ISSN: 1501·3030

~«, JOURNAL FOR DØVEU!lI'-' _ l>oYohlstortok SoIabp (NDHS)

Utkommer (11999) med 4 utgaver, tom aendes I~ Ul NDHSomedlemmene_-= Tl10rlljøm Johan _.__ 3186, 5829_

Nr. 4 -lrgang9

Julaften feiret jeg her på Skådalen. Omfonniddagen var jeg hjemme hos minlærer, frk. Wexelsen, og hjalp henne ihuset. for hennes hushjelp var syk. Såfikk jeg masse fortreffelige kaker. Dajeg hadde spist. var det noen kaker liIovers, og jeg pultel dem i lommen. Såtrasket jeg ivei til skolen igjen.

Kl. 5 f6r alle vi guttene inn i sovesa­len og pyntet oss i de fineste kjær vihadde. Så gikk vi sltaITlme inn i spise­salen. Der ventet vi på at vi skulte gårundt juletreet Treet sto i "rødesalen"i sin fine julepynt, med elektriske lys.Mens vi ventelsneglet tidenscgavstcd.som lus på tjærekost, menendelig kunnevi gå opp. Vi gikk rundt juletreet ogsang en masse vakre julesanger.

Etler deue ba bestyreren meg å hentejuleposten på Vettakollen. Dajeg gikknedover veien, såjeg på himmelen. Detvar en strålende måneskinnskveld. Jegsyntes at månen sa "godjul" til meg. ogjeg svarte igjen. Enkelte hvite skyerseiJte østover med vestenvinden. Jegtenkte: Kanskje de skal til Jerusalemog Betlehem.• Da jeg kom tilbakeholdt barna på å åpne pakker hjemme·fra. Andre pakker ble delt ut. Kl. 7 gikkvi ned og spiste julemiddag, og så gikkvi oppog spiste julegodter så appelsin­og nøtteskall seilte utover gulvet. Kl.lOgikk vi og la oss, og det ble en rennattemusikk av all snorkingen, somikke stoppet før kl. 7 nesle morgen.

(Utdragfra sko/ensjubileumsbok.)

Desember 1999

Thorstein Alarich Christensen funnet!For 150 år siden var det en begavet ung mann som hadde store planer. Han haddetatt presteuldannelse (cand. theol.) bare 21 år gammel, og nå tjente han pengersom privatlærer. Men han tenkte å bli døve/ærer, og han søkle og fikk stats­stipendium for å ta utdannelse. Han var en stund hos Balchen på døveskolen iOslo. og så reiste han på studietur til Tyskland i 1850. Da han kom tilbake, sattehan igang forberedelsene til oppreueise av døveskole i Kristiansand. ThorsteillAlarich Christensen var navnet, og endelig harvi fåulak i bilde av ham (ovenfor).

BKR

2 NYE J()lJRNAL FOR DØVE UlllI

Julespill på døveskolen julen 1942/43

Han opprettet i 1850Christianssands

l)øvstur.nr.neinstitut

Thorstein Alarich Christensen(bildet på for-.iden) var rødt i 1827 ogblecand.lheol. i 1848.1 Per Andersonsbok "Hovedlinjer i døveundervisnin­gens historiske utvikling" Slår del konal han "utpå høsten 1850" opprettetdøveskolen i Kristiansand, og at hunetter noen år gikk over i presteyrket.

Vi hararbeidcllenge med å finne merpresise opplysninger om dette. spesieltdatoen for åpningen av denne skolen.og vi har ønsket bilde av Christensen.Og endelig!

Hvordan fant ,; bilde avChristensen?I april var Jeg I Kristiansand "på jakt"etler sloff om den gamle døveskolen.Sammen med Berit øyen Svendsen ogRolf Pedersen var jeg først på Statsar­kivel. og pA Fylkesbiblioteket. og vifanlmange interessante ting. Vi fant atChristensen var sokneprest i HøvAgkirke 1864-1882, og sA i Tvedestrandfra 1882, og døde i 1883. Men del varikke bilde av ham i noen av "kirke­Ixlkene". - På fylkesbiblioteket hilstevi på mor til døve Bjørn Olaf Magnus­dal (som er gift med Marit Markeset ogbor i Bergen). Hun ringte Lil Høvågkirke og fikk svar at det var bilde avChristensen i kirken. Så var spørsmålethvordan vi skulle faavfotografertdeue.

På et møte i 10kalJaget i Bergen i høstkom Bjørn og Marit uventet på besøk.Bjørn hilste fra sin mor og overraktebilde av Christensen!!!

Noen lesere husker vel at LorentsNess i lesund for noen år siden fambilde av grunnleggeren av døveskoleni Bergen (1850) i Volda kirke. - Nå harvi altså bilde av alle grunnleggerne avde gamle norske døveskolene!

Når begynte skolen i Kristiansand?Under arbeidet med historien om dø­veskolen i Oslo, satt jeg på Universi­tetsbiblioteket i Oslo og leste Morgen-

7. januar 1943 var det juletrefest pådøveskolen i Trondheim, og mange avelevene hadde da i lang Lid øvet påskuespillet "Rødhette og ulven". somble framført i 3 akter!

Før forestillingen fortalte ReidunStørkersen (Veddeng) eventyret. Detvar laget fine kulisser (se bildet).

Foran på bildet her ser vi Anne Mar­grethe Haug (g. Rafoss) som Rødhene.og bak henne ser vi skog-alfene, fravenstre Berit Grimstad (g. Bjørø),Oddny Pedersen (g. Kristensen), Kir-

bladet for årene 1848-1849-1850, ogplutselig. da jeg nesten var helt ferdig,fant jeg denne meldingen i avisen fordesember 1850:

"Christiansand, den Ste Decem­ber. I Mandags lraadte del ar Hr.Kand. theol. ChristensenopreUendesOøvslummeinslilul i Virksomhedmed nogle Elever her af Byen."

Skolen begynte altsd mattdag før 5.desember. Og mandagen var 2. desem­ber. Da har vi, endelig. de" nøyaktigedatoen. Vi ser ogsll (Jt de første elevenevar "her af Bye,,". a/tsd barn av forel­dre som bodde i Kristionsand.

sten Sara (g. ørsnes), alfe-dronningenC1ara Olsen (g. Nordstrand). FridtjofJohnsen og Sigurd ørsnes.

Andre medvirkende. som vi ikke serher, var: Rødhettes mor, loga Sikko(g.Birkeland), Rødhelles bestemor. Bir­git Kallevik (g. Larsen), jegeren.Trygve Krogstad. og ulven med BjarneJensen foran og Per Sikko bak.

Ja. det var sikkert en flott forestil­ling.

Nå er Birgit Larsen. Sigurd ørsnesog Bjarne Jensen gått bort.

I avisen leser vi videre at Christensenvil legge "den tyske metode" til grunnfor undervisningen. Metoden går ut pågjennom Iydspråkel å lære barnaågjøreseg forstått for sine medmennesker.del vil si - lære dem A tale. Dennemetoden. som også brukes på skolenei Oslo og Bergen, har en klar fordelframfor "den franske" metode, somfører til at barna kan gjøre seg forståubare for dem som selv er kjent med"gebærdenes betydning".

Meldingen i avisen avslUlles medønsket om Guds velsignelse over detnye instituuel. Ih.j.s.

BKR

NYE JOURNAl FOR DØVE 4199

Vifortsetterherrejeratetfra rettS­sake" i Nord-Østerdul i året1882, der en tidligere elev al'Throndhjems Døvstummeinstitut,Eve" Jensen Dragseth, sto tiltaltfor ovelj'all pil hØrende deltakerei en bryllup~fest.

Ekstra retlsmøte ble satt Il. september1882 på tingstedet Hof iSoknedalen.ledet av sorenskriverens edsvorne full­mektig Michalsen og nå med gård­mennene Even Johnsen Bjerke og An­ders A. Fossum som edfestede lagret~

ternenn.

Brev (ra bestyrer Finch!Michalsen begynte med å orientere omsakens utvikling og de papirer somforelå, bl.a. fylkets godkjennelse avtiltalebeslutning etter de to forhørene.

Sakfører DahJ la fram stevningensom var sendt ut. Han la også fram etbrev fra DøvstummeinstiflltbesryrerFineh datert 28. august. Dahl krevde atsaken ble behandlet på vanlig måte.

Også forsvareren. sakfører Hansen,framla brev fra BesryrerenjorThrond­hjems DØvstummeinstitut, datert 31.august. Han ba om at tiltaltes pårø­rende ble avhørt som vitner igjen.

Tiltalte, den døvstumme Even Jen­sen Dragseth, var ljl stede i/rihet.

De innstevnede vitnene sto fram, ogde ble gjort oppmerksom på Edenshellighet, og at de nå var under ed.

Skjegget fullt av blod!Første vitne var Ole Sivertsen Haugen.Hans tidligere forklaring ble lest opp,og han bekreftet at han sto fast på den.Han opplyste at han ikke hadde fånvarige men av de slagene tihalte haddegilt ham. Sårene hadde nå grodd, menhan hadde blødd kraftig, så skjeggethans var fullt av blod. Han mente at delhadde gåu omtrent en halv time fra hanble overfalt og til hans kone kom, og

~

•det hadde tatt omtrent en måned før~årel på ne~en hans var gjengrodd.

Neste vitne var Kirsti Jonsdauer. før­ste vitnes kone. Hun mente ogsa at detvar ca. en halv time mellom overfalletpå hennes mann og pa henne. Da deressØnn kom hjem og fortalte om overfal­let på hennes mann, la hun til sengs, såhun måtte først kle pa seg, og derfra tilbryllupsgården tar det omtrent et kvar­ters tid.

Kraftig slag i tinningenDa Kirsti kom til bryllupsstuen, sa hunikke noe til overfallsmannen (EJD).men hennes mann var der, og hun tokham med seg ut i gården. De var akku­rat kommet ut av døren, da EJD kom tilstede, uten at hun kunnesi hvor han varkommet fra. Han f6r rett på henne, grephenne i håret og rykket voldsomt til. Såslapp han taket i håret og ga henne etsterkt slag i høyre tinning, som hovnetopp. og hun bløddde en hel del, menbare fra nesen. Slaget var så voldsomtat hun falt til jorden. - Noe men avslaget fikk hun ikke, men dagen eltervar hun noe fortumlet og hadde hode­pine. Hun så at det var noen som tokEID og førte ham bort, men om det varen eller flere, og hvem det var, detvisste hun ikke, men hun var likevelsikker på al John Sivertsen ikke varmed.

Slag i nakken3. vitne. John Sivertsen Haugen, opp­lyste at han så at EJD overfalt Kirsti utei gården, men han sto ikke så nær at hankunne se hvor hun ble truffet. Euerpåså han at hun var svært blodig i ansik­tet. Han mente også at det var noen somførte EJD bort, men så ikke hvor deførte ham. Vitnet ble Slående ute igården, og en stund senere, omtrent etkvaners tid etter siste overfall, komEJD ut fra stuen. f6r like på ham og gaham et slag i nakken, hvorelter han

3

straks gikk inn igjen. Da gikk han SIØtt.Han ravet ikke. så han kunne ikke væreså svært full. - Vitnet fikk ikke noe menav slaget, men det gjorde meget vondten stund.

4. vitne hadde ikke noe å tilføye tilsin tidligere forklaring.

5. vitne, Jon Evensen Bjerke. til­føyde at han hadde kommet inn pågårdsplassen og sett at Kirsti falt tiljorden, og så hadde han fulgt henne ogmannen et stykke på hjemveien. Dahan kom tilbake. så han overfallet på 3.vitne, som han mente varslik al EID gaham et stØl mellom skuldreneså hattenfalt av ham.

Pleide ikke å være brutalVitne nr. 6, 7, 8, 9, 10 og 11 hadde ikkenoe nytt å bidra med.

Vitne nr. 12. Randi PedersdatterDragseth. 20 år gammel. hadde vært ibryllupet, men hun hadde ikke sett detførste overfallet. Hun hadde derimotselt at EID var tydelig beruset alleredekl. 17-18 på første bryllupsdag. Hangikk da og lette etter pengepungen sin.og etter å ha lell en god slUnd, fant hanat den var i hans egen lomme. Hun gaogså EJD den attest al han ikke pleideå være brutal. Det kunne bare skje hvishan var meget full. Hun hadde en gangtidligere sett ham meget full, men dagjorde han ikke noe galt, og etter hvaandre hadde fortalt ble han bare lig­gende ganske stille.

Resten av vitnene bare bekreftet sinetidligere forklaringer.

Skriftlig forhør, med "tilståelse"Nå ble tiltalte kalt fram. Han fikk lesegjennom tiltalebeslutningen, og så fikkhan Skriftlige spørsmål:

"Øvrigheten vil ha deg strajfet/ordidu har sldu Ole Haugen. hans kone oghans bror. Forstår du det?"

Til dette skrev han som svar:"Ja."Han fikk sa dette spørsmålet:" Tilst/fr du Ilå at du i bryllupet pli

Akerlid slo ril Ole Sivertsen Haugen,hans kone og hallS bror Jolm SivertsenHaugen?"

EJD skrev til svar:"Det vetjeg ikke,jeg I'armegetfllll. "

BKR

4

Etter delte fant relten ut al del ikkevar til noen nytte li fortsette forhØret.

Da begge sakførerne opplyste at deikke hadde noe å tilføye, ble bevisfør­selen erklært avsluttet.

Nok av bevis mot tiltalteReferenten, sakfører Dahl (aktor), trakkdenne konklusjon:

Erter de avhørte vitnenes forklarin­ger er det fuUI bevisl at tiltalte harbegåu de forbrytelser som han er an­klaget for. og det er likeså klarlagt al depersonene som ble overfalt var utenskyld. Mellom overfallet på Ole Sivert­sen Haugen og hans kone Kirsti Johns­daUer Haugen gikk det omtrent en halvtime, og mellom overfallet på henne ogJohn Sivertsen Haugenomtrent et kvar­ter. Det er denned tre særskilte over­fall. som må straffes hver for seg ellerKriminallovens §6-12. Tiltalteharselvunnskyldt seg med at han var oversta­dig beruset, og flere av vitnene haropplyst at han var atskillig beruset,men det er ikke bevist at han var util­regnelig. Tvertimot viser flere vitneut­sagn at han var bevisst hva han gjorde,først ved at han strakte seg over bordetforåfå tak i "rette mann", og senere vedå overfalledennes nærmeste pårørende.

Døvstum, men normalt utviklet•..- Tiltalte er riktignok døvstum, menetter de opplysninger som er kommetfram, er han fullt nonnalt åndsutvikletog fullt tilregnelig. Overfallet på nr. Ivar temmelig voldsomt. og skaden varikke så liten. De to andre overfallenevar av mindre betydning.

Påstand: 15 dagers "vann og brød"- Det settes fram krav om fengsels­straff, med 15 dager på vann og brødsom passende straff samlet for de tre

forbrytelsene. I tillegg kommer saks­omkostningene som fastsatt i loven, ogsalær (honorar) til referent og forsva­rer.

Forsvareren: "Døvheten, en formil­dende omstendighet"Forsvareren, sakfører Hansen: Vitnenehar gjort det klart at tiltalte var i hØYgrad beruser i bryllupet. • Etler å ha lest

gjennom skrivelsen av 31. augusl frabestyreren for døvstummeinstitutet.menerjeg det ergrunn til å tro at tiltalte,som er døvstum, ikke var fuUttilregne­Hg under overfallene. Flere vitne­forklaringer tyder på del. Hvis hanlikevel blir vurdert som tilregnelig, tiltross for den nevnte mangel ved hanssanser, er jeg enig i at det ikke kan blitale om å bruke en strengere paragraf iKriminalloven. Jeg mener likevel atden påståtte straffen er altfor streng, ogat det er full grunn til å bruke slutt­bestemmelsen i § Il. Tiltalte er dØv­stum, og dette bør regnes som enmeget formildende omstendighet vedstraffeutmålingen. Tiltalte bør entenfrifinnes eller dømmes på mildestemåte.

Sake" var avslutter, og Even Jense"Dragserh måue gå og vente på dom­men. ..

DOMMENPå Guldals sorenskriverkontor ble det15. september 1882 avsagt følgendedom:

Even Jensen Dragseth, født 14. ja­nuar 1854, dØvstum og ugift, er vedSøndre Trondhjems Arnts tiltale­beslutning av 25. august salt undertiltale for natten mellom 21. og 22.juni, under et bryllup på gården Akerlii Soknedalen å ha forøvd legemsfor­nænneise mot Ole Sivertsen Haugen,dennes hustru Kirsti Johnsdauer samtJohn Sivertsen Haugen.

10 vitner har på tilstrekkelig målebevist at tiltalte har begått de overfallsom han er anklaget for, og uten grunn.Både tiltalte og de overfalte var gjesteri bryllupet. Hendelsesforløp:

Viwe I salt sammen med flere ved etbord i bryUupsstuen ved midnau, datiltalte kom inn, f6r like på vitnet og sloham så voldsomt i ansiktet at blodetfløt sterkt. Da vitnet hadde reist seg ogkommet fram på gulvet, ble han slåttigjen til en tredje mann fikk stoppetham. Vitnets sØnn løp hjem til morenog fortalte hva som hadde hendt. Hunhadde allerede lagt seg, men sto nå oppog gikk til bryllupshuset for å få sinmann hjem. Da hun kom dit, var detgått en halv time. Hun traff sin mann

NYE JOURNAl FOR DØVE 4199

inne i stuen. Da hun hadde fått hamutenfor, kom tiltalte og grep henne ihåret, lugget henne og ga henne et slagi høyre tinning så hun falt til jorden.Tiltalle ble så ført bort fra henne, menet kvarter senere kom tiltalte igjen ut igården, og nå gikk han bort til3. vitne.slo denne i nakken. og gikk inn igjen.

Tiltalte har erklært at han var så be­skjenket at han ikke kan huskeoverfal­lene, men han påstår at 1. vitne haddegått og tirret ham hele dagen. Hanhadde også fåu et knivstikk i kneet,uten at han visste hvem som haddegjort det.

Når det tas hensyn til den framlagteerklæring fra bestyreren for det offent~lige dØvstummeinstilUt, hvor tiltaltehar vært elev. kan det ikke være spørs­mål om fritakelse for straff etter Kri­minallovens kap. 7 § 4. Del bemerkesogså al tiltalte var betrodd å væreskjenkesvenn. Etter de innkomne opp­lysninger må tiltalte være blitt tidligbeskjenket, og ikke så lire. men dom­meren mener at han likevel har værtbevisst, og overfallet på bestemte per­soner og måten det ble gjort på,viserdelte.

Vardetsnakkomåskyteforeldrene?Det er kommet fram at I. vitne ogtiltaltes bror snakket om et gårdbyue,og der kom inn på hva de skulle gjøremed føderådsfolkene, tiltaltes forel­dre, og vitne nr. l skulJe ha sagl at dekunne skytes. Delte måne en eller an­nen ha fortalt videre til tiJtalte, slik atoverfallet kunne være provosert framav dette. Videre var det nevnt at vitnenr. I hadde tirret tiltahe hele dagen føroverfallet. Vitne nr. l har nektet for athan snakket om å skyte, og han nekterogså å ha tirret tiltalte. Et vitne oppfat~

tet litt av samtalen om gårdbyue, mendette var iallfall ikke noe som vedkomtiltalte. Likevel er det mulig al tiltaltefikk vite noe som tirret ham. Når detogså er klart at tiltalte var sterkt beru­set, mener dommeren at dette må væresvært formildende omstendigheter.som gjør det naturlig å la i bruk unnta­kei i kap. 15 § 11. Å bøte til statskassenmed 100 kroner kan være passendestraff når tiltalte også må bære ansvar

BKR

NYE JOURNAL FOR DØVE 4199

forde alminnelige omkosmingene. Sa­lær til de to sakførerne kan fastseltes til35 kroner til hver.

TM kjelldes for Ret:Tiltalte Even Jensen Dragseth børforOvertrædeise a/Straffelovens Cap. 15§ Il efr. 10· efr. Cap. 6 § 12 . bØ<le tilStatskassen 100- et hundrede- KroIlersamt udrede i lovligt Om/ang Sagem'Omkostninger. hvoriblandt i Salæriertil Re/eremen, Overretssagfører H.Dahl, og til Forsvareren, Over­retssagfører Fr. Hansen, hver 35 ­treti/em - Kroner, - at fiddbyrdes I'edØvrighedens Foranstaltning underAd/ærd efter Loven.

Reiten hævet. (underskrifter).

Ble han rettferdig døm!'!Den døve Even slapp altså fengsel,men målte betale bot og saksomkosl­ninger. - Vi ser at brevet fra bestyrerFinch ble brukt mot ham! Even varikke dum, og døvheten skulle ikke bru­kes som en unnskyldning for å slippestraff.

Men ble han rettferdig dømt?Jeg synes det er helt klart at Even var

bliu kraftig provosert. Han må ha opp­faUet del slik at hans foreldre - og hanselv - var t:ruet av familien Haugen dadet ble snakket om gårdbyHe osv. Sådårlig som kommunikasjonen var, kandet her ha vært store misforståelser.Hvis Even hadde fått tolk, så kunne hannok ba forklart seg mye bedre. Evensegen bror hadde funnet på spøken omgårdbyue, så familien kom i en pinligsituasjon og det var vel denar de var såpassive under reussaken.

Her burde vel en av lærerne på døve·skolen ha stilt opp som medhjelper forforsvareren! Red.

Den døve emissærenI fonige nummer hadde vi omtale avden døve emissæren Konrad Isaksenpå Tranøy i Nord·Norge. Redaktørenlurte på om hans alder kunne væreriktig, og har denar undersØkt for åfinne ut når han døde.

Jo, Konrad Isaksen ble meget gam­mel. Han døde 26. januar 1964, og davar han nær 94 år gammel.

Døve­læreren

BerntSkeie

som bletorturert til

døde avtyskerne under

krigen, 1943.

Bildet:Reidar Einemo,

som/allt minnestøt­ten ved Vikøy kirke,setter her en blomst

I'ed støtten til sintidligere lærer på

yrkesskolen fordøve.

Yrkesskolen for døve gutter ble åpneti Bergen i april 1942 i Døves Hus,Vestre Torvg!. 20 u. Snart begynteogså skoleavisen, "Unge Døves Tan·ker". og i avisen nr. 5-1943 kunne manlese på I. side denne korte meldingen:

BERNT SKEIEDet eret ord som sieral tiden legerallesdr. Vi og skolen vår fikk et sår somblir vanskelig å lege. da vi mistet vårvenn og lærer, herr Skeie. Han var nyblant døve. blant oss. Men på den kortetiden vi hadde ham blant oss, rakk hanå gjøre oss til sine venner. Ord kandårlig uttrykke vårt savn. Dette liUeverset passer så godt på ham:Kjemp for alt hva du har kjært,dø om så det gjelder.Da er lil'el ei så svært,døden ikke heller. Eng.

Mer kunne nok ikke skolens bestyrerskrive. Det var farlig! • Men hvorforvar det farlig? Hva hadde hendt. BerntSkeie vardød. men hvordan døde han?

Ryktene svirret på skolen, og derfrarundt om i landet. Det var klart nok atlæreren var bliu arrestert av tyskerne,og det ble sagt at han ble torturert såvoldsomt at han tok silt eget liv ved åhoppe ut av fengselsvinduel.

På leting etter faktaBergen lokallag av Norsk Døve­historisk Selskap har vært på "jakt"eller fakta om Skeie. Det begynte medat man fant omtale av Skeie i boken"Våre falne". Derstår en kort omtale avham, på nynorsk:

SKEIE. BERNT, lærar, Bergen. FøddIl.juni 1912 i Kvam. Ungdomsskule,artium, lærarskule og befalsskule. Varlærar ved Statens skule for dauve iBergen. Var kurersjef for Mil.org., ogvart arrestert 13. mai 1943. Døydde påGrønnestølen sjukehus 8. juni 1943ener tortur.

Skeie hadde allså en høy stimng iMi1.org. (forkortelse for den hemme­lige militær-organisasjonen som mot~

BKR

6

arbeidet tyskerne), og tyskerne bruktenaturligvis tortur for li presse opplys­ninger ul av ham.

Age Lauritzen mente li ha scu enminnestøtte med portrett av Skeie etsled i Kvam kommune. En turliJ kirkeri omrndct førte ikke til noe resuhat,men så ble Reidar Einerno. som bor iØystese. saU på saken. ogen dag meldtehan fra til lokallaget at minnestøttenvar runnet! Det førte til at noen i lokal·laget tok en søndagslUf til ekteparetEinerno. og derfra til Vik,,}' kirke. somligger mellom Norheimsund og SlJiUl­debann. Der står en Mor minnestøttefor seg selv. nær kirkeveggen (bildelpa side 5).

Reidar hadde funnet flere opplysnin­ger. I en lokal årbok er del bilde ogomtale av Skeie. Der Står del bl.a. athan hadde fenriks grad og var med ikrigen i Valdres i 1940. Så meldte hanseg til tjeneste for Norges sak på andrefronter.

En nøkkelmann i rarlig stillingTil daglig hadde Skeie en "uskyldig"stilling som døvelærer, men samtidigvar han aktivt med i arbeidet mot lys­kerne. Fra februar 1943 var han kurer­sjef i den illegale organisasjonen iBergen (Mi1.org.) og nøkkelmann forkontakten Illed Oslo. Han arbeidetsammen med den øverste sjef for Vest­lands-området, advokat Rieber-Mohn.En av hans nære medarbeidere har skre­vet det slik: "Det var svære oppgaverBernt fikk. Jeg tror jeg kan si at hansstilling var den farligste av alle i Ber­gen."

Torturert til dødeEn dag måtte elevene p yrkesskolenfor døve vente forgjeves på læreren.Han kom ikke. Det viste seg at han varblitt arrestert av tyskerne. Dagen var13. mai 1943. Og det som så hendte,beskrives slik i boken:

"Han ble grusomt lorturert av tys­kerne i flere uker. dels i Gestapo-huset.dels i sykehuset på Grønnestølen, menhall holdt stalld. Tyskerne fikk ingen­ting ut av ham. Og sannheten er uten(Vil at de torturerte ham til døde. Tilslutt \"arkroppen hans frykteligøde-

Granitt-st~inenmed kopper-r~li~ff(lagetav kunstneren Borghild Neme.uJ ved I'eg­gen til VikffY kirke. Pd steinen stdr det:

Lærllr og fenrikBERNT SKEIE

fødd 1/·6·1912døytlde for Noreg

8-6-1943

lagt at tyskerne ikke våget å ullevereham til begravelse. Antakelig ble hansenket i fjorden."

Så fikk han sin bauta, i 1946Da krigen var slu li, var det enighet ibygden om at Skeie måtte få sin baUla(minnestein), og søndag 18. augustI946var mangesamlet ved Vikøy kirke.En avdeling av Heimefronten sto æres­vakt. Steinen var dekket av det norskeflagget. Sognepresten ledet høytide­ligheten. Rektor Eskeland holdt av­dukingstalen, ogordførerOlav L. Skeie.avdødes bror, takket på vegne av byg­den og nevnte bl.a. at ungdomslageneskulle fl ansvaret for å bevare steinen.

Ved åpningen av samværet sa sogne­presten bl.a.: "flIgen har større kjær­lighet elin de" som gir li"etfor "ennenesine. Vi SQ\'ner gra\'en til ham som viminIles i dag, men han IlOrfdtt sill plassi hjertene \'dre. og der skal hall le\'eddere, ikke bare han. men det hankjempet for. .. th.j.s.

NYE JOURNAL FOR DØVE 4.r'99

Det blir kurs og årsmøte12.-14. mai i Trondheim

for døvehistorie-interesserte

Fredag enenniddag 12. mai åpner kursi duvehistorie i Trondheim. fortsetterhele lørdagen. og søndag fonnjddagblir det årsmøte i Norsk Døveh.istoriskSelskap.

Arrangøren regner med at det 5kal bliet kurs som passer for alle som erinteressert i døvehistorie. Det erderforlurt om du allerede nå noterer tids­punktet.

Program m. m. vil komme i nestenummer av bladet vårt. men har duideer eller forslag. kan du gjeme kon­takte Torfinn Trondsen ellerThorbjømJohan Sander, som sammen har ansva­

ret for å sene opp programmet.

Lokatlaget i Bergenholder sitt første mote år 2000

mandag 17. januar kl. 18,30og årsmøtet

mandag 14. februar kl. 18.30.

Dagens norsk-leksjonfra

Ragnars ordbok 1937

å holde på med"Hvad holdcrdu på med på sløiden.

Ole?" spurte frk. Th."Sykurven fremdeles", sa Ole.

Da Thore kom inn på kontoret. holdtbestyreren på med å skrive brev tilelevenes foreldre.

å rorlange nogetBonden rorlangte et par briller hos

brillehandleren. (Han sa: "Jeg skal råetpar briller''')

Bjørgvarpå restaurant iOslosammenmed sin far. Han så på menyen ogrorlangte kjøttkaker og rabarbragrøtmed fløte.

Vi må ikke rorlangenoget av morogfar. men være glad for det vi får.

BKR

NYE JOURNAL fOR DØVE 4199

Glmie skowjenler i Trond-heim for 60 år siden

Bildet ovenfor er taU på døveskolen iTrondheim i 1939. og her ser vi små­jentene siuende foran fra venstre:

Evelyn Solbjørg Nonnann, Berlevåg(nå Røros?), Ingrid Johanne Aske.Mosterøy (nå Iversen, Bergen), PetraIngrid Nymoen, Skjervøy (død), Ag­nes Dorthea Fjellestad, Hell (død 1955),Jorunn Amalie Strøm, Sandstad (nåFuglem. Trondheim), Jorunn EmilieDanielsen, Vågan (nå Stockholm),Marie Rambjørg, Hustad (nå SanlU­eIsen, Stavanger), Helene Moe, Alta(nå Hjulstad, Stjørdal). Sigfrid KarenRøyseth. Sande i Nordfjord (nåMathiesen. Oslo), Anne Grimstad,Hareid (nå Berg, Bergen).

Bak fra venstre:Beret Marie Hætta, Kautokeino (dØd

ung), frøken Sæther, Inga Sikko, Sa­langen (nå Birkeland. Bergen). AlineHarjo. Skallelv (nå Willheden, Sve·rige), Liv Solbø, Florø (gift Ohna, død1997),Solveig Larsen, Veldre(tiIOslo),Reidun Størkersen, Breuesnes(nå Ved­deng, Trondheim), Aud Kari Nygaard.Vardø (nå Grut Løvig, Arendal), As­trid Helga Veslum, Vinstra (nå Oslo).Nanna HaukJien, Fåberg (nå Ottestad),Marie Grytnes, Øksendal (nåGreftegreff, Trondheim), og frøkenBød.1.

Døvehislorie-konferansen iUSA nesle år

Den 4. internasjonale konferansen omdøvehistorie skal holdes 27.-30. junipådøveuniversitetetGallaudet i Wash­ington. De, USA. - De emnene konfe­rallsen skal konsentrere seg om. er fors­kning, bevaring og undervisning.

Del er sikkert noen i Norge som harlyst til å reise. og hardu slike planer, erdet viktig å være oppmerksom på:

Deltaker-avgiften er lavest ved på­melding før I. mars: 250 dollars forikke-medlemmer, 235 dollars for med­lemmer og 180 dollars for studenter.(Obs! Hererdet spØrsmål om medlem­skap i det internasjonale døvehistorie­selskapet, OH!.) For påmelding eUer I.mars og fram til utgangen av april mådet betales 25 dollars mer. og eUer l.mai koster del 300-285-200 dollars.Det er altså mye en kan spare ved åvære tidlig ute. De som vil ba smdent­priser må legge ved bevitnelse om at deer heltids-studenter.

Det tilbys overnatting på universite­tei, der de dyreste rommene koster 59dollars per rom/natt (enkle/doble). 79dollars for 3-sengsrom, de billigste 35dollars per rom/nall. I tiJlegg kommer"skau". og alle må betale 50 dollars idepositum for rom-nøkkel.

Deltakeravgiften (som f.eks. er påca. kr 1.800 for ikke·medlemmer av

7

DHJ som melder seg på før I. mars)inkluderer3 dager med frokost og lunsjog en bankett O.a. (Vi regner med atkursen på dollars er liu over 7 kroner.)

Del ser ut til at flyprisene varierermye. Vi skal undersøke for å finne ulrimeligste reisemåte.

Du kan få påmeldingsskjema (kopi)hos NDHS (Sander). og har du spØrs­mål til arrangøren. er E·postadressen:conference.cce@gallaudet.edu. Au­drey Wineglass er den som skal svarepå spørsmål.

Fristen for å anmelde foredrag gikkut 15. november.

Nye medlemmerNorsk Døvehistorisk Selskap harsidensist fåu disse nye medlemmene:

Lars Sundet. OsloBillur TaskopanlO, Stavanger

Vi ønsker velkommen!

Rapport under arbeidJohan Arve Hjulstad arbeider med rap­porten fra 3. Internasjonale Døve·historiekonferanse (Trondheim 1997).Den skal inneholde alle foredragenesom ble holdt, og målet er at rapportenskal være trykt tidlig til våren.

E~post~adresse for NDHS og redak·tøren, Thorbjørn Johan Sander, er:tj-sand@online.no

BKR

Døvstum Pige overkjørt aj Sporvognen!Avisen "Hedemarkens AmlSudende", hende. men selvfølgelig uden Nytte. dasom utkom på Kongsvinger, hadde 13. hun som oven bemærket var døvstum.juni 1877 denne sørgelige meldingen Afdøde skal ogsaa tidligere have vistfra Oslo: Uforsigtighed. naar hun færdedes paa

Gaden. ForhØr vil blive optagel.

Døvehistoriskerunde år i 2000

I. januarer del 15 år siden Døves Forlag AS iBergen begynte sin virksomhet, medAlbe.rt Breitcigsom disponent ogThor·bjørn Johan Sander som forlagssjef.

l.januarer del 25 år siden Norges Døvefor­bunds første arbeids- og handlingspro­gram lrådte i kraft, vedtatt på landsmø­tet 1974.

10. januarer det 155 år siden regjeringen god­kjente Kirkedepartementets forslag omopprettelse av døveskole i Oslo.

17.januarer del 95 år siden Harstad Døvefore­ning ble stiftel.

l. februarer det 115 år siden Kvindens Forening,Oslo, den første kvinneforening fordØve, ble opprettet.

2. februarer det 10 år siden Norsk DøvehisloriskSelskap ble opprettet av Norges Døve·forbund og deiS enheter, med Thor­bjØrn Johan Sander som leder.

7. marser del 40 år siden den døve nordman­nen OlafHassel oppdaget en ny stjerne.Den fikk navnet "Nova Hassel".

Feil årstallPå baksiden av NJtD nr. 3/99 hadde vibilde av noen festlige jenter i engymnastikktime på døveskolen i Oslo.Men årstallet var feil. Det varfra 1936(ikke 1937). Aere av jentene ble kon­finnert i 1936, så de kunne ikke værtmed i 1937!

Overkjørt af SporvognenKl 5 Torsdag Eftemliddag hendte påHjømet afPileslrædetog Edvard StormsGade den Ulykke, at en 40 Aar gammeldøvstum Pige blev overkjørt afen Spor­vogn, med den Følge, at hun kOrl efterdøde. - Hun skulde gaa over Gaden, ogda hun ikke saa sig om, gik hun ligemod Hesten, der stØdte hende over­ende, saaledes at hun blev liggende paaRyggen over den ene Skinnegang, saaat Vognen ene For- og Baghjul gik overhendes Bryst.

Kusken. der kjørte i smaat Trav("Dilt"), bremsedeøieblikkelig, da hansaa, at hun gik fra Fonauget ud i Gaden,men da der meUem Farlauget og Sporetpaa dette Sted kun er omtrent I AlensBredde. fik han ikke standset Vognentidsnok til at forhindre Ulykken. Meddet samme han bremsede, titraabte han

OOVES mVKKERI NS • BBmEN

Ja, det var ails/J en "este~trikk hUllble overkjørt av (som p/J bildet. menmed bare ell hest foraIl). Redaktørenhar ikkefUlmet opplysninger om hvor­dall det gikk med forhpret av kuskell,som kjørte trikke".

Det ser ut som det var likefarUgfordøve på gaten den gang det bare varhestetrajikk, som etter at vi har fllltelektriske sporvogner og biler.

Vær forsiktig! Red.

NVE JOURNAL FOR DØVEUtgiver.

Norsk Døvehistorisk SelskapPostboks 3186. 5829 Bergen

Postgiro 0530 2112977Medhnukap koster kr J50 dm,kr 500for kollek1iv(' medkmmer.Mf!~Idr bladet tilsendt

j posten 4 ganger i året.

BKR