NOR/311R0286.ohfo OJ L 83/11, p. 1-53 - Lovdata · NOR/311R0286.ohfo OJ L 83/11, p. 1-53 COMMISSION...
Transcript of NOR/311R0286.ohfo OJ L 83/11, p. 1-53 - Lovdata · NOR/311R0286.ohfo OJ L 83/11, p. 1-53 COMMISSION...
NOR/311R0286.ohfo
OJ L 83/11, p. 1-53
COMMISSION REGULATION (EU) No 286/2011 of 10 March 2011 amending, for the purposes of
its adaptation to technical and scientific progress, Regulation (EC) No 1272/2008 of the European
Parliament and of the Council on classification, labelling and packaging of substances and mixtures
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 286/2011
av 10. mars 2011
om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer
og stoffblandinger for å tilpasse den til den tekniske og vitenskapelige utvikling
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008 av 16. desember 2008 om klassifisering, merking og
emballering av stoffer og stoffblandinger, om endring og oppheving av direktiv 67/548/EØF og 1999/45/EF, og om endring av
forordning (EF) nr. 1907/2006(1), særlig artikkel 53, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Ved forordning (EF) nr. 1272/2008 harmoniseres bestemmelsene om og kriteriene for klassifisering og merking av stoffer,
stoffblandinger og visse særskilte produkter i Den europeiske union.
2) I nevnte forordning tas det hensyn til De forente nasjoners globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av
kjemikalier (heretter kalt «GHS»).
3) Klassifiseringskriteriene og merkingsreglene i GHS blir regelmessig revidert på FN-plan. Tredje reviderte utgave av GHS ble
vedtatt i desember 2008 av FNs ekspertkomité for transport av farlig gods og det globalt harmoniserte system for klassifisering
og merking av kjemikalier (UNCETDG/GHS). Den inneholder endringer som gjelder blant annet bestemmelsene om tildeling av
faresetninger og merking av småemballasje, samt nye underkategorier for sensibilisering ved innånding og hudsensibilisering,
revisjon av klassifiseringskriteriene for langtidsrisiko (kronisk giftighet) for vannmiljøet og en ny fareklasse for stoffer og
stoffblandinger som er farlige for ozonlaget. De tekniske bestemmelsene og kriteriene i vedleggene til forordning (EF)
nr. 1272/2008 bør derfor tilpasses til den tredje reviderte utgaven av GHS.
4) I henhold til GHS kan myndighetene vedta utfyllende bestemmelser om merking for å beskytte personer som allerede er
sensibilisert overfor et bestemt kjemisk stoff, som kan framkalle en reaksjon ved svært lav konsentrasjon. Det bør innføres krav
om at navnet på et slikt kjemisk stoff skal angis på etiketten selv om det forekommer i svært liten konsentrasjon i en stoffblanding.
5) Dessuten bør terminologien i ulike bestemmelser i vedleggene og i visse tekniske kriterier endres for å lette gjennomføringen for
operatørene og håndhevingsmyndighetene, forbedre sammenhengen i rettsakten og øke klarheten.
6) For at leverandører av stoffer skal kunne tilpasse seg til de nye bestemmelsene om klassifisering, merking og emballering som
innføres ved denne forordning, bør det fastsettes en overgangsperiode, og anvendelsen av forordningen bør utsettes. Dette vil
gjøre det mulig å anvende bestemmelsene fastsatt i denne forordning på frivillig grunnlag fram til overgangsperioden utløper.
7) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 133 i europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1907/2006(2) —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
I forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
1) Artikkel 25 nr. 5 oppheves.
2) I artikkel 26 nr. 1 skal ny bokstav e) lyde:
(1) EUT L 353 av 31.12.2008, s. 1.
(2) EUT L 396 av 30.12.2006, s. 1.
2
«e) Dersom farepiktogrammet «GHS02» eller «GHS06» får anvendelse, er bruk av farepiktogrammet «GHS04» frivillig.»
3) Vedlegg I endres i samsvar med vedlegg I til denne forordning.
4) Vedlegg II endres i samsvar med vedlegg II til denne forordning.
5) Vedlegg III endres i samsvar med vedlegg III til denne forordning.
6) Vedlegg IV endres i samsvar med vedlegg IV til denne forordning.
7) Vedlegg V endres i samsvar med vedlegg V til denne forordning.
8) Vedlegg VI endres i samsvar med vedlegg VI til denne forordning.
9) Vedlegg VII endres i samsvar med vedlegg VII til denne forordning.
Artikkel 2
Overgangsbestemmelser
1. Som unntak fra artikkel 3 annet ledd kan stoffer og stoffblandinger fram til henholdsvis 1. desember 2012 og 1. juni 2015
klassifiseres, merkes og emballeres i samsvar med forordning (EF) nr. 1272/2008, som endret ved denne forordning.
2. Som unntak fra artikkel 3 annet ledd i denne forordning behøver stoffer som er klassifisert, merket og emballert i samsvar med
forordning 1272/2008/EF og brakt i omsetning før 1. desember 2012, ikke merkes og emballeres på nytt i samsvar med denne
forordning før 1. desember 2014.
3. Som unntak fra artikkel 3 annet ledd i denne forordning behøver stoffblandinger som er klassifisert, merket og emballert i samsvar
med europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF(1) eller forordning 1272/2008/EF og brakt i omsetning før 1. juni 2015, ikke
merkes og emballeres på nytt i samsvar med denne forordning før 1. juni 2017.
Artikkel 3
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse på stoffer fra 1. desember 2012 og på stoffblandinger fra 1. juni 2015.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 10. mars 2011.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
______
(1) EFT L 200 av 30.7.1999, s. 1.
3
VEDLEGG I
A. I del 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
1) I avsnitt 1.1.2.2.2 skal merknaden under tabell 1.1 lyde:
«Merknad:
Generiske grenseverdier er uttrykt i vektprosent, unntatt for gassformige stoffblandinger for de fareklassene der de generiske grenseverdiene
best kan uttrykkes i volumprosent.»
2) I avsnitt 1.1.3.1 skal begynnelsen på første punktum lyde «Dersom en undersøkt stoffblanding».
3) Avsnitt 1.1.3.2, 1.1.3.3 og 1.1.3.4 skal lyde:
«1.1.3.2. Produksjonspartier
Farekategorien til et undersøkt produksjonsparti av en stoffblanding kan anses i vesentlig grad å tilsvare farekategorien til et annet,
ikke undersøkt produksjonsparti av det samme kommersielle produktet når det er produsert av eller under kontroll av samme
leverandør, med mindre det er grunn til å tro at det foreligger variasjoner som er tilstrekkelig betydelige til at fareklassifiseringen av
det ikke undersøkte partiet er endret. Dersom det siste er tilfellet, er det behov for en ny vurdering.
1.1.3.3. Konsentrasjoner av svært farlige stoffblandinger
Ved klassifisering av stoffblandinger som omfattes av avsnitt 3.1, 3.2, 3.3, 3.8, 3.9, 3.10 og 4.1, og dersom en undersøkt
stoffblanding er klassifisert i den høyeste farekategorien eller underkategorien, og konsentrasjonen av bestanddeler i den undersøkte
stoffblandingen som tilhører nevnte kategori eller underkategori, er økt, skal den nye ikke undersøkte stoffblandingen klassifiseres
i denne kategorien eller underkategorien uten ytterligere forsøk.
1.1.3.4. Interpolasjon innenfor én giftighetskategori
Ved klassifisering av stoffblandinger som omfattes av avsnitt 3.1, 3.2, 3.3, 3.8, 3.9, 3.10 og 4.1, og dersom tre stoffblandinger (A,
B og C) inneholder identiske farlige bestanddeler, gjelder følgende: Dersom stoffblanding A og B er undersøkt og befinner seg i
samme farekategori, og den ikke undersøkte stoffblanding C inneholder de samme farlige bestanddelene som stoffblanding A og B,
men i en konsentrasjon som ligger mellom konsentrasjonene i stoffblanding A og B, skal stoffblanding C forutsettes å tilhøre samme
farekategori som stoffblanding A og B.»
4) I avsnitt 1.1.3.5 skal siste punktum lyde:
«Dersom stoffblanding i) eller ii) allerede er klassifisert i en bestemt fareklasse basert på forsøksdata, skal den andre stoffblandingen
klassifiseres i den samme farekategorien.»
5) Avsnitt 1.2, 1.2.1, 1.2.1.1, 1.2.1.2 og 1.2.1.3 skal lyde:
«1.2. Merking
1.2.1. Alminnelige regler for påsetting av etiketter i henhold til artikkel 31
1.2.1.1. Farepiktogrammer skal ha form av en firkant stilt på et hjørne.
1.2.1.2. Farepiktogrammer som angitt i vedlegg V skal bestå av et svart symbol på hvit bakgrunn med en rød ramme som er tilstrekkelig
bred til å være klart synlig.
1.2.1.3. Hvert farepiktogram skal dekke minst en femtendel av den delen av etikettens overflate som minst er avsatt til de opplysningene
som kreves etter artikkel 17. Minsteoverflaten for hvert farepiktogram skal være minst 1 cm2.
4
1.2.1.4. Etiketten og hvert piktogram skal ha følgende dimensjoner:
Tabell 1.3
Minstemål for etiketter og piktogrammer
Emballasjens
kapasitet Etikettens dimensjoner (i millimeter) for
opplysningene som kreves etter
artikkel 17
Hvert piktograms dimensjoner (i millimeter)
Ikke over 3
liter: Om mulig minst 52 × 74 Minst 10 × 10
Om mulig minst 16 × 16
Over 3 liter,
men ikke over
50 liter:
Minst 74 × 105 Minst 23 × 23
Over 50 liter,
men ikke over
500 liter:
Minst 105 × 148 Minst 32 × 32
Over 500 liter: Minst 148 × 210 Minst 46 × 46»
6) I avsnitt 1.5.2.1.3 skal innledningen lyde:
«Piktogrammet, varselordet, faresetningen og sikkerhetssetningen knyttet til farekategoriene oppregnet nedenfor kan utelates fra
merkingselementene som kreves i henhold til artikkel 17 når»
7) I avsnitt 1.5.2.2 skal bokstav b) lyde:
«b) innholdet i den løselige emballasjen er klassifisert utelukkende i en eller flere av farekategoriene i avsnitt 1.5.2.1.1 bokstav b),
avsnitt 1.5.2.1.2 bokstav b) eller avsnitt 1.5.2.1.3 bokstav b), og»
B. I del 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
1) I avsnitt 2.1.4.1 gjøres følgende endringer:
a) Fotnoten under figur 2.1.1 skal lyde:
«*) Se FNs anbefalinger for transport av farlig gods: modellregelverk, 16. reviderte utgave, underavsnitt 2.1.2.»
b) Figur 2.1.3 erstattes med følgende figur:
«Figur 2.1.3
Framgangsmåte ved plassering i en hovedgruppe i klassen eksplosive varer (klasse 1 for transport)
ARTICLE OR SUBSTANCE PROVISION-ALLY ACCEPTED IN THIS CLASS (from figure 2.1.2)
PRODUKT ELLER STOFF SOM ER MID-LERTIDIG GODKJENT I DENNE KLAS-SEN (fra figur 2.1.2)
Is the article a candidate for Division 1.6? Kommer produktet i betraktning for gruppe 1.6?
Is the substance a candidate for Division 1.5? Kommer stoffet i betraktning for gruppe 1.5?
Package the substance Emballer stoffet
TEST SERIES 6 FORSØKSSERIE 6
TEST SERIES 7 FORSØKSSERIE 7
5
Is the result a mass explosion? Er resultatet en masseeksplosjon?
Is it an extremely insensitive article? Er produktet ekstremt lite følsomt?
TEST SERIES 5 FORSØKSSERIE 5
Is it a very insensitive explosive substance
with a mass explosion hazard?
Er det et svært lite følsomt eksplosivt stoff
med fare for masseeksplosjon?
Is the major hazard that from dangerous pro-jections?
Utgjør utkast av fragmenter den største faren?
Is the major hazard radiant heat and/or violent
burning but with no dangerous blast or projec-tion hazard?
Utgjør strålevarme og/eller voldsom forbren-
ning, men uten fare for trykkbølger eller ut-kast, hovedfaren?
Would the hazard hinder fire-fighting in the immediate vicinity?
Vil faren kunne hindre brannslokking i den umiddelbare nærhet?
Are there hazardous effects outside the pack-age?
Er det farlige virkninger utenfor emballasjen?
Is the substance or article manufactured with
the view to producing a practical explosive or pyrotechnic effect?
Er stoffet eller produktet framstilt med tanke
på å gi en praktisk eksplosiv eller pyroteknisk virkning?
Is the product an article excluded by defini-tion? (see 2.1.12 (b))
Dreier det seg om et produkt som utelukkes per definisjon? (se 2.1.12 (b))
NOT AN EXPLOSIVE IKKE EKSPLOSIV VARE
DIVISION 1.6 GRUPPE 1.6
DIVISION 1.5 GRUPPE 1.5
DIVISION 1.4 Compatibility group S GRUPPE 1.4 Forenlighetsgruppe S
DIVISION 1.4 Compatibility groups other
than S
GRUPPE 1.4 Andre forenlighetsgrupper enn
S
DIVISION 1.3 GRUPPE 1.3
DIVISION 1.2 GRUPPE 1.2
DIVISION 1.1 GRUPPE 1.1
»
c) Figur 2.1.4 erstattes med følgende figur:
«Figur 2.1.4
Framgangsmåte ved klassifisering av emulsjon, suspensjon eller gel av ammoniumnitrat (ANE)
TEST SERIES 8 FORSØKSSERIE 8
TEST 8 (a) Thermal stability test. Is the sub-stance/mixture thermally stable?
FORSØK 8 (a) – forsøk med termisk stabilitet. Er stoffet el-
ler stoffblandingen termisk stabil(t)?
6
Classify as unstable explosive Klassifiser som ustabil eksplosiv vare
TEST 8 (b) ANE Large scale gap test. Is the substance/mixture too sensitive to shock to be
accepted as an oxidising liquid or an oxidising solid?
Forsøk 8 (b) – forsøk med initiering av detonasjon i stor skala. Er stoffet eller stoffblandingen for følsom(t) for støt
til å kunne godtas som oksiderende væske eller oksiderende
fast stoff?
Substance/mixture to be considered for classifi-cation as an explosive other than as an unstable explosive; If the answer to the question ‘is it a
very insensitive explosive substance/mixture
with a mass explosion hazard?’ in figure 2.1.3 is ‘no’, the substance/mixture shall be classi-
fied in Division 1.1
Stoffet/stoffblandingen må vurderes for klassifisering som
en annen eksplosiv vare enn ustabil eksplosiv vare. Dersom
svaret på spørsmålet «Er det et/en svært lite følsom(t) eks-
plosiv(t) stoff eller stoffblanding med fare for masseeksplo-
sjon?» i figur 2.1.3 er «nei», skal stoffet eller stoffblan-
dingen klassifiseres i gruppe 1.1
TEST 8 (c) Koenen test Is the substance/mix-ture too sensitive to the effect of intensive heat
under confinement?
FORSØK 8 (c) – Koenen-forsøk. Er stoffet eller stoffblan-
dingen for følsom(t) for virkningen av intens varme under
inneslutning?
ANE substance/mixture shall be classified as a
Category 2 oxidising liquid or a Category 2 ox-idising solid (sections 2.13 and 2.14)
ANE-stoffer/stoffblandinger skal klassifiseres som en oksi-
derende væske i kategori 2 eller et oksiderende fast stoff i
kategori 2 (avsnitt 2.13 og 2.14)
»
2) I avsnitt 2.1.4.2 skal merknaden lyde:
«Merknad:
Dersom de organiske materialenes eksoterme spaltingsenergi er under 800 J/g, kreves verken forsøk med detonasjonshastighet (serie 1 type
a)) eller forsøk med følsomhet for detonasjonssjokkbølger (serie 2 type a)). For organiske stoffer og blandinger av organiske stoffer med
spaltingsenergi på 800 J/g eller mer er det ikke nødvendig å foreta forsøk 1 a) og 2 a) dersom resultatet av Ballistic Mortar-forsøk Mk.IIId
(F.1), Ballistic Mortar-forsøk (F.2) eller BAM Trauzl-forsøk (F.3) med initiering med en standard nr. 8-detonator (se tillegg 1 til FNs
anbefalinger for transport av farlig gods: forsøkshåndbøker og kriterier) er «nei».I dette tilfellet anses resultatet av forsøk 1 a) og 2 a) for å
være «-».»
3) I avsnitt 2.2.2.1 skal merknaden under tabell 2.2.1 lyde:
«Merknad:
Aerosoler skal ikke klassifiseres som brannfarlige gasser; se avsnitt 2.3.»
4) I avsnitt 2.3.2.1 erstattes merknaden med følgende merknader:
«Merknad 1:
Brannfarlige bestanddeler omfatter ikke pyrofore eller selvopphetende stoffer og stoffblandinger, eller stoffer og stoffblandinger som reagerer
med vann, fordi slike bestanddeler aldri brukes som innhold i aerosoler.
Merknad 2:
Brannfarlige aerosoler omfattes ikke av avsnitt 2.2 (brannfarlige gasser), 2.6 (brannfarlige væsker) eller 2.7 (brannfarlige faste stoffer).»
5) I avsnitt 2.3.2.2 innsettes følgende merknad til slutt i avsnittet:
«Merknad:
Aerosoler som ikke gjennomgår framgangsmåtene for klassifisering etter brannfare i dette avsnitt, skal klassifiseres som brannfarlige aerosoler,
7
kategori 1.»
6) I avsnitt 2.4.2.1 skal merknaden under tabell 2.4.1 lyde:
«Merknad:
Med «gasser som i sterkere grad enn luft kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre materialer» menes rene gasser eller gassblandinger
med en oksiderende virkning på mer enn 23,5 %, bestemt ved hjelp av en metode beskrevet i ISO-standard 10156, med endringer, eller i 10156-
2, med endringer.»
7) I avsnitt 2.5.3 innsettes følgende merknad under tabell 2.5.2:
«Merknad:
Piktogram GHS04 kreves ikke for gasser under trykk dersom piktogram GHS02 eller GHS06 er avbildet.»
8) I avsnitt 2.6.2.1 innsettes følgende merknad under tabell 2.6.1:
«Merknad:
Aerosoler skal ikke klassifiseres som brannfarlige væsker; se avsnitt 2.3.»
9) I avsnitt 2.6.4.2 gjøres følgende endringer:
a) Første ledd skal lyde:
«Når det gjelder stoffblandinger(*) som inneholder kjente brannfarlige væsker i fastsatte konsentrasjoner, selv om de kan inneholde ikke-
flyktige bestanddeler som polymerer og tilsetningsstoffer, behøver flammepunktet ikke å bestemmes ved forsøk dersom stoffblandingens
flammepunkt, beregnet etter metoden beskrevet i avsnitt 2.6.4.3, er minst 5 oC(**) over det relevante klassifiseringskriteriet (henholdsvis
23 C og 60 C), og forutsatt at:
________________________
(*) Hittil er beregningsmetoden for stoffblandinger som inneholder inntil seks flyktige bestanddeler, validert. Disse bestanddelene kan
være brannfarlige væsker som hydrokarboner, alkoholer, estere (unntatt akrylater) og vann. Metoden er imidlertid ennå ikke validert
for stoffblandinger som inneholder halogenerte svovel- og/eller fosforforbindelser samt reaktive akrylater. (**) Dersom det beregnede flammepunktet er mindre enn 5 oC over det relevante klassifiseringskriteriet, kan beregningsmetoden ikke
benyttes, og flammepunktet bør bestemmes ved forsøk.»
b) I bokstav b) tilføyes ordene «for stoffblandingen».
10) I tabell 2.6.3 i avsnitt 2.6.4.4 utgår hele raden «British Standard Institute, BS 2000 Part 170, med endringer (identisk med EN ISO 13736)».
11) Avsnitt 2.6.4.5 skal lyde:
«2.6.4.5 Væsker med et flammepunkt over 35 oC og ikke over 60 C behøver ikke å klassifiseres i kategori 3 dersom det er oppnådd negative
resultater i L.2-forsøket med vedvarende forbrenning, beskrevet i del III, avsnitt 32 i FNs anbefalinger for transport av farlig gods:
forsøkshåndbøker og kriterier.»
12) Nytt avsnitt 2.6.4.6 skal lyde:
«2.6.4.6. Mulige forsøksmetoder for bestemmelse av brannfarlige væskers startkokepunkt er angitt i tabell 2.6.4.
Tabell 2.6.4
Metoder for bestemmelse av startkokepunktet for brannfarlige væsker
8
13) I avsnitt 2.7.2.3 erstattes merknaden under tabell 2.7.1 med følgende merknader:
«Merknad 1:
Forsøket skal gjennomføres med stoffet eller stoffblandingen i den fysiske formen stoffet/stoffblandingen foreligger. Dersom det samme
kjemiske stoffet, for leverings- eller transportformål, for eksempel foreligger i en annen fysisk form enn den det hadde da forsøket ble foretatt,
og det må anses for sannsynlig at dette vil føre til betydelig endrede resultater i et klassifiseringsforsøk, skal forsøket også gjennomføres med
stoffet i dets nye form.
Merknad 2:
Aerosoler skal ikke klassifiseres som brannfarlige faste stoffer, se avsnitt 2.3.»
14) Endringen berører ikke norsk utgave.
15) Avsnitt 2.11.1.2 skal lyde:
«2.11.1.2. Selvoppheting av et stoff eller en stoffblanding er en prosess der stoffets eller stoffblandingens gradvise reaksjon med oksygen (i
luften) produserer varme. Dersom hastigheten på denne varmeproduksjonen overstiger varmetapets hastighet, øker stoffets eller
stoffblandingens temperatur, hvilket etter en induksjonstid kan føre til selvantenning og forbrenning.»
16) Endringen berører ikke norsk utgave.
C. I del 3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
1) Avsnitt 3.1.2.1 skal lyde:
«3.1.2.1. Stoffer kan plasseres i en av fire giftighetskategorier etter akutt giftighet ved eksponering gjennom munnen, gjennom huden eller
ved innånding, i henhold til de numeriske kriteriene vist i tabell 3.1.1. Verdier for akutt giftighet uttrykkes som anslåtte LD50-verdier
(gjennom munnen, gjennom huden) eller LC50-verdier (ved innånding), eller som anslåtte verdier for akutt giftighet (ATE – acute
toxicity estimate). Forklarende merknader er gitt i tilknytning til tabell 3.1.1.
Tabell 3.1.1
Farekategorier for akutt giftighet samt anslåtte verdier for akutt giftighet (ATE) for bestemmelse av de respektive
kategoriene
Europeiske standarder: EN ISO 3405, med endringer:
Petroleumsprodukter — Bestemmelse av
destillasjonskarakteristikker ved atmosfærisk trykk
EN ISO 3924, med endringer:
Petroleumsprodukter — Bestemmelse av kokepunktintervall —
Gasskromatografisk metode
EN ISO 4626, med endringer:
Flyktige organiske væsker — Bestemmelse av kokepunktintervall
for organiske løsemidler brukt som råstoffer
Forordning (EF)
nr. 440/2008(*) Metode A.2, som beskrevet i del A i vedlegget til forordning (EF)
nr. 440/2008
(*) EUT L 142 av 31.5.2008, s. 1.»
9
Eksponeringsvei Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4
Oralt (mg/kg kroppsvekt) ATE ≤ 5 5 < ATE ≤ 50 50 < ATE ≤ 300 300 < ATE
≤ 2 000 Se: merknad a)
merknad b)
Ved hudkontakt (mg/kg
kroppsvekt) ATE ≤ 50 50 < ATE ≤ 200 200 < ATE
≤ 1 000 1 000 < ATE
≤ 2 000
Se: merknad a)
merknad b)
Gasser (ppmV(*)) ATE ≤ 100 100 < ATE
≤ 500 500 < ATE
≤ 2 500 2500 < ATE
≤ 20 000 Se: merknad a)
merknad b)
merknad c)
Damp (mg/l) ATE ≤ 0,5 0,5 < ATE ≤ 2,0 2,0 < ATE
≤ 10,0 10,0 < ATE
≤ 20,0 Se: merknad a)
merknad b)
merknad c)
merknad d)
Støv og tåke (mg/l) ATE ≤ 0,05 0,05 < ATE
≤ 0,5 0,5 < ATE ≤ 1,0 1,0 < ATE ≤ 5,0
Se: merknad a)
merknad b)
merknad c)
(*) Gasskonsentrasjonen uttrykkes i milliondeler av totalvolumet (ppmV).
Merknader til tabell 3.1.1:
a) Anslått verdi for akutt giftighet (ATE) ved klassifisering av et stoff utledes ved hjelp av LD50/LC50-verdien, dersom data er
tilgjengelige.
b) Anslått verdi for akutt giftighet (ATE) ved klassifisering av et stoff i en stoffblanding utledes ved hjelp av:
– LD50/LC50-verdien, dersom data er tilgjengelige,
– en egnet omregningsverdi fra tabell 3.1.2 i henhold til resultatene av et doseområdeforsøk, eller
– en egnet omregningsverdi fra tabell 3.1.2 i henhold til en klassifiseringskategori.
c) De generiske konsentrasjonsgrensene for giftighet ved innånding i tabellen er basert på fire timers eksponering. Det er mulig å
omregne eksisterende data om giftighet ved innånding som er framkommet etter eksponering i én time, ved å dividere med en
faktor på 2 for gasser og damper og en faktor på 4 for støv og tåke.
d) For noen stoffer består forsøksatmosfæren ikke bare av damp, men av en blanding av væske- og dampfaser. For andre stoffer
kan forsøksatmosfæren bestå av en damp som er nær gassfasen. I de sistnevnte tilfellene skal klassifiseringen, i ppmV, baseres
på følgende verdier: kategori 1 (100 ppmV), kategori 2 (500 ppmV), kategori 3 (2 500 ppmV), kategori 4 (20 000 ppmV).
Uttrykkene «støv», «tåke» og «damp» defineres på følgende måte:
10
– «støv»: faste partikler av et stoff eller en stoffblanding suspendert i en gass (vanligvis luft),
– «tåke»: små væskedråper av et stoff eller en stoffblanding suspendert i en gass (vanligvis luft),
– «damp»: gassformen av et stoff eller en stoffblanding, avgitt fra stoffet eller stoffblandingen i dets/dens flytende eller faste
tilstand.
Støv oppstår som regel ved mekaniske prosesser. Tåke oppstår som regel ved kondensasjon av overmettet damp eller ved
forskyvning av væsker. For støv og tåke er partikkelstørrelsen vanligvis fra under 1 til ca. 100 μm.»
2) Avsnitt 3.1.3.2 skal lyde:
«3.1.3.2. Ved klassifisering av stoffblandinger etter akutt giftighet skal hver eksponeringsvei vurderes, men bare én eksponeringsvei er
nødvendig så lenge den følges (ved beregning eller forsøk) for alle bestanddeler, og det ikke foreligger relevante opplysninger som
indikerer akutt giftighet via flere eksponeringsveier. Dersom det foreligger relevante bevis på giftighet via flere eksponeringsveier,
skal det foretas klassifisering for alle relevante eksponeringsveier. Alle tilgjengelige opplysninger skal tas i betraktning.
Piktogrammet og varselordet som brukes, skal avspeile den strengeste farekategorien, og alle relevante faresetninger skal brukes.»
3) I avsnitt 3.1.3.3 skal ny bokstav c) og d) lyde:
«c) Dersom de omregnede anslåtte punktverdiene for akutt giftighet for alle bestanddeler i en stoffblanding ligger innenfor samme kategori,
bør stoffblandingen klassifiseres i denne kategorien.
d) Dersom det bare foreligger intervalldata (eller opplysninger om farekategori for akutt giftighet) for bestanddeler i en stoffblanding, kan de
omregnes til anslåtte punktverdier i samsvar med tabell 3.1.2 når klassifiseringen av den nye stoffblandingen beregnes på grunnlag av
formlene angitt i avsnitt 3.1.3.6.1 og 3.1.3.6.2.3.»
4) Avsnitt 3.1.3.5.2 skal lyde:
«3.1.3.5.2. Dersom en undersøkt stoffblanding fortynnes med et fortynningsmiddel som tilhører samme eller en lavere giftighetskategori enn
de minst giftige av de opprinnelige bestanddelene, og som ikke forventes å påvirke andre bestanddelers giftighet, kan den nye
fortynnede stoffblandingen klassifiseres i samme kategori som den opprinnelige undersøkte stoffblandingen. Alternativt kan
formelen som er forklart i avsnitt 3.1.3.6.1, anvendes.»
5) I avsnitt 3.1.3.6.1 gjøres følgende endringer:
a) Bokstav c) skal lyde:
«c) bestanddeler der de tilgjengelige dataene stammer fra grensedoseforsøk (ved øvre grenseverdi for kategori 4 for den relevante
eksponeringsveien, som angitt i tabell 3.1.1) og ikke viser akutt giftighet, skal utelates.»
b) Første punktum etter bokstav c) skal lyde:
«For bestanddeler som kommer inn under dette underavsnittet, skal den anslåtte verdien for akutt giftighet (ATE) anses som kjent. Se
merknad b) til tabell 3.1.1 og avsnitt 3.1.3.3 for riktig bruk av tilgjengelige data i formelen nedenfor, samt avsnitt 3.1.3.6.2.3.»
6) I avsnitt 3.1.3.6.2.1 bokstav a) skal fotnoten lyde:
«(1) Når stoffblandinger inneholder bestanddeler der det ikke finnes data om akutt giftighet for hver eksponeringsvei, kan anslåtte verdier for
akutt giftighet ekstrapoleres fra de dataene som foreligger, og anvendes på de relevante eksponeringsveiene (se avsnitt 3.1.3.2). Særlig
regelverk kan imidlertid omfatte krav om forsøk for en bestemt eksponeringsvei. I slike tilfeller skal klassifiseringen foretas for denne
eksponeringsveien på grunnlag av de rettslige kravene.»
7) Avsnitt 3.1.3.6.2.2 skal lyde:
«3.1.3.6.2.2. Dersom en bestanddel som det ikke foreligger noen brukbare opplysninger om med henblikk på klassifiseringen, brukes i en
stoffblanding i en konsentrasjon på 1 % eller høyere, antas det at det ikke kan gis en definitiv anslått verdi for akutt giftighet for
11
stoffblandingen. I et slikt tilfelle skal bare de kjente bestanddelene brukes for klassifisering av stoffblandingen, som skal
inneholde følgende tilleggsangivelse på etiketten og i sikkerhetsdatabladet: «x prosent av stoffblandingen består av en eller flere
bestanddeler med ukjent giftighet.»»
8) I avsnitt 3.1.3.6.2.3 skal tittelen på tabell 3.1.2 lyde:
«Omregning fra intervallverdier for akutt giftighet framkommet i forsøk (eller farekategorier for akutt giftighet) til anslåtte punktverdier for
akutt giftighet, til bruk i formlene for klassifisering av stoffblandinger».
9) I avsnitt 3.1.4.1 skal nytt siste punktum lyde:
«Uten at det berører artikkel 27 kan kombinerte faresetninger brukes i samsvar med vedlegg III.»
10) I tabell 3.1.3, 3.2.5, 3.3.5, 3.4.4 og 3.8.4 erstattes piktogrammet med utropstegn med følgende piktogram:
«
»
11) I avsnitt 3.4.1.5 endres «i avsnitt 3.4.4» til «i vedlegg II avsnitt 2.8».
12) I avsnitt 3.4.1.6 innsettes ordet «og» etter «åndedrettssensibilisering».
13) Avsnitt 3.4.2-3.4.2.2.4.1 skal lyde:
«3.4.2. Kriterier for klassifisering av stoffer
3.4.2.1. Åndedrettsallergener
3.4.2.1.1. Farekategorier
3.4.2.1.1.1. Åndedrettsallergener skal klassifiseres i kategori 1 dersom dataene ikke er tilstrekkelige til å klassifisere dem i underkategorier.
3.4.2.1.1.2. Dersom dataene er tilstrekkelige, skal en nærmere vurdering i henhold til avsnitt 3.4.2.1.1.3 gjøre det mulig å klassifisere
åndedrettsallergener som sterke allergener i underkategori 1A eller som andre åndedrettsallergener i underkategori 1B.
3.4.2.1.1.3. Virkninger observert hos mennesker eller dyr vil vanligvis begrunne klassifisering etter en metode med bestemmelse av dataenes
beviskraft for åndedrettsallergener. Stoffer kan klassifiseres i underkategori 1A eller 1B etter en metode med bestemmelse av
dataenes beviskraft, i samsvar med kriteriene i tabell 3.4.1 og på grunnlag av pålitelige bevis av høy kvalitet fra undersøkelser
med mennesker eller epidemiologiske undersøkelser og/eller observasjoner fra relevante undersøkelser med forsøksdyr.
3.4.2.1.1.4. Stoffer skal klassifiseres som åndedrettsallergener i samsvar med kriteriene i tabell 3.4.1.
Tabell 3.4.1
Farekategori og underkategorier for åndedrettsallergener
Kategori Kriterier
Kategori 1 Stoffer skal klassifiseres som åndedrettsallergener (kategori 1) dersom
dataene ikke er tilstrekkelige til å klassifisere dem i underkategorier, i
samsvar med følgende kriterier:
a) dersom det er bevist at stoffet kan føre til særlig overfølsomhet i
åndedrettsorganene hos mennesker og/eller
12
b) dersom det finnes positive resultater av et egnet dyreforsøk.
Underkategori 1A: Stoffer som har høy forekomst hos mennesker, eller som kan forventes å
føre til høy grad av sensibilisering hos mennesker på grunnlag av
dyreforsøk eller andre undersøkelser (*). Reaksjonens alvor kan også tas
i betraktning.
Underkategori 1B: Stoffer som har lav til middels høy forekomst hos mennesker, eller som
kan forventes å føre til lav til middels grad av sensibilisering hos
mennesker på grunnlag av dyreforsøk eller andre undersøkelser (*).
Reaksjonens alvor kan også tas i betraktning.
(*) For øyeblikket finnes ingen anerkjente og validerte dyremodeller for forsøk med overfølsomhet i
åndedrettsorganene. Under visse omstendigheter kan data fra dyreundersøkelser gi verdifulle
opplysninger ved en vurdering av beviskraft.
3.4.2.1.2. Erfaringer fra mennesker
3.4.2.1.2.1. Bevis for at et stoff kan føre til særlig overfølsomhet i åndedrettsorganene vil vanligvis være basert på erfaringer fra mennesker.
Denne overfølsomheten ytrer seg vanligvis som astma, men også andre overfølsomhetsreaksjoner, som betennelse i
slimhinnen/konjunktivitt og alveolitt, tas i betraktning. Tilstandens kliniske egenskap vil være en allergisk reaksjon.
Immunologiske funksjoner trenger imidlertid ikke vises.
3.4.2.1.2.2. Når erfaringer fra mennesker vurderes, må det ved en beslutning om klassifisering, i tillegg til bevisene i de aktuelle tilfellene,
tas hensyn til følgende:
a) størrelsen på den eksponerte befolkningen,
b) eksponeringens omfang.
Bruk av data fra mennesker drøftes i avsnitt 1.1.1.3, 1.1.1.4 og 1.1.1.5.
3.4.2.1.2.3. Dataene nevnt ovenfor kan være
a) kliniske sykdomsforhold og data om egnede lungefunksjonsforsøk knyttet til eksponering for stoffet, støttet av andre bevis
som kan omfatte:
i) immunologiske forsøk in vivo (f.eks. prikkforsøk),
ii) immunologiske forsøk in vitro (f.eks. serologiske undersøkelser),
iii) undersøkelser som tyder på andre spesifikke overfølsomhetsreaksjoner der immunologiske virkninger ikke er bevist,
f.eks. gjentatte tilfeller av ubetydelig irritasjon og farmakologisk formidlede virkninger,
iv) en kjemisk struktur knyttet til strukturen til stoffer som er kjent for å forårsake overfølsomhet i åndedrettsorganene,
b) positive resultater av et eller flere bronkiale provokasjonsforsøk med stoffet, foretatt i henhold til godkjente retningslinjer
for bestemmelse av en spesifikk overfølsomhetsreaksjon.
3.4.2.1.2.4. Kliniske sykdomsforhold skal omfatte både medisinske og yrkesmessige forhold for å kunne avgjøre om det er en sammenheng
mellom eksponering for et spesifikt stoff og utvikling av overfølsomhet i åndedrettsorganene. Relevante opplysninger omfatter
forsterkende faktorer både hjemme og på arbeidsplassen, sykdommens begynnelse og forløp, familiebakgrunn og den aktuelle
pasientens sykehistorie. Sykehistorien skal også inneholde en merknad om andre allergi- eller luftveisforstyrrelser fra
barndommen, samt røykevaner.
13
3.4.2.1.2.5. Positive resultater av bronkiale provokasjonsforsøk anses som et tilstrekkelig grunnlag for klassifisering. I praksis vil imidlertid
mange av undersøkelsene nevnt ovenfor allerede være gjennomført.
3.4.2.1.3. Dyreundersøkelser
3.4.2.1.3.1. Data fra egnede dyreundersøkelser(*) som kan indikere et stoffs evne til å forårsake sensibilisering ved innånding hos
mennesker(**), kan omfatte
a) målinger av immunglobulin E (IgE) og andre immunologiske parametrer hos mus,
b) særlige lungereaksjoner hos marsvin.
3.4.2.2. Hudallergener
3.4.2.2.1. Farekategorier
3.4.2.2.1.1. Hudallergener skal klassifiseres i kategori 1 dersom dataene ikke er tilstrekkelige til å klassifisere dem i underkategorier.
3.4.2.2.1.2. Dersom dataene er tilstrekkelige, skal en nærmere vurdering i henhold til avsnitt 3.4.2.2.1.3 gjøre det mulig å klassifisere
hudallergener som sterke allergener i underkategori 1A eller som andre hudallergener i underkategori 1B.
3.4.2.2.1.3. Virkninger observert hos mennesker eller dyr vil vanligvis begrunne klassifisering etter en metode med bestemmelse av dataenes
beviskraft for hudallergener, som beskrevet i avsnitt 3.4.2.2.2. Stoffer kan klassifiseres i underkategori 1A eller 1B etter en
metode med bestemmelse av dataenes beviskraft, i samsvar med kriteriene i tabell 3.4.2 og på grunnlag av pålitelige bevis av
høy kvalitet fra undersøkelser med mennesker eller epidemiologiske undersøkelser og/eller observasjoner fra relevante
undersøkelser med forsøksdyr, i samsvar med de veiledende verdiene fastsatt i avsnitt 3.4.2.2.2.1 og 3.4.2.2.3.2 for
underkategori 1A, og i avsnitt 3.4.2.2.2.2 og 3.4.2.2.3.3 for underkategori 1B.
3.4.2.2.1.4. Stoffer skal klassifiseres som hudallergener i samsvar med kriteriene i tabell 3.4.2.
Tabell 3.4.2
Farekategori og underkategorier for hudallergener
Kategori Kriterier
Kategori 1 Stoffer skal klassifiseres som hudallergener (kategori 1) dersom
dataene ikke er tilstrekkelige til å klassifisere dem i underkategorier, i
samsvar med følgende kriterier:
a) dersom det finnes bevis hos mennesker for at stoffet kan føre til
sensibilisering ved hudkontakt hos et stort antall personer, eller b) dersom det finnes positive resultater av et egnet dyreforsøk (se
særlige kriterier i avsnitt 3.4.2.2.4.1).
Underkategori 1A: Stoffer som har høy forekomst hos mennesker og/eller kraftig virkning
på dyr, kan antas å ha evnen til å forårsake betydelig sensibilisering hos
mennesker. Reaksjonens alvor kan også tas i betraktning.
Underkategori 1B: Stoffer som har lav til middels forekomst hos mennesker og/eller lav til
middels virkning på dyr, kan antas å ha evnen til å forårsake
sensibilisering hos mennesker. Reaksjonens alvor kan også tas i
betraktning.
14
3.4.2.2.2. Erfaringer fra mennesker
3.4.2.2.2.1. Erfaringer fra mennesker for underkategori 1A kan omfatte:
a) positive reaksjoner ved ≤ 500 µg/cm2 (HRIPT, HMT — induksjonsterskel),
b) data fra diagnostisk flekkforsøk som viser en relativt høy og betydelig forekomst av reaksjoner hos en definert populasjon
ved relativt lav eksponering,
c) andre data fra epidemiologiske undersøkelser som viser en relativt høy og betydelig forekomst av allergisk kontaktdermatitt
ved relativt lav eksponering.
3.4.2.2.2.2. Erfaringer fra mennesker for underkategori 1B kan omfatte:
a) positive reaksjoner ved > 500 µg/cm2 (HRIPT, HMT — induksjonsterskel),
b) data fra diagnostisk flekkforsøk som viser en relativt lav, men betydelig forekomst av reaksjoner hos en definert populasjon
ved relativt høy eksponering,
c) andre data fra epidemiologiske undersøkelser som viser en relativt lav, men betydelig forekomst av allergisk kontaktdermatitt
ved relativt høy eksponering.
Bruk av data fra mennesker drøftes i avsnitt 1.1.1.3, 1.1.1.4 og 1.1.1.5.
3.4.2.2.3. Dyreundersøkelser
3.4.2.2.3.1. Når det for kategori 1 brukes en forsøksmetode av hjelpestofftypen for hudsensibilisering, anses en reaksjon hos minst 30 % av
dyrene som et positivt resultat. For alle andre forsøksmetoder på marsvin anses en reaksjon hos minst 15 % av dyrene som et
positivt resultat. For kategori 1 anses en stimuleringsindeks på minst tre som en positiv reaksjon ved lokalt lymfeknuteforsøk.
Forsøksmetodene for hudsensibilisering er beskrevet i OECDs retningslinje 406 (maksimeringsforsøk på marsvin og Buehler-
forsøk på marsvin) og retningslinje 429 (lokalt lymfeknuteforsøk). Andre metoder kan brukes, forutsatt at de er tilstrekkelig
validert og vitenskapelig begrunnet. For eksempel kan ørehevelsesforsøk på mus (MEST) være et pålitelig kartleggingsforsøk
for å påvise middels til sterkt sensibiliserende stoffer, og kan brukes som første trinn i vurderingen av hudsensibiliserende evne.
3.4.2.2.3.2. Resultater fra dyreforsøk for underkategori 1A kan omfatte data med verdiene angitt i tabell 3.4.3.
Tabell 3.4.3
Resultater fra dyreforsøk for underkategori 1A
Forsøk Kriterier
Lokalt lymfeknuteforsøk EC3-verdi ≤ 2 %
Maksimeringsforsøk på
marsvin ≥ 30 % reagerer på en intradermal induksjonsdose på
≤ 0,1 %, eller
≥ 60 % reagerer på en intradermal induksjonsdose på
> 0,1 % til ≤ 1 %
Buehler-forsøk ≥ 15 % reagerer på en lokal induksjonsdose på ≤ 0,2 %, eller
≥ 60 % reagerer på en lokal induksjonsdose på > 0,2 % til
≤ 20 %
3.4.2.2.3.3. Resultater fra dyreforsøk for underkategori 1B kan omfatte data med verdiene angitt i tabell 3.4.4.
15
Tabell 3.4.4
Resultater fra dyreforsøk for underkategori 1B
Forsøk Kriterier
Lokalt lymfeknuteforsøk EC3-verdi > 2 %
Maksimeringsforsøk på
marsvin ≥ 30 % til < 60 % reagerer på en intradermal induksjonsdose
på > 0,1 % til ≤ 1 %, eller
≥ 30 % reagerer på en intradermal induksjonsdose på > 1 %
Buehler-forsøk ≥ 15 % til < 60 % reagerer på en lokal induksjonsdose på
> 0,2 % til ≤ 20 %, eller
≥ 15 % reagerer på en lokal induksjonsdose på > 20 %
3.4.2.2.4. Særlige vurderinger
3.4.2.2.4.1. For at et stoff skal kunne klassifiseres, må dokumentasjonen omfatte et eller flere av alle de følgende elementene, på grunnlag
av en metode basert på bestemmelse av dataenes beviskraft:
a) Positive resultater av flekkforsøk, vanligvis innhentet fra mer enn én hudklinikk.
b) Epidemiologiske undersøkelser som viser at stoffet har forårsaket allergisk kontaktdermatitt. Situasjoner der en stor andel
av dem som er eksponert, viser karakteristiske symptomer, skal betraktes med særlig oppmerksomhet, selv om antallet
tilfeller er lavt.
c) Positive resultater av egnede dyreforsøk.
d) Positive resultater av eksperimentelle undersøkelser av mennesker (se avsnitt 1.3.2.4.7).
e) Godt dokumenterte tilfeller av allergisk kontaktdermatitt, vanligvis hentet fra mer enn én hudklinikk.
f) Reaksjonens alvor kan også tas i betraktning.
3.4.2.2.4.2. Data fra dyreundersøkelser er vanligvis langt mer pålitelige enn data fra menneskelig eksponering. I tilfeller der bevis er
tilgjengelig fra begge kilder, og det er motstrid mellom resultatene, må imidlertid begge kilder vurderes med hensyn til bevisenes
kvalitet og pålitelighet, slik at spørsmålet om klassifisering kan løses fra tilfelle til tilfelle. Vanligvis framkommer ikke data fra
mennesker i kontrollerte forsøk med frivillige i forbindelse med en fareklassifisering, men snarere i forsøk som del av en
risikovurdering for å bekrefte uteblitte virkninger fastslått ved dyreforsøk. Positive data om hudsensibilisering fra mennesker
utledes følgelig vanligvis fra pasient-kontroll-studier, eller i andre, mindre klart definerte studier. Data fra mennesker må derfor
evalueres med forsiktighet, ettersom tilfellenes hyppighet ikke bare gjenspeiler stoffenes iboende egenskaper, men også faktorer
som eksponeringssituasjon, biotilgjengelighet, individuelle anlegg og forebyggende tiltak som er truffet. Negative data fra
mennesker bør vanligvis ikke brukes til å oppheve positive data fra dyreundersøkelser. Både når det gjelder data fra dyr og
mennesker, bør det tas hensyn til vehikkelets virkning.
3.4.2.2.4.3. Dersom ingen av de ovennevnte vilkårene er oppfylt, behøver ikke stoffet klassifiseres som et hudallergen. En kombinasjon av
to eller flere indikatorer på hudsensibilisering, som angitt nedenfor, kan imidlertid føre til en endret beslutning. Dette skal
vurderes fra tilfelle til tilfelle.
a) Isolerte tilfeller av allergisk kontaktdermatitt.
b) Epidemiologiske undersøkelser av begrenset verdi, der f.eks. tilfeldigheter, systematiske feil eller forstyrrende faktorer ikke
helt er utelukket med rimelig sikkerhet.
16
c) Resultater av dyreforsøk som er foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer, og som ikke oppfyller kriteriene for et positivt
resultat i henhold til avsnitt 3.4.2.2.3, men som ligger tilstrekkelig nær grensen til å betraktes som signifikante.
d) Positive resultater av ikke-standardiserte metoder.
e) Positive resultater av strukturelt beslektede tilfeller.
3.4.2.2.4.4. Immunologiske kontakturtikarier
Stoffer som oppfyller kriteriene for klassifisering som åndedrettsallergener, kan i tillegg føre til immunologiske kontakturtikarier.
Det skal vurderes om disse stoffene også skal klassifiseres som hudallergener. Det bør også vurderes om stoffer som fører til
immunologiske kontakturtikarier uten å oppfylle kriteriene for klassifisering som åndedrettsallergener, bør klassifiseres som
hudallergener.
Anerkjente dyremodeller for å identifisere stoffer som fører til immunologiske kontakturtikarier, finnes ikke. Klassifisering skjer
derfor vanligvis på grunnlag av erfaringer fra mennesker som ligner de som gjelder for hudsensibilisering.
____________
(*) For øyeblikket finnes ingen anerkjente og validerte dyremodeller for forsøk med overfølsomhet i åndedrettsorganene. Under visse
omstendigheter kan data fra dyreundersøkelser gi verdifulle opplysninger ved en vurdering av beviskraft.
(**) De mekanismene som fører til at stoffer kan gi symptomer på astma, er ennå ikke helt kjent. For forebyggende formål anses de
nevnte stoffene som åndedrettsallergener. Dersom det, på grunnlag av bevis, imidlertid kan påvises at de nevnte stoffene fører
til symptomer på astma ved irritasjon bare hos mennesker med bronkial overfølsomhet, bør de ikke anses som
åndedrettsallergener.»
14) I avsnitt 3.4.3.3.1 endres «tabell 3.4.3» til «tabell 3.4.5».
15) I avsnitt 3.4.3.3.2 gjøres følgende endringer:
a) «tabell 3.4.1» endres til «tabell 3.4.5».
b) «tabell 3.4.3» endres til «tabell 3.4.6».
c) Tabell 3.4.3 med merknad 1, 2 og 3 blir ny tabell 3.4.5 og skal lyde:
«Tabell 3.4.5
Generiske konsentrasjonsgrenser for bestanddeler i en stoffblanding som er klassifisert som enten åndedrettsallergener eller
hudallergener, og som fører til klassifisering av stoffblandingen
Bestanddel klassifisert som:
Generisk konsentrasjonsgrense som fører til klassifisering av en stoffblanding som:
Åndedrettsallergen
Kategori 1 Hudallergen
Kategori 1
Fast stoff/væske Gass Alle fysiske tilstander
Åndedrettsallergen
Kategori 1 ≥ 1,0 % ≥ 0,2 %
Åndedrettsallergen
Underkategori 1A ≥ 0,1 % ≥ 0,1 %
Åndedrettsallergen
Underkategori 1B ≥ 1,0 % ≥ 0,2 %
17
Hudallergen
Kategori 1 ≥ 1,0 %
Hudallergen
Underkategori 1A ≥ 0,1 %
Hudallergen
Underkategori 1B ≥ 1,0 %»
d) Etter den nye tabell 3.4.5 settes følgende tabell 3.4.6 inn:
«Tabell 3.4.6
Konsentrasjonsgrenser for utløsning av bestanddeler i en stoffblanding
Bestanddel klassifisert som:
Konsentrasjonsgrenser for utløsning
Åndedrettsallergen
Kategori 1 Hudallergen
Kategori 1
Fast stoff/væske Gass Alle fysiske tilstander
Åndedrettsallergen
Kategori 1 ≥ 0,1 % (merknad 1) ≥ 0,1 % (merknad 1)
Åndedrettsallergen
Underkategori 1A ≥ 0,01 % (merknad 1) ≥ 0,01 % (merknad 1)
Åndedrettsallergen
Underkategori 1B ≥ 0,1 % (merknad 1) ≥ 0,1 % (merknad 1)
Hudallergen
Kategori 1 ≥ 0,1 % (merknad 1)
Hudallergen
Underkategori 1A ≥ 0,01 % (merknad 1)
Hudallergen
Underkategori 1B ≥ 0,1 % (merknad 1)
Merknad 1:
Denne konsentrasjonsgrensen for utløsning brukes som regel ved anvendelse av de særlige merkingskravene i avsnitt 2.8 i vedlegg II for
å beskytte allerede sensibiliserte personer. Et sikkerhetsdatablad kreves dersom stoffblandingen inneholder en bestanddel som overstiger
denne konsentrasjonen. For sensibiliserende stoffer med en særlig konsentrasjonsgrense på under 0,1 % bør konsentrasjonsgrensen for
utløsning fastsettes til en tidel av den særlige konsentrasjonsgrensen.»
16) Avsnitt 3.4.4.1 skal lyde:
«3.4.4.1. Stoffer og stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering i denne fareklassen, skal merkes i samsvar med tabell 3.4.7.
Tabell 3.4.7
Merking for åndedretts- eller hudsensibilisering
18
Klassifisering
Åndedrettssensibilisering Hudsensibilisering
Kategori 1 og
underkategori 1A og 1B Kategori 1 og
underkategori 1A og 1B
GHS-piktogrammer
Varselord Fare Advarsel
Faresetning H334: Kan gi allergi- eller
astmasymptomer eller
pustevansker ved innånding
H317: Kan utløse en allergisk
hudreaksjon
Sikkerhetssetning
forebygging P261
P285 P261
P272
P280
Sikkerhetssetning
tiltak P304 + P341
P342 + P311 P302 + P352
P333 + P313
P321
P363
Sikkerhetssetning
oppbevaring
Sikkerhetssetning
disponering P501 P501»
17) I avsnitt 3.8.3.4.5 skal nytt siste punktum lyde:
«Irritasjon av luftveiene og narkotiske virkninger skal vurderes for seg i samsvar med kriteriene i avsnitt 3.8.2.2. Ved klassifisering av disse
farene skal hver bestanddels bidrag anses som additivt med mindre det finnes bevis for at virkningene ikke er additive.»
18) I avsnitt 3.9.1.2 endres «stoffet» til «stoffet eller stoffblandingen».
19) Nytt avsnitt 3.10.1.6.2a skal lyde:
«3.10.1.6.2a Selv om definisjonen av aspirasjon i avsnitt 3.10.1.2 omfatter faste stoffer som trenger inn i åndedrettsorganene, er klassifisering
i kategori 1 i henhold til bokstav b) i tabell 3.10.1 for kategori 1 ment å gjelde bare for flytende stoffer og stoffblandinger.»
D. Del 4 i vedlegg I til forordning (EF) avsnitt 1272/2008 skal lyde:
«4. DEL 4: MILJØFARER
4.1. Farlig for vannmiljøet
4.1.1. Definisjoner og alminnelige bestemmelser
4.1.1.1. Definisjoner
a) Med «akutt giftighet i vann» menes et stoffs iboende egenskap til å skade en vannorganisme som eksponeres for stoffet i vann
i en kort periode.
b) Med «akutt (kortsiktig) fare» menes i forbindelse med klassifisering den faren som et stoff eller en stoffblanding på grunn av
19
sin akutte giftighet utgjør for en organisme ved kortvarig eksponering for stoffet eller stoffblandingen i vann.
c) Med et stoffs «tilgjengelighet» menes i hvilken grad stoffet kan bli løselig eller spaltbart. For metalltilgjengelighet dreier det
seg om i hvilken grad andelen metallioner i en metallforbindelse (M) kan spaltes fra resten av forbindelsen (molekylet).
d) Med «biotilgjengelighet» (eller «biologisk tilgjengelighet») menes i hvilken grad et stoff suges opp av en organisme og fordeles
til et område inne i den nevnte organismen. Biotilgjengelighet avhenger av stoffets fysikalsk-kjemiske egenskaper, av
organismens anatomi og fysiologi og av farmakokinetikk og eksponeringsvei. Tilgjengelighet er ikke en forutsetning for
biotilgjengelighet.
e) Med «bioakkumulering» menes nettoresultatet av opptak, transformasjon og eliminering av et stoff i en organisme gjennom
alle eksponeringsveier (dvs. luft, vann, sedimenter/jord og næringsmidler).
f) Med «biokonsentrasjon» menes nettoresultatet av opptak, transformasjon og eliminering av et stoff i en organisme ved
overføring gjennom vann.
g) Med «kronisk giftighet i vann» menes et stoffs iboende egenskap til å forårsake skadevirkninger på vannorganismer under
eksponeringer av vannmiljøet, som er bestemt i forhold til organismens livssyklus.
h) Med «nedbryting» menes oppløsning av organiske molekyler i mindre molekyler og til slutt karbondioksid, vann og salter.
i) Med «ECx» menes virkningskonsentrasjonen forbundet med en reaksjon på x %.
j) Med «langsiktig fare» menes i forbindelse med klassifisering den fare som et stoff eller en stoffblanding på grunn av sin
kroniske giftighet utgjør etter langsiktig eksponering i vannmiljøet.
k) Med «konsentrasjon uten observert virkning (NOEC)» menes den forsøkskonsentrasjonen som ligger umiddelbart under den
laveste undersøkte konsentrasjonen med statistisk signifikant skadevirkning. NOEC har ingen statistisk signifikant
skadevirkning sammenlignet med kontrollkonsentrasjonen.
4.1.1.2. Grunnleggende elementer
4.1.1.2.0. Farlig for vannmiljøet deles inn i
– akutt fare for vannmiljøet,
– langsiktig fare for vannmiljøet.
4.1.1.2.1. De grunnleggende elementene som brukes til klassifisering av farer for vannmiljøet er
– akutt giftighet i vann,
– kronisk giftighet i vann,
– potensial for eller faktisk bioakkumulering og
– nedbryting (biotisk eller abiotisk) av organiske kjemikalier.
4.1.1.2.2. Data skal helst utledes ved hjelp av de standardiserte forsøksmetodene nevnt i artikkel 8 nr. 3. I praksis skal data fra andre
standardiserte forsøksmetoder, som nasjonale metoder, også benyttes dersom de anses som likeverdige. Dersom data framkommet
ved ikke-standardiserte forsøksmetoder og metoder som ikke omfatter forsøk, er tilgjengelige, skal disse vurderes ved
klassifiseringen, forutsatt at de oppfyller kravene fastsatt i avsnitt 1 i vedlegg XI til forordning (EF) nr. 1907/2006. Som regel anses
toksisitetsdata fra både ferskvanns- og saltvannsarter å egne seg for klassifiseringsformål, forutsatt at forsøksmetodene som brukes,
er likeverdige. Dersom slike data ikke finnes, skal klassifiseringen skje på grunnlag av de beste tilgjengelige opplysningene. Se
også del 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1272/2008.
4.1.1.3. Andre vurderinger
4.1.1.3.1. Klassifisering av stoffer og stoffblandinger for miljøfarer krever at faren de utgjør for vannmiljøet, påvises. Med vannmiljøet menes
20
både vannorganismer som lever i vannet, og vannøkosystemet som de er en del av. Den akutte (kortsiktige) og langsiktige faren
identifiseres derfor på grunnlag av stoffets eller stoffblandingens giftighet i vann, selv om denne skal endres ved å ta hensyn til
ytterligere opplysninger om nedbrytingen eller bioakkumuleringen dersom det er aktuelt.
4.1.1.3.2. Selv om klassifiseringssystemet gjelder for alle stoffer og stoffblandinger, har Det europeiske kjemikaliebyrå sendt ut veiledninger
i spesielle tilfeller (f.eks. med hensyn til metaller).
4.1.2. Kriterier for klassifisering av stoffer
4.1.2.1. I klassifiseringssystemet tas det hensyn til at et stoffs iboende fare for vannorganismer består både av stoffets akutte og langsiktige
fare. For den langsiktige faren defineres separate farekategorier som representerer en gradering av det identifiserte farenivået. De
laveste tilgjengelige giftighetsverdiene mellom og innenfor de forskjellige trofiske nivåene (fisk, krepsdyr, alger/vannplanter) skal
vanligvis brukes for å definere den eller de hensiktsmessige farekategoriene. Under visse omstendigheter er imidlertid en metode
basert på bestemmelse av dataenes beviskraft hensiktsmessig.
4.1.2.2. Hovedklassifiseringssystemet for stoffer består av én kategori for akutt fare og tre kategorier for langsiktig fare.
Klassifiseringskategoriene for akutt og langsiktig fare anvendes uavhengig av hverandre.
4.1.2.3. Kriteriene for klassifisering av et stoff i kategorien akutt 1 defineres utelukkende på grunnlag av data om akutt giftighet i vann
(EC50 eller LC50). I kriteriene for klassifisering av et stoff i kategoriene kronisk 1˗3 følges en trinnvis metode der første trinn er å
undersøke om de tilgjengelige opplysningene om kronisk giftighet berettiger klassifisering på grunnlag av langsiktig fare. I mangel
av egnede data om kronisk giftighet er neste trinn å kombinere to typer opplysninger, nemlig data om akutt giftighet i vann og data
om videre skjebne i miljøet (nedbrytbarhet og bioakkumulering) (se figur 4.1.1).
21
Figur 4.1.1
Klassifiseringskategorier for stoffer som utgjør en langsiktig fare for vannmiljøet
4.1.2.4. I systemet innføres også en «sikkerhetsnett»-klassifisering (kalt kronisk 4) som er ment å brukes når de tilgjengelige dataene ikke
tillater klassifisering i henhold til de offisielle kriteriene for kategorien akutt 1 eller kronisk 1˗3, men som likevel gir grunn til en
viss bekymring (se eksempel i tabell 4.1.0).
4.1.2.5. Stoffer med akutt giftighet under 1 mg/l eller kronisk giftighet under 0,1 mg/l (dersom de ikke er raskt nedbrytbare) og 0,01 mg/l
(dersom de er raskt nedbrytbare) bidrar i egenskap av bestanddeler i en stoffblanding til stoffblandingens giftighet selv ved lav
konsentrasjon, og skal vanligvis gis økt vekt ved å anvende summeringsmetoden for klassifisering (se merknad 1 til tabell 4.1.0 og
avsnitt 4.1.3.5.5).
4.1.2.6. Kriteriene som gjelder for klassifisering og kategorisering av stoffer som farlige for vannmiljøet, er sammenfattet i tabell 4.1.0.
Tabell 4.1.0
Klassifiseringskategorier for stoffer som er farlige for vannmiljøet
a) Akutt (kortsiktig) fare for vannmiljøet
Kategori akutt 1 (merknad 1):
96 h LC50 (for fisk) ≤ 1 mg/l og/eller
48 h EC50 (for krepsdyr) ≤ 1 mg/l og/eller
72 eller 96 h ErC50 (for alger eller andre vannplanter) ≤ 1 mg/l (merknad 2)
22
b) Langsiktig fare for vannmiljøet
i) Stoffer som ikke er raskt nedbrytbare (merknad 3), og som det finnes tilstrekkelige
data om kronisk giftighet for
Kategori kronisk 1 (merknad 1):
Kronisk NOEC eller ECx (for fisk) ≤ 0,1 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for krepsdyr) ≤ 0,1 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for alger eller andre
vannplanter) ≤ 0,1 mg/l.
Kategori kronisk 2:
Kronisk NOEC eller ECx (for fisk) > 0,1 til ≤ 1 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for krepsdyr) > 0,1 til ≤ 1 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for alger eller andre
vannplanter) > 0,1 til ≤ 1 mg/l.
ii) Raskt nedbrytbare stoffer (merknad 3) som det
finnes tilstrekkelige data om kronisk giftighet for
Kategori kronisk 1 (merknad 1):
Kronisk NOEC eller ECx (for fisk) ≤ 0,01 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for krepsdyr) ≤ 0,01 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for alger eller andre
vannplanter) ≤ 0,01 mg/l.
Kategori kronisk 2:
Kronisk NOEC eller ECx (for fisk) > 0,01 til ≤ 0,1 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for krepsdyr) > 0,01 til ≤ 0,1 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for alger eller andre
vannplanter) > 0,01 til ≤ 0,1 mg/l.
Kategori kronisk 3:
Kronisk NOEC eller ECx (for fisk) > 0,1 til ≤ 1 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for krepsdyr) > 0,1 til ≤ 1 mg/l og/eller
Kronisk NOEC eller ECx (for alger eller andre
vannplanter) > 0,1 til ≤ 1 mg/l.
iii) Stoffer som det ikke finnes tilstrekkelig data om
kronisk giftighet for
Kategori kronisk 1 (merknad 1):
96 h LC50 (for fisk) ≤ 1 mg/l og/eller
48 h EC50 (for krepsdyr) ≤ 1 mg/l og/eller
72 eller 96 h ErC50 (for alger eller andre
vannplanter) ≤ 1 mg/l (merknad 2)
og stoffet ikke nedbrytes raskt og/eller den forsøksmessig bestemte BCF ≥ 500 (eller
om verdien ikke finnes, log Kow ≥ 4) (merknad 3).
23
Kategori kronisk 2:
96 h LC50 (for fisk) > 1 til ≤ 10 mg/l og/eller
48 h EC50 (for krepsdyr) > 1 til ≤ 10 mg/l og/eller
72 eller 96 h ErC50 (for alger eller andre
vannplanter) > 1 til ≤10 mg/l (merknad 2)
og stoffet ikke nedbrytes raskt og/eller den forsøksmessig bestemte BCF ≥ 500 (eller
om verdien ikke finnes, log Kow ≥ 4) (merknad 3).
Kategori kronisk 3:
96 h LC50 (for fisk) > 10 til ≤ 100 mg/l og/eller
48 h EC50 (for krepsdyr) > 10 til ≤ 100 mg/l og/eller
72 eller 96 h ErC50 (for alger eller andre
vannplanter) > 10 til ≤ 100 mg/l
(merknad 2)
og stoffet ikke nedbrytes raskt og/eller den forsøksmessig bestemte BCF ≥ 500 (eller
om verdien ikke finnes, log Kow ≥ 4) (merknad 3).
«Sikkerhetsnett»-klassifisering
Kategori kronisk 4:
Tilfeller der dataene ikke tillater klassifisering i henhold til de ovennevnte kriteriene,
men der det likevel er grunn til en viss bekymring. Dette omfatter f.eks. tungt løselige
stoffer som det ikke er registrert noen akutt giftighet for ved nivåer opp til
vannløseligheten (merknad 4), som ikke er raskt nedbrytbare i samsvar med
avsnitt 4.1.2.9.5, og som har en forsøksmessig bestemt BCF ≥ 500 (eller om verdien
ikke finnes, en log Kow ≥ 4) som tyder på bioakkumuleringspotensial. Slike stoffer
klassifiseres i denne kategorien med mindre det finnes andre vitenskapelige bevis som
viser at klassifisering ikke er nødvendig. Slike bevis omfatter NOEC-verdier for
kronisk giftighet > vannløselighet eller > 1 mg/l, eller andre bevis på rask nedbryting
i miljøet enn de som framskaffes etter en av metodene nevnt i avsnitt 4.1.2.9.5.
Merknad 1:
Når stoffer klassifiseres i kategorien akutt 1 og/eller kronisk 1, må samtidig den eller de relevante M-faktorene angis (se
tabell 4.1.3).
Merknad 2:
Klassifiseringen skal skje på grunnlag av ErC50 [= EC50 (vekstrate)]. I tilfeller der EC50 ikke er spesifisert eller ingen ErC50 er
registrert, skal klassifiseringen skje på grunnlag av den laveste tilgjengelige EC50-verdien.
Merknad 3:
Når det ikke foreligger noen brukbare data om nedbrytbarhet, verken data bestemt ved forsøk eller beregnede data, skal stoffet
anses for ikke å være raskt nedbrytbart.
Merknad 4:
«Ingen akutt giftighet» betyr at verdien(e) for L(E)C50 ligger over vannløseligheten. Dette gjelder også for tungt løselige stoffer
(vannløselighet < 1 mg/l) der det finnes bevis for at undersøkelsen av akutt giftighet ikke resulterer i et sant mål for iboende
giftighet.
4.1.2.7. Giftighet i vann
4.1.2.7.1. Akutt giftighet i vann bestemmes vanligvis ved hjelp av forsøkene 96-timers LC50 (fisk), 48-timers EC50 (krepsdyr) og/eller
72-timers EC50 eller 96-timers EC50 (alger). Disse artene omfatter en rekke trofiske nivåer og taksa og anses som erstatninger for
alle vannorganismer. Data om andre arter (f.eks. Lemna spp.) skal også vurderes dersom forsøksmetoden er egnet.
24
Veksthemmingsforsøk for vannplanter betraktes vanligvis som forsøk med kronisk giftighet, men EC50–verdiene behandles som
akutte verdier for klassifiseringsformål (se merknad 2).
4.1.2.7.2. For å bestemme kronisk giftighet i vann for klassifiseringsformål, skal data som er framkommet i henhold til de standardiserte
forsøksmetodene nevnt i artikkel 8 nr. 3 samt resultater som oppnås på grunnlag av validerte og internasjonalt godkjente
forsøksmetoder, godtas. NOEC-verdiene eller andre likeverdige ECx-verdier (f.eks. EC10) skal brukes.
4.1.2.8. Bioakkumulering
4.1.2.8.1. Bioakkumulering av stoffer i vannorganismer kan føre til giftvirkninger over lengre tid når de faktiske vannkonsentrasjonene er
lave. For organiske stoffer skal potensialet for bioakkumulering som regel bestemmes ved hjelp av fordelingskoeffisienten
oktanol/vann, vanligvis uttrykt som en log Kow. Forholdet mellom et organisk stoffs log Kow-verdi og dets biokonsentrasjon, målt
ved hjelp av biokonsentrasjonsfaktoren (BCF) i fisk, har betydelig støtte i vitenskapelig litteratur. Ved bruk av en grenseverdi for
log Kow ≥ 4 tas det sikte på å identifisere bare de stoffene som har et reelt biokonsentrasjonspotensial. Selv om dette er et godt mål
på bioakkumuleringspotensialet, er en BCF bestemt ved forsøk et bedre mål, og skal brukes som førstevalg dersom det er
tilgjengelig. En BCF hos fisk på ≥ 500 gir for klassifiseringsformål en antydning om biokonsentrasjonspotensialet. Det kan
observeres en viss sammenheng mellom kronisk giftighet og bioakkumuleringspotensial, ettersom giftighet er knyttet til mengden
av stoff i kroppen.
4.1.2.9. Rask nedbrytbarhet for organiske stoffer
4.1.2.9.1. Stoffer som nedbrytes raskt, kan raskt fjernes fra miljøet. Selv om virkninger av slike stoffer kan oppstå, særlig ved lekkasjer eller
ulykker, er virkningene lokale og av kort varighet. I mangel av en rask nedbryting i miljøet, har et stoff i vann potensial til å være
giftig over et langt tidsrom og over et stort område.
4.1.2.9.2. Én framgangsmåte for å påvise rask nedbryting består i å bruke kartleggingsforsøkene for biologisk nedbryting til å bestemme om
et organisk stoff er «raskt bionedbrytbart». Dersom slike data ikke finnes, anses et BOD(5 dager)/COD-forhold ≥ 0,5 som et tegn
på rask nedbryting. Et stoff som oppfyller kravene i de nevnte kartleggingsforsøkene, anses derfor tilbøyelig til å brytes raskt ned i
vannmiljøer, og er derfor sannsynligvis ikke persistent. Et negativt resultat av et kartleggingsforsøk, betyr imidlertid ikke
nødvendigvis at stoffet ikke vil nedbrytes raskt i miljøet. Andre bevis på rask nedbryting i miljøet kan derfor også vurderes, og er
spesielt viktige dersom stoffet virker hemmende på mikrobiell virksomhet ved de konsentrasjonsgrensene som brukes i
standardforsøksmetodene. Et ytterligere klassifiseringskriterium er derfor tatt med, som muliggjør bruk av data som viser at stoffet
faktisk nedbrytes biotisk eller abiotisk i vannmiljøet med > 70 % på 28 dager. Dersom nedbryting vises under miljømessig
realistiske forhold, er derfor kriteriet «rask nedbrytbarhet» oppfylt.
4.1.2.9.3. Mange nedbrytingsdata er tilgjengelige i form av halveringstider for nedbryting, og disse kan brukes til å definere rask nedbryting,
forutsatt at endelig biologisk nedbryting av stoffet, dvs. full mineralisering, er oppnådd. Grunnleggende biologisk nedbryting er
som regel ikke tilstrekkelig for å vurdere rask nedbrytbarhet, med mindre det kan vises at nedbrytingsproduktene ikke oppfyller
kriteriene for klassifisering som farlige for vannmiljøet.
4.1.2.9.4. Kriteriene som brukes, gjenspeiler det faktum at miljømessig nedbryting kan være biotisk eller abiotisk. Hydrolyse kan vurderes
dersom hydrolyseproduktene ikke oppfyller kriteriene for klassifisering som farlige for vannmiljøet.
4.1.2.9.5. Stoffer anses som raskt nedbrytbare i miljøet dersom et av følgende kriterier er oppfylt:
a) ved undersøkelser av biologisk nedbryting i løpet av 28 dager oppnås minst følgende nedbrytingsnivåer:
i) forsøk basert på oppløst organisk karbon: 70 %,
ii) forsøk basert på oksygensvinn eller danning av karbondioksid: 60 % av teoretisk maksimumsverdi.
De nevnte nivåene for biologisk nedbryting må oppnås innen 10 dager etter at nedbrytingen startet, som er det tidspunktet da
10 % av stoffet er brutt ned, med mindre stoffet er identifisert som et UVCB-stoff eller et komplekst stoff med flere strukturelt
likeartede bestanddeler. I dette tilfellet, og dersom det er tilstrekkelig begrunnet, kan 10-dagersvilkåret fravikes og
grenseverdien på 28 dager for nedbrytbarhet anvendes, eller
b) i tilfellene der bare BOD- eller COD-data er tilgjengelige, når forholdet BOD5/COD er ≥ 0,5, eller
c) andre overbevisende vitenskapelige bevis som viser at stoffet kan nedbrytes (biotisk og/eller abiotisk) i vannmiljøet til et
nivå > 70 % i løpet av 28 dager, foreligger.
25
4.1.2.10. Uorganiske forbindelser og metaller
4.1.2.10.1. For uorganiske forbindelser og metaller har begrepet nedbrytbarhet anvendt på uorganiske forbindelser begrenset eller ingen
mening. Slike stoffer kan i stedet omdannes ved normale miljøprosesser for enten å øke eller redusere de giftige artenes
biotilgjengelighet. Tilsvarende skal bruken av data om bioakkumulering fortolkes med forsiktighet(*).
_____________
(*) Det europeiske kjemikaliebyrå har gitt særskilt veiledning om hvordan de nevnte dataene for slike stoffer kan brukes for
å oppfylle kravene i klassifiseringskriteriene.
4.1.2.10.2. Tungt løselige uorganiske forbindelser og metaller kan være akutt eller kronisk giftige i vannmiljøet avhengig av de biotilgjengelige
uorganiske artenes iboende giftighet, hvor stor mengde av den nevnte arten som går i oppløsning, og hvor raskt dette skjer. Ved en
beslutning om klassifisering skal alle data veies opp mot hverandre. Dette gjelder særlig for metaller som viser resultater nær
grenseverdien i protokollen for omdanning/oppløsning.
4.1.3. Kriterier for klassifisering av stoffblandinger
4.1.3.1. Systemet for klassifisering av stoffblandinger omfatter alle kategorier for klassifisering av stoffer, dvs. kategoriene akutt 1 og
kronisk 1˗4. For å benytte alle tilgjengelige data for å klassifisere stoffblandingens farer for vannmiljøet, gjelder følgende dersom
det er aktuelt:
En stoffblandings «relevante bestanddeler» er de som er klassifisert i kategorien akutt 1 eller kronisk 1, og som finnes i en
konsentrasjon på minst 0,1 % (w/w), og de som er klassifisert i kategorien kronisk 2, 3 eller 4, og som finnes i en konsentrasjon på
minst 1 % (w/w), med mindre det antas (som for svært giftige bestanddeler (se avsnitt 4.1.3.5.5.5)) at en bestanddel som er til stede
i en mindre konsentrasjon, likevel kan være relevant for klassifisering av stoffblandingen som farlig for vannmiljøet. For stoffer
som er klassifisert i kategorien akutt 1 eller kronisk 1, er konsentrasjonen som det skal tas hensyn til, vanligvis (0,1/M) %. (M-
faktoren er forklart i avsnitt 4.1.3.5.5.5.)
4.1.3.2. Klassifiseringen på grunnlag av fare for vannmiljøet skjer i flere trinn og er avhengig av hva slags opplysninger som finnes om
selve stoffblandingen og om dens bestanddeler. Figur 4.1.2 inneholder en beskrivelse av prosessen som skal følges.
Elementene i den trinnvise metoden omfatter
– klassifisering på grunnlag av stoffblandinger som det er foretatt forsøk med,
– klassifisering på grunnlag av ekstrapoleringsprinsipper,
– bruk av «summering av klassifiserte bestanddeler» og/eller en «summeringsformel».
26
Figur 4.1.2
Trinnvis metode for klassifisering av stoffblandinger for akutt og langsiktige fare for vannmiljøet
4.1.3.3. Klassifisering av stoffblandinger når det finnes data om giftighet for hele stoffblandingen
4.1.3.3.1. Når stoffblandingen som helhet har vært gjenstand for forsøk for å bestemme stoffblandingens giftighet i vann, kan disse
opplysningene brukes for å klassifisere stoffblandingen i samsvar med kriteriene som er fastsatt for stoffer. Klassifiseringen bygger
vanligvis på data om fisk, krepsdyr og alger/planter (se avsnitt 4.1.2.7.1 og 4.1.2.7.2). Når det mangler tilstrekkelige data om akutt
eller kronisk giftighet for stoffblandingen som helhet, bør «ekstrapoleringsprinsippene» eller «summeringsmetoden» anvendes (se
avsnitt 4.1.3.4 og 4.1.3.5).
4.1.3.3.2. Klassifisering av stoffblandinger etter deres langsiktige fare krever ytterligere opplysninger om nedbrytbarhet og i visse tilfeller
om bioakkumulering. Nedbrytbarhets- og bioakkumuleringsforsøk brukes ikke for stoffblandinger, ettersom de vanligvis er
vanskelige å tolke, og fordi de er meningsfulle bare når det gjelder enkeltstoffer.
4.1.3.3.3. Klassifisering i kategorien akutt 1
a) Dersom det finnes forsøksdata (LC50 eller EC50) om akutt giftighet for stoffblandingen som helhet som viser at
L(E)C50 ≤ 1 mg/l:
Stoffblandingen klassifiseres i kategorien akutt 1 i samsvar med bokstav a) i tabell 4.1.0.
b) Dersom det finnes forsøksdata (LC50 eller EC50) om akutt giftighet for stoffblandingen som helhet, som viser at
L(E)C50 > 1 mg/l for normalt alle trofiske nivåer:
Klassifisering for akutt fare er ikke nødvendig.
4.1.3.3.4. Klassifisering i kategoriene kronisk 1, 2 og 3
a) Dersom det finnes tilstrekkelige data om kronisk giftighet (ECx eller NOEC) for stoffblandingen som helhet, som viser at ECx
eller NOEC for den undersøkte stoffblandingen ≤ 1 mg/l:
i) Dersom de tilgjengelige opplysningene gjør det mulig å konkludere med at alle relevante bestanddeler i stoffblandingen
er raskt nedbrytbare, klassifiseres stoffblandingen i kategorien kronisk 1, 2 eller 3 som raskt nedbrytbar, i samsvar med
bokstav b) ii) i tabell 4.1.0.
ii) I alle andre tilfeller klassifiseres stoffblandingen i kategorien kronisk 1 eller 2 som ikke raskt nedbrytbar, i samsvar med
bokstav b) i) i tabell 4.1.0.
27
b) Dersom det finnes tilstrekkelige data om kronisk giftighet (ECx eller NOEC) for stoffblandingen som helhet, som viser at ECx
eller NOEC for den undersøkte stoffblandingen > 1 mg/l for normalt alle trofiske nivåer:
Klassifisering for langsiktig fare i kategorien kronisk 1, 2 eller 3 er ikke nødvendig.
4.1.3.3.5. Klassifisering i kategorien kronisk 4
Dersom det likevel er grunn til bekymring:
Stoffblandingen klassifiseres i kategorien kronisk 4 («sikkerhetsnett»-klassifisering) i samsvar med tabell 4.1.0.
4.1.3.4. Klassifisering av stoffblandinger når det ikke finnes data for hele stoffblandingen: ekstrapoleringsprinsipper
4.1.3.4.1. Dersom forsøk for å bestemme stoffblandingens fare for vannmiljøet ikke er gjennomført på stoffblandingen selv, men det finnes
tilstrekkelige data om enkeltbestanddeler og stoffblandinger som har gjennomgått tilsvarende forsøk til at stoffblandingens
fareegenskaper kan beskrives på en tilfredsstillende måte, skal de nevnte dataene brukes i samsvar med ekstrapoleringsprinsippene
fastsatt i avsnitt 1.1.3. Med hensyn til anvendelse av ekstrapoleringsprinsippet som gjelder fortynning, skal imidlertid
avsnitt 4.1.3.4.2 og 4.1.3.4.3 benyttes.
4.1.3.4.2. Fortynning: Dersom en stoffblanding dannes ved at en annen undersøkt stoffblanding eller et annet stoff som er klassifisert som
farlig for vannmiljøet, fortynnes med et fortynningsmiddel som har en lik eller lavere klassifisering med hensyn til giftighet i vann
enn den minst giftige opprinnelige bestanddelen, og fortynningsmiddelet ikke forventes å påvirke de andre bestanddelenes giftighet
i vann, kan den stoffblandingen som følger av dette, klassifiseres som likeverdig med den opprinnelige undersøkte stoffblandingen
eller det opprinnelige undersøkte stoffet. Alternativt kan metoden som er forklart i avsnitt 4.1.3.5, anvendes.
4.1.3.4.3. Dersom en stoffblanding dannes ved at en annen klassifisert stoffblanding eller et annet klassifisert stoff fortynnes med vann eller
et annet fullstendig ikke-toksisk materiale, kan stoffblandingens giftighet beregnes på grunnlag av den opprinnelige stoffblandingen
eller det opprinnelige stoffet.
4.1.3.5. Klassifisering av stoffblandinger når det finnes data for alle eller noen av bestanddelene i stoffblandingen
4.1.3.5.1. Klassifiseringen av en stoffblanding skjer på grunnlag av en summering av konsentrasjonen av stoffblandingens klassifiserte
bestanddeler. Prosentdelen av bestanddeler som klassifiseres som «akutt giftige» eller «kronisk giftige», mates rett inn i
summeringsmetoden. Nærmere opplysninger om summeringsmetoden finnes i avsnitt 4.1.3.5.5.
4.1.3.5.2. Stoffblandinger kan bestå av både bestanddeler som er klassifisert (i kategorien akutt 1 og/eller kronisk 1, 2, 3 eller 4), og andre
bestanddeler som det finnes tilstrekkelige forsøksdata om giftighet for. Når det finnes tilstrekkelige toksisitetsdata for mer enn én
bestanddel i stoffblandingen, beregnes den kombinerte giftigheten for de nevnte bestanddelene ved hjelp av nedenstående
summeringsformel a) eller b), avhengig av toksisitetsdataenes art:
a) På grunnlag av akutt giftighet i vann:
der
Ci = konsentrasjon av bestanddel «i» (vektprosent),
L(E)C50i = (mg/l) LC50 eller EC50 for bestanddel «i»,
η = antall bestanddeler, og «i» går fra 1 til n,
28
L(E)C50m = L(E) C50 for den delen av stoffblandingen som det finnes forsøksdata for.
Den beregnede giftigheten kan brukes som grunnlag for å klassifisere denne delen av stoffblandingen i en kategori for akutt
fare som deretter brukes i summeringsmetoden.
b) På grunnlag av kronisk giftighet i vann:
der
Ci = konsentrasjon av bestanddel «i» (vektprosent), som omfatter de raskt nedbrytbare bestanddelene,
Cj = konsentrasjon av bestanddel «j» (vektprosent), som omfatter de bestanddelene som ikke er raskt
nedbrytbare,
NOECi = NOEC (eller annet anerkjent mål på kronisk giftighet) for bestanddel «i», som omfatter de raskt nedbrytbare
bestanddelene, i mg/l,
NOECj = NOEC (eller annet anerkjent mål på kronisk giftighet) for bestanddel «j», som omfatter de bestanddelene
som ikke er raskt nedbrytbare, i mg/l,
n = antall bestanddeler, og «i» og «j» går fra 1 til n,
EqNOECm = ekvivalent NOEC for den delen av stoffblandingen som det finnes forsøksdata for.
Den tilsvarende giftigheten gjenspeiler således at stoffer som ikke nedbrytes raskt, klassifiseres i farekategorien umiddelbart
over (dvs. som er ett nivå «strengere» enn) den for stoffer som nedbrytes raskt.
Den beregnede tilsvarende giftigheten kan brukes som grunnlag for å klassifisere denne delen av stoffblandingen i en kategori
for langsiktig fare, i samsvar med kriteriene for raskt nedbrytbare stoffer (bokstav b) ii) i tabell 4.1.0), som deretter brukes i
summeringsmetoden.
4.1.3.5.3. Når summeringsformelen anvendes for en del av stoffblandingen, bør giftigheten for denne delen helst beregnes ved for hvert stoff
å bruke de giftighetsverdiene som gjelder for den samme taksonomiske gruppen (dvs. fisk, krepsdyr, alger eller tilsvarende), og
deretter bruke den høyeste giftigheten (den laveste verdien) som er beregnet (dvs. bruke den mest følsomme av de tre taksonomiske
gruppene). Når toksisitetsdata imidlertid ikke finnes for hver bestanddel i den samme taksonomiske gruppen, velges
giftighetsverdien for hver bestanddel på samme måte som ved klassifisering av stoffer, dvs. at den høyeste giftigheten (fra de mest
følsomme forsøksorganismene) skal brukes. Den beregnede akutte og kroniske giftigheten brukes deretter for å vurdere om den
nevnte delen av stoffblandingen skal klassifiseres i kategorien akutt 1 og/eller kronisk 1, 2 eller 3, ved hjelp av de samme kriteriene
som dem som er beskrevet for stoffer.
4.1.3.5.4. Dersom en stoffblanding klassifiseres på mer enn én måte, skal den metoden som gir den mest restriktive klassifiseringen, benyttes.
4.1.3.5.5. Summeringsmetoden
4.1.3.5.5.1. Begrunnelse
4.1.3.5.5.1.1. For klassifiseringskategoriene kronisk 1˗3 atskiller de underliggende giftighetskategoriene seg fra én kategori til en
annen med en faktor på 10. Stoffer som er klassifisert i et høyt giftighetsområde, bidrar derfor til klassifiseringen av en stoffblanding
i et lavere område. Ved beregning av de nevnte klassifiseringskategoriene må det derfor tas hensyn til bidraget fra alle stoffer som
er klassifisert i kategorien kronisk 1, 2 eller 3.
29
4.1.3.5.5.1.2. Dersom en stoffblanding inneholder bestanddeler som er klassifisert i kategorien akutt 1 eller kronisk 1, må det tas hensyn til det
faktum at slike bestanddeler, når deres akutte giftighet er lavere enn 1 mg/l og/eller deres kroniske giftighet er under 0,1 mg/l
(dersom de ikke er raskt nedbrytbare) og 0,01 mg/l (dersom de er raskt nedbrytbare), bidrar til stoffblandingens giftighet også når
konsentrasjonen er lav. Aktive bestanddeler i plantevernmidler har ofte en slik høy giftighet i vann, men dette gjelder også for en
del andre stoffer, som f.eks. metallorganiske forbindelser. Under slike forhold fører anvendelsen av de generiske normale
konsentrasjonsgrensene til en «underklassifisering» av stoffblandingen. Multiplikasjonsfaktorer skal derfor anvendes for å ta
hensyn til svært giftige bestanddeler, som beskrevet i avsnitt 4.1.3.5.5.5.
4.1.3.5.5.2. Klassifiseringsframgangsmåte
4.1.3.5.5.2.1. Generelt opphever en strengere klassifisering av stoffblandinger en mindre streng klassifisering, f.eks. ved at en klassifisering i
kategorien kronisk 1 opphever en klassifisering i kategorien kronisk 2. Konsekvensen i dette eksempelet er at klassifiseringen
allerede er fullført dersom stoffblandingen er klassifisert i kategorien kronisk 1. En strengere klassifisering enn kategorien kronisk 1
er ikke mulig. Det er derfor ikke nødvendig med ytterligere klassifisering.
4.1.3.5.5.3. Klassifisering i kategorien akutt 1
4.1.3.5.5.3.1. Først vurderes alle bestanddeler som er klassifisert i kategorien akutt 1. Dersom summen av konsentrasjonene (i %) av de nevnte
bestanddelene multiplisert med deres tilsvarende M-faktorer er større enn 25 %, klassifiseres hele stoffblandingen som akutt 1.
4.1.3.5.5.3.2. Klassifiseringen av stoffblandinger for akutt fare på grunnlag av den nevnte summeringen av klassifiserte bestanddeler, er
sammenfattet i tabell 4.1.1.
Tabell 4.1.1
Klassifisering av en stoffblanding for akutt fare på grunnlag av en summering av klassifiserte bestanddeler
Summen av bestanddeler klassifisert som: Stoffblandingen klassifiseres som:
Akutt 1 × M(*) ≥ 25 % Akutt 1
(*) (For forklaring av M-faktoren, se 4.1.3.5.5.5.)
4.1.3.5.5.4. Klassifisering i kategoriene kronisk 1, 2, 3 og 4
4.1.3.5.5.4.1. Først vurderes alle bestanddeler som er klassifisert i kategorien kronisk 1. Dersom summen av konsentrasjonene (i %) av de nevnte
bestanddelene multiplisert med deres tilsvarende M-faktorer er lik eller større enn 25 %, klassifiseres hele stoffblandingen i
kategorien kronisk 1. Dersom resultatet fører til at stoffblandingen klassifiseres i kategorien kronisk 1, er klassifiseringsprosessen
fullført.
4.1.3.5.5.4.2. Dersom stoffblandingen ikke klassifiseres i kategorien kronisk 1, skal det vurderes om den skal klassifiseres i kategorien kronisk 2.
En stoffblanding klassifiseres i kategorien kronisk 2 dersom summen av konsentrasjonene (i %) av alle bestanddeler klassifisert i
kategorien kronisk 1 multiplisert med deres tilhørende M-faktorer x 10, pluss summen av konsentrasjonene (i %) av alle
bestanddeler klassifisert i kategorien kronisk 2, er lik eller større enn 25 %. Dersom resultatet fører til at stoffblandingen
klassifiseres i kategorien kronisk 2, er klassifiseringsprosessen fullført.
4.1.3.5.5.4.3. Dersom stoffblandingen verken klassifiseres i kategorien kronisk 1 eller kronisk 2, skal det vurderes om den skal klassifiseres i
kategorien kronisk 3. En stoffblanding klassifiseres i kategorien kronisk 3 dersom summen av konsentrasjonene (i %) av alle
bestanddeler klassifisert i kategorien kronisk 1 multiplisert med deres tilhørende M-faktorer x 100, pluss ti ganger summen av
konsentrasjonene (i %) av alle bestanddeler klassifisert i kategorien kronisk 2, pluss summen av konsentrasjonene (i %) av alle
bestanddeler klassifisert i kategorien kronisk 3 ≥ 25 %.
4.1.3.5.5.4.4. Dersom stoffblandingen fremdeles ikke er klassifisert i kategorien kronisk 1, 2 eller 3, skal det vurderes om den skal klassifiseres i
kategorien kronisk 4. En stoffblanding klassifiseres i kategorien kronisk 4 dersom summen av konsentrasjonene (i %) av
bestanddeler klassifisert i kategorien kronisk 1, 2, 3 og 4, er minst 25 %.
4.1.3.5.5.4.5. Klassifiseringen av stoffblandinger for langsiktig fare på grunnlag av den nevnte summeringen av konsentrasjonene av klassifiserte
bestanddeler, er sammenfattet i tabell 4.1.2.
30
Tabell 4.1.2
Klassifisering av en stoffblanding for langsiktig fare på grunnlag av en summering av konsentrasjonene av klassifiserte
bestanddeler
Summen av bestanddeler klassifisert som: Stoffblandingen klassifiseres som:
Kronisk 1 × M(*) ≥ 25 % Kronisk 1
(M × 10 × kronisk 1) + kronisk 2 ≥ 25 % Kronisk 2
(M × 100 × kronisk 1) + (10 x kronisk 2) +
kronisk 3 ≥ 25 % Kronisk 3
Kronisk 1 + kronisk 2 + kronisk 3 +
kronisk 4 ≥ 25 % Kronisk 4
(*) (For forklaring av M-faktoren, se 4.1.3.5.5.5.)
4.1.3.5.5.5. Stoffblandinger med svært giftige bestanddeler
4.1.3.5.5.5.1. Bestanddeler klassifisert i kategoriene akutt 1 og kronisk 1 med giftighet under 1 mg/l og/eller kronisk giftighet under 0,1 mg/l
(dersom de ikke er raskt nedbrytbare) og 0,01 mg/l (dersom de er raskt nedbrytbare), bidrar til stoffblandingens giftighet selv ved
lav konsentrasjon og skal vanligvis gis økt vekt ved å anvende summeringsmetoden for klassifisering. Når en stoffblanding
inneholder bestanddeler som er klassifisert i kategorien akutt 1 eller kronisk 1, skal en av følgende framgangsmåter benyttes:
– Den trinnvise metoden beskrevet i avsnitt 4.1.3.5.5.3 og 4.1.3.5.5.4, med bruk av en veid sum som framkommer ved å
multiplisere konsentrasjonene av bestanddeler klassifisert i kategorien akutt 1 og kronisk 1 med en faktor, i stedet for bare å
summere prosentdelene. Dette betyr at konsentrasjonen av «akutt 1» i venstre kolonne i tabell 4.1.1 og konsentrasjonen av
«kronisk 1» i venstre kolonne i tabell 4.1.2 multipliseres med den tilhørende faktoren. Hvilke multiplikasjonsfaktorer som skal
anvendes på de nevnte bestanddelene, bestemmes ved hjelp av giftighetsverdien i henhold til tabell 4.1.3. For å klassifisere en
stoffblanding som inneholder bestanddeler som er klassifisert i kategorien akutt 1 eller kronisk 1, må derfor den som foretar
klassifiseringen, opplyses om verdien av M-faktoren for å kunne anvende summeringsmetoden.
– Summeringsformelen (se avsnitt 4.1.3.5.2), forutsatt at toksisitetsdata finnes for alle svært giftige bestanddeler i
stoffblandingen, og at det finnes avgjørende bevis for at alle andre bestanddeler, herunder slike som det ikke foreligger data
om akutt og/eller kronisk giftighet for, har lav eller ingen giftighet og ikke i betydelig grad bidrar til stoffblandingens miljøfare.
31
Tabell 4.1.3
Multiplikasjonsfaktorer for svært giftige bestanddeler i stoffblandinger
Akutt giftighet M-faktor Kronisk giftighet M-faktor
L(E)C50-verdi mg/l NOEC-verdi mg/l NRD-
bestanddeler
(a)
RD-
bestanddeler
(b)
0,1 < L(E)C50 ≤ 1 1 0,01 < NOEC ≤ 0,1 1 —
0,01 < L(E)C50 ≤ 0,1 10 0,001 < NOEC ≤ 0,01 10 1
0,001 < L(E)C50 ≤ 0,01 100 0,0001 < NOEC ≤ 0,001 100 10
0,0001 < L(E)C50 ≤ 0,001 1000 0,00001 < NOEC
≤ 0,0001 1000 100
0,00001 < L(E)C50 ≤ 0,0001 10000 0,000001 < NOEC
≤ 0,00001 10000 1000
(fortsett med faktor 10-intervaller) (fortsett med faktor 10-intervaller)
(a) Ikke raskt nedbrytbare.
(b) Raskt nedbrytbare.
4.1.3.6. Klassifisering av stoffblandinger med bestanddeler som det ikke finnes brukbare opplysninger om
4.1.3.6.1. Dersom ingen brukbare opplysninger om akutt og/eller langsiktig fare for vannmiljøet er tilgjengelige for en eller flere relevante
bestanddeler, konkluderes det med at stoffblandingen ikke kan plasseres i en eller flere bestemte farekategorier. I et slikt tilfelle
skal stoffblandingen klassifiseres bare på grunnlag av kjente bestanddeler, og etiketten og sikkerhetsdatabladet skal inneholde
følgende tilleggserklæring: «Inneholder x % bestanddeler med ukjent fare for vannmiljøet.»
4.1.4. Formidling av fare
4.1.4.1. Stoffer og stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering i denne fareklassen, skal merkes i samsvar med tabell 4.1.4.
32
Tabell 4.1.4
Merking for stoffer og stoffblandinger som er farlige for vannmiljøet
AKUTT FARE FOR VANNMILJØET
Akutt 1
GHS-piktogram
Varselord Advarsel
Faresetning H400: Meget giftig for liv i vann
Sikkerhetssetning forebygging P273
Sikkerhetssetning tiltak P391
Sikkerhetssetning oppbevaring
Sikkerhetssetning disponering P501
LANGSIKTIG FARE FOR VANNMILJØET
Kronisk 1 Kronisk 2 Kronisk 3 Kronisk 4
GHS-piktogrammer
Piktogram
brukes ikke Piktogram
brukes ikke
Varselord Advarsel Varselord brukes
ikke Varselord brukes
ikke Varselord
brukes ikke
Faresetning H410: Meget
giftig, med
langtidsvirkning,
for liv i vann
H411: Giftig, med
langtidsvirkning, for
liv i vann
H412: Skadelig,
med
langtidsvirkning,
for liv i vann
H413: Kan
forårsake
skadelige
langtids-
virkninger for
liv i vann
Sikkerhetssetning
forebygging P273 P273 P273 P273
33
Sikkerhetssetning
tiltak P391 P391
Sikkerhetssetning
oppbevaring
Sikkerhetssetning
disponering P501 P501 P501 P501»
E. Del 5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1272/2008 skal lyde:
«5. DEL 5: YTTERLIGERE FARER
5.1. Farlig for ozonlaget
5.1.1. Definisjoner og alminnelige bestemmelser
5.1.1.1. Ozonnedbrytingspotensial (ODP) er en integralverdi som er spesifikk for hvert halogenerte hydrokarbon, og som tilsvarer den grad av
ozonnedbryting i stratosfæren som en bestemt mengde av det halogenerte hydrokarbonet forventes å forårsake i forhold til samme mengde
KFK-11. Den formelle definisjonen av ODP er forholdet mellom den samlede ozonnedbrytende virkningen av en bestemt utslippsmengde
av en særskilt forbindelse og den samlede ozonnedbrytende virkningen av en tilsvarende utslippsmengde av KFK-11.
Med «stoff som er farlig for ozonlaget» menes et stoff som, på grunnlag av tilgjengelige bevis med hensyn til stoffets egenskaper og
forventede eller observerte videre skjebne og atferd i miljøet, kan utgjøre en fare for strukturen og/eller funksjonen til ozonlaget i
stratosfæren. Definisjonen omfatter stoffer oppført i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1005/2009 av
16. september 2009 om stoffer som bryter ned ozonlaget(*).
5.1.2. Kriterier for klassifisering av stoffer
5.1.2.1. Et stoff skal klassifiseres som farlig for ozonlaget (kategori 1) dersom tilgjengelige bevis med hensyn til stoffets egenskaper og dets
forventede eller observerte videre skjebne og atferd i miljøet tyder på at det kan utgjøre en fare for strukturen og/eller funksjonen til
ozonlaget i stratosfæren.
5.1.3. Kriterier for klassifisering av stoffblandinger
5.1.3.1. Stoffblandinger skal klassifiseres som farlige for ozonlaget (kategori 1) på grunnlag av den enkelte konsentrasjonen av et stoff eller stoffer
i stoffblandingen som også skal klassifiseres som farlige for ozonlaget (kategori 1), i samsvar med tabell 5.1.
Tabell 5.1
Generiske konsentrasjonsgrenser for stoffer (i en stoffblanding) som er klassifisert som farlige for ozonlaget (kategori 1), og
som fører til klassifisering av stoffblandingen som farlig for ozonlaget (kategori 1)
Stoffets klassifisering Stoffblandingens klassifisering
Farlig for ozonlaget (kategori 1) C ≥ 0,1 %
34
5.1.4. Formidling av fare
5.1.4.1. Stoffer og stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering i denne fareklassen, skal merkes i samsvar med tabell 5.2.
Tabell 5.2
Merking for stoffer og stoffblandinger som er farlige for ozonlaget
Symbol/piktogram
Varselord Advarsel
Faresetning H420: Skader folkehelsen og miljøet ved å ødelegge ozon i øvre del av
atmosfæren
Sikkerhetssetninger P502
____________
(*) EUT L 286 av 31.10.2009, s. 1. »
______
35
VEDLEGG II
I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
1) I del 2 gjøres følgende endringer:
a) Avsnitt 2.8 skal lyde:
«2.8. Stoffblandinger som inneholder minst ett sensibiliserende stoff
Etiketten på emballasjen til stoffblandinger som ikke er klassifisert som sensibiliserende, men som inneholder minst ett stoff som er
klassifisert som sensibiliserende, i en konsentrasjon lik eller høyere enn den som er angitt i tabell 3.4.6 i vedlegg I, skal ha følgende
faresetning:
EUH208 — «Inneholder (navn på sensibiliserende stoff). Kan gi en allergisk reaksjon.»
Stoffblandinger som er klassifisert som sensibiliserende, og som inneholder et annet stoff eller andre stoffer som er klassifisert som
sensibiliserende (i tillegg til det stoffet som fører til klassifiseringen av stoffblandingen), i en konsentrasjon lik eller høyere enn den
som er angitt i tabell 3.4.6 i vedlegg I, skal ha dette stoffets eller disse stoffenes navn på etiketten.»
b) I avsnitt 2.10 erstattes første strekpunkt med følgende strekpunkter:
«— ≥ 0,1 % av et stoff klassifisert som hudsensibiliserende i kategori 1 eller 1B, sensibiliserende ved innånding i kategori 1 eller 1B eller
kreftframkallende i kategori 2, eller
— ≥ 0,01 % av et stoff klassifisert som hudsensibiliserende i kategori 1A, sensibiliserende ved innånding i kategori 1A, eller
— ≥ en tidel av den særlige konsentrasjonsgrensen for et stoff klassifisert som hudsensibiliserende eller sensibiliserende ved innånding
med en særlig konsentrasjonsgrense på under 0,1 %, eller»
2) I del 3 skal avsnitt 3.2.2.1 lyde:
«3.2.2.1. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på aerosoler som bare er klassifisert og merket som «brannfarlige aerosoler, kategori 1» eller
«brannfarlige aerosoler, kategori 2». Den får heller ikke anvendelse på transportable gassbeholdere.»
______
36
VEDLEGG III
I vedlegg III til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
1) I del 1 gjøres følgende endringer:
a) Innledningen skal lyde:
«Faresetningene skal anvendes i samsvar med del 2, 3, 4 og 5 i vedlegg I.
Ved valg av faresetninger i samsvar med artikkel 21 og 27 kan leverandørene bruke de kombinerte faresetningene angitt i dette vedlegg.
I samsvar med artikkel 27 kan følgende prioriteringsordning for faresetninger anvendes på merking:
a) Dersom faresetning H410, «Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann», tildeles, kan faresetning H400, «Meget giftig for liv i
vann», utelates.
b) Dersom faresetning H314, «Gir alvorlige etseskader på hud og øyne» tildeles, kan faresetning H318, «Gir alvorlig øyeskade», utelates.
For å angi opptaks- eller eksponeringsvei kan de kombinerte faresetningene i tabell 1.2 brukes.»
b) I tabell 1.1 utgår fotnoten til posten for kode H200.
c) I tabell 1.2 gjøres følgende endringer:
i) I posten for kode H317 skal overskriften i tredje kolonne lyde:
«3.4 — Sensibiliserende ved hudkontakt, farekategori 1, 1A, 1B»
ii) I posten for kode H334 skal overskriften i tredje kolonne lyde:
«3.4 — Sensibiliserende ved innånding, farekategori 1, 1A, 1B»
iii) Følgende kombinerte faresetninger tilføyes i tabellen etter posten for kode H373:
H300
+
H310 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging) og akutt giftighet (ved hudkontakt),
farekategori 1, 2
«BG Смъртоносен при поглъщане или при контакт с кожата
ES Mortal en caso de ingestión o en contacto con la piel
CS Při požití nebo při styku s kůží může způsobit smrt
DA Livsfarlig ved indtagelse eller hudkontakt
DE Lebensgefahr bei Verschlucken oder Hautkontakt
ET Allaneelamisel või nahale sattumisel surmav
EL Θανατηφόρο σε περίπτωση κατάποσης ή σε επαφή με το δέρμα
EN Fatal if swallowed or in contact with skin
FR Mortel par ingestion ou par contact cutané
GA Ábhar marfach é seo má shlogtar é nó má theagmhaíonn leis an
gcraiceann
IT Mortale in caso di ingestione o a contatto con la pelle
LV Var izraisīt nāvi, ja norīts vai saskaras ar ādu
37
H300
+
H310 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging) og akutt giftighet (ved hudkontakt),
farekategori 1, 2
LT Mirtina prarijus arba susilietus su oda
HU Lenyelve vagy bőrrel érintkezve halálos
MT Fatali jekk tinbela’ jew tmiss mal-ġilda
NL Dodelijk bij inslikken en bij contact met de huid
PL Grozi śmiercią po połknięciu lub w kontakcie ze skórą
PT Mortal por ingestão ou contacto com a pele
RO Mortal în caz de înghițire sau în contact cu pielea
SK Pri požití alebo styku s kožou môže spôsobiť smrť
SL Smrtno pri zaužitju ali v stiku s kožo
FI Tappavaa nieltynä tai joutuessaan iholle
SV Dödligt vid förtäring eller vid hudkontakt
H300
+
H330 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging) og akutt giftighet (ved innånding),
farekategori 1, 2
BG Смъртоносен при поглъщане или при вдишване
ES Mortal en caso de ingestión o inhalación
CS Při požití nebo při vdechování může způsobit smrt
DA Livsfarlig ved indtagelse eller indånding
DE Lebensgefahr bei Verschlucken oder Einatmen
ET Allaneelamisel või sissehingamisel surmav
EL Θανατηφόρο σε περίπτωση κατάποσης ή σε περίπτωση εισπνοής
EN Fatal if swallowed or if inhaled
FR Mortel par ingestion ou par inhalation
GA Ábhar marfach é seo má shlogtar nó má ionanálaítear é
IT Mortale se ingerito o inalato
LV Var izraisīt nāvi, ja norīts vai iekļūst elpceļos
LT Mirtina prarijus arba įkvėpus
38
HU Lenyelve vagy belélegezve halálos
MT Fatali jekk tinbela’ jew tittieħed bin-nifs
NL Dodelijk bij inslikken en bij inademing
PL Grozi śmiercią po połknięciu lub w następstwie wdychania
PT Mortal por ingestão ou inalação
RO Mortal în caz de înghițire sau inhalare
SK Pri požití alebo vdýchnutí môže spôsobiť smrť
SL Smrtno pri zaužitju ali vdihavanju
FI Tappavaa nieltynä tai hengitettynä
SV Dödligt vid förtäring eller inandning
H310
+
H330 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved hudkontakt) og akutt giftighet (ved innånding),
farekategori 1, 2
BG Смъртоносен при контакт с кожата или при вдишване
ES Mortal en contacto con la piel o si se inhala
CS Při styku s kůží nebo při vdechování může způsobit smrt
DA Livsfarlig ved hudkontakt eller indånding
DE Lebensgefahr bei Hautkontakt oder Einatmen
ET Nahale sattumisel või sissehingamisel surmav
EL Θανατηφόρο σε επαφή με το δέρμα ή σε περίπτωση εισπνοής
EN Fatal in contact with skin or if inhaled
FR Mortel par contact cutané ou par inhalation
GA Ábhar marfach é seo má theagmhaíonn leis an gcraiceann nó má
ionanálaítear é
IT Mortale a contatto con la pelle o in caso di inalazione
LV Var izraisīt nāvi, ja saskaras ar ādu vai nonāk elpceļos
LT Mirtina susilietus su oda arba įkvėpus
HU Bőrrel érintkezve vagy belélegezve halálos
MT Fatali f’kuntatt mal-ġilda jew jekk tittieħed bin-nifs
39
H310
+
H330 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved hudkontakt) og akutt giftighet (ved innånding),
farekategori 1, 2
NL Dodelijk bij contact met de huid en bij inademing
PL Grozi śmiercią w kontakcie ze skórą lub w następstwie wdychania
PT Mortal por contacto com a pele ou inalação
RO Mortal în contact cu pielea sau prin inhalare
SK Pri styku s kožou alebo pri vdýchnutí môže spôsobiť smrť
SL Smrtno v stiku s kožo ali pri vdihavanju
FI Tappavaa joutuessaan iholle tai hengitettynä
SV Dödligt vid hudkontakt eller inandning
H300 +
H310 +
H330 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging), akutt giftighet (ved hudkontakt) og akutt
giftighet (ved innånding), farekategori 1, 2
BG Смъртоносен при поглъщане, при контакт с кожата или при
вдишване
ES Mortal en caso de ingestión, contacto con la piel o inhalación
CS Při požití, při styku s kůží nebo při vdechování může způsobit smrt
DA Livsfarlig ved indtagelse, hudkontakt eller indånding
DE Lebensgefahr bei Verschlucken, Hautkontakt oder Einatmen
ET Allaneelamisel, nahale sattumisel või sissehingamisel surmav
EL Θανατηφόρο σε περίπτωση κατάποσης, σε επαφή με το δέρμα ή σε
περίπτωση εισπνοής
EN Fatal if swallowed, in contact with skin or if inhaled
FR Mortel par ingestion, par contact cutané ou par inhalation
GA Ábhar marfach é seo má shlogtar, má theagmhaíonn leis an gcraiceann
nó má ionanálaítear é
IT Mortale se ingerito, a contatto con la pelle o se inalato
LV Var izraisīt nāvi, ja norīts, saskaras ar ādu vai iekļūst elpceļos
LT Mirtina prarijus, susilietus su oda arba įkvėpus
HU Lenyelve, bőrrel érintkezve vagy belélegezve halálos
MT Fatali jekk tinbela’, tmiss mal-ġilda jew tittieħed bin-nifs
40
H300 +
H310 +
H330 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging), akutt giftighet (ved hudkontakt) og akutt
giftighet (ved innånding), farekategori 1, 2
NL Dodelijk bij inslikken, bij contact met de huid en bij inademing
PL Grozi śmiercią po połknięciu, w kontakcie ze skórą lub w następstwie
wdychania
PT Mortal por ingestão, contacto com a pele ou inalação
RO Mortal în caz de înghițire, în contact cu pielea sau prin inhalare
SK Pri požití, pri styku s kožou alebo pri vdýchnutí môže spôsobiť smrť
SL Smrtno pri zaužitju, v stiku s kožo ali pri vdihavanju
FI Tappavaa nieltynä, joutuessaan iholle tai hengitettynä
SV Dödligt vid förtäring, hudkontakt eller inandning
H301
+
H311 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging) og akutt giftighet (ved hudkontakt),
farekategori 3
BG Токсичен при поглъщане или при контакт с кожата
ES Tóxico en caso de ingestión o en contacto con la piel
CS Toxický při požití a při styku s kůží
DA Giftig ved indtagelse eller hudkontakt
DE Giftig bei Verschlucken oder Hautkontakt
ET Allaneelamisel või nahale sattumisel mürgine
EL Τοξικό σε περίπτωση κατάποσης ή σε επαφή με το δέρμα
EN Toxic if swallowed or in contact with skin
FR Toxique par ingestion ou par contact cutané
GA Ábhar tocsaineach má shlogtar é nó má theagmhaíonn leis an gcraiceann
IT Tossico se ingerito o a contatto con la pelle
LV Toksisks, ja norīts vai saskaras ar ādu
LT Toksiška prarijus arba susilietus su oda
HU Lenyelve vagy bőrrel érintkezve mérgező
MT Tossika jekk tinbela’ jew tmiss mal-ġilda
NL Giftig bij inslikken en bij contact met de huid
41
PL Działa toksycznie po połknięciu lub w kontakcie ze skórą
PT Tóxico por ingestão ou contacto com a pele
RO Toxic în caz de înghițire sau în contact cu pielea
SK Toxický pri požití a pri styku s kožou
SL Strupeno pri zaužitju ali v stiku s kožo
FI Myrkyllistä nieltynä tai joutuessaan iholle
SV Giftigt vid förtäring eller hudkontakt
H301
+
H331 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging) og akutt giftighet (ved innånding),
farekategori 3
BG Токсичен при поглъщане или при вдишване
ES Tóxico en caso de ingestión o inhalación
CS Toxický při požití a při vdechování
DA Giftig ved indtagelse eller indånding
DE Giftig bei Verschlucken oder Einatmen
ET Allaneelamisel või sissehingamisel mürgine
EL Τοξικό σε περίπτωση κατάποσης ή σε περίπτωση εισπνοής
EN Toxic if swallowed or if inhaled
FR Toxique par ingestion ou par inhalation
GA Ábhar tocsaineach má shlogtar nó má ionanálaítear é
IT Tossico se ingerito o inalato
LV Toksisks, ja norīts vai iekļūst elpceļos
LT Toksiška prarijus arba įkvėpus
HU Lenyelve vagy belélegezve mérgező
MT Tossika jekk tinbela’ jew tittieħed bin-nifs
NL Giftig bij inslikken en bij inademing
PL Działa toksycznie po połknięciu lub w następstwie wdychania
PT Tóxico por ingestão ou inalação
RO Toxic în caz de înghițire sau prin inhalare
42
H301
+
H331 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging) og akutt giftighet (ved innånding),
farekategori 3
SK Toxický pri požití alebo vdýchnutí
SL Strupeno pri zaužitju ali vdihavanju
FI Myrkyllistä nieltynä tai hengitettynä
SV Giftigt vid förtäring eller inandning
H311
+
H331 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved hudkontakt) og akutt giftighet (ved innånding),
farekategori 3
BG Токсичен при контакт с кожата или при вдишване
ES Tóxico en contacto con la piel o si se inhala
CS Toxický při styku s kůží a při vdechování
DA Livsfarlig ved hudkontakt eller indånding
DE Giftig bei Hautkontakt oder Einatmen
ET Nahale sattumisel või sissehingamisel mürgine
EL Τοξικό σε επαφή με το δέρμα ή σε περίπτωση εισπνοής
EN Toxic in contact with skin or if inhaled
FR Toxique par contact cutané ou par inhalation
GA Ábhar tocsaineach má theagmhaíonn leis an gcraiceann nó má
ionanálaítear é
IT Tossico a contatto con la pelle o se inalato
LV Toksisks saskarē ar ādu vai ja iekļūst elpceļos
LT Toksiška susilietus su oda arba įkvėpus
HU Bőrrel érintkezve vagy belélegezve mérgező
MT Tossika jekk tmiss mal-ġilda jew tittieħeb bin-nifs
NL Giftig bij contact met de huid en bij inademing
PL Działa toksycznie w kontakcie ze skórą lub w następstwie wdychania
PT Tóxico em contacto com a pele ou por inalação
RO Toxic în contact cu pielea sau prin inhalare
43
SK Toxický pri styku s kožou alebo pri vdýchnutí
SL Strupeno v stiku s kožo ali pri vdihavanju
FI Myrkyllistä joutuessaan iholle tai hengitettynä
SV Giftigt vid hudkontakt eller förtäring
H301 +
H311 +
H331 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging), akutt giftighet (ved hudkontakt) og akutt
giftighet (ved innånding), farekategori 3
BG Токсичен при поглъщане, при контакт с кожата или при вдишване
ES Tóxico en caso de ingestión, contacto con la piel o inhalación
CS Toxický při požití, při styku s kůží a při vdechování
DA Giftig ved indtagelse, hudkontakt eller indånding
DE Giftig bei Verschlucken, Hautkontakt oder Einatmen
ET Allaneelamisel, nahale sattumisel või sissehingamisel mürgine
EL Τοξικό σε περίπτωση κατάποσης, σε επαφή με το δέρμα ή σε
περίπτωση κατάποσης
EN Toxic if swallowed, in contact with skin or if inhaled
FR Toxique par ingestion, par contact cutané ou par inhalation
GA Ábhar tocsaineach má shlogtar, má theagmhaíonn leis an gcraiceann nó
má ionanálaítear é
IT Tossico se ingerito, a contatto con la pelle o se inalato
LV Toksisks, ja norīts, saskaras ar ādu vai iekļūst elpceļos
LT Toksiška prarijus, susilietus su oda arba įkvėpus
HU Lenyelve, bőrrel érintkezve vagy belélegezve mérgező
MT Tossika jekk tinbela’, tmiss mal-ġilda jew tittieħed bin-nifs
NL Giftig bij inslikken, bij contact met de huid en bij inademing
PL Działa toksycznie po połknięciu, w kontakcie ze skórą lub w
następstwie wdychania
PT Tóxico por ingestão, contacto com a pele ou inalação
RO Toxic în caz de înghițire, în contact cu pielea sau prin inhalare
SK Toxický pri požití, styku s kožou alebo pri vdýchnutí
SL Strupeno pri zaužitju, v stiku s kožo ali pri vdihavanju
FI Myrkyllistä nieltynä, joutuessaan iholle tai hengitettynä
44
SV Giftigt vid förtäring, hudkontakt eller inandning
H302
+
H312 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging) og akutt giftighet (ved hudkontakt),
farekategori 4
BG Вреден при поглъщане или при контакт с кожата
ES Nocivo en caso de ingestión o en contacto con la piel
CS Zdraví škodlivý při požití a při styku s kůží
DA Livsfarlig ved indtagelse eller hudkontakt
DE Gesundheitsschädlich bei Verschlucken oder Hautkontakt
ET Allaneelamisel või nahale sattumisel kahjulik
EL Επιβλαβές σε περίπτωση κατάποσης ή σε επαφή με το δέρμα
EN Harmful if swallowed or in contact with skin
FR Nocif en cas d’ingestion ou de contact cutané
GA Ábhar dochrach má shlogtar é nó má theagmhaíonn leis an gcraiceann
IT Nocivo se ingerito o a contatto con la pelle
LV Kaitīgs, ja norīts vai saskaras ar ādu
LT Kenksminga prarijus arba susilietus su oda
HU Lenyelve vagy bőrrel érintkezve ártalmas
MT Tagħmel ħsara jekk tinbela’ jew jekk tmiss mal-ġilda
NL Schadelijk bij inslikken en bij contact met de huid
PL Działa szkodliwie po połknięciu lub w kontakcie ze skórą
PT Nocivo por ingestão ou contacto com a pele
RO Nociv în caz de înghițire sau în contact cu pielea
SK Zdraviu škodlivý pri požití alebo pri styku s kožou
SL Zdravju škodljivo pri zaužitju ali v stiku s kožo
FI Haitallista nieltynä tai joutuessaan iholle
SV Skadligt vid förtäring eller hudkontakt
H302
+
H332 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging) og akutt giftighet (ved innånding),
farekategori 4
45
BG Вреден при поглъщане или при вдишване
ES Nocivo en caso de ingestión o inhalación
CS Zdraví škodlivý při požití a při vdechování
DA Farlig ved indtagelse eller indånding
DE Gesundheitsschädlich bei Verschlucken oder Einatmen
ET Allaneelamisel või sissehingamisel kahjulik
EL Επιβλαβές σε περίπτωση κατάποσης ή σε περίπτωση εισπνοής
EN Harmful if swallowed or if inhaled
FR Nocif en cas d’ingestion ou d’inhalation
GA Ábhar dochrach má shlogtar nó má ionanálaítear é
IT Nocivo se ingerito o inalato
LV Kaitīgs, ja norīts vai iekļūst elpceļos
LT Kenksminga prarijus arba įkvėpus
HU Lenyelve vagy belélegezve ártalmas
MT Tagħmel ħsara jekk tinbela’ jew tittieħed bin-nifs
NL Schadelijk bij inslikken en bij inademing
PL Działa szkodliwie po połknięciu lub w następstwie wdychania
PT Nocivo por ingestão ou inalação
RO Nociv în caz de înghițire sau inhalare
SK Zdraviu škodlivý pri požití alebo vdýchnutí
SL Zdravju škodljivo pri zaužitju in vdihavanju
FI Haitallista nieltynä tai hengitettynä
SV Skadligt vid förtäring eller inandning
H312
+
H332 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved hudkontakt) og akutt giftighet (ved innånding),
farekategori 4
BG Вреден при контакт с кожата или при вдишване
ES Nocivo en contacto con la piel o si se inhala
CS Zdraví škodlivý při styku s kůží a při vdechování
46
H312
+
H332 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved hudkontakt) og akutt giftighet (ved innånding),
farekategori 4
DA Farlig ved hudkontakt eller indånding
DE Gesundheitsschädlich bei Hautkontakt oder Einatmen
ET Nahale sattumisel või sissehingamisel kahjulik
EL Επιβλαβές σε επαφή με το δέρμα ή σε περίπτωση εισπνοής
EN Harmful in contact with skin or if inhaled
FR Nocif en cas de contact cutané ou d’inhalation
GA Ábhar dochrach má theagmhaíonn leis an gcraiceann nó má ionanálaítear é
IT Nocivo a contatto con la pelle o se inalato
LV Kaitīgs saskarē ar ādu vai ja iekļūst elpceļos
LT Kenksminga susilietus su oda arba įkvėpus
HU Bőrrel érintkezve vagy belélegezve ártalmas
MT Tagħmel ħsara jekk tmiss mal-ġilda jew jekk tittieħed bin-nifs
NL Schadelijk bij contact met de huid en bij inademing
PL Działa szkodliwie w kontakcie ze skórą lub w następstwie wdychania
PT Nocivo em contacto com a pele ou por inalação
RO Nociv în contact cu pielea sau prin inhalare
SK Zdraviu škodlivý pri styku s kožou alebo pri vdýchnutí
SL Zdravju škodljivo v stiku s kožo in pri vdihavanju
FI Haitallista joutuessaan iholle tai hengitettynä
SV Skadligt vid hudkontakt eller inandning
H302 +
H312 +
H332 Språk
3.1 — Akutt giftighet (ved svelging), akutt giftighet (ved hudkontakt) og akutt
giftighet (ved innånding), farekategori 4
BG Вреден при поглъщане, при контакт с кожата или при вдишване
ES Nocivo en caso de ingestión, contacto con la piel o inhalación
CS Zdraví škodlivý při požití, při styku s kůží a při vdechování
DA Farlig ved indånding, hudkontakt eller indånding
DE Gesundheitsschädlich bei Verschlucken, Hautkontakt oder Einatmen
47
ET Allaneelamisel, nahale sattumisel või sissehingamisel kahjulik
EL Επιβλαβές σε περίπτωση κατάποσης, σε επαφή με το δέρμα ή σε
περίπτωση εισπνοής
EN Harmful if swallowed, in contact with skin or if inhaled
FR Nocif en cas d’ingestion, de contact cutané ou d’inhalation
GA Ábhar dochrach má shlogtar, má theagmhaíonn leis an gcraiceann nó má
ionanálaítear é
IT Nocivo se ingerito, a contatto con la pelle o se inalato
LV Kaitīgs, ja norīts, saskaras ar ādu vai nonāk elpceļos
LT Kenksminga prarijus, susilietus su oda arba įkvėpus
HU Lenyelve, bőrrel érintkezve vagy belélegezve ártalmas
MT Tagħmel il-ħsara jekk tinbela’, tmiss mal-ġilda jew tittiħed bin-nifs
NL Schadelijk bij inslikken, bij contact met de huid en bij inademing
PL Działa szkodliwie po połknięciu, w kontakcie ze skórą lub w następstwie
wdychania
PT Nocivo por ingestão, contacto com a pele ou inalação
RO Nociv în caz de înghițire, în contact cu pielea sau prin inhalare
SK Zdraviu škodlivý pri požití, styku s kožou alebo pri vdýchnutí
SL Zdravju škodljivo pri zaužitju, v stiku s kožo ali pri vdihavanju
FI Haitallista nieltynä, joutuessaan iholle tai hengitettynä
SV Skadligt vid förtäring, hudkontakt eller inandning»
d) I tabell 1.3 gjøres følgende endringer:
i) Følgende nye faresetning tilføyes i tabellen etter posten for kode H413:
«H420 Språk 5.1 – Farlig for ozonlaget — farekategori 1
BG Вреди на общественото здраве и на околната среда, като разрушава
озона във високите слоеве на атмосферата
ES Causa daños a la salud pública y el medio ambiente al destruir el ozono
en la atmósfera superior
CS Poškozuje veřejné zdraví a životní prostředí tím, že ničí ozon ve
svrchních vrstvách atmosféry
DA Skader folkesundheden og miljøet ved at ødelægge ozon i den øvre
atmosfære
DE Schädigt die öffentliche Gesundheit und die Umwelt durch Ozonabbau in
der äußeren Atmosphäre
48
ET Kahjustab rahvatervist ja keskkonda, hävitades kõrgatmosfääris asuvat
osoonikihti
EL Βλάπτει τη δημόσια υγεία και το περιβάλλον καταστρέφοντας το όζον
στην ανώτερη ατμόσφαιρα
EN Harms public health and the environment by destroying ozone in the
upper atmosphere
FR Nuit à la santé publique et à l’environnement en détruisant l’ozone dans
la haute atmosphère
GA Déanann an t-ábhar seo díobháil don tsláinte phoiblí agus don
chomhshaol trí ózón san atmaisféar uachtarach a scriosadh
IT Nuoce alla salute pubblica e all’ambiente distruggendo l’ozono dello
strato superiore dell’atmosfera
LV Bīstams sabiedrības veselībai un videi, jo iznīcina ozonu atmosfēras
augšējā slānī
LT Kenkia visuomenės sveikatai ir aplinkai, nes naikina ozono sluoksnį
viršutinėje atmosferoje
HU Károsítja a közegészséget és a környezetet, mert a légkör felső rétegeiben
lebontja az ózont
MT Tagħmel ħsara lis-saħħa tal-pubbliku u lill-ambjent billi teqred l-ożonu fl-
atmosfera ta’ fuq
NL Schadelijk voor de volksgezondheid en het milieu door afbraak van ozon
in de bovenste lagen van de atmosfeer
PL Szkodliwe dla zdrowia publicznego i środowiska w związku z
niszczącym oddziaływaniem na ozon w górnej warstwie atmosfery
PT Prejudica a saúde pública e o ambiente ao destruir o ozono na alta
atmosfera
RO Dăunează sănătății publice și mediului înconjurător prin distrugerea
ozonului în atmosfera superioară
SK Poškodzuje verejné zdravie a životné prostredie tým, že ničí ozón vo
vrchných vrstvách atmosféry
SL Škodljivo za javno zdravje in okolje zaradi uničevanja ozona v zgornji
atmosferi
FI Vahingoittaa kansanterveyttä ja ympäristöä tuhoamalla otsonia
ylemmässä ilmakehässä
SV Skadar folkhälsan och miljön genom förstöring av ozonet i övre delen av
atmosfären»
2) I del 2 utgår tabell 2.3.
3) I del 3 gjøres følgende endringer:
a) I overskriften utgår ordene «stoffer og».
b) I posten for kode EUH201/201A utgår alle henvisninger til «201/201A» i første kolonne.
c) I posten for kode EUH209/209A utgår alle henvisninger til «209/209A» i første kolonne.
______
49
VEDLEGG IV
I vedlegg IV til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
1) I del 1 gjøres følgende endringer:
a) I tabell 6.2 gjøres følgende endringer:
i) Posten for kode P261 skal lyde:
«P261 Unngå innånding av
støv/røyk/gass/tåke/
damper/sprøytet
materiale.
Akutt giftighet – innånding
(avsnitt 3.1) 3, 4 Framstiller/leverandør angir
gjeldende vilkår.»
Sensibiliserende ved innånding
(avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B
Giftvirkning på bestemte organer
— enkelteksponering; irritasjon
av luftveier (avsnitt 3.8)
3
Giftvirkning på bestemte organer
— enkelteksponering;
bedøvende virkning (avsnitt 3.8)
3
ii) Posten for kode P272 skal lyde:
«P272 Tilsølte
arbeidsklær må
ikke fjernes fra
arbeidsplassen.
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
iii) Posten for kode P280 skal lyde:
«P280 Benytt
vernehansker/
vernetøy/øye-
vern/ansiktsvern.
Eksplosive varer (avsnitt 2.1) Under-
gruppe 1.1,
1.2, 1.3,
1.4, 1.5
Framstiller/leverandør angir
type utstyr.
– Angi særlig ansiktsvern.
Brannfarlige væsker (avsnitt 2.6) 1, 2, 3 Framstiller/leverandør angir
type utstyr.
– Angi vernehansker og
øyevern/ansiktsvern.
Brannfarlige faste stoffer
(avsnitt 2.7) 1, 2
Selvreaktive stoffer og
stoffblandinger (avsnitt 2.8) Type A, B,
C, D, E, F
Pyrofore væsker (avsnitt 2.9) 1
Pyrofore faste stoffer (avsnitt 2.10) 1
Selvopphetende stoffer og 1, 2
50
stoffblandinger (avsnitt 2.11)
Stoffer og stoffblandinger som i
kontakt med vann utvikler
brannfarlige gasser (avsnitt 2.12)
1, 2, 3
Oksiderende væsker (avsnitt 2.13) 1, 2, 3
Oksiderende faste stoffer
(avsnitt 2.14) 1, 2, 3
Organiske peroksider (avsnitt 2.15) Type A, B,
C, D, E, F
Akutt giftighet - hudkontakt
(avsnitt 3.1) 1, 2, 3, 4 Framstiller/leverandør angir
type utstyr.
– Angi
vernehansker/vernetøy.
Hudetsing (avsnitt 3.2) 1A, 1B, 1C Framstiller/leverandør angir
type utstyr.
– Angi
vernehansker/vernetøy
og øyevern/ansiktsvern.
Hudirritasjon (avsnitt 3.2) 2 Framstiller/leverandør angir
type utstyr.
– Angi vernehansker. Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B
Alvorlig øyeskade (avsnitt 3.3) 1 Framstiller/leverandør angir
type utstyr.
– Angi
øyevern/ansiktsvern.» Øyeirritasjon (avsnitt 3.3) 2
iv) Posten for kode P285 skal lyde:
«P285 Ved utilstrekkelig
ventilasjon skal
åndedrettsvern
benyttes.
Sensibiliserende ved innånding
(avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B Framstiller/leverandør angir
utstyr.»
v) I posten for kode P273 gjøres følgende endringer:
– I kolonne 3 rad 2 endres «kronisk fare for vannmiljøet (avsnitt 4.1)» til «langsiktig fare for vannmiljøet (avsnitt 4.1)».
– Siste rad utgår.
b) I tabell 6.3 gjøres følgende endringer:
i) Posten for kode P302 skal lyde:
51
«P302 VED
HUDKONTAKT: Pyrofore væsker (avsnitt 2.9) 1
Akutt giftighet - hudkontakt
(avsnitt 3.1) 1, 2, 3, 4
Hudirritasjon (avsnitt 3.2) 2
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
ii) Posten for kode P304 skal lyde:
«P304 VED
INNÅNDING: Akutt giftighet – innånding
(avsnitt 3.1) 1, 2, 3, 4
Hudetsing (avsnitt 3.2) 1A, 1B, 1C
Sensibiliserende ved innånding
(avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B
Giftvirkning på bestemte organer
— enkelteksponering; irritasjon av
luftveier (avsnitt 3.8)
3
Giftvirkning på bestemte organer
— enkelteksponering; bedøvende
virkning (avsnitt 3.8)
3»
iii) Posten for kode P311 skal lyde:
«P311 Kontakt et GIFT-
INFORMASJONS-
SENTER eller lege.
Akutt giftighet – innånding
(avsnitt 3.1) 3
Sensibiliserende ved innånding
(avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B
Giftvirkning på bestemte
organer — enkelteksponering
(avsnitt 3.8)
1, 2»
iv) Posten for kode P313 skal lyde:
«P313 Søk legehjelp. Hudirritasjon (avsnitt 3.2) 2, 3
Øyeirritasjon (avsnitt 3.3) 2
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B
Skadelig for arvestoffet i
kjønnsceller (avsnitt 3.5) 1A, 1B, 2
52
Kreftframkallende (avsnitt 3.6) 1A, 1B, 2
Reproduksjonstoksisk
(avsnitt 3.7) 1A, 1B, 2
Reproduksjonstoksisk - virkning
er på eller via laktasjon
(avsnitt 3.7)
Tilleggs-
kategori»
v) Posten for kode P321 skal lyde:
«P321 Særlig
behandling (se
… på etiketten).
Akutt giftighet – gjennom munnen
(avsnitt 3.1) 1, 2, 3 … Henvisning til
supplerende
anvisninger om
førstehjelp.
— dersom motgift
må gis
umiddelbart.
Akutt giftighet – innånding
(avsnitt 3.1) 3 … Henvisning til
supplerende
anvisninger om
førstehjelp.
— dersom særlige
tiltak må treffes
umiddelbart.
Giftvirkning på bestemte organer —
enkelteksponering (avsnitt 3.8) 1 … Henvisning til
supplerende
anvisninger om
førstehjelp.
— dersom tiltak
må treffes
umiddelbart.
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B … Henvisning til
supplerende
anvisninger om
førstehjelp.
—
framstill
er/leverandør
kan eventuelt
angi et
rensemiddel.»
Hudetsing (avsnitt 3.2) 1A, 1B, 1C
Hudirritasjon (avsnitt 3.2) 2
vi) Posten for kode P333 skal lyde:
«P333 Ved
hudirritasjon
eller utslett:
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
53
vii) Posten for kode P341 skal lyde:
«P341 Dersom
personen har
vanskelig for å
puste, flytt denne
til et sted med
frisk luft og sørg
for at
vedkommende
hviler i en
stilling som
letter
åndedrettet.
Sensibiliserende ved innånding
(avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
viii) Posten for kode P342 skal lyde:
«P342 Ved luftveis-
symptomer: Sensibiliserende ved innånding
(avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
ix) Posten for kode P352 skal lyde:
«P352 Vask med mye
såpe og vann. Akutt giftighet - hudkontakt
(avsnitt 3.1) 3, 4
Hudirritasjon (avsnitt 3.2) 2
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
x) Posten for kode P363 skal lyde:
«P363 Tilsølte klær må
vaskes før de
brukes på nytt.
Akutt giftighet - hudkontakt
(avsnitt 3.1) 1, 2, 3, 4
Hudetsing (avsnitt 3.2) 1A, 1B, 1C
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
xi) Posten for kode P302 + P352 skal lyde:
«P302 +
P352 VED HUD-
KONTAKT:
Vask med mye
såpe og vann.
Akutt giftighet - hudkontakt
(avsnitt 3.1) 3, 4
Hudirritasjon (avsnitt 3.2) 2
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
xii) Posten for kode P304 + P341 skal lyde:
«P304 + VED Sensibiliserende ved innånding 1, 1A, 1B»
54
P341 INNÅNDING:
Dersom personen
har vanskelig for
å puste, flytt
denne til et sted
med frisk luft og
sørg for at
vedkommende
hviler i en stilling
som letter
åndedrettet.
(avsnitt 3.4)
xiii) Posten for kode P333 + P313 skal lyde:
«P333 +
P313 Ved hudirritasjon
eller utslett: Søk
legehjelp.
Hudsensibilisering (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
xiv) Posten for kode P342 + P311 skal lyde:
«P342 +
P311 Ved luftveis-
symptomer:
Kontakt et GIFT-
INFORMASJONS-
SENTER eller lege.
Sensibiliserende ved innånding
(avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B»
xv) I kolonne 3 rad 2 i posten for kode 391 endres «kronisk fare for vannmiljøet (avsnitt 4.1)» til «langsiktig fare for vannmiljøet
(avsnitt 4.1)».
c) Tabell 6.5 skal lyde:
«Tabell 6.5
Sikkerhetssetninger - disponering
Kode Sikkerhetssetninger,
disponering Fareklasse Farekategori Vilkår for bruk
(1) (2) (3) (4) (5)
P501 Innhold/beholder
leveres til … Eksplosive varer (avsnitt 2.1) Ustabile
eksplosive
varer og
under-
gruppe 1.1,
1.2, 1.3,
1.4, 1.5
… i samsvar med
lokale/regionale/nasjo-
nale/internasjonale
bestemmelser (som
spesifiseres).
Brannfarlige væsker
(avsnitt 2.6) 1, 2, 3
55
Kode Sikkerhetssetninger,
disponering Fareklasse Farekategori Vilkår for bruk
(1) (2) (3) (4) (5)
Selvreaktive stoffer og
stoffblandinger (avsnitt 2.8) Type A, B,
C, D, E, F
Stoffer og stoffblandinger
som i kontakt med vann
utvikler brannfarlige gasser
(avsnitt 2.12)
1, 2, 3
Oksiderende væsker
(avsnitt 2.13) 1, 2, 3
Oksiderende faste stoffer
(avsnitt 2.14) 1, 2, 3
Organiske peroksider
(avsnitt 2.15) Type A, B,
C, D, E, F
Akutt giftighet – gjennom
munnen (avsnitt 3.1) 1, 2, 3, 4
Akutt giftighet - hudkontakt
(avsnitt 3.1) 1, 2, 3, 4
Akutt giftighet – innånding
(avsnitt 3.1) 1, 2
Hudetsing (avsnitt 3.2) 1A, 1B, 1C
Sensibiliserende ved
innånding (avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B
Hudsensibilisering
(avsnitt 3.4) 1, 1A, 1B
Skadelig for arvestoffet i
kjønnsceller (avsnitt 3.5) 1A, 1B, 2
Kreftframkallende
(avsnitt 3.6) 1A, 1B, 2
Reproduksjonstoksisk
(avsnitt 3.7) 1A, 1B, 2
Giftvirkning på bestemte
organer — enkelteksponering
(avsnitt 3.8)
1, 2
Giftvirkning på bestemte
organer —
enkelteksponering; irritasjon
av luftveier (avsnitt 3.8)
3
Giftvirkning på bestemte
organer —
enkelteksponering;
bedøvende virkning
(avsnitt 3.8)
3
56
Kode Sikkerhetssetninger,
disponering Fareklasse Farekategori Vilkår for bruk
(1) (2) (3) (4) (5)
Giftvirkninger på bestemte
organer — gjentatt
eksponering, (avsnitt 3.9)
1, 2
Fare ved innånding (avsnitt
3.10) 1
Farlig for vannmiljøet —
akutt fare for vannmiljøet
(avsnitt 4.1)
1
Farlig for vannmiljøet —
langsiktig fare for
vannmiljøet (avsnitt 4.1)
1, 2, 3, 4
P502 Henvend deg til
framstiller/leverandør
for informasjon om
gjenvinning
Farlig for ozonlaget (avsnitt 5.1) 1»
2) I del 2 tabell 1.5 tilføyes følgende sikkerhetssetning etter posten for kode P501:
«P502 Språk
BG Обърнете се към производителя/доставчика за информация относно
възстановяването/рециклирането
ES Pedir información al fabricante o proveedor sobre su recuperación o reciclado
CS Informujte se u výrobce nebo dodavatele o regeneraci nebo recyklaci
DA Indhent oplysninger om genvinding/genanvendelse hos producenten/leverandøren
DE Informationen zur Wiederverwendung/Wiederverwertung beim
Hersteller/Lieferanten erfragen
ET Hankida valmistajalt/tarnijalt teavet kemikaali taaskasutamise/ringlussevõtu
kohta
EL Απευθυνθείτε στον παραγωγό/προμηθευτή για την ανάκτηση/ανακύκλωση
EN Refer to manufacturer/supplier for information on recovery/recycling
FR Se reporter au fabricant/fournisseur pour des informations concernant la
récupération/le recyclage
GA Féach an fhaisnéis ón monaróir/soláthróir maidir le haisghabháil/athchúrsáil
IT Chiedere informazioni al produttore o fornitore per il recupero/riciclaggio
LV Informācija par rekuperāciju/pārstrādi saņemama pie ražotāja/piegādātāja
57
LT Kreiptis į gamintoją (tiekėją) informacijai apie šių medžiagų ar preparatų
panaudojimą arba perdirbimą gauti
HU A gyártó/szállító határozza meg a hasznosításra és újrafeldolgozásra vonatkozó
információkat
MT Irreferi għall-manifattur/fornitur rigward informazzjoni dwar l-irkupru/riċiklaġġ
NL Raadpleeg fabrikant/leverancier voor informatie over terugwinning/recycling
PL Przestrzegać wskazówek producenta lub dostawcy dotyczących odzysku lub
wtórnego wykorzystania
PT Solicitar ao fabricante/fornecedor informações relativas à recuperação/reciclagem
RO Adresați-vă producătorului pentru informații privind recuperarea/reciclarea
SK Informujte sa u výrobcu alebo dodávateľa o regenerácii alebo recyklácii
SL Za podatke glede obnovitve/reciklaže se obrnite na proizvajalca/dobavitelja
FI Hanki valmistajalta/toimittajalta tietoja uudelleenkäytöstä/kierrätyksestä
SV Rådfråga tillverkare/leverantör om återvinning/återanvändning»
58
VEDLEGG V
I vedlegg V til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
1) Første punktum skal lyde:
«Farepiktogrammene for hver fareklasse, differensieringen av en fareklasse og farekategori skal oppfylle bestemmelsene i dette vedlegg og i
vedlegg I avsnitt 1.2, og når det gjelder symboler og generelt format, være i samsvar med de eksemplene som er vist her.»
2) I del 2 avsnitt 2.3 gjøres følgende endringer:
a) I kolonne 1 erstattes piktogram GHS07 med følgende piktogram:
«GHS07
»
b) I kolonne 2 endres «Hudsensibilisering, farekategori 1» til «Hudsensibilisering, farekategori 1, 1A, 1B».
3) I del 2 avsnitt 2.4 kolonne 2 endres «Sensibiliserende ved innånding, farekategori 1» til «Sensibiliserende ved innånding, farekategori 1, 1A, 1B».
4) I del 3 erstattes piktogram GHS09 med følgende piktogram:
«GHS09
»
5) Ny del 4 skal lyde:
«4. DEL 4: YTTERLIGERE FARER
4.1. Symbol: utropstegn
Piktogram
(1) Fareklasse og farekategori
(2)
GHS07
Avsnitt 5.1
Farlig for ozonlaget, farekategori 1»
59
VEDLEGG VI
I vedlegg VI til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
1) I del 1 gjøres følgende endringer:
a) I tabell 1.1 gjøres følgende endringer:
i) I posten for fareklassen «Sensibilisering ved innånding/av huden» endres «Resp. Sens. 1» til «Resp. Sens. 1, 1A, 1B», og «Skin Sens. 1»
endres til «Skin. Sens 1, 1A, 1B».
ii) I posten for fareklassen «Farlig for ozonlaget» endres «Ozone» til «Ozone 1».
b) I avsnitt 1.1.2.3 skal siste punktum lyde:
Dersom en M-faktor er harmonisert for stoffer klassifisert som farlige for vannmiljøet i henholdsvis kategori akutt 1 eller kronisk 1, er denne
M-faktoren angitt i tabell 3.1, i samme kolonne som de særlige konsentrasjonsgrensene. Dersom en M-faktor for farlig for vannmiljøet i
kategorien akutt 1 og en M-faktor for farlig for vannmiljøet i kategorien kronisk 1 er harmonisert, skal hver M-faktor føres opp på samme linje som den tilsvarende differensieringen. Dersom en enkelt M-faktor er angitt i tabell 3.1, og stoffet er klassifisert som farlig for
vannmiljøet i kategorien akutt 1 og kronisk 1, skal framstilleren, importøren eller den etterfølgende brukeren benytte denne M-faktoren for
klassifisering, med hensyn til akutt og langsiktig fare for vannmiljøet, av en stoffblanding som inneholder dette stoffet, ved hjelp av summeringsmetoden. Dersom det ikke er angitt noen M-faktor i tabell 3.1, skal en eller flere M-faktorer basert på tilgjengelige data om stoffet
fastsettes av framstilleren, importøren eller den etterfølgende brukeren. For fastsettelse og bruk av M-faktorer, se avsnitt 4.1.3.5.5.5 i
vedlegg I.»
c) I avsnitt 1.1.3.1 utgår merknadene med overskrift «Merknad H (tabell 3.1)« og «Merknad H (tabell 3.2)».
d) Avsnitt 1.1.4.4 utgår.
2) I del 3 gjøres følgende endringer:
a) De to første avsnittene skal lyde:
«Tabell 3.1:Liste over harmonisert klassifisering og merking av farlige stoffer.
Tabell 3.2: Listen over harmonisert klassifisering og merking av farlige stoffer fra vedlegg I til direktiv 67/548/EØF.»
b) I tabell 3.1 og 3.2 siste kolonne utgår alle henvisninger til merknad «H».
c) I tabell 3.1 skal post 602-002-00-2, 602-008-00-5, 602-013-00-2 og 602-084-00-X lyde:
«Index No International chemical
identification EC No CAS No
Classification Labelling
Specific conc. limits, M-factors Notes Hazard class and
category code(s)
Hazard
statement
code(s)
Pictogram, signal
word code(s) Hazard statement
code(s) Supplementary hazard
statement code(s)
602-002-00-2 bromomethane;
methylbromide 200-813-2 74-83-9 Press. Gas
Muta. 2
Acute Tox. 3 *
Acute Tox. 3 *
STOT RE 2 *
Eye Irrit. 2
STOT SE 3
Skin Irrit. 2
Aquatic Acute 1
Ozone 1
H341
H331
H301
H373
**
H319
H335
H315
H400
H420
GHS04
GHS06
GHS08
GHS09
Dgr
H341
H331
H301
H373 **
H319
H335
H315
H400
H420
U
602-008-00-5 carbon tetrachloride;
tetrachloromethane 200-262-8 56-23-5 Carc. 2
Acute Tox. 3 *
Acute Tox. 3 *
Acute Tox. 3 *
STOT RE 1
Aquatic
Chronic 3
Ozone 1
H351
H331
H311
H301
H372
**
H412
H420
GHS06
GHS08
Dgr
H351
H331
H311
H301
H372 **
H412
H420
*
STOT RE 1;
H372: C ≥ 1 %
STOT RE 2;
H373: 0,2 % ≤ C
< 1 %
602-013-00-2 1,1,1-trichloroethane;
methyl chloroform 200-756-3 71-55-6 Acute Tox. 4 *
Ozone 1 H332
H420 GHS07
Wng H332
H420 F»
602-084-00-X 1,1-dichloro-1-
fluoroethane 404-080-1 1717-00-6 Aquatic
Chronic 3
Ozone 1
H412
H420 GHS07
Wng H412
H420
VEDLEGG VII
I vedlegg VII til forordning (EF) nr. 1272/2008 gjøres følgende endringer:
I siste rad i tabell 1.1 endres «EUH059» til «H420».
________________________