Rigupdate Trykk Mai Small

32
Rigupdate Nr. 2 – April/Mai 2010 Magasinet for riggpersonell på norsk kontinetalsokkel TTS Sense - det tredje boreteknologimiljøet i Kristiansand

Transcript of Rigupdate Trykk Mai Small

Page 1: Rigupdate Trykk Mai Small

RigupdateNr. 2 – April/Mai 2010

Magasinet for riggpersonell på norsk kontinetalsokkel

TTS Sense - det tredje boreteknologimiljøet i Kristiansand

Page 2: Rigupdate Trykk Mai Small

2

COMPLETE SOLUTIONS OFFSHORE AND ONSHORE TTS Sense is a supplier of high performance automated drilling and handling solutions to theinternational energy industry offshore and onshore.Competence, drive and experience make us astrong partner, providing unique solutions anddvanced technologies.

www.ttsgroup.com

Innholdsoversikt

TTS Sense - det tredje boreteknologimiljøet i Kristiansand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er yrkesskadeforsikring? . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosedyre for kontroll og justering av top-plager på DDM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Riggbesøk på boreskipet West Navigator . . . .

Hva er NOx og hvilke tekniske løsninger finnes for å redusere NOx utslipp . . . . . . . . . . . .

Slik fungere kjøleprosessen i et kjøleanlegg .

Hva bør du vite om fallsikringsutstyr . . . . . . . .

Intervju med Senior Subsea Ingeniør Arnfinn Grønstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Odfjell satser dypt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

10

12

16

18

24

27

28

31

Page 3: Rigupdate Trykk Mai Small

Hvorfor Rigupdate?

3

Utgiver: Rigupdate.org

Redaktør: Egil Rogne [email protected]

Grafisk formgivning: Karmøy Trykkeri og Egil Rogne Trykk: Karmøy Trykkeri Bladet kommer ut kvartalvis Distribusjon: Trykt utgave de-les ut gratis ombord på flytende innretninger, riggkontor og leverandører. Elektronisk utgave distribueres via e-post abonne-ment og på vår internettside. www.rigupdate.org Epost: [email protected] Internett: www.rigupdate.org

Rigupdate er et nytt magasin, som henvender seg til de ulike stillingene som jobber på de flyttbare offshorein-nretninger på norsk kontinetalsokkel.

I Norge er tusenvis av arbeidsplasser på en eller annen måte knyttet til rigg industrien, enten som operatør-selskap, entreprenørselskap, serviceselskap eller som leverandør. Det invisteres milliarder av kroner på norsk sektor på jakt etter nye forekomster av olje og gass. Vi ønsker med vårt nye magasin å fokusere på hvilket utstyr som benyttes på de mange boreriggene for å lete etter de oljerikdommene som finnes tilgjengelig på de

ulike feltene i Nordsjøen. Videre ønsker vi å være en informasjonskanal for riggan-satte, som jobber innenfor vår industri.

Magasinet skal være reklamefinansiert og skal deles ut gratis til de mange flytende innretninger i havet, til riggselskapene og til serviceselskaper, som opererer på norsk sokkel.

Jeg tror dette kan bli et populært blad, og at det burde være mange i vår bransje som skulle ønske å kjøpe reklameplass i et slikt magasin. I dag finnes det ikke mange magasiner på norsk som henvender seg direkte til riggansatte og som om-handler stoff om det utstyret som brukes ombord på de flytende innretninger, ja etter å ha vært snart 15 år i bransjen har jeg aldri opplevd å finne et slik magasin ombord. Tilbakemeldingen på prøvetrykket vi distribuerte ut viser at det er behov for et slik magasin i vår industri. Vi håper på denne bakgrunn at Rigupdate kan bidra til å utvikle interessen og forståelsen for vår virksomhet.

Egil RogneRedaktør Rigupdate

8

10

12

16

18

24

27

28

31

Page 4: Rigupdate Trykk Mai Small

09:53 Side 1

Choke and Kill hose assembled with lifting collar, safety clamp

and safety chain

“KWIK CARTRIDGE” WASHPIPE SYSTEM

GO YELLOW WITH JET-LUBE

Anson Gate Valve

• Butterfly Valves:

• Ball Valves:

• Gate, Globe & Check Valves:

• Choke & Control Valves:

• Actuators & Controls:

• API Valves & Plug Valves: • Pump Protection Valves:

• Pressure Safety Valves: • Instrumentation Valves:

Fuel Filter Oil Cleaning unit

Original filter elements from stock

HVAC & Turbin Air filter

Automatic Filter

Duplex Filter

Process Filter

COMPLETE THREE MODULEFor Pumps Originally EquippedWith One-Peice Valve-Over-Valve Design

IMPROVED Valve Cover DesignFor Existing OEM Modules

Anson DB series Plug ValveMax wt. only 23 kg/50 lbs

Floating Supply Hoses

STAVANGERPhone +47 51 64 86 00

Fax +47 51 64 86 01

24h +47 90 19 51 55

E-mail: [email protected]

BERGENPhone +47 56 31 54 00

Fax +47 56 31 54 01

24h +47 48 17 05 45

E-mail: [email protected]

K

Side 1

KRISTIANSUNDPhone +47 71 58 07 00

Fax +47 71 58 28 90

24h +47 99 45 40 41

E-mail: [email protected]

HAMMERFESTPhone +47 78 41 31 40

Fax +47 78 41 31 41

E-mail: [email protected]

m 09:53 Side 1

www.mento.no

S

09:53 Side 1

NEWS

Møt oss på stand nr. B 289 ONS 2010 og du vil få se våreproduktnyheter. Velkommen.

Mento_Norweagian:Mento_Norwegian 18.02.10 16.17 Page 1

Page 5: Rigupdate Trykk Mai Small
Page 6: Rigupdate Trykk Mai Small

A

30

FLUID SCANDINAVIA

Forts. på sid 32

I 2000 valgte Erik Zachariassen og Tom Fedog å vinke Aker Maritime MH farvel for å utvikle og realisere egne boreteknologi løsninger. Ambisjonen ved opp-start var krystallklar: Å bli det tredje, boreteknologi-miljøet i Kristiansand, ved siden av Aker Maritime MH og National Oilwell Varco.

Gjennom ulike fusjoner mellom Sense Technology i Kristiansand og EDM Engineering & Drilling Machinery AS i Stavanger og senere TTS, samt oppkjøp av Wellquip har TTS Sense utviklet seg til å bli en sterk utfordrer til det etablerte boreteknologimiljøet i Kristian-sand.

I et marked som tidligere var dominert av to store aktører har nå TTS Sense inngått sine to første kontrakter på leveranse av kom-plett borepakke til jackup-riggene som nå bygges ved Jurong Ship-yard og ved Keppel Fels i Singapore. Kontrakten med Keppel FELS gjelder leveranse av en boreutstyrspakke og personell for veiledning under installasjon og oppstart i Singapore. Borepakken inngår i

TTS-Sense – det tredje boreteknologimiljøet

i Kristiansand

Bård H. Kåsin ved TTS Sense DrillFab AS ved Nodeland Industripark. TTS Sense DrillFab har en av verdens mest avanserte anlegg for montering og testing av offshore-utstyr. Hallen er 55m lang, 24m bred og 14m høy, og utstyrt med to 32 tonns kraner. Fra hallen kan vi flytte offshore systemer direkte inn i en state-of-the-art 40m høy test tårn.

SKDP 1 Jack-Up bygges ved KFELS skipsverft i Singapore.

6

Page 7: Rigupdate Trykk Mai Small

A

32

FLUID SCANDINAVIA

Forts. från sid 30

KFELS N-Class Jack-Up rigg som bygges for å operere i den norske sektoren av Nordsjøen.

Fluid Scandinavian fikk anledning til å møte Bård H. Kåsin, Vice President for Drillfloor Tools hos TTS-Sense i Kristiansand.

– De komplette borepakkene vi leverer til de nye riggene består i hovedsak av egen utviklede produkter innen rørhåndtering, hei-sespill, boremaskiner, kontrollsystemer samt alle de øvrige kom-ponenter som inngår i en total pakke. I tillegg til dette leverer vi også enkelt komponenter, som drilling kabiner til mobile og faste rigger, mud håndterings utstyr og vår avanserte multi Roughneck JiM 20 til kunder innen olje og gassbransjen over hele verden. For eksempel har vi levert vår JIM20, til å bli intrigert med utstyr fra National Oilwell til Jack-Upene SKDP 1 og 2, som Skeie Drilling & Production har under bygging, forteller Kåsin.

– Jeg er spesielt stolt over JiM 20 (Joint integrated Machine) som kan håndtere alt fra 2 7/8¨ borestreng helt opp til 20¨ foringsrør, kun ved å skifte innsatser i maskinen. Dette er en maskin fullspek-ket av avansert hydraulikk og elektronikk. Vi har brukt mye tid på å tenke nytt for å finne løsninger som gjør at vi kan håndtere et slikt vidt spekter av rørdimensjoner. Maskinen ligner mye mer på en foringsrørs tang enn en ordinær Iron Roughneck som våre konkurrenter leverer. JiM 20 er en mulitmaskin som erstatter flere maskiner på boredekket, og gjør at overgangen fra boring til fo-ringsrørs håndtering blir smidigere og enklere. Designeren av JiM 20 er Per Vatne, som også etablerte selskapet Wellquip. Da Well-quip ble kjøpt av TTS Sense ble utviklingen av JiM 20 ferdigstilt av et multi-disiplint utviklingsteam hvor representert fra alle disipliner var med, mekanisk, hydraulisk og el software.

Teknisk beskrivelse av JiM20Selve hovedkomponentene på JiM 20 Roughnecken som brukes for å skru sammen de ulike rørdimensjonene er gripepunktene. I motsetning til andre automatiserte roughnecker så griper denne ma-skinen rundt hele borestrengen med bruk av to uavhengige gripe-punkter, et som holder fast og et som dreies rundt. Selve innsatsene i gripepunktene kan byttes ut avhengig av størrelse på borestrengen eller foringsrøret. Og dette gjøres iløpet av 20 minutter.

– Vi har en meget god regulering av funksjonene på JiM 20. Ma-skinen som opererer hydraulisk, kan dreie rundt fra nærmest null i dreiemoment til 25 000 Nm. Og ved hjelp av 2 Hägglunds motorer overføres dreiemomentet, slik at vi oppnår rotasjon på vår spesial designede drivring, forteller Kasin.

Den unike og patenterte splitt-og låsbart drivring konseptet med et internt hydrauliske klemme system er selve hjertet i tang konseptet. Systemet styres helt automatisk og innehar et sikkerhets-system, som forårsaker at drivringen ikke kan rotere med mindre den er låst, og tangen kan ikke åpne med mindre drivringen er i riktig po-sisjon og ulåst. Drivringen hviler og roterer på fire aksial rullelager i huset. Disse lagrene bære vekten av drivringen når man klemmer

JiM 20 dresset for å håndtere 20” Casing!

JiM 20 dresset for å håndtere 5¨ borestreng!

1250T Topdrive fra TTS-Sense JiM 20 i åpen posisjon, men lukkesylinder i bakkant

7

Page 8: Rigupdate Trykk Mai Small

FLUID SCANDINAVIA

33

består av 2 halvdeler som er leddet ved hjelp av bolter med foringer i bakkant. Lukke og låsemekanismen består av en sylinderen som sitter i tanghuset samt en låsesylinder i forkant som mekanisk

Vi søkerkursinstruktøreri hydraulikkVi søker kontakt med gode instruktører for engasjement til vårt omfattende kursprogram innen hydraulikk.

- Gode kunnskaper og bred erfaring innen hydraulikk.

- Gjerne tilleggsutdannelse innen pedagogikk eller elektro

- Gode formidlingsevner, også på engelsk

Synes du kunnskapsformidling erinteressant og du liker å arbeide medfolk, send din CV og noen linjer på ene-post til [email protected]

www.KRM.noFLUITEC as Telefon:Dagali +47 32 09 37 09N-3580 GEILO Telefaks: +47 32 09 38 30

Forts. på nästa sida

Klemme-elementet med 3 stk deiser i hver halvdel.

Ventiler for trykk boosting og hydraulisk drevet vaskepumpe

rundt røret. De åtte radial lager holder drivringen sentrisk i tanghu-set mens den roterer. De seks hydraulisk aktiviserte klemmen med deiser blir aktivisert av et eget innvendig hydraulisk kretsløp, som blir trykksatt når tangen er i åpen posisjon. Denne energien blir lag-ret i små akumulatorflasker som er montert i drivringen. Tanghuset

8

Page 9: Rigupdate Trykk Mai Small

34

FLUID SCANDINAVIA

Inget lull-lull. Bara effektivitet.

Se hela automationslösningar i faktisk produktion. Mycket snack och mycket verkstad på Elmia Motek, 18–20 maj 2010.

Mer information hittar du på:

www.elmia.se/motek

Industriell automation. På riktigt.

SPECIALISTMÄSSAN INOM AUTOMATION18–20 MAJ 2010, JÖNKÖPING

Arrangeras i samarbete med P.E. Schall GmbH

Medarrangörer:

Forts. från föregående sida

låser tangen i stengt posisjon når den roterer. Dette forårsaker at drivringen alltid har kontakt med alle rullelagerne i tanghuset. Når drivringen er låst i tanghuset beholder den klemmekraften i tanghu-set og klemmekraften blir overført mot røret.

Ved kjøring av foringsrør benyttes en egen hydraulikk motor, som vi har plassert på toppen av den ene Hägglunds motoren, og ved å frigjøre de øvrige motorene oppnår vi et mindre dreiemoment på drivringen. For å kunne benytte oss av systemtrykket som normalt ligger på 207 bar, har vi lagt inn en egen hydraulisk krets som «booster» opp trykket til 330 bar lokalt på maskinen.

En hel-automatisk maskinJiM 20 er utstyrt med en rekke sensorer for tilbakemelinger for posisjonering ved hjelp av profibus og tachometer som er plassert på de ulike funksjonen ute på maskinen. Disse blir styrt via en Siemens S7 PLS, som er programmert til å kunne kjøre alle indivi-duelle hydrauliske funksjoner hel-automatisk ved velge ulike para-metere i PLC programmet.

Man kan også overstyre denne funksjonen ved å kjøre maskinen manuelt. I det hydrauliske kontrollskapet kan man overstyre funks-jonene manuelt og kjøre maskinen lokalt på ventilene.

Alle hydrauliske kom-ponenter er samlet i et kontrollskap med tanke på vedlikehold og feilsøking. Vi har samarbeidet nært med PMC Servi i Ski, og fant at HAWE sleideven-tiler var beste løsning til styring av oljestrømmer og derved også bevegelses-retningen på sylindre og

motorer på vår maskin. Fordelen med kontrollskap er at vi unngår å plassere komponentene på maskinen og oppnår derved lettere fe-ilsøkning og vedlikehold av hydraulikk komponentene. Da vi bygde denne JiM 20 var det viktig for oss å tenke på vedlikehold og enkel tilkomst for utbytting av de ulike hydrauliske komponentene, der-for bestemte vi oss tidlig for å nytte oss av anerkjente og stabile av hydrauliske komponenter fra leverandører som HAWE Hydraulics og SUN Hydraulics.

Itillegg til gripefunksjonen på JiM 20 er maskinen utstyrt med mange ulike hydrauliske funksjoner, som heisesylindre, motor for framdrift, hydraulisk smøreapparat, hydraulisk varmeelement til oppvarming av dop og mudbucket. Alle disse funksjonene gjør at JiM 20 nå er et alternativ til den ordinære Iron Rougnecken og fo-ringsrørtangen som brukes på offshoreinstallasjoner.

Tekst og bilde: Egil Rogne JiM 20 sett fra siden.

Tanghuset med pinjoner og rullelager for drivringen

9

Page 10: Rigupdate Trykk Mai Small

Hva er yrkesskadeforsikring?

10

Yrkesskadeforsikring er en forsikring som skal dekke tap, utgifter og eventuell erstatning i forbindelse med sykdom eller skade, påført i arbeidssammenheng.

Forsikringen gjelder for eksempel skade eller sykdom som er:- forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)- likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven- forårsaket av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser

Belastningsskader regnes ikke som en yrkesskade.

Hvis det er tvil om skaden er påført i en arbeids-situasjon sett i forhold til ulykkessted, tidspunkt for ulykken eller hvilke gjøremål man utførte da ulykken skjedde, er det uansett viktig å melde kravet for å få vurdert om forsikringen gjelder.

Ved vurdering om rett til forsikringsdekning, skal det ses bort fra om arbeidstaker er særlig mottakelig for skade eller sykdom, hvis ikke dette kan sies å være den overveiende årsak.

Hvem er ansvarlig?

Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte. Dette er bestemt i lov om yrkesska-deforsikring (staten har egen ordning).

På konstateringstidspunktet er forsikringsselskapet ansvarlig for skadeomkostninger/erstatning. Med konstateringstidspunkt menes det tidspunktet da vedkommende første gang oppsøkte medisinsk hjelp for sykdommen eller skaden, eller første gang meldte krav til forsikringsgiveren. Hvis den skadede/syke ikke lenger er i arbeid, er forsikringsselskapet til siste

arbeidsgiver ansvarlig.

Foreldelsesfristen mot forsikringsgiveren er 3 år. Fris-ten begynner å løpe ved utløpet av det kalenderåret da arbeidstakeren fikk - eller burde skaffet seg - nød-vendig kunnskap om forholdet som begrunner kravet.Dersom ansvarlig arbeidsgiver ikke har tegnet yrkes-skadeforsikring, vil arbeidstaker likevel ha de samme kravene på forsikringsdekning. Det er etablert en ordning hvor forsikringsselskapene da er ansvarlige i fellesskap. I slike tilfelle må man henvende seg til Yr-kesskadeforsikringsforeningen. Dette er kontoret som forvalter ordningen for forsikringsselskapene.

Hvilke tap dekkes?

Yrkesskadeforsikringen kan gi krav på betydelige ut-betalinger i tillegg til det arbeidstakeren har krav på etter folketrygdloven. Aktuelle krav er:

- påførte og fremtidige utgifter, for eksempel til medisinsk behandling og hjelp i hjemmet.- inntekt som allerede er tapt og tap i fremtidige inntekter på grunn av skaden/sykdommen. Inntekt som allerede ville vært inntjent uten skaden beregnes konkret, mens tap i forhold til fremtidig inntekter be-regnes etter standardregler.- erstatning for varige mèn.- erstatning til visse etterlatte ved dødsfall der det er ektefelle eller samboer (2 år eller felles barn og bolig) eventuell partner. Dette gjelder også når man har barn under 20 år og eventuelt andre som ble forsør-get.

Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Ved grov uaktsom opptreden fra arbeidstakerens side kan erstatningen settes ned eller falle helt bort. Dette skal likevel ikke innskrenke et-terlattes rett til erstatning.

Page 11: Rigupdate Trykk Mai Small

PE

OP

LE

MA

KE

IT H

AP

PE

N

Transocean Offshore (North Sea) Ltd NUFBjergstedveien 1, P.O. Box 8200, 4069 StavangerTelephone +47 51 50 43 00

TRANSOCEAN er verdens største boreselskap med mer enn 50 års erfaring i det internasjonale

riggmarkedet. Virksomheten omfatter 136 mobile enheter. På verdensbasis har vi for øyeblikket

ti nye rigger under bygging. Vi er også verdens største operatør av rigger for boring på store

vanndyp med til sammen 39 rigger som kan operere på dyp fra 1400 meter og mer. Selskapet

har vel 21 100 ansatte i nærmere 30 land verden over.

I nærmere 40 år har Transocean hatten sentral

rolle i norsk offshorevirksomhet. Vår kompetanse og

teknologi har bidratt til verdiskaping og den rolle Norge har

som en internasjonalt ledende nasjon innen olje og gass.

Også i dag, nær fire tiår etter at vi satte den første borekronen

i havbunnen utenfor kysten, viser våre kunder oss tillit. Våre rigger

står sentralt i noen av de mest krevende lete- og produksjons-

brønnene på norsk sokkel. Vi er bransjens største aktør her

til lands. I ryggen har vi hele Transoceans organisasjon.

Å være verdens største selskap innen vår bransje, forplikter.

Som markedsleder har vi bidratt til standarden for boring på alle

hav. Målet er å gjøre jobben i henhold til våre kunders krav,

hele tiden med fokus på helse, miljø og sikkerhet.

Ikke noe av dette hadde vært mulig uten den dyktige staben

som arbeider til havs eller på land i Transocean i Norge.

Vi er stolte over å ha sokkelens mest erfarne medarbeidere,

nær 900 personer her i landet.

Vår organisasjon består av mennesker som hele tiden

er underveis mot nye faglige mål.

Vil du bli en av oss? Vi er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere.

Tast deg inn på www.transocean.no så får du vite mer.

Landingsfeltet en kort kjøretur fra Bergen sentrum:Marianne Sundgot (24) har nettopp satt paraglideren trygt på bakken etter en flytur i 600 meters høyde.Når hun ikke flyr, er Marianne dekksarbeider om bord på Transocean Leader.Hva er yrkesskadeforsikring?

Hvordan melde fra?

Arbeidsgiver skal:

- melde til trygdekontoret (blankett IA 13.07.05) ved yrkesskade eller yrkessykdom som fører til medisinsk behandling, sykemelding i mer enn tre dager og/eller kan gi rett til ytelser etter folketrygdloven.- sende skademelding i alle tilfeller hvor NAV ber om det eller arbeidstaker ønsker det.- straks varsle Arbeidstilsynet og politiet ved alvorlig skade eller død.

Arbeidstaker skal:

- melde fra til NAV om yrkesskade eller yrkessykdom, dersom arbeidsgiver unnlater å gjøre det.- sende skademelding til arbeidsgivers forsikringssel-skap så snart som mulig.

Lege skal:

- sende skriftlig melding til Arbeidstilsynet dersom det er mistanke om at en pasients plager har sammenheng med arbeidssituasjonen

Nærmere opplysningerLivsforsikringsselskapene eller Justisdepartementets lovavdeling gir nærmere informasjon om yrkesskade-forsikringsloven.

Page 12: Rigupdate Trykk Mai Small

12Aux. Rig - Aker Spitsbergen12

Page 13: Rigupdate Trykk Mai Small

Aux. Rig - Aker Spitsbergen

Hvordan justere topplager på DDM

Prosedyre for kontroll og justering av topp-lager på DDM

Ved kontroll av topplager på DDM er det viktig at man først gjør følgende forberedelser for å oppnå riktig måle-resultat. Før start monteres inn en Sub i DDM, samt at Washpipe må demonteres. I noen tilfeller kan det være en fordel og også demontere Torque Wrench.

Topplageret sitter på toppen av DDM, og vi anbefaler at den som skal utføre kontroll av lageret bruker relevant fall-sikringsutstyr og verneutstyr som er gjeldene ombord.

KONTROLL

For å kontrollere og justere toppla-ger trenger man et måleur med mag-netfot, som man monterer på f.eks gosneck mens DDM henger fritt ut. Magnetfot må settes på et fast punkt på DDM, nålen på klokken må set-tes ned mot toppen av akselen/driv-røret, slik at klokken gir et lite utslag nullstill klokken etter dette.

Land DDM i slipset og sett av lasten.Les av utslaget på klokka.Gjenta denne prosessen en til to gang-er, slik at en er helt sikker på målere-sultatet.

Resultatet av denne målingen vil for-telle oss om og eventuelt hvor mange shims som må fjernes.

Når en skal ta av shims så må følgende gjøres:Løft DDM slik at akselen er helt uten belastning oppover.

Sørg for å gjøre grundig rent i områ-det rundt toppen.Løsne så boltene på lagerlokket, og løft dette av, vær ytterst forsiktig med å få urenheter ned i lageret.Under dette lokket så ligger det shimspakker, disse ser ut som hele flensringer, men består av mange shims på en tiendedels millimeter.

Måleresultatet forteller hvor mange

shims som må fjernes. Skrap vel-dig forsiktig på toppen av denne shimspakken og vær hundre prosent sikker på at en bare har tak i et shims av gangen.

Dra dette av, det blir ikke noe greie på å prøve å legge på plass et en har revet av, vi ligger aldri med en slik shimspakke på lageret. Klaringen skal ikke ligge under minimumsklaringen, men så nærme minimumsklaringen som mulig, se instruksjonsbok for mi-nimumsklaring.

Når en har tatt av nødvendige antall shims, så monteres shimspakken til-bake på plass sammen med lagerlok-ket. Når lokket er skikkelig dratt til, så gjentar en måleprosessen igjen for å verifisere at vi er på mål.

OBS en må aldri sette av vekta på DDM mens en har toplagerlokket løst/åpent, da vil nemlig toplageret og akselen bli presset opp og ut.13

FORBEREDELSER:

Page 14: Rigupdate Trykk Mai Small

[email protected]� www.international-pc.com�

Why look any further? Get in touch.

Oil & Gas CoatingsFrom production to distribution, from the Tropics to the Arctic only ONE company can deliver the TOTAL range of corrosion and fire protection solutions required to protect oil and gas assets.

Page 15: Rigupdate Trykk Mai Small
Page 16: Rigupdate Trykk Mai Small

16

Riggbesøk på boreskipet West Navigator Da West Navigator lå inne på

10 års klassejobb på Vestba-sen i Kr.sund, fikk representanter fra Det norske maskinistforbund og Norsk sjøoffiserforbund mu-ligheten til å komme ombord på skipsbesøk på det avanserte bore-skipet. Det var i forbindelse med West Navigator landligge at Hå-kon Eidset og Trond A. Dyb hadde tatt en 3 dagers tur opp til Kr.sund for å besøke medlemmer på skip og rigger som var innom den travle offshorebasen i Kr.sund.Til daglig er West Navigator inn-leid til Norske Shell for å bore på Ormen Lange feltet, hvor 30 Shell-ansatte og 300 Seadrill an-satte er sysselsatt med å ferdigsstille Ormen Lange prosjektet for full gassproduksjon. Boreoperasjonen på Ormen Lange feltet startet 31. oktober 2004 og vil fortsette helt fram til 2013. Boreskipet West Na-vigator opereres av den internasjo-nale boreentreprenøren Seadrill Offshore AS, som tilbyr tjenester innen bore-og brønntjenester. Se-adrill i Norge omfatter halvt ned-senkbare, jack-ups, og dypvanns boreskip, med en flåte på 5 fartøy-er, sysselsetter de flere tusen ansatte i Norge. I tillegg gir Seadrill platt-formboring, brønnintervensjon og ingeniørtjenester.

Fakta om Ormen Lange feltetOrmen Lange er Europas tredje største gassfelt, og har verdens stør-

ste gassbrønner. Brønnene bores på 850 meters dyp, vest for Kristian-sund. Strømmen av gass, konden-sat og vann fra Ormen Lange-re-servoaret transporteres ubehandlet gjennom de vel 120 kilometerne til land. Når Ormen Lange pro-duserer på topp vil den svare til ca. 20 prosent av Storbritannias gass-behov, og etablere Norge som ver-dens andre største gasseksportør. Brønnhoder på sjøbunnen blir ved hjelp av rørledninger knyttet di-rekte til prosesseringsanleggene på Nyhamna i Møre og Romsdal. Fra Nyhamna eksporteres gassen til Easington i England via en 1 300 kilometer lang rørledning. Røret har en innvendig diameter på 1,06 meter.

Besøk på bruaFor å kunne holde dette 253 me-ter lange boreskipet i rett posisjon, kreves det høye krav til posisjone-ringen av boreskipet da de natur-gitte forhold på Ormen Lange er ekstreme med mye vind, bølger og havstrømmer. Det er også kraftige undervannsstrømmer, og det er minusgrader (Celsius) i vannet ved sjøbunnen. Boreskipet er derfor utstyrt med avansert DP system, som styrer skipets thrustere for å opprettholde posisjonen på feltet.

West Navigator ble bygget ved Samsung Verft i Korea i 2000, og er utstyr med høyteknologisk

dobbel Ramrig levert av Maritime Hydraulic, som gjør at man ved planlegging kan effektivisere bore-programmet ved hjelp av parallelle operasjoner, slik at operatøren kan få fullt utbytte av boreskipets kapa-sitet og muligheter.

West Navigator ble i april 2007 det første fartøyet som ble koblet opp mot Wärtsiläs 24 / 7 CBM (Con-dition Based Maintenance) online tjeneste levert fra Wärtsilä i Vasa, Finland.Ettersom boreskipet er et dynamisk posisjonert skip som skal kunne bore ned til 9000 meter på 2500 meters dypt vann, er det drevet av 7 Wärtsilä dieseler, hvor man har 4 stk 6-sylindrede Wärtsilä 46-mo-torer, 2 stk 16-sylindrede Wärtsilä 32 V-motorer og 1 stk 9-sylindret Wärtsilä 20 motor, med en samlet kapasitet på hele 37,53 MWe.

Under riggbesøket på West Navi-gator fikk representanter fra fagfor-bundene snakket og intervjuet både nye og gamle medlemmer som var tilsluttet DSO samarbeidet, hvor de fleste var meget godt fornøyd med den lokale DSO klubbens ar-beid i Seadrill og sentralt. Mange ansatte på West Navigator opplev-de besøket fra de sentrale represen-tantene som positivt og fikk se at DSO er et synlig fagforbund som tar sine medlemmer på alvor.

Page 17: Rigupdate Trykk Mai Small

11

mag

asin

et fo

r rig

gper

sone

ll p

å no

rsk

kont

inet

also

kkel

Page 18: Rigupdate Trykk Mai Small

18

Norge har forpliktet seg i løpet av 2010 og redusere utslippet av de miljøskadelige nitrogenoksid-gassene, som fører til sur nedbør,

økt konsentrasjon av bakkenært ozon, og har påvist skadelige effekter på vårt økosystem og vegetasjon.

Hvordan dannes NOX NOX er en fellesbetegnelse på nitrogenoksider. Hvor X angir forholdet mellom oksygenmengden og nitrogenmengden i molekylet. NOX dannes av oksygen og nitrogen i luften ved høye temperaturer. Nitrogenoksid (NO) er en fargeløs gass, som er lite løselig i vann. Kjemisk sett er gassen meget umettet og reagerer derfor ved avkjøling hurtig med oksygen og danner nitrogen-di-oksid, NO2. 2NO + O2 gir NO2 . NO2 derimot kan forbinde seg med vann. Det er derfor enkelt å overføre nitrogenoksid NO til fortynnet salpetersyre. Lufta vi omgir oss med består i hovedsak av 78% nitrogen og 21% oksygen og det er denne luften som blir tilført forbrenningsmotorer sammen med drivstoff og danner utslipp av NOX. Dette betyr at i alle forbrenninger hvor luft og nitrogen er tilstedet vil det i større eller mindre grad få utslipp av nitrogenoksider til luft.

Utslipp av NOx i Norge I følge Statistisk sentralbyrå ble utslippene av NOX i 2006 beregnet til 191.000 tonn. Av disse var 51.000 tonn utslipp knyttet til utvinning av olje og gass på

Hva er NOx og hvilke tekniske løsninger finnes for å redusere NOx utslipp

norsk sektor, 69.500 tonn fra skip og båter, 34.400 tonn veitrafikken og 36.100 tonn fra annen tung industri og privat sektoren. Ut fra tallene ser vi at de tre største bransjen som bidrag mest til utslipp av nitrogenoksidier i Norge er skipsfarten, olje og gass utvinning og fastlands industrien. De norske utslippene av NOx (nitrogenoksider) lå i 2008 på 179 000 tonn. Det er omtrent 15 000 tonn, eller 8 prosent mindre enn 2007. For at Norge skal kunne oppfylle Gøteborg-protokollens utslipps-forpliktelse for 2010, som er satt til 156 000 tonn NOx, må Norge redusere utslippene med ytterligere 22 600 tonn. Det er altså nødvendig med en årlig reduksjon i 2009 og 2010 som er nesten like stor som nedgangen fra 2007 til 2008. Nedgangen av NOx fra 2007 skyldes spesielt redusert forbruk av drivstoff som diesel og marin gassolje. I tillegg har fornyelsen av bilparken og skjerpede avgasskrav redusert utslippene. Redusert fakling bidro også til sterk reduksjon i utslippene av NOX. Halvparten av redukjonen (ca 7500 tonn) fra 2007 til 2008 fant sted innenfor innenriks sjøfart og fiske. Mye av denne reduksjonen kommer fra miljøbeviste byggeprosjekter hvor man har valgt å satse på gassfremdrift istedetfor diesel og lav NOx ombyggninger av hovedmotorer, og Statens innførelse av NOx avgiften i 2007 hadde prevantiv påvirkning på nedgangen i NOx utslipp. Etter at NOx avgiften ble innført 1.januar 2007 har flere norske og internasjonale firmaer satset sterkt på utvikling av tekniske løsninger for NOx-reduksjon

Page 19: Rigupdate Trykk Mai Small

på skip, hvor noen har satset på nyutvikling, har andre videreutviklet sin eksisterende teknologi for å blant annet imøtekomme de miljømessige kravene nedfelt i IMO TierIII som har virkning fra 2016.

Hva er Næringslivets NOx-fond? Den 14 mai 2008 undertegnet 14 næringsorganisasjoner og Miljøverndepartementet en miljøavtale, som la rammen for Næringslivets NOx-fond. Gjennom avtalen skal næringsorganisasjonene sørge for konkrete reduksjoner av de miljøskadelige nitrogenoksid-gassene. Virksomheter som slutter seg til avtalen får fritak for NOx-avgift mot at de påtar seg forpliktelser overfor Næringslivets NOx-fond. Fondets hovedoppgave er å finansiere konkrete NOx-reduserende tiltak, som først og fremst gjelder for skipstrafikken og fiskeflåten, men også for fastlandsindustrien og petroleumsvirksomheten offshore. Eiere av skip kan redusere utslipp ved å montere renseutstyr, oppgradere motoren eller gå over fra diesel til gass som drivstoff. Årlig samlet innbetaling fra de

over 500 virksomhetene til Nox-fondet er 658 millioner kroner, noe som indikerer at NOx-fondet frem til 2011 vil disponere ca. 1,8 millarder kr til gjennomføring av NOx reduserende tiltak på den norske skipsflåten.Næringslivets NOx-fond har til nå behandlet over 340 søknader om støtte til NOx-reduserende tiltak. Samlet støtte som er innvilget er 1,5 mrd. kroner. Støtten til NOx reduksjon i 2008 fra NOx fondet var på 368 millioner, hvor man anslår en NOx reduksjon på 4.665 tonn. De mest vanlige NOx-reduserende tiltakene som har oppnådd støtte fra NOx-fondet er katalytisk rensing av utslipp ved hjelp av urea, lav-NOx løsninger ved ombygging av skipsmotorer, delfinansiering av ny motor, overgang til gass og gjenvinning av varme fra eksosgasser. Iløpet av 2009 og 2010 skal ytterligere 22.600 tonn NOx reduseres for å nå forpliktelsene satt i Gøteborg protokollen på 156.000 tonn NOx årlig, noe som ytterligere vil oppgradere skipsflåten i forhold til utslipp av de miljøskadelige nitrogenoksid-gassene.

De tekniske løsningene som finnes for å redusere Nitrogenoksider på markedet baserer seg på 2 forskjellige tekniker, hvor man enten retter

fokuset på å redusere den kjemiske reaksjonen mellom oksygen og nitrogen i forbrenningskammeret, eller man fokuserer på å rense utslippene etter at de miljøskadelige gassene er dannet.

1. Motor teknisk ombygning (MTO)I dag tilbyr flere og flere motor leverandører

Tekniske løsninger som finnes for å redusere Nitrogenoksider...

ombygningspakker til sin eldre maskinpark som reduserer NOx utslippene med 20-35%. En meget vanlig måte å gjøre dette på er å få økt kompresjonsforholdet og trykket på inntaksluften til motoren. En slik metode vil dessverre i noen tilfeller føre til økt drivstoff-forbruk på enkelte motorer på opptil 2%.

En annen metode er å endre motorens tenningstidspunkt med 5 grader, slik at man oppnår en senere tenning. Den sistnevnte metoden kan redusere NOx utslippene med

19

Page 20: Rigupdate Trykk Mai Small

20

25%, men på visse motorer kan kun en slik forandring innebære høye eksostemperaturer og øker utslippet av sot. Motorleverandøren Wärtsilä reklamerer med at deres Lav NOx ombygning har vist seg å redusere drivstoff-forbruket uten at motorens termiske virkningsgrad har blitt redusert. Deres NOx oppgradering gjøres i forbindelse med en større motoroverhaling. MAN Diesel tilbyr Lav NOx brennstoffdyser og en utskifting av sine konvensjonelle brennstoffventiler til en ny type brennstoffventiler «Slide Fuel Valve» til eldre maskiner, som skal gi en NOx reduksjon opp til 20%.

2. Eksosgass resirkulering (EGR)Metoden bygger på å resirkulere eksosgass tilbake til forbrennings kammeret etter at den har blitt avkjølt. Denne prosessen skal forhindre at nitrogen og oksygen blandes under forbrenningsprosessen og danner nitrogenoksid, og redusere NOx utslippene med 25-30%, uten at dette i større grad skal påvirke motorens drivstoff-forbruk. Dessverre kan denne metoden føre til økt sot dannelse i eksosen.

3. Selektiv Katalytisk Reduksjon (SCR)Ved å kjemisk omdanne de miljøskadelige nitrogenoksider til Nitrogengass etter forbrenningsprosessen kan et SCR anlegg redusere NOx-utslippene helt opp til 70-90%. Prosessen utføres ved å tilføre ammoniakk eller urea og oksygen til en SCR-katalysator som omdanner Nitrogenoksider i eksosen til Nitrogengass og vanndamp. Dette er kanskje den mest kostnadseffektive måten å renset

avgassen på i forhold til den prosentmessig reduksjon man oppnår på nitrogenoksid utslippet. Selve prinsippet har vært på markedet i mange år og flere leverandører tilbyr i dag ulike motortilpassende løsninger. Et SCR anlegg kan i visse tilfeller øke driftstoff-forbruket med 1-2%.

Page 21: Rigupdate Trykk Mai Small

4. HAM/WetpacDenne teknologien baserer seg på å injisere vann ved turboladerens kompressordel. Vannet vil her fordampe i

vannforbruket er omtrent 2 ganger drivstoff-forbruket.

5. EmulsjonsdriftEmulsjondrift består i å blande vann inn i drivstoffet sammen med en emulator for å fremskaffe en homogen og stabil blanding. Vannets varmekapasitet brukes deretter for å redusere eksostemperaturen. Forholdet mellom vann og drivstoff vil være bestemmende hvor mye nitrogenoksider som fjernes. I henhold til firmaet Motorconsult i Trondheim kan man tilføre en vannmengde på 20-25% av drivstoff mengden uten at motorens innsprøyningsutstyr behøver endres. Emulsjondrift gir ihenhold til Motorconsult en renere eksos og renere motor. Reduksjon

store mengder på grunn av den høye temperaturen i den komprimerte luften, og videre inn i sylindrene som damp og dermed senke forbrennings temperaturen og dannelsen av NOx. NOx reduksjonen kan komme opptil 50% og

i NOx utslippene med emulsjondrift er 20-30%.

6. Compact Membrane Systems (CMS) En ny metode patentert av det amerikansk selskapet Compact Membrane Systems Inc., er å bruke en hul fiber gass skille membran for å redusere oksygeninnhold i forbrenningsluften. Ideen bak CMS teknologien er å redusere innholdet av oksygen i forbrenningsluften, som igjen vil redusere mengden av NOx som dannes i motoren. Membranen ligger mellom lade luft kjøler og inntaks-manifolden på motoren. NOx utslippet fra dieselmotorer kan reduseres så mye som 50% ved bruk av gass skille membraner.

Fortsettelse s.18

21

Page 22: Rigupdate Trykk Mai Small
Page 23: Rigupdate Trykk Mai Small

www.clemco.no

Clemco Norge AS <Tvetenveien 156 - Postboks 104 Tveita, 0617 Oslo Tel.: 23 12 51 20 - Faks: 23 12 51 40 - E-post: [email protected]

Clemco Norge ASClemco Norge ASClemco Norge AS spesialist påspesialist påspesialist på overflatebehandlingsoverflatebehandlingsoverflatebehandlings--- og vog vog verneutstyrerneutstyrerneutstyr

Page 24: Rigupdate Trykk Mai Small

væske i kondenseren vil den gå videre til væskebeholderen.

Væskebeholderen plasseres i kjølemediumkretsen etter kondensatorene. Væskefyllingen i fordamperen og anlegget for øvrig varierer mye med belastningen og temperaturen. Væskebeholderen tjener som utjevningsmagasin for væsken fra kondenseren.

Før kuldemediet når den termiske strupeventilen går den via tørrefilteret. Tørrefilter monteres vanligvis i hovedvæskeledningen fra væskebeholderen til fordamperen. Filteret utstyres med omløp slik at væsken også kan kjøres utenom. Filtret har en fylling av et stoff som tar opp vann. De fleste tørrefiltre har også innebygd en filtduk som væsken må passere, slik at de også tjener som rensefiltre. Foran termiske ventiler og andre ømfintelige apperater plasseres rensefiltre.

Den termiske strupeventilen har til oppgave å både å slippe tilstrekkelig kuldemedium inn i fordamperen og sikre et skille mellom høytrykks og lavtrykkssiden.Når væsken fra kondensatoren passerer den termiske strupeventilen, kommer det inn på anleggets lavtrykkside. På

Slik fungerer kjøleprosessen i et kjøleanlegg

24

Når kompressoren på et kjøleanlegg suger inn damp fra en fordamper, vil den opprettholde et så lavt trykk at væsken fortsetter å fordampe. Dampen som kommer inn på sugesiden av kompressoren, strømmer gjennom sugeventilen inn på toppen av stempelet og blir komprimert. Gassen får da en større massetetthet og høyere trykk.

Høytrykkgass fra kjølekompressoren blir ledet inn i kondensatoren. Her blir gassen kjølt ned til kondenserings-temperatur. Etter en ytterligere varmeavgivelse vil dampen etterhvert forandre tilstand og gå over til væske. Et kuldeanlegg kan bare virke når det er tilstrekkelig med vann eller luft til stede for å fjerne varmen fra kondensatoren. Kondensatoren må regelmessig gjøres ren, ellers vil kompressoraggregatet arbeide med en høyere kondenserings tempratur enn nødvendig. Kuldeanlegget får dermed en redusert kuldeytelse, med et større

kompresjonsarbeid enn nødvendig for en normal drift av anlegget. Etter at gassen har forandret tilstand til

Page 25: Rigupdate Trykk Mai Small

grunn av trykkfall begynner væsken straks å fordampe. Varmeenergien i den første delen av fordamperen blir

tatt fra selve væsken, slik at kuldemediets temperatur synker

ned tilfordampningstemperaturen. Først da blir det tatt opp varmeenergi fra omgivelsene. Trykket i kondensatoren må

opprettholdes for å kondensere kuldemediet til væske, samtidig som trykket i fordamperen er lavt nok til å få ønsket temperatur.

Når væsken passerer strupeventilen senkes trykket. Væsketilførselen skal være så stor at fordamperen blir effektivt utnyttet, men på den annen side ikke så stor at det følger for mye væske tilbake til kompressoren. Det er meget viktig at en har en full forståelse av termoventilens virkemåte. Vanlige misforståelser er at ventilene er innstilt på å holde en fast romtemperatur eller en fast sugerørstemperatur. Ventilenes oppgave er utelukkende å holde passende overheting i sugerøret, dvs. en forhånd innstilt forskjell mellom sugerørtemperatur og fordampningstemperatur. Romtemperaturene reguleres med kompressor-kapasiteten, ikke med ventilene.

Etter at væsken har passert den termiske strupeventilen strømmer væsken inn i fordamperen. Det er den delen av et kuldeanlegg som opptar varmeenergi og blir derfor plassert der hvor vi ønsker at varmen blir opptatt eller ha en lav temperatur. Trykksenkningen får væsken til å fordampe (koke) og trekke varmeenergi fra metallveggene i fordamperen. Siden metall er en god varmeleder, vil varmen fortsette å strømme gjennom veggene og trekke varme fra omgivelsene. Så lenge kompressoren går, vil kuldemediet fordampe. Kuldemediet må fordampe ved en temperatur som er lavere enn mediet som skal kjøles ned, slik at varmetransporten inn i kuldemediet kan komme igang.

Ytelsen på et kjøleanlegg er avhengig av den mengde kuldemedium som strømmer gjennom fordamperen. En termisk strupeventil må være dimensjonert i forhold til ytelsen på fordamperen, med en korrekt overheting for å kunne utnytte hele fordamperflaten. Det første signal om at en fordamper gir for liten ytelse er at fordampningstemperaturen (sugetrykket) er for lavt i forhold til beregnet verdi.

Siden det er forholdet mellom kompressoren og fordamperen som gir fordampnings-temperaturen, kan en kompressor med for stor kapasitet også være årsaken til en for lav fordampningstemperatur.Reguleringen av væsketilførselen er et meget viktig punkt når det gjelder kjøring av kjøleanlegg. 25

Dersom det ikke alltid er væske i væskebeholderen, vil reguleringsventilen og fordamperne få tilført en blanding av væske og gass. En del av kjølemediet er også fordampet idet det kommer inn i fordamperen, utfører ingen kuldeytelse og nedsetter kapasiteten på anlegget.

Hvis reguleringsventilen gir for mye væske, greier ikke fordamperen å fordampe alt sammen. Følgen av dette er at det følger mer eller mindre væske med innsugningsgassen inn i kompressoren. Innsuging av væskedråper i sylinderne er meget uheldig, idet væsken fordamper i sylinderne og nedsetter kompressorens ytelse meget sterkt. En sier at kompressoren går for ”våt”.

Dersom væsketilførelsen blir alt for stor, begynner kompressoren å banke; den får væskeslag. Dersom regulerventilene gir for lite væske, vil all væsken være fordampet før kjølemediet har passert gjennom hele fordamperen. For liten væsketilførsel fører til unormalt sterk tilriming på enkelte partier av fordamperen, mens andre partier står tørre eller rimer dårlig. Dette nedsetter hurtig kjøleeffekten. Ved f.eks. nedkjøling og transport av kjølelast får en ved riktig kjøring nokså sterk kondensasjon eller svak avriming på kompressorens sugestoppventil.

Er sugeventil helt tørr eller varm, er oftes væsketilførelsen for liten; dersom det rimer svært meget eller det rimer inn på selve kompressorhuset, er væsketilførelsen for stor. Trykkrøret skal vanligvis være så varmt at en knapt kan holde hånden på det. Når trykkrøret er lunket, er væsketilførelsen til fordamper for stor.

Dersom en termoventilstyrt fordamper får for mye væske, strammes justerspindelen på termoventilen litt, får den for lite, slakkes den litt. En bør ikke dreie mer en ca. 1 omdreining om gangen på justerspindelen; for hver gang må en vente til anlegget innstiller seg i ny likevekt, dette tar ganske lang tid.

Når en har funnet den riktige innstillingen på termoventilene, skal anlegget kunne kjøres under alle forhold uten at ventilene omstilles. Utilfredsstillende mengde av kjølemedium vil forårsake at kjøleeffekten forminsker og en større risk for luft og fuktighet. Et utilfredsstillende mengde av kjølemedium vil forårsake følgende symtomer: Unormale varme væskeledninger, For lavt sugetrykk (LP), For lavt leveringstrykk (HP), Forminsket kjøleeffekt på anlegget. Når kjølemedium er tilstede i sugeledningen i væskeform vil følgende symptomer inntreffe. Lav temperatur på leveringsledningen, kaldt veivhus, oljen skummer i veivhus, mulige variasjoner i oljetrykket og væskeslag i kompressoren. Dersom væskeslag inntreffer må kompressorkapasiteten bli redusert. Ved større væskeslag må kompressoren straks stoppes.

Page 26: Rigupdate Trykk Mai Small

7. Gassfremdrift Ved overgang fra diesel til gass får man en reduksjon på hele 90% reduksjon av nitrogenoksidene. Ombyggingen er meget kostbar og derfor ikke vært gjennomført i

Strengere krav til NOx og SO2 utslipp de kommende år...

større grad. Bruken av gass istedetfor diesel vil gi en varig reduksjon av NOx utslippet, og kommer kanskje til å bli mer aktuell ettersom de nye kravene fra IMO berører både svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx).

Vi vil nok iløpet av de kommende år oppleve en økt fokus på miljøvennlige forbrenningsmotorer, drivstoffer og tilleggsløsninger for nå de krav som

er nedsatt av Marpol, med hensyn til NOx og SO2 utslipp.I følge Marpol skal skip som bygges etter 2011 ha 15-20 prosent lavere NOx-utslipp. Skip som bygges etter 2016 skal redusere utslippene med 80 prosent i spesielt sårbare områder.

Svovelinnholdet i drivstoff som brukes av fartøy når det ligger ved kai, skal fra 1. januar 2010 ikke overstige 0,10 vektprosent.

Forskriftskravet betyr at skip som anløper EØS-havner, uansett flagg, skal dokumenter at de bruker brennolje med et svovelinnhold begrenset oppad til 0.10 vektprosent. Skipet må kunne fremlegge en kontrakt med en leverandør samt en modifiseringsplan som gjør det operativt og

teknisk mulig på en sikker måte å bruke brennolje med maksimum 0.10 vektprosent mens skipet ligger ved kai. Planen og den tilhørende modifiseringen skal godkjennes av skipets klasseselskap. Det skal klart fremgå av planen når modifiseringen og den tilhørende godkjenningen skal være gjennomført. (Forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip (MARPOL-forskriften) § 7-10a.)

Global reduksjon av svovelinnholdet til 0,5% i 2020 IMO kravene fra den 4 april 2008 var at svovelutslippene skal reduseres gjennom at svovelinnholdet i bunkersolje som blir brukt i Nordsjøen og Østersjøen reduseres fra 1,5 prosent til 0,1 prosent i 2015. Globalt skal svovelinnholdet ned fra 4,5 prosent til 0,5 prosent i 2020.

26

Page 27: Rigupdate Trykk Mai Small

27

Page 28: Rigupdate Trykk Mai Small

Intervju med Senior Subsea ingeniør Arnfinn Grønstad

20 1

Nyheter fra DSO Med fokus på teknisk og maritimt personell

November 2009

Intervju med Senior Subsea Ingeniør Arnfinn Grønstad

Arnfinn gikk med i Det norske maskinistforbund i 1970 årene, da han begynte å seile til sjøs. I 1975 mønstret han ombord på M/S Lancelot i Melsom & Melsom som 2 maskinist.Frem til 1985 seilte han bl.a i Odfjell, som 1.maskinist og løste maskinsjef sertifikatet før han i 1985 gikk inn i stillingen som Subsea Ingeniør i Ross Drilling. På denne tiden i Ross Drilling var kravet for å bli Subsea Ingeniør at du minimum hadde seilt som 1.maskinist eller maskinsjef på skip, noe som er forandret siden den tiden.

Har du noen gang mottatt hjelp og støtte fra Det norske maskinistforbud?Ja, mange ganger! Spesielt den gangen da det var konflikt i forbindelse med permittering i Ross Drilling. DSO var da det eneste forbundet som hadde en klausul i overensenskomsten at ved permitteringer og plassoppsigelse skulle vi ha minimum 14 dagers varsel. På grunn av denne klausulen fikk jeg etterbetalt full lønn enda jeg var hjemme, mens de andre ble permittert på dagen. Her hjalp DSO meg å få tilbakebetalt hver krone. Jeg har fått mye juridisk hjelp fra DNMF opp gjennom tidene og jeg har virkelig fått valuta for mitt medlemsskap og min kontigent i DNMF.

Hva mener du er viktig å se på når man velger fagforbund?Det viktigste er at man er organisert i et eller annet fagforbund. Mange ser dessverre kun på fagforbundet, som en mulighet til å få økt sin inntekt i gode tider, og ser ikke på hvilke rettigheter man har i overenskomsten i sin helhet. Jeg har alltid hatt den forståelsen at man skal se på alle forhold under ett, som for eksempel rettigheter ved oppsigelse, støtte ved streik, arbeid under konflikt, forhandlingsrett etc. Det er alt dette samlet som man bør ta i betrakning når man melder seg inn i et fagforbund, ikke bare lønnskrav må være hovedargumentet, selv om dette også er viktig. Vi som har vært med på noen oppturer og nedturer i bransjen ser viktigheten av å være tilsluttet et fagforbund som innehar alle rettigheter. Gjennom DSO har jeg som seilende et fagforbund som har forhandlet seg frem til disse avtalene med min arbeidsgiver via Norges Rederiforbund. Det var de som bl.a fikk igjennom ventetid for individuelt avlønnende på rigg, noe man dessverre ikke har fått markedsført ut til folket.

Intervju med Senior Subsea ingeniør Arnfinn Grønstad

28

Page 29: Rigupdate Trykk Mai Small

20 1

Nyheter fra DSO Med fokus på teknisk og maritimt personell

November 2009

Intervju med Senior Subsea Ingeniør Arnfinn Grønstad

Arnfinn gikk med i Det norske maskinistforbund i 1970 årene, da han begynte å seile til sjøs. I 1975 mønstret han ombord på M/S Lancelot i Melsom & Melsom som 2 maskinist.Frem til 1985 seilte han bl.a i Odfjell, som 1.maskinist og løste maskinsjef sertifikatet før han i 1985 gikk inn i stillingen som Subsea Ingeniør i Ross Drilling. På denne tiden i Ross Drilling var kravet for å bli Subsea Ingeniør at du minimum hadde seilt som 1.maskinist eller maskinsjef på skip, noe som er forandret siden den tiden.

Har du noen gang mottatt hjelp og støtte fra Det norske maskinistforbud?Ja, mange ganger! Spesielt den gangen da det var konflikt i forbindelse med permittering i Ross Drilling. DSO var da det eneste forbundet som hadde en klausul i overensenskomsten at ved permitteringer og plassoppsigelse skulle vi ha minimum 14 dagers varsel. På grunn av denne klausulen fikk jeg etterbetalt full lønn enda jeg var hjemme, mens de andre ble permittert på dagen. Her hjalp DSO meg å få tilbakebetalt hver krone. Jeg har fått mye juridisk hjelp fra DNMF opp gjennom tidene og jeg har virkelig fått valuta for mitt medlemsskap og min kontigent i DNMF.

Hva mener du er viktig å se på når man velger fagforbund?Det viktigste er at man er organisert i et eller annet fagforbund. Mange ser dessverre kun på fagforbundet, som en mulighet til å få økt sin inntekt i gode tider, og ser ikke på hvilke rettigheter man har i overenskomsten i sin helhet. Jeg har alltid hatt den forståelsen at man skal se på alle forhold under ett, som for eksempel rettigheter ved oppsigelse, støtte ved streik, arbeid under konflikt, forhandlingsrett etc. Det er alt dette samlet som man bør ta i betrakning når man melder seg inn i et fagforbund, ikke bare lønnskrav må være hovedargumentet, selv om dette også er viktig. Vi som har vært med på noen oppturer og nedturer i bransjen ser viktigheten av å være tilsluttet et fagforbund som innehar alle rettigheter. Gjennom DSO har jeg som seilende et fagforbund som har forhandlet seg frem til disse avtalene med min arbeidsgiver via Norges Rederiforbund. Det var de som bl.a fikk igjennom ventetid for individuelt avlønnende på rigg, noe man dessverre ikke har fått markedsført ut til folket.

Intervju med Senior Subsea ingeniør Arnfinn Grønstad

2

Synes du DSO er synlig nok som fagforbund?Nei, dessverre har vi vært lite synlige på riggsiden ovenfor andre tekniske stillinger enn de sertifikat-pliktige, derfor har mange nye Subsea Ingeniører valgt Lederne som fagforbund istedetfor DSO, noe jeg forøvrig finner forunderlig. DSO er jo det eneste tekniske forbundet på riggsiden og det burde være mest naturlige at Subsea Ingeniør var organisert under dem, da det er denne organisasjonen som jobber for de tekniske stillingen ombord på en borerigg.

Hva kan vi gjøre for å bli mer synlig?Fokuser mer på teknisk og maritimt personell på riggsiden, og glem den gamle lønnsmatrisen som kommer fra skipssiden. Denne lønnsmatrisen er gammeldags og tilpasset skip og må virkelig revideres for oss på riggsiden. Subsea Ingeniør ombord på en borerigg innehar i dag en kompetanse og et ansvarsområde som gjør at lønn må fastsettes i henhold til ansvar og ikke i henhold til hvilken bakgrunn og utdannelse man sitter med.

DSO må fokusere mer på tekniske stillinger for her har DSO et fortrinn fremfor de øvrige fagforbundene, med tanke på den erfaring som finnes i organisasjonen og hvem de generelt jobber for på skipssiden. På skip er f.eks. de fleste elektrikere tilhørende Det norske maskinistforbund, men så snart de kommer over på riggsiden snur de ryggen til og går over til SAFE eller IE. Dette er noe jeg ikke kan fatte da majoriteten av de seilende elektrikere er tilsluttet DNMF, og det er gjennom maskinistforbundet at de kan få gjennomslag for sine saker. Se på kampsakene til IE og SAFE, hvor finner du teknisk og maritimt personell hos dem? Hva har de gjort opp gjennom tidene? Sannheten er den at de ikke prioriterer eller har prioritert teknisk og maritimt personell opp gjennom tidene, dette har jeg av erfaring sett og opplevd i mine 25 år på rigg.

Hva anbefaler du DSO å gjøre fremover?Ettersom de tekniske stillingene i dag er tilsluttet forskjellige fagforbund har vi dessverre ingen gjennomslags kraft og får ingen oppmerksomhet hos arbeidsgiveren. Subsea Ingeniør stillingen har alltid vært en særstilling pga ansvarsområde og kompentanse innenfor drilling, men i dag ser jeg at kompetansenivået hos de øvrige tekniske stillingene har blitt vesentlig mer krevende og utforderene, som gjør det tekniske personellet mer attraktiv og konkurransedyktigere enn de noengang har vært før.

Mitt enkle råd er: Få samlet alt teknisk og maritimt personell inn i det fagforbund som gjennom alle tider har fokusert på disse stillingene.

Til slutt må jeg få si at i mine 25 år på rigg har jeg alltid vært med i DSO. De har vært et stabilt fagforbund, og jeg har i mine 25 år sett dem forhandle frem alle de godene vi i dag har fått. Her kan jeg nevne ventetid og individuell lønn, noe de nye fagforbundene ikke har vært med å gjort. De har kun skummet fløten og fokusert på lønn og visse stillingsgrupper!

Arnfinn Grønstad er ansatt i riggselselskapet Transocean, og er fortiden Senior Subsea Ingeniør på Transocean Arctic, hvor han har vært siden 1985. Tekst og foto: Egil Rogne

Transocean Arctic bygget 1985. (Fotoarkiv: Transocean)

29

Page 30: Rigupdate Trykk Mai Small
Page 31: Rigupdate Trykk Mai Small

31

Deepsea Atlantic er den første av riggselskapets to nye dypvannsrigger av GVA7500 design, som riggselskapet har bygget i Korea. Byggekostnaden til denne nye dypvannsriggen er på hele 675 millioner dollar, (4 milliarder NOK), hvor 20 prosent av utstyret om bord kommer fra norske underleverandører. Deepsea Atlantic blir i dag regnet som verdens største rigg i dekksareal, med ett total dekksareal på hele 7.250 m2, høyden på riggen er 133,5 meter fra underkant av thrusterne til toppen av boretårnet.

Riggen er 118 meter høy og 96,7 meter bred, og er designet for sårbare miljøer, med null-utslipp til sjø, lave utslipp til luft og elektriske løsninger i fokus for å redusere oljevolumene om bord og dermed risikoen for forurensing. Separate avløpssystemer er installert for maskinområder, boreområder og alle rene

dekksområder utendørs.

Det er blant annet under bygging blitt lagt vekt på at riggen skal kunne operere i arktiske forhold og under harde værforhold ved hjelp av dynamisk posisjoneringssystem og oppankring, og er designet til å operere på vanndyp til 3.000 meter. Boreutstyret er levert av National Varco Oilwell, mens maskinparken er fra Wärtsilä.

Deepsea Atlantic er ustyrt med det siste innen høyteknologisk utstyr, med dobbelt boretårn, som gjør at riggen kan oprerer mer optimalt og effektivt.

Det betyr at når en brønn bores kan boringen klargjøres for neste boreøkt. Dermed blir arbeidet mer effektivt og man unngår nedetid for klargjøring av boreutstyr. Riggen har en borekapasitet på 12.000 meter.

Odfjell satser dypt

Page 32: Rigupdate Trykk Mai Small

SKAL DU HINDREVANNET I � G�,

m� du ta i bruk preventive midler.

Vannstoppventil.Gjør boligen tryggere og forsikringen billigere. Vi har utviklet en unik tr�dløs vannstoppventil. Dener lett � montere og oppdager lekkasjer p� skjulte og �pne rør og p� øvrig vanntilknyttet utstyr.Innstallerer du denne, gir vi deg rabatt p� forsikringen – i tillegg til at du f�r et tryggere hjem.

Vil du bestille eller ha mer informasjon, ta kontakt med Sikkerhetsbutikken eller ditt nærmesteGjensidige forsikringskontor.

A20

023T4M

12.05

gjensidige.no