Lan

dran

Lan

d G

rab

This brochure is printed on Cocoon which is a 100% recycled paper.

Illustration: Sergi Saldaña Photo: Brita Brekke & Hans Rasmussen Theting Design: Åsmund Gravem

Denne brosjyren er trykket på Cocoon, et 100% resirkulert papir.

Illustrasjon: Sergi Saldaña Foto: Brita Brekke & Hans Rasmussen Theting Design: Åsmund Gravem

Denne brosjyren forklarer fenomenet landran

All info kommer både med norsk og engelsk smak.

This brochure explains the phenomena called land grab

All the info comes in the flavors English and Norwegian.

Landran

Erfaringer fra Tanzania

Utvikling eller nykolonialisme?

Ren samvittighet på billigsalg

Et glimt fra Madagaskar

Økonomisk utvikling for hvem?

Spire krever

Land Grab

Experience from Tanzania

Development or neo colonialism?

Clean conscience on sale

A glimpse from Madagascar

Economic Development for whom?

Spire demands

Innhold / Content

Spire er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon. Vi job-ber med miljø- og utviklingsspørsmål gjennom infor-masjonsarbeid og politisk påvirkning. Handel, jordbruk og miljø er hovedtemaene vi jobber med.

Vårt mål er å endre de strukturene som skaper urett-ferdighet i verden. Heftet du holder i hånda handler om landran.

Landran innebærer at utenlandske investorer overtar landområder og naturressurser i utviklingsland ved å overta eierskap til jorda. Slike overtakelser er alt for ofte preget av mangel på innsyn og åpenhet, ufullsten-dige konsultasjonsprosesser og utnytting av folks man-glende tilgang til informasjon.

Landran er grunnleggende urettferdig fordi innbyg-gerne mister kontroll over livsviktige ressurser. Utviklin-gen opprettholder et system der rike lands forbruk går på bekostning av verdens fattigste.

Spire ønsker en landbruksutvikling som ivaretar en rett-ferdig fordeling av naturressurser, og som kan fø verden, også i framtida. Vi mener at utenlandske investeringer kan være en del av denne utviklingen, men da må det foregå på lokalbefolkningens premisser og gi dem en reell mulighet til utvikling.

Landran

Vi håper du vil skrive under på kravene våre som du finner lenger bak i heftet. Slik kan du bidra til at våre politikere gjør alt de kan for å hindre ressursfrarøving fra mennesker som allerede er i en sårbar situasjon.

Signer kampanjen og les mer på www.spireorg.no

Spire is the youth branch of the Norwegian Develop-ment Fund. We work on issues concerning environment and development through spreading awareness, and by advocacy. Our work is focused on trade, agriculture and the environment.

Spire’s goal is to change the structures in the world that uphold injustice in the world. The brochure you are reading right now is about land grab.

The term land grab refers to a process where foreign investors or other institutions gain access to land and natural resources in developing countries. These acqui-sition processes are too often characterized by lack of transparency and inadequate consultation processes, and take advantage of people’s lack of awareness and access to information.

Land grab is unfair because farmers and smallhold-ers lose access to resources they depend on for their livelihood. The trend is upholding a system where rich countries are consuming at the expense of the poorest people in the world.

Spire wants an agricultural development that contrib-utes to a fair distribution of natural resources, and that will feed the world today as well as in the future. We think that foreign investments could be part of this de-velopment, but it should happen on local farmers terms and provide a real opportunity for their development.

Land Grab

We hope you sign the demands you find at the end of this brochure. By doing so you are contributing to making our politicians to do everything in their power to prevent grabbing of resources from people who are already in a vulnerable situation.

Sign the petition and read more at www.spireorg.no

Selskapet er britiske Sun Biofuels, som har opprettet en Jatropha-plan-tasje på rundt 8000 hektar i Kisarawe-distriktet i nærheten av Dar-Es-Salaam, Tanzania. Jatrophaen skal brukes til å produsere agrodrivstoff til det europeiske markedet. Mannen vi snakker med forteller at da Sun Biofuels kom til landsbyen hans i 2007 ble de lovet at prosjektet ville føre til en velferdsutvikling uten like.

Biodrivstoff laget av planter som konkurrerer med matproduksjon

Erfaringer fra Tanzania

“Nå er vi klar over hva som kan skje. Hadde selskapet kommet igjen i da-gog gitt oss det samme tilbudet de ga oss for tre år siden ville vi aldri god-tatt det.”

Rundt 10 000 innbyggerne i 11 landsbyer er påvirket av denne in-vesteringen. Landområdene de ga fra seg ble tidligere brukt til mat-produksjon, vedsanking og produksjon av trekull, en viktig inntektskil-de for mange i området. Men løftene om nye skoler og helsestasjoner, asfaltert vei og kanskje viktigst av alt, fast arbeid til alle veide tyngst. Innbyggerne så frem til et liv med et mer stabilt inntektsgrunnlag, noe som virket som et godt alternativ til selvbergingsjordbruk som har blitt mer usikkert som følge av klimaendringene.

Tre år senere har kun noen hundre personer fått jobb, og innbyggerne har ikke sett noe til de andre løftene. I stedet sitter de fleste av innbyg-gerne igjen uten tilgang til landområdene som tidligere ga dem inntekt. Hva som kommer til å skje fremover vet ingen: ”Vi har ikke sett noen kontrakt, og vet ikke om vi noen gang kan få jorda vår tilbake.”

Både vi og innbyggerne i landsbyene rundt plantasjen sitter igjen med det samme spørsmålet: Utvikling for hvem?

agrodrivstoff?

Biofuel produced by farm crops that competes with food production

The company is Sun Biofuels, a British company that has established a Jatropha plantation of around 8000 hectares in the Kisarawe district close to Dar-Es-Salaam in Tanzania. The Jatropha will be used to pro-duce agrofuels and exported to the European market. The man we are talking to tells us that when Sun Biofuels came to his village in 2007, they were promised that the project would bring development.

Experience from Tanzania

Around 10 000 inhabitants from 11 different villages are affected by this investment. The areas of land they have given away were used for food production, collecting fire wood and charcoal, an important source of income for many villagers. However, the promises of new schools and hospitals, paved roads, and maybe most importantly, work for everyone, seemed too good to turn down. The villagers were looking forward to a stable income, seemingly a good alternative to the hard work of subsistence farming, made increasingly insecure due to a changing climate.

Three years later, only some hundred people have been employed at the plantation, and the other promises seems to be forgotten. No one knows what will happen in the future: “We haven’t seen a contract, and no one knows if we will ever get our land back.”

We are left with the same question as the villagers: Development for whom?

agrofuels?

“Now we are aware of what can hap-pen. If the company came back to-day with the same offer they gave us three years ago, we would never accept it.”

Investeringer blir sett på som en vei mot utvikling, men altfor ofte blir løfter om velstandsøkning ikke oppfylt.

Landområdene blir overtatt for en periode fra 50 år opptil 99 år, ofte med svært lav kompensasjon. Dette er et raskt voksende fenomen. Ifølge GRAIN, en organisasjon som job-ber med å kartlegge denne trenden, hadde ”mer enn 40 mil-lioner hektar skiftet hender eller vært gjenstand for forhan-dlinger, 20 millioner av disse i Afrika alene” i 2009. Hvor mye vil være bevart av disse naturressursene etter 99 år med industrialisert jordbruk?

Nasjoner med begrensede arealer og vannressurser søker seg til utviklingsland for å få dekket behovene til sine hjem-memarkeder. Utviklingsland har et presserende behov for investeringer. Det fører til at utenlandske investorer er i en god forhandlingsposisjon, mens bønder og småbrukere har liten makt. Bøndene får svært lav eller ingen kompensasjon. I mange tilfeller er lokalbefolkningen ikke inkludert i beslut-ningsprosessen. I tillegg fører manglende formelle landret-tigheter til at deres innflytelse i disse prosessene svekkes.

Utvikling eller nykolonialisme?

µ Rike land som produserer mat for å sikre mat-tilgangen til egen befolkning

µ Produksjon av jordbruksprodukter som ikke er matvarer, som agrodrivstoff, karbonkvoter og dyrefôr til eksport

µ Industri og utvinning av ressurser, som for eks-empel gruvedrift

µ Avgrensing av områder til naturvern og tur-isme, inkludert øko-turisme

Mennesker mister tilgang til ressurser raskere enn noensinne. Jordbruksland har blitt en ettertraktet vare, spesielt som følge av matpriskrisa i 2008. Noen av driv-kreftene er:

The investments are seen as a means for development, but too often promises of increase in prosperity are not fulfilled.

The land is leased for a period ranging from 50 to 99 years, often at extremely low prices. This is a fast growing phe-nomenon. According to GRAIN, an NGO mapping the trend, “more than 40 million hectares have changed hands or are under negotiation, 20 million of which in Africa alone” by 2009. What will be left of the natural resources after 99 years of industrial farming?

Countries with limited access to land and water look to de-veloping countries to meet the needs of their domestic mar-ket. Developing countries on the other hand, have a pressing need for investments. Foreign investors are in a strong bar-gaining position, while farmers, peasants and smallholders have little power. Farmers are getting low compensation, if any. In many cases people are not included in the decision making process. In addition, the lack of formal land titles weakens their influence in these processes.

µ Rich countries’ food production to secure food supplies for their own citizens

µ Non-food commodities, such as production of agro-fuel, carbon quotas and animal fodder, often for export

µ Industry and extraction of resources, e.g. through mining

µ Limitation of areas dedicated to nature con-servation and tourism, including eco-tourism

Development or neo colonialism?

People are losing access to resources more rapidly than ever. Agricultural land has become a commodity, especially after the 2008 food price crisis. Some of the driving forces are:

Ren samvittighet på billigsalgDen vestlige delen av verden står for et enormt forbruk, både av en-ergi og materielle varer. Det blir mer og mer tydelig at vestlige land ikke vil ta ansvar for dette forbruket. I stedet jaktes det stadig etter nye måter å skaffe seg tilgang til nye ressurser.

Økningen i produksjon og forbruk av agrodrivstoff er et typisk eksem-pel på hvordan det vestlige forbruket – og den rene samvittigheten – skal opprettholdes.

Mens vi jubler over denne tilsynelatende enkle oppskriften der vi på magisk vis kan kombinere høyt bilforbruk og lave utslipp, glemmer vi å tenke over hvor agrodrivstoffet kommer fra. Vi glemmer de store landområdene som brukes til produksjonen. Vi glemmer ressursene som fratas lokalbefolkninger i land der produksjonen foregår, og vi glemmer at denne produksjonen konkurrerer direkte og indirekte med matproduksjon – ene og alene fordi vi skal kunne kjøre mer og kjøpe mer.

Oppkjøp av landområder til produksjon av agrodrivstoff eller kar-bonkvoter i land der matsikkerheten og/eller biomangfoldet er i fare, er ingen god måte å senke utslipp for vestlige land. Å kjøpe seg fri fra utslipp ved å flytte det til andre steder er korttenkt og urettferdig. I stedet må rike land ta ansvar for egen forurensning.

Regnestykket er latterlig enkelt: Vårt forbruk = vårt utslipp.

Clean conscience on sale

Western countries are responsible for an immense consumption, both of energy and of consumer goods. However, it becomes more and more evident that these countries refuse to take on the responsibility for this. In stead, we see an ongoing search for new ways to acquire new resources.

The increase in production and consumption of agrofuel is among the best examples of how western consumption – and the spotless western conscience – is to be maintained.

We rejoice over this easy solution where we, as by magic, can com-bine a high degree of car fuel consumption and low emissions, but we forget to reflect upon where this agrofuel actually comes from. We forget the huge land areas used for this production. We forget the resources taken from local communities in countries where agrofuel is produced, and we forget that this very production competes directly and indirectly with food production - only so that we can drive more and buy more.

Acquisitions of land areas to produce agrofuel or carbon quotas in countries experiencing unstable food security and/or biodiversity, is not the way to reduce emissions for western countries. To buy our-selves free from emissions by transferring them elsewhere, is short sighted and unfair. It is time for the rich countries to take responsibility for their own pollution.

The calculation is ridiculously easy: Our consumption = our emissions.

A glimpse from Madagascar: land grab and conflicts

Et glimt fra Madagaskar: landran og konflikter

19. november 2008 publiserte The Financial Times en artikkel som omhandlet en avtale om leie av 1,3 millioner hektar mellom det sør-koreanske selskapet Daewoo Logistic Corporation og regjeringen i Mada-gaskar. Området tilsvarte rundt halvparten av landets jordbruksarealer. Den økonomiske og kulturelle ver-dien til jorda, og tilgang til jorda ble sentrale tema i den offentlige debatten. Mangel på gjennomsiktighet og det faktum at detaljene i kontrakten ble holdt tilbake førte til sinne blant innbyggerne i Madagaskar. Flere ikke-statlige frivillige organisasjoner jobbet for å stoppe avtalen. Daewoo planla matproduksjon for eksport. Samtidig er Madagaskar avhengig av internasjonal hjelp for å overleve i perioder med matmangel, til tross for rike naturressurser.

Investeringen var en av grunnene til urolighetene som førte til statskupp i Madagaskar. Overgangsregjerin-gen annullerte avtalen, men mange frykter at Daewoo fortsetter sitt virke gjennom et lokalt selskap.

On November 19th 2008, The Financial Times pub-lished an article describing a land lease deal of 1.3 million hectares between the South Korean Daewoo Logistic Corporation and the government of Madagas-car. The area represented around half of the nations arable land. Access to land as well as its economic and cultural value became central topics in the debate. Fur-thermore, lack of transparency, together with the fact that the details of the contract were withheld, lead to resentment among the citizens of Madagascar. Several NGO’s (Non-Governmental Organisations) appealed to stop the deal. Daewoo planned to produce food for export. At the same time Madagascar depends on foreign food aid to survive periods of food shortage, despite the richness in natural resources.

The investment was one of the causes of the country’s disorder that lead to a coup d’état in Madagascar. The new transitional government annulled the agreement. However there is fear that Daewoo continues to work through a local company.

Økonomisk ut-vikling for hvem?

I mange land er hovedstrategien for utvikling av jordbruket å tiltrekke utenlandske investeringer. Investorene blir tildelt store jordbruksom-råder i bytte mot blant annet å tilføre kapital og å skape arbeidsplasser i jordbrukssektoren. Byttehandelen er fremstilt som en vinn-vinn situ-asjon – utviklingsland trenger utvikling og investorer trenger land.

Det er grunn til å være skeptisk til denne modellen. Erfaringene har vist at utviklingsland som regel setter svært få krav til investorene. De risikerer derfor å tape på avtalene både på kort og lang sikt. Myndighe-tene har ofte ikke slått fast hvor mye av avkastningen som kan flyttes ut av landet og hvor mye som skal reinvesteres, og stiller sjelden krav til investorene om å videreutvikle industrien. I tillegg er skattenivået svært lavt. Når kontraktene er signert, er det få muligheter til å sette fremtidige krav.

Det finnes mange eksempler på at godene fra mineralutvinning, som gull og andre råstoffer, ikke kommer samfunnet til gode på grunn av eks-tremt lave skatter og få krav. Mange frykter at store deler av jordbrukssek-toren vil lide samme skjebne som mineralsektoren i utviklingsland.

Derfor er det nødvendig å utarbeide retningslinjer for å regulere uten-landske investeringer. Småbønder risikerer at myndighetene selger ut landområder de har levd av i en årrekke for å tiltrekke seg invester-ingsmidler fra utenlandske investorer.

Behovene til småbøndene bør veie tyngst i vektskålen. Landavtalene som blir inngått må være åpne og transparente i alle ledd, og velfun-gerende, uavhengige overvåkningssystemer må etableres.

Jordbruksnæringen i utviklingsland trenger gode investeringer. Disse må inngå i en bredere utviklingsstrategi, for å utradere fattigdom på landsbygda og oppnå matsikkerhet for den enkelte. Prinsippet om medvirkning må være sentralt når investeringsavtaler etableres. Det er også svært viktig at myndighetene setter sterkere krav til investorene. Bare slik kan landene sikre kontrollen over egne ressurser.

Signer kampanjen og les mer på www.spireorg.no

Economic De-velopment for

whom?In several developing countries the main strategy to develop the ag-ricultural sector is to attract foreign investments. In return for large areas of land, investors are expected to bring capital and jobs to the rural areas. The trade-off is presented as a ”win-win” situation – devel-oping countries need development, international investors need land.

There is, however, reason to doubt the positive effects of this trade-off. Experiences from several countries have shown that most govern-ments demand little from investors. Restrictions on profit repatria-tion and how much should be reinvested in the local economy, and demands to establish supporting industry, is seldom realized in the agreements. In addition the tax rates are extremely low. Once the contracts are signed, the governments have lost their possibility to set demands in the future.

There are many examples of bad bar-gains from extractive industries in developing countries, such as gold and diamonds, that do not benefit the societies where the minerals are being extracted, due to extremely low taxes and few demands. Many fear that significant parts of the agricul-tural sector will suffer the same tragic fate.

It is necessary to develop guidelines to regulate foreign investments in the agricultural sector. In the current situation, small farmers risk losing land they have cultivated for generations in order to facilitate investment.

Small farmers needs should be placed at the centre of development strategies in the agricultural sector. The deals must be transparent and follow a correct judicial process. In addition, independent supervision of the agreements must be established.

The agricultural sector in developing countries is in need of good in-vestments. In order to achieve food security on the individual level, investments must be incorporated in a broader development strategy. The principle of free and informed consent from both parties must be the cornerstone of the investment agreements. The governments also need to make proper demands from the investors in order to secure just distribution of the profits. This is the only way developing countries can control their own resources.

Sign the petition and read more at www.spireorg.no

Spire krever

1 Norge må stoppe import av agrodrivstoff, mat, karbon-kvoter og andre varer fra jord som er overtatt på en måte som kan defineres som landran.

Norske myndigheter bør ikke bidra til eller legitimere dårlige invester-inger gjennom import av produkter fra jord som er tilegnet gjennom prosesser som kan defineres som landran. De siste årene har mange landovertakelser vært gjort under svært tvilsomme omstendigheter, både sett fra et juridisk synspunkt og med tanke på ressursfordeling. De som tidligere hadde tilgang til ressursene har blitt stående igjen med lite eller ingenting i bytte for sine mest verdifulle eiendeler.

2 Norge må ta initiativ til internasjonalt samarbeid innad i FN-systemet for å kontrollere store internasjonale investeringsavtaler i jordbrukssektoren.

Det er behov for en internasjonal institusjon for å forsikre at de som har liten påvirkningskraft eller ikke blir hørt er godt informerte om motivet og risikoen forbundet med disse investeringene. Nasjonal lovgiving og overvåking er ikke tilstrekkelig ettersom investeringene skjer i en inter-nasjonal kontekst. Reguleringer av etiske og juridiske standarder bør in-ternasjonaliseres. Alle bør være sikre på at varer er produsert i henhold til etiske standarder.

3 Investeringer støttet av norske myndigheter må være basert på informerte valg fra alle parter og ha krav om åpenhet og innsyn. De må aldri gå på bekostning av folks matsikkerhet eller medbestemmelsesrett.

Norge støtter norske investorer i utviklingsland gjennom Norad, fordi man ser på investeringer som en driver for utvikling. Tradisjonelle og uformelle landrettighetsinstitusjoner må respekteres av investorer, og Norge må stille krav om åpenhet gjennom hele prosessen slik at lo-kalbefolkningen og det sivile samfunnet forøvrig gis mulighet til med-bestemmelse. Investeringer er ikke nødvendigvis noe negativt så lenge de tar disse hensynene med i betraktning. Derfor må Norge støtte aktører som arbeider med opplysning om landrettigheter og risikoen knyttet til å gi fra seg tilgangen til naturressurser.

www.spireorg.no

Skriv under på kravene. Slik kan du bidra til at våre politikere gjør alt de kan for å hindre ressurs-frarøving fra mennesker som allerede er i en sårbar situasjon.

Spire demands

1 A ban on imports of agrofuel or biofuel, food, carbon quotas and other goods produced on land where the acquisition process can be defined as a land grab.

The Norwegian government should not legitimize and/or participate in land grabbing by importing products from grabbed land. Many ac-quisitions in the last years have been made under severely question-able judicial and distributional circumstances, leaving the original asset holders, the rural farmers, with little or nothing in return for their most valuable properties.

2 Norway must take initiative and support international cooperation within the UN system, to oversee and in-vestigate large scale international land acquisitions.

An international governing body is needed to ensure that the stakehold-ers with less bargaining power are properly informed about the motives and risks of these investments. National legislation and monitoring is not sufficient, as the investments are being made in an international context under weak regulatory frameworks. Regulations on judicial and ethical standards should be internationalized. People are entitled to consumer goods that are produced according to ethical standards.

3 The investments supported by the Norwegian govern-ment must be based on informed choices from all par-ties involved, with full transparency and disclosure. They must never happen at the expense of people’s food se-curity or participation.

Norway is financially supporting Norwegian investors in developing countries through Norad, because it is seen as a driver for develop-ment. Norway should demand transparency throughout the process so that the local resource users and other civil society actors are given the possibility to influence the process. The local farmers must be given the opportunity to make informed decisions. Investments are not necessarily negative, as long as they follow these principles. To achieve this, Nor-way should support actors that work with spreading awareness on land rights and the risks of forsaking the access to natural resources.

www.spireorg.no

Sign the demands.By doing so you are contributing to making our politicians doing every-

thing in their power to prevent grab-bing of resources from people who

are already in a vulnerable situation.

Hvordan engasjere seg?Er du engasjert og har lyst til å lære mer og jobbe aktivt med ut-viklingsspørsmål og miljø?

Bli medlem i Spire! www.spireorg.no http://inspirerende.wordpress.com

Spire - Utviklingsfondets Ungdom spire@utviklingsfondet.no

How to get involved?Are you committed and want to learn more and work actively with environment and development issues?

Joine Spire! www.spireorg.no http://inspirerende.wordpress.com

Spire - the Development fund Youth spire@utviklingsfondet.no

www.spireorg.no

http://bit.ly/spirefacebook

Lan

dran

Lan

d G

rab