Rana Blad Julenatt 2013

JULENATT

J U L E N A T T P Å M O T O R S D A G 1 2 . D E S E M B E R 2 0 1 3

Sjefredaktør Kirsti Nielsen

Foto

: Ø

yvin

d B

ratt

Jesus, jula og hyrdene på marken side 4-5

Ubudne gjester side 8

Min julemiddag side 27

Brun og best side 28-29

Kverner ut ringakaker side 32-33

2 JULENATT Onsdag 11. desember 2013 RanaBlad

�� !��

"#�� $%�$� &�%' �()* +,$�--%%

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��!��

3JULENATTRanaBlad Onsdag 11. desember 2013

Beate Nygå[email protected]

Tlf. 97 54 47 14

– Dere må være stille, her inne lig-ger en liten baby, hvisker HegeCecilie Søgaard og lister seg inn tilsamlingsrommet med 3- og 4-åringene i Kirkebakken kulturbar-

nehage bak seg. Ungene faller tilro og Hege forteller:

– Mammaen til Jesusbarnet erså glad, han er det kjæreste hunhar hatt og englene hadde sagt athun skulle få en sønn.

– Ka heita pappaen? Mora heitajo Maria? spør en liten stemme.

– Du må klipp deg litt, sier enannen, og kikker opp på Hegesom tar med ungene på en reisegjennom juleevangeliet godt hjul-pet av figurene i julekrybba.

– Nå skal vi synge og holdehverandre i hendene, Filip du hol-der i Oliver, sier Hege og ungenestemmer i.

Hyss i kirkaJulestemningen er til å ta og følepå og mange unger har sin spesi-elle oppfatning av hva jula står for.Kulturbarnehagen ligger like vedYtteren kirke, og kirka er derfor etbygg som ungene kjenner godt.

Ekspertgruppa Isak, Nils-Ha-

rald, Edvard, Iver og Kristine delergjerne sine erfaringer med RanaBlad.

– Der bruker vi å gjøre hyss. Også er det faktisk et kryss på top-


RANA: Presten tømmer vann i øret på småbabyer og er generelt sett opptatt avhår og lypsyl. Ungene i Kirkebakken kulturbarnehage lar seg ikke målbinde.

SAMLINGSSTUND: Ungene i Kirkebakken kulturbarnehage undrer seg over julekrybba og ønsker aller helst å leke med figurene. Foto: Beate Nygård

– Jesus danser Gangnam Style

«Presten har ihvert fall baresmå hår å stelle»

Isak Magnussen

5RanaBlad Onsdag 11. desember 2013 JULENATTRanaBlad Onsdag 11. desember 2013

KRISTINE ANDERSEN: – Presten døpp babyan, forklarer Kristine, her

sammen med Edvard Hallin. Foto: Øyvind Bratt

ISAK MAGNUSSEN: – Det er faktisk et kryss på toppen av kirka.

EKSPERTGRUPPEN: Nils-Harald Johansen (t.v.), Iver Bergli og Isak Magnus-

sen vet det meste om kirka, presten og Jesusbarnet.

pen av kirka, sier Isak Magnussen(5).

– Ja, det er det samme kryssetsom under bordet, svarer Nils-Ha-rald Johansen (4) og dermed sitterhele gjengen med hodene underbordet for å studere bordfoten.

Ungene vet meget godt hvakirka brukes til.

– Fordi mange folk skal dø og såmå vi ha gravemaskin, sier EdvardHallin (5).

– Eller hjuldumper, skyter Nils-Harald inn.

– Man må ta kista og dra denned, forklarer Isak, men IverBergli (5) er ikke helt enig.

– Det må ikke være menneskeroppi kista, men gull.

– Men hva gjør småbabyer ikirka?

– De begraver seg selv, sier Iver.– Mammaen og pappaen hjel-

per til, poengterer Edvard.

– Nei, det er mammaen og pap-paen som kjører dem til kirka, også bruker de å rive ned badet,konkluderer Isak.

– Og så tar presten vann i håretpå babyene, sier Kristine Ander-sen (5).

– Nei, vann i øret, skyter Iverinn og Kristine oppsummerer dethele:

– De døpp dem.

Prestens rolle i kirka har gjen-gen i alle fall full kontroll over.

– De tar lypsyl på munnen sinog sparer til skjegg her, sier Iverog viser hvor kinnskjegget sitter.

– Og så vil presten spille påstore trompeter, sier Nils-Harald.

– Og så spiser de sukkerspinn.

Lypsyl og skinnskjeggJeg møtte presten i fjor da viskulle være engler. Han har i hvert

fall bare små hår å stelle, fundererIsak.

– Men hva med Jesus som lig-ger i krybba, da?

– Han ligger bare og spiser pop-korn, svarer Iver.

– Men han ble hengt på et kors,forklarer Kristine, og Isak hopperinn i samtalen igjen:

– Jesus danser Gangnam Styleog blir konge når han blir stor.


RANA: – Det er dettede gamle, tradisjo-nelle kundene spørom først, det er jolitt artig! Hugo Charles [email protected]

Tlf. 91 75 73 55

Det daglig leder hos Ark Mo, SivJohansen sikter til er juleheftene.

En sikker juleklassiker for lese-lystne i alle aldre.

De yngste får kanskje et hefte

eller to i julestrømpen om morge-nen, og kan få den lange ventetidautover julaften før julegaveåp-ningen til å gå litt fortere med lettlesestoff i form av tegneserier.

Kanskje kan mor og far få sne-ket seg til en velfortjent pust i bak-ken en gang i løpet av romjula,med Knoll og Tott eller Pondussom selskap.

Og bestefar, fornøyd i gyngesto-len, får et gjensyn med Smørbukkfra gamle dager.

Utvalgte drikkeviserJuleheftene, som ble vanlig fraslutten av 1800-tallet, hadde tidli-gere innhold av religiøs, litterær

Hva liker duå lese i jula?

OTTO HANSEN (62), MO: – Jeg

leser julehefter, da helst de gamle

gode, som Stomperud og Knoll og

Tott. Av bøker liker jeg best å lese

reiseskildringer.

THEA HØGSETH PEDERSEN (23),BÅSMOEN: – Leser ikke så mye,

men kanskje juleblad som mamma

kjøper, og så Donald Duck julehefter.

Ser mer på tv enn jeg leser i jula.

JORUNN FALMÅR (68), BJERKA: –

Jeg kjøper en masse julehefter. Jeg

syns ikke noe om alle de nye, men

liker de gamle tradisjonelle, som

Vangsgutan, Smørbukk, Tuss og Troll

og Jens von Bustenskjold

JØRGEN BREDESEN (20), STEIN-BEKKHAUGEN: – Jeg bruker ikke å

lese så mye, men får jeg noe i jule-

gave så leser jeg jo det.

«Og bestefar, fornøyd i gyngestolen, får et gjensyn medSmørbukk fra gamle dager»

Siv Johansen

JULEHEFTENE: Utvalget av nye julehefter har eksplodert, men det er de gamle, gode heftene kundene spør først etter, fastslår daglig leder hos Ark Mo, Siv Johansen. Foto

Det leses i still


eller annen kulturell karakter.Men det som regnes som det

aller første juleheftet i Norge, komi 1817, og hadde den mangesi-gende tittelen: «Julegave eller enliden samling av udvalgte Sel-skabs- og drikkeviser ved norskeforfattere».

Det første for barn,kom i 1845og het «Julegaven for barnligesind».

På begynnelsen av 1900-talletkom tegneseriene som vi i dag i

første rekker forbinder med vi kal-ler julehefter.

Hyperpopulære Pondus– De siste årene har variasjonenog utvalget blitt mye større, nå vir-ker det som om alle tegneserierskal ha sine julehefter, sier Siv Jo-hansen.

– Pondus og Nemi er jo hyper-populære, men det er de gamle ogtradisjonelle, som Stomperud ogBilly og sånn, folk spør om først.

Det er jo litt artig!Og folk venter på årets julehef-

ter i lang tid.– Flere var og spurte etter dem

allerede før den datoen i novem-ber vi får lov å sette dem ut i bu-tikken. Da tenkte jeg: Herregud!ler Johansen.

Bøker til julBøker er populære julegaver. Menmens påsken er forbundet medkrimlitteratur, er det ikke noen

genre som i samme grad kan kny-tes til jula.

– Men vi selger mye lokallitte-ratur før jul; årbøker og bøker medlokale forfattere, sier Siv Johan-sen.

Hun trekker også fram humor-bøker og biografier som noe somhavner under mange juletrær.

Biblioteksjef Hilde Rokkanmener heller ikke det er en spesi-ell genre som dominerer utlånetfør jul.

– Det tror jeg heller varierer fraperson til person. Hva en liker ålese ellers i året, leser en også ijula, sier Rokkan.

– Men folk låner flere bøker islengen enn ellers nå før jul, deskal klare seg gjennom den perio-den biblioteket er stengt i jula, lerbiblioteksjefen.

– Og så er det mange som lånerlydbøker for å ha å høre på i bilennår de skal kjøre langt på juleferie,forteller Rokkan.

■ Siden julehefter ble vanlig på slutten av 1800-tallet har det kommet

ut rundt 800 ulike titler og 20-30.000 ulike hefter.

■ «Julegave eller en liden samling udvalgte Selskabs- og Drikkeviser

ved norske Forfattere», regnes som det første juleheftet i Norge, og

kom ut i 1817.

■ Juleheftene hadde tidligere ofte et religiøst, kulturelt eller sosialt inn-

hold, i dag er de fleste tegneserier.

Julehefter

TRE UNDER TREET: Bøker er en populær julegave, og disse tre havner nok

under en god del juletrær i år.

MAGASINER: Juleutgavene av diverse blader er populære både før og i

jula.

o: Hugo Charles Hansen

le grender


GJESTER: Preparant Stig Lundmo synes ikke man skal bekymre seg over alle småkrypene som følger med juletreet inn i stua. – De aller fleste insektene dør etter noen dager, sier han.

Foto: Harald Mathiassen

RANA: Mellom10.000 og 20.000ubudne gjester blir med juletreet inn i stua.

Harald [email protected]

Tlf. 91 81 04 86

– De fleste er usynlige og harm-løse, sier Stig Lundmo som er pre-parant ved Helgeland museum,avdeling Rana.

Overvintrer i juletreetHele samfunn av edderkopper,midd, spretthaler, veps, trips ogandre plantesugere blir med jule-tre og granbar inn.

De aller fleste artene insekter

som følger med inn i varmenhører ikke naturlig hjemme i jule-treet. Småkrypene er tilpassetnorsk vinterklima og har gjemtseg i hulrom og sprekker i treet forå overvintre. Noen av dem er fros-set i dvale. Når treet kommer inn iden varme stua, kvikner de til ogbegynner å kravle rundt som omvåren var kommet. Lundmo for-sikrer igjen at krypene er helt ufar-lige.

Dør etter noen dager– Det er insekter som er sværtsmå og som ikke trenger storeplassen å krype inn i, sier StigLundmo som forsikrer at de allerfleste insektene er døde etter noendager i ei varm stue.

– Dette er insekter som leverute i naturen. Inne i stua blir kli-maet for varmt og tørt til at deoverlever særlige mange dager,sier Lundmo.

Noen få arter er så store at deter mulig å se dem.

– Det er gjerne edderkoppersom man kan finne dersom mankikker nøye etter, sier StigLundmo.

De få artene som naturlig er

knyttet til treet er bartrelus ognoen middarter. Men de allerfleste andre artene som er i treet istore mengder, er der fordi de harfunnet ut at treet er en fin plass åovervintre.

Flest i lokale trærDet er større mangfold i et tre somer hentet i den lokale skogen enni et som er dyrket i utlandet.

– Det er ikke fordi grensekon-trollen er så streng, men fordi trærsom er dyrket på en plantasje i ut-landet gjerne er sprayet med in-sektmidler. Det medfører at færreinsekter følger med trærne tilNorge, forklarer Lundmo.

Om det rike insektlivet taler foreller imot juletreet vil ikke StigLundmo mene noe om.

Vanskelikg å bli kvitt alleDet er vanskelig å kvitte seg medalle insektene, men antallet kan

reduseres. På nettet har vi funnet dette

rådet for hvordan man kan be-grense inntoget av insekter: Setttreet et temperert sted, i en bodeller lignende. Da våkner småkry-pene og kravler ut av gjemmeste-dene sine. Så tar du treet utendørsog rister det godt før du setter deti stua.

Et annet sted ble det forslått åspyle juletreet før det blir tatt inn ivarmen.

– Det høres vel drastisk ut. Jegbruker å lete etter insekter, menhar kun funnet edderkopper i jule-treet to-tre ganger, sier StigLundmo som har denne enkle an-befalingen til de som synes detrike insektlivet i juletreet er ube-hagelig å tenke på:

– La være å tenke på dem, sierhan.

Det kravler og kryper i treet

«Inne i stua blir klimaet for varmt og tørt til at deoverlever særlige mangedager»

Stig Lundmo


AMFI MO I RANA - HELGELANDS STØRSTE KJØPESENTER ÅPENT MAN-FRE 09-19 LØR 10-16 AMFI.NO/MOIRANA

52aktuelle butikker

og koselige spisesteder

Ringo 75151717G-Sport 75126090Tante Augusta 75139232Big Bite 75152300Jack & Jones 75157610Vero Moda 75157610!Solid 94023643Glitter 75132444Narvesen 75169730Ark Mo 96640145Game Stop 75147000Parfymeriet 75139234Til bords 75139236Lindex 75153610Dressmann 75155656Verso Fashion 46977228Vita 75154093Mestergull 75150055Pias Helsekost 75152900Ditt Apotek 75143140Nikita 75133022Eurosko 75130611Lene V 75133750MeyerCafèen 75139233BikBok 75150970Cubus 75126350Princess 75155100Nille 97467375Shoeday 75150550Rana Libris 75139755prix 75139771Life 75139792Fiskebua 40402127Gull og sølv 75139793Tinde Cafe&spiseri 45502410Mo dyr og utstyr 751671995th Avenue 75152260Mx Sport 75139750Kosmetikk 75151590Stormberg 92072451Wagner Savoy 98251171Spiseriet 45413180Fotohuset 75155555Kitch`n 51111742Carlings 75150660Urban 75131966b.young 75169571zjoose 21079911Jernia 40692051If skadesenter 75111280Telekiosken 90518000Floriss 90795744

- Helgeland desidert største kjøpesenter!

Hverdager: Kl.09-19.00Lørdager: Kl.(09)10-16.00Julaften Kl.09-12.0027. og 30.12 Kl.10-18.0028.12 ...........Kl.10-16.00 Nyttårsaften Kl.09-13.00

RSTE KJØPESENTER ÅPENT MAN-FRE 09-19 LØR 10-16

T

5

SWS

C

zJ

T

Søndagåpent 15. og 22.12 Kl.14-18.00

Åpningstider i desember:

Julenatt

EKSKLUSIVE-TILBUDINVITASJONER-NYHETERDirekte til din mobil og e-post.Helt gratis og uforpliktende.Aldersgrense 15 år

Bli med i AMFI Mo i Ranakundeklubb og motta ekslusivetilbud, invitasjoner og nyhter.

Du kan melde deg på:www.amfi.no/moirana.

Kan benyttes i over 5000 butikker på 100 kjøpesentre og på 50 hoteller.

Gavekortet kan kjøpes hos Narvesen og Kitch`n

Aller først vil jeg takke for sist og en fantastisk nattåpent 21 november. Veldig god stemning med tenning av både julegate og julegran. Vi er svært stolte og glade av vår nyrenoverte fasade på Meyersiden, julebyen Mo i Rana og et flott julepyntet sentrum.

I løpet av 2013 har vi fått inn flere nye leietakere etter at Coop flyttet opp til Handelsparken. Vi nevner Prix – MX-Sport – Fiskebua - Stormberg og Floriss. Fortsatt jobbes det knallhardt for å få fylt opp ledig areal. Likevel bekrefter vi vår posisjon som Helgelands desidert største kjøpesenter med 52 aktører.

Åpningen av Campus Helgeland midt i byen er vi meget stolte av. Her er det gjort en fabelaktig jobb fra alle aktører og det er en fryd å komme inn her i møter med samarbeidspartnere.

På Julenatta 12. des. har vi åpent til kl.23.00. Foruten masse gode varer, tilbud og god mat vil dere oppleve to julehus fulle av aktiviteter. Som alltid setter vi stor pris på våre samarbeidspartnere som ønsker å bruke Amfi Mo I Rana til sin arena og opptreden. For de ca 25000 besøkende denne kvelden bidrar de til en flott julestemning hos oss.

Vårt gode fellesskap her på Amfi gjør at vi har “værdens” beste ansatte som hver dag står på for at dere skal få gode opplevelser her hos oss.

Som jeg har sagt tidligere år: Ta godt rede på hverandre i denne juletid, noen trenger mer omtanke enn andre. Da ønsker vi dere alle en riktig fin adventstid! Velkom-men til julevarehusene på Amfi Mo i Rana.

Beste hilsen Knut Skatland senterleder

UNDERHOLDNING Meyersiden: Domussiden:Rana Kormakeri kl.21.15Båsmokoret kl.20.30Mo Mannskor kl.19.30 kl.19.00Kirkebakken kl.12.00 kl.11.00

Grøt-/gløggservering kl.17.00 kl.17.00

Kle deg ut som NISSE og vinn et gavekort på Kr. 1000,-Oppmøte / trekning ved Lindex kl. 20.00


TOPP TI: Lisa Peterson, daglig leder på Cubus, forteller at pyjamasen er et av de mest populære salgsobjektene de har. Spesielt nå inn mot julen. Foto: Tom Storvik

RANA: Mange pakker under jule-trærne til folk i Ranakommer nok til åinneholde det somer en av de hetestejulegavene for tiden,nemlig pyjamasen.

Tom [email protected]

Tlf. 751 25500

På Cubus kan daglig leder Lisa Pe-tersson fortelle om en økende po-pularitet for pyjamasen nårvintermånedene kommer kry-pende innpå. Spesielt rundt juleti-der er det økt interesse, og tilstadighet ligger forskjellige pyja-maser inne på topp ti listen overmest solgte produkter.

– Det er veldig populært meden lang, koselig bukse, og en over-del med lange ermer nå for tiden.Fargene som går igjen er grått,lilla og rød.

Populariteten er noe som kanunderstrekes ved at flere av kles-butikkene allerede er utsolgt forpyjamaser, men på Cubus er deennå ikke bekymret for at det skalvære et problem inn mot julen.

– Vi har en del forskjellig utvalg,

og vi vet av erfaring at det er noesom er populært inn mot julen.

Pyjamaser både til dame, herre ogbarn er inne på topp ti over våresalgsobjekter. Hos barn er det onepiece som er populært når detkommer til pyjamas, mens hosherrer er det gjerne pyjamasbuk-ser med mørkere farger. Jeg trorpopulariteten kommer av den ge-nerelle kosen med julen, for pyja-maser er jo kjempekomfortable ådaffe rundt i og kose seg. Da kan-skje spesielt for damene, noe somgjør at det jo er en ganske perfektjulegave å gi bort for mange, sierLisa.

Flanell populært hos herrerPå Dressmann kan nestlederChristian Lundberg fortelle at py-jamassett i flanell er en av de mestpopulære julegavene i deres sorti-ment.

– Mange syns jo det er en per-fekt julegave, og det går mye merav pyjamaser i juletiden enn ellerspå året. Pyjamas av flanell er detsom er mest populært, men detgår en del av pyjamaser i for ek-sempel bomull også.

– Populariteten av pyjamaser ijuletiden har holdt seg ganske sta-bilt, i alle fall de tre årene jeg harjobbet her på Dressmann. Det eren av de mest populære gavene

folk kjøper i butikken, kanskje hardet noe med at juletiden er en avde kaldeste på året, sier Christian.

Populær gaveBåde Lisa på Cubus og Christianpå Dressmann kan fortelle at detselges mest av ferdige sett. Salg avhvert enkelt plagg er noe det ikkeskjer for mye av i juletiden, spesi-elt når det finnes gode tilbud påfine pyjamassett.

– Vi kjører kampanje på pyja-massett her på Cubus, noe sommange benytter seg av når de kjø-per julegaver, sier Lisa.

– Her på Dressmann er det etsett i flanell som er bestselgeren,og det går for en ganske rimeligpris, så det er ganske mangeinnom hver dag for å handle det.De fleste kjøper det nok i julegave,men det er sikkert en del som kjø-per til seg selv også, sier Christian.

Populært med pysj

FLANELL: Nestleder på Dressmann, Christian Lundberg, sier at den mest populære pyjamasen for herrene er av

flanell og gjerne i mørkere farger.

«Jeg tror popularitetenkommer av den generellekosen medjulen»

Lisa Petterson


KAI HENRIKSEN (54), GRUBEN: –

Selvfølgelig pinnekjøtt. Det har vært

tradisjon i Henriksenfamilien siden

jeg var liten og kan huske julemid-

dagen. Må likevel også lage ribbe

for at alle i familien skal bli for-

nøyde.

ELISABETH TUV (44), YTTEREN: –

Ribbe. Mamma lager ei så god ribbe.

Hun har ei spesiell oppskrift ifra Lo-

foten, som gjør ribba vår annerledes

enn ei vanlig ribbe.

KRISTIN TUVEN (43), BLEIKVASS-LIA: – Kalkun. Det er godt med alt

tilbehør i form av saus og salater.

RUNE GULLESEN (54), GRUBEN: –

Ribbe. Det er godt og en tradisjon.

Utrolig godt. Det er koselig å legge

sjelen i å lage den rett med en riktig

sprø svor. Jeg er familiens ribbesjef

og jeg pleier å være heldig med re-

sultatet.

TINE VENES (22), BÅSMOEN: –

Ribbe. Det er en juletradisjon. Har

det hvert år. Det er mormor sin

brunsaus som er prikken over i-en.

Den betyr jul.

AUD JANNE LINDBERG (61), ÅGA:– Jeg spiser pinnekjøtt, hjemmela-

get kålrabistappe, moltekrem og

hjemmelaget krumkake.

ARE NAKLING (53), MO: – Da er det

vanlig ribbe. Det er tradisjon. I min

oppvekst har det vært sånn. Så har

vi luftefisk første juledag.

ODD-WILLY MIKKELSEN (56), BÅS-MOEN: – Pinnekjøtt. Jeg synes det

er godt, og så har vi ribbe første ju-

ledag. Er jeg på besøk til mine forel-

dre blir det ribbe på julaften.

JULIANNE HOFSTAD (57), SEL-FORS: – Ribbe. Det er tradisjon og

så smaker det godt. Jeg spiser ribbe

en til to ganger i året.

PETER LIFJELL (19), BJERKA: – Det

er pinnekjøtt. Vi har en tradisjon

som ikke kan brytes. Pinnekjøtt er

godt.

TORE JOHANSEN (49), HEMNES-BERGET: – Helst ribbe. Det er fan-

tastisk godt og ekstremt sundt. En

tradisjon.

KURT GRØNLI (32), MO: – Ribbe.

Det er en tradisjon hos oss og den

sprøstekte svoren er best.

HÅKON DEHLIN (32), GRUBEN: –

Ribbe. Det er en hard tradisjon, som

jeg har lyst til å knekke. Jeg kunne

tenkt med noe vilt på bordet, men

jeg sliter med å få samboeren med

på det. Det nye i år til ribba blir

brunsaus i tillegg til fettet.

TOVE LIAN (78), MO: – Ribbe med

tilbehør, svisker, rødkål og mandel-

potet. Ribbe betyr julaften. Kjøttet

skal helst komme fra Pruglhei gård,

siden det gjør smaken enda bedre.

ANNE LISE EITERJORD (56), GRU-BEN: – Jeg bruker å ha både ribbe

og pinnekjøtt med alt tilbehør som

finnes. Har mye å gjøre på kjøkke-

net den dagen. Lager alt fra bunnen

av. Det blir nydelig. Jeg får skryt fra

familien.

ELSE BOHLIN NILSEN (45), GRUBEN: – Ribbe. Det er godt og en

tradisjon hos oss.

GRETE BANG (37), HEMNESBER-GET: – Det er forskjellig fra år til år.

Det veksler mellom ribbe, pinne-

kjøtt, kalkun eller lutefisk. Vi har

ikke noe fast tradisjon på dette.

SIV REINHAGLI (47), DALS-GRENDA: – Ribbe. Det er en tradi-

sjon. Dette er god mat. Jeg må ha

brun saus til, samt potetgull med

paprika.

SISSEL HOPE HAUGBERG, MO-SJØEN: – Ribbe selvfølgelig. Er vant

til det og har alltid hatt det. Ribbe

er godt. Det er derfor jeg spiser det.

GUNVALD PEDERSEN (75), MO: –

Det er ribbe. Det har blitt en tradi-

sjon. I gamle dager var det lutefisk.

Da tenker jeg 50 år tilbake i tid.

HVA SPISER DERE TIL MIDDAG PÅ JULAFTEN

MARIA SALTIROVA RAUSANDAK-SEL (36), SELFORS: – Vi har brukt å

spise kveite eller bulgarsk julemid-

dag, hvor vi bruker å ha syv vega-

tarretter, siden det er siste fastedag

før jul. Hvis jeg har tid, blir det bul-

garsk mat.

HILMAR GRANMO (69), BJERKA: –

Pinnekjøtt. Det har vært tradisjon

de siste 40 årene. Jeg feirer ofte

jula på Sørvestlandet.

MALIN TOFT (36), ÅGA: – Ribbe,

medisterkake og alt tilbehør. Jeg er

egentlig vant til pinnekjøtt, men så

giftet jeg meg og mannen var vant

til ribbe. Dermed ble det ribbe-

HERMOD MARTINSEN (72),BJERKA: – Det er ribbe, surkål og

tilbehør. Det er god mat og en tradi-

sjon i familien.

SONJA GUTVIK LARSEN (58),SANDNESSJØEN: – Pinnekjøtt. Har

vokst opp med det. Mine besteforel-

dre kom fra Kvalfors i Vefsn og

hadde med seg tradisjonen. Pinne-

kjøtt er veldig god mat og noe man

ikke spiser resten av året


4. PLASS: Mack julebrus (13,90, 0,5

l / Coop Obs). 3,4 poeng.

RANA: Vi fortellerdeg hvilken julebrussmå og store børhelle i seg dennejula, og hvilke sombør stå igjen i butikkhyllene.

Jon [email protected]

Tlf. 46 82 02 60

Rana Blads egne journalister bleså engasjerte da julebrusdiskusjo-nen dukket opp, at de i år ville tajulebrustesten selv. Testpaneletbestår derfor av Hugo Hansen,Beate Nygård, Roger Marthinsen,Viktor Leeds Høgseth og AnnKristin Kjærnli Hanssen.

Nostalgi, skepsis og åpent sinnSiden svært mange har en tankefra før om hvilken julebrus som erden beste, blir testen gjort med

nisselua trukket godt ned over øy-nene. Her er det kun nesa ogsmaksløkene som skal avgjøre re-sultatet. Før testen bruser paneletover av forventning.

– Ikke kødd med julebrusenmin. Billig skvip kommer til å fallegjennom her, sier Viktor.

– Julebrus handler om nostalgi,sier Ann Kristin.

– Jeg er ingen entusiast, mengår til testen med åpent sinn ogåpen munn, fastslår Hugo.

Beate er heller ingen entusiast.– Jeg er skeptisk til brus, fortel-

ler hun, mens Roger virker noemer ivrig.

– Jeg går til testen med en viss

forutinntatthet. Det finnes bare enjulebrus, og det er Dahls, sier han.

Brussmakerne blir servert deforskjellige merkene ett etter ett,og gir poeng på en skala fra 1 til10, der 10 er den ultimate julebru-sen.

CoopCoops variant ender på sisteplassi testen

Viktor: – Denne er kjempetynn.Dette er ikke julebrus! 2 poeng.

Ann Kristin: – Hmm, dette errødbrus. Det kan jeg lukte. 2poeng.

Hugo: – Denne smaker eventyr-brus. Den var god på 70-tallet, sik-kert. 4 poeng.

Roger: – Enig med Hugo, detteer eventyrbrus. Kan like godt drik-kes til påske. 4 poeng.

Beate: – Bare sukker. 4 poeng.

MackNest sist havner Macks julebrus-bidrag.

Hugo: – Den er god, men ikke ifor store mengder. 7 poeng.

Ann Kristin: – Fyttigrisen! Ka e

UTVALGET: Mack, Dahls, Hamar, Coops og Ringnes ble testet.

SKEPTIKER: Beate er ingen stor

brus-fan i utgangspunktet.

PANELET: Hugo Hansen (fra venstre), Beate Nygård, Roger Marthinsen, Viktor Leeds Høgseth og Ann Kristin Kjærnli Hanssen prøvd

3. PLASS: Rignes julebrus (17,90,

0,5 l / Coop Obs). 4,4 poeng.

1. PLASS: Dahls julebrus (11,90,


2. PLASS: Hamar julebrus (11,90,


5. PLASS: Coop julebrus (11,90, 1,5

l / Coop Obs). 3,2 poeng.

«Dette var somforventet. Forskjellenmellom de bestevar ikke så stor»

Viktor Leeds Høgseth

Brunt erBrunt er


GRØSS: Ikke alle brustypene var like populære hos panelet.

e å smake seg fram til den beste brusen. Foto: Arne Forbord

det her for nokka? 1 poeng.Roger: – Æææ! Klarer ikke mye

av denne. Vent litt. Ettersmakenav bringebær er ganske god. 2poeng.

Beate: – Hæsliggod! God somgodteri. Min favoritt! 6 poeng.

Viktor: – Dæven steike. Rødgelé med masse bruspulver. Fryk-telig mye sukker. 1 poeng.

RingnesPå pallen, like langt fra seierensom jumboplass, finner vi Ringnes

Beate: – Søt vaniljebrus medundersmak av muffins. 1 poeng.

Viktor: – Bedre enn den forrige,men denne er også rød. Best av derøde så langt. 6 poeng.

Hugo: – Denne var god! 9poeng.

Roger: – Dette er ikke den ekte,men den er i alle fall brun. Trordette er Hamar-brusen. 3 poeng.

Ann Kristin: – Usikker på denne,altså. Nei, dette er juks. Julebrusskal ikke være rød. 3 poeng.

HamarOutsideren Hamar julebrus er

ikke lett å oppdrive i Rana-butik-kene, men ender på 2. plass

Ann Kristin: – Denne liker jeg!Gi meg mer! 8 poeng.

Beate: – Skjønner godt hvorforjeg ikke liker brus når jeg ikke likerjulebrus engang. 2 poeng.

Roger: – Dette er nok Hamar!Denne er i alle fall brun. 7 poeng.

Hugo: – Denne falt ikke i smak.Synes ikke den har noe spesielt. 2poeng.

Viktor: – Den var god. Dette erbrun brus. Ja, det her er Dahls. 9poeng.

DahlsTestens vinner er forhåndsfavorit-ten fra Dahls

Ann Kristin: – Denne luktet an-nerledes. Julelukt. God! 7 poeng.

Roger:– Det er jævlig å bommepå den hvis det er Dahls. Det er pågrensen til den ekte julebrusen.Litt vaniljesmak. 8 poeng.

Hugo: – Et hint av hjembrent, sådette er nok Hamar-brusen. 6poeng.

Beate: – Jeg tenker at dette ersitronbrus. 3 poeng.

Viktor: – Annen lukt enn deandre og mye smak. Det er sitrusi denne. Jeg tipper at dette erHamar-brusen. Denne har jeg ikkesmakt før. 8 poeng.

– Det visuelle er viktigEtter at siste slurk er tatt, får jule-bruspanelet vite hva de har fåttsmake på. De er ikke overrasketover utfallet.

– Dette var som forventet. For-skjellen mellom de beste var ikkeså stor. Begge brune var gode. Itillegg viser testen at tromsøvæ-ringene ikke kan lage brus, slårViktor fast.

Roger tror det hadde mye å si athan ikke fikk se det han drakk.

– Det visuelle har mye å si.Hadde vi sett flaskene, hadde visikkert gitt andre summer. Ellersskjønner jeg ikke hvorfor de lagerrød julebrus. Den skal være cham-pagnefarget, sier han.

Forhåndsskeptiker Beate er ikkemer begeistret for sprudlende ju-lebrus enn hun var før testen.

– Jeg hadde håpet det skullekomme et høydepunkt.

r best r best


Tlf. 751 25500

Både daglig leder i MX Sport,Thorbjørn Olsen, og skiansvarlig iG-Sport, Steffan Sund, tror at detkommer til å ligge en del piggskounder juletrærne i år. Brodder der-imot er noe mange kjøper til segselv så snart det begynner å frysetil utendørs.

– Det er en del eldre som kom-mer innom for å kjøpe seg brod-der når det begynner å bli glattutendørs. Vi ser også en betrakte-lig økning i salg av piggsko, da folkgjerne investerer i piggsko fremforå kjøpe seg andre vintersko og såkjøpe brodder for å feste på dem.Det har jo blitt et mye større ut-valg av piggsko de siste årene, ogvi selger alt fra løpesko til folk somer ute og løper og sko til folk somgår i fjellet, sier Thorbjørn.

Damene får piggskoSteffan Sund i G-Sport mener atmenn gjerne kjøper piggsko i gavetil sine partnere, men at det ikkeer like mye salg andre veien. Der-imot er salget av piggsko til dameog herre ganske likt, noe som nok

betyr at herrene kjøper seg sineegne piggsko i god tid før julehan-delen.

– Løpesko med utskiftbare pig-ger er mest populært hos oss,både til dame og herre. Piggsko eren ganske god erstatning for brod-der, spesielt siden de fleste kjøperde mest standard broddene somofte mister pigger og må byttes ut.Vi ser gjerne at de som kommerinnom for å kjøpe litt billige brod-der, snart kommer tilbake for å in-vestere i enten mer avansertebrodder, eller rett og slett kjøperseg piggsko.

Været er naturligvis en avgjø-rende faktor i salget av både brod-der og piggsko, og popularitetentil disse produktene har vært vel-dig høy med tanke på den sistetids vær i Rana.

– Salget går veldig opp og ned

ettersom hvordan været er. Desom er mye ute og går kjøper der-imot brodder så å si hele året, forman vet jo aldri når det kan væreglatt og sleipt ute, selv om det ikkeer midt på vinteren. Piggsko er enveldig populær gave å gi bort der-imot, men det er mest herrer somkjøper til damene, sier Steffan.

Populært– Brodder er alltid populært om

vinteren, men folk handler det tilvanlig. Det er ikke noe som er enveldig populær julegave i den for-stand, da er det som sagt piggskodet går i. Vi forventer nok at detkommer til å gå mye i både pigg-sko og brodder under nattåpentdenne gangen, da vi har nedsattepriser på hele beholdningen, sierThorbjørn i MX Sport.

Steffan i G-Sport har de sammeforventningene til nattåpent, og

de kjører som MX Sport også ned-satte priser på alle varer som ikkeallerede er på tilbud.

– Det kommer nok til å gå endel av både mer avanserte brod-der og piggsko, sier Steffan.

Så om man har tenkt å kjøpepiggsko i julegave, er det nok noeman må gjøre snart, for om væretfortsetter slik det er nå, er detsjanser for at det blir utsolgt førjulen ringes inn.


RANA: Med vinteren kommer glatte veierog gangstier, og salget av brodder og piggsko øker betraktelig. Men er det ogsåen populær gave under treet?

Fast grep på glattisenBESTSELGER: Daglig Leder på MX Sport, Thorbjørn Olsen, viser fram piggsko fra Icebug som er deres bestselger. Brodder som dekker hele skoen er også populære. Foto: Tom Storvik

AVANSERTE BRODDER: Steffan Sund på G-Sport sier at de fleste som kommer innom og kjøper standard brodder

ofte kommer tilbake og kjøper seg enten mer avanserte brodder med utskiftbare pigger eller rett og slett piggsko.

«Det har blitt et mye større utvalg piggsko de siste årene»

Thorbjørn Olsen


STÅR PÅ FOR BEBOERNE: Avdelingslederne Rose Endresen (f.v.) og Siw-Iren Høgset gjør sitt aller beste for at beboerne skal få en god julehøytid. Foto: Tom Storvik

MJØLAN: På Mjølansykehjem gjøres deten stor innsats hvertår for at beboerneskal få en gledeligjul og gode minner.


Tlf. 751 25500

Rose Endresen og Siw-Iren Høgåser avdelingsledere i hver sin etasjepå Mjølan sykehjem. Rose har an-svaret for demensavdelingen,mens Siw-Iren har ansvaret forden somatiske avdelingen hvorbeboerne lider av kroppslige pla-ger. De er begge klare over at livetpå en institusjon kan være spesieltensomt i juletiden, og det gjøresen stor innsats for at alle skal få engod juletid.

– Vi har nå pyntet litt til adventog sørget for at det er mye lys. Alt-anene er lyst opp med julelys, ogvi har satt opp en del julestjernerog lignende for å skape en koseligstemning. Vi sparer likevel detstørste til natt til julaften hvor ju-

letreet pyntes og tennes, og bebo-erne kan våkne opp til et skikkeligjulehus, sier Rose.

JulebordDet arrangeres to julebord på sy-kehjemmet, ett for hver avdeling.Det blir hjemmebakst som bebo-erne har fått være med på å lage,julemusikk og fine aktiviteter.

– Det er litt forskjell på avde-lingene, så for de som er på de-mensavdelingen er det viktigste åfå være med på prosessen. Kjennepå luktene og kjenne igjen hva degjorde mens de var hjemme, hvade bakte og hvordan de gjordedet. Rett og slett huske hva somlagde en god jul for dem og få engod opplevelse. Så blir det en del

prating om julen og mimring omhvordan de feiret jul før i tiden.Tradisjoner er jo veldig viktige.For mange er kanskje tradisjonenedet viktigste med julen, så vi gjørvårt beste for at de som er her fårgjøre så mye av deres vanlige tra-disjoner som det er mulig, sierRose.

– Julebordet for de på somatiskavdeling er kanskje litt mer av-slappet av rent medisinske grun-ner. Men det et blir god mat, godmusikk og god stemning. Så fårbeboerne ta med seg en pårø-rende hver også, legger Siw-Irentil.

«Livsglede for eldre»Den 17. desember kommer enelevgruppe fra helsefag ved Polar-sirkelen VGS avd. Mjølan påbesøk til sykehjemmet, «Livsgledefor eldre». De skal bruke en heldag på å aktivisere beboerne medforskjellige juleaktiviteter og gene-rell julemoro, noe som mange avbeboerne ser fram til.

– Vi har hatt besøk av dem tid-ligere, de var innom rundt St.Hans og lagde både bål og grilling,noe som var en god opplevelse forvåre beboere. Så at de nå kommertilbake for å hjelpe litt til med å

skape julestemning er noe både viansatte og beboerne ser fram tilmed glede, sier Rose.

Julaften på sykehjemmet er noede ansatte prøver å få gjort så tra-disjonelt som mulig for dem somikke får dratt hjem eller får besøkav sine pårørende for å feire jul.

– Julefrokost, ribbe til middagog julekaffe før åpning av pakkerpå kvelden er noe av det de somikke får feiret med sine pårørendefår her på sykehjemmet. Vi gjørvårt beste for at beboerne får fulgt

sine tradisjoner og får en hyggeligjulaften. Vi prøver som sagt åskape god julestemning hergjennom hele advent, og så er deten del som har fått pyntet inne pårommene sine også. Noen haregen pynt de har tatt med hjem-mefra, mens andre har vi hjulpetmed å pynte opp rommene. Detviktigste er at alle får en god ogpositiv opplevelse gjennom juleti-den, og det er forhåpentligvis noevi klarer å gjøre for alle våre bebo-ere, avslutter Rose og Siw-Iren.

Julestemning på sykehjemmet

«Vi gjør vårtbeste for å bidratil at beboernefår fulgt sine tradisjoner og fåren hyggelig jul»

Rose Endresen

LYS I MØRKETIDEN: Altanene på

Mjølan sykehjem har blitt dekket av

lys, og inne på sykehjemmet er det

hengt opp mange julestjerner og

andre julelys for å skape stemning i

adventstiden

JULEBORD: Det er dekket på og pyntet før det første av to julebord for be-

boerne på Mjølan sykehjem.


Tlf. 751 25500

Ved å bruke en kjøttkvern med etavkappet pølsehorn og en plast-trakt, har prosessen med å lagerengakaka blitt forenklet i storgrad. Den originale idéen var deten arbeidskamerat av Herbjørnsom hadde for en del år siden,men den fungerte ikke slik de

hadde håpet. Brødrene gjorde sånoen små endringer på idéen, ogresultatet ble maskineriet de bru-ker den dag i dag.

– Min bror Herbjørn kom medidéen for en stund tilbake, hanhadde originalt fått den av en ar-beidskamerat. Vi gjorde noen småendringer, slik som å bruke enplasttrakt på enden av det avkap-pede pølsehornet for å få en per-fekt størrelse. Maskinen har klart

gjort det mye enklere for oss åbake rengakaka, og det er helårs-kost for oss nå. Jeg tror ikke vihadde bakt mer enn en til toganger i året om vi ikke hadde ma-skinen, men nå er vi aldri tom forrengakaka, sier Gjert mens Her-bjørn nikker enig med.

HverdagskostFør i tiden var rengakaka ikke noesom var spesifikt forbundet tiljulen. Rundt om på gårdene i Ranable det bakt rengakaka til hver-dags, moren til Gjert og Herbjørnbakte gjerne opp til 300 stykker iuken på en tid hvor det ikke engang var strøm i huset.

– Før i tiden, da man jo ikkehadde strøm, var rengakaka myebedre å oppbevare enn gjærbakst

som jo lett ville mugle. Det var såå si hverdagskost på den tiden, ogjeg vet at gårdene rundt i Rana, frade nær sentrum til de langt inn idalene, hadde rengakaka. Jeg hus-ker at herredsskogmesteren engang sa at hver av gårdene haddesin egen spesielle oppskrift. Omman satt bind på øynene hans ogsendte ham i helikopter til en til-feldig gård i Rana, så kunne hanfortelle hvilken gård han var på ba-sert på hvordan rengakakasmakte. Akkurat det er jo interes-sant, for jeg og min bror har akku-rat samme oppskriften, men vetdu ikke at det likevel smaker littforskjellig, sier Gjert.

– Det er helt sikkert at man måha rengakaka til jul, forteller Her-bjørn.

Men hvordan rengakaka hargått fra å være noe man hadde tilhverdags til å bli noe som manbaker rundt juletider, er ikke brø-drene helt enige om.

– For enkelte er det vel ennåhverdagskost, slik som vi, somlager det ganske ofte takket væremaskinen vi har. Men det har kan-


RANA: Rengakaka er mange ranværingersfavoritt nå til jul, og brødrene Herbjørn ogGjert Alterskjær har funnet opp en måtesom gjør selve baksten av rengakaka myeenklere.

UNDERVEIS: Brødrene Herbjørn (f.v.) og Gjert Alterskjær bruker sin egen metode for å bake rengakaka, med stor suksess. Foto: Tom Storvik

Ingen jul uten reng«Det er helt sikkert at manmå ha renga-kaka til jul»

Herbjørn Alterskjær

skje noe med at folk ikke har såmye tid til å bake til hverdagslengre, og det derfor har blitt noeman gjerne lager til jul fremfor enhelt vanlig dag, sier Gjert.

Seks ringerEn ting det har vært diskutert ilengre tid når det kommer til ren-gakaka, er hvor mange ringer detbør være. En kjapt søk på internettviser at det virker som flestepar-ten av entusiastene mener det børvære syv ringer, men dette er ikkenoen brødrene Alterskjær harvært opptatt av gjennom livet.

– Det har aldri vært noe snakkher i huset om at en rengakakaskal ha så og så mange ringer. Deter noen som teller tvers over, ognoen som teller fra midten og ut-

over, så det er vanskelig å si. Jeghar hørt snakk om at det skal værerundt seks, men det vet jeg faktiskikke, og ikke tror jeg det er så farligheller, sier Gjert.

Men selv med en maskin somgjør bakingen mye enklere, har detaldri vært noen større planer medden.

– Vi bruker den jo mest for våregen del, og har aldri hatt noenstore planer med denne maskinen.Så vi er ikke akkurat så redde for åsi hvordan vi gjør det. Om noen vilprøve seg på dette så er det jobare moro. Vi bruker maskinen tilvannkringlebaksten også, men detskjer bare en gang i året. Renga-kaka derimot er jo helårskost, mendet er heller ikke jul uten renga-kaka, avslutter Gjert og Herbjørn.


RENGAKAKA: Et spesielt bakverk for Rana, og de fleste utenforstående vet

ikke en gang at rengakaka skal smøres på, ifølge Herbjørn.

ALDRI TOM: Gjert (t.h.) er fornøyd med at i hans hus er det nesten aldri tomt for rengakaka, men innrømmer at det

neppe hadde blitt bakt mer enn en gang i året for hans del også om det ikke var for maskineriet han og hans bror

Herbjørn bruker.

gakaka1KG Byggmel

1KG Hvetemel

7DL Lett rømme

2HG Smør

1SS Hjortetakksalt

9DL Melk

Stekes ved høyest mulig tem-

peratur (300 grader for brø-

drene Alterskjær) i ca 10

minutter, eller til rengakaka har

en fin gyllen farge.

OPPSKRIFT

HVERDAGSKOST: Før i tiden var rengakaka hverdagskost og ikke noe man bare lagde til jul. For brødrene

Alterskjær er rengakaka derimot fortsatt hverdagskost.


God tur pappa!Neste år blir jeg med blir jeg med deg

for å dele ut gaver til allede snille barna!


��

��

�� !��

Rana Blad Julenatt 2013

Documents

Transcript of Rana Blad Julenatt 2013