Husbanken og studentboliger

Internt seminar i Husbanken

12.April 2005

Espen Paus

Strategikontoret

Oversikt over dagens program

– ”Orientering om tildelingsbrevet”, egentlig : ”hva har vi gjort og hvordan har det gått” (Espen)

– ” tildelingen av tilskudd for 2005” (Terje)– ” de nye retningslinjene” (Terje og Espen)– søknadsblankettene (Terje)– Rutiner i HILS (Tor Arne)– Studentboliger og universell utforming (Odd Roar Sjøhelle)– Veiledningsarbeidet - hvordan følger vi det opp? (Terje)– Husbankens oppfølgingsrolle mot samskipnadene (Gunnar)– Regionkontorenes erfaringer– Andre måter å jobbe på?– DISKUSJON

Disposisjon for det jeg har tenkt å snakke om

• Litt historikk og noen trender• Styringssignalene i tildelingsbrevet 2005 mv• Studentboliger til Husbanken:

– Bakgrunn , forventninger og suksesskriterier

• Administrative erfaringer fra det første året– Har vi hatt gode prosesser, gode rutiner og god

rating?– Har vi riktige ambisjoner ?– Har vi gode nok redskaper for å gjøre arbeidet?– Levekårs- og Husleieindeks for studenter

Jeg kan nok ikke dy meg….

• Definisjonen og livsvilkårene for ”en student”• Kan studentboligproblematikk sees uavhengig av

studentproblematikken? • Hva er en rimelig bosituasjon; hvilke kvalitetskriterier skal en

sstill tilboligen, hvilket prisnivå skal aksepteres• Bør studentene (ikke permanent vanskeligstilte) være en

prioritert målgruppe for Husbanken• Subsidiere gjennom bostøtte istf. tilskudd

• OM LOKALISERING AV STUDENTBOLIGENE• Hvorfor skal studentboligbygg plasseres i sentrum? • Hvorfor ikke like godt subsidiere studentenes månedskort?

Kort historikk

• Innført i 1961 , fortsatt samme mål for ordningen:• sikre rekruttering til høyere utdanning uavhengig av

studentenes geografiske tilhørighet - bidra til en rimelig og forutsigbar bosituasjon for studentene- forskjellene på studentenes situasjon i 1961 og 2005

• 1. oktober 2003: Husbanken tok over de oppgavene som tidligere lå hos ROS

• 1. januar 2004: Husbanken også ansvarlig for å godkjenne og utbetale tilskudd

• Regionkontor Arendal (i realiteten reg.ktr Oslo) hadde konsernansvar i oppstartsfasen

• Strategikontoret overtok konsernansvar høsten 2004• Oktober 2004 ; Markering av ett-års overtakelsen i BØ

Noen facta om utviklingen

Tendens: færre tilsagn

• 1996- 2001: sterk økning i ant. tilsagn til studentboliger.

• 2001 : toppåret - 900 tilsagn.• Siden 2002 - en fallende tendens• 2004 ; 500 nye boligenheter• i 2005: drøyt 300.

• 2006 ?

Antatt bestemmende for utviklingen

• Dekningsgrad; – forholdet mellom antall hybelenheter og avlagte

studenter (studentpoengenheter eller antall som har betalt studieavgift)

• Utviklingen i prisnivået i det private leiemarkedet– Gjennomsnittlig prisnivå: 3000 kr for nye

studentboliger

• Utviklingen i antall tomme studentboliger• Politisk tautrekking og prioritering• Vårt eget initiativ?

Studenttallet

• ndelen antall hybelenheter (HE) utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.

0300060009000

120001500018000210002400027000300003300036000

OAS Si

ASi

BSS

iBSi

Bu SiO

SSH

SISO Si

TSi

åsSO

PP SiTø

SSiN SfS

SiS

SiTe

LSi

ØSn

ittSamskipnader

Anta

ll st

uden

ter Antall stud. på studiestedet i

2004

Antall stud totalt i 2004

Samlet dekningsgrad

7

Dekningsgrad 1997 - 2003

15,68

15,89

15,32

15,58

15,69

15,10

15,06

Deknings-grad

22,0

23,2

23,3

23,4

Dekningsgradmhp påavlagte

studiepoeng

121 112176 59428 0682002

114 783174 98226 8032001

129 836182 23928 5732003

115 232172 99226 9622000

171 14826 8581999

168 50425 443

1998

166 95325 1471997

Avlagtestudie-poeng

Antallstudenter

Antallhybel-

enheterÅr

Varierende dekningsgrader mellom studentsamskipnadene

• , – Dekningsgraden blir beregnet som den andelen antall

hybelenheter (HE) utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.

•

0

5

10

15

20

25

30

35

OAS Si

ASi

BSS

iBSi

Bu SiO

SSH

SISO

F SiT

Siås

SOPP SiTø

SSiN SfS

SiS

SiTe

LSi

ØLa

ndsn

itt

Samskipnader

Dek

ning

sgra

d i %

d.gr.stud.

d.gr.total.

Norske finansieringsmodellen i et nordisk perspektiv

3

• Norge har en god finansiering av studentboligersammenlignet med andre nordiske land.

• Sverige– Investeringsstimulans (reduksjon i mva-

kostnadene fra 25% til 6 %). Dette tilsvarer ca 20pst tilskudd. Maks boligtørrelse for å oppnåinvesteringsstimulans er 70 m2.

• Danmark– tilskudd i form av rente og avdragsfritt kommunalt

lån tilsvarende 7% av et fast rammebeløp

– Norge har ellers et mye mindre leiemarked ennvåre naboland

Storting og pressgrupper

UFD

KRD

Husbanken

Regionkontor

Konkrete prosjekter

Pyramiden

Studentboliger til Husbanken Bakgrunn og forventninger

• NOU’en: Foreslo økt studentboligbygging - bla for å bremse prisutviklingen på leiemarkedet og avlaste det ordinære leiemarkedet

• (Bl.a) foreslo NOU’en å overføre ordningen til Husbanken• For å bevare ordningens utdanningspolitiske funksjon skal UFD

fortsatt utarbeide forskriftene. • Husbanken skal være rådgiver, kvalitetssikrer og følge

framdriften i byggesakene• Rådgivningen ift spm om finansiering, godkjenning av

byggesaker, rutiner for anbud, kontrakter og byggeledelse (?)• Den nye organiseringen vil bli evaluert når tilstrekkelig erfaring

er opparbeidet

Husbankens første jobb

• Dekningsgraden blir beregnet som den andelen antall hybelenheter (HE) utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.

•

4

Prosjektrapporten ”En evaluering av dagensfinansieringsordningen for studentboligbygging ((samarbeid mellom Husbanken. Sio- Sit) som endte iSt. prp. nr 63 (2003-2004) Plan forstudentboligbygging• Nytt finansieringssystem for studentboliger

- Fast tilskudd som andel av øvre kostnadsramme

- Modell basert på to nivåerNivå 1 ByggekostnaderNivå 2 Totale prosjektkostnader

- Bedre insentiver til kostnadsbesparelser.- Årlig prisjustering av tilskuddssatsene ogkostnadsrammene- Samskipnadene selv må vurdere behovet forboliger tilpasset funksjonshemma studenterpå studiestedet

Kartlegging av hele studentboligmassen

Beregnet husleienivå

6

Husleiekostnad med en hybelenhets- kostnad påkr. 350 000

HE - kostnad 350'

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000

5 500

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

Statstilskudd

Hu

sle

ie 8% rente

5% rente

3% rente

Utdrag av tildelingsbrevet til studentsamskipnadene

– ”Samskipnadene kan ikke legge til grunn at departementet (UFD) i detalj har gjennomgått de enkelte prosjektene”

– ”forutsetter at samskipnadene tidlig i planleggingsfasen tilpasser prosjektene til gjeldende kostnadsramme”

– ”Husbankens skal raskt involveres”

– ”Husbanken har ansvaret for å veilede”

– ”Forutsetter at alle prosjekter holdes innenfor gitt kostnadsrammer”

– ”Settes det i gang uten godkjennelse fra Husbanken, gjøres det for egen risiko”

Mandatet fra UFD ifbm prioritering av tilskudd mellom søkerne

Leiemulighetene i privatmarkedet på søknadsstedet fordelt på hybler, hybelleiligheter, småleiligheter, familieleiligheter, etc. (FOB-statistikkbanken)

• husleieprisnivå i privatmarkedet på søknadsstedet. ( hentet fra evt. handlingsplaner, lokale/regionale statistikker og informanter.

en samlet vurdering av alternativer i leiemarkedet for det stedet det søkes om tilskudd.

regionkontoret må gi sin tilrådning/frarådning om tilskudd.

Administrative erfaringer

Har vi hatt en god prosess?

Hvordan kan vi forbedre den?

Har vi riktig ambisjoner?

Leverer vi gode nok produkter for oppdragsgiver

Har vi gode nok verktøy til å gjøre en god nok jobb?

Tidsuavhengige spørsmål

Hva kan vi bli best

til?

Ambisjon:Hvilke resultater

vil vi oppnå?

Hva brenner vi for?

Våre fortrinn ?

• Merkenavn• Bred erfaring• Brukbar tillit og legitimitet • Regional forankring,

regionalt apparat, • Innarbeidede driftssystemer• Kan sy sammen gunstige

finansieringspakker - gode tilskuddsordninger

• Nye verktøy– husleieindeks for studenter

• Nettverk/kontaktnett

• bolig/bygningsfaglig kompetanse? unik kunnskap om boligkvalitet: utforming

• Får vi gjennomslag for nye ideer

• Legger UFD vekt på hva vi foreslår?

• Deltar vi i samfunnsdebatten?

• Gode Medarbeidere

Strategier• For oss gjelder det å bygge en posisjon og strategi som er mest

mulig robust opp mot ekstern usikkerhet. Samtidig bør vi dokumentere vår kompetanse gjennom analyser, tall og fakta

• Uavhengig blir det avgjørende for oss at den makter å bygge seg opp til et sterkest mulig faglig kompetansesenter også på dette området.

• Systematisk satse på partnerskap og allianser for den operative virksomhet. Studentsamskipnadene er vår viktigste partner.