Menighetsblad for4 Menighetsblad for Åkra nr. 1- 2005 G2-gudstjenester i Åkra menighet Søndag 19....

Åkrehamn • Vedavågen • Adland • Sævelandsvik

Menighetsblad for

Nr. 2 - juni 2005 Utgitt av Åkra Sokneråd 12. årgang

Avskjedsintervju med diakonHeide Thorsen

side 6

Ettermiddagsdrøsside 8

Brev fra Jorunn Svelai Hong Kong

side 10

Grenselos og våpensmuglerside 12

Retreat i Rogalandside 16God sommer!

Menighetsblad for Åkra nr. 1- 20052

?

Menighetsblad forAndakt

Utgivelsesdato nr. 3. 2005: 26/9

REDAKSJONSKOMITÉ

Fra v: Sigurd Helgeland,Aud Norunn Tjøsvoll, JacobBakke, Elise Mosaker og NoroddStavenjord, Gunhild Ferkingstad

ANNONSEANSVARLIG:

David S. Didriksen

ØKONOMIANSVARLIG:

Thomas Liknes

STØTT MENIGHETSBLADET:

Bladkonto:Bankgiro nr. 3361.67.01695

BLADETS ADRESSE:

Menighetsbladet for ÅkraÅkra MenighetskontorPostboks 26 - 4296 ÅkrehamnTlf. 52 81 20 10 - Fax: 52 81 71 06

KONTORTID VED

ÅKRA MENIGHETSKONTOR

Tirsdag - Fredag kl. 0930 - 1200

STØTTEANNONSER - PRIS:

Standardannonse kr 800,- pr. årDobbelt størrelse kr 1600,- pr. år

GRAFISK FORMGIVINGOG TRYKK:Stokke Trykk, 3175 Ramnes

Forsidebilde:

Foto: Norodd Stavenjord

Veit du om nokon som ikkje fårmenighetsbladet?Ver snill og gi beskjed tilmenighetskontoret.

Åkra MenighetskontorTlf.: 52 81 20 10 - Fax: 52 81 71 06

Kapellan Norodd StavenjordTlf. 52 85 35 18

Kapellan Thor André Lindstad,Tlf. 52 82 70 33

Organist Paul LeithaugTlf. 52 81 61 85

Kontorfullm. Edel May VeaTlf. 52 82 44 49

Men. sekr. Henning LiknesTlf. 52 81 69 55

Kirketj. Kjellaug BergTlf. 52 81 50 10

Kirkegårdsarb.Magne Austneberg, tlf.: 913 02 293

Kirkegårdsarb.Edvar Kalstø, tlf.: 52 81 68 29

Telefoner til kirkens personell

«Den kjære lyse sommer...»Hele vinterenigjennom er detmange av osssom drømmerom sommeren oggleder oss ti lvarme og flottedager med myeuteliv. Noendrømmer om ba-ding i sjøen, omgrilling og ute-måltider på ter-rassen. Noen har drømt imåneder om ferieturen tilutlandet, til varmere strøk,der en i hvertfall er garan-tert sol og skikkelige tempe-raturer. Noen vil til fjells, ognoen vil bare rett og slettnyte sommeren og lyse,lange dager hjemme.

Vi får ikke alltid våre drøm-mer oppfylt. Og været blirikke alltid slik vi hadde håpet.Men uansett så er sommerenen tid med mange mulighe-ter. En rekke leirsteder har ar-rangementer for ulike alders-grupper. Det Norske Misjons-

selskap (NMS) hargeneralforsamling iTrondheim. Oasehar sin storsamling,og det er kristnestorstevner i regi aven rekke andre orga-nisasjoner og me-nigheter. Skal du ikke ut ogreise i sommer, såhar vi gudstjenesteri Åkra kirke stort sett

alle søndager i sommer, medunntak av et par friluftsgudstje-nester. Velkommen tilmenighetsfellesskap også isommertida. Sommeren er en tid dermange aktiviteter i menighe-tene lokalt tar ferie. Men mu-lighetene og behovet for påfyller der likevel. Derfor er det vik-tig at en benytter seg av noeav dette.

I nr. 763 i salmeboka stårsalmen «Den blomstertid nåkommer». Der lyder det slik iførste vers:

Den blomstertid nå kommermed lyst og glede stor, den

3Menighetsblad for Åkra nr. 1 - 2005

Nye telefonnummertil Åkra kirkesenter:Alle ansatte har nå telefonnummer med direkte innvalg:

Edel May Vea, kontorfullmektig 52-812010Kjellaug Berg, kirketjener 52-812011Thor André Lindstad, kapellan 52-812012Norodd Stavenjord, kapellan 52-812013Henning Liknes, daglig leder 52-812014Heide Thorsen, diakon 52-812015Paul Leithaug, kantor 52-812016

E-post adresse til Åkra menighetsblad:[email protected]

kjære, lyse sommer da gressog grøde gror.Nå rører solens armer ved altsom før var dødt, de blide strå-ler varmer og alt på ny blir født.»

Slik våkner alt i naturen til livigjen på grunn solens var-mende kraft. I vers 2 står detpå slutten:

«hver blomst, hver spireminner oss om å ta imot detlys som alltid skinner fra Gud,vår skaper god.»

Om ikke sommeren alltid sva-rer til forventningene i det ytre,så kan Guds ord skape som-mer i vår sjel, om det får lov tilå ha sin virkning i oss. Som-meren med sin spirekraft min-ner oss om hvilke krefter Gudhar lagt ned i naturen. Gudsord med Jesus i sentrum min-ner oss om den evige sommersom venter oss i hans rike.

Blomster og eng tar imotlyset fra solen og det blir veksti naturen. Tar vi imot «det lyssom alltid skinner fra Gud, vårskaper god», så blir det ånde-lig vekst i ditt og mitt liv.

God sommer, med livgivendefornyelse og vekst!

Norodd Stavenjord

Lov Jesu navn og herredom, høgenglar i hans slott!Ber krona fram med hyllingsljom, og kron han, allheimsdrott!

Du vitneflokk i himmelkor som tolmods krans har nått,kved kongskvad for den Herre stor, og kron han allheims drott!

Du frelste hær av Adams ætt, løyst ut av naud og nott,pris han som nåde gav for rett, og kron han allheims drott!

Kvart folk i kvar ei heimsens bygd her under soltjeld blått,gjev han åleine herrehøgd, og kron han allheims drott!

Ja, gjev me med Guds kvite hær av all vår hug og håttsyng songen ny for Herren kjær, for Jesus, allheims drott!

Salmen er omsett frå engelsk av Arne Garborg. Garborg var fødd i1851 og døydde i 1924. Han skreiv på nynorsk, og han er rekna forein av dei største romanforfattarane i landet. Han skreiv dikt, dramaog dagbøker.

Då han i 1870 fekk brev om at faren hadde tatt livet sitt, blei livethans prega av skuldkjensle og sjelestrid. Etter kvart kom han seg utav det negative synet ved diktinga si.

Han skreiv m.a. diktet «Bøn» og fedrelandssalmen «Gud signeNorges land» , og han omsette salmen «Lov Jesu namn og herre-dom.» Omkvedet etter kvart vers er: «Kron han allheims drott!» Hanoppmodar dei frelste til å prisa han som nåde gav for rett, og gi hanåleine herrehøgd, og krona han, allheims drott!

Salmen sluttar med eit ønskje om at me saman med Guds kvitehær må synga songen ny for Herren kjær, for Jesus, allheims drott!Melodien av William Shrubsole høver godt til den norske utgåva.

Sigurd Helgeland

Fra 1. juli i år innføres en ny vakt-ordning for prestene i Den Nor-ske Kirke. Den vil innebære at énprest har vakt i hele prostiet i ensammenhengende uke av gan-gen. Vakttiden er fra kl.1700 tilkl.0800 neste dag og gjelderuoppsettelige tjenester som å gåmed dødsbud, soknebud og åutøve sjelesorg i akutte situasjo-ner. Den til enhver tid vaktha-vende prest vil være tilgjenge-lig på mobiltelefon. På vanligdagtid kontaktes den lokaleprest som har tjenesteuke.

Ny vaktordning for prestene

Salmen «Lov Jesu navn og Herredom»(202 i Norsk Salmebok)


G2-gudstjenesteri Åkra menighetSøndag 19. juni kl. 1800Søndag 25. september kl. 1800Søndag 16. oktober kl. 1800Søndag 20. november kl. 1800Søndag 18. desember kl. 1800

Konserten med Sveinung Hølmebakk og Oskammerkor i Åkra kirke fredag 10. juni blir trolig etav høydepunktene under årets Vikingfestival. Påprogrammet står kjente, religiøse folketoner fraNorge og Sverige, men akkompagnementet er ikkehva man tradisjonelt forbinder med denne typemusikk; nemlig balalaika, bassbalalaika ogakkordeon.

Publikum kan forvente seg en musikalsk opple-velse utenom det vanlige.

- Vi har fornyet noen av våre kjæreste folketo-ner ved å hente elementer fra både jazz, russiskfolkemusikk og klassisk musikk, sier Hølmebakk,som har fått med seg det anerkjente balalaika-ensemblet «Spolo-khi» fra Arkhangelsk. Gruppahar turnert i en rekke europeiske land, og med sitttemperament og virtuositet har de begeistret bådepublikum og presse.

Sveinung Hølmebakk er opprinnelig fra Sevlandog er utdannet sanger fra Griegakademiet i Ber-gen. Han er aktiv både innenfor kirkemusikk,musikkteater og som medlem av trioen NordicTenors.

Hvordan er det mulig å kombinere nordiske folke-toner med russiske balalaika-klanger?

- Egentlig er ikke gapet så stort som man skulletro, sier Hølmebakk. Flere av folketonene våre erfaktisk til forveksling lik de russiske, noe vi ogsåvil gjøre et poeng av på konserten. Jeg tror vi harlykkes i å finne en del fellesnevnere mellom de tomusikkkulturene.

Det var Folkeakademiet Hålogaland som satte

Hølmebakk i kontakt med musikerne fra«Spolokhi». Resultatet av samarbeidet har blitt tilcd´en «Møte», hvor sangene til konserten er hen-tet fra. Innspillingen ble gjort i Arkhangelsk.

- Det var spennende og lærerikt å gjøre en inn-spilling utenlands. Selv om den materielle fattig-dommen er stor mange steder, er det russiskemusikklivet sterkt og levedyktig. Opptaksforhold,teknikere og lydfolk er fullt på høyde med det vihar her hjemme, forteller Sveinung Hølmebakk.

Konserten i Åkra kirke er en del av en lengre turnésom Hølmebakk og Spolokhi gjennomfører i dissedager. Det var etter en lignende turné i fjor atHølmebakk bestemte seg for å invitere sine rus-siske venner til Norge igjen.

- De var ikke vanskelige å overtale. Spolokhi blenemlig svært godt mottatt av det norske publikum-met sist de var her.

Balalaika påVikingfestivalen


Dette innlegget er en kommentar fra Lars Mannes til Magne Vatlands artikkel ”Dagbok fra Indone-sia” i forrige nummer av menighetsbladet. Dette trykkes i full forståelse med Magne Vatland, somhar lest innlegget i sin helhet.(Red. anm.)

Først vil jeg takke for bladet. Finner innholdet in-teressant og oppdaterende om menighetsarbeidet.

Tillater meg likevel å komme med en kommentar/korrigering til siste del av innlegget fra MagneVatland hvor han skriver «Aceh er den strengestemuslimske provinsen i Indonesia, rett og slett livs-farlig å reisa til for kristne».

Jeg mener denne ordleggingen er misvisende ogkan feilaktig tegne et negativt bilde av befolknin-gen i Aceh som for en stor del er fredelige, hardtarbeidende mennesker.

Noen korte fakta om Aceh/Indonesia: Indonesiamed sine ca. 220 millioner innbyggere har den stør-ste befolkning av muslimer i verden. Ca. 90% til-hører denne religionen.

Det er generelt en veldig liberal form for Islam sompraktiseres, og myndighetene er veldig toleranteovenfor de andre større religioner. Som eksempelkan nevnes at de største kristne høytider, så somJul, Påske også er offentlige høytidsdager i Indo-nesia, og feires i tillegg til de muslimske høytider.

Det er helt riktig at provinsen Aceh praktiserer ennoe «strengere» form for Islam enn mestepartenav Indonesia. Aceh har i mange år prøvd å løsriveseg fra resten av Indonesia og etablere provinsensom egen, uavhengig stat. Det har derfor hersketborgerkriglignende tilstander i Aceh i lang tid. Denlokale «frigjøringsfronten» GAM har lenge slåssmot de sentrale, nasjonale styrker sendt inn fraJakarta. De siste tre år, helt til Tsunamikatastrofeninntraff, har de sentrale myndigheter i Jakarta nek-tet alle utlendinger å reise til Aceh. Befolkningen iAceh og de lokale provinsmyndigheter har ikke lagtnoen restriksjoner på besøk fra utlandet.

Mitt poeng: Aceh er ikke spesielt farlig å reise tilfor kristne. Det har vært risikabelt/forbudt å reisetil Aceh for ALLE utlendinger p.g.a. den borgerkrig-lignende situasjonen i landet.

Ad Menighetsbladet nr. 1 -mars 20050 «Dagbok frå Indonesia»

Her er noen av sakene som SR har behand-let siden forrige blad kom ut.

Det er opprettet valgkomite for nytt sokne-råd for 2006-2009. I håp om bedre valg-deltakelse har Soknerådet vedtatt å prøve åha valget samtidig med stortingsvalget 12sept.

Behandlet forslag til nytt tjenestedistrikt forprestene.

Finansieringsplan for Vedavågen kirke

SR har laget retningslinjer for lån/leie av ut-styr som tilhører Åkra menighet.

Behandlet sak om bruk av forskjellignattverdpraksis, bruk av prosesjonskors ogat en del av alterring er tatt bort.

Et spørreskjema vil bli delt ut før ferien slikat de som ønsker det kan si sin mening omdette.

Nytt fra SR

Det er nå å håpe at noe godt kan komme etter denforferdelige Tsunamikatastrofen, nemlig bedresamarbeid mellom GAM og de sentrale myndig-heter slik at utlendinger igjen kan reise fritt også iAceh-provinsen.

Håper redaksjonen finner det riktig å korrigere detfeilaktige bilde av Acehbefolkningen som kan væreskapt gjennom siste del av den gjeldende artikke-len (brevet).

Med vennlig hilsenLars Mannes

Vedavågen


Diakoniens sider

Arve Dalby, opprinnelig fraOppland, er tilsatt som nysoknediakon i Åkra menighet.Han er 54 år og diakon iSauda. Han har lang erfaringfra kommunehelsetjenesten iSauda, hvor han også desiste månedene har vært fun-gerende kirkeverge.

Han er gift og har tovoksne barn. Han regner medå tiltre i stillingen 15. august.

Vi ønsker han og familienhjertelig velkommen til Åkra!

NoS

- Hvor lenge har du vært her?I 2,5 år har jeg vært her som

diakon.

- Hva har du drevet på med, littom erfaringer?

Jeg har hatt det faglige an-svar for all diakoni, dvs om-sorgsarbeidet i Åkra menighet.Det har vært en stor, flott blan-ding av hjemmebesøk, eldre-arbeid, konfirmantundervis-ning, forkynnelse, organise-ring/administrasjon, samtaler,musikk, fest og stillhet.

- Hva har vært mest gledelig?Arbeidet i lag med mennes-

ker med utviklingshemminghar vært toppen: Jeg haddeselv liten erfaring fra før, mendet har vært så berikende - detvar det beste. Bli-kjent-i-kirkenkurs og julevandringer/påske-vandringer, undervisning av

enkeltelever og en utrolig finfastelavnsgudstjeneste i 2004var de «synlige» resultatene avdette.

- Hvor skal dere slå seg ned,hva skal dere drive på med?

Som sagt slår vi oss ned iNord-Trøndelag, i Stjørdal. Deter der hvor flyene til Trond-heim lander… Trygves bedrifthar kontor der oppe, han job-ber videre med planleggingrundt plattformer i nord. Beggeskal vi nok drive på med å væreforeldre fra juli av. Videre pla-ner har vi så langt ikke.

- Hva kommer dere til å savnemest fra Åkra?

Den utrolig gode, ferske fis-ken fra Åkra Sjømat! Og alt detflotte materialet og det prak-tiske kirkerommet her…

H.L.

Ny diakoni Åkramenighet

Avskjedsintervju meddiakon Heide Thorsen


Hei alle saman, og takk for at eghar fått vore her i Åkra menig-het i eitt år nå! Eg vil med detteseie takk for meg, fordi eg no erferdigmed praksisåret mitt.Nokre av dykk veit at eg har voreelev vedBibelskulen i Grimstad detteåret, på ei linje som heiter «TilTjeneste», og at Åkra menighetvar min utplassering.

Som mange av dykk veit har egvakse opp i denne kyrkjelyden.Eg har gått her sida eg var lita,og vore med på alt det eg kunne.Difor var det veldig kjekt å kometilbake etter å ha budd vekke inokre år, og sjå at det framleisvar l iv her! Og det vilforhåpentleg fortsetje å vere liver i mange år. Det er mangeborn og unge med på forskjel-lige aktivitetar her, utfordringavert å halde dei her så lengesom vi kan!

Eitt år har eg vore her, og voremed som leiar i det meste avbarne- og ungdomsarbeidet. Ogdet er mykje bra barne- og ung-domsarbeid her! Eg har oftetenkt i det siste, at eg skulleynskje eg var her i fleire år, foreg har jo så vidt kome inn i altno, og så tar det slutt... Eg vilgjerne fylgje opp ungane ogungdomane, oppmuntre dei tilå fortsetje å vere i kyrkja, hjelpedei til å finne sin plass i kyrkjaog si teneste der. Det eg får gjortpå eitt år er liksom berre eit litevindpust. Men eg håpar det vareit vindpust som fekk bety noko.

Vidare går vegen min til Bergen.Til hausten skal eg studere påHøgskulen i Bergen, allmenn-lærar med musikk. Så eg blir iBergen i minst fire år, kanskjelenger. På sikt håpar eg at eg kankoma attende til kyrkjelydenmin.

Men medan eg er borte vileg gi utfordringa til deg somles dette: Ta ansvar! Det ermange born og unge somtreng deg i kyrkjelyden vår!Ikkje berre treng vi eitt ek-stra par hender til å ta opp-vasken og rydde, men vitreng nye hovud som kantenkje nye tankar og komemed nye idear. Det er veldigmange oppgåver i kyrkje-lyden, ring til kontoret ogspør om du kan brukast tilnoko! Eg har lært mykjedette året, mellom anna atvi som kristne har eit kall tilå vera tenarar. Det er vel åbra at folk seier til meg at«det er bra arbeid dette!»,men er det noko som gjermeg glad, så er det når folkmelder seg til tjeneste!

Til sist vil eg berre takke foralt eg har fått dette året. Eghar vorte velsigna på mangemåtar, og har mange erfar-ingar å ta med meg vidare ilivet. 2.Kor.13:13 HerrenJesu Kristi nåde, Guds kjær-leik og Den Heilage Andenssamfunn vere med dykkalle!

"Avskjedshilsen fraTone Iren Lund»


Nysteikte vaflar med jordbærsyltetøy og varmkaffe møter oss denne ettermiddagen på Åkra bu-og behandlingsheim. Vi er på dagavdelinga. Hersit Dagny Davidsen og Marta Simonsen samanmed fleire brukarar, kosar seg og minnest gamledagar.

- Eg arbeidde i silda frå eg var 14 år, seier Dagny,heile året. Vi fekk 2,50 kr for å leggja sild i kvartønne. Ikkje alle var like raske, men eg klarte inntil2 tønner pr.dag. Det var meir enn dei fleste.

- Å flekkja sild var ein ting, men det var og nokovi kalla klyppsild. Dei var så små som sardiner ogvart lagde først fint i ein firkant, så rundt, tett ogfint som eit mønster, held Dagny fram.

- Kjem du på fiskebanar, David? Den andre jour-nalisten må ha ei forklaring. Det hadde seg slik atnår silda vart full av rogn og på god veg til å gyta,då kom seien for å nyta godene. Dei sa: Seien kompå rogna til silda. Dermed vart det seifiske og istor stil. Dette var på vårparten. Seien vart flekt,salta og tørka, ofte på berga rundt om. Menfiskebanar vart mykje brukte. Om dagen la ein fis-ken på netting i sol og vind. Om kvelden, eller når

Ettermiddagsdrøstemperaturen var låg nok, la dei fisken i sirkel, medhalane inn, lag for lag med store trelok oppå fordogg og regn. Så var det til att om morgonen åleggja fisken ut til ny tørke. Slik held ein på utovertil fisken vart tørr. Og det var ikkje berre eit la, menlange rekkjer av slike i solhellinga.

- De gjekk vel i søndagsskulen, undrar vi?Å ja, seier Marta, det var i det gamle bedehu-

set, det. (i Krossen) Eg hugsar at Klara Grimstvedtofte hadde den. Og så Karl Hansen. Det var ogbarneforening som Hanna Olsen i Stranda haddeprivat. Då broderte vi og laga mange ting til basa-ren. Pengane gjekk til misjonen.

Eg har eit minne frå første skuledagen, held Martafram Det var syster mi, eit år eldre enn eg, somfylgde meg. Eg kunne alfabetet og ramsa opp. Mender hadde eg gløymt f`en, det var skitleg. Ikkje brydeg, sa syster mi, du får ikkje lesa i dag!

Vanlegvis vart vi leidde over kaien når vi skulle påskulen. Det var ingen kai der då, så flo og over-vatn gjorde vegen vanskeleg for oss.

Dagny vaks opp på Holmen, og Marta sin familie

Frå eit stevne på Tveitastølen, Sevland, ca. 1900.


budde nord i Vikje, Åkra. Dei er jamgamle, 92 år.Venninner har dei og vore all sin dag. Ikkje rart atminnene er mange, dei vekkjer smil og tårer fram,også hos oss som får høyra på.

Hugsar du, vi gjekk til Lovise Øynå og song? seierDagny. Då var alltid Kaia, dotter til Kristiana, med.Kvar gong song vi «I himmelen, i himmelen, hvorGud vår Herre bor. Der får vi ham å skue snart isalighet så stor. Og synger Hellig, Hellig!der, nærHerren Sebaot!» (Marta siterer verset utanboks,så klart.) Etterpå fekk vi alltid bombom av Jørgen.Jørgen var emmisær, skreiv songar og. Han rei-ste som emmisær mykje til Tysvær og Hardan-ger.

- Enn konfirmasjonen, hugsar de frå den?Ja, det var Solheim som var prest då. Vi fekk

nye klede, kåpe og hatt som Emma Pedersensydde. Ellen Børresen sydde kjolar. Eg fekk tokjolar, seier Dagny, og lakksko. Presangane var einstor ulldott, ei skei og ein paraply. Ulldotten kardaeg opp, spann garn og strikka opp til sokkar. Detvar ein nyttig presang, med andre ord.

Visste du det, David, at eg seinare fekk 100 hg garnog spøtte sokkar til heile fotballaget? Det var dåJørgen Jensen var formann.

Dagny har alltid vore eit friluftsmenneske. Det varapostlane sine hestar ein måtte stola på.

Difor var det turar til fots eller på sykkel det einkunne rekna med. Ho fortel om sykkeltur til Skå-nevik. Ein gong sykla ho til Ølen, åt maten sin i eitskur, for det regna, og sykla så heimatt! Ho har oggått til Kopervik på apoteket etter jod og nafta, detvar dei to viktige medisinene i dei dagar.

Marta arbeidde og på jorda. Det var høy og pote-ter som måtte bergast inn. Hardt arbeid var deibegge vane med, som så mange andre. Dagnysydde og broderte bunadar, heilt opp til 80 års-alderen.

Eg hugsar vi gjekk til Sevland på møte, seierDagny. Ja, det var stevne rundt om, friluftsstevne,fortset Marta. Misjonsstevne var det på Esebjør,og der som fotballbanen er nå (Åkra), ved Ådnafjellpå Liknes, og eg hugsar Frelsesarmeen haddemøte på Tveitastølen på Sevland.

Mange vil nok kjenna att noko av det som her erfortald. Men for yngre lesarar blir dette som å møtafortida til foreldre og besteforeldre. Visste du detikkje? La dine eldre kjenningar få dela av livet sittmed deg. Dei har uendeleg med livsvisdom ogerfaring. Gi dei av di tid, så blir du så mykje rikare!Takk til Dagny og Marta som fortalde til oss!

David Didriksen, Elise Mosaker

Dagny Davidsen og Marta Simonsen.


Fra fremmed land

Brev fra Jorunn Svela i Hong Kong

Miss Svela! Com andhave a look at this!!!Det er masse som skjer ute ifriminuttene på skolen vår,og denne dagen jeg skal for-telle om er ingen unntak.

Skolen jeg jobber på heterNorwegian InternationalSchool og den ligger i HongKong. Selv om det er ennorsk skole, så er det ikke såmange norske elever her.Faktisk bare 4 (av 70) i år!Men Karmøybuen er godt re-presentert. 3 av mine 4 eleverer fra Karmøy. Så her blir allformidling av Norge gjortmed utgangspunkt i Karmøy.Våre internasjonale elever oglærere er derfor godt kjentmed viktige plasser som Oslo

og...Karmøy! Jeg selv er fraVea og heter Jorunn Svela.Men på skolen går jeg mestunder navnet Miss Svela. Deter Norsk Luthersk Misjons-samband som har sendt megut hit for å undervise de nor-ske misjonærbarna i norsk.Og siden jeg har så få elever,får jeg dessuten mulighetentil å engasjere meg litt i deninternasjonale delen også.Her underviser jeg for detmeste i Bibelen.

Skolen vår er ikke så veldigstor, men det er det som gjørden spesiell. Vi holder til i engammel guvernørbolig (tidli-gere politistasjon), ikke så

langt fra grensen til Kina. Herer det elever fra 17 forskjel-lige nasjonaliteter, så all un-dervisning går på engelsk.Også for de norske. Men entime til dagen kommer dened til norskrommet mitt,som regel en og en, og får un-dervisning i norsk språk, na-tur og historie. Elevene mineer nemlig spredd over helebarneskolen. En i 1.kl, en i3.kl, ei i 5.kl og ei i 7.kl.

Norwegian InternationalSchool er en kristen skole,men det er ikke derfor defleste velger å sende barna pådenne skolen. Skolen har fåttet godt rykte på seg, og de serfordelen med at her kan delære seg engelsk. Jeg ble littoverrasket i begynnelsen daforeldre lurte på hvordanbarna deres reagerte påbibelfortellingene mine. Je-sus og Gud var nemlig aldriblitt nevnt i deres hjem. Såher måtte vi begynne med ålære inn viktige navn somTo av de ivrigste bibelleserne på skolen.

Biskop Ole D. Hagesæther medfrue sammen med de norskebarna i Hong Kong.


FamilienLilleheimforlengertjenestenTrond og Helen Lilleheimmed familie har forlengettjenesteperioden sin med ettår. Det er vanskelig å få nyefolk til å ta over det arbeidetde driver.

Familien kommer hjem i slut-ten av juni på vanlig ferieopp-hold. I begynnelsen av juli vilMailene bli konfirmert i Åkrakirke! Familien reiser tilbaketil Madagaskar 5. september.

’Jesus, Mary and Joseph’ (Je-sus, Maria og Josef). Men dettok ikke lang tid før de var blittkjent med Bibelen og at defleste fikk rett da de svarte’Jesus’ på spørsmålene mine.

De begynner på skolen når deer 3 og 4 år gamle, men detførste året er kun halv dag.Hvert år er bibelstudiene enviktig del av dagen, men deventer som regel til 1. klassefør de kjøper sin egen bibel.Og det er det jeg vil fortelleom her. Om hvor stor prisårets 1. klassinger setter prispå sine nyinnkjøpte bibler.

Jeg var ute og hadde vakt ifriminuttet og som vanlig blejeg ropt på. «Miss Svela!Miss Svela!». En av elevenehadde funnet en skatt. Ikke såuvanlig tenkte jeg, så jeg blemed for å se på den. Mendenne gangen var den ikkeinni lekehytta eller bakomtreet. Han hadde funnet det isin nyinnkjøpte bibel. Guttenkommer ikke fra noe fattighjem, men Bibelen hadde han

måtte spare til selv. Og dethadde han gjort. Stolt vistehan meg at kunne finne fremtil Salme 23 helt selv. Etterpåville han finne Jesaja 9:6. Også en enkel, 1.Mos 1.1 osv.Etter han hadde vist megdette løp han avgårde for åtreffe kameraten sin. Hanhadde også Bibelen under ar-men, og sammen fant de seget rolig sted hvor de kunnelese i Biblene sine. Fri-minuttet varte i 20 minutter,og hele pausen gikk til egnebibelstudier. De andre elev-ene løp rundt å lekte somvanlig, men de lot seg ikkeforstyrre. Kjempespennendemed sin egen Bibel! I ettertidhar jeg sett flere i den klas-sen bruke Bibelen sin flittig.Nå sist mens de ventet på åta sprøyten. De hadde fåttvite at de kunne finne ord tiltrøst her.

Jeg har hatt 2 kjempespenn-ende år her i Hong Kong ogser frem til nok et år i stor-byen. Eneste minus er at deter litt for langt til å ta en hel-

getur hjem når jeg lengter litthjem... Men det er heldigvisikke så ofte. Jeg har masse ålære her, spesielt av minekjære elever. Jeg starter hverdag med bibelstudier i Grade2 (8-åringene), og de har all-tid noe på hjertet. De vet atde kan be om alt. Av og til etsår på kneet, foreldre sombruker litt for høy stemme el-ler for familiemedlemmersom ikke vil tro på Gud. OgGud hører bønn. Det har vifått erfare.

Takk til alle dere hjemme somber og tenker på meg. Norwe-gian International School eren skole hvor det skjermasse, og vi trenger deresforbønn.

Gleder meg til å treffe noenav dere hjemme i sommer.Jeg blir i Norge siste uken ijuni og hele juli . Dennegangen...forhåpentligvis...utstyrtmed lysbilder fra Hong Kong.

Jorunn SvelaJorunn Svela og kollega Charlie Owen fra England.


Ingen annen geistlig i konge-riket Norge kan smykke segmed benevnelser som gren-selos og våpensmugler, menden 86 år gamle Asker-man-nen Hans Christen Mamenkan gjøre det. Sommotstandsmann i skytteltra-fikk mellom Norge og Sve-rige under krigen erfarte hanhvor viktig Sverige var somtilfluktssted.

Av Gisle Hollekim

Som ung teologistudent undersiste krig ble Mamen godt kjentmed grenseområdene mellomNorge og Sverige og opplevdemange dramatiske situasjoner.Disse minnene har gitt hammye stoff som den vitale 86-åringen i løpet av 2005 formid-ler gjennom flere foredrag i for-bindelse med markeringen avat det i år er 100 år siden uni-onsoppløsningen med Sverige.Gjennom sin innsats i mot-standsbevegelsen under kri-gen, opplevde Mamen hvordanvårt naboland ble et kjærkom-ment, livreddende tilfluktsstedfor mange mennesker. Unio-nen ble oppløst i 1905, menvennskapet mellom våre toland er siden ikke blitt svekketeller oppløst.

Det har Hans ChristenMamen selv erfart.

- Norge og Sverige er de toeuropeiske land som har denlengste felles grense. Detteforplikter oss til å leve i fredog fordragelighet med hver-andre og være gode naboer.Selv opplevde jeg det besteved et godt naboskap mangeganger under de vanskeligekrigsårene, sier HansChristen Mamen.

Prost Hans Christen Mamen:

Grenselos og våpensmuglerHjelp til jøderMamen var en av mangeunge norske menn som gikkinn i motstandskampen un-der den annen verdenskrig.Allerede i 1939 meldte hanseg til tjeneste og dro til Fin-land og var med i Vinter-krigen. Senere ble han bedtav professor Ole Hallesby omå hjelpe jødiske flyktningerover grensen til Sverige.

- I oktober 1942 startet nazist-yret jakten på jødene i Norge.Alle jødiske menn over 12 årskulle arresteres og føresbort. Kvinner og barn haddedaglig meldeplikt. 750 jøderble deportert til konsentra-sjonsleirer i Tyskland. Bare 25kom tilbake til Norge i live.Men gledelig nok klarte 1000jøder å flykte til Sverige ogslik berget livet, forteller han.

En av de 25 jødene Mamenfikk brakt i sikkerhet i Sverige,var den da fire år gamle IvarBermann.

- Det var en lang marsjgjennom de mørke skogeneinn til grensen. Den lille gut-ten klarte selvsagt ikke å gåpå sine egne ben hele tidenså jeg satte ham i en rygg-sekk. Å sitte i en slik ryggsekkvar ingen fornøyelse, så hanbegynte å smågråte mot slut-ten. Nettopp da var det ogsåviktig at vi måtte være stilleog ikke bli oppdaget av angi-vere som kunne varsle myn-dighetene om flukten. Jeg sada til gutten: «Nå må vi værestille så vi ikke vekker opp fu-glene som sover i skogen!»Det hjalp, og etter en stundvar vi i trygge hender fremmehos gjestfrie svensker på an-dre siden av grensen.

25 år etter denne hendelsen,

i 1967, fikk Hans ChristenMamen en telefon fra en per-son som kalte seg Ivar Ber-mann. Navnet sa ham ingen-ting til å begynne med, menetter hvert ble det klart atdette var den lille gutten iryggsekken. Det ble etablertkontakt, og siden har de møtthverandre flere ganger. Som-meren 1992 - knapt 50 år et-ter den dramatiske flukten,gikk de to den samme rutengjennom grenseskogeneennå en gang. Sammen meddem var en flokk barn fra denjødiske menigheten i Oslo, ogde fikk på denne måten enenestående undervisning omen tragisk epoke i vårt landshistorie.

For sin innsats for jødenei Norge under krigen erMamen blitt tildelt æresborg-erskap i Israel i 2000 og fikk i2004 en høy utmerkelse un-der en seremoni i Kongres-sen i USA.

- Vurderte du noen gang åtrekke deg fra slike farefulleoppdrag?

- Nei, aldri. Jeg visste at detvar mennesker som var i nødog jeg hadde helse og kreftertil å gjøre en innsats. Derforvar valget meget enkelt.Noen mente at jeg hellerburde konsentrere meg omteologistudiene. Til det svartejeg at det er nå krigen er, ogdet er nå jødene trengerhjelp. Studiene får kommesenere. Slik ble det.

KurérLike etter at denne vellykkedeflyktningetransporten varover, ble flere i motstands-gruppen Mamen tilhørte, ar-restert. Han selv klarte å unn-


Ny rekord påfasteaksjonen!Tirsdag 15. mars gikk den tradisjonelle fasteaksjonen tilinntekt for Kirkens Nødhjelp av stabelen. Konfirmantenegjorde en formidabel jobb der de gikk fra hus til hus medbøssene.

Resultatet ble:Åkra kr 48.984,00Vedavågen kr 20.806,50Total kr 69.790,50

Dette er en betydelig forbedring i forhold til den gamlerekorden som var på kr 51 500,-.

Inntektene denne gangen skulle gå til å stoppe menneske-handel. Kirkens Nødhjelp er engasjert i en del land der enforsøker å gi mennesker en ny start og mulighet til å unngåå bli offer for en sterkt nedverdigende menneskehandel.Årets aksjon har bidratt på en flott måte til å gjøre dettemulig. I tillegg kom det inn i overkant av kr.11000,- tilsamme formål på de to samtalegudstjenestene vi haddemed konfirmantene i april.

Hjertelig takk til alle konfirmanter som var med på faste-aksjonen og til alle foreldre og andre som var sjåfører el-ler hjalp til på annen måte!

Norodd Stavenjord

slippe og kom seg i sikkerheti Sverige. Mamen tok da oppteologistudiene ved Universi-tetet i Lund og fikk embets-eksamen der våren 1944. Fra1. august samme år ble hanså tilknyttet den norske lega-sjon i Stockholm og fikk opp-drag som kurér mellom lega-sjonen og motstandsbevegel-sen i Norge. Han fikk ny iden-titet: handelsbetjent LeifHolm, nytt pass og grense-boerbevis.

- Uten svenske myndighetersstøtte og lokalbefolkningensgjestfrihet og omsorg haddeverken hjelpen til jødene el-ler kurértrafikken latt seggjøre. I løpet av det sistekrigsåret var jeg som kurérmed på å smugle en betyde-lig mengde våpen over gren-sen til Norge. Jeg synes ogsådet er grunn til å gi svenskenehonnør for deres rause støttetil Norge i en vanskelig tid. ISverige ble det samlet inn100 millioner kroner til Nor-ges-hjelp, og dette kom godtmed, understreker Mamen.

Historisk interessertHans Christen Mamen harved siden av sin prestetje-neste - først som mangeårigsykehusprest ved Dikemarkog Vardåsen, senere sokne-prest i Oppegård og til sistsokneprest i Ås og prost iFollo prosti - hele tiden værtmeget interessert i historie.Han tok bl.a. initiativ til åstarte Asker og Bærumhistorielag i 1952 og har i lø-pet av årene skrevet en rekkebøker om historiske emner. Ialt dreier det seg om hele 40bøker han har skrevet ellervært bidragsyter til. For tidener han engasjert i ytterligereto bokprosjekter: En bok omAsker kirkegård og et leksikonfor Asker og Bærum. Tidli-gere redaktør i Asker og Bæ-rums Budstikke, Ivar B. M.Alver, har for øvrig utgitt en

egen biografi om Mamen:Vårherres kurer (Asker ogBærum Historielag, 2002).Historisk sett er det ifølgeMamen en interessant sideved de norsk-svenske relasjo-ner at det i siste halvdel av1800-tallet var en ikke ubety-delig utvandring fra Sverigetil Norge. Mange har værtopptatt av den store utvand-ringen til Amerika på den ti-den både fra Sverige ogNorge. Men det er hellerukjent at vi her i landet tokimot minst like mange sven-ske innvandrere som USAgjorde på den tiden.

- For meg er dette nok et ek-sempel på at våre to land ersterkt knyttet til hverandrekulturelt, historisk og geogra-fisk. 100-års minnet om uni-onsoppløsningen i 1905 måha det som siktepunkt atdisse relasjonene om muligkan styrkes ytterligere i årenefremover, slår grenselosen,våpensmugleren og prostenfast.


Skattytere kan kreve fradragfor gaver til visse frivillige or-ganisasjoner, blant annet tilmenigheten og misjons-organisasjoner.

Gaven må være pengebeløp påminst 500 kroner samlet i løpetav inntektsåret. Det maksimalebeløp man i 2005 kan kreve fra-drag for, er 12000 kroner.

Skattefritaket er på 28%. Av12000 kroner (maksimal-beløpet for 2005) kan du få

8.640 =====12.000 !

skattefradrag på 3360 kroner.Totalt vil gaven din på 12000kroner koste deg 8640 kroner.Slik blir «regnestykket» rett!

For å få skattefritak må du takontakt med menighetskontoreteller organisasjonen din for å re-gistrere deg som giver. Du måoppgi fødselsnummer, navn ogadresse samt gavens størrelse.Anonyme gaver gir ikke rett tilskattefritak.

Hva foregår i Åkra menighet?

Noen tall fra årsstatistikken for 2004(tallene fra 2003 i parentes)

• Døpte 114 (138)• Konfirmanter: 120 (124)• Vielser 33 ( 38)• Begravelser 74 ( 76)• Antall til stede i begravelser totalt ca.: 10000 -• Gjennomsnittlig antall deltakere på

hver gudstjeneste: 236 (242)• Gjennomsnittlig antall nattverdgjester på

hver forordnet gudstjeneste: 83 (78)• Gjennomsnittlig antall nattverdgjester ved

andre gudstjenester: 95) (137)• Ofringer totalt: 350.653 (307.743)

Herav til egen virksomhet: 97.966 (88.511)Innsamlet til Kirkens Nødhjelpav konfirmantene: 39.701 (50433)

Dåpstallene går opp og ned. I 2002 hadde vi omtrent samme antall dåp som i 2004. Variasjo-nene har sannsynligvis mest med variasjoner i antall fødte i årskullet å gjøre. Konfirmantantalleter stabilt høyt. Vi registrerer 5 vielser mindre enn året før.

Mange av aktivitetene i Åkra kirke kommer ikke fram i statistikken. Veldig mange mennesker erbrukere av Åkra kirke og går ut og inn i Åkra kirke gjennom et år: Konserter, torsdagstreff,trilletreff, Åtten, mannsforeningen, kirkeforeningene og foreninger av ulike slag ellers, ungdoms-arrangementer, konfirmantundervisning, skolebesøk i kirken, begravelser, vielser, korøvinger,ulike gruppevirksomheter, sokneråds- og utvalgsmøter m.m. I tillegg leies kirkestue ogmenighetssal ut til diverse private arrangement. Konklusjonen er at Åkra kirke blir brukt tilsvært mye nytte, glede og velsignelse for lokalsamfunnet.

Vi håper og ber fortsatt om at det som blir sådd og det som blir utført av trofast innsats påmange plan må bære rik frukt.

Norodd Stavenjord


Mitt vitnesbyrd

Innbydelsen gikk ut i flere me-dia. Alt var klart, løypene godtoppmerket. Arrangøren var for-nøyd med bra deltakelse, mendu var ikke påmeldt til årets«Sabbaløp».

I dag lyder innbydelsen fra vårHimmelske Far om deltagelse iLivets løp. «Det evige løp, meden seierspris som er uforgjen-gelig.» (1 Kor 9,25) «Mer ennseier ved ham som elsket oss.»(Rom 8,37)

Påmeldingsfristen er pr. i dag heldigvis ikkefastsatt, men startkontingenten har JesusKristus betalt for alle med sin død og opp-standelse. Vedrørende påmeldingsfristen:«Men hin dag og time vet ingen, ikke en-gang himmelens engler, men alene min Fa-der.» (Matt 24,36)

Løypa er godt oppmerket, slik at ingen kanta feil. «Jeg er veien og sannheten og livet,

ingen kommer til Faderen utenved meg.» (Joh 14,6) Jesus erden eneste veien som førerfrem til målet – himmelen.

Paulus deltok i løpet og han siertil Filippens-erne 3,14: «Men ettgjør jeg, idet jeg glemmer detsom er bak og strekker meg utefter det som er foran, jager jegmot målet, til den seiersprissom Gud har kalt oss til derovenfra i Kristus Jesus.»

Kjære leser, ikke utsett påmeldingen, men be-kreft den ved å si ja til stevnelederen Jesus idag. Da kan du synge med i koret: «Stans megei i løpet, frem jeg ile må, jagende mot måletstår til Herren min attrå.»

HilsenHoskul Arne Halvorsen

Med mor og mormorpå sangoppdragIkke alle kor kan skryte av å ha med fire gene-rasjoner på sangoppdrag!

Gjennom hele året har oldemor Randi Simon-sen stilt opp på ulike arrangement som barne-vakt for lille Johannes når Sola Gratia har sun-get.

Både mor Aina Ånensen og mormor AstridFredriksen er nemlig med i koret.

I det siste har Johannes begynt å synge medpå sangene. Kormedlemmene i Sola Gratiaspår at han har en stor framtid som tenor!

Har du bekreftet påmeldingen?


Hvorfor er du engasjert av Utstein Pilegrims-gard, biskop Ernst Baasland?

- Utstein Pilegrimsgard er et unikt prosjekt.Beliggenheten er unik, midt i Rogaland, i na-turskjønne omgivelser, og nær det eneste be-varte kloster i Norge. Det er også unikt at etbispedømme så målbevisst satser på «retreat».

Hva er så «retreat»?- Retreat vil gi hjelp til å «finne sjela» i en tra-vel tid, fordi folk lengter etter mer langsom-het, mer indre ro, mer dybde i livet. Men retreatgir først og fremst konsentrasjon om det ve-sentlige i livet og i den kristne tro, og inspira-sjon til et «åpent liv i tro og tillit». Bibelordetfra Jes 30,15: «I stillhet og tillit skal deres styrkevære», kan være en overskrift for UtsteinPilegrimsgard.

Det gamle hvite skolehuset ved veien til Ut-stein Kloster skal bli retreatsenter og pilegrims-gård.

- Vi har begynt å pusse opp. Det som trengsmest er utvasking, utvendig maling og byg-ging/innredning av et kjøkken slik at huset kantas mer i bruk, forteller Reidun Kyllingstad,daglig leder av Utstein Pilegrimsgard.

Retreat i RogalandAllerede nå har

grupper vært pådagsbesøk, ogflere blir ønsketvelkommen:

- Vi har papp-krus og vann til åkoke kaffe, sierhun.

Lørdag 28. maiblir det pilegrims-vandring, medåpent hus på Pile-grimsgarden ogderetter vandringtil klosteret, medmesse i klosterkirken.

- Når blir pilegrimsgården slik at man kan over-natte der og ha retreat?

Stedet er ikke egnet til retreat ennå. Vi skalarbeide med å sette gården i stand så langtøkonomien tillater, men å få ferdig noenovernattingsrom i kjelleren vil ta minst et årstid. Derfor planlegger vi å ha retreat andre ste-der i fylket i løpet av høsten, men da korteretreat som går fra fredag ettermiddag til lør-

Reidun Kyllingstad, dagligleder av Utstein Pilgrims-gård.


dag kveld, og der deltakernekan sove hjemme. Vi skalfinne et egnet sted i nord-fylket, ett i Stavanger og ettlenger sør på Jæren. Innhol-det vil bli samtale om retreat,tidebønner, Jesusmeditasjon,nattverdsguds-tjeneste, tidermed stillhet, et fellesskap overet døgn med de elementersom bruker å være på etretreat. I november skal det itillegg være et lengre retreatpå Stemnestaden leirsted iAksdal i Tysvær, forteller hun.Det vil bli sendt ut en egenretreat-brosjyre til alle kirke-kontor i Bispedømmet.- Lørdag 21. januar 2006 blirdet en ny kulturdugnad for åspre informasjon omPilegrimsgarden og innsam-ling av penger til fortsatt op-pussing. Ansvarlig for denblir «han innante» med kame-rater, og opplegget finner stedi IMI-kirken i Stavanger. Tilstede blir også Peter Halldorffra Sverige, en sentral personi svensk retreatliv. Han vilogså lede et åpent seminarlørdag formiddag.

- Hvordan blir dette medretreat og likeledes pilegrims-vandring mottatt i Rogaland?

- Folk er veldig interessert,men samtidig litt spørrendefordi dette er noe fremmed formange. Men det er en positivnysgjerrighet. Jeg trorretreatopplegg møter et be-

hov mange har, men et behovde først blir klar over når deser at det finnes mulighet tildager med ro, stillhet og Je-sus-meditasjon, sier ReidunKyllingstad.- Det er ganskeunikt at det er bispedømme-rådet som tar initiativ til etretreatsted og at alle prosteneer engasjert. Etter hvert håpervi også å få med andre kristneorganisasjoner og kirkesam-funn i et samarbeid omPilegrimsgarden.

FAKTABOKSUtstein Pilegrimsgard øn-sker å være:• et sted for stillhet, bønn

og åndelig veiledning.• et sted for tilbaketrek-

ning fra travelt hver-dagsliv for menneskersom lengter etter for-dypning i sin kristne tro

• en plass der du kansenke skuldrene og løfteblikket og få oppleve atstedets bønnerytme bæ-rer deg.

• et sted der menneskerskal få komme for sinegen del, uten at detspørres etter stand ogstilling i livet.

• et sted for alle som sø-ker svar på livets dy-peste spørsmål


Velkommeni Åkra Menighet

12. juni kl.11.00 Familiegudstjeneste med nattverd.19. juni kl.11.00 Gudstjeneste med dåp.19. juni kl.18.00 G2-gudstjeneste med nattverd.26. juni kl.11.00 Høymesse med nattverd. 3. juli kl.11.00 Gudstjeneste med dåp10. juli kl.11.00 Høymesse med nattverd17. juli kl.11.00 Lekmannsmesse24. juli kl.11.00 Gudstjeneste med dåp.31. uli kl.11.00 Gudstjeneste med dåp. 7. aug. kl.11.00 Gudstjeneste på kaien14. aug. kl.11.00 Høymesse med nattverd21. aug. kl.16.00 Friluftsgudstjeneste Vedavågen28. aug. kl.11.00 Høymesse med nattverd28. aug. kl.18.00 G2-gudstjeneste med nattverd. 4. sept. kl.11.00 Konfirmantpresentasjon med dåp11. sept. kl.11.00 Høymesse med nattverd18. sept. kl.11.00 Familiegudstjeneste med dåp.25. sept. kl.11.00 Forbønnsgudstjeneste med nattverd25. sept. kl.18.00 G2-gudstjeneste med nattverd 2. okt. kl.11.00 Gudstjeneste med dåp 9. okt. kl.11.00 Familiegudstjeneste. Vedavågen bedehus16. okt. kl.11.00 Gudstjeneste med dåp.

Takke

Vi takker for:• den gode tjenesten dia-

kon Heide Thorsen harfått utføre i Åkra menig-het

• den flotte arbeidsinnsat-sen Tone Iren Lund hargjort i barne- og ung-domsarbeidet

• for trofaste givere i me-nigheten

• det gode resultatet avkonfir-mantenes faste-aksjon

• mulighetene som som-meren gir til åndelig oglegemlig fornyelse ogrekreasjon

Vi ber for:• den nye diakonen Arve

Dalby• ny dirigent til Sola Fide• om tilstrekkelig med frivil-

lige medarbeidere i ulikeaktiviteter

• misjonær Jorunn Svela iHong Kong

• arbeidet med ny kirke iVedavågen

Bønneemner


13. febr. Erik SimonsenOlsen

27. febr. Jan FredrikFagerlandDavid TorgersenAndrea TorsenThomas Torsen

6. mars Agnethe BreidfjordOlsenCelina NylandKristoffersen

9. mars Ida Gundersen12. mars Thea Marlene

Øvrebø LunnerTony Ensio Siven

27. mars Benjamin Vatne-ødegård HevrøyJonas SøllesvikKirkeleitNoah Haugen KleppJulianne Vaksdal

3. april Ingrid Helene TveitEmily Vea-Nilsen

17. april Natalie MannesLinnea KvilhaugElias MosbronWilly StavangGundersen

1. mai Sindre Weltzien8. mai Kristian Mæland

Malin MannesKai David Didriksen

16. april Henriette Einarsenog Ludvig Knutsen

18. febr Vermund Rasmus-sen

21. febr Odd Olsen26. febr Erling Sørheim28. febr Gunnar Rossland

4. mars Else Marie Sand12. mars Sverre Holm

9. mars Olga RagnhildHauge

19. mars Josef JohanRosberg

23. mars Ingeborg MaritLangåker

25. mars Margit Salvanes1. april Liv Johanne Stava

13. april Johannes Heimdal20. april Åshild Synnøve

Torkellsen23. april Edvard Kristiansen

Risdal2. mai Olav Bakke

Vea og Sevlandskonfirmantene 2005

Åkra og Ådlandskonfirmantene 2005

vaage foto

vaage foto

Menighetsblad for4 Menighetsblad for Åkra nr. 1- 2005 G2-gudstjenester i Åkra menighet Søndag 19....

Documents

Transcript of Menighetsblad for4 Menighetsblad for Åkra nr. 1- 2005 G2-gudstjenester i Åkra menighet Søndag 19....