*!0E1I8I-fbeice!EAN13: 7041888514824

2L-067-SABD made in Norway 20©10 Lindberg Lyd AS

e q

Exclusive Pure Audio Blu-ray– hybrid SACD included

Recorded in DXD 24/352.8kHz

5.1 DTS HD MA 24/192kHz

7.1 DTS HD MA 24/96kHz

2.0 LPCM 24/192kHz

+ mShuttle MP3 and FLAC

1 Sæterjentens Søndag2:58

2-4 Concerto in A major22:25

5-7 Concerto Fantastico18:21

8 I Ensomme Stunde2:46

9 La Verbena de San Juan13:51

10 Et Sæterbesøg8:55

OleBull1810-1880

67

Someofhismostattractivetunes,aswellastheruralpotpourriEt SæterbesøghaveremainedpartofNorway’sculturalheritage;onthisrecordingtheycanbeheardalongsidehistwovirtuosicviolinconcertosandthefierySpanishfantasiaLa Verbena de San Juan.Theconcertosandthefantasiawererediscoveredonlyafewyearsago,andthisisthefirstrecordingevermadeoftheseattractiveworks.

Annar Follesø, violin

Norwegian Radio Orchestra

Ole Kristian Ruud, conductor

Ole Bullwasanadventurer,violinvirtuoso,composerandinternationalstarwhobroughtthenameofNorwaytoworldwideattention.Withinmusicanddramahewasapioneerinthedevelopmentofanationalidentity,andontheconcertstagehisfabulousplayingskillsandintensecharismaearlywonhimthesobriquet“theScandinavianPaganini”.

World Prem

iere

TheviolinistOle Bull(1810-1880)wasaNorwegianpioneerandmotivatorinthedevelop-mentofhiscountry’sculturalidentityinmusicandthedramaticarts.OleBulldiscoveredthedramatictalentsofHenrikIbsenandBjørnstjerneBjørnsonandgavethemacareer-makingopportunitytodeveloptheirartathisNorwegiantheatreinBergen. InternationalfameandcharismamadeOleBullamodelandsourceofinspirationforEdvardGrieg,JohanSvendsenandmanyothermusiciansinNorway.OleBullunderstoodtheartisticqualitiesoffolkmusicandintroducedittotheconcerthall.

Edvard Grieg1857:“… when his right hand touched mine, it was as if an electric shock ran through me.”

Bjørnstjerne Bjørnson1859:“This is the greatest man I have ever been acquainted with, … wherever he opens a door, the sun enters.”

Rikard Nordraak1860:“When one has stood face to face with him, one has felt the presence of God.”

InthisrecordingsomeofOleBull’sbestknowncompositionsappearalongsideworkswhichhaveonlyrecentlybeenrediscovered.Inthesecompositionswearegivensomeideaofhowandwhyheenthralledhisaudiencesinthenineteenthcenturywithhisincredibletechniqueandintensecharisma.

A tune such as Sæterjentens Søndag (The Herdgirl’s Sunday) is a brilliant example ofOleBull’sgiftformelodicwriting.Itisthispiece,inanorchestralarrangementbyJohanSvendsen, which opens the disc. Bull’s technically adventurous compositions were moredisputed,especiallyamongthosewhowouldratherhearhimplaytheclassicalrepertoire.Itwasthevirtuosicmusicthatmadehimfamousandpopular,however,althoughmuchofthismusicfellintooblivionafterhisdeath.Bull’scompositionscannotbejudgedbytheyardstickofclassicalform,fortheyhavequalitieswhichwerespecificallyadaptedtohisimprovisatorystyleandtothegeneralstyleofthepopularmusicwhichdelightedlistenersinhisday. OleBullwasonlyeightyearsoldwhenhehasfirstallowedtoperformwiththeMusikselsk-abetHarmonienorchestrainBergen,afterhavingauditionedsuccessfully.InhischildhoodyearshisteachersincludedstudentsofleadingviolinistssuchasGiovanniB.Viotti,RodolpheKreutzer and François Baillot. In stories which arose about his life he was, however,describedasanautodidact.OleBullwasa“savage fromthe farNorth”whobrokeall theestablished rules, yet who enthralled his audiences with his spontaneity and genuineness.Whenaskedwhohadtaughthimtoplay,hemightanswer“theNorwegianmountains”!

1 Sæterjentens Søndag(TheHerdgirl’sSunday)2:58 arr.JohanSvendsen

Concerto in A major2 AndanteMaestoso/AllegroMaestoso12:423 AdagioSentimentale(AdagioSostenuto)2:594 RondoPastorale(Moderato)6:44

Concerto Fantastico5 AllegroAffetuoso(LaNotte)8:176 AdagioSostenuto(L’Aurora)4:377 RondoMarcato(IlGiorno)5:28

8 I Ensomme Stunde(LaMelancolie)2:46 arr.JohanHalvorsen/WolfgangPlagge

9 La Verbena de San Juan13:51

10 Et Sæterbesøg(AMountainVision)8:55

OleBull1810-1880

Annar Follesø, violinNorwegian Radio Orchestra | Ole Kristian Ruud

AttheageofeighteenhebecamedirectorofDetmusikalskeLyceum(=thephilharmonicorchestraofOslo)andofthetheatreorchestrainChristiania(asOslowascalledthen),butconditionsinNorwayweretoolimitingforanartistwhohaddevelopedatasteforthemusicofPaganiniandwholongedtobetheworld’sbestviolinist.In1831hethereforedecidedtomove toParis.ThereheheardPaganiniperformandstudiedhisworks indetail togetherwithhisfouryearyoungerroommate,theMoravianviolinvirtuosoHeinrichWilhelmErnst. TwoyearslaterheleftonacombinedstudyandconcerttourthroughSwitzerlandand

Italy. Bull worked intensely to improve histechnique and perhaps in particular thesong-likequalityofhistone.Bullwasanearlypioneer of the use of continuous vibrato,a technique inspired undoubtedly by hisenthusiasmfor thegreatopera singersofhistime, such as Maria Malibran. Even thoughFrancescoGerminianihadbeenanadvocateofthetechniqueinhisviolinschoolintheearlyeighteenth century, the use of continuousvibrato was generally viewed with scepticismandwasnotcommonuntilintroducedintheearly twentieth century by violinists such asFritzKreisler,MischaElmanandJaschaHeifetz. OleBull receivedno formal com-position training, but he had considerableambitionsandmadehisfirstseriousattemptsatcomposingwhilehewaslivinginnorthernItaly.HeyearnedtowritepieceswhichwereasdifficultandaseffectiveasthoseofPaganini.

Hisintentionwasnottocopyhisidol,buttofindhisownstylewhichwoulddistinguishhimfromtheothervirtuosi.InParis,Bullhaddrawnsomeattentiontohimselfwithacomposi-tionforHardangerfiddleandchamberensemble.Takingthedouble-stoppingtechniquesontheHardangerfiddleasapointofdeparturehedevelopedatechniqueofplayingfourpartsatonceontheviolin,whichwastobecomehistrademark. Another distinctive aspect of Bull’s style was that he used the entire register of theinstrument to greater extent even than Paganini, often in the form of rapid alternationbetweentheveryhighestandtheverylowestregisters. OleBullcultivatedtheartofimprovisationandcouldbringoffdazzlingvariationsonwell-knownfolktunesandoperaariasatwill.Allofthisattractedconsiderableattention,butinItaly,thelandofopera,ittookmoretobreakthrough.Legendhasitthatfortunesmiled

tohimbypurecoincidencewhilehewasinBolognain1834,hungryanddestitute. H. C. Andersen described what happened in a short, biographical article he called

“Afairytaleofourtime”.ThesingerIsabellaColbranheardOleBullplayingtheviolinfromahotelwindow,andwhenthefêtedMariaMalibrancancelledarecital,ColbranconvincedtheorganizerstoengageOleBullasareplacement.Bulljumpedatthechanceandbecamefamousovernight.Theaudiencesatspeechlesslisteningtohisvirtuosictechnique,andwhenhe played his most melancholy tunes, he drew tears from the fastidious audience. Bull’sperformancewasgivenareceptionunlikeanythingbeforeatthetheatre,andtheverynextdayhereceivednewinvitationstoperform. OleBullcametoregardthatconcertinBolognaashistruebreakthrough.DuringhisstayinBolognahecompletedhisfirstviolinconcerto,Concerto per il Violino in tre parte,ascore83pageslonganddated22April1834. From1834untiltheyearhedied–1880–Bullperformedtheconcertoatvirtuallyeveryvenueheappearedat,whether itwas inNaples,Paris,London,StPetersburg,NewYork,Havana,MadridorAlexandria,tonamebutafewofthehundredsofcitiesandtownswhereheplayed.Consideringthevastnumberofconcertshegaveinthecourseofhiscareer,hemaywellhaveperformedtheconcertoseveralthousandtimes. OleBullnever learnttocomposeinthesensethatheknewhowtodevelopthematicmaterialinordertocreateinternalcompositionalunity.Ontheotherhandhehadagiftformelodyandanintuitivefeelingforformalproportions.Hiscompositionsareconstructedasrhapsodiesorpotpourrisconsistingofsequencesofattractivemelodies linkedtogetherbymeansoftension-buildinginterludes.Notinfrequentlyarehisworksbuiltuplikeoperascenes,inwhichariasandrecitativesareputtogetherinacontrastingmanner.IfoneweretolookforareferenceforOleBull’smusicalstyle,onewouldhavetoturntoItalianopera.TheoperasofVincenzoBelliniwouldattractafullhousenightafternight,notleastwhenthelegendaryMariaMalibranwassingingoneoftheleadingroles.OleBulldrewconsiderableinspirationfromBellini’soperasandfromMariaMalibran’s impressiveimprovisationsinariasandcadenzas. The virtuoso composer of the nineteenth century wrote music which was intendedto draw large crowds to the concert hall. In a similar manner to today’s popular musicperformers,nineteenthcenturyvirtuositookprideincomposingtheirownmusic,adaptingittotheparticulartechnicalskillstheyhaddeveloped.Theseworkswereseldompublished.ForfearofrevealingtheirsecretsandspecialitiesPaganiniandBullusuallydidnotnotatethesoloviolinpartinthescore.Sincenoneotherthanthecomposer-performerwasableto perform the work, it was possible for them throughout their career to travel aroundperformingprogrammeswhichconsistedlargelyoftheirownmusic. OleBull’s violinconcerto inAmajorhasbeenpreserved forposterity thanks to theexistenceof threedifferentmanuscripts.Theoldestandmostcompleteof these is in the

possessionoftheOleBullmuseumatLysøen,andisarguablythemostvaluablepieceinthemuseum’scollection.Lysøenalsoownsanincompletemanuscript,possiblyareworkingandrevisioncarriedoutin1863byBull’sclosefriendJohanHennumwholaterbecameKapell-meisteratChristianiaTheater.AtOleBull’shomeinValestrandthereisathirdmanuscript,Bull’sownrevisionoftheoriginalmanuscriptfrom1834.OleBullwroteinalettertohisfamilythathehadmadechangesandcorrectionsonseveraloccasions.OnthebasisofthesethreemanuscriptsNicolaiRiise,incollaborationwithOlavAntonThommessenandmyself,hasmadeapracticalperformingeditionofthework.“Myconcertoiswritteninquiteanewstyle;dramatic,sotosay,”BullwrotetohisfatherfromFlorence.“Whenitbecomesknown,Ihopeitwillcausesomethingofasensation,sinceitiswithoutadoubtthemostdifficultmusicthathaseverbeenwrittenfortheviolin.” AfteralongorchestraintroductiontheviolinbeginsasolopassageinwhichBullintro-duceshisnew,four-partstyleofplaying.Thischordal,polyphonicstylecanonlybeplayedthewayOleBullplayeditwithaflatbridge,althoughitcanbemanagedbybreakingthechords. Eventhoughthefirstmovementismarkedallegro,itischaracterizedbyseveralsingable,ear-catchingpassageswhichcontrastthevirtuosicsections. The adagio movement in E minor opens very dramatically, but after an emotionallychargedmelodyittransformstoadance-likeGmajorsection,onlytodisappearwithadistantcattle-call.Thismovementcanthereforebedescribedasbeingasmallmountainscene;itisperformedentirelyontheGstringinthemannerofPaganini.Thelastmovementischarac-terizedbytwodance-likethemeswhichendupinafinalefullofvirtuosicpassagework. WhenOleBullreturnedtoParisin1835,Europe’sleadingmusicianswereimpressedandfascinatedby thegeniusof theNorwegianperformer.Afteraconcertat theopera inParisinJuly1836thecomposerHectorBerliozwrotethatOleBullhadthosequalitieswhichneithertime,patiencenorthemostscholarlystudiescouldprovide:“profoundexpression,atruefeelingformelody,naturaleleganceofstyle,andmuchwarmthandoriginality.” A similar impression was recorded by Robert Schumann when he heard Bullperforming in Vienna and Leipzig in 1839 and 1840: “While making play of the mostdifficultpassages,heisatthesameabletotouchthedeepeststringsoftheheart.AfterthedeathofPaganinihemustwithoutanydoubtberegardedasthegreatestvirtuoso.” Earlier in 1840 he performed with Franz Liszt who, in a letter to his mistress theCountessd’Agoult,wroteofthedeepimpressiontheNorwegianviolinisthadmadeonhim:

“HaveyouheardOleBull?Heisagreatartist.HislikeisnottobefoundinEurope.HemadeadeepimpressiononmeinBeethoven’sKreutzersonata.Heisquitesimplyextraordinary.Hisisasortofsavage’sgenius,possessinganabundanceoforiginal,enchantingideas.Inbrief,hehasmovedme;itisalongtimesincethathashappenedtome.” WhileBullwasstayinginMannheiminAugust1840hewasworkingonaviolinconcertoinEminorwhichhecompletedandperformedforthefirsttimeinPragueinFebruary1841.

FortheoccasionhegavetheworkthetitleErinnerungen aus Prag, Gran Concerto.Onthetitlepageof the existing manuscript Bull has written Concerto Fantastico in tre parte. The threemovementsareentitled“AllegroAffettuoso(laNotte)”,“AdagioSostenuto(l’Aurora)”and

“RondoMarcato(ilGiorno)”.OleBulloftenusedprogrammatictitles,whichinspiredaudi-encesandmusiccriticstointerpretthecontent.ThefirstmovementofConcerto Fantastico isanexcellentexampleofthelistenermorebeingledastraythanguidedbytheprogrammaticsubtitle“thenight”.Thefirstmovementisfarremovedfromanocturnalatmosphere. Trumpet fanfares, fateful,dramatic chords followedby amarching themegivemoreofanimpressionofgoingofftowar.Amournfulsecondthemeinthemajorkeyappearsbefore the soloist recapitulates the introduction in his first cadenza. The lyrical secondthemereturns,shapingthecontoursofasonataform.Theoverallimpression,however,istheextremevirtuosityofthesoloviolinpart.Bullismoreconcernedwithcreatingcontrastsbetweenthedifferentstructuralsectionsthanwithdevelopingthematerial.Theorchestra’sactiveinvolvementinthesoloinstrument’srecitativepassagesincreasesasenseofconflictanddrama.ThetitleConcerto Fantasticoisthereforeveryappropriatetothismovement. The second movement, subtitled “sunrise”, is a very beautiful and elegant piece ofmusicintwosections.ThefirstsectionbeginsinGminor,subsequentlytransformingtoG major – this is where Bull must have envisaged the sunrise. The solo violin plays anexpressive,melodioustune,astrongcontrasttothemelancholyintroduction. “RondovivoScherzoso”opens,likethefirstmovement,withtrumpetfanfares,whichare greeted with an unexpected, roguish reply in the strings. After a short and hecticcrescendointheorchestrathemusiccomestoanabrupthaltinageneralpause,followedbyadance-likethemeinthesoloviolin.Theviolinfantasizesaheadwithoutstoppinguntil,onreachingtheclimax,itissucceededbytheentireorchestra.ThiseventisfollowedbyalyricalthemeontheGstring.Themelodycreatesasingle,longarchshapetothefinalsectionofthework,andisfullofvirtuosicwritingandrapidtempi. Ole Bull considered Concerto Fantastico to be one of the hardest and best pieces hehadcomposeduptothatpoint;indeedtheworkmarksahighpointinhisoutput.Inithedemonstrateshiscompositionalstrengths: invinciblevirtuosityalternatingwithexpressive,melodiousthemes. Joseph Joachim, one of the leading violinists in Europe during the second half ofthe nineteenth century, claimed on several occasions in the 1860s that nobody was abletoplaymelodiesasmovinglyorasexpressivelyasOleBull.AtuneafterOleBull’sheartisI ensomme stunde(“LaMelancolie”).Settowordswrittenin1853byprofessorofphilo-sophyMarcusJacobMonrad,thesongquicklybecamepopularandwaspublishedinavarietyofarrangementsforvoice,pianoorstringorchestra.ThetuneisprobablyaNorwegianfolkmelodythatBullhadtranscribedinthe1850s,entitled“Klage”(Lament).ThepublishededitionsallboreBull’sname,however,asdidacopyhededicatedtoBjørnstjerneBjørnson.

ThearrangementonthisrecordingwasmadebyWolfgangPlagge,whose instrumentationaddsnewcolourstoJohanHalvorsen’sfamiliararrangement. In1846OleBullembarkedonanextendedconcerttourofSpain.QueenIsabellaIIandheryoungersisterweretobemarriedaspartofapoliticalhorse-tradingbetweenSpain,FranceandGreatBritain.Isabellahadturnedsixteen,whereasMariaLuisaFernandahadnotyetreachedfifteen.Isabellawasmusicalandplayedthepiano,organandharp.ItisnotpossibletocorroboratethestorythatIsabella,inherdelightinthedashingOleBullandhisplaying,desiredtoseehimdressedinanofficer’suniformasoneofhergenerals.WhetherOleBullwasinvitedtoherprivatechamberisalsosomethingweshallneverknow;atsixteen,QueenIsabella’s later infamousconsumptionof loverscouldhardlyhavebeenmore thaninitsverybeginnings.ThereisnodoubtthatIsabellaIIappreciatedOleBull’smusic;hededicatedLa Verbena de San Juan: Fantasiatoher.AsatokenofthankstohiscomposerfriendSebastiánYradier,whowroteoutafaircopyofthework,OleBullincorporatedhisdance“JotaAragonesa”inthework. After an orchestral introduction with characteristic, Spanish rhythms and a dancetheme in 6/8 time, the solo violin presents a theme which is played with much feeling.Ashortorchestral interludegiveswaytofurtherSpanishthemesandmotifsontheviolin,beforeendingupinprotracted,virtuosicpassagework.Afterasolocadenzacomesasequenceof dances and folk tunes, first “El Calescero e Andaluz”, then Yradier’s “Jota Aragonesa”(dance from Aragón). Next come two folk songs (cancion) with variations and a Spanishdance,“Cala”.HerewearetreatedtoademonstrationofOleBull’sfamous,superbuseofharmonics.Thefantasiaendswithavirtuosicandrhythmicallycaptivatingcoda. EverywhereOleBullgaveconcertshewouldimproviseonwell-knownfolk tunes.Inmanycasesthisinspiredpatriotisminoppressedpeoplesandindividuals. In conjunctionwith theFebruary revolution inParis in 1848Hungarian andCzechdelegations congregated at the city hall to hail the republic and the French government.Their aim was to win sympathy and moral support for their respective countries’ strug-gle for independence. Ole Bull felt so inspired by these events that he decided to followsuit. Together with a group of fellow Norwegians he travelled to Paris’ city hall, takingwith him the Norwegian flag from which the Swedish Union emblem had been removed,inthehopethathemightgaintheFrenchgovernment’ssupportandacknowledgementofNorwayasanindependentcountry.HethentravelledtoChristianiaand,atastudentrallyon10December,managedtoconvincethestudentstofeelpatrioticandrepublican.Notonlydidheplay theMarseillaise,but also severalNorwegian folk tunes, to inspireNorwegianmusicians and painters to create art with a national character. He wanted to inviteMyllarguten(“TheMillerBoy”:thiswasthenicknameofTorgeirAugundsson(1801-1872),a legendary Norwegian Hardanger fiddle player, championed by Ole Bull) to performtogetherwithhim, toshowthat therealreadyexistedaNorwegianmusic“upthere in the

mountains,cutanddried”.OleBullevenpromisedtowriteaseminal,nationalcomposition. Ataconcerton10March1849hegavethefirstperformanceofthefulfillmentofhispromise:aworkwhich,tobeginwith,hecalledErindring om den 10de December(Memoryofthe10thofDecember). The work is a patriotic potpourri which in the spring of 1849 was rechristenedEt Sæterbesøg (AMountainVision).Accordingto thefolkmusicianArneBjørndal,OleBull had been visiting the Norwegian artist Hans Gude’s studio, playing around with anattractive motif which he was trying to give melodic shape to. “Stay at it, Ole,” Gude issupposedtohavesaidtohim.ItlaterturnedoutthatthetuneOleBullhadbeenworkingatwas“Påsolenjegser”(AsIlookatthesun)whichappearstowardstheendofEt Sæterbesøg,beforethefinalhallingdance.JohanD.Behrens,directorofamale-voicechoir,immediatelyunderstoodthatitcouldbecomeafavouriteofthegeneralpublicifonlyithadwordstoit.SettoJørgenMoe’spoem“Sæterjentenssøndag”(TheHerdgirl’sSunday)thesonghasbecomepartofNorway’snationalheritageandremainsOleBull’smostwell-knowncomposition. Ole Bull made several different versions of Et Sæterbesøg for violin and orchestra andfor violin and piano. This recording is based on a manuscript for violin and string or-chestrakeptatOleBull’shomeinValestrandontheislandOsterøy.Thepotpourriopenswith an orchestral introduction, a brief portrayal of nature complete with fiddle tuneand a cuckoo. The violin takes up the fiddle tune leading the way on this recording to aHalling dance that was transcribed by Hardanger fiddler Sigmund Bernhoft Osa froma manuscript he found in New York. This Halling is said to have been one of the tunesOleBullplayedat thestudentrallyon10December.AftertheHallingcomethetwofolksongs “Eg ser deg utfør gluggjin” (I see you outside the window) and “Eg beisla min Sty-vel”(Ibridledmyboots).Then,aftera surprisingly introvertedandmelancholicHallingcomestheSwedishtune“IRosenlund”(Intherose-garden)which,likemanyotherSwedishfolkmelodies, isbasedonthechordprogressionof thewell-knownsarabande“LaFolia”.ThetunewasusedforasettingofJohanSebastianWelhaven’ssong“HvorsødtatfavnesiAftnens fred” (Whatdelight tobeheld inevening’s embrace),writtenas a tribute toOleBull in 1838. It became something of a national anthem and was always sung wheneverOleBullwascelebratedlaterinhislife.InEt Sæterbesøgitissurroundedbyshortorchestralinterludes and is followed by Bull’s own tune, “På solen jeg ser”, a contrast to JohanSvendsen’s arrangement. In one of the many existing manuscripts of Et Sæterbesøg, JørgenMoe’swordsareincluded.Perhapstheremayhavebeenoccasionswhentheaudiencewereallowedtojoinin,singingWelhaven’sandMoe’swords.Thereiscertainlynodoubtthatthesesongswereknownbyvirtuallyeverybody.In1879OleBullwasinvitedtoKingOscarII’sroyalyacht.Bulldidnothavehisviolinwithhim,andinsteadKingOscarsangforOleBull:hekneweveryverseof“Påsolenjegser”byheart!EtSæterbesøgconcludeswithalivelyHalling,crownedwiththedance’scharacteristic,whirlingleap.

AbriefoverviewofOleBull’slife

1810:Born5FebruaryinBergen,Norway.1818-24: Ole auditions for and is offered a position in the Musik-selskapet Harmonien orchestra in Bergen, and becomes a pupil ofHenrichPaulsonandMathiasLundholm.OlereceivesacopyofPaganini’sCapricesandisgivenvarioussoloengagementswiththeorchestra.1828-31: Ole travels to Christiania (Oslo) to study theology; he failshisLatinandgivesuphisstudies.HeisengagedasorchestraleaderatChristianiaTheaterandatDetmusikalskeLyceum.AfterabriefperiodofstudyinCopenhagenandKasselhecontinuestoworkasanorchestraleaderinChristianiaandBergen.1831-35: Bull travels to Paris where he practices and shares a flatwith the violinist Wilhelm Ernst, and becomes acquainted with othermusiciansincludingBaillot,Rossini,Meyerbeer,LisztandMendelssohn.Bullfallsill,hasnomoneyandmakesanunsuccessfulattempttowinatthecasino.HeistakeninbyMme.VilleminotandhergranddaughterFélicie whom he marries in 1836. After a concert on 10 June OleBull leavesonacombinedstudyandconcert tourofSwitzerlandandItaly.HemakeshisbreakthroughasasoloistinBologna,composeshisViolinConcertoinAMajor,PolaccaGuerriera,andEnModersbønn(Amother’sprayer).

1835-37:Parisdébutandfurtherconcertson17Juneand9and22December1835.JulesJaninandHectorBerliozpredictagreat future forhimasa virtuosoviolinist.Londondébut in1836and tiring, lengthyconcert toursofGreatBritain(247concertsintenmonths).BullcomposesCantabileeRondogiocoso;on15September1837FélicieandOleBullhaveasonwhomtheycallOleFelix.1837-38:Concert tourofBelgium,Holland,Germany,Poland,Russia,Finland,SwedenandNorway.InMoscowBullcompletesFantaisieetVariationsdebravoure,surunthèmedeBellini.KingCarlJohanmakesBullaKnightoftheOrderofVasaandBullreturnstoNorwayaprince.1839-40:NewconcerttoursinGermany,AustriaandHungary,England,IrelandandScotland.HissonOleFelixdies.BullperformswithFranzLisztandappearsintheRhineValleyandsouthernGermany.FélicieandOleBullhaveason,Alexander.ThefamilymovetoLeipzigwheretheybecomefriendswiththecouplesMendelssohnandSchumann.1841-43:BullcomposesSicilianoeTarantella,ConcertofantasticoandLargoPosatoeRondòCapriccioso.FélicieandOleBullhaveason,Thorvald.ThefamilyremaininDresdenwhileBullgivesconcertsintheCzechRepublic,Poland,Russia,Scandinavia,GermanyandHolland.1843:Féliciegivesbirthtoadaughter,EleonoreFélicie.Bullpublishesthreeofhisworks.HenrikWergelandwritesBull’sbiography.1843-45:ConcertsacrossAmerica,fromCanadainthenorthtoCubainthesouth.BullcomposesRecuerdosdeHabanainHavana.Bull’ssonErnstBornemannisbornanddiesinPariswhileBullisinAmerica.1846-48:ConcertsinFrance,AlgiersandSpain.BullcomposesVerbenadeSanJuan.FélicieandOleBullhaveadaughter,Lucie.1848-52:BullisinParisduringtheFebruaryrevolution,becomesanapprenticeviolin-makerunderVuillaumeandmakeshis own violin. He marks Norway’s independence taking a Norwegian delegation to the French government, travels toChristiania and inspires Norwegian students. He purchases the property Andøen outside Christianssand, composes EtSæterbesøg and founds Det Norske Theater in Bergen where he appoints Henrik Ibsen as dramatic instructor. FéliciedemandsadivorceandmovestoChristianssandwiththechildren.1852-57:BulltravelstoAmericatoestablishthecolonyofOleanainPennsylvania.Féliciehasanervousbreakdownandisadmittedtoamentalhospital,Andøenissoldandthecontentsauctionedoff.Thecolonialprojectcomestoanend,OleBullsellsbackthelandbuthaslostalotofmoneyandishoundedbycreditors,imprisonedandinvolvedinseveralcourtcases, crosses theStraitsofPanama toCalifornia, contracts yellow fever,becomesoperadirector inNewYork, catchesmalariaonaconcerttouroftheMid-West.FéliciesendstheirsonAlexandertobringhisfatherbacktoNorway.

1857-1862:BullfirestheexecutiveboardatthetheatreinBergenandappointsBjørnstjerneBjørnson,hemeetsthefourteenyearoldEdvardGrieg,givesconcertsinGermany,Austria,Hungary,takesoverthefamilypropertyatValestrandnearBergen,givesconcertsinSweden,Germany,HollandandEngland.FélicieBullisreadmittedtoamentalasylumin1859anddiesinChristianiain1862.Bull’ssonThorvaldfallstohisdeathfromaship’smastandisburiedinMalta.1862-67:BullworksfortheestablishmentofamusicacademyinChristianiaandamergingoftheDanishandtheNorwegiantheatreinChristiania,givesconcertsinGermany,Austria,theCzechRepublic,RussiaandPoland.1867-71: New trip to America; concerts on the east coast and in the Midwest, travels toCalifornia, receives a laurel wreath in gold. His daughter Lucie marries, but she and herhusbanddie in1869.Bull travelsbetweenAmericaandNorwayandhasanewhousebuiltatValestrandindragonstyle, isaguestofSenatorJosephThorpandhis family inMadison.AmeliaThorpandherdaughterSaraThorpreturnwithOleBulltoNorway.Sarabecomespreg-nantandBullmarriesherinMadison.TheirdaughterOleaisborninWestLebanon,Maine.1871-73:RasmusAnderson,whoteachesScandinavianlanguagesinMadison,inspiresBulltogiveconcertsinaidofNorwegianbooksfortheuniversitylibrary.Bullalsostartsraisingmoney foramonument toLeivEirikssonwhodiscoveredAmericabeforeColumbus.BullleaveshispropertyinValestrandtohistwochildrenthere,EleonoreFélicieandAlexander.HehasahousebuiltatLysøeninOsoutsideBergen.1873-74:BullisforcedtosellhishouseatLysøentohisfather-in-lawandmoveswiththeThorpfamilytoMentoninthesouthofFrance.BullgivesaconcertinFlorencethenescapesfromtheThorpfamilytoRome.HiswifeSaraanddaughterOleamovewiththerestofthefamilybacktotheUSAanddonotseeOleBullfortwoyears.InRomeBullmeetsBjørnsonandFranzLiszt.1875-77: Concert tour of the Norwegian west coast up to Tromsø, then 70 concerts inSweden,DenmarkandGermany.BullclimbstheCheopspyramidonhisbirthday,5February,in1876onamissionforKingOscarIItoplay“Påsolenjegser”.BullisreconciledwithSaraandalternatesbetweenconcertsintheUSAandinEurope.Rightuptotheendofhislifehegivesbetween50and100concertsayear.In1879hestillmanagestodrawafullhouseinvenuessuchasVienna’sMusikvereinorSteinwayHallinNewYorkandreceivedwithovationsbyhisaudience.OleBullpassesawaytothesoundofMozart’sRequiemathishomeatLysøenon17August1880.HisfuneralinBergenon23AugustsurpassesanythingNorwayhaseverseenwhenitcomestoproductionandattendance,atributetoapeoples’hero.

Harald Herresthal’s four-volume biography of Ole Bull does morethansimplypaintaportraitofoneof themost legendaryfigures inNorwegianculture;theauthorhasdelvedbehindthemythand,withthe help of excerpts from biographical articles, letters, reviews andfeatures,presentsacomprehensiveandcriticalaccountofthelifeofone of Norway’s most colourful characters. The four volumes offeran exciting journey through Norwegian, European and Americancultural history. A major result of Herresthal’s extensive searchfor documents and other source material is the rediscovery andpreparation of Ole Bull’s works, a prerequisite without which thisrecordingmightnothavebeenpossible.

V I D U N D E R B A R N E T E R O B R E R V E R D E N

1 8 1 0 - 1 8 3 7

H A R A L D H E R R E S T H A L

HARALD

HERRESTHAL

BIND 1

1 8 1 01 8 3 7

OL

EB

UL

L

REPUBLIKANER BL ANT KONGER OG KEISERE

1 8 3 7 - 1 8 4 8

H A R A L D H E R R E S T H A L

HARALD

HERRESTHAL

BIND 2

1 8 3 71848

OL

EB

UL

L

TEATERDIREKTØR, KOLONIHERRE OG NORSKDOMSMANN

1 8 4 8 – 1 8 6 2

H A R A L D H E R R E S T H A L

Annar FollesøtrainedattheBarrattDueInstituteofMusicinOsloandatIndianaUniversityinBlooming-ton, USA. In addition to studyingthe violin with Mauricio Fuks, healso studied baroque violin withStanleyRitchieandchambermusicwithMenahemPresslerandGyörgySebök. Follesø considers Fuks andSebök to be two crucial influencesin his development as a musician,inparticular themanner inwhich they approachedeach individual composer’swork as auniqueinterpretiveuniverse.FollesølearntagreatdealfromMauricioFuksaboutthe“belcanto”styleofplayingwhichwassotypicalofthegreatviolinistsofacoupleofgenerationsago,includingFuks’ownteacherJaschaHeifetz.ItisthereforewithnaturaleasethatFollesøalternatesbetweenthesubjective,romanticdischargesinOleBull’smusicandtheprofoundcompositionalinsightofBélaBartók. Follesø’spreviousrecording,whichfeaturedworksbyBartók,wasmadeincollaborationwiththepianistChristianIhleHadlandandtheclarinetistBjörnNyman.TheCDwoncriticalacclaim, inspiringElaineFine towrite in theAmericanRecordGuide: “Annar Follesø won a violin prize at the Salzburg Festival for his interpretation of the Bartok Solo Sonata, and from hearing this recording I can certainly understand why. He plays with extraordinary clarity and care, and manages to bring out all the dialogs between the voices in the solo violin writing without ever compromising the beauty of his sound. He makes this monument of complicated 20th century violin writing easy to understand and extremely enjoyable to listen to … This is a wonderful recording. All the playing is superb.” AnnarFollesøhastouredandgivenconcertsinnumerouscountriesincludingtheUSA,China,Russia,France,Austria,ItalyandSouthKorea.In1998FollesøwontheviolinprizeattheInternationalsummerAcademyinSalzburgforhisperformanceofBartók’ssolosonataandwasinvited,asthefirstNorwegianviolinsoloistever,toperformattheSalzburgFestival.

Ole Kristian Ruud (b. 1959) is a professor of orchestral conducting at the NorwegianAcademyofMusic,andartisticdirectoroftheStaffBandoftheNorwegianArmedForces.Sincehisdébutwith theOsloPhilharmonicOrchestra in1985hehasbelongedto theél-ite of Norwegian conductors. In addition to regular engagements with all of the Norwe-gian orchestras Ruud has been guest conductor with several orchestras in Europe, Japanand the USA. He has been principal conductor of the Trondheim Symphony Orchestra(1987-95)andNorrköpingSymphonyOrchestra(1996-99),andfrom1999-2003hewas

co-artisticdirectoroftheStavangerSymphonyOrchestrawithespecialresponsibilityfortheNorwegianpartoftheensemble’sprogramme.DuringthisperiodheorganizedalargeseriesofrecordingsofmusicbyHaraldSæverudandGeirrTveitt.Bothof theserecordings,aswell as his recordings of Edvard Grieg’s complete music for orchestra with the BergenPhilharmonicOrchestra,havewonhimcriticalacclaimandanumberofprestigiousawards. Fornearlytwenty-fiveyearsOleKristianRuudhasbeenafrequentguestconductoroftheNorwegianRadioOrchestra.With in-depthknowledgeofNorwegianmusicRuud, incollaborationwiththesoloistandorchestra,hasyetagainbroughtintothelightundeservedlyneglectedNorwegianworks.

The Norwegian Radio Orchestrabeganlifein1946asaproviderfirstandforemostoflightmusicforradiobroadcast.Theorchestra’sfirstconductor,ØivindBergh,ledformanyyearsapopularprogrammefromtheNorwegianBroadcastingCorporation’s(NRK)mainstudio,whichistheorchestra’splaceofwork.Todaytheorchestraconsistsofaboutfiftymusiciansandhasovertheyearsassumedawidevarietyofmusicalstyles,fromsymphonicworksandcontemporarymusic toadvanced jazz, folkmusic, rockandevergreens. It isnot least theorchestra’svarietyofrepertoireandflexibilitywhichhasearneditthemotto“anorchestraforthewholeofNorway”.ThisisapositiontheyhavemanagedtomaintainevenafterNRKlostthebroadcastingmonopolyinthe1980s.InrecentyearstheorchestrahasmadeanumberofCDrecordingsandexpandeditsactivitiestoothervenuesinOsloandtotouringinNorwayandabroad.PrincipalconductoroftheNorwegianRadioOrchestrafrom2009isThomasSøndergård,whileearlymusicexpertAndrewManzeisprincipalguestconductor.

OleBullvarbareåtteårgammeldahanetterprøvespillfikkværemedogspilleiMusik-selskabetHarmonieniBergen.Hanslærereibarneårenehaddestudertmedfremståendefiolinister som Giovanni B. Viotti, Rodolphe Kreutzer og François Baillot. I mytene blehanimidlertidfremstiltsomenautodidakt,enselvlært.OleBullvar«villmannenfradethøyenord»sombrøthevdvunneregler,mensombergtokpublikummedsinspontanitetoginderlighet.Påspørsmålomhvemsomhaddelærthamåspille,kunnehansvare:denorskefjell! 18årgammelblehanlederforDetmusikalskeLyceumogteaterorkesteretiChristiania,men forholdene i Norge ble for små for en kunstner som allerede hadde fått smaken påPaganinismusikkogsomlengtetetteråbliverdensbestefiolinist.HanreistederfortilParisi1831.HanhørtePaganinispilleogstuderteverkenehansinngåendesammenmedsinfireåryngreromkamerat,denmähriskefiolinvirtuosenHeinrichWilhelmErnst.Toårseneredrohanpåenkombinertstudie-ogkonsertreisegjennomSveitsogItalia.Bullarbeidet intenst med å forbedre spilleteknikken og kanskje særlig sangbarheten i spillet.Bull var en tidlig pionér innenfor en gjennomgående bruk av vibrato, en teknikk somutvilsomt var et resultat av hans begeistring for de store operasangerne i samtiden, f.eks.Maria Malibran. Selv om Francesco Geminiani hadde gått inn for dette i sin fiolinskolealleredeiførstedelav1700-tallet,bleslikbrukavvibratogenereltsettpåmedstorskepsis,og det ble ikke vanlig før fiolinister som Fritz Kreisler, Mischa Elman og Jascha Heifetzinnførtedettidligpå1900-tallet. OleBullhaddeikkehattnoenfagmessigkomposisjonsundervisning,menhaddestoreambisjoneroggjordesineførsteseriøseforsøkmenshanoppholdtsegiNord-Italia.HanlurtelengepåhvordanhankunnelagemusikkstykkersomvarlikevanskeligeogeffektfullesomPaganinis.Tankenvarikkeåetterlikneforbildet,menåfinneenegenstilsomskilteham ut fra alle andre virtuoser. I Paris hadde Bull vakt en viss oppmerksomhet med enkomposisjonforhardingfeleogkammerensemble.Meddetflerstemmigespilletpåharding-felasomutgangspunktutviklethanetfirestemmigfiolinspill,noesometterhvertskulleblihansvaremerke. EtannettrekksomskilteBullutfraforbildet,varathaniendastørregradennPaganinitokibrukhelefiolinensregister,gjerneiformavraskealterasjonermellomdehøyesteogdelavestetonenepåinstrumentet. OleBulldyrketimprovisasjonskunstenogkunnepåståendefotbriljeremedvariasjonerovertidenskjenteoperaarierogfolkemelodier.Altdettevaktenokenvissoppmerksomhet,menioperalandetItaliakrevdesdetmerforåslåigjennom.Ifølgemytensmiltelykkentilhamvedenrentilfeldighet,menshansultenogforkommenoppholdtsegiBolognaiapril1834. H.C.Andersenharskildretdetteienlitenbiografiskartikkelsomhankalte«eteventyrfravårtid».SangerinnenIsabellaColbranhørteBullsfiolinspillfraethotellvindu,ogdaden

OleBull1810-1880

FiolinistenOleBull(1810–1880)ståridennorskebevissthetsomenpionérogenpådriver iutviklingenavennasjonal identitetimusikkogscenekunst.OleBulloppdagetHenrikIbsensogBjørnstjerne Bjørnsons evner som dramatikere og ga demavgjørendemulighetertilåutviklesegpåhansnorsketeateriBergen. Med sin verdensberømmelse og sin menneskeligeutstrålning ble han et forbilde og en inspirasjonskildefor Edvard Grieg, Johan Svendsen og mange andrenorskemusikere.OleBullsåfolkemusikkenskunstneriskekvaliteterogløftetdeninnikonsertsalene.

Edvard Grieg1857:«… da hans høyre hånd berørte min, gikk det som et elektrisk støt igjennom meg.»

Bjørnstjerne Bjørnson1859:«Denne mann er det største jeg har omgåets, … det kommer en sol inn, hvor han åpner døren.»

Rikard Nordraak1860:«Når man har stått like overfor ham, har man følt Guds nærhet.»

Pådenneplatenernoenavhansmestkjentekomposisjonerstiltoppmotverkersomførstnyligblegjenoppdaget.Gjennomdissefårvienidéomhvordanoghvorforhanmedsinufatteligeteknikkogpersonligeutstrålingtrollbandt1800-talletspublikum.

EnmelodisomSæterjentens Søndag(«Påsolenjegser»)eretstrålendeeksempelpåhansmelodiske evne. Det er den som i Johan Svendsens orkesterarrangement innleder denneplaten.Detekniskhalsbrekkendekomposisjonenehansvarmeromstridte,særligblantdemsom helst ville høre ham spille den klassiske musikkarven. Det var virtuosmusikken somgjordehamberømtogpopulær,mendefleste avdisse verkenegikk i glemmebokenetterhansdød.Komposisjonenehanskanikkevurderesmeddeklassiskeformersommålestokk,mendeharkvalitetersomvartilpassetdenimprovisatoriskespillestilenhansogdeleravdenunderholdningsmusikkensombegeistretmasseneihanssamtid.

fetertesangerinnenMariaMalibranmeldteavbudtilenkonsert,fikkColbranarrangørenetil å engasjere Ole Bull som erstatning. Bull utnyttet muligheten og ble over natten enberømtmann.Publikumsattmålløseoghørtepådenhalsbrekkendeteknikken,ognårBullspiltesinemestvemodigemelodier,lokkethanogsåtårenefremhosdetkresnepublikum.Begeistringenovergikkalthvamantidligerehaddeopplevditeateret,ogalleredenestedagkomdetnyeinvitasjoner. IettertidregnetOleBullkonserten iBolognasomsitt førstekunstneriskegjennom-brudd.Menshanoppholdtsegibyenhaddehanogsåskrevetferdigsinførstefiolinkonsert,Concerto per il Violino in tre parte,etpartiturpå83sidersomblefullførtden22.april1834. Fra1834ogliketilsittdødsår1880fremførteBullkonsertenialleteater-ogkonsert-hus han besøkte, enten det nå var i Napoli, Paris, London, St. Petersburg, New York,Havanna,MadridellerAlexandria,forbareånevnenoenavdehundrevisavbyerhanspiltei.Overalthvorhankom,spiltehanfiolinkonsertenpåenellerflereavkonsertenesine.Medutgangspunktidetenormeantallkonserterhanholdtiløpetavsinlangekunstnerkarriere,kanhanhaspiltkonsertenfleretusenganger. OleBull lærtesegaldrikomposisjonidenforstandathanvisstehvordanhanskulleutvikleogbearbeideet tematiskmaterialeogpådenmåtenskapeen indrekompositoriskenhetogsammenheng.Tilgjengjeldhaddehanenutpregetmelodiskåreogenintuitivsansforformproporsjoner.Komposisjonenehanserbyggetoppsomrapsodierellerpotpurriermed en rekke av komplette og iørefallende melodier som knyttes sammen ved hjelp avspenningsdannendemellomspill.Ikkesjeldenerverkenebyggetoppsomoperascener,derresitativerogarierersattsammenpåenspenningsfyltogkontrasterendemåte.SkalmanleteetterenreferanseforOleBullsmusikkstil,måmangåtildenitalienskeoperastilen.OperaenetilenVincenzoBellinisørgetforoverfylteoperahuskveldetterkveld,ikkeminstnårdenlegendariske sangerinnen Maria Malibran hadde hovedrollen. Ole Bull mottok sterkeimpulserbåde fraBellinisoperaerogMalibrans imponerende improvisasjoner i arierogkadenser. 1800-tallets virtuoskomponister laget en musikk som var beregnet på å få det bredepublikum til å fylle de store konsertsalene. På samme måte som dagens utøvere innenpopulærmusikken, la 1800-tallets virtuoser sin ære i å lage musikken sin selv, tilpassetdespesielle tekniskeferdigheterdehaddeutviklet.Verkeneblesjeldenpublisert.AvfryktforatandreskulleavluredemhemmeligheterogspesialiteterunngikkbådePaganiniogBullsomoftest å skrive solofiolinstemmen inn ipartituret.Ettersomingenandreennutøver-komponistenselvkunnefremføreverkene,vardetmuligfordemåreiserundtetheltlivmedhovedsakligegneverkerpåprogrammet. OleBullsfiolinkonsertiA–durerblittbevartforettertidentakketværetreforskjelligemanuskripter.DeteldsteogmestkompletteoriginalmanuskriptettilhørerOleBull-museet

påLysøenogmåsiesåværedetmestverdifullemusikalskeklenodiummuseeteier.LysøenhardessutenetufullendtmanuskriptsommuligenserdenomarbeidelseogrevisjonBullsgodevenn,densenerekapellmesterJohanHennumvedChristianiaTheater,gjordei1863.IOleBullsvillapåValestrandliggerettredjemanuskript,somerBullsegenrevisjonavdetopprinneligemanuskriptet fra1834.OleBullskrev ibrev til familienathanfleregangerforetokendringerogrettelser.PåbakgrunnavdetreoverlevertemanuskripteneharNicolaiRiiseisamarbeidmedOlavAntonThommessenogundertegnedelagetenpraktiskutgaveavfiolinkonserten.«Minkonserterlagetienganskenystil,dramatisksååsi,»skrevhantilsinfarfraFirenze.«Nårdetblirkjent,vildetforhåpentligvisvekkeendelsensasjon,dadetutentvilerdetvanskeligstesomnoensinneharværtskrevetforfiolin.» EtterenlangorkesterintroduksjonstarterfiolinenmedensoloderBullbenyttersittnyefirestemtespill.Detakkordiskeogpolyfonespilletkanbarerealiseres slikhangjordedetmedenflatstol,mendissepartienelarsegogsåutførevedhjelpavvedhjelpavbrutteakkorder. Selvomførstesatsharfåttbetegnelsenallegro,pregesdenogsåavenrekkesangbareogiørefallendepartiersomkontrasttildemervirtuoseavsnitt. Adagio-satsenie-mollstartermegetdramatisk,menetterenfølelsesladetmelodigårmelodienoverietdanseaktigG-durforsååforsvinneidetfjernemedenkulokk.Satsenkanderforkarakteriseressomenlitenfjellscene,ogdenspillesutelukkendepåG-strengen,slikPaganinipleideågjøre.Sistesatspregesavtohumoristiskeogdanseaktigetemaersomtilsluttenderoppienfinalepregetavvirtuostpassasjeverk. DaOleBullkomtilbaketilParisi1835lotEuropasfremstemusikeresegimponereogfascinereavdegenialetrekkenevedhamsomutøvendekunstner.EtterenkonsertioperaeniParisijuli1836skrevkomponistenHectorBerliozatOleBullhaddedetsomverkentiden,tålmodighetenellerdemestlærdestudierkangienmusiker:«etdyptuttrykk,ensannfølelsefordetmelodiske,ennaturligstilistiskeleganse,ogmyevarmeogoriginalitet.» Det samme inntrykk fikk Robert Schumann, da han hørte ham spille i Wien ogLeipzigi1839og1840:«Samtidigsomhanbarelekermeddetvanskeligste,vethanåtreffehjertets dypeste strenger. Etter Paganinis bortgang må han som virtuos uten tvil regnessomdenstørste.» Tidligere på året i 1840 spilte han sammen med Franz Liszt som i et brev til sinelskerinne,grevinned’Agoult, fortalteomdet inntrykkdennorskefiolinvirtuosengjordepåham:«HarDehørtOleBull?Deterenstorartist.DetfinnesikkemakeniEuropa.HangjordeetdyptinntrykkpåmegiBeethovensKreutzer-sonate.Hanerganskeenkeltnoeutenomdetvanlige.Detdreiersegometslagsvillmanns-geni,somharenoverflodavoriginalesjarmerendeideer.Kortsagt,hanharbevegetmeg,ogdeterlengesidendetharhendtmeg.» MensOleBulloppholdt seg iMannheim i august 1840arbeidethanmedenfiolin-konsertie-mollsomhanfullførteogurfremførteiPrahaifebruar1841.Foranledningen

kaltehandenErinnerungen aus Prag, Gran Concerto.PåtittelsidenavdetoverlevertemanuskriptetharBullskrevetConcerto Fantastico in tre parte.Detresatseneharfått følgendetitler:«Allegro Affettuoso (la Notte)», «Adagio Sostenuto (l’Aurora)» og «Rondo Marcato(ilGiorno)».OleBullbenyttetgjerneprogrammatiske titler som inspirertepublikumogkritikeretilinnholdsmessigefortolkninger.FørstesatsavConcerto Fantasticoeretgodteksempelpåatlytterenmervilledesennveiledesavdenprogrammatiskeuntertittel,«natten».Førstesatsernemliglangtfranoennattstemning. Trompetfanfarer,dramatiskeogskjebnetungeakkorderetterfulgtavetmarsjaktigtemagirmerinntrykkavenheltpåveiutikamp.Såfølgeretelegisksidetemaidurførsolistenienåpningskadensgripertilbaketilinnledningen.Detlyriskesidetemakommerogsåtilbake,ogmananerkontureneavenklassisksonatesatsform.Detaltoverskyggendeblirlikevelsolo-fiolinensekstremevirtuositet.Bullermeropptattavåskapekontrastermellomdeenkelteformdeleneennåutviklemotivene.Medorkesteretsaktivedeltagelseifiolinensresitativiskepartier øker følelsen av kamp og dramatikk. Tittelen Concerto Fantastico er dermed sværtdekkendefordennesatsen. Annensats,medundertittelen«soloppgang»,erenmegetvakkerogformfullendtsatsitodeler.Førstedelbegynnerig-moll,somsåvekslertilG-dur,ogdeternokherBullharsettforsegsoloppgangen.Solofiolinenspillerenuttrykksfullogsangbarmelodi,somstårikontrasttildenvemodspregedeinnledningen. «RondovivoScherzoso» innledesakkurat somførste satsmed trompetfanfarer, somfår et skjelmskogoverraskende svar i strykerne.Etter et kortoghektisk crescendo iheleorkesteret stansermusikkenbråttmedengeneralpause.Så erdetduket for etdanseaktigtemaisolofiolinen.Fiolinenfantaserersegfremoverutenstansinntildenvedhøydepunktetblir avløst av hele orkesteret. Så følger et lyrisk tema på G-strengen. Melodien preges avåværefantasert fremogtenktsomenestestorbuefremmotenavslutningsompregesavvirtuositetoghøyttempo. OleBullmenteselvatConcerto Fantasticovarnoeavdetvanskeligsteogbestehaninntildahaddekomponert.Verketeretmusikalskhøydepunktihansproduksjon.Hanfårvistdetsomerhansstyrke:enuovervinneligvirtuositetsomvekslermeduttrykksfulleogsangbaremelodier. JosephJoachim,somiannenhalvdelav1800-talletvarenavEuropasførendefiolinister,ga i 1860-årene flere ganger uttrykk for at ingen kunne spille melodier så rørende oguttrykksfulltsomOleBull.EnslikmelodietterOleBullshjerteerI ensomme stunde(«LaMelancolie»).MedfilosofiprofessorMarcusJacobMonradstekstbledenfra1863avrasktpopulærogutgittiforskjelligearrangementerforsang,klaverellerstrykeorkester.MelodienerhøystsannsynligennorskfolketonesomOleBullskrevnedi1850-årenemedoverskriften«Klage».DenharimidlertidalltidværtknyttettilhansnavniallenoteutgaverogiennotehantilegnetBjørnson.ArrangementetpådenneplatenerlagetavWolfgangPlagge,sommed

sininstrumentasjonhargittJohanHalvorsenskjentearrangementennyfarge. I1846innledetOleBullenlangkonsertreiseiSpania.BakgrunnenvaratdronningIsabella II og hennes yngre søster skulle gifte seg som et ledd i en politisk hestehandelmellomSpania,FrankrikeogStorbritannia.Isabellahadderukketåbli16år,mensMariaLuisaFernandaennåikkevarfylt15.Isabellavarmusikalskogspiltebådeklaver,orgelogharpe. Myten om at hun i sin begeistring over den staselige Ole Bull og hans fiolinspillskalhaønsketåsehamioffisersuniformogtilbudthamåblienavsinegeneraler,larsegvanskeligdokumentere.OmBullitilleggbleinviterttiletbesøkisoveværelsetfårvialdrivite,menhennesberyktede«forbruk»avelskerekanvelpådettidspunktetBullmøttehenne,ibestefallbarehaværtisinspedebegynnelse.DeteriallefallingentvilomatIsabellaIIsatte pris på Ole Bulls spill. Han tilegnet henne La Verbena de San Juan: Fantasia.KomponistvennenSebastiánYradierrenskrevpartituret,ogOleBullbenyttetsomtakkenavhansdanserifantasien,«JotaAragonesa». Etterenorkesterinnledningmedkarakteristiskespanskerytmerogetdansetemai6/8-delstakt,presenterersolofiolinenettemasomspillesmedstorfølelse.Etteretkortorkester-mellomspill presenterer fiolinen flere motiver med spanske rytmer, før det hele munnerut i et langt og virtuost passasjeverk. Etter en solokadens følger en rekke med danser ogfolkemelodier, først «El Calesero e Andaluz», deretter Yradiers «Jota Aragonesa» (dansfraAragón).Såfølgertofolkesanger(cancion)medvariasjonerogenspanskdans,«Cala».HerfårviendemonstrasjonpåOleBullsberømteogsuvereneflageoletteknikk.Fantasienavsluttesmedenvirtuosogrytmiskbesettendekoda. OveralthvorOleBullgakonserterpleidehanålageimprovisasjoneroverkjentefolke-melodier.Imangetilfellerbidrodettilåoppildnepatriotismenhosundertryktemenneskerogfolkeslag. I forbindelse med februarrevolusjonen i Paris i 1848 dro ungarske og tsjekkiskedelegasjoner til rådhuset for å hylle republikken og den franske regjeringen. Målet var åvinnesympatiogmoralskstøtteiforbindelsemedhjemlandeneskampforfrihetogselvstyre.DetinspirerteOleBulltilågjøredetsamme.MedenflokknordmenndrohantilrådhusetmeddetrenenorskeflaggetutendetsvenskeunionstegnetihåpomåfåregjeringensstøtteforatNorgevaretfrittoguavhengigland.DeretterreistehantilChristianiaogklartepåetmøteiStudenterforeningenden10.desemberåfåstudentenetilåfølesegsompatrioterogrepublikanere.Hans spilte ikkebareMarseillaisen,menogsåflerenorske slåtter foråinspirerenorskemusikereogmaleretilålagenasjonalkunst.HanvillehenteMyllargutenfraTelemarkoglahamspillepåhardingfelesammenmedsegforåviseatdennorskemusikkenallerede«stodfiksferdigpåfjellet».OleBulllovetdessutenålageennasjonalkomposisjonsomkunnebliretningsgivende. Påenkonsertden10.mars1849oppfyltehansitt løfteogfremførtekomposisjonen,somiførsteomgangblekaltErindring om den 10de December.

Detdreiersegometnasjonalpotpurrisomsenerepåvåreni1849fikksinendeligetittel,Et Sæterbesøg.IfølgefolkemusikerenArneBjørndalskalOleBullunderetbesøkimalerenHansGudesatelierhalektsegmedetvakkertmotivsomhanforsøkteåfåenmelodiskformpå.«Klempåmeddetder,Ole,»skalGudehasagttilham.SenerevistedetsegatmelodienBull fantaserte frem var melodien «På solen jeg ser», som benyttes før den avsluttendehallingeniEt Sæterbesøg.MannskordirigentenJohanD.Behrensskjøntestraksatdenkunnebli en populær sang hvis den bare fikk en tekst. Han fikk rett. Med Jørgen Moes dikt«Sæterjentenssøndag»ersangenblittfolkeeieogOleBullsmestkjentekomposisjon. OleBull laget selvflere versjonerav Et Sæterbesøg forfiolinog symfoniorkesterog forfiolinogklaver.DenneinnspillingenbaserersegpåetmanuskriptforfiolinogstrykeorkestersomerbevartiOleBullsvillapåValestrand.Potpurrietstartermedenorkesterinnledning,someren litennaturskildringmedslåttemotivoggjøkensomgaler.Fiolinen fangeroppslåttemotivet og leder på denne innspillingen over i en halling som hardingfelespillerenSigmund Bernhoft Osa i sin tid fant og skrev av etter et manuskript i New York. DennehallingenskalhaværtenavslåtteneBullspiltepåstudentfestenden10.desember.Deretterfølgerfolketonene«Egserdegutførgluggjin»og«EgbeislaminStyvel».Etterennyhallingfølgerdensvenskefolketonen«IRosenlund»,somi likhetmedflereandresvenskefolke-tonererbasertpåakkordprogresjonentildenkjentesarabanden,«LaFolia».MelodienblebenyttettilJohanSebastianWelhavenssang«HvorsødtatfavnesiAftnensfred»,somvarenhyllest tilOleBull i 1838.DenblenærmestennasjonalsangogalltidsungetnårBullblehylletsenereilivet.MelodienerinnrammetavkorteorkestermellomspillogetterfølgesavBullsegen«Påsolenjegser»,somstårikontrasttilJohanSvendsensarrangement.Iettav de mange manuskriptene av Et Sæterbesøg er Jørgen Moes tekst med. Kanskje fantes detsituasjonerhvordesomhørtepå,fikksyngemedbådeWelhavensogMoestekst.Deter iallefallingentvilomatsangenevarblittallemannseie.I1879varOleBullgjestpåkongOscarIIskongeskip.Hanhaddeikkemedsegfiolinen,mentilgjengjeldsangOscarsoloforOleBull:hankunnealleversenetil«Påsolenjegser»utenat! EtSæterbesøgavsluttesmedensprettenhallingogetavsluttendehallingkast.

EnkortoversiktoverOleBullsliv

1810:Født5.februariBergen,Norge.1818-24: Ole prøvespiller og tas opp i MusikselskapetHarmonien, han blir elev av Henrich Paulson og MathiasLundholm. Ole får Paganinis Capricer i gave og får etterhvertsolistoppdragmedorkesteret.1828-31: Ole reiser til Christiania (Oslo) for å bli teolog,stryker i latin og gir opp studiene. Han blir ansatt somorkesteranfører i Christiania Theater og Det musikalskeLyceum.EtterenkortstudiereisetilKøbenhavnogKasselvirker han som orkesterleder og fiolinist i Christiania ogBergen.1831-35: Bull reiser til Paris, øver og bor sammen medfiolinisten Wilhelm Ernst og blir blant annet kjent medmusikere som Baillot, Rossini, Meyerbeer, Liszt ogMendelssohn. Bull blir syk, står uten penger og gjørmislykkedeforsøkpååtjenepengerpåkasino.HanfårbohosfruVilleminotoghennesbarnebarnFélicie,somhangiftersegmedi1836.Etterenkonsertden10.junidrarOleBullpåenkombinertstudie-ogkonsertreisetilSveitsogItalia.HanfårsittgjennombruddsomsolistiBologna,komponererfiolinkonsertiA-dur,PolaccaGuerrieraogEnModersbønn.1835-37:DebutogkonserteriParis,17.juni,9.og22.desember1835.JulesJaninogHectorBerliozspårhamenstorfremtidsomvirtuos.DebutiLondon1836oglangeoganstrengendekonsertreiseriheleStorbritannia(274konserterpå10måneder).BullkomponererCantabileeRondogiocoso,FélicieogOleBullfårsønnenOleFelixden15.september1837.1837–38:KonsertreisegjennomBelgia,Holland,Tyskland,Polen,Russland,Finland,SverigeogNorge.IMoskvafullførteBullFantaisieetVariationsdebravoure,surunthèmedeBellini.KongCarlJohanslårBulltilridderavVasaordenen,oghankommerhjemtilNorgesomenfyrste.1839-40:NyekonsertreisertilTyskland,ØsterrikeogUngarn,England,IrlandogSkottland.SønnenOleFelixdør.BullspillersammenmedFranzLisztogspillerkonserteriRhindalenogSør-Tyskland.FélicieogOleBullfårsønnenAlexander.FamilienflyttertilLeipzig,hvordeeromgangsvennermedektepareneMendelssohnogSchumann.1841-43:BullkomponererSicilianoeTarantella,ConcertofantasticoogLargoPosatoeRondòCapriccioso.FélicieogOleBullfårsønnenThorvald.FamilienbliriDresdenmensBullspillerkonserteriTsjekkia,Polen,Russland,Skandinavia,TysklandogHolland.1843:FélicieogOleBullfårdatterenEleonoreFélicie.BullutgirtreverkerpåforlagetJuliusSchuberthiHamburg.HenrikWergelandskriverBullsbiografi.1843-1845: Konserter over hele Amerika fra Canada i nord til Cuba i sør. Bull komponerer Recuerdos de Habana iHavanna.SønnenErnstBornemannblirfødtogdøriParis,mensBulleriAmerika.1846-1848:KonserteriFrankrike,AlgerieogSpania,komponererVerbenasanJuan.FélicieogOleBullfårdatterenLucie.1848-52:BulleriParisunderfebruarrevolusjonen,gårifiolinmakerlærehosVuillaumeoglageregenfiolin,markererNorges uavhengighet med norsk delegasjon til Frankrikes regjering, reiser til Christiania og oppildner de norskestudentene, kjøper Andøen utenfor Christianssand, komponerer Et sæterbesøg og grunnlegger Det Norske Theater iBergen,engasjererHenrikIbsensomteaterinstruktør.Félicievilskilles,flyttertilChristianssandmedbarna.1852-57:BullreisertilAmerikaforådannekolonienOleanaiPennsylvania.Féliciefårsammenbruddogleggesinnpåsinnsykehus,Andøenselgesog innboauksjoneresbort.Kolonieventyretopphører,OleBull selger jorden tilbake,menhartaptmangepengerogforfølgesavkreditorer,settesifengseloghavneriflererettssaker,reiseroverPanamastredettilCalifornia, får gulfeber, blir operasjef i New York, men prosjektet mislykkes, får malaria på konsertreise i Midtvesten.FéliciesendersønnenAlexanderforåhentefarenhjemtilNorge.1857-1862:BullavskjedigerteaterstyretiBergenogengasjererBjørnstjerneBjørnson,hanmøterden14årgamleEdvardGrieg,konserteriTyskland,Østerrike,Ungarn,overtarfamilieeiendommenpåValestrandutenforBergen,girkonserteriSverige,Tyskland,HollandogEngland.FélicieBullleggespånyttinnpåasyli1859ogdøriChristianiai1862.Sønnen

Thorvaldfallernedfraenskipsmast,døroggravleggespåMalta.1862-67: Bull arbeider for et musikkakademi i Christiania og en sammenslåing av detdanske og det norske teater i Christiania, gir konserter i Tyskland, Østerrike, Tsjekkia,RusslandogPolen.1867-1871:NyAmerikareise,konserterpåØstkystenogiMidtvesten,reisermedAtlanter-havsbanentilCaliforniaogfårlaurbærkransigull.DatterenLuciegifterseg,menbådehunogektemannendøriløpetav1869.BullpendlermellomAmerikaogNorgeogbyggernytthuspåValestrandidragestil,ergjesthossenatorJosephThorpoghansfamilieiMadison.AmeliaThorpogdatterenSaraThorpblirmedtilNorge.SarablirgravidogBullgiftersegmedhenneiMadison.DatterenOleablirfødtiWestLebanon,Maine.1871-73: Rasmus Anderson, som underviser i skandinaviske språk i Madison, inspirererBulltilågikonsertertil inntektfornorskebøkertiluniversitetetsbibliotek.BullstarterogsåinnsamlingavpengertiletmonumentforLeivEiriksson,somoppdagetAmerikaførColumbus.BulloverlatereiendommenpåValestrandtilsinegjenværendetoetterkommere,EleonoreFélicieogAlexander.HanbyggerhuspåLysøeniOskommuneutenforBergen.1873-74:BullmåselgeLysøentil sinsvigerfarogreisermedfamilienThorptilMentoniSør-Frankrikes.Bull spillerkonsert iFirenzeogflykterderetter fraThorp-familien tilRoma.Hanskone,Sara,ogdatterenOleablirmedrestenav familientilbaketilUSAogtrefferikkeBullpåtoår.IRomamøterBullBjørnsonogFranzLiszt.1875-77: Konsertreise langs norskekysten til Tromsø, deretter 70 konserter i Sverige,DanmarkogTyskland.BullbestigerKeopspyramidenpåfødselsdagenden5.februari1876forpåoppdragfrakongOscarIIåspille«Påsolenjegser».BullforsonesmedSaraogreiservekselvispåkonsertturneeriUSAogEuropa.Helttildetsistegirhanmellom50og100konserteriåret.I1879klarerhanfortsattåfyllesalersomMusikvereiniWienellerSteinwayHall iNewYorkogoppnårenstormendeogbegeistretpublikumsmottagelse.Til toneneavMozartsRequiemdørOleBullden17.august1880isitthjempåLysøen.SåfølgerengravferdiBergenden23.august,somiregiogdeltagelseovergåralthvaNorgeharsettavpersonligheltedyrkelse.

Harald Herresthals firebinds biografiserie, Ole Bull – en kunst-ner og hans tid, beskriver ikke bare en av de mest myteomspunneeventyrskikkelser i norsk kulturliv. Herresthal har gått bak myteneoggirvedhjelpavsitaterfrabiografiskeartikler,brev,kritikkerogomtalerenomfattendeogkritiskfremstillingavenavNorgesmestfargerikeskikkelser.Bøkeneersamtidigenspennendereisegjennomnorsk,europeiskogamerikanskkulturhistorie.EtviktigresultatavHerresthalsverdensomspennendesøkenetterdokumenterogkilde-materialeergjenoppdagelsenogtilretteleggelsenavOleBullsverker.Detharværtenavgjørendeforutsetningfordenneinnspillingen.

V I D U N D E R B A R N E T E R O B R E R V E R D E N

1 8 1 0 - 1 8 3 7

H A R A L D H E R R E S T H A L

HARALD

HERRESTHAL

BIND 1

1 8 1 01 8 3 7

OL

EB

UL

L

REPUBLIKANER BL ANT KONGER OG KEISERE

1 8 3 7 - 1 8 4 8

H A R A L D H E R R E S T H A L

HARALD

HERRESTHAL

BIND 2

1 8 3 71848

OL

EB

UL

L

TEATERDIREKTØR, KOLONIHERRE OG NORSKDOMSMANN

1 8 4 8 – 1 8 6 2

H A R A L D H E R R E S T H A L

tilregelmessigeengasjementermedsamtligenorskeorkestreharRuudværtgjestedirigentforenrekkeorkestreiEuropa,JapanogUSA.HanharilengreperioderværtsjefsdirigentforTrondheimSymfoniorkester(1987-95)ogNorrköpingSymfoniorkester(1996-99),ogiperioden1999-2003varRuudenavStavangerSymfoniorkesterskunstneriskelederemedsærligansvarfordennorskedelenavrepertoaret.IdenneperiodenledethanblantannetenstorinnspillingsseriemedverkeravHaraldSæverudogGeirrTveitt.BådedetteoghansinnspillingeravEdvardGriegssamledeorkestermusikkmedBergenfilharmoniskeorkesterharresultertistrålendekritikkeroghøythengendepriser.

Ole Kristian Ruud har i nær-mere25 år vært en stadig tilbake-vendendegjestedirigentforKORK.Med sin inngående kjennskap tilnorsk musikk har Ruud i samar-beid med solisten og orkesteretnok en gang løftet frem ukjentnorsk musikk som fortjener åkommefremilyset.

Kringkastingsorkestret (KORK)starteti1946sometradioorkestermedbådeklassiskmusikkogunder-holdningsmusikk som repertoar.Orkesteretsførstedirigent,ØivindBergh,ledetimangeårpopulæreog folkekjære sendinger fra Storestudio, somerorkesteretsdagligearbeidsplass.Idagbestårorkesteretav ca. 50 klassisk utdannetemusikere og har i årenes løp fåttstadig nye musikalske arbeids-oppgaver. Med hovedvekt på det

klassiske,spennerrepertoaretfrabarokktilsamtidsmusikkitilleggtiljazz,viser,rock,popog folkemusikk. Det er ikke minst Kringkastingsorkestrets repertoarmessige bredde ogfleksibilitet som har gitt KORK hedersbetegnelsen «Hele Norges orkester». Det er enposisjonorkesteretharbeholdtselvetteratNRKmistetsittsendingsmonopoli1980-årene.IdesenereårharorkesteretgjortenrekkeCD-innspillingerogutvidetsinvirksomhettilforskjelligekonsertarenaeriOsloogtil turnévirksomhet i inn-ogutland.Orkesteretharfra2009knyttettilsegThomasSøndergårdsomsjefdirigent.

Annar Follesø studertevedBarrattDueMusikkinstitutt iOsloogvedIndianaUniversityi Bloomington, USA. I tillegg til sine fiolinstudier under Mauricio Fuks i Bloomington,studerte han barokkfiolin med Stanley Ritchie og kammermusikk med bl.a. MenahemPressler og György Sebök. Follesø anser Fuks og Sebök som to påvirkningskilder avavgjørendebetydningforhansegenkunstneriskeutvikling,medderesfokuspååtilnærmeseghverenkeltkomponistsometuniktfortolkningsmessigunivers.AvMauricioFukslærteFollesø også mye om den ”bel canto”-pregede spillestilen som var så typisk for de storefiolinisteneforetpargenerasjonersiden,deriblantFuks’egenlæremester,JaschaHeifetz.DetopplevesderforforFollesøheltnaturligåvekslemellomdesubjektive,romantiskeutladningerhosenOleBullogdedypekompositoriskeinnsikterhosenBélaBartók.

Follesøs forrige plate, medverker av nettopp Bartók,ble spilt inn i samarbeidmed pianisten ChristianIhle Hadland og klarinet-tistenBjörnNymanogfikkstrålende internasjonalekritikker.Kjell Hillveg skrev i Aften-posten: ”Follesø har en suveren

formsans og et nyanseregister som bare må høres. Den langsomme satsen i solosonaten inneholder noen av de såreste klanger jeg har hørt på lenge, og yttersatsene slår gnister. Det er noe fandenivoldsk over samspillet i de to andre verkene. Denne utgivelsen har med andre ord gitt meg et nytt syn på Bartók”.

AnnarFollesøharturnertogspiltkonserterienrekkeland,deriblantUSA,Kina,Russland,Frankrike,Østerrike,ItaliaogSør-Korea.I1998bleFollesøførstenorskefiolinsolisttil å spille ved Festspillene i Salzburg, da han vant fiolin-prisenvedDetInternasjonaleSommerakademietiSalzburgforsintolkningavBartókssolo-sonate. Annar Follesø er sammen med Wolfgang Plagge kunstnerisk leder for SunnmøreKammermusikkfestival.

Ole Kristian Ruud(1959)erprofessorvedNorgesmusikkhøgskoleiorkesterdireksjonogkunstnerisklederforForsvaretsStabsmusikkorps.HanharsidensindebutsomdirigentmedOslofilharmoniskeorkesteri1985værtregnetsomenavNorgesfremstedirigenter.Itillegg

2L(LindbergLyd)recordsinspaciousacousticvenues;largeconcerthalls,churchesandcathedrals.Thisisactuallywherewecanmakethemostintimaterecordings.Thequalitiesweseekinlargeroomsarenotnecessarilyabigreverb,butopennessduetotheabsenceofclosereflectingwalls.Makinganambientandbeautifulrecordingisthewayofleastresistance.Searchingthefineedgebetweendirectcontactandopenness;that’stherealchallenge.Areallygoodrecordingshouldbeabletobodilymovethelistener.Thiscorequalityofaudioproductionismadebychoosingtherightvenuefortherepertoire,andbalancingtheimageintheplacementofmicrophonesandmusiciansrelativetoeachotherinthatvenue.Thereisnomethodavailabletodaytoreproducetheexactperceptionofattending a live performance. That leaves us with the art of illusion when it comes torecordingmusic.Asrecordingengineersandproducersweneedtodoexactlythesameasanygoodmusician;interpretthemusicandthecomposer’sintentionsandadapttothemediawhereweperform.

Surround sound is a completely new conception of the musical experience. Recordedmusic is no longer a matter of a fixed two-dimensional setting, but rather a three-dimensionalenvelopingsituation.Stereocanbedescribedasaflatcanvas,whilesurroundsoundisasculpturethatyoucanliterallymovearoundandrelatetospatially;surroundedbymusicyoucanmoveabout in theaural spaceandchooseangles, vantagepointsandpositions.

Vln

2

Vln

1

DB

DBDB

Vla

vc

vc

vc

vc

Vln 1

Vln

2

Vln

1V

ln 1

Vln

1

Vln

1

Vln 1

Vln 1

Vln 2

Vln 2

Vln

2

Vln 2

Vln 2

Vln

2

Vla

VlaVla

Vla

fl 1+2

ob 1+ 2clar 1+ 2

bsn 1

c orno

1+2

tpt 2+1 trb 1+2

Timp

soloviolin

Gr.C.

trb 3

bsn2

Perc

conductor

tuba

Recording Producer Wolfgang PlaggeSurround Sound Design and Balance Engineer Morten Lindberg

Recording Engineer Hans Peter L’Orange

Editing Jørn SimenstadMix and Mastering Morten Lindberg

“Wanderer Above a Sea of Fog” (1817) Caspar David Friedrich (1774-1840)Photo Annar Follesø Dag Thorenfeldt • Session photos Lindberg Lyd AS

Text Harald Herresthal • Translation Andrew SmithArtwork and graphic design Morten Lindberg

Executive producers Morten Lindberg and Martin Revheim

Financially supported by Norsk Kulturråd,Fond For Lyd og Bilde and Fond For Utøvende Kunstnere

2L is the exclusive and registered trade markof Lindberg Lyd AS 20©10 [NOMPP1004010-100] 2L-067-SABDWorldwide distributed by Musikkoperatørene and www.2L.no

www.2L.no

Recorded at Jar ChurchJune 2009 by Lindberg Lyd AS

This recording was made by Lindberg Lyd with DPA microphones, Millennia Media amplifiers and SPHYNX2 con-verters to a PYRAMIX workstation. Digital eXtreme Definition is a professional audio format that brings “analogue” qualities in 24 bit at 352.8 kHz sampling rate. DXD preserves 8.4672 Mbit/s (3 times the data of DSD) per channel. This leaves headroom for editing and balancing before quantizing to DSD for SACD or PCM for Blu-Ray.

Blu-ray authoring msm-studios GmbHaudio encoding Morten Lindberg • screen design Dominik Fritz

authoring Martin Seer and Markus Ammer • project management Jakobus CiolekBlu-ray producers Johannes Müller and Morten Lindberg

Blu-ray is the first domestic format in history that unites theatre movies and music sound in equally high quality. The musical advantage is the high resolution for audio, and the convenience for the audience as one single player will handle music, films, DVD-collection and your old library of traditional CD.

Developed by Munich’s msm-studios in co-operation with Lindberg Lyd, the Pure Audio Blu-ray combines the Blu-ray format’s vast storage capacity and band-width necessary for high resolution sound (up to 192 kHz/24Bit) in surround and

stereo with the easy and straight-forward handling of a CD. Pure Audio Blu-ray can be operated in two ways: by on-screen menu navigation or by remote control without a TV screen. Remote control operation is as easy as with a CD: besides the standard transport controls the numeric keys directly access the corresponding track number and the desired audio stream can be selected by the coloured keys on the remote control. For example, press the red button for 5.1 DTS HD Master or yellow for 2.0 LPCM. Pure Audio Blu-ray plays back on every Blu-ray player.

5.1 DTS HD MA 24/192kHz 7.1 DTS HD MA 24/96kHz 2.0 LPCM 24/192kHz

This Pure Audio Blu-ray is equipped with mShuttle technology – the key to enjoying your music even when away from your Blu-ray player. Connecting your BD player to your home network will enable you to access portable copies of the songs residing on the disc: you may burn your own copy in CD quality or transfer MP3s of your favourite tracks to your mobile player. mShuttle provides a versatile listening experience of Pure Audio Blu-ray: in studio quality 192kHz FLAC on your home entertainment system, in CD quality in car & kitchen, or as MP3 wherever you are.

1 Make sure that your BD player is connected to your computer network. 2 Put the Pure Audio Blu-ray Disc into your BD player. 3 Open the Internet browser of your computer and type in the IP address of your BD player. You will find this address in the setup menu of your Blu-ray Disc player. 4 Select booklet and audio files to download from the Blu-ray to your computer.