Lars Kepler

Paganinikontrakten

Oversatt av Henning J. Gundersen

Lars KeplerOriginalens tittel: Paganinikontraktet

Oversatt av Henning J. Gundersen

Copyright © Lars Kepler, 2009First published by Albert Bonniers Förlag, Stockholm, Sweden.

Published in the Norwegian language by arrangement with BonnierGroup Agency, Stockholm, Sweden.

Norsk utgave:© CAPPELEN DAMM AS, 2010

ISBN 978-82-02-31875-8ISBN 978-82-525-7631-3 (Bokklubben)

1. utgave, 1. opplag 2010

Omslagsdesign: HummingbirdsOmslagsfoto: Lars Lannér

Sats: Type-it asTrykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige 2010

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvarog inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Det er havblikk da den store lystbåten blir funnet drivende iden lyse natta på Jungfrufjärden, sør i Stockholms skjærgård.Vannet har en søvnig, blågrå farge og duver som myk tåke.

Den gamle mannen som ror ut i prammen sin, roper et parganger selv om han ikke regner med å få noe svar. Han harobservert motorbåten fra land i nesten en time, sett den drivelangsomt akterover med strømmen.

Mannen dreier styrbord side av prammen inn mot badeplatt-formen, legger inn årene, surrer fanglina til leideren og klatrerom bord. Midt på akterdekket står det en rosa dekksstol. Dengamle mannen blir stående et øyeblikk og lytte. Da han ikkehører noe, åpner han glassdøra og går inn til salongen og styr-huset. Gjennom de store vinduene faller et grått lys inn overteakinnredningen og den mørkeblå, buede sofaen. Han fort-setter nedover den bratte trappa med rekkverk i blankpolertteak, forbi det mørke pantryet og badet og videre inn i denromslige forpiggen. Et svakt lys trenger inn gjennom de smalevinduene på sidene og belyser en dobbeltseng formet som enpil. Ved hodeenden sitter det en ung dame i jeansjakke lentopp mot skottet i en slapp, sammensunket stilling med skre-vende bein og den ene hånden hvilende på en rosa pute. Hunser den gamle mannen rett i øynene med et spørrende, engs-telig drag over ansiktet.

Det tar litt tid før det går opp for mannen at hun er død.I det lange, svarte håret hennes sitter det en spenne formet

som en hvit due, en fredsdue.Da den gamle mannen går fram og legger hånden på kinnet

hennes, faller hodet framover og en tynn strime av vann ren-ner ut mellom leppene og nedover haken.

5

Ordet musikk betyr egentlig musenes kunst og stammer fraden greske myten om de ni musene. Alle ni var døtre av denmektige guden Zevs og titanen Mnemosyne, hukommelsensgudinne. Musikkens egen muse, Euterpe, avbildes gjerne meden dobbeltfløyte mot leppene og navnet hennes betyr glede-skjenker.

Den begavelse som kalles musikalitet, har egentlig ingen all-ment akseptert definisjon. Det fins mennesker som ikke evnerå høre forskjell på toners ulike frekvenser, og det fins mennes-ker som har et enormt, medfødt minne for musikk og et ab-solutt gehør som gjør at de kan nøyaktig angi en tone utenhjelp av noen referanser.

Gjennom tidene har det eksistert en viss mengde eksepsjo-nelt musikalske genier, hvorav et fåtall har blitt verdensbe-rømte, så som Wolfgang Amadeus Mozart som turnerte blanthoffene i Europa fra han var seks år gammel, og Ludvig vanBeethoven som skrev mange av sine store verk etter at hanhadde blitt totalt døv.

Den legendariske Nicolò Paganini ble født i 1782 i den ita-lienske byen Genova. Han var selvlært fiolinist og komponist.Helt fram til i dag er det bare ytterst få fiolinister som harmaktet å spille Paganinis raske og kompliserte verk. Fram tilsin død ble Paganini forfulgt av rykter om at han for å tilegneseg sin enestående dyktighet hadde inngått en pakt med dje-velen.

1

En forutanelse

PENELOPE FERNANDEZ grøsser på ryggen. Hjertet slårplutselig fortere og hun kaster et raskt blikk over skulderen.Kanskje får hun i dette øyeblikket en forutanelse om hva somkommer til å skje med henne senere på dagen.

Til tross for varmen i studioet føler Penelope en kjølig trekki ansiktet. Den henger igjen fra sminkerommet. Den kaldesvampen med pudderkrem presses mot huden og hårspennenmed fredsduen fjernes fra håret hennes før moussen masseresinn for å samle lokkene til serpentiner.

Penelope Fernandez er styreleder i Det Svenske Fredsforsk-ningsinstituttet. Nå blir hun lydløst vist inn i nyhetsstudioetog setter seg i lyset fra kasterne rett overfor Pontus Salmansom er administrerende direktør for våpenprodusenten Silen-cia Defences AB.

Nyhetsankeret Stefanie von Sydow skifter emne, ser inn i ka-meraet og begynner å fortelle om alle oppsigelsene som fulgtei kjølvannet av at den britiske våpenprodusenten BAE SystemsLimited kjøpte opp Aksjeselskapet Bofors. Så henvender hunseg til Penelope:

– Penelope Fernandez, du har i flere debatter uttalt deg sværtkritisk om håndteringen av svensk våpeneksport. Nylig sam-menliknet du med den franske skandalen som ble kalt An-golagate. Sentrale politikere og forretningsmenn ble tiltalt forkorrupsjon og våpensmugling, og er nå idømt lange fengsels-straffer … men noe sånt har vi vel ikke sett i Sverige?

– Det kan tolkes på to måter, svarer Penelope Fernandez.Enten så har vi en annen type politikere, eller så har vi etannerledes rettssystem.

9

– Du vet utmerket godt, sier Pontus Salman, at vi har langtradisjon for å …

– Ifølge svensk lov, avbryter Penelope. Ifølge svensk lov erall produksjon og eksport av krigsmateriell forbudt.

– Der tar du selvfølgelig feil, sier Salman.– Paragraf 3 og 6 i lov om krigsmateriell, presiserer Penelope.– Men Silencia Defences har mottatt en positiv forhåndsun-

dersøkelse, sier han med et smil.– Ja, for ellers hadde det dreid seg om ulovlig våpenproduk-

sjon i stor stil og …– Men nå har vi faktisk fått tillatelse, avbryter han.– Nå må du ikke glemme hva våpen brukes til …– Et lite øyeblikk, Penelope, sier nyhetsankeret Stefanie von

Sydow og nikker til Pontus Salman som har løftet hånden forå signalisere at han ikke er ferdig.

– All våpeneksport blir gransket på forhånd, forklarer han.Enten av regjeringen selv eller av Direktoratet for strategiskeprodukter, hvis du kjenner til det.

– Frankrike har noe tilsvarende, innvender Penelope. Oglikevel kunne krigsmateriell for åtte milliarder kroner havne iAngola til tross for FNs våpenembargo og til tross for et bin-dende forbud …

– Nå snakker vi om Sverige.– Jeg skjønner at folk ikke vil miste jobbene sine, men jeg

skulle likevel likt å høre hvordan du kan forsvare eksport avenorme mengder ammunisjon til Kenya. Det er et land som …

– Du har overhodet ingen konkrete ankepunkt, avbryter han.Ingenting, ikke en eneste detalj, eller har du det?

– Dessverre kan jeg ikke …– Har du noen konkrete ankepunkt? avbryter Stefanie von

Sydow.– Nei, svarer Penelope Fernandez og slår ned blikket. Men

jeg …– Da syns jeg det ville være på sin plass med en unnskyld-

ning, sier Pontus Salman.Penelope ser ham rett inn i øynene, men tvinger seg selv til

å tie stille. Pontus Salman smiler overbærende og begynnerså å fortelle om fabrikken i Trollhättan. To hundre arbeids-

10

plasser ble skapt da Silencia Defences fikk tillatelse til å starteopp produksjonen. Han forklarer hva den positive forhånds-undersøkelsen innebar, og hvor langt produksjonen har kom-met. Langsomt legger han ut om dette slik at tiden renner utfor motdebattanten.

Penelope lytter og undertrykker den farlige stoltheten i hjer-tet sitt. I stedet tenker hun på at hun og Björn ganske snartskal gå om bord i yachten hans. De skal re opp den pilformedekøya i forpiggen, fylle opp kjøleskapet og den lille frysebok-sen. Hun ser for seg de rimfrosne drammeglassene når de spisersursild, sennepssild og tomatsild, nypoteter, hardkokte egg ogknekkebrød. De skal dekke bordet på akterdekket, ankre oppved en liten holme i skjærgården og sitte og spise i kveldsolai flere timer.

*

Penelope Fernandez forlater Sveriges Televisjon og går i ret-ning Valhallavägen. Hun hadde sittet og ventet i nesten to ti-mer på å få delta i en oppfølgende samtale i et annet frokost-tv-program da produsenten kom og sa at de hadde blitt nødttil å stryke henne for å få plass til fem enkle tips for en flatmage til bikinisesongen.

Langt borte på Gärdet ser hun det fargerike teltet til Cir-kus Maximus. En dyrepasser spyler to elefanter med en vann-slange. Den ene løfter snabelen rett opp i lufta og fanger denkraftige strålen med munnen.

Penelope er bare tjuefire år, hun har krøllet, svart hår etstykke nedover skulderbladene. Rundt halsen glitrer et kortsølvkjede med et lite krusifiks hun fikk til konfirmasjonen. Hu-den hennes har en varm gyllengul farge. Som olivenolje ellerhonning, skrev en gutt en gang da de skulle beskrive hverandrei en oppgave på gymnaset. Øynene er store og alvorlige. Merenn en gang har hun fått høre at hun likner på filmstjernenSophia Loren.

Penelope tar opp mobilen sin og ringer til Björn for å si athun er på vei, at hun skal ta t-banen fra Karlaplan.

– Penny? Har det hendt noe? spør han engstelig.– Nei, hvorfor spør du om det?

11

– Alt er klart, jeg la igjen beskjed på svareren din, det erbare du som mangler.

– Vi trenger vel ikke å stresse?Idet Penelope står i den lange, bratte rulletrappa ned til

t-banen, øker hjerterytmen hennes på grunn av et klamt ube-hag. Hun lukker øynene. Trappa fortsetter sin ferd nedover,og lufta blir stadig kjøligere.

Penelope Fernandez kommer fra La Libertad som er et av destørste departementene i El Salvador. Moren hennes, ClaudiaFernandez, ble fengslet under borgerkrigen, og Penelope blefødt i en celle der femten internerte kvinner gjorde sitt bestefor å hjelpe til. Claudia var lege og hadde vært aktiv i folke-opplysningskampanjer. Grunnen til at hun havnet i regimetsberyktede fengsel, var at hun fremmet kravet om urbefolknin-gens rett til å danne fagforeninger.

Først idet Penelope kommer ned på plattformen, åpner hunøynene. Den innestengte følelsen har sluppet taket. Nå tenkerhun igjen på Björn som venter ved yachtklubben på Långhol-men. Hun elsker å bade naken fra båten hans, stupe rett ut ivannet og ikke se annet enn hav og himmel.

T-banetoget skrangler av sted, sollyset slår inn gjennom vin-duene etter hvert som vognene kommer ut av tunnelen og opppå stasjonen i Gamla Stan.

Penelope Fernandez hater krig og all bruk av våpen. Deter en inngrodd aversjon som har gjort henne i stand til åta hovedfag i sosiologi i Uppsala samtidig som hun studertefreds- og konfliktforskning. Hun hadde jobbet for den franskestøttegruppen Action Contre la Faim i Darfur sammen medJane Ocuya. Hun skrev en oppsiktsvekkende artikkel i Da-gens Nyheter om kvinner i flyktningleiren og deres forsøk påå gjenopprette hverdagen etter hvert overgrep. For to år sidenovertok hun styreledervervet i Fredsforskningsinstituttet etterFrida Blom.

Penelope går av ved Hornstull og kommer opp i solskinnet,føler plutselig en uforklarlig uro for et eller annet og springernedover Pålsundsbakken til Söder Mälarstrand, går raskt overbroa til Långholmen og følger veien til venstre mot marinaen.Støvet fra grusveien henger som en dis i den stillestående lufta.

12

Båten til Björn ligger i skyggen rett under Västerbron, beve-gelsene i vannet lager et flimrende nett av lys som reflekteresi de gråmalte stålbjelkene under broa.

Hun ser ham stå på akterdekket med en cowboyhatt på ho-det. Han står stille med armene rundt seg og opptrukne skuldre.

Penelope stikker to fingre i munnen og plystrer som enbryggesjauer. Björn skvetter til, han får et måpende uttrykk iansiktet, som om han ble vettskremt. Han ser bort på veienog får øye på henne. Han virker fortsatt engstelig mens hangår bort til landgangen og ned på brygga.

– Hva er det? spør hun og fortsetter ned trappa til flytebryg-gene.

– Ingenting, svarer Björn, retter på hatten og prøver å smile.De går om bord og gir hverandre en klem på akterdekket,

og hun kjenner at han er kald på hendene og svett på ryggen.– Du er jo helt klam, sier hun.Björn viker unna med blikket.– Jeg har stresset for å komme av gårde.– Fikk du med bagen min?Han nikker og peker mot salongen. Båten gynger svakt un-

der føttene hennes, hun kjenner lukten av solvarm plast oglakkert treverk.

– Hallo? sier hun muntert. Er du ikke helt til stede?Det korngule håret hans stikker ut i alle retninger i små sam-

menfiltrede rastafletter. De lyseblå øynene er barnlige, smi-lende.

– Jo da, jeg er her, svarer han og slår ned blikket.– Hva er det du tenker på?– På at vi skal ha det fint sammen, svarer han og legger ar-

mene rundt livet hennes. På å ha sex i friluft.Han legger leppene sine forsiktig mot håret hennes.– Er det det du går og håper på? hvisker hun.– Ja, svarer han.Hun ler av oppriktigheten hans.– De fleste … i hvert fall kvinner, syns nok at det er litt opp-

skrytt, sier hun. Å ligge på bakken blant maur og småsteinog …

– Det er som å bade naken, fortsetter han.

13

– Du får prøve å overbevise meg, sier hun freidig.– Det kan du banne på at jeg skal.– Hvordan da? sier hun og ler i samme øyeblikk som mo-

bilen ringer i vesken hennes.Det virker som om Björn stivner til av ringetonen. Han blir

blek. Hun ser på telefonen, ser at det er lillesøsteren hennessom ringer.

– Det er Viola, sier hun til Björn før hun svarer.– Hola, søs.Det tuter i et bilhorn og søsteren skriker noe ved siden av

telefonen.– Jævla idiot, mumler hun.– Hva er det som foregår?– Det er slutt, sier søsteren. Jeg har slått opp med Sergej.– Nok en gang, legger Penelope til.– Ja, svarer Viola lavt.– Beklager, sier Penelope. Jeg skjønner at du er lei deg.– Det er ikke så farlig, men … mamma sa at dere skulle ut

med båten, så jeg tenkte at … jeg vil gjerne bli med hvis jegfår lov.

Det blir stille.– Bli med, gjentar Penelope og hører tydelig den manglende

entusiasmen i sin egen stemme. Jeg og Björn trenger litt tidsammen, men …

2

Forfulgt

PENELOPE STÅR ved rattet med en luftig blå sarong rundtlivet og en hvit bikinitopp med et fredssymbol på det høyrebrystet. Sollyset flommer inn over henne gjennom vinduene. Isakte fart runder hun fyret ved Kungshamn og manøvrerer såden store motorbåten inn i det smale sundet.

Lillesøsteren hennes, Viola, reiser seg fra den rosa fluktsto-len på akterdekket. Den siste timen har hun sittet med cow-boyhatten til Björn på hodet og digre, speilblanke solbriller ogrøykt en joint med søvnige bevegelser.

Viola gjør fem slappe forsøk på å plukke opp fyrstikkeskenfra dekket med tærne før hun gir opp. Penelope kan ikke lavære å flire. Viola kommer inn i salongen og spør om hun skalta over.

– Ellers går jeg ned og mikser en margarita, sier hun og fort-setter ned trappa til salongen.

På fordekket ligger Björn på et badehåndkle med pocketut-gaven av Ovids Metamorfoser som hodepute.

Penelope ser at det er rust på braketten til rekkestøtta vedføttene hans. Björn fikk båten av faren sin da han fylte tjue,men har ikke hatt råd til å vedlikeholde den skikkelig. Denstore lystyachten er den eneste gaven han noensinne har fåttav faren sin, bortsett fra en reise. Da faren fylte femti, invitertehan Björn og Penelope ned til et av sine flotteste luksushotell,Kamaya Resort på østkysten av Kenya. Penelope holdt ikke uti mer enn to dager på hotellet før hun reiste til flyktningleirenKubbum i Darfur søt i Sudan, der den franske hjelpeorgani-sasjonen Action Contre la Faim befant seg.

Penelope senker farten fra åtte til fem knop da de nærmer

15

seg broa over Skurusund. Det er ikke en lyd å høre fra dentette trafikken der oppe. De glir akkurat inn i skyggen fra broada hun får øye på en svart gummibåt som ligger inntil be-tongfundamentet på styrbord side. Den er av samme type sommarinejegerne bruker. En RIB med glassfiberskrog og kraftigemotorer.

Penelope har nesten passert under broa da hun oppdagerat det sitter noen i båten. En mann sitter bøyd i skyggen medryggen til henne. Hun vet ikke hvorfor pulsen hennes økerved synet av ham. Det er noe med nakken hans og de svarteklærne. Hun føler seg iakttatt til tross for at han sitter vendtfra henne. Idet hun kommer ut i sollyset igjen, grøsser hunover hele kroppen, og gåsehuden på armene blir sittende enlang stund.

Etter å ha passert Duvnäs øker hun farten til femten knop.De to innenbordsmotorene brummer, kjølvannet fosser hvittetter dem, og båten skyter fart over den blanke overflaten.

Telefonen til Penelope ringer igjen. Hun ser at det er mo-rens nummer. Kanskje hun så debatten på tv. Penelope tenkerat moren ringer for å si at hun var flink og gjorde et godt inn-trykk, men vet at det ikke stemmer.

– Hei, mamma, svarer Penelope.– Au, hvisker moren.– Hva er i veien?– Ryggen … jeg må av sted til naprapaten, sier Claudia, og

det høres ut som om hun fyller et glass med vann fra krana.Men jeg ville bare høre om Viola har snakket med deg.

– Hun er med oss om bord på båten, svarer Penelope og hø-rer moren drikke.

– Ble hun med dere, det var fint … jeg tenkte det ville værebra for henne.

– Det er sikkert bra for henne, sier Penelope dempet.– Hva skal dere ha til middag i dag?– I kveld blir det sild, poteter, egg …– Hun liker jo ikke sild.– Mamma, Viola ringte meg for …– Jeg vet at du ikke hadde regnet med at hun skulle bli med,

avbryter Claudia. Det er derfor jeg spør.

16

– Jeg har laget noen kjøttboller også, sier Penelope tålmodig.– Blir det nok til alle, da? spør moren.– Nok og nok, det kommer an på …Hun tier stille og speider utover det glitrende vannet.– Hun kan få min porsjon, sier Penelope rolig.– Hvis det ikke er nok, sier moren. Det er bare det jeg me-

ner.– Jeg skjønner det, sier hun lavt.– Skal du liksom syns synd på deg selv nå, da? spør moren

med undertrykt irritasjon.– Det er bare det at … Viola er faktisk voksen og …– Nå skuffer du meg virkelig.– Unnskyld, da.– Du pleier jo å spise opp kjøttbollene mine til jul og på

sankthansaften og …– Jeg kan godt stå over, sier Penelope kort.– Greit, sier moren snurt. Da sier vi det sånn.– Jeg mener bare at …– Du trenger ikke å komme hit på sankthansaften, avbryter

moren med opphisset stemme.– Men mamma, da, hvorfor må du …Det høres et klikk idet moren legger på. Penelope blir stående

taus og kjenne frustrasjonen bygge seg opp, ser på mobilen ogslår den av.

Båten kjører langsomt over det grønne speilbildet av åssi-dene på land. Det knirker i trappa fra pantryet, og etter en li-ten stund kommer Viola vinglende opp med margaritaglasseti hånden.

– Var det mamma?– Ja.– Var hun redd for at det ikke skulle være nok mat om bord?

spør Viola med et smil.– Det er plenty mat om bord, svarer Penelope.– Mamma tror ikke jeg kan ta vare på meg selv.– Hun er bare bekymret for deg, svarer Penelope.– Hun er aldri bekymret for deg, sier Viola.– Jeg klarer meg alltids.Viola smaker på drinken og kikker ut gjennom vinduet.

17

– Jeg så debatten på tv, sier hun.– I morges? Da jeg møtte Pontus Salman?– Nei, det var … i forrige uke, sier hun. Du snakket med en

arrogant fyr som … han hadde et fornemt navn og …– Palmcrona, sier Penelope.– Akkurat, Palmcrona …– Jeg ble sint, rødmet og fikk tårer i øynene, ville helst resi-

tere Bob Dylans Master of War eller bare springe ut og smelleigjen døra.

Viola kikker på Penelope da hun strekker seg opp og åpnertakluka.

– Jeg trodde ikke at du barberte armhulene, sier hun mun-tert.

– Nei, men jeg har vært så mye i media at …– Forfengeligheten slo inn, spøker Viola.– Jeg ville ikke bli stemplet som en hysterisk raddis på grunn

av litt hår under armene.– Hvordan går det med bikinilinjen?– Så som så …Penelope løfter opp sarongen, og Viola ler høyt.– Björn liker det, sier Penelope med et smil.– Han kan jo bare holde munn med de rastaflettene sine.– Men du barberer deg overalt som seg hør og bør, sier

Penelope skarpt. For de dustete mannfolkene dine og andreovertrente boleaper og …

– Jeg vet at jeg har dårlig dømmekraft når det gjelder menn,avbryter Viola.

– Du har jo ikke det ellers.– Men jeg har aldri gjort noe ordentlig.– Du trenger bare å forbedre karakterene dine litt og …Viola trekker på skuldrene og sier:– Jeg leverte faktisk opptaksprøven til universitet og høy-

skolestudium.De pløyer mykt av sted gjennom det klare vannet, noen må-

ker henger i dragsuget over hekken på dem.– Hvordan gikk det? spør Penelope etter en stund.– Jeg syns ikke det var så vanskelig, sier Viola og slikker salt

fra kanten av glasset.

18

– Så det gikk bra, da, sier Penelope og smiler.Viola nikker og setter fra seg glasset.– Hvor bra, da? spør Penelope og dulter til henne i siden

med albuen.– Toppkarakter, sier Viola med senket blikk.Penelope roper høyt av glede og omfavner søsteren sin.– Skjønner du hva det betyr? roper Penelope opphisset. Du

kan utdanne deg til hva du vil, gå på hvilket som helst univer-sitet, det er bare å velge mellom handelshøyskolen, medisinskfakultet, journalisthøyskolen.

Søsteren rødmer og ler, og Penelope klemmer henne så hardtat hun mister hatten. Hun stryker Viola over hodet, retter tilhåret hennes som hun alltid gjorde da de var små, tar hårspen-nen med fredsduen fra sitt eget hår og fester den i søsterens,ser på henne og smiler fornøyd.

3

En båt ligger drivende påJungfrufjärden

SOM EN KNIV skjærer baugen gjennom den blanke overfla-ten med en klissen, sildrende lyd. Det går fort. Båten graveropp store bølger som slår mot land. De kjører gjennom bøl-ger fra fergetrafikken med store byks og dumpe smell i skro-get. Penelope holder stø kurs utover med nesten full gass påbegge motorer. Baugen har løftet seg og kjølvannet står somen foss etter hekken.

– Gi deg, da, Madicken, roper Viola og trekker ut spennenfra håret sitt, akkurat som hun gjorde som liten, i samme øye-blikk som frisyren var ferdig lagt.

Björn reiser seg på fordekket idet de legger til på Gåsö. Dekjøper is og tar en kopp kaffe. Viola vil spille minigolf på denlille banen, og det er allerede sent på ettermiddagen da defortsetter utover. På babord side brer skjærgården seg ut somet kolossalt steingulv.

Planen er at de skal legge til på Kastskär, en ubebygd holmeytterst i skjærgården. På sørsiden er det en smal passasje inntil en idyllisk bukt der de skal ankre opp, bade, spise og over-natte.

– Jeg går ned og legger meg litt, sier Viola og gjesper.– Gjør det, sier Penelope.Viola går ned trappa, og Penelope speider forut. Hun sen-

ker farten og holder øye med ekkoloddet etter hvert som deglir inn mot Kastskär. Dybden minsker raskt fra førti til femmeter.

Björn kommer inn i salongen og kysser Penelope i nakken.– Skal jeg begynne med maten? spør han.– Viola trenger nok å sove en times tid.

20

– Nå høres du ut som moren din, sier han mykt. Har hunringt ennå?

– Ja.– For å sjekke om Viola fikk være med?– Ja.– Har dere kranglet?Hun rister på hodet.– Hva er det, da? spør han. Er du lei deg for noe?– Nei da, det er bare det at mamma …– Hva er det med henne?Penelope tørker smilende bort en tåre fra kinnet.– Jeg får ikke lov å komme på sankthansaften, sier hun.Björn gir henne en klem.– Ikke bry deg om henne.– Det gjør jeg ikke heller, svarer hun.Sakte og stødig manøvrerer Penelope båten inn i enden av

bukta. Motorene brummer lavt. Lukten av varm vegetasjonovertar for den salte sjølufta.

De lar ankeret gå og dreier akterenden inn mot svaberget.Björn hopper i land med trossa på den bratte skrenten og slårtampen rundt en trestamme.

Bakken er dekket av mose. Han blir stående og se på Pe-nelope som strammer opp ankerkjettingen. Noen fugler letterfra trærne, skremt opp av skramlingen fra ankerspillet.

Penelope tar på seg et par treningsbukser og de hvite jogge-skoene og hopper i land. Björn legger armene rundt henne.

– Skal vi gå og utforske øya?– Var det ikke noe du skulle overbevise meg om? spør hun

langsomt.– Fordelene med allemannsretten, sier han.Hun nikker smilende, og han stryker til side håret hennes,

lar fingrene gli over de høye kinnbeina og de kraftige, svarteøyebrynene hennes.

– Hvordan er det mulig å være så vakker?Han kysser henne lett på munnen, og så går de inn i den

lave furuskogen.Midt på holmen ligger det en liten blomstereng med store

tuster av høyt gress. Humler og sommerfugler svirrer rundt

21

mellom blomstene. Det er varmt i sola. Mot nord glitrer van-net mellom trærne. De står stille, nøler, smiler til hverandre.Så blir de alvorlige.

– Tenk om det kommer noen, sier hun.– Det er bare oss på denne holmen.– Er du sikker på det?– Hvor mange holmer og skjær fins det i Stockholms skjær-

gård? Tretti tusen? Sikkert flere, sier han.Penelope tar av seg bikinitoppen, kipper av seg skoene,

trekker ned bikinitrusa sammen med treningsbuksene og stårplutselig naken i gresset. Hennes første følelse av sjenanse gårnesten umiddelbart over i ren fryd. Hun tenker at det faktisker noe veldig opphissende ved å kjenne sjøluft mot huden ogvarmen som slår opp fra bakken.

Björn ser på henne, mumler at det ikke er for å være sexistisk,men han må få lov til å studere henne litt til. Hun er lang, ar-mene hennes er muskuløse og likevel mykt fyldige. Den smalemidjen og de kraftige lårene får henne til å se ut som en lekenantikk gudinne.

Björn merker at han skjelver på hendene mens han tar avseg T-skjorta og den blomstrete, knelange badeshortsen. Haner yngre enn henne, kroppen hans er gutteaktig, nesten utenhårvekst, skuldrene hans er allerede solbrent.

– Nå vil jeg se på deg, sier hun.Han rødmer og går fram til henne med et stort smil.– Får jeg ikke lov til det?Han rister på hodet og gjemmer ansiktet mot halsen og hå-

ret hennes.De begynner å kysse forsiktig, står bare tett inntil hverandre

og kysser hverandre. Penelope kjenner den varme tungen hansi munnen sin og fylles av en pirrende lykkefølelse. Hun tvin-ger bort det store smilet fra leppene sine for å kunne fortsettekyssingen. De puster fortere. Hun kjenner at Björn begynnerå få ereksjon, at hjertet hans slår fortere. De legger seg i gres-set, ivrige, finner seg til rette mellom gresstustene. Han søkerseg ned mot brystene hennes med munnen, de brune brystvor-tene, kysser magen og sprer lårene hennes. Han ser på henneog tenker at det er som om kroppene deres lyser av seg selv

22

i kveldsola. Alt er plutselig ekstremt intimt og følsomt. Huner allerede våt og svulmende da han begynner å slikke henne,mykt og langsomt. Etter en liten stund må hun skyve unna ho-det hans. Hun presser sammen lårene, smiler og rødmer un-der øynene. Hun hvisker at han skal komme til henne, trekkerham mot seg, styrer ham fram med hånden og lar ham gli inni seg. Han puster tungt i øret hennes, og hun ser rett opp i denrosa himmelen.

Etterpå står hun naken i det varme gresset, strekker seg, gårnoen skritt og kikker inn mot trærne.

– Hva er det? spør Björn med hes stemme.Hun ser på ham, han sitter naken på bakken og smiler mot

henne.– Du er solbrent på skuldrene.– Det blir jeg hver eneste sommer.Han kjenner forsiktig på den røde huden.– La oss gå tilbake – jeg er sulten, sier hun.– Jeg må bare ta en dukkert først.Hun tar på seg trusa og buksene igjen, får på seg skoene og

blir stående med bikinitoppen i hånden. Hun lar blikket gliover den glatte brystkassen hans, armmusklene, tatoveringenpå skulderen, den solbrente huden og det lyse, lekende blikkethans.

– Neste gang får du ligge underst, sier hun smilende.– Neste gang, gjentar han muntert. Du er allerede hekta, jeg

visste det.Hun ler og vinker avfeiende med hånden. Han legger seg

smilende på ryggen og ser opp på himmelen. Hun hører hamplystre for seg selv mens hun går gjennom skogen mot den lillestranda like ved båten.

Hun stopper opp og tar på seg bikinitoppen før hun fort-setter ned til båten.

Idet Penelope går om bord, lurer hun på om Viola fortsattligger og sover i akterkabinen. Hun tenker at hun skal setteover en kjele med nypoteter og litt dill og så ta seg en dusjog skifte klær. Merkelig nok er det vått på akterdekket, somom det hadde kommet en regnskur. Viola må ha spylt det aven eller annen grunn. Det er en annerledes stemning i båten.

23

Penelope kan ikke si hva det kommer av, men hun får plutse-lig gåsehud og føler et ubehag igjen. Det blir nesten helt stilleidet fuglene brått slutter å synge. Det eneste som høres, er ensvak klukking av vannet mot skroget og en liten knaking fratrossa rundt treet. Penelope blir plutselig bevisst sine egne be-vegelser. Hun går ned trappa til akterkabinen, ser at døra tilgjestelugaren står åpen. Lyset er på, men Viola er ikke der.Penelope merker at hun skjelver på hånden da hun banker pådøra til det lille toalettet. Hun åpner, kikker inn og går tilbakeopp på dekk. Lenger inne i bukta ser hun at Björn er på veiut i vannet. Hun vinker til ham, men han ser henne ikke.

Penelope åpner glassdørene inn til salongen, går forbi denblå sittegruppen, teakbordet og styrepulten.

– Viola? roper hun forsiktig.Hun går ned trappa og inn i pantryet, finner fram en kjele,

men setter den fra seg på komfyren idet hjertet begynner å slåhardere i brystet hennes. Hun kikker inn i det store badet ogfortsetter videre fram mot forpiggen der hun og Björn pleier åsove. Hun åpner døra, ser seg rundt i den halvmørke lugarenog tror først at hun ser seg selv i speilet.

Viola sitter helt stille på kanten av køya, med den ene hån-den hvilende på den rosa puta fra Frelsesarmeens brukthandelMyrorna.

– Hva gjør du her inne?Penelope hører seg selv spørre søsteren hva hun gjør i so-

verommet, til tross for at hun allerede har skjønt at noe ergalt. Viola er blek og fuktig i ansiktet, håret er vått og pist-rete.

Penelope går fram, tar søsterens ansikt i hendene sine, klyn-ker svakt før hun skriker rett opp i ansiktet hennes:

– Viola? Hva er det med deg?Men hun skjønner hva som er galt, søsteren puster ikke, hu-

den er kjølig, det kommer ingen livstegn fra henne. Det trangerommet mørkner, lukker seg rundt Penelope. Gispende snub-ler hun bakover, river ned klær, dunker skulderen mot dør-karmen, snur seg rundt og løper opp trappa.

Idet hun kommer ut på akterdekket, trekker hun pusten somom hun holdt på å bli kvalt. Hun hoster og ser seg rundt med

24

en iskald skrekk i kroppen. Hundre meter lenger bort ser hunen fremmed mann i svarte klær. Intuitivt skjønner Penelopesammenhengen. Hun vet at det er den samme mannen somsatt i gummibåten under broa i Skurusund, han som snudderyggen til henne da hun passerte. Hun forstår at det er densvartkledde mannen som har drept Viola, og at oppdraget hansikke er ferdig.

Mannen står på stranda og vinker til Björn som svømmertjue meter fra land, han roper noe og vifter med hele armen.Björn hører ham og stopper opp, trår vannet og begynner åspeide mot land.

Sekundene står nesten stille. Penelope bykser inn i salongen,roter rundt i verktøyskuffen, finner en tollekniv og springer utpå akterdekket igjen.

Hun ser at Björn trår vannet sakte, ringene i vannet rundtham. Han ser på mannen og virker forundret. Mannen vinkerham til seg, vil at han skal komme opp av vannet. Björn smi-ler usikkert og begynner å svømme inn mot land.

– Björn, skriker Penelope av full kraft. Svøm utover!Mannen på stranda snur seg mot henne og begynner å

springe mot båten. Penelope kutter aktertrossa, sklir på detvåte dekket, kommer seg opp igjen, snubler inn i salongen ogfram til styrepulten og starter motorene. Uten å se seg rundtkjører hun inn ankerkjettingen samtidig som hun slår bakk.

Björn må ha hørt henne, for han har vendt bort fra landog begynt å svømme mot båten. Penelope har fått opp anke-ret og retter akterstevnen mot Björn samtidig som hun ser atden svartkledde mannen har skiftet retning og springer opp-over skråningen mot den andre siden av holmen. Uten egentligå tenke skjønner hun at mannen har lagt den svarte gummi-båten i en vik på nordsiden.

Hun vet at de ikke har noen som helst mulighet til å kjørefra den.

Penelope bakker den store båten opp mot Björn. Hun skri-ker til ham, nærmer seg, stopper siget med et kort skyv fram-over og setter motorene i fri. Hun styrter ut på akterdekket ogrekker ham en båtshake. Det er kaldt i vannet. Han ser reddog utmattet ut. Hodet hans forsvinner under vann flere gan-

25

ger. Hun skader ham med beslaget på båtshaken, det kommerblod fra pannen hans.

– Du må holde fast, roper hun.Den svarte gummibåten er allerede på vei rundt holmen. Hun

hører tydelig den kraftige motorduren. Björn skjærer grimaserav smerte. Etter flere forsøk klarer han endelig å huke armenrundt båtshaken. Hun trekker ham inn mot badeplattformen.Han får tak i kanten. Hun mister båtshaken og ser den driveav sted.

– Viola er død, skriker hun og hører fortvilelsen og panik-ken i sin egen stemme.

Så fort Björn har kommet seg opp på plattformen og fåttet godt grep i leideren, springer hun inn til styrepulten og girfull gass.

Björn klatrer inn på akterdekket og hun hører ham skrikeat hun skal legge kursen rett mot Ornäs huvud.

Motorbrølet fra den lynraske gummibåten nærmer seg dembakfra.

Hun svinger hardt babord.– Han har drept Viola, klynker Penelope.– Se opp for skjærene, sier Björn som har begynt å hakke

tenner.Gummibåten har kommet rundt Stora Kastskär og fått opp

farten på det åpne, stille vannet.Det renner blod nedover ansiktet til Björn.De nærmer seg raskt den store øya. Björn snur seg, ser gum-

mibåten omtrent tre hundre meter lenger ute.– Inn mot brygga!Hun dreier hardt babord, slår bakk, reverserer begge maski-

nene hardt og slår av motorene idet baugen støter mot bryggamed et brak. Båten dreier og skraper babord side mot dengamle badetrappa ytterst på brygga. Hekkbølgen treffer båtenog presser den mot brygga så badetrappa blir knust. De kom-mer seg over på brygga og springer mot land mens de hørerbåten fortsette å slå mot brygga så det knaker i stolpene. Defortsetter oppover svaberget mens motorbrølet fra gummibå-ten nærmer seg raskt. Penelope glir, tar seg for med en håndog fortsetter klatringen oppover det bratte svaberget mot skog-

26

kanten. Motorduren fra gummibåten opphører brått nede vedbrygga, og Penelope vet at forspranget deres er helt ubetyde-lig. Hun og Björn springer inn mellom trærne og videre inni skogen samtidig som tankene raser rundt i hodet hennes ogblikket søker desperat etter et skjulested.