med høyttalere fra virkeligheten.På hodetelefonsiden møter vi lignende utfordringer. Audio Valve RKV Mk 2 er en relativt gammel konstruksjon (fra 80-tallet), men står fortsatt som en påla mot hvilken hode-telefonforsterker som helst, dersom den får spille med rett last. Med Beyerdynamic T1 er det akkurat det den får, og alle ører gleder seg. T1 har også spilt med andre, mer moderate hodetelefonforsterkere, og visst låt det greit, men med den særdeles gjennomsiktige og detaljerte gjengivelsen fra disse hodetelefonene, er det fort gjort å lytte til kilde og forsterker i stedet for på hodetelefonene. Og dermed kan man komme til å dømme dem både nord og ned, uten at man egentlig har hørt hva de kan i rett selskap!AudioValve RKV Mk2 har fantastisk byggekvalitet, to hode-telefonutganger, samt muligheter til bruk som pre-amp via en trafobasert impedanstilpasser. Nå er det med hodetelefoner som med høyttalere; noen av dem har enklere impedansforløp enn andre, selv om de på papiret har samme impedans. Ergo har jeg hatt svært vel-lykkede opplevelser også med 32 Ohm klokker, mens andre har vært total kollaps. Ca 100 Ohm er altså ingen absolutt verdi, her er det bare å teste i vilden sky. Uansett er det slik at med de 600 Ohm Beyerdynamic T1 har å tilby, er forsterkeren fullstendig på hjemmebane, og leverer nettopp det den er konstruert for. Det blir en utrolig gjennomsiktighet, et fantastisk dynamisk uttrykk, en noe slank, men allikevel ekstremt ekte klangstruktur, det er i det hele tatt vanskelig å sette fingeren på noe som minner om feil eller avvik. Jeg synes totalresultatet minner en del om Stax-lyden, men som nevnt med mer slagkraft, og en anelse mindre luft.Så vil du virkelig høre hva T1 er gode for, er dette forsterk-eren som kan vise deg det. Putt pluggen inn, den passer som.... Ja nettopp.

RKV MK2: Kilovis med vakker lyd!

67

Twin Tweaks:3 3 3

Tweaks, tricks og magi!Magiske triks er emne for vår danske skribent Kurt Lassen som tross sin bakgrunn som profesjonell lydmann har latt seg forføre av diverse til dels kostbare duppditter. Uansett er dette billig moro da det ofte er 2 ukers reurrett på greiene. Bortsett fra gongongen under som forfatteren presenterer under tittelen ”Skål”. Samtidig benekter han å ha drukket…

Hvilepulsen bliver i høj grad udfordret, og meninger er med denne enhed delte. For hvordan skal en skål af kobber kunne påvirke ens musikoplevelse?

PMR Premium II hedder denne smukt designede skål fra Tyskland. Indehaver Andreas Jungblut står, sammen med sin far Michael, også bag sikringer og andet seriøst HiFi tilbehør under navnet AHP. Jeg har selv fået installeret en AHP sikring-sautomat, med fremragende resultat. Og ligeledes har jeg skiftet finsikringer fra samme firma i alt hvad jeg kunne komme i nærheden af, fx i Lyngdorfs TDA2200, Martin Logan Vantage, et sæt aktive Tan-noy Reveal, Nordost Thor, Bertrams Beast osv. Alle gange var der en tydelig forskel at høre, med et mere homogent og præcist lydbillede som resultat.

Derfor var min nysgerrighed vakt, da jeg hørte om firmaets PMR. Efter et par uger kunne jeg åbne postmandens pakke på 10 kilo. Det første som jeg fik øje på, var et par handsker som man bedes iføre sig for ikke at skære sig på skålen! Så skarp synes jeg nu ikke at kanterne er. Der medfølger en smukt tre-fod til at stille den på. Hele monteringen er overstået på et minut, derefter er det at finde en egnet plads til PMR’en, helst i ørehøjde. De små fødder er også skarpe, og laver nemt ridser i underlaget, så er du advaret. Men “skålen”, ja undskyld, jeg ved ikke hvad jeg skal kalde den ellers... ja skålen gør sig også bemærket på helt andre måder. Nemlig på dit anlægs lydkvalitet!

Som en anden asiatisk Gong klinger PMR’en ud i over 20 sekunder når man gir den et lille slag. Og ingen af gæsterne i vores hjem gættede på hvad dens funktion var eller hvad den kunne. De fleste troede at det var en pynte genstand! Og smuk ser den jo også ud. Den 7,5 kg tunge skål er fremstillet i hånden i Tyskland ved en temperatur på over 1200 Grader Celsius.

Tim Gorman’s smukke saxofon får lov at klinge helt ud, når vi hører den sammen med Teresa Perez’ silkebløde vokal fra skiven Audiophile Reference 4. Næste nummer hedder Han Er Fodd, et gude-smukt nummer, som starter med acapella sang, og flyder så nærmest over af vellyd med akustiske instrumenter (First Impression Music 001, SACD HDCD). Med PMR’ en på plads, får lydbilledet

betydelig kraftigere klangfarver og et klart bedre perspektiv. Når vi sætter skålen på “bypass”, ved simpelthen at lægge et par store og tykke håndklæder henover den, så mindskes lydbilledet, og bliver meget mere uinteressant! Vi forsøgte det med en hel del forskellig musik, inklusive blindtest, hvilket var hurtig gjort da man ikke skal skifte kabler eller andet. Bare af og på med håndklæderne. På skålen altså! Og al slags musik fik et større perspektiv og smukkere klangfarver. Det var lidt som at kunne skrue op for “vel-lyd” knappen på anlægget.

Effekten er nem at høre hvis man lige har indstillet sig på det med et åbent sind. Lukkede øjne kan også her være en hjælpende faktor. På denne måde ude-lukker man alt det som ellers visuelt kan distrahere en. Og specielt ved akustiske

instrumenter og vokaler hører man nemt, hvad PMR’en gør. Der er klart mere luft imellem de udøvende musikere, og musik-ken står mere foran højttalerne. Korværker såsom fx Marias Vaggsang med Taby Church Chamber Choir (fra Audiophile Reference 1, Classical Music, FIMCD 006) lyder fantastiske med PMR’en på plads. Det lyder fint uden skålen, MEN lige et par procent bedre MED end UDEN! HighEnd bliver væsentlig sjovere.

Men også pop musik, fx Robbie Wil-liams’ “Me And My Monkey” får kastet lidt guldstøv over indspilningen. Sangerens stemme og blæserne får en gylden farve over sig, og holografien øges betydelig.

Prisen er omkring 2 000 Euro. www.audiotrade.sewww.highendnovum.de

Skål!

68

Magiske stener:FREDAG EFTERMIDDAG:Jeg er i bund og grund professionel skeptiker! Igennem snart 30 år har jeg arbejdet som professionel lydtekniker, først i musikbranchen, og derefter med TV lyd. Og de fleste lydteknikere ved hvor stor en indflydelse en god/dårlig mikrofon har. De fleste lydteknikere mener dog også at fx kabler eller andre essentielle ting, som fx forstærkere ikke har den helt store afgørende effekt på lydkvaliteten! Derfor er min skepsis rimelig professionel velbegrundet, og jeg synes selv jeg er rimelig “groundet” når talen falder på diverse eksotisk tilbehør af enhver slags! Derfor er også tweaks såsom Sorte Koner fra Nordost, resonanskontrol-dimser fra Danske Asusz eller forskelle på USB kabler noget som jeg lige skal vænne mig til. Og også derfor jeg ikke hopper på hvad som helst, når venner og kolleger omtaler nye dimser og dippedutter som burde gøre underværker for Hifi an-lægget. Yeah right!

I min research på nettet faldt jeg over lidt forskelligt tilbehør, bl.a. fra tyske steinmusic.com. Indehaver Holger Stein lovede at sende mig en pakke med tilbehør.

MANDAG EFTERMIDDAG :FedEx kom med en pakke på halvanden meter, indeholdende en masse ting. Tja, jeg pakker ud og sætter de små bokse til, og går ud og laver kaffe. Og kommer tilbage i lytterummet og tænker, wow, mit anlæg lyder da vel godt i dag, det må være lørdag, fordi om aftenen og i week enden lyder mit anlæg altid betydelig bedre...

TIRSDAG:Jeg må ringe til en ven, fordi jeg er i tvivl om min egen dømmekraft! De små firkantede bokse på ca. 12x12 cm fra Steinmusic gør, at mit lytterummets vægge forsvinder!

Det er ret vildt, musikken er fuld-stændig løsrevet fra højttalerne! Jeg slukker for dem, og puf, så er magien væk. Når de er tændt igen, er lytte-vinduet 3-4 meter længere fremme end uden de små bokse! Jeg har ikke drukket, og andre stimulanser er heller ikke i brug. Alligevel bliver fornuften lagt langt væk! Fordi logikken siger jo at testanlægget lyder tilpas godt, men ikke SÅ godt. Det er som at opgradere sit system, nej sit LYTTERUM adskil-lige grader.

oNSDAG:Jeg er stadig ædru, alligevel er jeg total rundt på gulvet over at de fire små bokse kaldet H2 Harmonizere kan gøre det de gør! I papkassen er der en masse andet tilbehør som skal udforskes, men

da jeg ikke vil have flere uvante para-metre i anlægget, vælger jeg at koncen-tere mig om de fire små sorte firkanter med en vægt på under 900 gram.

Man kan benytte dem med fire stk. AA batterier, eller med en lille strøm-forsyning. Bagpå finder vi en switch, som kan tænde/slukke eller også tænde for en blå LED. Man kan dog også lade dem være tændt uden at de lyser med deres blå lys, i så fald lover fabrikanten at batterierne kan holde i ca. to år.

På bassisten Avishai Cohens sang Central Park West er forskellen tydelig at høre. Musikken lyder fint uden H2’erne, og flyder stille derudaf. Når vi slutter Harmonizerne til, bliver der ryddet mere op i lydbilledet. Det fornemmes som en slags room correc-tion, som fjerner lidt trykken for øret, når de dybe bastoner slås an. Samtidig er klaverets toner nemmere at følge og placere, alt imens de træder tydeligere frem. Jeg tror et eller andet sted at basenergien måske bliver trukket ud af lytterummet, når jeg sætter boksene til? Ja, jeg ved det ikke...

Bunden bliver ryddet op, på mange sange hvor rummet influerer på de nedre frekvenser, er der nu ro og orden. Og transparensen er øget betydeligt. Og det UDEN at Harmonizerne er forbun-det til noget som helst - rent elektrisk i hvertfald!

Det er ikke alle numre, som profiterer lige meget af dem. Og da det er kraften i lydgengivelsen som synes at blive fjernet, er det fysiske moment ikke mere så present. Med andre ord så kan basstunge indspilninger mangle det aller dybeste buldren. Til gengæld er der mere luft imellem de udøvende, og bassen bliver mere stram, kontant og præcis. Og mellembassen bliver faktisk meget nemmere at følge, og musikerne står langt længere fremme foran højt-talerne

At de har en indvirkning, selv uden at være elektrisk forbundet, undrer mig i høj grad!

Gualbak K’ssah med Cheb Mami er et nummer som jeg kender virkelig godt. Jeg ved at introen er ret bredt indspil-let, men når verset starter snævrer musikken ind. Ikke at det gør noget, det er bare lidt synd når nu introen og de akustiske instrumenter er så flotte når de står bredt afbildet. Med H2’erne i rummet er hele lydbilledet endnu mere 3D agtigt, det løsner sig fuldstændig fra højttalerne! Og er mere bred og In Your Face at lytte til. Imponerende!

Madonna’s American Life er et hårdt-pumpet bastungt nummer, med masser af (lidt for meget faktisk!) bund. De fire H2’ere formår at rydde så meget op i lydbilledet, at musikken bliver tålelig at lytte til. Sangerindens stemme står

nu flot fremme foran højttalerne, og når jeg slår Harmonizerne fra, så falder hele lydbilledet sammen, og bassen bliver grødet at høre på. Og vi taler altså ikke små forskelle på 0.1%, nej det her er meget, meget bedre! Og en væsentlig større forskel end fx et skift af signal, USB eller HT kabler!

E-PADSEn anden, for mig uforklarlig ting, er Steinmusics små såkaldte E-Pads, små chips, på størrelse med en lille-fingernegl. Dem skal man så sætte på strategisk punkter, som fx på nettrafo, strømskinner, sikringsautomater mm. Også dette tvivlede jeg mere end 110% på! Hvordan skal den slags have indfly-delse på lydkvaliteten i mit system? No Way !!!

Stor var min forundring da jeg havde monteret et par E-Pads på strømskinne og USB kabler, bare for sjov. Lyden var afgjort et par klasser bedre. Men igen, det må være placebo, tankens kraft osv.

Igen lyttede jeg først uden de små tingester, satte så musikken på pause, og monterede så et sæt E-Pads på min (også tyske) AHP sikringsautomat. Med et meget mere åbent lydbillede til følge. Hvor musikken før stod lidt bagved højttalerne, var den nu flere meter fremme. Jeg gentog testen en del gange,

H2

H2

Tuning chip

69

får bare lyst til at høre endnu en sang, endnu en skive med Stein’s system i rummet. Forbløffende, utrolig, men sandt!

Hvis dit anlæg synes at RÅBE ad dig, eller det lyder som om du lytter i en fuldstændig umøbleret stue, så kan dette system “rydde op”.

Steinmusics system bestående af blå og sorte diamanter, E-Pads og Harmo-nizerne er et fantastisk produkt. Godt nok er det ikke helt billigt, til gengæld får det dit lytterum til at forsvinde, så at sige. Og det er jo derfor en blivende investering, også selvom du skifter til et andet/bedre Hifi anlæg, da de ikke udelukkende påvirker dit system, men også din akustik. Steinmusic giver 14 dages returret, så det er bare med at prøve! Store anbefalinger herfra.

www.steinmusic.comHarmonizers 648 Euro pr stk. Pakkepriser: 2 stk Harmonizers + 7 Magic Stones 1498 Euro. 6 stk Harmonizers + 9 Black Stones 3999 Euro. E-pads 68 Euro pr. stk

KEMP ELECTRoNIKSKemp Electroniks bor i Hollands smuk-ke by Amsterdam, og er ligeledes ud-sprunget fra Audiophile kredse. Inde-haveren Ronald Kemp var straks med på ideen at teste nogle af hans produk-ter. Han sendte os med det samme 10 små tingester, kaldet SR, SNS og QA plugs. SR står for Schumann Reso-nance, SNS for Shunt Noise Suppressor og QA for Quantum Approach. Alle tre enheder supplerer hinanden, og er lige til at sætte i din strømskinne.

Schumann Resonance enheden baserer sig på en gammel teori om at jorden har sit eget elektriske felt, og en egenresonans på 7,83 Hz, som igen svarer til en bølgelængde på 38.000 km. Kemps SR plug sender, som vi har forstået det, et energifelt ud, som vha. Schumann teorien modvirker skadelige følger af alt det højfrekvente affald som vi omgiver os mere og mere med

og var ret sikker på at jeg nu kunne høre hvornår E-Padsene var på plads. Den allersidste gang hvor jeg havde monteret dem, og vendte tilbage til lyttepositionen, kom jeg imidlertid i tvivl. Nej, jeg var faktisk sikker, at de ikke virkede alligevel. Fint, så er min dømmekraft da ikke helt hen i vejret, som vi siger i Danmark. Da jeg gik ud for at hente mig en kop te så jeg, at Padsene var faldet ned, jeg havde ikke sat dem godt nok fast! Så meget for min dømmekraft, eller E-Padsenes virkning. Et nul til dem!

SToNES AND DIAMoNDSSteinmusic har mere at byde på i UFO afdelingen (Uforklarlige FIDELITY Objekter). Med i pakken fulgte nogle små sorte og blå sten, som iflg. den medfølgende anvisning skulle placeres på strategisk rigtige steder, og selv små flytten rundt indenfor 5 cm skulle iflg. Holger Stein medvirke til en ændring i lydbilledet. Helt så stor syntes jeg nu ikke deres virkning var, kun lige indtil jeg pillede hele Steinmusic’s system ned for at installere det hos en kamme-rat i nogle dage. Og pyh hvor lød mit anlæg, eller nærmere mit LYTTERUM, kedelig, og igen var fx højttalernes placering alt for nemme at lokalisere. Stor var derimod lykken, da det hele var sat op igen.

Homeless fra Paul Simons Graceland album afslører med al tydelighed MED og UDEN Steinmusic’s system. Sangerne står nu fuldstændig løsrevet fra højttalerne - når vi slår HB’ erne fra, bliver lydbilledet tydeligvis mindre. Og betydelig mindre involverende, du

Twin Tweaks:3 3 3

i dagligdagen. Vi nævner i flæng Blue-tooth enheder, mobil telefoner, WiFi og trådløse telefoner og routere. Og har du fx en et par år gammel trådløs telefon, så er DECT indvirkningen en ofte overset faktor, som kan påvirke dit anlæg. Vi har hørt om et grelt tilfælde, hvor en Hifi elsker efter hvert 6. minut fik støj i sit kostbare anlæg. Efter at have slukket for vaskemaskine, tørre-tumbler, opvaskemaskine osv osv kom han efter flere ugers forsøg, og som det allersidste, til at slukke for sin trådløse base-station til sin telefon, og vupti var fejlen væk. På topmoderne trådløse telefoner kan man slå DECT delen fra, så de ikke hele tiden går og “roamer” og sender støj ud i omgivelserne.

SNS Plug´en er et Shunt filter som dækker frekvenser helt op til 1 MHz, og QA plug benytter Quantum Resonance Theory (QRT), og har hele to kredsløb indbygget i et harpiksindkapslet kred-sløb. De er allesammen parallelle filtre, dvs. at de skal bare tilsluttes dit strøm-kredsløb, og strømmen går faktisk ikke igennem dem.

Kemp enhederne er nemme at sætte til, de skal dog gerne være tændt i en halv til en hel time før effekten for alvor træder frem. Belønningen er en mere rumlig gengivelse, med en klart mere præcis spillestil til følge. På råd fra Ronald Kemp tilsluttede vi QA og SNS modulerne bag lyttepositionen, med et fremragende resultat til følge. Musikken bliver mere frigjort og luftig. Baby Can I Hold You af og med Tracy Chapmann får en større afstand til højt-talerne end uden de små æsker. Sjovt, pudsigt, men virkningsfuld. På nogle af de små enheder er der en “level” knap, hvilket i mine ører synes at øge intensiteten af effekten.

Til prisen på hhv. 195 Euro for QA, 150 Euro for SNS, og 250 Euro for SR plug er de næsten ikke til at komme uden om. og også Kemp har en to ugers money-back-guarantee.www.kempelektroniks.nl

E-pads

Black diamonds

70

NoRDoSTFra Nordost importør Erik Hansen modtog vi bl.a. to styk Qv2 plugs, en QB4 strømskinne, det nye Frey2 net-kabel, en Qx4 og en Qx2 Box. Først-nævnte er små enheder som ligner et forvokset almindeligt 230Volt stik, som man sætter i sin stikdåse. QB strøm-skinnen er en avanceret stjerneforbun-det konstruktion, hvor et af udtagene er til den primære kilde (fx en forfor-stærker), og resten af udgangene er re-aliseret med få Ohms impedans forskel indbyrdes. På denne måde isoleres alle de tilsluttede apparater elektrisk, og kan ikke “se” hinanden.

Qx2 er en lidt større (27 x 20 cm, 5 kg) strøm boks, kun med en IEC brønd og et Schuko udtag. PLUS en On/Off switch til QRT systemet. Qx4 er store-bror, med dobbelt QRT effekt, men er ellers identisk.

Og det er helt utrolig så stor en for-skel QRT systemet gør. Anlægget bliver transformeret fra HighEnd til Ultra HighEnd. Grace Jones’ Hurricane fra hendes seneste skive bliver pludselig fuldstændig løsrevet fra højttalerne, og bassen bliver stram og organisk. De små delikate lydeffekter på hendes vokal står knivskarpe i lytterummet. Utrolig hvad disse små bokse gør! Igen hørte vi nye detaljer som vi ikke vidste fandtes på vore indspilninger. Og når vi nu er ved Hurricane, så står Bob Dylans sang af samme navn fuldstændig fri af højttalerne. Selv om det er en halvgam-mel indspilning, så får Qx2’eren sat så meget fut i lyden, at man tror den er indspillet i går. Hold da op vi er imponeret.

Eller prøv at høre titelnummeret fra Paul Simons: The Rythm Of The Saints. Den perkussive intro nærmest flyver i hovedet på lytteren. Bravo!!! Og den dyyyybe bastromme bliver nærmest messende, så skræmmende realistisk lyder den. Utroligt og fantastisk er ord som igen og igen står i mine noter efter de utallige lange og fornøjelige lytte-sessions med dette system.

Endnu sjovere blev det, da vi monterede det nye Frey2 netkabel i forreste kæde af systemet. Det var som om fasen pludselig blev rykket til det helt rigtige sted; benyttede vi Nordosts bestemt gode Vishnu, var effekten lidt den samme, bare ikke helt så udtalt. Og da vi så monterede et sæt Sorte Koner (AC) under Qx’erne, så var der virkelig åbnet op for vellyden. Da vi fjernede alle disse enheder, var det som om musikken haltede, bassen blev sløv og upræcis. Hele timingen forsvandt som dug for solen.

De små QRT plugs har lidt af samme virkning, effekten er dog mindre. Tilsammen har de derimod en synergi effekt, som bliver svært at slå, lige meget hvor høj prisen bliver.

Specielt klassisk og akustisk musik

operating parameters, by functioning at the beat frequency of its electro-magnetic energy.” Jeg havde også en længere snak med Lars Kristensen fra Nordost om dette, men kære læser, led selv videre om informationer på nettet, dette går over min forstand. Men det jeg VED er, at jeg hellere ville have et rimeligt billigt anlæg med et godt fundament, bestående af fx en Qx4, en QB skinne, et Frey2 netkabel og nogle sorte resonansdæmpende Sorte Koner, end et svinedyrt HighEnd anlæg UDEN disse “tweaks”. Og nej, det er faktisk ikke bare tweaks, dette er tilbehør, og alt for ofte overset og forbandet vigtigt Hifi tilbehør! 3

Priser: Sort Kone, fra 599 DKr stk. Frey2 Power Cord 14.000 DKr. Quantum Qx4 og 2 hhv. 15.000 og 10.000 DKr. Quantum QB4 5.500 DKr. Qv2 plug 2500 DKr.www.nordost.com

© Kurt Lassen

fik åbnet op for panorama vinduet, udtrykket Wall Of Sound gav pludselig en ny mening. So We Meet Again My Heartache fra Melody Gardots seneste album i hele 24 bit og 96kHz lyder større, behageligere og mere præcist end uden Qx2 og Qx4. Og når vi kobler QRT delen til, hvilket nemt gøres ved en knap bagpå, får lydbilledet yder-ligere en dimension.

Halv dårlige indspilninger lyder pludselig tålelige, og sublime indspil-ninger lyder nu endnu mere fantas-tiske. Utroligt, men sandt. Og små detaljer, som små, og ellers irriterende klik lyde på fx Melody Gardots So Long, viser sig at være en musikers negle som han trommer med på under-laget! Uden Nordost tilbehøret er det, hvis overhovedet hørbart, kun lidt unødigt støj.

Og hvordan virker disse Qx’ere så? Vi har fundet dette på Nordosts/Quan-tums hjemmeside: “Well, we might say that it uses an array of scalar field generators to impact the system’s

71

SoundSmith Boheme moving Iron pickup:3 3 3

Å teste tung hifi gjør en skribent som meg relativt blind for priser. Jeg har ved flere anledninger tatt meg selv i å si ting som; ”dette

er en rimelig pickup til bare tjue tusen kroner”. Som regel får jeg da et blikk tilbake som med all tydelighet sier; ”Du er gæren du…”. Det er selvfølgelig velfortjent. Tjue tusen er langt mer penger en hvermannsen er villig til å legge i en komplett platespiller, for ikke snakke om en ”stift”. Jeg skal prøve å skjerpe meg. I hvert fall i dagligtale. Her i Fidelity, Skandinavias eneste highend-blekke, er det vel tillatt med den slags

”grise-prat”. Men det skader på den annen side ikke å titte litt på pickuper under 20 lapper heller. Det er alltid gøy å finne de virkelige gode kjøpene!

MoVING IRoN PICKUP - Hæ?Moving magnet og moving coil pick-uper arbeider etter velkjente prinsip-per for dem som har holdt på med platespillere en stund. I MM-pickupen beveger magneten seg sammen med stift og cantilever, mens spolene sitter fastmontert i pickuphuset. I MC-pick-upen beveger spolen seg sammen med stift og cantilever, mens magnetene sitter fastmontert i pickuphuset.

I Moving Iron (MMC) pickupen sitter både spole og magnet fastmontert i pickuphuset, mens det er montert et lite jernkors som beveger seg sammen med stift og cantilever. Dette jernkorset vil - når det beveger seg - endre flyten av magnetisk flux gjennom jernstavene montert inni spolene, for på denne måten generere strøm (se illustrasjon).

Moving Iron kombinerer – i teorien – det beste fra både MM- og MC- pick-upene i en pickup. Siden både spole og magneter sitter fastmontert i pickuphuset kan den bevegelige massen reduseres ned mot null og en MMC-pickup kan operere med lavere

Dynamitt!Peter Ledermann har drevet SoundSmith i over 35 år. Om du ikke har hørt om dette firmaet tidligere så er det jammen på tide. De lager nemlig noen av de aller mest interessante pickupene som finnes på markedet. Ikke er de så dyre heller.

AV GUNNAR BREKKE

72

MM-inngang på forsterkeren og trives med 47 kOhm impedans. Her er det intet behov for aktive eller passive MC-forsterkere. Dette gjør plateavspilling både enklere og billigere.

Om MMC-prinsippet har så mange fordeler, kan man spørre seg selv hvor-for ikke flere benytter seg av det. Om dette skyldes patentbeskyttelse eller an-dre årsaker vet jeg ikke, men jeg skulle ønske ennå flere produsenter vurderte dette prinsippet – om det er mulig.

LyDSMEDI dag er det kun den amerikanske produsenten SoundSmith som bygger MMC-pickuper (så vidt jeg vet). De har et stort utvalg med 15 (!) forskjellige egne modeller som benytter seg av dette prinsippet.

I tillegg produserer SoundSmith MMC-pickuper for Bang & Olufsens Beogram platespillere. SoundSmith leverer 9 (!) forskjellige modeller til B&O, som sluttet med egen produksjon av MMC-pickuper og sine Beogram platespillere allerede på 90-tallet.

Som om ikke 24 forskjellige MMC-pickuper hadde vært nok (det er faktisk ennå flere, da svært mange av model-lene leveres i valgfritt medium eller høy compliance), produserer Sound-Smith i tillegg en toppmodell pickup basert på et annet ”gammeldags” prinsipp; StrainGauge. De modifiserer dessuten Denon MC-pickuper for salg under eget navn.

Og listen er ikke komplett med det. Peter Ledermann - mannen bak Sound-Smith har ennå flere jern i ilden med produksjon av platespillerforsterkere, effektforsterkere, høyttalere, høyttaler-stativer, måleutstyr, platespillertweaks osv. osv.

SoUNDSMITH BoHEMEDette er bare en –av en serie pickuper fra SoundSmith med navn hentet fra den franske og italienske operascenen. Her finner vi Otello, Carmen, Boheme, Aida og The Voice i samme serie – alle utstyrt med det ytre pickuphuset utført i ibenholt og kunststoff rundt en kjerne av metalldeler. Boheme befinner seg kvalitets- og pris-messig midt i operase-rien og koster NOK 6 950.

På Bohem får vi en elliptisk diamant (0,12 mm), nakent montert i et langt rubin nålearmrør (cantilever). Den sam-lede bevegelige massen i pickupen (stift + cantilever + jernanker) er på kun 0,32 mg! Det er veldig nær verdensrekorden på 0,30 mg. Vekten på hele pickupen er moderate 6,8g. Pickupen har ferdig gjengede skruehull for enkel montering i arm/headshell.

Boheme kan leveres som medium eller høy compliance avhengig av hvilken tonearm den skal benyttes sam-men med. Høy compliance versjonen passer best i lette tonearmer, mens me-

dium compliance versjonen passer best i medium tunge armer. Modellen jeg hadde til test har medium compliance = 22 µm/mN og bør passe brukbart i min VPI Classic Arm, men kanskje ennå bedre i standard Rega- og ProJect-armer. Hele operaserien må sees som en gave til hififolket som hungrer etter pickuper med mykere oppheng som passer inn i armer som har moderat masse og ikke nødvendigvis verdens beste og strammeste armlager. Det er verdt å merke seg at SoundSmith også lager en serie pickuper med lav com-pliance, for de av oss som sitter med tyngre tonearmer med stramme lager.

Finishen, både på pickup og embal-lasje er litt ”rufsete”. Plasten ser billig ut og treverket i huset bærer fortsatt verktøymerker. SoundSmith-logoen, modellbetegnelsen og fargekodingen av terminalene er trykket rett på treverket. Ingen lag med klarlakk her i gården. Esken pickupen kommer i er en ramme laget av grovbehandlet furu, fylt med skumplast og påtrykket SoundSmith-logoen – igjen direkte på treverket – så det skal se ut som dette er gjort med svijern. Det hele bærer litt preg av hjemmesnekring og dette tror jeg er et bevist valg fra produsenten. Her viser man med all tydelighet att alle pengene har gått til lyden og ikke finish, embal-lasje og slikt sludder… Dette er så langt fra den beryktede/berømte miniatyr ”jordmorsvesken” som fulgte med en av Ortofons jubileumsmodeller, som man bare kan komme.

LyDWow! Liten bevegelig masse gir deg virkelig mer dynamikk. Til de grader. SoundSmith Boheme er som pickup-verdens svar på en hornhøyttaler. Dyna- mikk, dynamikk og dynamikk. Dette er så langt fra de nylig testede Ortofon Cadenza Black og Lyra Kleos pickupene som man kan komme. Her er det ingen tendenser til ”flinkis” hifi for hifiens skyld, men musikk, musikk, musikk. Jeg mener ikke med dette at de dyrere MC-pickupene ikke kan spille musikk, eller at SoundSmith Bohem ikke har noe hifi over seg, men det er her to svært forskjellige tilnærminger til gjen-givelsen av plater det er snakk om.

Med en såpass musikalsk tilnærm-ing til platene ble det mer fokus på å finne fram plater for musikkens skyld snarere enn plater for å avsløre feil i gjengivelsen. Det ble spilt mye 70-talls prog i testperioden. Plater som ikke har allverdens lydkvalitet i utgangspunktet ga allikevel fot så det holder. Genesis, Floyd, Camel og Wakemann ga meg igjen mye av de samme følelsene som de ga meg på 70-tallet. Man oppfordres av Boheme til ”å høre gjennom” den tvilsomme lydkvaliteten – ned til musikken.

Men, det gikk ikke bare i populær-

bevegelig masse enn selv den ”letteste” low output MC-pickup. SoundSmith Aida - en modeller opp fra den her testede Boheme - hevder å ha den laveste bevegelige masse av noen pickup på markedet; med bare 0,3 mg! Boheme er heller ingen tungvekter på dette området. En lav bevegelig masse har den fordelen at delene kan bevege seg meget raskt og du får en dynamisk lydgjengivelse.

Samtidig kan man i en MMC-pickup benytte seg av velvoksNe magneter og spoler som genererer spenninger på samme nivå som en MM-pickup. En MMC-pickup kobles inn på en vanlig

73

musikk. På Verdis Messa Da Requiem med Bernstein og LSO fikk jeg virkelig frem den ekstremdynamikken som dette stykket innehar. Storslått.

På Lindberg Lyds mesterlige inn-spilte LPer Souvenir Part 1 og part 2 med Trondheimsolistene får vi servert stykker av Tchaikovsky og Nielsen. Her er det ikke samme eksplosivitet i musikken, men allikevel framstår musikken som utrolig dynamisk, da også de små nivåforskjellene presen-teres på en naturlig måte. Du suges inn i musikken og kommer nesten uansten-dig nær utøverne.

Med en pickup med et navn som Boheme måtte jeg også spille litt Opera. Med skam og melde har jeg ingen kom-plett versjon av Puccinis La Boheme på vinyl, men kompenserte for dette med å spille highlights, som jeg har mange av. Jeg fortsatte Pucciniøkten med kom-plett Tosca og Butterfly og mer opera fra andre komponister. Jeg kan trygt melde at SoundSmith Boheme på ingen måte gjør skam på navnet sitt. Dette er Bel Canto (vakker sang) så det holder.

Om jeg kan glemme musikken for et øyeblikk og tar på meg anmelderhatten, er det alltids ting med gjengivelsen fra Bohem jeg kan sette fingeren på. Skulle bare mangle med tanke på prisen.

Liksom med en del hornhøyttalere har gjengivelsen litt mer fokus på øvre mellomtone så messinginstrumenter og kvinnestemmer kan bli litt frampå. Jeg opplever til tross for dette ikke at gjengivelsen blir lys i karakter. Jeg mistenker at dette kompenseres med litt ekstra nivå i de nedre oktavene av gjengivelsen. Litt Loudness. Dette er uansett et moderat avvik som sannsyn-ligvis er rent klangmessig og ikke vil synes på en målt frekvenskurve. Av-

viket er ikke større enn at det meget vel ikke vil bli oppfattet – i det hele tatt – i et annerledes sammensatt anlegg en mitt eget. Jeg undres på om det ekstra klangnivået i presensområdet kan sky-ldes bruken av rubincantilever?

Videre har pickupen en tendens – igjen som på hornhøyttalere – til at rommet tegnes med litt grovere pensel. Instrumentene blir ”larger than life” så det ikke er plass til like mye luft mel-lom dem. Dette er ikke nødvendigvis bare negativt da mye av musikken jeg har – særlig innen pop og rock – fak-tisk kler denne gjengivelsen.

Mitt siste ankepunkt på gjengivelsen fra Boheme er at stiften er mer følsom ovenfor støv, slitasje og hakk på plata enn de tidligere nevnte MC-pickuper. Man får litt mer knitring og smell ved avspilling.

De to siste ankepunktene henger helt sikkert sammen med nåleslipingen på pickupen. Jeg har blitt litt bortskjemt med knivskarpe nåleslipinger på bror-parten av pickupene jeg har testet og brukt de siste årene. Jeg er overbevist om at et hopp eller to opp i sortimentet til SoundSmith ville eliminert disse avvikene helt og holdent. På andre hifiområder er det bare positive ting å melde.

KoNKLUSJoN.Om du har planlagt å legge 5, 10 eller for den saks skyld 20 tusen kroner i en ny pickup kan meget vel SoundSmith Boheme være pickupen du er på jakt etter. Her får du masser av moro til en billig penge. Dynamikk som du sannsynligvis ikke har hørt maken til tidligere. En grunn til å glede seg over musikken og glemme teknikken. Det er nemlig musikken det handler om!

Det eneste negative jeg kan si om denne pickupen - i forhold til prisen - er at den gjør deg forferdelig nysgjer-rig på hva de dyrere modellene fra produsenten kan prestere. En slik ny-sgjerrighet kan fort bli kostbar. Man får trøste seg med hvor mye penger man kan spare på å ikke trenge en separat MC-forsterker, eller for den saks skyld en dyrere tonearm…

Uansett - SoundSmith Boheme er min nye referanse i prisklassen opp til Kr. 10.000,- 3

Takk for oppmerksomheten.

Pris: NoK 6 950Importør: Audioaktøren

SoundSmith Boheme.Moving Iron pickup.• Vektpickup:6,8gram

• Bevegeligmasse:0,32mg

• Compliance: 22 µm/mN (medium) / 28 µm/mN (high)

• Anbefaltstifttrykk: 1,3 gram (medium) / 1,0 gram (high)

• Utgangsignal:2,12mV

SoundSmith Boheme moving Iron pick-up:3 3 3

Benyttet utstyr:• Platespiller:VPIClassic

• RIAA:NLE-17

• Forforsterker:FidelityK.I.S.S.

• Effektforsterkere: Electrocompaniet 3X120, Electrocompaniet Nemo

• Høyttalere:SVSPC-13Ultra, Martin Logan CLS

74

Parasound JC3 RIAA:3 3 3

Curl konstruerte i sin tid sagnomsuste forforsterkere og riaatrinn for Mark Levinson, han rattet konsertlyden til Greatful Dead og Jefferson Airplane, konstruerte båndspillerelektronikk for både Wilson Audio og heller ikke helt ukjente Mobile Fidelity, laget riaatrin-net i Audible Illutions Modulus 3, og har også tidligere levert strålende ting under Parasounds fane. Mange av disse er omtalt i Fidelity før i verden.

Mannen er high-end-industriens Carrol Shelby, for å dra en bilparalell. Det er ingen hvemsomhelst Parasound har på laget som «Chief amplifier engineer»

Curls Vendetta Research-riaa regnes som et av de beste riaatrinn som er laget, og ville kostet ganske astronomiske sum-mer om det hadde vært produsert i dag.

Så det store spørsmålet er selvfølgelig om denne elegante boksen fra Para-sound er et «Vendetta Research»-trinn for 2013. Gudene skal vite at genmate-rialet er i orden, i alle fall.

BACK To MoNo!JC 3 er en dual mono-konstruksjon som kan kjøres både balansert og single ended. Det vil si, den har balanserte utganger. Aluminiumskabinettet er av sedvanlig høy Parasound-kvalitet. Under lokket er riaakretsene for hver kanal separert i hver sin aluminums-boks, mens strømforsyning og innebyg-get nettfiltrering er videre adskilt med tykke skillevegger.

Byggkvaliteten er strålende, og de-lene teller blant andre motstander fra Vishay-Dale. Det er ikke hverdagskost i

denne prisklassen!På fronten finnes også en mono-

knapp, noe som er ganske vesentlig om du spiller opptak fra før 1957, har kjøpt Dylans komplette «Mono Recordings» på vinyl, eller gleder deg til EMI gir ut Beatleskatalogen i samme kompromiss-løse orginalitet. Back to mono it is!

Baksiden teller nettbrønn, phono-bøsninger for signal inn/ut, samt balan-serte utganger.

Videre finnes vippebrytere for MM/MC og belastningsimpedanse. Her er det viktig å merke seg at innstillingene er noe begrenset, dvs de vanlige 47K for MM, samt 100 Ohm for MC.

Det finnes også en 47K high-innstill-ing som er optimalisert for Grados Statement-elementer, en Moving Iron-konstruksjon med ganske lavt signal ut.

Legendariskallerede?

Konstruktørlegenden John Curl har vært assosiert med Parasound i årevis. Hans kanskje mest legendariske produkt er riaatrinnet Vendetta Research SCP-2. Nå står han bak det nye referansetrinnet til Parasound med den selvforklarende betegnelsen JC 3.AV: TRoND ToRGNESSKAR

76

Den trenger litt gain, og det får den her.Curl er av den oppfatning at de

fleste MC-elementer spiller best med en belastning på netopp 100 Ohm, og at det er bedre med en optimalisert belastning enn muligheten til tre, fire suboptimale. Med tanke på hvordan JC 3 viste seg å levere, er det vanskelig å være direkte uenig.

Jeg har hørt JC3 i to forskjellige oppsett, og begynte med Fidelitys refer-anserigg og en Wilson Benesch Circle/Dynavector XX2.

oPPLøST! oG STILLE!Det aller mest påfallende ved lyden var en ganske ekstrem renhet og oppløsn-ing. Lyden var veldig lettflytende og helt fri for kornete strukturer. Musik-ken fremsto fullstendig frigjort fra høyttalerne, tredimensjonaliteten be-friende god, og instrumenter og vokal hadde virkelig naturlighet over seg. Alt jeg assosierer med virkelig strålende analog lyd, med avspilling av LP-plater, var der. I fullt monn.

Lydbildet var enormt stort, og hadde denne insmigrende luftige kvaliteten

over seg som gir hvert instrument plass og spillerom slik at det blir lett å høre dypt innover i opptaket.

I pausen som oppsto mellom to plater var JC 3 så uutgrunnelig tyst at vi rett og slett lurte på om den var påskrudd i det hele tatt, evt om det hadde gått en sikring et sted. Men joda, den var på og i «full working order» som det heter. Curls orginale Vendetta hadde også denne avg-runnsdype stillheten, og den gjør noe med detaljeringsgrad og naturlighet, tror jeg. Musikken spiller mot en bakrunn av absulutt stillhet, dermed kommer ørsmå detaljer fram som ellers ville vært maskert. Dette skjer over hele frekvensområdet, og gir en oppløsning og detaljeringsgrad som er nærmest ekstrem, samtidig som den er svært naturlig. Det er nemlig ingen fokusering på detaljer som sådan, de er bare der med sin distinkte og tydelige karakter, som om de fyller ut små hull i opplevelsen. Sømløst og homogent, akkurat som når musikk spiller live.

Heldigvis komplimenteres denne oppløsningen av en minst like gjen-nomsiktig oppløst bass som har både substans, et urokkelig fundament og mengder av informasjon.

Trondheimssolistenes siste utgivelser på 2L er ikke akkurat lette å gjengi, de er såpass overlegne og komplekse at de krever sitt av utstyret, men med JC3 hørte vi nesten skremmende langt inn i et pulserende, organisk og veldig levende ensemble som spilte som om det gjalt livet. Energien , dynamikken og alle klangfargene seilte rimelig uhin-dret gjennom, og gjorde de ti minuttene til en «på kanten av stolen»-opplevelse. Det er vel omtrent det beste skussmål en komponent kan få å åpne så til de grader opp for alt som ligger i rillene.

Noen timer senere fikk Jaco Pastorious´bassganger på «Heavy Weather» uttrykk og detaljer jeg ikke kan huske sist jeg opplevde. Og det er en plate jeg har eid siden 1977!

PLUTSELIGHET oG RyTMEMusikkens plutselighet og dynamikk er et karaktertrekk som det ofte gjøres et poeng av når det er snakk om vinyl. Med JC3 var musikken eksplosiv og frigjort, men aldri påtrengende. Hurtig-het og rymisk agilitet gir musikken fremdrift og mening, og understreker energien som legges i en fremføring. Det er et av punktene som ikke alltid henger med når det lyttes til hifi. Skal musikken frigjøre seg, må mikrodyna-mikken få bre om seg, og det krever at detaljene starter fra nullpunktet. Støy-gulvet må være virkelig lavt. Og JC 3 har kanskje det aller laveste støygulvet jeg har opplevd fra et riaatrinn.

Med JC3 hadde musikken det britene kaller PRAT i massevis, timing, rytme og fremdrift var så til de grader på plass at det ble litt ekstra moro, eller kanskje heller litt ekstra gripende å lytte. Når ting virkelig sitter, og en komponent er musikalsk og naturlig, er hurtighet og kroppslighet bestand-deler sammen med en naturlighet i klang og stoffelighet. I JC 3 er det harmonisk balanse. Det låter rett og slett skremmende naturlig. Men JC 3 er ikke riatrinnet om du tror poenget med vinyl er overromantisk , gylden og myk fløyel. Når JC 3 låter fløyel, er det fordi det er på sin plass. Fordi opptak og instrumentering krever det. Aldri ellers.

Den nesten overveldende oppløs-ningen gjorde det også lett å oppdage forskjeller i underlag, kabling, plasser-ing og slike ting, og sammen med den sterke og naturlige måten musikken ble gjengitt på, er det ingen grunn til å lure på hvorfor Parasound kaller JC 3 et referanseprodukt.

Etter noen timer hos redaktøren forflyttet jeg meg hjem, og prøvde dette fascinerende riaatrinnet i mitt eget oppsett. Kilden var min Wilson Benesch ACT /Koetsu Urushi.

Den samme totalt støyfrie bakgrun-nen, den samme nesten påfallende oppløsningen, en gåsehudfremkallende

77

tredimensjonalitet og spilleglede var minst like tydelig her.

MATCHING?Rickie Lee Jones´versjon av «Under the boardwalk» låt rett og slett fantastisk bra med sin eksplosivitet og rytmiske iver.Oppløsningen bidro til at det ikke var fnugg av tilløp til at instrumenter og vokal klumpet seg sammen bakover. Her var det intensitet og nerve, trøkk og livefølelse i bøtter og spann. En kamerat som var innom sverger frem-deles på at han aldri har hørt Ms. Jones bedre. Det er jeg jammen ikke sikker på om jeg har heller.

En halvtime med Julian Breams Bach-versjoner viste at JC 3 har en måte å gjengi akustikk på som er på linje med det beste. Klanglig er det distinkt og rikt, og kombinasjonen av den iboende oppløsningen og støyfriheten i JC 3 og en tilstrekkelig kompetent spiller/arm/pickup vil kunne gi en kanskje ikke helt forberedt lytter en sonisk sjokk-opplevelse eller fem, med en intensitet og selvfølgelighet som gjør at det sitter for resten av livet. At en tone kan ha så mye kropp, nyanser, liv og farger er slett ikke noe mange har innsikt i eller har opplevd. Kanskje særlig ikke foran et stereoanlegg.

Lurer du på hva som gjør at folk blir ihuga vinyljunkies, vil JC 3 kunne gi

deg svaret, i det minste sammen med en kompetent spiller og pickup... JC 3 er så åpen, naturlig og oppløst at den krever mye av resten av kjeden, ikke minst en kilde som innehar den samme tilnærmingen lydmessig, og som dermed spiller på lag. Det er lite poeng i å ha en riaa med en slik evne til å slippe ting igjennom, om kilden spiller med brekket på og bare viderebefordrer en del av sannheten. Kombinasjonen som akkurat nå står på toppen av racket hos redaktøren, Wilson Benesch Circle/Dynavector XX2 er så til de grad-er tuftet på det samme lydfilosofiske fundamentet at de utgjør et nærmest

selvfølgelig symbiotisk par i kombinasjon med JC 3. Det spiller så naturstri-dig bra, og da særlig med tanke på den ikke altfor astronomiske prisen.

Sjelelig sett er det mye som binder WB Circle og Parasound JC 3 sammen. De spiller langt, langt utenfor sin egen prisklasse, og kan som sådan betraktes som fantastiske representanter for «demokratisk high end». Produkter

som er så gode at de vil ha sin inn-lysende plass på listen over særlig vel-lykkede, endog ikonsike komponenter.

Her ligger det kanskje også et potensielt problem, eller i det minste en mulig begrensning. JC 3 (og WB Circle!) er mer enn gode nok til å spille med langt dyrere komponenter, men siden de tross alt er rimelige i forhold til hvordan de spiller, vil de noen ganger brukes med utstyr som rett og slett setter begrensningene, på et vis. Det ville være synd å ikke matche John Curls nyeste genistrek med virkelig strålende utstyr. Den er nemlig god nok til hva som helst.

Et virkelig grisedyrt riaatrinn vil nok gi en unse eller to mer luftig-het, kanskje enda litt mer klangfarger og ørlite mer tilstedeværelse, men det vil i så tilfelle bare være tydelig ved direkte sam-menligning. Sammelignet med mitt etet trinn, inne-bygget i min Hovland-preamp, var det litt mer klanglig nyansering og et

strå mer tredimensjonalitet, men klart mer støy. Dessuten var JC 3 enda mer oppløst nedover.

Hadde JC 3 vært produsert av en liten og esoterisk produsent, tror jeg de måtte ha doblet prisen. Her gir Para-sounds stordriftsfordeler og produk- sjonsserier oss et produkt som på mange måter er i en klasse for seg. Så bra er det. 3

«At en tone kan ha så mye kropp, nyanser, liv og farger er slett ikke noe mange har innsikt i eller har opplevd.»

Parasound JC3 RIAA:3 3 3

Pris: NoK 19 950Importør: NCMS

www.soundgarden.no

Dyrk lydenskapenBERGEN Strandgaten 18 • BODØ Storgata 17 • DRAMMEN Rådhusgt. 35 • HAUGESUND Haraldsgaten 183 • KRISTIANSAND Henrik Wergelandsgate 5 LILLESTRØM Storgata 1b • OSLO CENTRUM Hammersborggata 2 • OSLO MAJORSTUEN Kirkeveien 43 • OSLO FROGNER Niels Juels gate 40 PORSGRUNN Hammondgården Storgata 125 • SANDNES Storgaten 61 • FORUS Luramyrveien 1 • TROMSØ Storgata 41 • TRONDHEIM Fjordgata 34 TØNSBERG Nedre Langgate 20 • ÅLESUND Keiser Wilhelmsgt. 22

Xeo er trådløs, revolusjonerende og gir deg friheten du alltid har ventet på

Den nye og banebrytende Xeo-serien fra Dynaudio finnes som stativ- og gulvstående høyttalermodell. Du kobler enkelt og greit dine lydkilder, enten analogt eller digitalt, til Xeo-senderen. Lyden overføres trådløst og tapsfritt til de aktive høyttalerne og styres via fjernkontrollen. Dynaudio Xeo kan bygges ut med trådløs lyd i flere rom. Genialt enkelt og med en lydkvalitet du ikke skulle tro var mulig. Fås i hvit eller sort høyglansutførelse. Velkommen til en av våre butikker for demonstrasjon!

NYHET! Dynaudio Xeo-serien

StativhøyttalerDynaudio Xeo 3 med sender

12 595,-

Gulvstående høyttalerDynaudio Xeo 5 med sender

23 995,-

Spesieltanbefalt

Dynaudio Xeo 3

Nr. 05/12 HHHHHH

78

www.soundgarden.no

Dyrk lydenskapenBERGEN Strandgaten 18 • BODØ Storgata 17 • DRAMMEN Rådhusgt. 35 • HAUGESUND Haraldsgaten 183 • KRISTIANSAND Henrik Wergelandsgate 5 LILLESTRØM Storgata 1b • OSLO CENTRUM Hammersborggata 2 • OSLO MAJORSTUEN Kirkeveien 43 • OSLO FROGNER Niels Juels gate 40 PORSGRUNN Hammondgården Storgata 125 • SANDNES Storgaten 61 • FORUS Luramyrveien 1 • TROMSØ Storgata 41 • TRONDHEIM Fjordgata 34 TØNSBERG Nedre Langgate 20 • ÅLESUND Keiser Wilhelmsgt. 22

Xeo er trådløs, revolusjonerende og gir deg friheten du alltid har ventet på

Den nye og banebrytende Xeo-serien fra Dynaudio finnes som stativ- og gulvstående høyttalermodell. Du kobler enkelt og greit dine lydkilder, enten analogt eller digitalt, til Xeo-senderen. Lyden overføres trådløst og tapsfritt til de aktive høyttalerne og styres via fjernkontrollen. Dynaudio Xeo kan bygges ut med trådløs lyd i flere rom. Genialt enkelt og med en lydkvalitet du ikke skulle tro var mulig. Fås i hvit eller sort høyglansutførelse. Velkommen til en av våre butikker for demonstrasjon!

NYHET! Dynaudio Xeo-serien

StativhøyttalerDynaudio Xeo 3 med sender

12 595,-

Gulvstående høyttalerDynaudio Xeo 5 med sender

23 995,-

Spesieltanbefalt

Dynaudio Xeo 3

Nr. 05/12 HHHHHH

3 veier til den musikalske privatkino: Arven fra HIFI-miljøet:3 3 3

Electrocompaniets nyeste Blu-Ray spiller er glimrende til vanlig CD, men også fantastisk som videospill-er med multikanal lyd.

«Mens bildebiten i hjemmekino anlegget opprinnelig var den

langt dyreste delen, er ikke bare bildet i sjokkerenede grad blitt

stadig bedre i de siste årene; TV bildet er også blitt nesten helt

vanvittig mye billigere!»

80

Det er et trist faktum at den musikalske hjemmekinoen er et Cinema Paradiso bare for de få av oss. Vi som vet hvor fantastisk en audio-

visuell opera eller rockekonsert kan oppleves med relativt enkle midler sammen med ditt gode musikkanlegg. Hvorfor finnes det ikke flere seriøse hi-fi entusiaster som benytter sine hi-fi kunnskaper og betydelige invstering i god lyd til å lage en privatkino som gir både deg selv, men også familie, naboer og venner, en opplevelse for livet?

SEPARERT VED FøDSELEN?Årsaken er selvsagt et hjemmekino- og hi-fi publikummet er separerert fra fødselen og senere har hatt en nesten relgiøs eller rasistisk skepsis og mistro til hverandre. Sett fra vårt hi-fi ståsted skyldes dette at filmbransjen effektivt kuppet hele hjemmekinomarkedet da de første videoprojektorene så dagens lys blant de rikeste i Beverly Hills for omtrent 30 år siden. Dengang var fjernsynsbildet noen grumsete greier, riktignok i en slags farger, men stort og klumsete som TV tross et lite bilde (32 tommer ble etterhvert ”high-end”), samt kostbart som en bil og langt mer teknisk krevende om du ville projisere bildet via 3 TV-rør ( I rødt, grønt og blått) og komplekse linser på et par meter stort lerret.

Samtidig floppet hi-fi bransjen stort med sin ”Quadrofoni” i 4 kanaler, mens filmbransjen hadde enorm suksess med Dolby multikanal og senere THX lyd i kinoanlegg over hele verden. Da videokasetter og senere DVD førte til stor interesse for ”hjemmekino”, var det de profesjonelle filmingeniørene som grep tak i rattet; kastet to generasjoners hi-fi erfaring på sjøen og nedskalerte

all sin erfaring fra store kinolokaler temmelig ukritisk til hjemmekino med ”surround”. At surroundmafiaen stadig utvider til stadig flere kanaler som for en gitt pris nødvendigvis må ble stadig dårligere, gjør en musikk- og hi-fi entusiast noe oppgitt. Like oppgitt som jeg er over high-ens bransjens kon-servatisme og elitisme som gjerne fører til rådyre komponenter; i mange tilfelle unødig kostbare.

SNUDD På HoDETMens bildebiten i hjemmekino anleg-get opprinnelig var den langt dyreste delen, er ikke bare bildet i sjokkerenede grad blitt stadig bedre i de siste årene; TV bildet er også blitt nesten helt vanvittig mye billigere! En 55 tommers Parasound plasmaskjerm, noe av det beste på markedet og ekte ”high-end” på billedsiden, kan du få for mindre enn tyve tusen kroner, mens en projek-tor leveres fra et par-tre tusen kroner og oppover til noe av det råeste fra JVC eller Sony. Drøye kr.40.000 koster det aller siste i 3D og en oppløsning i 4K som er enda langt bedre enn det forøvrig glimrende Blu-Ray formatet. Og langt bedre enn vår egen referanse, den første D-ILA projektør- og frem-deles sjokkerende bra. Men selv de rimeligste er utmerket, og veldig mye bedre enn det mange av oss har op-plevd av grumsete og lyssvake projek-torer på puber og liknende.

I samme tidsrom er stereoanlegget også blitt bedre, men langt fra i samme grad. Og det er i hvert fall blitt mye dyrere, spesielt i toppklassen. For andre enn oss innsidere kan det være vans-kelig å forstå hvorfor lyden må koste så veldig mye mer for å være bare LITT bedre. Og selv vi high-end gærninger lurer vel enkelte ganger? Og det må leg-

Kjempestort videobilde via lerret eller flatskjerm er idag en selvfølge med fantastisk kvalitet til forbløffende lav pris. En bra projektor eller en 50 tommers flatskjerm koster mindre enn en god lydkabel! Sammen med en multispiller mangler det bare den gode lyden for å gi deg en mirakuløs god privatkino OG high-end lyd i 2 eller flere lydkanaler.

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

Musikalskkinomirakel

81

ges til at filmlyden med relativt billig utstyr kan være imponerende selv med ”surround” komponenter som små surroundforsterker med sine opp-skrytte jukeswatt.

Men uansett imponatorfaktor med filmvisning med surround, klager nesten alle som investerer i et kom-plett anlegg på at det etterhvert blir stadig mindre entusiasme for å spille favorittmusikken. Filmguttas billige surroundsystemer gir simpelthen en dårligere musikkopplevelse!

Det burde derfor være bedre at en musikkentusiast- den typiske leser av Fidelity- bygger ut sitt utmerkede stort sett analoge stereoan-legg med bilde, enn å få en videoentusiast til å legge mer penger i high-end lyd? For oss lydgærninger som er villig til å betale titusener av kroner for å skifte til bedre kabler, burde ærlig talt den økonmiske belastningen for å utvide til en glimrende hjemmekino med hovedvekt på opera, konserter og musikkvideoer, oppleves ganske beskjeden. Jeg har en brennede trang til å rope høyt- så absolutt basert på egen erfaring- at tilleggopplevelsen av et stort og imponerenede flott wide-screen bilde til den gode lyden gir en totalopplevlse som langt overgår den relativt moderate prisen for billeddelen.

Dette inkludert en god multispiller som med dagens avanserte chip-teknologi og masseproduksjon koster forbløffende lite og i mange tilfelle kan være en fornuftig oppgradering. De fleste hi-fi og musikkentusiaster skjøn-ner at de ikke kjøper de aller billigste. Syretesten for disse spillerne er faktisk hvor godt de funker på vanlig stereo CD-plater. Ikke la deg imponerenede av ”utrolig” diskant med et deilig ”lett og luftig lydbilde” , det siste først og fremst fordi her mangler bass og grunntone…

HI-FI ANLEGGETVi i Fidelity har alltid ment at et godt stereoanlegg ikke bare gir glimrende musikkgjengivelse; det gir deg også særdeles bra filmlyd. Til samme pris er det knapt snakk om noen kom-promisser i forhold til den optimale filmopplevelsen, uansett hva Dolby og surroundmafien mener. Selvsagt gir stereoanlegget også en langt bedre musikkopplevelse for hver krone ved vanlig musikklytting. Det er det er

er utviklet for! Og dette uten masse kabler, senter og bakhøyttalere, stor sub og andre duppeditter som estetisk fungerer dårlig i de fleste stuer.

På den andre siden; om du er pr. kasse, vil en senterkanal og et par bak-kanaler også fungere godt, ikke bare til Bondfilmene, men også til de mange musikkvideoer og ikke minst SACD, DVD –audio og Blu-ray audiofile plater som er mikset for ”surround”. For ikke å snakke om de mange 3-kanals lyd-opptakene fra ”gullalderen” for et halvt århundre siden som låter fantastisk i 2 kanal, men overraskende mye bedre med en god senterkanal. (Jeg tar selvkritikk på dette; jeg har ikke hørt hvor bra disse opptakene kunne låte før jeg i forbindelse med denne artikkelen fulgte egen opp-fordring om 3 like gode kanaler.)

Men er det virkelig mulig å oppgra-dere et vanlig stereoanlegg til 3-kanal eller surround uten kompromisser-og

uten drastiske omkostninger? Blir det da så mye teknikk at man ikke lenger kan regne på familiens tilgivelse i finstua. Eller må man bygge om til et eget underholdningsrom i peisestuen, garasjen eller som meg; på loftet?

Enkle svar finnes ikke…

HIGH-END LyD oGSå TIL FILMDet er lenge siden vi har skrevet om såkalt ”hjemmekino” i Fidelity. Det gjør vi forsåvidt heller ikke denne gang,

men presenterer først og fremst det beste lydanlegg til lavest mulig pris som Fidelity makter å sette sammen på loftsrommet. Og dette uten kompromisser med dypbass. storslagenhet og evne til å spille på realistisk lydnivå. Vi ønsker å gjenskape en skikkelig ”live” følelse i stua. Dette enten det gjelder Pink Floyd eller Bruce Springsteen utendørs eller en kirkekonsert med Gustav Mahler med stort kor, orgel og symfoniorkester. Om noen protesterer på at vi

kaller dette prisfornuftige anlegget ”high-end”, så er det både billedlig og bokstavelig i hvert fall virkelig tung hi-fi! Men også du som synes du har et tilfredsstillende anlegg fra før, kan forhåpentligvis finne noen tips og vur-deringer for videre utbygging. Eller sim-pelthen være fornøyd med det du har!

Vårt testanlegg er uansett satt sam-men av noen av de mest oppsikts-vekkende prisgunstige produkter i skikkelig ”tung” hi-fi og lydmessig helt optimalt i forhold til prisklassen. Her er det ikke spandert en eneste krone for noe jåleri som ikke høres umiddelbart!

Vi sjekker også ut mulighetene for utvidelse til 3, 4 og 5 kanalers multi-kanalanlegg, med eller uten bilde. Vi tipser også om hvordan du får tak i pro-grammateriale til alle disse kanalene, om vi blir enige om det er verd det. Men først forteller Gunnar Brekke om hva du ikke skal gjøre...

«Uansett imponatorfaktor med surround, klager nesten alle som investerer i et kom-plett anlegg på at det etter-

hvert blir stadig mindre entusiasme for å spille

favorittmusikken.»

Jeg visste at Electrocompaniet i mange år hadde brukt mye penger på å lage en referanse Blu-ray spiller. Men hver gang de var tett på en produksjonsmodell, ble de tekniske kravene for-andret og det skulle betales inn ytterligere med lisenpenger til Sony og grådige advokater.

Dette rammet også de mindre nisjeprodusentene - som jo high-end altørene uansett er enten de heter Krell eller Electro-companiet. Man hadde valget mellom topp lyd og middelmådig bilde, eller topp bilde og pinglete lyd! Det var uhyre tynt med Blu-ray multispillere med brukbar lyd før nå, med Oppo som tilbyr high-end produsenter en basis driver for både lyd-og bilde, med alle rettigheter ferdigforhandet og alt betalt. Produsenten putter dette inn i egen boks, kabinettet har betydning både for for lyden og eiergleden, samtidig som man kan videreutvikle strømforsyning, dac’er og analogutganger så langt man ønsker.

Dette er et kompromiss, selvfølgelig, men et fornuftig sådan,

og man skal være mer enn vanlig paranoid for å mene at dette er en slags finere form for svindel. Jeg har selv i mange år eid en Muse spiller som er basert på et rimelig Pioneer drivverk, men som jeg garanterer låter langt fra den typiske pinglete, masseproduserte DVD-lyden. Men også Muse – og Linn som tapte en masse penger nettopp for å lage en multispiller fra grunnen av – ga opp da Sony lanserte Blu-ray med enda strengere og dyrere lisenskrav.

Og på denne bakgrunn mener jeg at den nye Blu-ray multi-spilleren til Electrocompaniet er svært vellykket for oss high-endere som vil ha kanskje vår siste CD-spiller for å avtaste den betydelige CD-samlingen vi allerede har i hus , samtidig sm den kan avspille både SACD, DVD Audio og Blu-ray i 2 kanaler med noe av den beste lyden jeg har hørt fra en multispiller, samtidig som den også kan benyttes til multikanal med helt ok, men sub high-end kvalitet.

blu-rAy spillere

3 veier til den musikalske privatkino: Arven fra HIFI-miljøet:3 3 3

82

Jeg hater hjemmekinorecei-vere! På papiret framstår en hjemmekinoreceiver som et fantastisk produkt der man får utrolig mye for pengene.

Fra skarve 3-4.000 kroner og oppover får man bokser som har; fjernkontroll, radio, en komplett forforsterker i en drøss kanaler, innganger for både digi-tale og analoge lydkilder, innganger for både digitale og analoge bildekilder, DA konvertere for både film- og stereo-lyd, digital romkorreksjon med målemikro-fon og automatisk kalibrering, aktive delefiltre for deling mellom subwoofer og høyttalere, fem eller flere store effektforsterkere osv. osv. Og så mange terminaler. Dette må da være masse for pengene.

MASSE DRIT.Hjemmekinoreceivere får meg til å tenke i filmbaner, og det filmøyeblikket som gir meg den beste analogien for mine tanker om hjemmekinoreceivere må være et av høydepunktene i filmen Young Guns II, en vits: Der informerer fangevokteren de uheldige fangene om at ”han har en dårlig - og en god nyhet”. ”Den dårlige nyheten er at det eneste de

får å spise er gjødsel”. Da en av fangene dumdristig spør ”hva som var den gode nyheten?” får han umiddelbart svar; ”Det er masser av det!” hvorpå fange-vokteren begynner å spa dritten ned i fangehullet.

Hjemmekinoreceivere gir deg masse for pengene, men det du får er stort sett gjødsel.

Litt grunnleggende forståelse av økonomi gjør det klart at en 5,1 kanals forsterker må være minst 2,5 ganger dyrere enn en vanlig tokanals forsterk-er - om man bruker samme kvalitet på delene. Med 7,1 og opp til 11,2 kanals løsninger blir multiplikatoren ennå langt større.

I tillegg koster et enormt antall terminaler/kontakter, FM-tunere, DA-konvertere, bildekretser, surroundpro-sessorer osv. også masse penger, penger som ikke brukes i de analoge forsterker-kretsløpene. Når vi i tillegg vet at Dolby Labratories, Lucasfilm, Sony og en hel drøss andre aktører skal ha royaltys for bruk av deres teknologi forstår vi at det blir ennå mindre penger igjen til selve den analoge lyddelen i receiveren.

Selvfølgelig er det også økonomiske fordeler med en slik integrering inn i

en boks. Man sparer penger på antall kabinetter, antall strømforsyninger, antall nettledninger osv. men dette vil aldri kompensere for alle de andre ut-giftene produsenten har. Jeg vil påstå at bare fra en femtedel til en tiendedel av pengene går til lyd, noe som innebærer at en hjemmekinoreceiver må være 5-10 ganger dyrere enn en stereofor-sterker bygd til samme kvalitet.

For å kunne levere et såpass kom-plekst produkt som en hjemmekino-receiver til en såpass billig penge som de gjør, må produsenten ha ”cut some corners” for å si det på nynorsk. Her er litt om deres snarveier.

… og årets Nobelprisvinnere i fysikk er… Ta-da: Hjemmekinoreceiveren!

Liksom alkymistenes har prøvd å lage gull av gråstein, har mang en opp-finner prøvd å lage en evighetsmaskin - en ”perpetuum mobile”. Dette skal i utgangspunktet være klin umulig da termodynamikkens 1. lov forteller oss at ”energimengden i universet - eller i et isolert system - er konstant. Energi kan aldri oppstå og aldri tilintetgjøres, men kan kun gå over i andre former”. Men utrolig nok har produsentene av hjemmekinoreceivere klart å trekke

3 veier til den musikalske privatkino: Billige hjemmekinoreceivere:3 3 3

BLINDVEIEN!

Den tradisjonelle veien via billige receivere er simpelthen en blindvei for musikken, mener Gunnar Brekke som simpelthen hater overfylte bokser med støyende komponenter og pinglete juksewatt.

AV: GUNNAR BREKKE

84

mer energi – effekt – ut av boksene sine enn det som tilføres. I hvert fall på papiret. Det er ikke uvanlig å se hjem-mekinoreceivere som trekker maksi-malt 500 Watt fra nettet oppgis å levere 7 x 100 Watt til høyttalerne. Wow – maskiner med 140 % effektivitet! Selv med dagens klasse D teknologi som på papiret skal være bortimot 100 % effek-tive (noe de på ingen måte er i praksis) er dette litt av et kunststykke. Et stykke magi.

Før vi varsler Nobelkomiteen i Sverige om disse resultatene så bør vi kanskje ta på oss skeptikerbrillene. Alle forstår at dette er en bløff på linje med anti rynkekrem som garanterer resultater (som i praksis er parfymert spenefett med en hundredoblet pris). Slik markedsføring; av både receivere og spenefett er vel strengt talt ulovelig, men vi lar produsentene slippe unna med det. Her har pressen et ansvar, og selv om jeg i utgangspunktet er mot at hifi (eller for den saks skyld spenefett) skal måles, hadde det vært greit at noen av bladene tok på seg jobben med å avsløre denne bløffen. Ikke la dem slippe unna med det!

GRøSS oG GRU. RoMKoRREKSJoN…Foruten fantasieffekten oppgitt i hjemmekinoreceiverne, er mitt neste store problem med slike bokser deres bruk av digital romkorreksjon. Jeg har sjelden opplevd at digital romkorrek-sjon – selv high end løsninger – faktisk forbedrer gjengivelsen i et anlegg. Romkorreksjonskretser koster ekstra penger, men forbedrer sjelden lyden. En unnskyldning til Peter Lyngdorf og alle andre som fikler med slik teknologi, men slik er det i mine ører. Hvorfor?

Som ingeniør ser jeg tre alvorlige problemstillinger med denne teknolo-gien:

• Har man et dipp i frekvenskurven på la oss si 15 dB (ikke uvanlig i et van-lig lytterom) skal dette kompenseres i det digitale domenet ved å legge til 15 dB ekstra ved gitte frekvensen. Om man spiller med moderate 10 Watt ut - til resten av frekvensom-rådet - må effektforsterkeren levere hele 320 Watt (!) ved problem-frekvensen. Hvilken effektforsterker innebygd i en vanlig hjemmekino-receiver klarer det? Og øker man effekten til 100 Watt ut (til resten av frekvensområdet) må effektforsterk-eren levere utrolige 3.200 Watt (!!!) ved problemfrekvensen. Hvilke effek-tforsterkere overhode klarer det? Og hvilke høyttaler klarer å ta i mot slike mengder effekt?

• Har man derimot en peak i frekvens-kurven på 15 dB (igjen ikke uvanlig i et vanlig lytterom) støter man på nye problemer. For å redusere nivået i det digitale domenet reduserer man

ordlengden (antall bit). Alle som har hørt en tidlig (16 bit) CD-spiller med digital volumkontroll vet hvor ille det låter når nivået er skrudd ned. Situasjonen i en moderne prosessor som opererer med lenger ordlengde (24-32 bit) vil ikke bli like ille som en 16 bit CD-spiller, men en slik demp-ing vil uansett gi deg ”telefonkvalitet” på lyden i det nivådempede området.

• Det største problemet mitt med digital romkorreksjon er dog det slike kretser gjør med fasegangen. Ved kalibrering settes en målemikrofon i lytteposisjon, receiveren leverer testtoner til høyttalerne og den digitale equaliseren justerer nivåene mellom de forskjellige høyttalerne og det individuelle nivået i hver enkelt høyttaler så denne gir deg en rett frekvenskurve i lytteposisjon. Dessverre gjør dette alvorlige ting med lyden. Siden målemikrofonen kun registrerer nivåforskjeller vil den heve eller senke nivået ved problem-frekvensene, uten å ta hensyn til om dette er direktelyd fra høyttaleren (som er i fase) eller reflektert lyd fra høyttaleren via vegger, gulv og tak (som ikke er i fase). Det du blir servert i lytteposisjon er en salig blanding (graut) av faseriktig og fasefeil, som resulterer i at hjernen forteller deg at her er noe feil.

Som musikkelsker og skribent opp-lever jeg lyden etter digital romkorrek-sjon er ”feil”. Jeg er som dere forstår ingen stor fan. Markedsføringen fortel-ler deg at en slik korreksjon gir deg som sluttbruker perfekt lyd etter en slik romkorreksjon. Det er ikke slik det fun-gerer. Jeg anbefaler heller at det dere gjør en skikkelig jobb med plassering av høyttalerne for best mulig resultat.

Hør på bakhøyttalerne som et ordinært stereosett. Bruk om nødvendig stativer. Demp de reflekterende flatene om det skulle være nødvendig. Ikke undervur-der hørselens (ørene og hjernen) evne til å høre gjennom frekvensavvik. Dens evne til å avsløre feil i eget lytterom og høre ”gjennom” disse feilene.

Er man allikevel ikke helt fornøyd og dønn avhengig av å ha en spikrak frekvenskurve i lytteposisjon kan man alltids gjøre den siste fintuningen med den digitale romkorreksjonen. En slik fintuning (av noen få dB) er langt mindre negativ for lyden enn en full romkorreksjon (av 10, 15 eller 20 dB), men aller best resultat får du om du klarer å avstemme anlegget helt uten bruk av equalisering.

BAByLoNSK STøy!Innsiden av en hjemmekinoreceiver er et utrolig støyende sted. Jeg snakker ikke bare om den eventuelle vifte-støyen og trafobrummet vi kan høre med våre egne ører, men om all den høyfrekvente støyen som vi ikke kan høre, men som vil ”høres” av nabo- kretser i dette miljøet. Foruten de hørbare (20Hz-20kHz) analoge lyd-signalene som (kommer inn og) går ut av boksen er nemlig en hjemmekino-receiver full av kretser som opererer ved andre frekvenser både innenfor og utenfor det hørbare området. Strømfor-syningen lekker lavfrekvent støy - om den er konvensjonelt oppbygd, eller høyfrekvent støy - om den er swichet. Fjernkontrollmottageren, FM-tuneren, DA-konverterne, bildeprosessorer, even-tuelle klasse D forsterkere, osv. lekker alle støy ved de forskjellige frekvenser de opererer. Innsiden av en hjemme-kinoreceiver er som Babylon etter tårnets fall. Men siden Babel-fisk eksi-sterer i elektronenes verden så vil alle

85

de forskjellige ”språkene” høres av og påvirker de sarte analoge lydkretsene. Ikke bra!

Selvfølgelig prøver produsentene av hjemmekinoreceivere å gjøre så godt de kan for å undertrykke all denne støyen - og det må sies at de lykkes overraskende godt med tanke på pro-blemene de har å takle. Med store kom-plekse støyproblemer og små midler, kommer de overraskende langt med fornuftig printlayout og kondensatorer som ”knebler” høyfrekvent støy, men slike løsninger kan ikke konkurrere med reell adskillelse av kretsene. Det takles klart bedre av highend løsninger med adskilte bokser som fungerer som skikkelige Faradaybur. Det er aldri lurt for lydkvaliteten å putte alt for mange funksjoner inn i en boks.

GREIT TIL FILM?Selvfølgelig benyttes hjemmekinorecei-vere primært til film, det er derfor man har valgt denne typen produkt til å begynne med. Med et stort bilde brettet ut foran deg; enten på TV-en eller på et lerret skjer det noe med hjernen. 85 prosent av hjernens kapasitet settes umiddelbart av til behandling av sig-nalene som kommer fra øynene. Det vil si at bare 15 prosent av hjernens kapasitet brukes til bearbeiding av lyden og andre sanseinntrykk. Det gjør at jeg ikke hater hjemmekinoreceivere like mye når de benyttes til film. Men til musikk - når man lukker øynene og lar hele hjernens kapasitet konsentrere seg om musikken - holder de rett og slett ikke mål. I hvert fall ikke i forhold til prisen. Selv de dyreste hjemmekin-oreceiverne vil aldri kunne måle seg med tilsvarende priset stereoutstyr.

Jeg bruker faktisk en hjemmekino-receiver hjemme – en fem tusen kroners Onkyo – som gjør en grei jobb med å formidle TV-lyden i stua. Som en HDMI-velger mellom TV-tuner, spillkonsoll og bluerayspiller fungerer den helt utmerket. Som audiofil har jeg selvfølgelig valgt å ha den oppkoblet med kun et par lettdrevne (front)høyt-talere og lyden kjøres selvfølgelig uten romkorreksjon. Lydkvaliteten er klart

bedre enn de innebygde høyttalerne i flatskjerm TV-en og betjeningen såpass enkel at alle i familien kan bruke den. Men skal jeg høre på musikk eller nyte en bluerayfilm så går jeg ned i kjeller-en. Til lydanlegget.

BEDRE LøSNINGER.Etter så mye edder og galle må jeg jo komme med noen løsninger på hvordan man kan forbedre lyden, servert sammen med – eller uten –bilde. Her er mine forslag:

Løsning 1: Det enkleste og klart bil-ligste er å koble opp TV-en sammen med et godt tokanals stereoanlegg. Fra bluerayspilleren eller TV-tuneren lar man bildet gå rett til TV-en via HDMI-kabler, mens lydsignalet i to kanaler går til lydanlegget. Man må velge kilde både på TV-en og forsterkeren, men så-pass orker man med tanke på den økte kvaliteten. Opplevelsen av film sam-men med et godt stereoanlegg er mye bedre enn opplevelsen sammen med et tilsvarende priset hjemmekinoanlegg og i tillegg kan du med god samvitti-ghet høre på musikk uten bilde. Det var det vi pleide å gjøre i gamle dager.

Ønsker man multikanal så er det selvfølgelig også mulig å få til dette med god kvalitet. Men vær forberedt på at dette koster langt mer. God multi-kanal lyd er spesielt interessant i våre dager da det finnes høykvalitets musik-kopptak – både med og uten bilde – på blueray og SACD. Hør bare på multikanal lydopptakene fra norske Lindberg Lyd, og du forstår hva jeg prater om. Hvordan skal man best utnytte slike opptak?

Løsning 2: Går man et steg opp i kvalitet fra hjemmekinoreceiveren - til hjemmekinoprosessoren - er det flere fordeler med dette. Det mest åpen-bare er at man slipper de skrøpelige innebygde effektforsterkerne, fulle av juksewatt. Med skikkelige eksterne effektforsterkere låter det hele klart bedre. På denne måten fjerner man også de verste støykildene – effektfor-sterkerne – fra miljøet inni hjemme-kinoreceiveren. Highend produsenter som McIntosh, Cary og Lexicon leverer hjemmekinoreceivere du kan kjøpe.

Selv de store Japanske produsentene legger sin prestige i sine hjemmekino-prosessorer, som fort koster like mye som den dyreste receiveren i sorti-mentet fra samme produsent- selv om den mangler effekttrinnene. Ja, det koster klart mer penger, men er du ute etter bedre lyd så kan det godt være verdt det. Bare du passer på å bruke den eventuelt innbygde romkorreksjon-senheten med måte – eller aller helst lar den være helt slått av.

Løsning 3: Den aller beste løsningen er etter min mening å gå for en god multikanal signalkilde (bluerayspiller eller SACD-spiller) for deretter å koble dette videre – analogt – til en god mul-tikanals forforsterker og videre til det antall effektforsterkere og høyttalere man trenger. Effektforsterkere finnes foruten i en og to kanaler, også i tre, fem, syv osv. kanaler så dette skulle ikke være noe problem å skaffe seg. Multikanals forforsterkere derimot er mer sjeldne. Det er tydeligvis ikke så mange produsenter som har skjønt det samme som Fidelity, men det finnes noen. Vi har testet de fleste av disse multikanal forforsterkerne i Fidelity;

Copland CVA-306, Parasound Halo P7, Electrocompaniet EC-4,9 og Audio Research MP-1. Alle disse spiller fantas-tisk flott og best av alt – ingen av dem har noen form for innebygd romkor-reksjon. Løsning 3 kan faktisk bli bil-ligere enn Løsning 2. Men husk å sette av godt med penger til kabler. Dem går det mange av.

EN SLAGS KoNKLUSJoN.Egentlig bør jeg kanskje ikke legge hjemmekinoreceiveren for hat. Den er hva den er. En boks stappfull av elektronikk som dessverre ikke egner seg noe særlig til gjengivelse av musikk. Ingeniørene som konstruerer og bygger disse boksene fortjener vel heller ikke å være hatobjekter, da disse tross alt gjør et ærlig stykke arbeid. De vet utmerket godt hva de har bygd.

Om jeg absolutt skal legge noen for hat, må det være markedsføringsavde-lingen ved disse firmaene som innbiller oss at disse boksene gir oss langt mer effekt en det vi får i virkeligheten. Som dytter på oss ideen om at romkorrek-sjonskretsløp skal gi oss perfekt lyd for alltid.

Videre kan jeg hate hifipressen som tester den slags produkter, men ikke gjør oss oppmerksom på denne svindelen. Som kun sammenligner hjemmekinoreceiveren med andre hjemmekinoreceivere uten å gjøre sluttbrukeren oppmerksom på at han antagelig kunne fått klart bedre lyd med en stereoforsterker til en tiendedel av prisen. Som ikke kommer med sure oppstøt som dette. 3

Takk for oppmerksomheten.

3 veier til den musikalske privatkino: Billige hjemmekinoreceivere:3 3 3

86

3 veier til den musikalske privatkino: High-end lyd:3 3 3

XTZDivineeretkjempekjøp,bådenår det gjelder store og mellomstore høyttalere til privatkinoen.

88

Dette anlegget er satt sammen av 3 av de mest bemerkelsesverdige bestekjøpene i grense-landet til det aller beste uansett pris: XTZ Divine,

Parasound Halo og Oppo, sistnevnte betydelig forbedret av Electrocom-paniet. At her finnes gode muligheter for utvidelse til multikanal, gjør dette storslagne anlegget spesielt egnet som et kombinert musikk/filmanlegg.

Fellesnevneren for dette prosjektet er den nyeste multispilleren fra Electro-companiet basert på den siste Oppo 103 (allerede ny modell fra forrige blad, her går det unna) som tar alle for-mater inkludert Blu-ray film med 3D, men som for oss først og fremst er en drivende god CD-spiller i 2 balanserte utganger, men med fantastisk bilde og nesten uendelige tilleggsmuligheter med SACD, Blu-Ray, DVD Audio, USB inngang etc.

Den originale Oppo 103 har vi prøvd, men opplever forbedringen med den balanserte stereoutgaven fra Electro-companiet såpass stor med CD og SACD at vi tror de fleste av våre lesere gladelig betaler det man må ut med for Electrocompaniets EMP3, som den nå heter. Den nyeste Oppo 105 med mer påkostet lyddel, har vi ikke hørt enda, men på bakgrunn av tidligere modell, vil nok denne komme noe nærmere Electrocompaniet lydmessig enn lillebroren. Den kan derfor være et rimeligere alternativ om du ikke trenger en særdeles god 16 bits CD-spiller.

Men hvor god er egentlig den siste multispilleren fra Thau? Ikke fullt så god med 16 bits CD-plater som den klassiske toppladeren MC-1 up som vi har omtalt foran i bladet. Men bedre fra den balanserte utgangen enn min egen ca 2 år gamle referanse Blu-ray spiller

fra Marantz til nærmere 50 tusen kroner. (Men Marantz tar det igjen med ekstremt gode digitalutganger)

De analoge utgangene låter på den originale Oppo 103–men også i multi-kanalene på EMP 3-noe hardere og mer kantete. Ikke minst i forhold til den fyldigere, men ærlige og tørre klang-balansen på den balanserte utgangen med egen EC DAC. For denne låter virkelig ”high-end”. Her er flott kropp, ditto dynamikk og lekker detaljering. Og dette ikke bare oppover i diskanten, men også nedover. Heldigvis kan man benytte den balanserte utgaven på EMP-3 sammen med de ubalanserte til senter og bakkanaler. Et fornuftig kompromiss, men hvor mye ødelegger dette i tifelle en eventuell utbygging til multikanal?

Vi får se…

HIMMELSK?Utgangspunktet for dette anlegget er ellers de store XTZ Divine 100.49, kon-struert i Sverige av Olle Eliassen, men bygget i Kina med noen av de beste råelementene fra Europa som er å opp-drive. Med et stort og rålekkert kabinett i valnøtt eller sortlakk, rimelig solid og med muligheter for finjusteringer av nivå av både de doble SEAS-bassene pluss den berømte mellomtonen (og tilvarende keramisk dome) fra tyske Accutron.

Prisen var såpass lav ved lanserin-gen for et par år siden, at jeg anbefalte leseren som kunne være i markedet for en såpass stor høyttaler å løpe og kjøpe før produsenten skjønte at de hadde kalkulert feil. Siden har prisen gått opp nesten 50%, men fremdeles er dette den rimeligste tilnærmet ”high-end” storhøyttaler jeg vet om, til under femti tusen for paret. Jeg kjøpte selv et eget par til kinoloftet da høyttalerne ikke bare kunne spille stort og høyt,

LandeveienFidelity redaktøren syntes han fikk til et veldig bra stereo-anlegg med storslagen lyd som fungerer glimrende BÅDE til film og musikk. Men veien til rimelig og fornuftig multi-kanal var ikke like fint asfaltert, og med litt mer svinger og humper på vei mot målet.TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

89

men i tillegg til en aldeles fremragende stemmekvalitet også hadde en ganske mørk og tilgivende klangbalanse, noe som passer perfekt for mange lydspor som er mikset for store og dempede kinolokaler.

Og her er et trøkk i SEAS-bassene som gjør sub overflødig selv for de mest kritiske. Et stereo oppsett med en slik høyttaler på hver side av flatskjerm eller lerret, gir potensialet til en total-opplevelse som de fleste pinglete 7 kan-alers anlegg ikke er i nærheten av. Og i forhold til prisen er dette- så absolutt i motsetning til et multikanaloppsett til samme pris- fullstendig kompromiss-løst i forhold til favorittmusikken din, nesten uansett hva du liker best…

Attpåtil er her også muligheter for fintrimming av nivå på alle elementene, dog et tveegget sverd da man lett kan rote seg bort. Etter å ha prøvd alle kom-binasjoner som tenkes kan, havnet jeg etter flere måneders prøving og feiling på at ”normal” innstillingen på samtlige elementer låt best. Tenk det, Hedda!

Her var det også kablet med mye ek-stra ”ledning” direkte til elementene for alternativ bruk av utvendig elektronisk delefilter. For meg ble dette et eksempel på for mye av det gode, da metervis av halvbra kabler og billige terminaler opplagt reduserer potensialet i denne høyttaleren med noe redusert mikrody-namikk og oppløsning. Men her er det da også mye moro for en ”modder” som uansett må betale mer for de enkelte komponentene enn hva den ferdige høyttaleren koster…

Og for å gjenta det; dette er langt mer enn en stor kinohøyttaler for actionfilm; dette er en skikkelig high-end høyttaler med usedvanlig bredt frekvensområde og tålbarhet for ren og ukomprimert lyd selv ved høy lydstyrke i større lokaler. Og inklusive suveren stemmekvalitet. Bare en anelse kompromiss i oppløsning og mikro-dynamikk skiller denne høyttaleren fra mye dyrere høyttalere hvorav en annen stor svenske; Marten Django, kanskje er den største konkurrenten til knapt dobbelt pris.

SENTERKANAL?I tidligere artikler har jeg argumentert sterkt mot senterkanal, ikke fordi det egentlig er noe galt med denne i film-sammenheng, men fordi senterkanalen i nesten alle hjemmekinoanlegg er for spinkle, billige og dårlige. Og gjett om det ikke er nettopp den altfor dårlige lyden fra midten som farver hele lyd-bildet, nesten uansett hvor bra resten er! Også plasseringen av senterkanalen er oftest i praksis særdeles vanskelig. En flatskjerm eller lerret kommer gjerne i veien for en optimal plassering.

Da mener jeg at det er langt bedre å bruke pengene på bedre frontkanaler. Vi hi-fi entusiaster har da i alle år vært

fornøyd med solisten i midten på våre stereoanlegg? Problemet er selvsagt at lyden i 2 kanaler er optimal kun i ”sweet spot”, men også ved filmvisning med mange mennesker opplever jeg i praksis at de færreste reagerer på at dialogen ikke er helt i midten.

Likevel opplevde jeg at utviklingen av en kvalitets senterkanal fra XTZ (Divine 100.33), med samme mellom-tone (2 stk) og diskant som hoved-høyttaleren, som positivt for en mulig senere utbygging. Og faktisk er denne mindre senterhøyttaleren enda en smule mer oppløst og homogen enn den store i betydelige deler av frekvens-gangen, selv om det vikigste er at de låter ganske likt. Dette er langt fra tilfelle med mange senterhøyttalere, selv fra lik produsent.

Men selv om denne senterhøyt-taleren er god, noe vi også fortalte om i forrige blad, er den som 90% av alle senterhøyttalere laget for å ligge under TV-en med dårlig og ujevn spredning som resultat. Men slik vil de fleste ha det, og ofte er dette eneste mulighet for plassering. Lyden blir likevel bedre ved loddrett plassering, noe som er fullt mulig med denne modellen og som man uansett bør gjøre om man også benytter den som bakhøyttaler ved et surroundoppsett av potensiell meget høy klasse.

Jeg fikk forøvrig noen tankevekkende og særdeles positive opplevelser med senterkanal i arbeidet med denne artik-kelen, og fikk nesten sjokk over hvor bra det kunne låte, ikke minst med 3 kanals musikkutgivelser på SACD og DVD Audio fra slutten av 50 årene på RCA Living Stereo og Mercury. Men da benyttet jeg 3 like kanaler med den store XTZ Divine 100.49 nøyaktig i midten og med lik avstand til sitte-posisjon som hovedhøyttalerne. Pro-blemet – utenom pris og størrelse – er at man har store vanskeligheter med å få kjøpt odde antall storhøyttalere. Og plasseringen er praktisk talt umulig sammen med bilde om man ikke benytter kostbare lerreter beregnet på lydgjennomgang. Eller man kompro-misser med bildet og velger en mindre flatskjerm med kort betraktnings- avstand langt foran høyttalerne.

Alle andre løsninger enn en like stor og kostbar høyttaler som stereoparet er faktisk et kompromiss; stort eller lite. Med den lille Divine heldigvis et ganske lite da bassen går dypt nok for selv ganske maskulin stemmekvalitet. I forhold til pris og størrelse, er kom-promisset fornuftig om en noenlunde grei plassering er mulig – helst med lik avstand fra sitteposisjon som hoved-høyttalerene.

Men dette bare om også forsterkeri holder følge. Små høyttalere må ha kraft-ige forsterkere for å kontrollere bassen så langt fysikkens lover strekker seg…

PARASoUND HALo EFFEKTFoRSTERKERParasound Halo’s A-serie er med sine 250 watt i 8 ohm det beste forsterker-kjøpet i grenselandet til high-end som jeg vet om. Her er snakk om virkelig utmerket lydkvalitet i lekker design og særdeles god byggkvalitet med 10 års garanti levert via faghandelen her i Norge. Fidelity prøvde stereoversjonen for et drøyt år siden og denne fikk trampeklapp fra både redaktør og test-panel sammen med den rimelige stereo Halo forforsterkeren til under titusen kroner. Begge deler er balansert!

Klangbalansen er i begge tilfelle fyldig med utmerket grunntone, men samtidig rimelig stram og oppløst. Lydkvaliteten er slett ikke ulik Electro-companiets AW 180, min favoritt i pris-klassen, men uten noe av den magiske fløyelsdiskanten og den fenomenale mellombassen og holografien på denne. Parasound er noe mindre romantisk i klangen, noe utvilsomt andre enn meg


90

sikkert er glade for. Forsterkeren er uansett såpass like at jeg selv benytter AW 180 i frontkanalene på min refe-ransekino (med Respons Grande) mens den nye 3 kanaleren fra Parasound driver senter- og bakkanaler.

Som vanlig er effekforsterkeren klart bedre enn den særdeles prisgunstige forforsterkeren P3, men det var som et komplett sett at testpanelet mente dette var en særdeles bra pakkeløsning som spilte på høyde med de beste integrerte forsterkere i prisklassen, men med enda mer krefter.

Jeg vil poengtere at forforsterkere er akilleshælen også til mange andre forsterkerprodusenter, og jeg har ikke forslag til entydig bedre pre før man nærmer seg mangedobbelt pris. (Jeg er imidlertid litt rusten på digitale dekodere/forforsterkere, men hører noen mene at Anthem, Cary og andre lager gode løsninger til langt under de ca. hundre tusen som man måtte ut

med for de bedre for få år siden (men se også neste artikkel).

Men tro ikke at forforsterkeren i de integrerte er så mye bedre bare fordi du ikke kan se dem. Generelt tvert imot! Jeg har forøvrig rukket en kort lytt med siste modell fra Hegel som vi omtaler i dette bladet. Men uansett hvor bra Hegel 300 er i forhold til pris og enkel oppkobling-og den er imponerenede bra- er den ikke fullt så tett på ekte high-end som Parasound 250 wattere!

For siste Parasound i Halo-serien, nå også i sort utførelse, leverer i prinsip-pet samme forsterker i både 3 og 5 kanaler med beskjedne kompromisser med hensyn til strømforsyning, noe som i hvert fall i 3 kanal versjonen absolutt ikke er hørbart. Og for denne ekstra kanalen til en mulig senterkanal betaler du bare ca. 5000 kroner! Jeg vil også bemerke at lydkvaliteten på denne forsterkeren, som ble lansert for 10 år siden, er stadig forbedret, særlig

Parasound Halo forsterkerserie fåes nå også i svart.

91

dynamisk og med hensyn til oppløs-ning, selv om Parasound ikke lager noe fuss om dette.

PARASoUND P-7 STEREo/MULTIKANAL Men også på forforsterkersiden har Parasound en kanin i hatten; deres for-forsterker Halo P-7 som av Stereophile i ren klasse A blir sammenliknet med forforsterkere til 3-4 ganger prisen. Og med balanserte stereo inn/utganger for vanlig CD-spiller, en mer enn passabel MM/MC Riaa for alle som vil spille av den gamle vinylsamlingen i ny og ne, pluss altså 8 ubalaserte inn og utganger (pluss 2 balanserte inn) med særdeles enkle justeringsmuligheter av opptil 8 kanaler. Og den låter såpass godt med sin helanaloge kretsløsning at jeg vet kun om Audio Research M-1 til minst tredobbelt pris som har en smule ”større” og strammere lyd, forøvrig en lyd som er ”typisk” ARC selv om denne er konstruert med transistorer. Men om P-7 ikke er fullt så bra, er den altså såpass god at jeg ikke vet om andre analoge stereopre som er entydig bedre til samme pris.

Multikanalopsjonen blir derfor en ren bonus om du velger P-7 fremfor den halvparten så dyre 2 kanaleren C-3. For også i stereo er multikanaleren en smule bedre og luftigere selv om prisdifferansen kan virke stor om du ikke tenker å utvide til 3, 4 eller flere gode hi-fi kanaler. For å gjøre det enda vanskeligere, har Parasound valgt å holde prisen for herligheten nede ved kun å benytte ubalansert på surround-inngangen (2x7kanaler) mens utgan-gene er både balanserte og ubalanserte i samtlige kanaler.

BARE SURR?Som et stereoanlegg med potensi-ale også for et stort og flott bilde og avspillingsmuligheter for de tusenvis

av påkostede filmer, ikke minst de tusenvis DVD/Blu-ray konsertopptak og musikkvideoer, er dette anlegget veldig grei skuring og med en usedvan-lig ”stor” lyd og dyp bass, noe som gir minst like mye kinofølelse som kring-lyd. Men det er surroundbiten som har i seg alle de ”catch 22” problemstill-ingen hvor utstyret simpelthen nekter å samarbeide på en enkel og fornuftig måte, en arv fra dengang filmbransjen ”kuppet” musikkindustrien.

Audio Research har riktig nok skapt en fantastisk forforsterker som løser alle ”problemer” med vanlig analog oppkobling både i stereo og multikanal.Men denne koster like mye som resten av det anlegget vi prøver å få til. Og fungerer best om CD-spilleren har balanserte utganger med en god dac i alle kanaler. Og selvfølgelig Blu-ray bilde. Hvem gidder å se filmer med topp lyd med gårsdagens bildekvalitet? Men finnes det noen slike etter at Electrocompaniet nå har valgt kun 2 balanserte utganger i sin etterlengtede Blu-Ray spiller?

I samme og høyere prisklasse finner vi flere multikanal digitalkonvertere som er gode; en av disse kommer fra Krell som vi sjekker ut i dette bladet. Men igjen, prisen på denne er høyere enn totalprisen på det anlegget vi prøver å få til…

Jeg vil derfor først trøste de mange som derfor nøyer seg med et godt stereoanlegg med at desto bedre dette er- inklusive dyp og solid bass- desto mindre vil man savne de vanskelige senter og surroundkanaler. Men det er fantastisk gøy når man også får dette i surround, tross mye surr!

Så la oss i det minste prøve!

SMå TRIKS FoR STøRRE LyDI følgende avsnitt vil jeg med utgangs-punkt i Electrocompaniets meget gode

multispiller EMP3, tipse om smarte, effektive og relativt rimelig løsninger for et bra surroundanlegg, om noe slikt finnes. (Fidelity tar gjerne imot tips, et finner du i brevbunken foran i bladet.) Dette anlegget skal ikke bare være for film, men først g fremst for de mange musikkinnspillinger som faktisk finnes på SACD, DVD Audio og Blu-Ray med Pure Audio i multikanal. Det siste hvor ikke minst det norske plateselskapet 2L er verdensledende; i år med 2 nomina-sjoner til Grammy-prisen!

Med en meget rimelig ekstra forst-erker på 250 watt til bare fem tusen kroner, en meget god forforsterker som knapt nok koster noe særlig ekstra for surround biten- og den nærmest opti-male senterkanal høyttaleren fra XTZ til meget moderat pris- burde dette Cinema Pardiso være en himmelsk løsning…

Jeg tillater imidlertid minimalt med kompromisser i senterkanlen: Er ikke denne praktisk talt like god som de andre frontkanalene, så er det bedre å klare seg helt uten. Men da selvfølgelig korrekt stilt inn ”uten senterkanal” ved avspilling av multikanal. Derimot vil jeg tolere større kompromiss i bak/sidekanalene. Jeg vil forøvrig aldri vur-dere å ha mer enn 2 surroundkanaler. Den enkleste, mest praktiske og mest stuevennlige løsningen for disse er sim-pelhen å benytte 2 aktive stativhøyt-talere, gjerne av den ”trådløse” typen som Dynaudio XEO som Kurt Lassen omtaler i Fidelity nr. 59.

Dette er ikke en fullgod løsning for ”ekte” surroundopptak slik for eksem-pel norske 2L gjør det, og den holder ikke den opprinnelige standarden til SACD som forlanger like store høyt-talere i surround kanalene som i front. Men det fungerer glimrende for å skape illusjon av å sitte i en stor sal, eventuelt også med publikum og ap-

Respons Baby Grande har fått ny diskant og er enda mer oppløst og homogen. En ”stor” stativhøyttaler som fungerer glimrende som senterkanal.

Aktive høyttalere som denne fra Dynaudio kan være utmerkede til bakkanalene i et surround system.


92

plaus rundt deg. Men i det alt vesent-lige er denne løsningen kun beregnet på å gjenskape den reflekterte rom-klangen fra begivenheten.

KRyKKELøSNINGEREC EMP 3 har den beste gjengivelsen av både SACD, DVD-Audio og Blu-ray via de balanserte anlogutgangene jeg har hørt fra noen multimaskin så langt. MEN, denne kvaliteten gjelder altså kun de balanserte stereoutgangen. Gutta på Thau har vurdert multikanal-markedet såpass lite og uinteressant at de kun har satset på topp kvalitet i stereo. (Det finnes knapt multispillere på markedet med samtlige utganger balansert. Electrocompaniet har en utgående modell, men den er – sukk – uten Blu-Ray!) Samtlige ubalanserte utganger går via Oppo-dac’en som i forhold er røffere og med noe mindre dynamikk og båndbredde.

Den anbefalte forforsterkeren op-ererer med presis samme tankegang; best mulig kvalitet på stereoinngangen, mens surroundinngangene kun er ubalanserte.

FLERE KRyKKERDet finnes ytterligere et ”smart” kom-promiss, nemlig å benytte kun en ste-reo forforsterker (f.eks. Parasound P-3 til under ti tusen) til stereoanlegg for så å benytte den innebygde volumkontrol-len som – dessverre og heldigvis – ikke påvirker den balanserte utgangen på EMP 3.

Benytter du den innebygde volum-kontrollen til multispilleren, betjener du hovedkanalene på vanlig måte, men benytter volumknappen på spilleren til å finne passende volum til front og surroundkanalene. Dette er heldigvis nesten enklere å gjøre enn å skrive om, selv om målemafian sikkert vil hevde at dette ikke blir presist nok. Et kompro-miss er det selvfølgelig, selv om jeg

opplever det største problemet er rent praktisk og betjeningsmessig.

Balansenivået på ulike surround- innspillinger varierer uansett i be-tydelig grad.

Men så finner vi en smart løsning på Parasound forsterkeren: Variabel inngang på alle kanaler som også kan veksle mellom ubalansert/balansert med en vippebryter.

Denne mulighetene pluss volum- reguleringen gjør det mye enklere å finne en optimal balanse til de aktive høyttalerne i surroundkanalene. Teoretisk er denne ekstra volumknap-pen et lydmessig kompromiss, men siden lyden jo er overraskende god på denne rimelige forsterkeren- og den praktiske fordelen betydelig- klager vi selvfølgelig ikke…

KoNKLUSJoNDette kombinerte musikk og film-anlegget som vi her skisserer, vil fungere glimrende i stereo, og vil gi deg helt usedvanlig stor og flott lyd helt i greneselandet til high-end. Og dette til en veldig fornuftig pris. De ekstra sur-roundutgangene på EMP 3, den billige 250 watts ekstrakanalen på Parasounds Halo forsterker og den gode lyden på firmaets særdeles prisgunstige ana-loge surroundforsterker, fikk meg til å tro at man endelig kunne legge til 3 ekstra kanaler- ikke bare for film, men gode nok til mer kompleks musikk. Merutgiften for å kjøpe en 3 kanalers forsterker isteden for bare 2, er lett å svelge. Men..

Også forforsterkeren med opptil 8 kanaler er gunstig priset selv om man ikke går videre med et multikanal-prosjekt. Senterkanalen til XTZ er også rimelig i forhold til kvaliteten, og denne høye kvaliteteten er et must om senterkanal i det hele tatt skal være noen vits. Jeg prøvde mange tilfeldige høyttalere som jeg hadde liggende for

å sjekke effekten. Bare de små Baby Grande fra Respons var i noenlunde samme klasse, (de var faktisk enda mer homogene) men kostet mer. Til samme pris som en senterkanal kan man få 2 meget brukbare surroundhøyttalere, for eksempel fra Dynaudio? Kunne et 4 kanals anlegg vært den optimale løsningen?

Jeg opplever uansett at Fidelity må prøve å finne en prisgunstig digital for-forsterker med 6 gode digitaldekodere og HDMI inngang før vi er helt i mål betjeningsmessig i forhold til kompro-misser med lyden. Men finnes det noen der ute som er like gode- og like prisgunstige- som kombinasjonen av EC-dac’en på EMP3 og en god analog pre fra Parasound- enten det er P-3 eller P-7?

Uansett hva du gjør, og uansett om du følger noen av våre tips eller ikke; ikke drøm om å sette opp et sur-roundanlegg før du har fått det til i bare 2 kanaler! Det er pinadø vanskelig nok når man også må ta hensyn til bildet ved plasseringen av høyttalerne. Denne artikkelen skulle slå et slag for surround, men den fungerer kanskje mer som en advarsel? Det var slett ikke meningen, men kompleksisteten øker med hver ekstra kanal.

Men frydefullt gøy er det jo å prøve det ut, kanskje nettopp fordi det er litt vanskelig… 3

Produkter anbefalt i artikkelen:

Electrocompaniet EMP 3 Blu-ray mulstispiller:NoK.21.990,-Produsent: Electrocompaniet,Tau

Parasound Halo 250 watt effektforsterker:A-21 2 kanal NoK 24.790,-A-31 3 kanel NoK 29.990,-

Parasound Halo P-3 2 kanal pre:NoK 9990,-

Parasound Halo P-7 2/8 kanal pre:NoK 19.990Importør: NCMS

XTz Divine 100.49 fullrange høyttalerer,par:NoK 47990

XTz Divine 100.33 stativhøyttaler spesielt for senter/surround:NoK 12990,- pr stk.Importør: Surround

Baksiden på Parasound Halo A-31 viser både balansert og ubalanserte innganger på alle knaler, samt volumkontroll til hjelp ved oppsetting med ulikt utstyr.

93

3 veier til den musikalske privatkino: High-end i multikanal Krell S-1200U 3D:3 3 3

Stereomusik i all ära, men högupplöst ljud och bild i kombination är en fantastisk upplevelse! De nya högupp-lösta ljudformaten från Dolby

och DTS på Blu-ray ger 50 gånger större datamängd än föregångarna. Krell S-1200U tar dig närmare musiken! Jag lovar!

Ljudkvalitet från musik är svårare att uppnå än för film. Öronen är lättare att tillfredsställa under en biljakt än till ljudet av ett piano. En billigare receiver kan låta helt okej på film, men falla platt på mage när man försöker spela musik genom den. Visst kan en surroundreceiver för 10 000–20 000 kr ge mycket glädje till familjen. Koppla in DVD-spelaren och TV-boxen och middagsgästerna lär bli imponerade när du drar på

Batman ”The Dark Knight Rises” eller Madonna ”Sticky & Sweet Tour”. Öka subbasen bara så lär de inte gå hem från festen oberörda.

Men om du ärligt skall kunna njuta av musiklyssning och konserter i flerkanal kan du gå olika vägar. Ant-ingen nöjer du dig med att lyssna på multikanal nedmixat till två kanaler genom din stereoanläggning. En bra Blu-rayspelare och en stor Plasma/LED/projektor till din stereo ger en mycket bra musikupplevelse. Vissa entusiaster med begränsad budget uppnår riktigt bra resultat genom att köra framkanalerna genom stereo-förstärkaren och skippa mittkanalen alternativt låta en surroundreceiver/surroundförsteg enbart ta hand om mitt- och/eller bakkanalerna samt subbasen.

Svenske Hansi Danroth presenterer motorveien til den ultimate hjemmekino som også spiller musikk i opptil 8 filer. Men som alle skattebetalere i Norge vet; da koster det pæng, gitt!

TexT: Hansi DanrotH Medlyssning: Jonas Bryngelsson (red.HiFi&Musik)

Hi-Fi&Musik

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i det svenske bladet Hi-Fi&Musik som vi har begynt å samarbeide med. Vi vil i en viss utstrekning bytte stoff for å effektiv-isere produksjonen og utnytte hverandres spesialkunnskaper innen vårt felt. Dette er et foreløpig eksperiment. Fidelity velger å trykke innkjøpt stoff fra både Danmark og sverige på orignalspråket, mens svenskene sanndynligvis vil oversette våre norske artikler. Men veien blir til mens vi går…

Högupplöst i 2 och 8-kanaler!Motorveien:

94

60 000-100 000 kr bör lyssna på Cary Cinema 12, Meridian G68, Anthem Statement D2v, McIntosh MX121 eller Classé Delta SSP-800, men även Pio-neer och Denon har tunga alternativ “strax söder om en hundring”.

Mellan 100 000 och 200 000 kr finns den testade Krell 1200-serien, Meridi-ans 861v8, Moon CP-8, McIntosh MX150, Lexicon MC-12HD och flera andra supermaskiner. Theta Digital Casablanca III är en annan favorit, men känns inte helt modern längre samt att den heller inte har svensk importör. Och i ultrahighendnivån därutöver finns bland andra Krell Evolution 707 (315 000 kr) och Lyn-gdorf Steinway P1 samt tills nyligen Mark Levinson No502 (360 000 kr). För att göra dessa surroundförsteg rättvisa hamnar slutsumman för hela anläggningen lätt kring 2 miljoner inkl. en bra bildlösning och högtalare. Sjukt, men sant!

surrounDFörsteget s-1200u 3DKrell S-1200U 3D erbjuder verkligen det bästa av två världar – highend hifi & hemmabio i samma paket. Som förförstärkare erbjuder den diskret strömbaserad Klass A för bästa ljud-kvalitet i stereolyssning, men även i samtliga 8-kanaler (7.1). Varken op-amps eller integrerade kretsar används utan enbart beprövad Krell-teknologi för rena signaler och högsta bandbredd. Förutom de sedvanliga RCA-anslutningarna finns även bal-anserade in- och utgångar (XLR).

S-1200 kan hantera insignaler om 4,1 Vrms resp. 8,2 Vrms balanserat och driver det mesta med utgångs-nivåer om 7,3 Vrms resp. 14,6 Vrms balanserat. I stereoläget går inte ljudsignalen via de digitala kretsarna utan direkt till den diskret motstånds-uppbyggda volymkontrollen för optimal ljudkvalitet.

Samma höga nivå fortsätter gäl-lande surroundprocessorn. Dubbla core 32-bitars Cirrus CS497004 pro-cessorer sköter 1,8 giga operationer i sekunden. De digitala signalerna skickas sedan till 24-bitars ESS Sabre D/A-omvandlare. Signalmässigt kla-rar S-1200U de senaste högupplösta formaten Dolby True HD och DTS Master Audio m fl. vilka ger upp till 50 gånger högre datamängd jämfört med föregångarna Dolby Digital och DTS (se faktaruta för mera info).

Den som vill laborera erbjuds nio Krell-specifika ljudfältsmiljöer såsom t ex Front Row, On Stage, Enhanced Stereo, Full Range + Sub med flera. Lyckligtvis slipper vi de löjliga DSP-miljöerna (såsom Kyrka och Stadium med flera) som varit branschstandard under ett antal år. På toppen av ett förstklassigt stereoförsteg och sur-roundprocessor i världsklass så har

Idag är även de i hifi-sammanhang billiga Blu-rayspelarna, från t ex Oppo, så bra att det går att sköta hela om-vandlingen där och skicka ljudsig-nalen vidare analogt via RCA-kablar till surroundförstärkaren alternativt ett stereoförsteg med ingång för ljud i sex eller åtta kanaler Den som däre-mot inte vill kompromissa går såklart hela vägen med en fullblodskombo som t ex den testade Krell.

Vilken proDukt ocH prisniVå skall Jag VälJa?Varje person har sin egen kvalitets-nivå, men min lägsta nivå är definitivt separat surroundförsteg och slutsteg för musik- och konsertlyssning i multikanal. Första nivån över dyra receivrar är klassen 30 000-40 000 kr för renodlade surroundförsteg, såsom t ex Primare SP32 och Arcam 888, som båda låter bra (och visst, kanske även Sherbourn, Anthem och Integra i något läge, men kanske inte om du vill att håret på armarna skall resa sig).

Ett rykande hett alternativ är Marantz AV8801 med 4K-video och 11.2-ljud samt balanserade anslutnin-gar för 30 000 kr! Den som har

krell klarar alla format! s-1200u 3D klarar alla idag aktuella uppspelningsformat: Dolby true HD Dolby Digital plus Dolby Digital 5.1 Dolby Digital eX Dolby pro logic iiX Dts Master audio Dts High resolution audio Dts 5.1 Dts es Discrete 6.1 Dts es Matrix 6.1 Dts neo:6 pcM 5.1 pcM 7.1 preaMp (Direct analog en-bart) preaMp 5.1 (Direct analog enbart)Möjlighet till följande digitalt skapade surround miljöer: general admission Front row on stage enhanced stereo orchestra Mezzanine Full range + sub Monophonic party

den testade S-1200U 3D också en videoprocessor i absolut högsta divi-sionen (modellen finns utan videoprocessor för 110 00 kr och upp till 148 000 kr för toppmodellen som innehåller både videoprocessor och 3D-hantering).

1080p-processorn förbättrar varje videosignal, såsom komposit, kom-ponent och S-Video, till HD-kvalitet i HDMI. Färgdjupet är uppgraderat till 48-bitar och bandbredden till 340 MHz. S-1200U klarar HDMI Deep Color 1.4-standarden och 3D-signaler. Faktum är att S-1200U använder samma videoinnehåll och ljudvägar som storebror Evolution 707 för + 300 000 kr.

S-1200 finns i både silver och svart borstad aluminium samt går att rackmontera.

installation, uppkoppling ocH HanDHaVanDeS-1200 är en barnlek att installera och sköta. Utseendet är läckert spars-makat med den stora kullagerbestyck-ade volymkontrollen centrerad på fronten. Knapparna är små och diskreta och displayen på apparat-fronten är stor och tydlig samt ger för ovanlighetens skull överskådlighet ända från biosoffan. På fronten finns också snabbkommandon till de mest vanliga funktionerna.

Vidare finns ett logiskt uppbyggt menysystem i bild att tillgå. Min enda negativa synpunkt på handhavandet är att det borde gå att reglera ljus-styrkan på apparatens frontdisplay. Den går helt att släcka, men jag hittade ingen dimmerfunktion. Den stora blå displayen är förvisso bra när man från soffan behöver se vad man gör, men det är riktigt irriterande att displayen tänds oavsett vad man gör och oavsett om man vill. Den håller sig tänd flera sekunder och lyser upp det helt nedsläckta biorummet trots att man enbart justerat volymen.

Menyerna är överskådliga, men ser

95

ut som de kommer från tidigt 80-tal. Det finns 4 st HDMI-ingångar och en utgång (samtliga 1.4). Detta räcker för de flesta, men är snålt tilltaget till och med jämfört med billiga receivers. Bakpanelen erbjuder både balanse-rade XLR och obalanserade RCA-anslutningar. Till skillnad mot de flesta high-endprocessorer är S-1200 enkel och logiskt uppbyggd.

Fjärren är ovanligt robust och till-verkad i aluminium. Skönt att slippa den sedvanliga plasten, men jag saknar belysta knappar och display vilket hade varit skönt i biomörkret..

I övrigt är dock S-1200 lättskött och föredömligt enkel att komma överens med. Det som kräver lite pillande är dock att optimera den digitala equalizern. Direktaccessknappar till volym för center, surround och bas-kanalerna både via fjärren och apparatfronten ger pluspoäng. Den som lyssnar på musik och film i mul-tikanal vet hur varierande i ljudvolym kanalerna är mixade och hur jobbigt det är att måsta leta sig in i menyerna för att justera volymen tillfälligt för just den låten eller konserten/filmen. Ett minne blott med Krell S-1200U.

S-1200 är utrustad med en digital 1/3-oktav parametrisk eq. Denna parametriska form är den smartaste formen av eq och fyra minnesbanker medger möjlighet till snabbval av fyra stycken lagrade kombinationer av equalizerkorrigeringar. Själv körde jag utan eq’n inkopplad med fullgott resultat.

MusikFörMeDlaren soM änDra Dina lyssningsVanorHur sammanfattar man månader av lyckorus med några få meningar? Jag skall försöka: Ljudmässig är Krell-försteget rena lyckträffen! Det låter helt enkelt satans bra! Allt sitter där det skall. Min tidigare erfarenhet från 2003 när jag testade Krells hemma- bioprocessor Showcase för 60 000 kr var att den varken lät varm eller speciellt musikalisk. Snarare analyt-iskt och hårt, men detta känns helt bortblåst numera.

Okej, det har gått snart 10 år av teknikutveckling och S-1200 kostar också mer än det dubbla mot gamla Showcase. S-1200 slår inte bara gamla Showcase utan de flesta konkurre-rande produkter på marknaden. Den är klart prisvärd då man får leta länge efter ett mera sanslöst ljud!

Och ljudkaraktären känns kor-rekt. Springsteens gitarr i ”Racing in the Street” är lika naken och rå som den skall vara. Krell återger allt med exakt precision för en rå gitarr är inte samma sak som en kall och hårt gitarr. S-1200 smetar aldrig över eller förskönar det som skall återges med driv och attack. Och på ett unikt sätt så låter den heller aldrig för mycket. Aldrig för lite, men inte heller för mycket. Till skillnad mot t ex Meridi-ans ljudkaraktär som ger en djupare och lugnare känsla så känns Krellen mera driven och närvarande.

Men det viktigaste intrycket efter månader tillsammans med Krell-

ett JättekliV FraMåt i lJuDkValitet! om du tror att din Dolby Digital och Dts kapabla anläggning är något att skryta om vid fikabordet på jobbet så skall du läsa vidare. De nya högupplösta formaten fullkomligen sopar banan med de gamla trotjänarna. Dolby trueHD och Dts Master audio formaten på Blu-ray levererar per-fekt lossless högupplöst digitalt multikanalsljud utan kompromisser. titta bara på datamängden för Dolby Digital på DVD jämfört med trueHD på Blu-ray: DVD-skivorna innehåller vanligtvis 384kbps (Dolby Digital- formatet har max datarate om 640kbps, men är begränsat av DVD- formatet till max 448kbps), medan trueHD har en maximal datarate på Blu-ray om 24Mbps – mer än 50 gånger jämfört med Dolby Digital på DVD! Detta är alltså inga små skillnader utan ett jättekliv framåt i ljud-kvalitet. inte undra på att Dolby Digital och Dts låter som Mp3 jämfört med cD-kvalitet! Dolby trueHD är verkligen allt som inte Dolby Digital är – varm, luftig, klangrik, upplöst och detaljerad samt framförallt musika-liskt engagerande! lägg sedan till högupplöst bild i 1920x1080p via HDMi och du får en film- och musikupplevelse i ditt eget hem du inte kunnat drömma om för bara något år sedan.

riktiga hifi-entusiaster har vägrat släppa in multikanalsprodukter i anläg-gningen. en stereo är en stereo och många har valt att köra två anläg-gningar där film och konserter i multikanal spelas på ”den andra anläg-gningen”. Detta är synd av flera skäl. Dels tar två anläggningar mera plats och dels så sprids budgeten ut tunt på två håll. Vi har testat krellen som stereoförsteg och i surround mot min gamla trotjänare theta Digital casanova och redaktionens audionet Map. s-1200u spöar dessa båda med råge. krell s-1200u är beviset att en dyr a/V-processor även fungerar grymt bra som ett renodlat hifi-försteg. Den gör jobbet som renodlad förförstärkare i 2-kanal. och helt perfekt dessutom!

kombon är inte hur bra den lät utan hur den förändrade mig och mina lyssningsvanor. Ett annat fenomen är att För första gången på +20 år lyss-nat jag igenom hela låtar och skivor när jag testat en produkt. Dygnet har vridits och kvällarnas och nätternas njutning har renderat i gäspningar och röda ögon på jobbet under dagtid.

Jag har framförallt lyssnat mig igenom hela konserter. En efter en från början till slut. Visa kvällar har det varit enbart Rammstein och andra Metallica. Jag har lyssnat på olika Springsteenkonserter under en hel helg medan andra tillfällen varit ägnade åt enbart jazz. Musik- och livekonsertsamlingen på Blu-ray har snabbt utökats och har gått från någon enstaka till 55 st under det halvår jag haft tillgång till Krell-riggen.

Många är Blu-rayversioner av DVD:er som jag tidigare ägde, men mycket nyinspelat släpps nu speciellt till det högupplösta diskformatet. Riktigt omslutande och våldsamma upplevelser kommer från mastodont- konseter som till exempel DreamTheater ”Live at Budokan” och Iron Maiden ”En Vivo”.

En annan roligt upptäckt är att HD-ljudet blåser nytt liv i gamla godingar som Led Zeppelin ”The Songs Remain The Same”, Dire Straits ”Alchemy Live” Roy Orbison ”Black & White Night” och slutligen stor- verket Sting ”Bring On The Night” som mixar skön fusionjazz med rockdriv a la Police. Här kommer jag på mig själv att låta, frusta, applådera och resa mig upp ur soffan flera gånger. Det är stört omöjligt att sitta stilla till det musikaliska drivet.

saMManFattningKlart är att du missat mycket om du ännu inte uppgraderat till möjlig-heten att kunna lyssna på Blu-ray med de högupplösta ljudformaten av dina favoritartister i ditt eget hem. Jag kan ärligt säga att ingen hemma- bioprodukt under alla mina år förändrat mina lyssningsvanor och lyssningsupplevelser så mycket som Krell S-1200U 3D! Om du inte har råd med matchande multikanals-slutsteget Krell S-1500 så satsa på ett billigare slutsteg från Parasound, Rotel, Primare eller annan tillverkare och lägg pengarna på Krell S-1200 = Referenskvalitet i BÅDE 2-kanal och surround!

www.krellonline.com 3

priser fra sek 110 000 importör:stylus audio, sollentunawww.stylusaudio.senorge: acoustic tuning

3 veier til den musikalske privatkino: High-end i multikanal Krell S-1200U 3D:3 3 3

96

Introduserer ditt nye digitale stereoanlegg

«Simpelthen genialt!», Lyd & Bilde november 2012

tLf 23 23 43 60

Musikk for deg, eller hele familien.

Utmerket lyd på alt fra MP3 til 24-bit HD-lyd, internettradio og strømmingstjenester. Alt styres fra din iPhone, iPod eller iPad.

Priser fra kr 5.495,-

www.neby.no

Kundeservice: [email protected] Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01

Portotilleg til utlandet: NOK 50.

www.audiofidelity.no

Abonnér på Fidelity: Kun NOK 390 for 1 år = 4 utgaver

GRATIS NEDLASTING AV TIDLIGERE UTGIVELSERTidligere utgaver av Fidelity legges ut på våre nettsider!Bladene ligger som gratis nedlastbare PDF-filer. Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”.

www.audiofidelity.no

98

KEF ”The Blade”

Fidelity_60_CoverInnside.indd 1 14.02.13 16:20

Dreamteam for all the formatsECI 6DS Integrated Amplifier with a DAC and Streamer

EMP 3 The 3D Multiformat player

Norway (Head office): Tel. +47 51 74 10 33, e-mail: [email protected]

www.electrocompaniet.no

Made in Norway

Vår 2013 11. årgang

60

Skand inav isk H igh -End magas in

NOK 119 / DKK 98 / SEK 119INTERPRESS NORGE

RETuRukE: 20

2-2013

60

musikalske privatkino!

Parasound JC3:Legende allerede?

Godt norsk • Blått og rått • Skeive skiverHauk • Blanda akustiske drops

3 veier til den

KEF 50 år:LS3/5A VS LS50

Integrerte favoritter:

Musikk!

Musical Fidelity • Stello • Hegel •Bladelius

Fidelity_59_CoverUtside.indd 1 14.02.13 13:39

Skandinavisk High-End magasinSkandinavisk High-End magasin NOK 119 / DKK 98 / SEK 119 INTERPRESS...

Documents

Transcript of Skandinavisk High-End magasinSkandinavisk High-End magasin NOK 119 / DKK 98 / SEK 119 INTERPRESS...