Nytt fra Demensplan 2020

Førde 18. oktober 2018

Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2020

WHOs arbeid med demens

•Vedtatt i mai 2017

• 7 tiltaksområder

• 7 hovedmål• mange delmål

Global action

plan on the

public health

response to

dementia

2017-2025

Global action plan

Områder:

1) Dementia as a public health priority

2) Dementia awareness and friendliness

3) Dementia risk reduction

4) Dementia diagnosis, treatment, care and support

5) Support for dementia carers

6) Information systems for dementia

7) Dementia research and innovation

Helsedirektoratet 4

Demensplan 2020

Norsk mal: Tekst med kulepunkter – 3 vertikale bilder

Demensplan 2020

Seks strategiske hovedgrep- forløpstankegang:

•Selvbestemmelse, involvering og deltakelse

•Forebygging – det som er bra for hjertet er bra for hjernen

•Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter

diagnose

•Aktivitet, mestring og avlastning

•Pasientforløp med systematisk oppfølging og

tilpassede tjenestetilbud

•Forskning, kunnskap og kompetanse

Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte

tjenestetilbud for personer med demens

•Gjennomføres i oktober 2018• Rapport kommer sommeren 2019

• Gjennomføres hvert fjerde år, sist i oktober 2014.

• For første gang digitalt i Questback

• Kontaktpersoner i kommunene kartlegges aug.-sept. 2018

• Kartleggingen omfatter:• Kommunens planarbeid

• Kommunens informasjonsarbeid om demens

• Kommunens opplæring av ansatte

• Utredning av demens i kommunen og oppfølging etter demensdiagnose

• Tilbudet til pårørende til personer med demens

• Tilrettelagte botilbud for personer med demens

• Velferdsteknologi for personer med demens

Helsedirektoratet 7

Nye tiltak i Demensplan 2020

•Undersøkelse av forekomsten av demens i Norge

•Kunnskapsgrunnlag om brukerbehov

+ utvikle verktøy for brukerinnvolvering

•Opplæringsprogram om demens for samfunnssektorer

Helsedirektoratet 8

Utviklingsprosjekter i kommuneneDeltakerkommuner skal utvikle og prøve ut modeller for tjenester til personer med demens.

1)Systematisk oppfølging etter demensdiagnose

• Målet er å utvikle og teste ut modeller for systematisk oppfølging etter demensdiagnose.

• Personer med demens og deres pårørende skal gis systematisk oppfølging etter diagnose og under sykdomsforløpet. Det skal gis informasjon og tilbud om «rett» tiltak eller tjeneste til «rett tid».

• Tester også ut modell for «Brukerskole» for personer med demens.

• Tilskudd til 14 kommuner. Helsedirektoratet 9

2) Tjenester til hjemmeboende personer med demens

• Omfatter personer i siste fase før innleggelse i sykehjem/heldøgnsomsorg

• Bakgrunn: Ressursbruk siste måned før innleggelse sykehjem (Redic-2015):oHjemmesykepleie 4 timer/uke, oPårørendehjelp: ca 40 timer hjelp/uke

• Målet er oå bidra til bedre behovsdekning, kontinuitet, trygghet og

forutsigbarhet i tjenestetilbudet for personer med demens og pårørendeobedre ressursutnyttelse for kommunene, ved at "trinnet i omsorgstrappen"

før heldøgns omsorgstjeneste utnyttes.

• Det skal prøves ut ulike arbeids- og organisasjonsformer av hjemmetjenester, samt hvordan hjemmetjenester bedre kan kombineres med andre tiltak som dagaktivitets-og avlastningstilbud, koordinator, individuell plan og lignende

• Tilskudd til 14 kommuner.

Helsedirektoratet 10

Videreførte tiltak fra Demensplan 2015

•ABC-opplæring i kommunene: Demensomsorgens ABC: nyutgave av perm 1 (oktober 2018)

Eldreomsorgens ABC

•Tilskudd pårørendeskoler og samtalegrupper•Tiltak rettet mot pårørende til yngre med demens

(aldringoghelse.no)

•Tilskudd dagaktivitetstilbud for personer med demens• Foreslått nye satser til nye plasser 2019•Dagaktivitetstilbud for personer med demens lovfestet tilbud i kommunene fra 1.1.2020.

Helsedirektoratet 11

Informasjonskampanje om demens

•Nasjonal informasjonskampanje om demens • planlegges høsten 2019 og våren 2020.• Forrige nasjonale demenskampanje i 2013.

• Infokampanje om forebygging av demens

Alzheimerdagen 21. sept. 2018:«Demenspilla»

med gode livsstilsråd

Helsedirektoratet 12

Internasjonalt samarbeid om demens

•Data til WHOs Global Dementia Observatory- august 2018

•Joint action on dementia (EU/EØS) (2016-2019)

•Nordisk demensnettverk (Nordisk ministerråd/Nordens

velferdssenter)

•Group of Governmental experts on dementia EU/EØS

Helsedirektoratet 13

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Hva er en nasjonal faglig retningslinje?

•Bare Helsedirektoratet kan gi nasjonale faglige retningslinjer på helseområdet (hol § 12-5 og sphl § 7-3)

•Beskriver hvordan relevant regelverk skal tolkes, og operasjonaliserer rettslige standarder i lovverketoForsvarlighetskravet - hol § 4-1, sphl § 2-2, hpl § 4

•Beskriver faglig god praksis

•Ivaretar politiske føringer og prioriteringer: f.eks. føringer i Demensplan 2020

Helsedirektoratet 15

Metodisk tilnærming

16

Lover/forskrifter

Hvor bindende er en nasjonal faglig retningslinje

for praksis? (rettslig status)

•Anbefalinger som bygger på lovverk er rettslig bindende

•Anbefalinger som ikke bygger på lovverk er ikke rettslig

bindende, men er retningsgivende

•Dersom anbefalinger fravikes, skal dette dokumenteres og

begrunnes i pasientjournal (pasientjournalforskriften § 8)

Helsedirektoratet 17

Ulike grader av anbefalinger for normerende innhold:

«Skal»: når det er et lovkrav eller det er helsefaglig uforsvarlig å

gjøre noe annet

«Bør»: brukes ved sterke anbefalinger

«Kan»: brukes ved svake anbefalinger, (flere mulige valg)

• Ikke-graderte krav (lovkrav)

•Sterk anbefaling o For

oMot

•Svak anbefalingo For

o Mot

SKAL, BØR eller KAN?

18

•Nasjonale faglige retningslinjer; eks. Nasjonal faglig

retningslinje om demens

•Nasjonale faglige råd; eks. Nasjonal faglige råd for lindrende

behandling i livets sluttfase

•Nasjonale veiledere til lov og forskrift: • Tematiske veiledere; eks Pårørendeveilederen

• Veileder til én lov/forskrift (evt del av); eks Veileder til forskrift om ledelse og

kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Typer nasjonale faglig normerende produkter fra

Helsedirektoratet

19

Føringer i nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale faglige råd

og nasjonale veiledere bør innarbeides i

kommunens/spesialisthelsetjenestens kvalitetssystemer,

jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og

omsorgstjenesten

Overføring til praksis

20

Hvorfor retningslinje om demens?

•Demens har store konsekvenser for personene selv og

pårørende

•Økende problemer med å ivareta egne interesser

•Tjenester med stor fare for svikt

•Mange aktører

•Har stor samfunnsøkonomisk betydning

Helsedirektoratet 21

•Ledere og tjenesteytere i kommunenes helse- og

omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste • ansvar for utredning/diagnostisering

• behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende

•Politikere og beslutningstagere• dimensjonere og organisere demensomsorgen

Målgrupper

22

Sentrale tema

•Personsentrert omsorg

•Pårørende

•Utredning og diagnostikk

•Miljørettede tiltak

•Legemidler

•Lindrende behandling

Finnes på: www.helsedirektoratet.no• med lenke til MagicApp www.magicapp.org

• omarbeides til Helsedirs format som er lettere tilgjengelig for NEL (Norsk

elektronisk legehåndbok)

Helsedirektoratet 23

Tre grunnpilarer i demensretningslinjen

24

Aktuelt lovverk

Personsentrert omsorg

Kompetanse

Tverrfaglig team med kompetanse om demens

•Kommunens helse- og omsorgstjenester skal være helhetlige

og koordinerte, dette gjelder også for personer med demens.

Lege har et hovedansvar for å sikre utredning og medisinsk

oppfølging. I tillegg kan kommunen organisere deler av

tjenestene som tverrfaglig team som bistår lege i utredning og

legger til rette for at oppfølging i hjemmet tilbys etter

demensdiagnose er satt.

•Retningslinjen foreslår oppgaver for teamet videre.

Helsedirektoratet 25

Koordinator

• «Kommunen skal tilby koordinator til personer som har behov

for langvarige og koordinerte tjenester, dette gjelder også for

personer med demens. Om tjenestemottaker ønsker det, skal

en individuell plan utarbeides.

•Personer med demens uten behov for hjelp fra flere instanser

over tid, og deres pårørende, bør også få tilbud om en fast

koordinator med kompetanse om demens.

Helsedirektoratet 26

Miljørettede tiltak og aktiviteter

•Sørge for personsentrert omsorg som legger til rette for

mest mulig autonomi gjennom demensforløpet

•Virksomheten skal tilby miljømessige og psykososiale tiltak

basert på personsentrert omsorg og behandling som

førstevalg ved forekomst av atferdsmessige og

psykologiske symptomer ved demens (APSD).

•Miljøtiltak skal alltid være prøvd før medisinering for

atferdsmessige symptomer!

•Legge til rette for og motivere til 30 minutter fysisk aktivitet

per dag.

27

Hvorfor tiltak og aktiviteter?

•Sosialt samvær og fysisk aktivitet:•positiv effekt på kognitiv funksjon

• livskvalitet

•positiv effekt på ADL-funksjon

•Kjerneelementer i dagaktivitetstilbud

•Gir gode opplevelser og innhold i hverdagen!

28

1. Generell anbefaling om lindrende behandling, pleie

og omsorg gjennom demensforløpet

2. Utredning og behandling av smerte

3. Lindrende behandling til døende personer

Nye Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i

livets sluttfase – omfatter også kognitiv svikt:

https://helsedirektoratet.no/palliasjon/nasjonale-faglige-

rad-for-lindrende-behandling-i-livets-sluttfase

Lindrende behandling – tre anbefalinger

29

Pårørende

•Pårørende skal få nødvending informasjon og

oppfølging, og det må legges til rette for

samarbeid

•Kommunen skal tilby nødvendig avlastning

•Helsedirektoratet har egen veileder om pårørendehttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendevei

leder

30

•Kommunen skal ha botilbud som er utformet slik at personer

med demens med behov for heldøgns omsorgstjenester får

tilpassede omgivelser som gir mulighet for struktur, aktivitet,

stimulering og kognitiv støtte.

•Botilbudet skal ivareta behovet for trygghet og i størst mulig

grad autonomi og selvstendighet i dagliglivets aktiviteter.

•Botilbudene skal legges til rette for pårørendes besøk og

deltakelse.

Botilbud

31

Basal utredning

Hovedregel fastlege

Utvidet utredning:

Etappe 1

Etappe 2

Hovedregel spesialist

Utredning ved mistanke om demens

32

Basal demensutredning

•Basal utredning ved mistanke om demens bør vanligvis

utføres av pasientens fastlege

•Utredningen bør foregå i samarbeid med personell fra helse-

og omsorgstjenesten, gjerne tverrfaglig

team/koordinator, med

kompetanse om demens

33

Henvise videre til spesialisthelsetjenesten?

•kompliserte/atypiske tilfeller av kognitiv svikt

•yngre personer

•personer med utviklingshemning

•personer med minoritetsbakgrunn

•personer med samisk kulturbakgrunn

•personer med alvorlige atferdsforstyrrelser og psykiske

symptomer ved demens

•andre særlig kompliserte tilfeller

34

Grupper som kan ha særlige behov for

tilrettelegging

•personer med minoritetsbakgrunn

•samisk urbefolkning

•yngre personer

•personer med utviklingshemning

35

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

LYKKE TIL MED ARBEIDET!