Håndbok - Yell Project WP/WP3... · 2011. 9. 26. · Håndbok – Hvordan implementere praksis på...

Håndbok Hvordan implementere praksis på best mulig måte

Contributions:

This project has been funded with support from the European Commission.This publication [communication] reflects the views only of the author, and the Commission cannot

be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

Project number 143337-LLP-1-2008-1-DE-KA2-KA2NW – Grant agreement number 2008-4283 / 001-001

Project number 143337-LLP-1-2008-1-DE-KA2-KA2NW – Grant agreement number 2008-4283 / 001-001 3

Håndbok – Hvordan implementere praksis på best mulig måte

Innholdsfortegnelse 3

1. Introduksjon 5

1.1 Om prosjektet 5

1.2 Om håndboken 5

2. teoretisk del 7

2.1 Viktigheten av språk og interkulturelle ferdigheter 7

2.2 Hvorfor innovativ språkopplæring er viktig 20

2.3 Ideer til mulige nettverk 26

2.4 Hvordan skape publisitet rundt språkopplæring 28

2.5 Hvordan man kan sette opp vurderingen og oppfølgingen

av læreresultatene 34

3. Motiverte elever 47

4. eksempler på gode øvelser 53



1. Introduksjon

1.1 om prosjektet

«Den beste utdanningen er den du ikke en gang legger merke til» («La meilleure education est celle dont on ne s’aprecoit pas») - Sitat av den franske skribenten André Malraux (1901-76)

«Unge Europeere elsker språk» er et nettverk av Europeiske partnere som har som mål å fremme språkopplæring som en nøkkel for livslang læring.

Vi synes at morsomme, attraktive, og ukonvensjonelle måter å lære språk på burde være innarbeidet ikke bare i formell utdanning, men også i andre uformelle sammenhenger og fritidsaktiviteter.

Vårt nettverk planlegger å identifisere en rekke verktøy for å øke bevisstheten, og for å demonstrere viktigheten av språkopplæring, for å hjelpe til å øke effektiviteten i språkopplæring.

Våre mål er:

Å finne tidligere prosjekter hvor innovative og nyttige språkverktøy har blitt utviklet men ikke vedvart og, om mulig, gjenopplive og tilpasse dem for bruk ved unge mennesker i uformelle og formelle miljøer.

Å gjøre læringsprosessen meningsfull og moro, f. eks språkopplæring som et aspekt av sport, sosiale, og kulturelle aktiviteter.

Å lage en verktøykasse som inneholder språkopplæringsverktøy som har blitt tilpasset for å brukes i andre sosiale, kulturelle, og sportslige aktiviteter for unge mennesker.

1.2 om håndboken

Denne håndboken er et av resultatene fra prosjektet YELL. Det gir lærere, trenere og relevante interessenter innsikt i hvordan de på best mulig måte kan implementere praksiser for å øke bevisstheten rundt kulturell mangfoldighet og motivasjon av unge mennesker til å lære fremmede språk. Vi håper at denne håndboken gir alle en grunn til å prøve disse praksisene og forhåpningsfullt finne en måte å motivere unge mennesker til å lære seg språk.

Noen deler av håndboken er rettet mot interessenter/beslutningstakere, og andre er


rettet mot lærere/trenere/veiledere. I planen under kan du finne ut hvilke kapitler som kan være av interesse for deg.

kapittel Innhold Målgruppe

1 Introduksjon Alle

2.1Viktigheten av språk og interkulturelle ferdigheter

Interessenter/beslutningstakere

2.2 Viktigheten av innovativ språkopplæring Alle

2.3 Ideer til mulige nettverk Kontaktpersoner

2.4Hvordan generere publisitet rundt språkopplæring

Lærere/ trenere/veiledere

2.5 Hvordan vurdere, og overvåke læreresultaterLærere/ trenere/veiledere

3 Motivere eleveneLærere/ trenere/veiledere

4 Praktisk del - eksempler Alle

Mer informasjon om prosjektet finner du på

www.yell-project.eu



1 ESECT 2005 based on a definition from Peter Sewell, UCLan, http://www.elsieproject.org.uk/ 2 http://www.elsieproject.org.uk/

2. teoretIsk del

2.1 Viktigheten av språk og interkulturelle ferdigheter.

Språk er det beste grunnlaget for å forstå og tolerere andre kulturer på en tilstrekkelig måte – og ikke bare på et språklig nivå. Dagens språkopplæring har forandret seg mye i løpet av årene. I stedet for å fokusere på bare ord og grammatikk har mange skoler nå gått over til å bli informative kulturelle rådgivere. Allikevel er det ikke nok som er gjort for å få frem viktigheten av flerspråklig utdanning i alle parter av EU og resten av verden. Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår. Europarådets «Language Policy Division» har undersøkt dette emnet i mange år og har gjennomført noen sentrale funn i språklæringsmønstre i sine forslag til forbedringer, som blir kontinuerlig oppdatert. Egentlig ble flerspråklighet en del av politiske porteføljer allerede i 2002. Hvorfor språkopplæring er så viktig i samfunnet vårt i det 21. århundre, spesielt i forhold til ansettelseskapabilitet, globalt samarbeid og internasjonal dialog vil bli vist her.

2.1.1 Virkningen av språklæring på ansettelseskapabilitet

Hva betyr egentlig ansettelseskapabilitet? ELSIEs (“English Language Skills Initiative for Employability”) prosjektgruppe skiller “ansettelseskapabilitet” fra “ansettelse”:

“[Arbeidsevne] er en livslang prosess der den enkeltes kunnskaper, ferdigheter, evner, behov og/eller ønsker kontinuerlig blir evaluert på nytt gjennom en prosess med refleksjon. Arbeidsevne kan sees på som ... et sett av prestasjoner, forståelser og personlige egenskaper som gjør individer mer sannsynlige til å få arbeid og være vellykket i sitt valgte yrke” 1

En annen uttalelse fra ELSIE prosjektet lyder som følger:

“flerspråklig og flerkulturell kompetanse refererer til evnen til å bruke språk i forbindelse med kommunikasjon og det å ta del i interkulturell samhandling, hvor en person, sett på som en sosial agent har ferdigheter, av varierende grad, på flere språk og erfaring fra flere kulturer (...)” 2

I vår moderne og globalt sammevevde verden er betydningen av flerspråklige ferdigheter i industri, handel og politikk mer enn åpenbar. Det er et voksende behov for ansatte og beslutningstakere som er i stand til å håndtere arbeidsrelaterte situasjoner i og med andre land, og flere og flere bedrifter med kunder eller leverandører i utlandet


kan ikke klare seg uten personell som snakker minst ett fremmedspråk. Dagens utdanning må møte disse behovene helt fra begynnelsen, særlig ettersom tendensen til enda mer industriell globale nettverk er økende. Utstyrt med en stab av godt trente personer som snakker flere språk, øker verdien av et selskap umåtelig.

John Canning fra University of Southampton sier

«globalisering betyr at virksomheter i økende grad foregår på tvers av internasjonale grenser. (...) Arbeidsgivere trenger uteksaminerte som snakker språket(ene) i det landet der de ønsker å foreta en konsekvensanalyse. Mer sofistikerte analyser snakker om interkulturell kompetanse og kommunikasjonsevner utviklet av moderne språk... uteksaminerte og hvordan disse ferdighetene gjør dem svært arbeidsføre, selv når arbeidsgiver ikke krever språk.» 3

Ifølge en undersøkelse gjort på University of Manchester, er attributtene man får ved dyktige språkferdigheter bland annet:

kommunikasjonsferdigheter (evnen til effektivt samarbeid, støtte, og motivasjon)

selvledelses-ferdigheter (tidsstyring, selvpålitelighet, o.s.v.)

mellom-mennesklige ferdigheter (lederskap, bevissthet rundt kulturelt mangfold)

intellektuelle og kognitive ferdigheter (... evnen til å tenke under press, viktig og kritisk dømmekraft, evnen til å organisere ideer hensiktsmessig, generell kunnskap om fagrelaterte emner)

praktiske og anvendbare ferdigheter (bruk av referansemateriale, research på bibliotek, selvbevisste uavhengige språkelever) 4

Disse ulike kapasitetene gjør slike søkere høyt verdsatt i et globalt operativt foretak. I den samme undersøkelsen fremgikk det at «nyutdannede innen språk har de høyeste ansettelsestallene innen alle humanetiske akademikere» 5.

Språkkunnskaper er sett på som en del av kommunikasjonsferdigheter. Ifølge en britisk undersøkelse hos arbeidsgivere, blir disse ferdighetene høyt verdsatt når de mottar søknader.6 Grafen som følger viser prosentdelen av arbeidsgivere som verdsetter

3 John Canning, University of Southampton: “Examination of employability and the study of modern foreign languages”, in “Journal of Employability and the Humanities Issue 3”, Summer 20094 Catherine Franc, University of Manchester, Study „EBL and employability“, (www.campus.manchester.ac.uk)5 Catherine Franc, University of Manchester, Study „EBL and employability“, (www.campus.manchester.ac.uk)6 Archer and Davidson, UK Survey, 2008



forskjellige ferdigheter:

Når man vurderer arbeidsevne etter språkferdigheter må man skille mellom

a. morsmålsbrukere som kan forstørre både sine egne og selskapets arbeidsområde ved å bruke sin kunnskap om fremmedspråk (se 2.1.1.1), og

b. immigranter som utvikler språkkunnskaper for å kunne ta del i det lokale arbeidsmarkedet

I Europa har det blitt gjort forsøk på å aktivere disse menneskene til å få noen grunnleggende effektiviteter i språket i landet de bor i. For eksempel har immigranter til Tyskland siden januar 2005 måttet bestå en «DTS»-test - «Deutchtest für Zuwandrer» for å få rettigheten til å bo og jobbe i landet. Den tar sikte på å formidle tilstrekkelig beherskelse av det tyske språket, slik at det blir lettere for dem å integreres. Veien som fører til en vellykket eksamen er et modulbasert kurs basert på det europeiske rammeverket for språk, som har blitt lansert i 2001 for å markere spesifikasjoner av språkenes hovedmomenter. Den ble utviklet av Language Policy Division av Europarådet og er ment å støtte utviklingen av flerspråklighet og flerkulturelle i Europa.

Problemet som ofte kommer opp ved immigranter er at de ofte har veldig lite kontakt med lokalbefolkningen i begynnelsen. Språkopplæring kan ofte hjelpe for å komme ut av denne separasjons tendensen, og hjelpe dem til å få et bedre fothold i samfunnet. For å kunne starte en suksessfull jobbkarriere må språkproblemene tas på alvor fra begynnelsen av, før de står i fare for å skli inn i et sosialt gap der deres sjanser på arbeidsmarkedet ikke er annet enn dårlig betalte jobber.


2.1.1.1 Fremmedspråk som en forutsetning for en bedrifts konkurransekraft i et globalt marked.

«... Siden 2004 har budsjettet for oversettelser og språkarbeid i EU økt med 20 %, som er 1 % av samfunns-busjettet. Det betyr, at hver borger betaler 2,60 Euro per år til språklige utgifter. Og fremdeles er nesten 50 % av innbyggerne enspråklige». 7

Ved å være bevisst på disse faktaene f. eks i Tyskland har mange selskaper innen handel begynt å holde hele sin kommunikasjon på Engelsk, selv om ingen av arbeiderne som er involvert besitter kompetanse på et annet språk enn tysk, morsmålet. Dette gjelder spesielt selskaper som jobber tett sammen med globale partnere, som har sine hovedkontorer i andre land, eller selskaper som er hovedkontor for internasjonale driftskontorer, disse testene har vist veldig gode resultater. De startet ved å holde alle møtene på engelsk, og deretter brukte de denne tilnærmingen på videre virksomhet. Slike forsøk hjelper mye når det kommer til internasjonale kontakter, som gir en god del av standardord for det yrkesfaglige feltet man arbeider i, noe som bidrar til å forbedre evnen til å forklare enkelte prosjekter og prosedyrer. Hyppigheten av å snakke engelsk hadde også en positiv effekt på arbeidernes fakultet til å uttrykke seg i internasjonale konferanser, telefonsamtaler og andre kommunikasjons-relaterte aktiviteter. Videre har det oppmuntret til et mangfold av diskusjoner. Likevel er det bare noen få staber som setter pris på disse forsøkene. Noen av motstanderne sier at der er et tegn på en svært lav selvtillit i et selskap hvis det forsømmer sitt eget språk. Det fører også til akkurat den opphøyde posisjoner av engelsk som et «lingua franca», som Europarådet ønsker å motvirke. I Storbritannia virker det som at en god beherskelse av engelsk forventes fra internasjonale forretningsforbindelser, noe som har ført til en viss forsømmelse av skikkelig opplæring i fremmedspråk.

Apvienotajā Karalistē šķiet, ka labas angļu valodas zināšanas tiek sagaidītas no starptautiskajiem biznesa kontaktiem, kas ir novedis zināmā mērā līdz tam, ka kārtīga svešvalodu apguve ir palikusi novārtā.

«Oppfatningen av engelsk som det «internasjonale» språket er sitert av arbeidsgivere i EU som en grunn til at det å snakke fremmedspråk ikke er viktig» 8

Betydningen av en direkte og presis forståelse av et språk, uten behov for en oversetter, er åpenbar. Det vil alltid være et avvik i forståelse mellom en original versjon av en idé, og den samme ideen brakt gjennom av en oversetter. Dess flere oversettelses-

7 Alia Papageorgiou (Spokesman of Leonard Orban, the European Commissioner for Multilingualism) in “How many languages does a European need?”, (http://www.neurope.eu/articles)8 Sidnick, The Impact of Foreign Languages on British Business- Part 1, 2003, p.1



broer presentasjonen gjennomgår, desto mer kjedelig blir den, og desto mindre av presentasjonen forblir urørt når den når publikums ører. Derfor går tendensen nå mot forbedring av flerspråklige ferdigheter innen bedriftspersonale, i stedet for å ansette oversettere, for en tydeligere virksomhet.

Internasjonale markeder krever flerspråklige kommunikasjonsstrategier, som ofte må skreddersys til kravene til et selskap. Målet må være å nå kunder så rasjonelt og effektivt som mulig. Det å kunne kommunisere på en direkte måte ved å kjenne språket og kulturen i de forskjellige landene til forretningspartnere godt, er ikke bare en fordel, men nesten en forutsetning for internasjonale selgere, så vel som for det gjennomsnittlige administrative personalet. Selv om arbeidere i lavere stillinger ikke nødvendigvis trenger språkkunnskaper i jobbene sine, står de noen ganger ovenfor situasjoner hvor kunnskap om et bestemt språk kan være svært nyttig, for eksempel når de kommer over manualer, håndbøker, beskrivelser, og instruksjonsprosedyrer, som ikke har blitt oversatt til arbeiderens eget morsmål.

En ikke-representativ ad hoc undersøkelse i enkelte selskapet i distriktet Cham i Tyskland har vist lignende resultater som de fra Storbritannia forklart ovenfor, men denne gangen var hovedfokuset satt på språkkunnskapene og ikke på kommunikasjonsferdigheter generelt. Disse er på ingen måte konstante tall, da betydningen av kommunikasjonsferdigheter i morsmålet så vel som i ulike større og mindre språk fortsatt øker hvert år tilsvarende det økende behovet for internasjonale virksomhetskontakter i det frie verdensmarkedet. Undersøkelsen var ment for å evaluere de forskjellige faktorene for personalledere når de ansetter en søker, som varierer etter bransje og arbeidsplassens sammenheng:


Grafen viser at språkkunnskaper innen salg, kjøp og logistikk er satt høyere enn generelle ferdigheter og samarbeidsferdigheter. I produksjon er det på en annen side fremdeles lite behov for språkkunnskap.

I en annen studie på den europeiske økonomien i mangel på språkkunnskaper i bedriften (ELAN), bestilt av generaldirektoratet for utdanning og kultur i Europakommisjonen i desember 2005 og gjennomført av CILT, det britiske National Centre og Languages, i samarbeid med en internasjonal gruppe av forskere, har det blitt funnet ut

«[...] at språkkunnskaper kan forbedre eksportsuksess for europeiske selskaper. Små og mellomstore bedrifter (SMB) som har en språkstrategi og investerer i personell med språkkunnskaper har vist å kunne oppnå 44 % mer eksport enn de som ikke gjør det.» 9

Mens multinasjonale selskaper alltid har ansatt språkdyktig personell til spesielle formål, kan i dag selv ikke de små eller mellomstore bedriftene vanligvis overleve uten internasjonale kontakter. For å være konkurransedyktige må de, mer og mer, bygge opp et internasjonalt klientell, og derfor trenger de ansatte med tilstrekkelige språkferdigheter. Ved hjelp av internettportaler må hvert enkelt foretak – små, mellomstore eller store og multinasjonale – kunne spores fra hele verden, og det er alltid sannsynlig at forretningsfolk fra hele verden prøver å komme i kontakt med dem. Å unne håndtere e-poster og telefonsamtaler på et fremmed språk er en økende utfordring for selv de minste produksjonsbedrifter. Hvis de ønsker å unngå en masse utgifter på utvendige oversettere og tolker, må de sørge for at deres ansatte lærer ønsket språk i tide. For nye søkere er det også nødvendig å bringe disse ferdighetene med seg, hvis de ønsker å delta i selskapet.

Tatt i betraktning av administrerende direktører, ledere og selgere, krever en internasjonal arbeidsplass å kunne anvende nesten alle forretningsferdigheter i fremmedspråk. Det betyr at det å bare ha kunnskap om en rekke ord og uttrykk ikke gjør en god representant for et selskap, men også evnen til å uttrykke sine tanker og ideer, å speile hensikten bak selskapet, for å utvikle industriell bevissthet og personlighetsferdigheter i det aktuelle språket; kort sagt, personen må kunne tenke på språket og finne ut planer og strategier i sammenheng med forskjellige kulturer, og dette innebærer mer enn å bare lære ord utenat. De som ønsker å klatre på karrierestigen må utvikle disse ferdighetene dersom de ikke har nådd dem ennå. Med oversettere og tolker som står mellom seg selv og potensielle kunder vil man aldri kunne håndtere situasjonen på samme måte som man er vant til, spesielt hvis man er en flink forhandler på sitt eget språk, kan dette være en ulempe.

9 CILT, the UK National Centre for Languages et al, Effects on the European economy of shortages of foreign language skills in enterprise (ELAN), (http://www.llas.ac.uk/news/2772#)



Ifølge den ovennevnte ELAN rapporten, har undersøkelser vist at

«en betydelig mengde av virksomhet blir tapt til europeiske foretak som følge av manglende språkferdigheter. På grunnlag av den [undersøkte] prøven, er det anslått at 11 % av eksport europeiske SMB (945 000 bedrifter) kan miste virksomhet på grunn av identifiserte kommunikasjonsbarrierer. Analysen av resultatene fra undersøkelsen identifiserte en klar kobling mellom språk og eksportsuksess. Fire elementer av språk ledelse ble funnet å være assosiert med vellykket eksportytelse:

å ha en språkstrategi

å utnevne morsmålsbrukere

å rekruttere medarbeidere med språkferdigheter

å bruke oversettere og tolker

Det kunne blitt meget betydelige gevinster i hele EUs økonomi dersom alle eksport-SMB’er sysselsatte disse teknikkene [...] Undersøkelsen av små og mellomstore bedrifter fant ut at en betydelig mengde av virksomhet gitt tapt på grunn av manglende språkferdigheter. Over hele utvalget på nærmere 2000 bedrifter, hadde 11 % av respondentene (195 SMB’er) mistet en kontrakt som følge av manglende språkferdigheter. Av disse hadde 37 bedrifter mistet faktiske kontrakter som til sammen ble verdsatt til mellom 8 og 13,5 millioner euro. Ytterlige 54 virksomheter hadde mistet potensielle kontrakter verdt totalt mellom 16,5 og 25,3 millioner euro. Minst 10 virksomheter hadde hver mistet kontrakter på over 1 million euro. Ifølge disse funnene er det gjennomsnittlig tapt 325,000 euro per virksomhet over en treårsperiode. Det er åpenbart at undersøkelsen identifiserte kun de situasjonene der virksomhetene var klar over tap eller potensielt tap, og det reelle tallet kan være mye høyere. SMB’er erfarer interkulturell samt språklige barrierer ved drift på tvers av landegrensene. I alle unntatt 8 land var mer enn 10 % av respondentene klar over at det hadde oppstått situasjoner med interkulturelle vanskeligheter. 10

En økende vilje til å være klar over disse konsekvensene for virksomheten er definitivt en utfordring for fremtidige bedrifter.

Fra alt dette kan det enkelt konkluderes med at en skikkelig utdanning i språk med gode karakterer kan åpne døren til en god læretid med sjansen for å bli akseptert og forfremmet. Mange skoler har også forsøkt å etablere utveksling med utenlandske partnerskoler og vertsfamilier som tar elevene inn i en viss tid. I enkelte skoler, særlig i videregående skole, er det allerede mulig å passere Cambridge Business English

10 CILT, the UK National Centre for Languages et al, Effects on the European economy of shortages of foreign language skills in enterprise (ELAN), (http://www.llas.ac.uk/news/2772#) , (ELAN, http://www.cilt.org.uk).


eksamen, der minst en god forståelse av engelsk skal være garantert, og et økende antall studenter omfavner dette tilbudet. På andre språk kan lignende eksamener tas, for eksempel den italienske CILS, den russiske TRKI, DELF og DALF i fransk, DELE i spansk, HSK i kinesisk, og JLPT sertifikatet i japansk, bare for å nevne noen. I språkskoler eller på de respektive internettsidene finnes det mer detaljert informasjon om disse eksamenene.

I tillegg til verbal og nonverbal kommunikasjon, forhandling, presentasjon og samarbeidsevne, innebærer språkkunnskaper i dag evnen til å opptre korrekt i et fremmed land og kunnskap om hvordan man kan unngå pinlige situasjoner. Men vi står ikke alltid ovenfor en vis-à-vis som gjør oss i stand til å identifisere kroppsspråk riktig. Internett som et middel for å få kontakt med verden med ett museklikk har definitivt hatt en av de viktigste konsekvensene for vårt 21. århundres forretningssamfunn som ikke bør neglisjeres når vi snakker om globalt samarbeid. Tvert imot, det er det først nevnte temaet når du spør om viktigheten av å kunne språk i sammenheng med globalt samarbeid. Folk fra hele verden møtes i “cyberspace”, og også her kan vi finne en slags «kultur» og «(n)etikette». Kulturelle gap mellom individer og ”cyberkultur” kan føre til store misforståelser, enda mer enn i situasjoner når man står ansikt til ansikt.

«Mangelen på elementene som ligger i ansikt-til-ansikts kommunikasjon lager videre problemer i interkulturell kommunikasjon på nettet ved å begrense mulighetene til å gi og redde ansikt, og å oppfatte betydningen av nonverbale signaler...» 11

Internett-samfunnet er et fantom vi må håndtere, og dette gjør utfallet av kommunikasjon iblant uforutsigbar. Likevel vil internett og webmøter i økende grad bli en del av vårt fremtidige forretningsliv, og vi vil måtte håndtere problemer også. Det er i dag den mest vanlige måten å komme i kontakt med selskaper, kunder, leverandører og så videre fra hele verden. Den passende diksjonen av verdener bidrar til å unngå uønskede resultater av kommunikative tilnærminger. Kommunikasjonen blir raskere og raskere, beslutninger må ofte tas innen en halv time, og til og med tiden man har å svare på en e-post er svært kort. Det er ofte ikke mye tid

11 Mackie Chase, Leah Macfadyen, Kenneth Reeder and Jörg Roche: “Hard Technologies Meet Soft Skills”



til å tenke i riktig tonefall og riktige språkkunnskaper er en forutsetning for dette.

Men er den vanlige oppfatningen av at engelsk er det eneste egnede internettspråket virkelig sant? Faktisk har det blitt det mest vanlige over de siste tiårene, men betydningen av japanske, kinesiske, spanske og tyske nettsteder kan heller ikke bli eliminert i et globalt marked. Som et bidrag til en nyhetsgruppes diskusjon, er rapporten «English – the universal language on the Internet?» blitt redigert, der det heter at fra et språklig synspunkt egner engelsk seg egentlig ikke til å være et universalt språk og det er svært vanlig på internett å skille mellom «internett brukere og internett analfabeter» 12. Det er mye mer merkbart å gå for en flerspråklig tilnærming, da en rekke språk blir stadig viktigere på det internasjonale globale markedet, og til og med minoritetsspråk skal finne mer aksept på internett.

I fremtiden vil flerspråklige ferdigheter bli ennå mer avgjørende for globalt samarbeid. Det ser ut som at i en verden, hvor flere selvstendige land utvikler sin nasjonale selvsikkerhet, vil trenden mot bare et fåtall internettspråk forløses av et mangfold.

2.1.2 Interkulturell dialog

«Hvis du snakker med en mann på et språk han forstår, går det til hodet hans. Hvis du snakker med en mann på hans eget språk, går det til hans hjerte.» (Nelson Mandela)

I EU med sine 27 medlemsland bortsett fra en god del minoritetsspråk, er det i dag 23 offisielle språk, mens det i 2004 bare var 11. Prinsippet om å opprettholde mangfoldet av kultur, tradisjoner og tro, inkludert språk i den eneste hensikt, som EUs begrunnelse. En tydelig forståelse av forskjeller i kultur må bli verdsatt og tolerert, for å utveksle ideer og holdninger for et godt fremtidig samarbeid. Bare med åpenhet og aksept til å lære av hverandre kan en bi- og multilateral dialog treffe sitt mål.

I «Å bo sammen som likeverdige i verdighet» er det sagt, at interkulturell dialog

«[...] gjør oss i stand til å gå videre sammen, til å håndtere våre ulike identiteter konstruktivt og demokratisk basert på felles universelle verdier. Å fremme interkulturell dialog, bør [...] interkulturell kompetanse bli undervist og lært [...]. EU ser bruk av sine borgeres språk som en av faktorene som gjør det mer oversiktlig, mer legitimt, og mer effektivt [...]. Evnen til å forstå og kommunisere i mer enn ett språk – som allerede er en daglig realitet for de fleste mennesker over hele verden – er en ønskelig livsferdighet for alle europeiske borgere. Å lære og å snakke andre språk oppfordrer oss til å bli mer åpne

12 http://www.cs.tut.fi/~jkorpela/lingua-franca.html


for andre, deres kulturer og syn, det forbedrer kognitive ferdigheter og styrker elevens morsmålsferdigheter, det gjør oss i stand til å dra nytte av friheten til å studere eller arbeide i en annen medlemsstat.» 13

Leonard Orban, den europeiske kommissæren for flerspråklighet, uttalte:

«Vi trenger konkrete utvekslinger og gjensidig forståelse, ikke bare mellom kommunenes representanter, men også mellom de som de representer; vanlige mennesker. Et mer sammenhengende, mer bærekraftig samfunn vil være belønningen. Dialog er nøkkelingrediensen. Det er gjæren som lar samfunnet vårt modne – fra multi kulturalisme til interkulturell. [...] språk er blant de mest praktiske verktøy vi kan tilby for formålet. [...]» 14

Kommisjonsrapporten om flerspråklighet adresserer både innvandrere og de som bare ønsker å lære språk så vel som sitt eget morsmål, for å oppmuntre dem til å bruke språkene mer enn bare for kommunikative formål, det vil si, de bør gjøre dem mer tolerante, fordomsfrie og klar over likheter og forskjeller. Ideen om det europeiske prosjektet er uttrykt i slagordet «Enighet i mangfold». Dette betyr at vi ikke bør tenke at forskjeller skiller oss fra hverandre, tvert imot kan de heller bringe oss nærmere sammen. Ved å motvirke intoleranse er ikke å late som om at alle mennesker er like den beste tilnærmingen, men i stedet erkjenne våre forskjeller og samtidig forstå dem på et språklig og kulturelt nivå.

Det er store fordeler ved å lære andre språk enn bare språklige ferdigheter: bevissthet om forskjellene, muligheten til å dra til de ulike landene og bli kjent med forskjellene ved å reise og arbeide der. Undersøkelser har vist at den største hindringen for å prøve noe nytt og utveksle ideer, og å leve med våre naboer i Europa, er mangelen på språkferdigheter. Følelsen av en europeisk identitet er bare gitt når vi åpner våre sinn mot andre europeiske kulturer.

«Språk styrker livs-sjangsene for våre innbyggere. Det gir innbyggerne større valgfrihet på arbeidsmarkedet, og det blir en mer likeverdig tilgang til tjenester og rettigheter. Det kan være sentralt i våre eksterne relasjoner. De kan også hjelpe europeiske bedrifter med å blomstre i et nytt geopolitisk klima.» 15

13 European Government, posted by Jürgen Kurtz, Karlsruhe University of Education, Germany, “White Paper on Intercultural Dialogue”, “Living Together as Equals in Dignity”, http://europa.eu/languages/en/ - Europa languages portal, Strasbourg 200814 Leonard Orban, European Commissioner for Multilingualism, Lecture: “Multilingualism – and intercultural dialogue” held at the Forum on Multilingualism in the EU in Bratislava in 2008 15 Leonard Orban, European Commissioner for Multilingualism, Lecture: “Multilingualism – and intercultural dialogue” held at the Forum on Multilingualism in the EU in Bratislava in 2008



2.1.3 Eksempler fra utdanning og industri, karriereutvikling

Så hvordan reflekterer egentlig språkklassene i dag den økende betydningen av arbeidsevne, internasjonalt samarbeid og global dialog? The LACE (språk og kulturer i Europa) sine studier har resultert i følgende funn:

53,1 % av respondentene i en undersøkelse bruker litt

80 % av klasserommets tid på språklæring, og

20 % av klasserommets tid på å utvikle interkulturell kompetanse

mens så mange som 32,9 % bruker

60 % av klasserommets tid på språklæring, og

40 % på å utvikle interkulturell kompetanse. 16

Det vi kan utlede fra dette er at stor oppmerksomhet er gitt til utvikling av interkulturell kompetanse i klasseromspraksis, som synes å være på linje med plasseringen av interkulturell kompetanse som spesifisert innenfor de ulike læreplanene.

Interkulturelle ferdigheter har blitt en del av fremmedspråkets læreplaner, men de er likevel betydelig mindre stresset enn kompetanse på det språklige og kommunikasjonskompetanse. Nye didaktiske og metodiske metoder i skolen og språkopplæringssentre bidrar til å utvikle interkulturell kompetanse. Disse er ofte tv-programmer, nyheter på TV, DVD og lignende, aviser, magasiner, foredrag, sangtekster, tekster fra internett og mye mer. I «Stortingsmelding om interkulturell dialog» (Strassbourg, 2008) er europarådets utenriksministre enige om at

«[...] Europarådet vil gi hjelp og anbefalinger til kompetente myndigheter i å vurdere deres utdanningspolitikk for alle språk i utdanningssystemet. Det vil også produsere rådgivende retningslinjer og verktøy for å beskrive felles europeiske standarder for språkkompetanse.» 17

16 www.lace2007.eu 17 European Government, posted by Jürgen Kurtz, Karlsruhe University of Education, Germany, “White Paper on

Intercultural Dialogue”, “Living Together as Equals in Dignity”, http://europa.eu/languages/en/ - Europa languages portal, Strasbourg 2008


Siden da er mye arbeid blitt gjort mot denne retningen:

europeiske programmer for ungdom å komme i direkte kontakt med språk og kultur 18

europeiske programmer for studenter 19

Videre tilbyr et økende antall bedrifter som opererer globalt sine lærlinger og andre ansatte å jobbe i datterselskaper i utlandet en stund for å bli kjent med både språk og kulturell bakgrunn i disse landene. Denne bakgrunnskunnskapen gjør dem svært uunnværlige i fremtidig samarbeid. Disse leder ikke bare til en bedre forståelse blant kolleger i transnasjonelle operasjoner, men forsterker også en grensesprengende følelse av fysisk identitet. Bevisstheten om at språklige ferdigheter er selve grunnlaget for at global virksomhet har økt i de fleste bedrifter, og yrkesopplæringen har begynt å møte disse kravene.

I tillegg har såkalte mobilitetsprogrammer blitt lansert for å aktivere lærlinger og ikke-utdannede praktikanter å foreta en plassering i utlandet, men fortsatt er det bare noen få som benytter seg av tilbudet, selv om programmer som Leonardo da Vinci sterkt anbefaler mobilitet av studenter og praktikanter.20 Men med det økende behovet for flerspråklige ferdigheter kan det forventes at denne holdningen vil endre seg i fremtiden.

Noen ungdommer og unge voksne kan trenge litt tid til å bli oppmerksomme på viktigheten av språk for karrieren deres, og etter å ha sluttet på skolen er det på ingen måte for sent å utvikle sine manglende ferdigheter. Voksenopplæringsinstitutter samt språkkurs på internett kan føre til et høyt nivå av språklige ferdigheter og kan avsluttes med avsluttende eksamen ved behov.

Som et resultat av våre undersøkelser kan vi enkelt se at det definitivt er et økende behov for å lære språk for vår egen skyld, for globalt samarbeid i næringsliv og politikk, og på grunn av god fremgang i interkulturell kommunikasjon. Spørsmålet er ikke om språk er et egnet utgangspunkt for et vellykket globalt nettverk, det er heller hvordan språkkunnskaper kan overføres til elevene på en tilstrekkelig måte. De tidligere nevnte nye læringsstrategiene innenfor europeisk rammeverk for språk som er utviklet over de 18 For further information: European Centre for Global Interdependence and Solidarity in Lisbon, the European Centre for Modern Languages in Graz,and the two European Youth Centers Strasbourg and Budapest19 For further information: ESY (European Study Year) http://www.studyeurope.org/20 For more information: “Mobility of apprentices and trainees across the EU: case study of the chemical industry”, http://www.europe-move-it.eu/



siste tiårene følger resultatene av moderne psykologiske, biologiske og nevrologiske forskninger. Som et resultat av dette, ble språkkurs og språkbøker både på skolen og i voksenopplæring justert for å gjøre tilgangen til språk enklere for alle. De ulike mulighetene disse innovative språkkopplæringsmetodene kan tilby vil bli vist i neste kapittel.


2.2 hvorfor innovativ språkopplæring er viktig...

Å lære et fremmedspråk er en berikende opplevelse for alle. Det består av mye mer enn grammatikk og konversasjonsøvelser i lærebøker. Ikke bare er språket et kommunikasjonssystem, det er også en kulturell kode som transporterer kompleks informasjon om kulturelle normer, verdier, tradisjoner og regler for oppførsel. Fremmedspråklig kompetanse kan dermed aktivere dypere innsikt i andre kulturer og livsstiler, de utvider vår horisont, fremmer interkulturell kommunikasjon og hjelper oss til å overvinne personlige og nasjonale barrierer. I en alder av globalisering og internasjonalisering av politiske, sosiale og økonomiske forhold blir det mer og mer viktig å snakke flere språk flytende.

Språket fungerer som en modus for kommunikasjon mellom mennesker, som et medium for mellom-mennesklig samarbeid. Vi bruker språket for å dele våre tanker, følelser og begjær, så vel som kunnskap om oss selv og verden ved å gjøre bruk av symbolske representasjoner, kategoriske oppfatninger og konseptuelle ideer. For intellektuelle som Wilhelm von Humboldt, Martin Heidegger og Ernst Cassirer er språket et medium for tenkning og verdensbilde par excellence. Ifølge dem er alle oppfatninger av objekter og forhold i verden språklig strukturerte.

Dermed gjelder språk alltid hele mennesket: hans/hennes oppfatning og tenkning, så vel som hans/hennes følelser og handling. Språk innebærer en person i hans/hennes kroppslige - emosjonelle – intellektuelle totalitet (Segermann 2000). Dette er selvfølgelig også sant i undervisning og læring av fremmedspråk. Følgelig er helhetlige tilnærminger til språk viktig for å oppmuntre, motivere og støtte elevene i deres læringsprosesser, uansett hvor gamle de er eller hvorfor de ønsker å lære et fremmed språk. Denne innsikten har ikke bare en pedagogisk forankring, også forskning innen psykologi, biologi og nevrologi indikerer viktigheten av å ta opp elever som en helhet og utvikle innovative metoder for undervisning og læring.

2.2.1 Funn av sosial- og atferdsfag

Forskningen på området sosiale og atferdsmessige vitenskaper omhandler strukturer og regelmessighetene som ligger til grunn for menneskelig tenkning og handling. Forskningen på dette feltet omhandler strukturer og regelmessighetene som ligger til grunn for menneskelig tenkning og handling. Sosial- og adferdsvitenskap fokuserer ikke bare på den biologiske kondisjonaliteten for læring, de tar også hensyn til individuelle biografier, kulturelle tradisjoner og institusjonelle strukturer som påvirker og former hver læringsprosess.



Det er alltid flere faktorer og ulike dimensjoner som påvirker utbytte av utdanningen av elevene. Ved vurderingen av dette viktige faktum, er forskere forhindret fra å hanke inn en biologisk determinisme som tilskriver hver menneskelig handling og avgjørelse utelukkende til nevrologiske og biologiske forhold. Dermed kan det sies at forskning i disipliner av sosiale og atferdsmessige vitenskaper er preget av et bredere, mer inkluderende perspektiv i forhold til forskning som utelukkende nærmer seg biologiske og nevrologiske aspekter ved læring.

Utallige studier har vist at pedagogiske utfall av læring blir bestemt av faktorer som språkkompetanse, finansiell hjelp av foreldre, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk subkultur, eksistensen av rollemodeller, yrkes- og pedagogisk informasjon, kjønn, skoleverket, institusjonelle hindringer, etc. For eksempel, barn «arver» sannsynligvis lave utdanning og status av deres foreldre. 21

Innovative tiltak bør inneholde likeverdige- eller gruppearbeid, diskusjoner, aktiviteter for å generalisere og overføre kunnskap til hverandre, for å teste og syntetisere ideer blant hverandre og forstå hva de lærer, til å drive selvstendig læring og refleksjon som på viktige metodiske metoder. Dessverre viser selv de siste observasjonene at elevene har få sjanser i lavt sosioøkonomiske skoler til å engasjere seg i diskusjoner i timene (Corden, 2001 22; Nystrand, 1996 23; Weber, Maher, Powell & Lee, 2008 24). Gode praksis-eksempler på YELL prosjektet vil kunne tilby innovative materialer for slike anledninger.

Noen eksempler på god praksis funnet av Yell prosjektsamarbeidet som vil være basert på sosial interaksjon når unge lærer fremmedspråk er:

teater som en speiling av samfunnet (I Belgia)

Prosjektet omfatter lesing og trening på et manus, kostyme- og dekorasjonsforeberedelser, teater, reklame, etablering av lag i de ulike fasene av prosjektet, lage videofilmer av deler av arbeidsprosessen og av det endelige produktet, språkkurs, organisering av utstilling, sightseeing, presentasjoner av de

21 In Austria e.g., 52% of the pupils attain the same level of education as their parents, 26% manage to improve compared to their parents, whereas 22% attain an even lower level (Bacher et al. 2008 ). Thus, the parents’ educational attainment has a crucial impact

on the educational paths of children. The higher the parents’ formal education, the longer children stay in the educational system . Weiss, H. and Unterwurzacher, A. (2007): ’Soziale Mobilität durch Bildung? – Bildungsbeteiligung von MigrantInnen’, in H. Fassmann

(ed.) 2. Österreichischer Migrations- und Integrationsbericht. 2001-2006. Klagenfurt: Drava, pp 227-241.22 Corden, R.E. (2001). Group discussion and the importance of a shared perspective: Learning from collaborative research.

Qualitative Research, 1(3), 347-367.23 Nystrand, M. (1996). Opening dialogue: Understanding the dynamics of language and learning in the English classroom.

New York: Teachers College Press.24 Weber, K., Maher, C., Powell, A., & Lee, H.S. (2008). Learning opportunities from group discussions: Warrants become the

objects of debate. Educational Studies in Mathematics, 68 (3), 247-261.


ulike aspektene i livet i Bulgaria og Italia, presentasjoner av bulgarske og italienske forfattere, deres epoke og stil, samt presentasjoner av teaterkunst fra begge land. Lignende dette: å lære et fremmedspråk gjennom drama eller festivaler i Latvia, «Fra romanen å spille (The curious incident of the dog in the night-time)» funnet i Nederland og film- eller skriveseminarer i Spania.

http://www.yell-project.eu/en/top-menu-en/virtual-documentation-center/vdc

Å gå og snakke (i tyskland)

«Nordic walking course» for unge voksne, som på samme tid trener på å snakke f. eks engelsk under oppsyn av en lærer. «Walking the forest», barn går i skogen sammen med veiledende lærere og lærer om trær og dyr, og leker sammen.


e-pals (funnet i norges eksempler på god praksis)

Et av de eldste og mest robuste elektroniske verktøy for å fremme samspill mellom hele klasserom av studenter i flere land, med over et tiår av historie. Det er fortsatt det største globale nettstedet for utveksling mellom klasser og i 2009 brukte over 210 norske klasserom ePals, mange av den eksplisitt for å tilrettelegge for språkstudier.

http://epals.com/ http://www.yell-project.eu/en/top-menu-en/virtual-documentation-center/vdc

Det bør være klart at sosiale og atferdsmessige vitenskaper er preget av en tverrfaglig tilnærming som omfatter ulike dimensjoner (biologiske – individuelle – sosiale – politiske – økonomiske – kultur – strukturelle) av menneskelig eksistens. Ifølge forskere er det viktig at både biologiske og sosiokulturelle aspekter av kognitive prosesser vurderes likt. Kognisjon er ikke bare et biologisk fenomen, men har blitt formet av kulturelle vaner og normer siden den gang.

2.2.2 Strategier for å fremme vellykkede læringsprosesser

Både nevrobiologiske og sosiale/atferdsmessige fag som beskrevet tidligere, markerer viktigheten av helhetlige læringskonsepter basert på tanken om læring som en helhetlig modningprosess av ånd, kropp og psyke. Etter å ha funnet de viktigste prinsippene for helhetlig læring, blir konseptet brukt til eksempelet på språklæring.



Helhetlige tilnærminger til læringskonseptet

I kognitive prosesser spiller oppmerksomhet og konsentrasjon en viktig rolle. For å øke bevisstheten er det nødvendig å vekke assosiasjoner og konnotasjoner. Følgelig er det alltid nyttig å aktivere og trekke i eksisterende kunnskap når man formidler ny kunnskap. Visuell stimuli bør bli koblet til språklige koder. Generelt er det viktig å sette informasjon og kunnskap i en bredere sammenheng i stedet for å håndtere det på en isolert, usammenhengende måte. Oppmuntring av sammenhengende tenkning er en uunnværlig forutsetning for vellykket læring. Jo flere sanser som er appellert til (med visuelle, auditive, taktile, lukt, etc.) Stimuli), jo høyere er sjansene for at hjernen kan behandle, huske, og assosiere informasjonen bedre.

Biokjemikeren og forfatteren Frederic Vester, som døde i 2003, regnes fortsatt som «personifiseringen» på sammenhengende tenkning som fortsatt brukes i forskning, økonomi og utdanning (Stang-Taller 2009b 25). Imidlertid var Vester ikke den første som anerkjente viktigheten av sammenhengende og helhetlig tenkning for mental utvikling av barn. En av de første pedagogene Johann Amos Comenius (1592-1670) påpekte at kunnskap er basert på sensorisk persepsjon. Filosofen John Locke (1632-1704) var av den oppfatning at ingenting kan intellektuelt behandles som ikke har vært oppfattet tidligere. Og Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) viet et kapittel av sin berømte roman «Emile» til «Trening av organer og sanser». Pedagogen Johann Heinrich Pestalozzi (1746-1827) laget frasen «tenking med hodet, hjerte og hånden». Maria Montessoris livsverk kan også ses i nær tilknytning til begrepet helhetlig læring (Liebertz 2001 26).

Charmaine Liebertz fra det tyske «foreningen for helhetlig læring» (Gesellschaft für ganzheitliches eV lernen) oppsummerer de viktigste uttalelsene av helhetlig læring som følger:

utforske og oppdage med glede og nysgjerrighet

forstå og se verden med alle sansene

lage egne og konkrete erfaringer

å gi plass for bevegelse og mosjon

komme i balanse med seg selv og miljøet

fremme konsentrasjon og avslapning

25 Stangl-Taller, Werner (2009b): Lerntypentheorie – eine Kritik. http://arbeitsblaetter.stangl-taller.at/LERNEN/Lerntypen.shtml (access: 15/01/10)

26 Liebertz, Charmaine (2001): Warum ist ganzheitliches Lernen wichtig? http://www.kindergartenpaedagogik.de/419.html (access: 15/01/10)


utvikle tankestrukturer

fremme individualitet og differensiert læring

utvikle pedagogisk samarbeid og personlig- og medansvar

læring med hode, hjerte og hånd (oversatt fra Liebertz 200127)

Læring kan forstås som en helhetlig modningsprosess av ånd, kropp og psyke. Det er en prosess med konstant interaksjon av sanselige oppfatninger, mentale og intellektuelle presentasjoner, bevegelsessekvenser og følelser.

Språklæring

Å lære et fremmedspråk blir kjedelig hvis vokabular og grammatikk blir drillet. På 1970-tallet fant den såkalte «kommunikative vendingen» i fremmedspråklig didaktikk sted. Språkopplæring er nå forpliktet til pedagogiske mål om å styrke kommunikasjonsferdigheter og å oppmuntre det kreative aspektet ved språkbruk. Et annen komponent som blir mer og mer viktig i denne sammenhengen er interkulturalitet.

Alt i alt er ikke språkopplæringens primære mål å formidle kunnskap, men å utvikle evne. Men ifølge Krista Segermann (2000) har det komplekse settet av regler og forskrifter som utgjør alle språk, framfor alt det grammatiske systemet, en tendens til å hindre bruk av kreative metoder på skolen.

Det er en vanlig oppfatning at grunnleggende språkkunnskaper som grunnleggende grammatikk, Lexis, fonetisk og ortografi er ferdigheter som må formidles først, før disse ferdighetene kan anvendes i muntlig praksis. På bakgrunn av denne troen har lærere en tendens til å introdusere ordforråd og grammatiske øvelser som er langt fra virkeligheten og som ikke har noen ting å gjøre med dagens interesser og behov for elevene.

Men dette er ikke nødvendigvis tilfelle, da det er strategier som er dedikert til å inkludere innovative metoder for språkundervisning og læring.

Noen eksempler på god praksis funnet av YELL prosjektets partnere som kan hjelpe lærere med å motivere elevene sine, kan gå hånd i hånd med språklæring:

leken læring

Nevnt som et godt praksis-eksempel fra Østerrike, der organisasjoner arrangerer teaterstykker, arrangementer, kurs, rådgivning, kreative “workshops” samt språkkurs

27 Liebertz, Charmaine (2001): Warum ist ganzheitliches Lernen wichtig? http://www.kindergartenpaedagogik.de/419.html (access: 15/01/10)



for å nå 16-24 åringer, sosialt vanskeligstilt ungdom.


«Plan langues» i Belgia

Populære sanger sunget på engelsk (eller andre språk) er uttalt av noen som snakker morsmål og samtidig oversatt til fransk (elevenes morsmål), vist på viktige frankofone radiokanaler (Pure fm, Classic 21). Sangene, og intervjuer med de utøvende kunstnerne (video), er også publisert på nettstedet, og i nyhetsbrevet Le Soir, og det er sider på Facebook og MySpace med tekstede intervjuer av artister.


engelsk kaffe (i spania: Café ingles) - onsdag kl 19. Denne aktiviteten består av en filmprojeksjon. Etter filmen er en samling på engelsk organisert.


eller «In life» (en vivo) – Annenhver tirsdag kl 21. Denne aktiviteten består av organisering av en middag basert på «tapas». Etter middagen blir enkelte aktiviteter og leker tilrettelagt for studentene.

Publiseringen av det ukentlige nett-magasinet El Eco, med nyheter og aktiviteter for den uken som blir sendt via e-post hver mandag til interesserte studenter.


2.2.3 Konklusjon: innovativ språkopplæring for å støtte den komplekse prosessen ved å lære

Nevrobiologi viser viktigheten av å ta begge sider av hjernen med i språkopplæring. Å hjelpe til i prosessen av informasjon som går fra vår korttidshukommelse til vår langtidshukommelse, å bruke ulike sanser, og å bruke ulike former for praksis kan hjelpe.

En annen viktig faktor for læringsprosessen er at temaet skal være relevant for elevene, for eksempel basert på dagens interesser. Dersom elevene er f. eks fascinert av et emne, kan det være lettere for ham/henne å tilegne seg kunnskap, og støtte de nevnte læringsprosessene.


Læring har også mye å gjøre med forhold. Sosial interaksjon er en viktig driver i læring, diskutert av ulike sosiale- og atferdsmessige forskningsstudier. Lærerne er pålagt å skape en atmosfære av gjensidig tillit og respekt, slik at elevene kan utvikle evner og vokse med oppgavene de utfører. Negative følelser som angst, bekymring eller motvilje hindrer effektive læringsprosesser. Også stress reduserer læringsutbyttet.

Konvensjonelle metoder (dvs. Ren undervisning) viser seg ikke svært effektiv i denne sammenhengen, da de fremmer en streng rollefordeling mellom studenter og lærere. Læreren formidler informasjon som elevene passivt absorberer. Derimot møter innovative tilnærminger til språkopplæring behovene og interessene til elever – noen av dem presenteres i dette kapittelet.

2.3 Ideer til mulige nettverk

En stadig mer global økonomi og flerkulturelle samfunn påvirker vår hverdag, og det er viktig at vi tilpasser oss de endringene som følger en slik vekst. En av de mest utbredte og offentlige utfordringene vi opplever er språket, eller kanskje språk, som vi bruker i vårt daglige liv.

Når du starter et innovativt språkopplæringsprosjekt er det ganske lurt å bruke nettverk for å skape interesse og spre ideer. Det kan være språklæreres pedagogiske interessegrupper i ditt område, venner som kan være involvert i å teste kurs, det kan være en Facebook gruppe/nettverk, eller språklæringsforum på nettet, reiselivsorganisasjoner, etc.

Morsmålsbrukere av de ulike språkene finnes mest sannsynlig et sted i ditt område, enten som fastboende eller som turist. En idé kan være å sette opp en annonse i ditt lokale turistkontor, der man kan fungere som gratis lokal guide for å praktisere det språket du lærer. En annen idé er å kontakte noen av institusjonene som lærer ditt morsmål til utlendinger, og melde seg frivillig til å praktisere språket med dem, og de vil hjelpe deg med å lære sitt språk.

Andre muligheter kan være: å registrere seg for en brevvenn, et språk-chat samfunn, Skype snakking eller lignende nettbaserte ressurser.

2.3.1 Endringer

Siden 1960-tallet har språklærere vært vitne til en dramatisk endring i måten språk er lært. Fokuset i undervisningen er utvidet fra undervisning av diskrete grammatiske strukturer til å fremme kommunikative evner. Et kreativt selvstendig uttrykk har blitt



viktigere enn å bare resitere en innøvd dialog fra en bok. Forståelse og kommunikasjon har fått en ny betydning, og kultur har også blitt satt i fokus. Den gamle språklaben har gradvis blitt erstattet av mediasentre, og databasert språklæring. Nettverk kan være en av mange nyttige måter å forbedre språklæringen på i innovative prosjekter.

Ett nettverkbasert språklæringssystem er et databasert nettverk, hvor studenter kan koble opp side datamaskiner opp mot enten et lokalt (internt) eller globalt (eksternt) nettverk. Tradisjonelt besto databaserte språklæringsnettverk (CALL) av opplæring, stimulering, spill, tester, og så videre. I et nettverk er menneske til menneske-basert kommunikasjon i fokus.

2.3.2 Eksempler på god praksis i nettverk

I EU-programmet YOUTH IN ACTION er det interkulturelle aspektet ved å møte andre ungdommer fra Europa et sentralt tema. I forbindelse med slike prosjekter, som inkluderer NGO, ungdomsklubber og frivillige organisasjoner, er ofte forberedelsesfasen et språklæringselement. I Norge er nylig et prosjekt dannet, kalt «I fotsporene til vikingene», og det inkluderer fire land, Norge, Belgia, Estland og Tyrkia.

For å være godt forberedt på møtet besluttet nordmennene å forberede seg språklig ved bruk av nettverk siden det ikke var midler til språklige forberedelser. Øvingen på muntlig engelsk ble gjort ved å kontakte en videregående skole for å se om de kunne dele noen av sine beste studenter for å være frivillige for 3 kvelder for å hjelpe med å finjustere ungdommens ferdigheter. Høgskolen hadde en gruppe engelske studenter over for et Comenius-prosjekt, så de kom opp med ideen med å spleise NGO ungdommen med den engelske ungdommen for 3 kvelder, hvor sosial interaksjon og språkopplæring skulle finne sted i en formell sammenheng.

Da kontaktet NGO den lokale Turkish Association, som tjener innvandrede tyrkere, for å be dem om hjelp. Tyrkerne kom opp med en tidligere engelsklærer som nå arbeider som renholder på en lokal skole. Han gikk med på å gi 2 kvelder hvor han brukte CLIL (content and language integrated learning) metoder for å lære dem enkle uttrykk og nyttige setninger som ville komme godt med under gruppeutveksling i Istanbul.

Gruppen besluttet også å se på likhetene mellom tyske (tysktalende Belgia) og norsk. For å gjøre dette sendte NGO en e-post til alle de kjente og spurte om de kjente noen som snakket tysk eller var fra Tyskland. Heldigvis jobbet en onkel av et av medlemmene i Viking-prosjektet sammen med en tysker som drev med judo på fritiden. Tyskeren ble kontaktet og bedt om å hjelpe til med å undervise de unge i judo samtidig som de snakket en blanding av tysk og norsk. Etter hver økt oppsummerte de lignende ord og setninger for å vise at tysk kan vært lett å lære som andre eller tredje fremmedspråk.


All denne språklæringsinnsatsen ble gjort ved hjelp av et nettverk, bruk av venner, familie eller bekjente for å få noen til å hjelpe til med sitt morsmål. Ingen av aktivitetene ble gjort i et tradisjonelt klasserom. All språklæring var enten ikke-formell eller uformell.

2.3.3 Online nettverk for språklæring.

Et eksempel på online språknettverk for språkopplæring er babble.com, noe som i utgangspunktet er en nettside med integrert talegjenkjenningsverktøy du kan teste og øve uttalen på. Det fungerer direkte i nettleseren. Du trenger bare en mikrofon, og den nyeste Flash-spilleren. Videre organiserer et intelligent system alle vokabular ordene du har lært. Du får en omfattende oversikt over alt du har studert - og det signaliserer hva som er dine problemord slik at du vet at du trenger å øve på dem igjen. Denne synkroniserer sømløst med Babbel oppdateringsprogram også, med dine personaliserte vokabulær-lister for å beregne påminnelser for hva som er lurest å ta for seg og hvor ofte. Wow – snakk om nyttig!

I tillegg til alt dette inkluderer Babbels sosiale nettverksverktøy muligheten til å koble opp med andre brukere som er interessert i å dele og utveksle språkkunnskaper, og du har en dynamisk svensk utdannings plattform som dekker alle baser. http://www.babbel.com/

Andre eksempler på online språknettverk er «Learning German now» med jetzt.de. «Learning German now» er et prosjekt av Goethe-instituttet og Justus Liebig Universitetet i Giessen, Tyskland.

Det elektroniske læringsmiljøet for middels og avanserte elever av tysk som fremmedspråk fokuserer på utvikling av lesing og lytting / visuell lytting og kreativ skriving. «Oppgavene og øvelsene er basert på artikler publisert på jetzt.de (den tyske avisen Süddeutsche Zeitung er et online nyhetsmagasin for de unge) og på video-sekvenser som omfatter tilsvarende emner og er produsert av prosjektgruppen. Interaktive komponenter av læringsmiljøet inkluderer flere diskusjonsfora, en veiledet prat og en «wiki» skriveworkshop som gir elever over hele verden muligheten til å kommunisere med hverandre og med morsmålsbrukere av tysk» 28.

2.4 hvordan skape publisitet rundt språklæring

Den nåværende litteraturen om psykologi og virksomhet er fylt med begrepet

28 Goethe Institut http://www.goethe.de/z/jetzt/eindex.htm



«interessenter». En interessent er en aktiv deltager i en organisasjon som blir hørt på av de som har autoritet, og en som har implikasjoner for klasserommet. Interessenter kan også være noen utenfor læringsmiljøet, som er ansvarlig for utdanningspolitikk etc.

Betydningen av interessentenes relasjoner har spilt, og spiller fortsatt, en viktig rolle i enhver prosjektarena. Et prosjekts rykte er avledet fra hvordan aktørene oppfatter prosjektet; dens kommunikasjon; og dens utvendige atferd. Interessenter er menneskene bak organisasjonens omdømme og representanter for bildet av organisasjonen.

Derfor er omdømmet til et prosjekt og en organisasjon svært viktig for en rekke årsaker, ikke minst fordi ansatte på alle nivåer er ambassadører for organisasjonen. Ansatte kan påvirke omdømmet til selskapet ved å kommunisere positive eller negative meldinger til andre mennesker, både i og utenfor organisasjonen. Som et resultat er det avgjørende å sikre at omdømmet til prosjektet er styrket til enhver tid.

Dynamikken i interessentrelasjoner bør aldri bli undergravd. Å bygge samarbeid i interessentrelasjoner bør være integrert i alle kommunikasjonsstrategier. Dette vil muliggjøre ivaretakelse av interessentrelasjoner, bygging og utnytting av langsiktige investeringsrelasjoner, som igjen kan åpne vekstmuligheter og bevisstgjøring for et prosjekt.

Ideer til effektive interessentrelasjoner:

1. Utvikle en interessentstrategi på kommunikasjon.

2. Bestemme en prosess for gjennomføring av strategier.

3. Konsekvent involvere, engasjere, og gi tilbakemeldinger.

4. Forstå hver interessent, den rollen de spiller, vite kommunikasjonsverktøyene man har for hånd, og identifisere meldinger som skal filtreres gjennom til ulike medier.

5. Utforske måter å forbedre relasjoner med ulike interessenter.

Som dine allierte, er interessenter et prosjekt eller en organisasjons beste ord-til-munn markedsføring. Som din fiende kan de ødelegge deg og din idé. For merkevareforbindelse med vekst og merkevare i velstand, er det alltid viktig å effektivt håndtere forholdet, og grensesnittet mellom en organisasjon og dens interessenter.

Få interessentens støtte tidlig i prosjektet, og hold interessentene informert og engasjert gjennom hele prosjektet.


29 http://edl.ecml.at/Abouttheday/Whatisit/tabid/1760/language/en-GB/Default.aspx

Her er noen linker relatert til temaet publisitet:

http://ec.europa.eu/dgs/education_culture/valorisation/index_en.htmhttp://www.dissemination.eu/

Ett av eksemplene på hvordan man kan skape publisitet rundt språklæring er initiert av Europarådet, den europeiske språkdagen, som har vært feiret siden 2001, den 26. september. Denne vellykkede kampanjen innebærer millioner av mennesker over hele Europa. Målet med kampanjen er å:

1. Øke bevissthet rundt viktigheten av språklæring og å øke mangfoldet av lærte språk;

2. Promotere det rike språklige og kulturelle mangfoldet i Europa;

3. Oppmuntre til livslang språklæring i og utenfor skolen, enten for utdanning, for profesjonelle behov, med hensyn til mobilitet eller for fornøyelse og utveksling. 29

Innenfor denne kampanjen, en rekke arrangementer, aktiviteter for og med barn, er unge mennesker organisert, med aktiv støtte fra TV- og radio programmer, språkkurs og konferanser. Nasjonale myndigheter og de ulike partnerne får frie hender til å organisere aktiviteter. I hvert land blir en nasjonal relé person/kontakt nominert til å koordinere aktiviteter på nasjonalt nivå. Mer informasjon finnes på http://edl.ecml.at

Et annet eksempel er the Piccolingo Campaign som gir familier og interessenter, som for eksempel kulturelle og sosiale arrangører eller førskolelærere, kommunikasjonsverktøy, informasjon og kunnskap om Early Language Learning. Mer informasjon finnes på http://piccolingo.europa.eu/en

2.4.1 Publisitet

Ir 5 galvenie publicitātes veidi, kad nonākam līdz valodas mācīšanās procesam:

Nasjonale publikasjoner

Lokale publikasjoner

Språklærings publikasjoner



Online publikasjoner

Sosial media

Dette er den kommunikasjonen som et innlegg produserer eller forsøk på å komme i forbindelse med en hendelse eller aktivitet. Publisitet kan være i form av en diskusjon, spesiell hendelse, middag, demonstrasjon, utstilling, intervju, konferanse, nyhetsartikkel, «feature» historie, eller foto essay. Listen er begrenset bare av hvert innleggs fantasi og flid.

En nyttig måte å få publisitet ville være å sette opp et lite bord med informasjon, og en mulighet til å teste forskjellige språk man kan lære, et sted i sentrum på en lørdag. En meget nøye planlagt hendelse der kombinasjonen av slike hendelser som nevnt ovenfor og å invitere pressen, kan fordoble publisiteten.

Generelt er det svært nyttig å bruke eget nettverk via Facebook, Linkedln, eller lignende for å spre ideen om språklæring til andre potensielle deltakere.

2.4.2 Å bruke pressemeldinger for å oppnå publisitet

Pressemeldinger fra organisasjoner, næringslivsbedrifter og offentlige relasjonsbyråer er en viktig del av hvilken som helst avis. Å sende en pressemelding til lokalavisa om dine aktiviteter vil generelt kunne bli belønnet med en artikkel om emnet.

En av de mest kostnadseffektive måtene å få budskapet ut på er å skrive artikler for magasiner, fagtidsutskrifter, nettsteder og aviser for å nå dine målkunder. Selv om du har gjennomsnittlige skriveferdigheter vil du kunne finne redaktører som vil publisere dine ideer hvis du forestår overbevisende artikkelemner som løser problemer for leserne. Det beste med det er at du vil få eksponering til tusenvis av mennesker – GRATIS! Kostnaden er tiden det tar deg å faktisk skrive artikler.

Publiserte artikler vil:

Plassere deg som en ledende ekspert på ditt felt. Akademikere forstår dette godt, så de er ofte presset av mantraet «å publisere eller gå til grunne». Som et språkprosjekt, gjelder det samme for prosjektet partnere eller språklærings idéen. Verdien av kunnskapen din er avhengig av hvor godt du er anerkjent av det offentlige som en kvalifisert ekspert. En publisert artikkel kommuniserer at du virkelig er en ekspert fordi kunnskap og ideer fortjener publisering.

Formidle en følelse av tredjeparts godkjenning. Hvis et magasin eller en elektronisk journal er villige til å bruke verdigfull plass til å skrive din artikkel, så må det du sier være viktig, ikke sant? Det er i det minste den slutningen lesere ubevisst gjør seg. Tilrettelegge


kvalifiserte henvisninger. Publiserte artikler utruster dine klienter til å være dine beste selgere. Klienter vil si noe sånt som: «Jeg vet det perfekte språklæringsstedet for deg. Her er en artikkel de skrev om språklæring og innovative metoder.» For eksempel.

2.4.3 Publisitet i forbindelse med språkopplæring – spesifikt

Det finnes en rekke ideer om hvordan man kan få riktig publisitet for språkopplæring. Nå som sosiale medier har overtatt mye av fokuset til unge mennesker fra aviser og blader, er den beste ideen å starte en Facebook-side om språkopplæring. Fokuset bør være på temaer av interesse for ungdommene som mote, biler, artister, PC-relaterte problemstillinger osv. I tillegg til en Facebook-side kan en blogg åpnes, igjen med fokus på språkopplæringens muligheter og ideer for ungdom eller deres ungdomsledere. Fokuset må igjen være på emner av interesse. Når noen oppdager disse sidene, vil de unge merke dem og varsle sine venner om disse stedene, og så igjen andre venner vil varsle sine venner, og så vil utnyttelsen av mulighetene til disse sidene formere seg ganske mye på kort tid.

De fleste ungdomsklubber, frivillige organisasjoner innen idrett eller kultur har også en nettside, blogg eller Facebook-side. En idé er å be disse organisasjonene om å legge inn informasjon om kurs eller tiltak på sine nettsteder eller lenke til den dedikerte siden der ungdom kan finne informasjon.

Siden digitale medier er det foretrukne alternativet, er en effektiv måte det å lage en podcast eller mini-video med et humoristisk innhold som fremmer det uformelle språkopplæringstiltaket. Denne kan lastes opp på Youtube eller skolens nettsted for videre spredning.

Innenfor EU kan programinitiativet kalt «Youth in Action» bli brukt til å lage et prosjekt der mange ungdommer fra Europa er invitert til en språkopplærings messe der aktiviteter og språkopplæring går hånd i hånd. Her kan fokuset igjen være på ulike temaer av spesiell interesse eller et tema bestemt på forhånd som hovedtema for alle. Slike initiativ får gjerne oppmerksomhet i lokalpressen når mange ungdommer fra forskjellige land samles. Gratis publisitet og mye oppmerksomhet til uformelle språkopplæringstiltak vil bli resultatet.

Også innenfor prosjektet «the language Café» , er det gitt noen tips om publisitet av språkprosjekter, for eksempel hvordan man skal skrive en pressemelding eller hvordan man kan involvere andre interessenter, mer informasjon finnes på nettsiden www.languagecafe.eu




2.4.4 Opprett en blogg om språklæring

Opprett en blogg og bidra til den regelmessig, minst to nye innlegg hver uke. Lov deg selv at du vil legge bloggere til listen over personer som du vil ta kontakt med om hendelser du gjør. Noen har sjefer som ikke bryr seg om bloggere eller hva de skriver. Alt sjefen bryr seg om er forsidedekning i din lokale avis. Det er på tide å utdanne sjefen. Mediedekning er flott hvis du kan få det. Men ikke alle som ønsker å vite om ditt språkprosjekt, kurs, eller din språkopplæringsidé leser aviser, i alle fall ikke papirversjoner. Når det gjelder TV publisitet, selv om du får dine 15 minutter med berømmelse på en regional nyhetskanal eller et annet program, er publisitet her i dag og borte i morgen. Bloggere derimot er i stand til å spre ordet om deg raskt, og det de sier vil være online i måneder og kanskje år, og bare venter på å bli funnet av folk som søker etter informasjon om et tema som er relatert til arrangementet.

2.4.5 Hvorfor blogger er så mektige for publisitet

Årsakene til at å pitche til innflytelsesrike bloggere kan gi deg langt mer publisitet enn tradisjonelle medier:

Bloggere skriver vanligvis om nisje-emner, så hvis du kan sponse et arrangement for språkopplæring, kan du pitche det til bloggere om utdanning og ting rundt dette emnet. Å målrette meldingen som en laser sparer deg for mye tid.

I motsetning til nettsteder, oppdatertes blogger ofte. Av den grunn elsker søkemotorene blogger, og gir dem ofte en høy posisjon i listen over elementer du ser når du søker på et bestemt emne. Dette kalles den organiske søkelisten.

Fire av ti journalister sier de leser blogger når de leter etter ideer til en historie, eller driver undersøkelser til sine artikler. Faktisk er det mange journalister som starter sine egne blogger.

Bloggere, i motsetning til journalister, linker ofte til hverandres innlegg. Så om man kan få innflytelsesrike bloggere til å skrive om ideen sin, kan andre bloggere linke til det, og dermed å skape viril publisitet og treffe målgruppene du ikke visste eksisterte.

2.4.6 Hvor skal man begynne undersøkelser rundt blogger

Når du er klar til å publisere ditt arrangement, kan du begynne å gjøre undersøkelser rundt blogger ved hjelp av Technorati, en søkemotor for blogger, eller bare Google. Skriv et emne i søkeboksen, trykk Enter, og Technorati/Google vil komme tilbake til deg med en liste over blogger som inneholder informasjon om det aktuelle emnet. Når du


har funnet en blogg som ser ut som en god kandidat for en pitch, kan du bruke litt tid på å lese den slik at du får en god følelse av hva slags innhold bloggeren skriver om. Vær spesielt oppmerksom på om bloggeren refererer til personer som har mailet dem informasjon om noe. Det er en god indikasjon på om bloggeren er åpen for å motta en pitch. En av de aller beste måtene å få en bloggers oppmerksomhet på før du pitcher er å legge inn en kommentar om et emne de diskuterer på bloggen sin. Hvorfor? Fordi bloggeren vil gjenkjenne deg når du sender en pitch.

2.4.7 Eksempler på blogglister:

http://oedb.org/library/features/top-100-education-blogshttp://clil4teachers.pbworks.com/w/page/8427859/FrontPage http://www.thelinguist.blogs.com/ http://www.eatingabroadtogether.eu/eat/en/blog-samples

2.5 hvordan man kan sette opp vurderingen og oppfølgingen av læreresultatene

Konseptet er at vurdering er viktig for å utrykke elementer av tillagte verdier som uavhengig læring hevder å gjøre, og selv-vurdering kan medvirke i deler av områder hvor tradisjonelle testingsteknikker normalt eller alltid utelates.

For å fremme engasjement i språklæring er det viktig å:

Motivere studentene til å bruke språket sporadisk for å kommunisere tanker, følelser og meninger;

Identifisere en informativ “ut-av-klassen” språklæringsopplevelse;

Spør studentene om evaluering av deres progress til økende i deres funksjonelle ferdigheter.



Studentenes motivasjon for å lære ett språk øker når de ser sammenhengen mellom hva de gjør i klasserommet og hva de håper å gjøre med språket i fremtiden.

Deres oppmerksomhet stiger når klasserommets aktiviteter er relevante til deres egne interesser.

En god måte å lage språkinstruksjoner relevant eller interessant for studentene er å finne ut hvilke temaer de studerer, eller hva de er interessert i, og så finne lesestoff for lesing og diskusjon innen disse temaene, husk at lesing og diskusjon trenger ikke alltid å være om seriøse temaer eller akademiske overskifter. Studentene liker å snakke om filmer og TV programmer, ferieplaner, kjendiser eller andre populære kulturelle emner. Hvis studentenes interesse begynner å svekkes, er det bedre å droppe temaet og heller be dem foreslå nye alternativer. Når studentene vet at de har kontroll over noe av det som skjer i klasserommet, tar de ansvar som engasjerte studenter.

Studenter som lærer språk har to typer kunnskap som fungerer for dem:

- Deres kunnskap om sitt morsmål

- Deres viten om læringsstrategier, mekanismen de bruker, bevisst eller ubevisst, for å styre absorberingen av nytt materiale.

Studentene skiller seg ut som språklærlinger i en viss grad på grunn av forskjellene i evner, motivasjon eller anstrengelse, men de store forskjellene ligger i deres kunnskap om ferdigheter ved å bruke læreteknikker, som er læringsstrategier. Diverse forskere demonstrer rollen av læringsstrategier i effektiv språklæring;

Gode studenter har evnen til å identifisere den beste strategien for en spesifikk oppgave, mindre flinke studenter har vanskeligheter med å velge den beste strategien for en utvalgt oppgave.

Gode studenter er fleksible i deres tilnærmelser og velger en annen metode om den første ikke fungerer; mindre flinke studenter har begrenset utvalg av metoder i deres repertoarer og holder på den første metoden, selv om den egentlig ikke fungerer.

Flinke studenter har selvtillitt til deres læringsmuligheter, mens de mindre flinke mangler selvtillit;

Flinke studenter forventer å lykkes, står til forventningene og blir mer motivert; de mindre flinke studentene: forventer å gjøre det dårlig, står til forventingene og mister motovasjonen.

Å lære å kommunisere på et annet språk tar lang tid. Det er en av de mest utfordrende oppgavene en student kan ha, og det er lett å miste motet og kjede seg ved det.


For å bli engasjerte studenter, må de forstå at å lære ett språk ikke er det samme som å lære om et språk. Når studenter tenker på språket som et skolefag på lik linje som de andre fag, kan de lære en god del om ordspråket, grammatikken og setninger, men språket vil ikke bli et sant medium for kommunikasjon for dem og det vil heller ikke engasjere dem så dypt. Studenter trenger å forstå at å lære et språk betyr at de skal være i stand til å bruke det til å forstå, kommunisere og tenke, på lik måte som med sitt morsmål.

Studentene må også registrere at språklæring foregår i stadier. Oversettelses ferdigheter (lytte, lese) utvikles raskere enn utrykks ferdigheter (tale, skrift), og ferdigheter studenten begjærer mest - fordelen med å snakke et annet språk flytende, krever den lengste vekst-perioden.

Alle som lærer språk må jobbe gjennom en sekvens av omtrentlig versjon kalt ”interlanguages” (Ils)30, hver av dem representerer ett nivå av forståelse av hovedspråket.

Forståelse av funksjoner av Ils kan hjelpe lærere og studenter med å forstå og bruke språklærings prosessen.

Lærere kan hjelpe studentene med å forstå prosessen ved språkferdighets utvikling på flere måter:

a) Fokus på språk som en naturlig del av språkopplæringen; minn dem på at de lærte deres eget språk først på denne måten.

b) Poengter at den naturlige systematikken av språk kan hjelpe studentene til å forstå hvorfor de gjør feil. De kan ofte forutse når de vil komme til å gjøre feil og hvilke typer feil de vil gjøre.

c) Hold fokuset i klasserommet på kommunikasjon, ikke feil kommunikasjon. Bruk utilslørt korreksjoner kun i strukturerte aktiviteter.

s) Vis studentene at feil er muligheter for å lære. Når deres feil flyter sammen med deres mulighet til å kommunisere, må de utvikle strategier for å håndtere misforståelsen det resulterer i.

Det å vedlikeholde holdningen om at feil er en naturlig del av læringsprosessen, vil

30 An interlanguage or, more explicitly, interim language is an emerging linguistic system that has been developed by a learner of a second language (or L2) who has not become fully proficient yet but is approximating the target language: preserving some features of their first language (or L1), or over generalizing target language rules in speaking or writing the target language and creating innovations. An interlanguage is idiosyncratically based on the learners’ experiences with the L2. It can fossilize in any of its developmental stages. The interlanguage rules are shaped by: L1 transfer, transfer of training, strategies of L2 learning (e.g. simplification), strategies of L2 communication (or communication strategies like circumlocution), and overgeneralization of the target language patterns.



skape et støttende miljø hvor studentene er villig til å prøve å bruke språket selv om deres ferdigheter ikke er perfekte.

Til tross for den hurtigvoksende interessen for uhavhengig læring blant språklærere, har det vært lite oppmerksomhet rettet mot vurderingen av uavhengig læring. Fokuset i debatter om uavhengig læring har en bestemt filosofisk og ideologisk holdning; det er tatt for gitt at uavhengig læring er en god ting, frigjør studenter fra tyranni fra læreren i klasserommet. Det er få studier om effekten av uavhengige læringsprogrammer gjennom tidene.

Mangelen av oppfølging av fremgang i uavhengig læring er ikke vanskelig å forklare. For det første er det uvanlig for elevene som har uavhengige læringsprogrammer å bli nektet tilgang til lærerne sine hele tiden, eller det å stå uten en form for lærerbasert klasseromskontakt. Det er heller slik at uavhengige læringssentre (eller self-access centre) blir brukt for å redusere tiden med kontakt med læreren. Dette er mer som en endring i program strukturen, enn en radikal endring. Det er derfor vanskelig å isolere akkurat hvor mye ”læring” som kan bidra til uavhengige studier, og hvor mye til lærer baserte timer. Det er vanskelig å designe instrumenter som er sensitive for en liten gevinst i språk læringen, og hvis vi finner det vanskelig å måle språk gevinster over en kort periode, er det ennå vanskeligere å identifisere hvor målbare gevinster kanskje vil stamme fra.

For å legge til disse problemene, er det spørsmål om enten læring burde være implementert i henhold til produkt: hva eleven er villig til å gjøre i slutten av lærings program, eller om læringen burde vært implementert i henhold til prosess: Hvordan eleven takler oppgaver innenfor et uavhengig læringsprogram. Når man ser på prosessen vil man mulig inkludere noe vurdering av forskjellen mellom

ett start- og ett sluttpunkt, men det er muligens en vurdering av mengden innsats, diligens og vekst i evnen til å være uavhengig. Hvis man tar en oversikt vil hvilken som helst oppgave endre enn den kvalitative og subjektive utsikten over språklæring assistent eller offiser være unødvendig.

Imidlertid er bedømmelse også viktig i henhold til å utrykke elementet av verdiskapning som uavhengig læring hevder å oppnå. Er det i tilfellet at elever oppnår (mer) fremgang når de tilbys selvbetjente fasiliteter? Bare hvis dette spørsmålet kan besvares kan vi


ta opp problemet med verdiskapning og samtidig forstå hva det er, er vi i stand til meningsfullt å vurdere et vinnende uavhengig språklæringsprogram.

Å aktivt involvere studenter i deres egen læring, og å fokusere på hvordan man kan lære studentene til å bli mer uavhengige elever, er et stort utdanningsmål i de fleste europeiske land.

Europarådets mål med «Common European Framework of Reference on language», var å identifisere og beskrive mangfoldet og karakteristikken av språkundervisning i Europa. Med en forventet økning i arbeidsstyrke og mobilitet; gjenkjente det behov for språkelever for å erverve kommunikative språkferdigheter; det er for å være i stand til å forstå og bruke skriftlig og muntlig språk på en tilfredsstillende måte. Disse ferdighetene inkluderer ikke bare formelle språklige mål som forbedret uttale, bedre ordforråd osv., men også sosiale og kulturelle språkferdigheter så vel som muligheten for å bruke forskjellige kompensative kommunikasjons strategier (som parafraser), når språklige virkemidler er utilstrekkelige.

Formelle eller tradisjonelle språkprøver er sjelden brukt som et eneste instrument for plassering, diagnoser og måling av prestasjon utenfor undervisnings delen. Istedenfor bli språkoppgaver økende mer autentisk og direkte når den involverer studenter i oppgaver de normalt ville vært involvert i., for eksempel i daglige oppgaver med kommunikasjon på deres arbeidsplass; uttrykker muligheter, gir informasjon, spør og svarer på spørsmål, ser en mening med det de leser eller lytter til, skriver rapporter osv. Vurderingen i slike situasjoner er pågående og lærerik, formativ så vel som summativ, prosess fokusert heller enn produkt fokusert. Eller, med andre ord fra Gipps31, ”Oppgaven er en del av, og en måte å støtte lærings og undervisnings prosessen.»

Språklæring, som enhverform for læring, kan bare skje hvis elevens opplevelse er engasjerende og tjente på. Hver erfaring er potensielt en mulighet for læring, men det fører ikke nødvendigvis til læring hvis det ikke er noen aktiv deltakelse fra studenten. Hver elev, på hans eller hennes nåværende utviklingstrinn, har et indre område av bevissthet om hva han eller hun allerede vet og kan gjøre.

Ferdigheter som ikke ennå er ervervet forblir fremmed for eleven, enten fordi det virker urelevant for eleven eller fordi erfaringen er ukjent. Læring foregår i det mellomliggende rommet mellom de to feltene når sfærer av det kjente og ukjente kunnskaps berøring. Egen lærings oppgaver spiller en stor rolle for å hjelpe eleven å ekstaktere meningen fra den nye opplevelsen og også helpe han eller henne å nå ett optimalt nivå av ytelse.32

31 GIPPS C.V., Beyond Testing: Towards a Theory of Educational Assessment, The Falmer Press, 1994; see also HAMBLIN A.C., Evaluation and control of training, McGraw-Hill, London, 1974.32 VYGOTSKY, L.S. (1978). Mind and society: The development of higher mental processes. Cambridge, MA, Harvard University Press.



Misforståelser i samspill med hvilken som helst språkfeil - formelt, kulturellt eller sosialt - vil forhåpentligvis føre til økende motivasjon til å lære å unngå å gjøre den samme feilen igjen.

Ved innlevering av en oppgave eller etter å ha hatt en eksamen, spør de fleste studentene seg selv om de har lykkes i forhold til hva som har blitt forventet av dem, men selvvurdering (eller selvevaluering) er i dette tilfellet mer systematisk . Det er både en prosess og en aktivitet. Det er evnen til å være en realistisk dommer for sitt eget arbeid og å være i stand til å granske og sjekke sin egen læring. Slik selvevaluering er en forekomst av ev psykologisk prosess av metakognisjon; bevisstheten og evenen til å reflektere på ens egen læring. Det representerer elevens kunnskap om hans eller hennes tanker og forståelser. Bruken av selvevaluerings øvelser i klasserommet hjelper å utvikle disse ferdighetene samtidig som det hjelper å fremheve elevens ansvar for deres egen læring. Det motiverer eleven til å ta ansvar for deres egen læring og bli autonome elever i steden for å legge alt på deres læreres eller medelevers bedømmelse. I steden for å undervise i generelle objekter, behøver læreren å hjelpe studenten med å finne lærings materiell og situasjoner på det rette nivået for å fremheve utviklingen deres. Utviklingen skal ikke være totalt forutsett. Elevens tidligere erfaring bør bli utfordrene på en måte som tillater dem til å revurdere sine forutseelser.

Ved å be elevene om å vurdere sin egen læring, fremmer læreren selvstendighet ved å lære dem til å bli bevisst på sin egen læringsprosess. Dette bidrar til å internalisere studentenes kriterier for akseptabel ytelse påkrevd, både i forhold til læreplanen og virkelige situasjoner, og fører til et mer realistisk syn på deres faktiske ferdigheter. Hvis studenten er oppmerksom på visse språkstrukturer eller sosiale regler for bruk for eksempel, vil han eller hun

være mer tilbøyelig til å legge merke til disse egenskapene i språket han eller hun blir eksponert for, og er derfor mer egnet til å lære dem.

Forsking har vist at den store forskjellen mellom effektive og mindre effektive elever er muligheten til å rette seg selv, og det er derfor dette er et viktig tema i språklæringen.

Prossessen med å lære å lære, inkludert hvordan sette mål og selvevaluere, gir elever muligheten til å ta ansvar for og ta beslutninger om deres egen læring vedrørende hva som er bra, hva som trengs å forbedres, og hva som bør bli neste fokusområde. Studenter


med flere utvalg av læremetoder er trygge, da de er bevisst på hvordan de lærer best. På denne måten blir selv-kunnskap og selvtillit forbedret ettersom studentene lærer seg å bruke metakognitive strategier for å forbedre deres språkferdigheter. Gjennom denne prosessen blir studentene myndige til å bli partnere med deres lærer ved å ta beslutninger som stimulerer deres undervisning direkte.

”Tilgang til metakognitiv prosess for elever kan komme fra en prosess av guidet eller forhandlet selv-vurdering, som eleven vinner bevissthet på hans/hennes egne læringsstrategier og effektivitet».33

Det er mange andre metoder som også hjelper studenten å utvikle den kognitive utviklingen og læringsprosessen. Noen av de er andre former for lærervurderinger, som konferanser, der læreren og studenten sammen diskuterer studentens læringsprosess i forhold til tidligere arbeid, og portofolier der studentens samlende verk er i fokus for læring og vurdering. I tillegg involverer likemanns-vurdering og gruppeoppgaver andre studenter i reflekteringen og bedømmingen av studentens ytelse og arbeid. Alle måter for vurdering er viktige, men når det gjelder å jobbe med forskjelloge språklærings prosjekter, som oppgave-basert læring og Problem-Basert Læring (PBL) som fallert utenfor den tradisjonelle klasseroms metoden, tradisjonell vurderingt i den form av at læreren lager prøver og eksamener, kan kun brukes som en del av den totale lærings og vurderings prosessen. Målet med PBL filosofien er å hjelpe studenten med å fokusere på funksjonen av hennes eller hans eget arbeid, grunnene til deres feil og konsekvent spesifikt, nye læringsobjekter.

Forskning foreslår at elever som har passert nybegynner nivået, kan vurdere sin egen læring like nøyaktig som andre metoder for vurdering. Selv om subjektivt, kan selvvurdering også inkludere visse områder som tradisjonell testmetoder normalt, eller alltid, lar utebli (av veldig naturlige årsaker). Et eksempel er muligheten til å fungere i virkelige språk situasjoner. Allikevel, noen ting som kan ha innflytelse på studentens evne til å evaluere deres eget språk læring er deres forståelse av hva som skal bli evaluert, deres språklæringsbakgrunn og opplevelse, og deres selvtillit.

Oppgavebasert læring og problembasert læring avhenger av at studenten tar ansvar for egen læringsprosess og er aktivt involvert. Det virker umulig for eleven å jobbe på denne måten uten å anskaffe seg visse ferdigheter for vurdering av sine egne resultater. Når man jobber med PBL modellen eller med oppgavebasert læringsmetode er det åpenbart veldig viktig at den siste evalueringen av sluttproduktet ikke kommer før hele prosessen er ferdig. Regelmessige selv-tester gjennomføres ved spørreundersøkelser eller konferanser under prosjektperioden, på den annen side burde det øke studentens

33 GIPPS, citēts..



bevissthet på hvordan og hva de gjør. En økende bevissthet om prosedyrer og effekter vil øke deres kompetanse og selvtillit som studenter. Under prosessen bør positiv og negativ bedømmelse unngås i favør med samtale mellom elever og studenter. Læreres generelle bedømmelse har en tendens til å forsterke studentens avhengighet av lærerens meninger og å sette ytringen av verdien på deres arbeid for høyt. En diskusjon som gir spesifikk informasjon eller som opplyser om et spesifikt læringsmål, vil i stedet forsterke studentens kompetanse og den iboende motivasjonen til å lære. Når eleven er selvstendig kan han/hun ta til seg eller se bort ifra tilbakemeldinger som enten er nyttige eller urelevante for hans/hennes egen lærings prosess.

Selvvurderings oppgaver bør bli henviste mot de aspektene som er sentrale for det generelle læringsutfallet som er ønsket, som for eksempel de spesifikke målene og objektivene av språkkurset, den spesifikke oppgaven, eller PBL saken som det skal jobbes med. Dette burde bli gitt til elevene i begynnelsen av kurset, ikke bare i slutten, og også kontinuerlig gjennom kurset, slik at selvreflektering kan blir en vane, og for å hjelpe elevene med å utvikle en bevissthet om målene som har blitt satt, også på deres egen prosess for å nå disse målene.

Andre former for kontinuerlige øvelser i læringsmiljøet, for å promotere selvrefleksjon både for lærere og elever, er å bruke dagbøker, læringsjournaler og læringslogger hvor det føres opp refleksjoner på undervisning og læring, portofolio-arbeid og konferanser.

Mer innadvendte materialer for å promotere elevens evne til å anslå hva hun eller han forstår om sin egen språklæring, er spørreundersøkelser om forskjellige språkstrategier brukt individuelt eller i en gruppe.

En funksjon av læringsaktivitet som fremmer selvstendig refleksjon, er at elevene føler at de er involvert i en oppgave som er rettet mot læring og som er utformet med vesentlige elementer av valg. Regelmessige egenevaluering-spørsmål som del av en tradisjonelle lære-lagde tester, og en bevisst satsing på å lære og undervise andre i enkelteprosjektarbeid kan være en god måte å starte.

Målsetting er en ideell strategi forå veilede studentene til å bli mer bevisste på sine sterke sider, deres instruksjonsbehov og retningen deres læring må ta. For å fremme målsetting og måloppnåelse, må elevene først lære å kritisk undersøke sitt arbeid, å dømme det opp mot noen standarder de forstår og kanskje har selv bidratt til å utvikle. Når de har denne forståelsen kan de bestemme hvilke aspekter av deres arbeid de trenger å forbedre, og ta beslutninger om sin egen læring.


I planleggingen av en selvstyrt læring er det viktig å øke elevens bevisstet om hans eller hennes kunnskap og/eller språkevne til enhver tid; for å hjelpe eleven med å sette realistiske og verdige mål, for å velge hensiktsmessige materialer, og å bruke egenvurdering i praksis.

Selvvurdering kan bidra til:

felles vurderingsansvar og mer aktiv studentdeltakelse,

en økende vilje til at elevene bruker målspråket,

et høyere nivå av bevissthet i språklæring, og en dypere motivert tilnærming til læring,

bedre beskrivelser av mål for undervisning og læring,

og gjennom reflekterende praksis, bevissthet på studentenes selvstendighet og en økt evne til å forstå hvordan man kan lære språk

Når en vellykket språkelev er en elev som kan bestå prøver og få gode karakterer, er læring av språket alt som kreves og suksess er definert av mestring av regler og skjemaer. Når en vellykket språkelev er en som har evnen til å bruke språket for å oppnå kommunikasjonsmål, er suksess definert som å gjøre språket til sitt eget.

En måte å sikre at elevene forstår de ovenfor nevnte typene av evaluering er å gi studentene en treningsfase med det. Læreren gir et skriftlig eksempel eller en

muntlig oppgave. Som en gruppe avgjør studentene hva som skal vurderes, og hvordan kriteriene for en vellykket gjennomføring av kommunikasjonsoppgaven skal defineres. Læreren gir så elevene en eksempel på et gjennomført oppdrag. Studentene vurderer dette med kriteriene de har utviklet, og finner ut hvordan de skal formidle tilbakemeldinger klart til den fiktive studenten.

For at likemann-evaluering skal fungere effektivt, må læringsmiljøet være støttende. Studentene må føle seg komfortable og stole på hverandre for å gi ærlige og konstruktive tilbakemeldinger. Lærere som bruker gruppearbeid og likemann-evaluering ofte, kan hjelpe studentene til å utvikle tillit ved å danne dem i små grupper tidlig i semesteret og



la dem jobbe i disse samme gruppene gjennom hele semesteret. Dette tillater dem til å bli mer komfortable med hverandre og fører til bedre likemanns-tilbakemeldinger.

Studenter kan bli bedre språkelever når de deltar i bevisste tanker om hva de lærer og hvordan de lærer det. I denne typen refleksjon tar studentene et skritt tilbake fra læringsprosessen for å tenke på deres språklærings-strategier og deres fremgang som språkelever.Slike egenvurderinger oppfordrer studentene til å bli selvstendige elever, og kan øke deres motivasjon.

Den vellykkede bruken av egenvurdering avhenger av tre hovedelementer:

målsetting,

veiledet praksis med vurderingsverktøy,

porteføljer.

Målsetting er viktig fordi elevene kan vurdere sin fremgang mer tydelig når de har som målsetting å måle sine presentasjoner. I tillegg øker elevenes motivasjon til løring når de har selvdefinerte, og derfor relevante, læringsmål.

Studentene lærer ikke å overvåke eller vurdere deres læring på egenhånd, de trenge å bli undervist i strategier for selvovervåking og egenvurdering. Teknikker for å lære disse strategiene er parallelle med de som brukes i undervisningens læringsstrategier. Læreren viser teknikken (bruk av en sjekkliste og rubrikker for eksempel), studentene forsøker metoden selv, og til slutt diskuterer elevene om og hvor godt teknikken fungerte og hva de skal gjøre annerledes neste gang.

I tillegg til sjekklister og rubrikker for konkrete kommunikasjonsoppgaver, kan elevene også bruke bredere egenvurderingsverktøy for å reflektere rundt emner de har studert, ferdighetene de har lært, sine studievaner, og deres følelse av deres samlede styrker og svakheter. Elvene kan dele sine egenevalueringer med likemann eller i en liten gruppe, med instruksjoner om at de sammenligner sine inntrykk med andre kriterier som testresultater, lærerevaluertinger, og likemannens meninger. Denne typen praksis hjelper studentene til å være klar over læringen deres. Det informerer også læreren om studentenes tanker om fremdriften, og gir læreren tilbakemeldinger om kursinnhold og undervisning.

Porteføljer er målrettede, organiserte, systematiske samlinger av elevarbeider som forteller historien om en students innsats, fremgang, og prestasjoner i bestemte områder. Studenten deltar i utvelgelsen av porteføljens innhold, utvikling av retningslinjer for valg, og definisjonen av kriterier for å bedømme kvalitet. Mappevurderingen er en felles prosess for lærer og student. Mappevurdering vektlegger evaluering av studentenes fremdrift, prosesser og resultater over tid. I porteføljene kegges det vekt på å inkludere


en rekke oppgaver som fremkaller spontane så vel som planlagt språkytelse for en rekke formål og publikum, med rubrikker for å vurdere ytelse, og viser refleksjon om læring, inkludert målsetting og selvtillig og vurdering av medstudenter.

Alternative vurdering bruker aktiviteter som avslører hva studentene kan gjøre med språket, med vekt på sine sterke sider i stedet for sine svakheter. Alternative vurderingsinstrumenter er ikke bare designet og strukturert annerledes fra tradisjonelle tester, men er også gradert eller rangert annerledes. Fordi alternativ vurdering er prestasjonsbasert, hjelper det lærerene med å understreke at poenget med språkopplæring er kommunikasjon for meningsfylte formål.

Alternativer evalueringsformer fungerer godt i elevsentrerte miljøer fordi de er baserte på ideen om at elevene kan vurdere egen læring og lære av evalueringsprosessen. Disse metodene gir elevene muligheter til å reflektere over både sin språklige utvikling og læringsprosess (det hjelper dem med å lære, og å forstå hva som kan hjelpe dem til bedre læring). Alternativ vurdering gir derfor lærerene en måte å sette sammen vurdering med gjennomgang av læringsstrategier.

Dette er hovedtrekkene i alternativ vurdering:

Vurderingen er basert på autentiske oppgaver som viser elevene evne til å oppnå kommunikasjonsmål;

læreren og elevene fokuserer på kommunikasjon, ikke på rett og galt svar;

elevene hjelper til med å sette kriterier for vellykket gjennomføring av kommunikasjonsoppgaver;

elevene har muligheter til å vurdere seg selv og sine likemenn.



Vellykket bruk av alternativ vurdering avhenger av bruk av ytelsesoppgaver som lar elevene vise hva de faktisk kan gjøre med språket. Heldigvis er mange av de aktivitetene som foregår i kommunikative miljøer egnet til denne typen vurdering. Disse aktivitetene gjenskaper de typene av utfordringer som elevene vil møte i kommunikasjon utenfor læringsmiljøet.

Følgende kriterier definerer hovedautentiske vurderingsaktiviteter:

de er bygget rundt temaer eller saker av interesse for elevene

de reproduserer den virkelige verden av kommunikasjonssammenhenger og situasjoner

de involverer flertrinnsoppgaver og reelle problemer som krever kreativt bruk av språket heller enn enkel repetisjon

de krever at elevene produserer et kvalitetsprodukt eller ytelse

evalueringskriterier og standarder er kjent for studenten

de involverer interaksjon mellom bedømmer (lærer, likemann, seg selv) og personen som blir vurdert

de tillater selvevaluering og selvkorreksjon i fortsettelsen

Med alternativ vurdering forventes studentene å delta aktivt i å vurdere seg selv og hverandre. Elever som er vant til tradisjonelle lærer-sentrerte klasserom har ikke vært forventet å ta ansvar for vurdering før, og kan trenge tid til å tilpasse seg den nye rollen.

Lærerne må forberede studentene på bruk av alternativ vurdering og gi dem tid til å lære hvordan de bruker den, slik at alternativ vurdering skal gi et effektivt bidrag til læringsprosessen:

å innføre alternativ vurdering gradvis mens du fortsetter å bruke mer tradisjonelle former for vurdering. Begynne med å bruke sjekklister og rubrikker selv, og gå over til selv- og likemanns-evaluering senere.

å skape et støttende klassemiljø der elevene føler seg komfortable med hverandre, og forklare begrunnelsen for alternativ vurdering.

å engasjere elevene i en diskusjon om vurdering. Lokke frem tankene deres om verdier og begrensninger av tradisjonelle former for vurdering, og hjelpe dem til å se måter som alternativ vurdering kan forbedre evalueringen av elevene kan gjøre med språket.


gi studentene veiledning om hvordan reflektere over og vurdere sine egne presentasjoner og andres (se detaljer i avsnitt om likemanns- og egenevaluering).

Konklusjonen er at økt bruk av meningsfulle (authentic) vurderinger som involverer språkelever i å velge og reflektere over deres læring, betyr at språklærerene vil ha et bredere spekter av bevis for å vurdere om studentene blir kompetente og målrettende språkbrukere. Det betyr også at språkprogrammet vil bli mer mottagelig for de ulike læringsstilene til studentene, og at det verdsetter mangfold. Språkprogrammer som fokuserer på alternativ vurdering vil mer sannsynlig frembringe elevene livslange ferdigheter knyttet til kritisk

tenkning som bygger et grunnlag for fremtidig læring, og gjør dem i stand til å vurdere hva de lærer både i og utenfor språkklassen.



3. MotIVerte eleVer

Motivasjon er hjertet for suksessfull språklæring, og mange europeere er allerede motivert av en rekke personlige og profesjonelle fordeler som vinnes ved å kunne andre språk. Det er også viktig å forstå hvorfor mange andre ikke studerer et fremmedspråk. De synes kanskje at språklæring er irrelevant for deres liv, for akademisk, for tidskrevende, for kjedelig eller de har blitt lei pga deres opplevelser fra skolen. Uansett grunn, er positive løsninger nødvendig for å overkomme deres frykt for å lære.

Ved å gjøre prosessen meningsfull og lett å like, er det håp for at mennesker vil se den personlige relevansen med å lære ett nytt språk.

Kan fremmedspråk-lærere gjøre noe for å forbedre studentenes motivasjon? I en tid hvor mange studenter har en tendens til å velge bort fremmedspråks (L2) undervisning så snart som de kan, og til og med passivt eller aktivt nekte forsøk fra lærerne for å involvere dem i L2 undervisningsaktiviteter, det er håp om at motivasjonsteorier skal hjelpe L2 lærerne med å motivere sine studenter.

Motivasjonsteorier søker generelt en forklaring på hvorfor og hvordan individer velger, presterer og vedvarer i ulike aktiviteter, men til syvende og sist forventes de å gi innsikt til dem hvis jobb det er å forsøke å motivere andre.

Lærere er mer interresert i å finne ut hva de kan gjøre for å overkomme studentens underskudd av motovasjon til å lære, enn å finne forklaringen på hva som står for mengder av variasjon innen språkferdigheter (en typisk bekymring innen forskning). Mer spesifikt; lærere er ivrige til finne måter for å øke kvantiteten og kvaliteten i studentens engasjement i læringsaktiviteter, siden studentens aktive deltakelse i klassen helper alle til å lære mer effektivt, og gjør trivselen bedre i klasserommet.

Fremheving av engasjement gjennom aktiviteter i klasserommet er spesielt viktig i fremmedspråks opplæring ( i motsetning til læring om deres annenspråk) fordi kommunikasjon i L2 sjeldent oppstår utenfor klasserommet. Allikevel, lav L2 læringsmotivasjon i den videregående skolen, og samtidig lavt engasjement i klasseroms aktiviteter presenterer et viktig problem, som er forverret av den obligastoriske naturen av mesteparten av L2 studiet (Dörnyei, 2001c). Studentene klager ofte på at L2 studiet er irrelevant for dem, og beskriver det også ofte som kjedelig og vanskelig (Chambers, 1999). Det er vanskelig å forestille seg at læreren ikke har noe ansvar i denne saken.

Motivasjon spiller en stor rolle i prosessen når man lærer språk. Språklærere kan ikke undervise et språk effektivt om de ikke forstår forholdet mellom motivasjon og dens effekt på språket. Kjernemotivasjonen er det som mulig kalles lidenskap, som kan relateres til en persons mål og begjær. Suksessfulle elever kjenner sine preferanser,


sine styrker og svakheter, og kan effektivt vise styrken og kompensere for svakheter. Suksessfull språklæring henger sammen med elevens lidenskap. Og lærere skal kunne finne måter å koble det til denne lidenskapen.

Elever trenger kvalitets instruksjoner, innspill, interaksjon, og muligheter for meningsfull produksjon, ikke bare å gjøre fremgang, men også å beholde motivasjonen for å lære språk. En god lærer må derfor benytte seg av kilder til indre motivasjon, og finne måter å kople dem sammen med eksterne motivasjonsfaktorer som kan bli brukt i klasserommets omgivelser.

Dette er spesielt viktig når engelsk ikke ser ut til å være viktig for studentenes umiddelbare behov, annet enn å bare kunne bestå eksamen. Fordi elevene har forskjellige grunner for å lære ett språk, er det viktig for lærerne å finne studentens mening og behov, og å utvikle

ordentlige strategier for motivasjon. Studentene skal kunne forstå hvorfor de må gjøre en innsats, hvor lenge de må delta i en aktivitet, hvor hardt de må arbeide, og hvor motiverte de må føle seg.

Motivasjon svinger, og det er utfordrende å holde motivasjonen til språkelevene på et høyt nivå hele tiden. Når man underviser i et språk må lærerne ha i bakhodet at hver enkelt elev har forskjellige interesser og forventinger. De følgene strategier viser effektive måter å øke elevenes motivasjon på.

Skap en vennelig undervisnings atmosfære.

Skap et vennelig miljø der alle studentene føler seg satt pris på og lagt merke til. Mange studenter føler seg mer komfortabel med å delta i klasserommets aktivteter når de kjenner læreren og medelevene. Det å skape et trygt og komfortabelt miljø hvor alle føler seg som en del av hele gruppen, er en av de viktigste faktorene ved å oppmuntre til motivasjon. Det kan ta tid før elevene har vent seg til den nye forandringen.

Ved begynnelsen av hvert skoleår kan du gi studentene ett lyst og fargerikt klasserom med bilder og prosjekter som var ferdig forrige skoleår. Dette gir elevene ett inntrykk av at undervisning av språket vil bli lett å like. Dette gir også elevene en sjanse til å lære av det som er presentert i miljøet. Selvfølgelig er dette også en gylden mulighet til å undervise på en uformell måte. Både par- og gruppeaktiviteter kan brukes i denne samhengen, det reduserer presset fra lærer - student samtaler og tillater elevene å føle



seg bemerket av sine medelever. Følelsen av å være en del av gruppen er en av de sterkeste motivasjonsfaktorene i begynnelsen av et kurs eller skoleår.

En oppgave som kan brukes for å bryte isen er at du kan starte denne prosessen med en ”kallenavns aktivitet”. Elevene skriver ned et kallenavn (eller bruker et de allerede har). Still dere i en sirkel og så skal hver elev reise seg opp og forklare hans/hennes kallenavn. I tilleg til å få introdusere seg selv, er dette en gøyal aktivitet som gir elevene en sjanse til å skape en vennlig og fleksibel atmosfære i klasserommet.

Motivere elever til å personligjøre læringsmiljøet

Å gi eleven et læringsfokusert, og koselig læringsmiljø vil har en bra innflytelse på språket. Personalisering av miljøet kan få elevene til å slappe av og fremme den vennlige atmosfæren, som igjen vil øke deres lyst til å lære og utvikle deres språkferdigheter. Studenter som føler seg trygge og komfortable vil også føle seg trygge på å ta sjanser; de vil vise bedre motivasjon for å lese høyt i klasserommet eller skrive ett essay uten frykt for å føle seg kritisert.

Skap situasjoner hvor eleven vil føle et hint av prestasjon

En følelse av mestring er en bra faktor for å motivere språkeleven. Sørg for å gi positiv tilbakemelding og forsikring. Ved å gjøre dette kan du øke studentenes tilfredshet og motivere positive selvevalueringer. En student som har en følelse av prestasjon vil bli flinkere til å styre hans eller hennes egne studier og mål. Både positive og negative kommentarer påvirker motivasjonen, men studier tilsier at studenten er mer preget av positiv tilbakemelding og suksess. Ros bygger elevens selvtillit, kompetanse og selvsikkerhet.

Uansett om man gir positive tilbakemelder eller ikke, skal ikke dette forveksles med å rette på feilene uten å gi nærmere forklaring på hvorfor. Noen lærere retter elevenes feil uten å virkelig forklare grunnen for det. Det er veldig viktig for læreren å peke ut de gode sidene ved studentens arbeid for å vise en tydelig forklaring av hans eller hennes feil. Studentene setter pris på lærerens ideer når de føler at deres gode arbeid blir sett, og dette motiverer dem til å starte evalueringen av seg selv for fremtidige studier.

Motiver eleven til å sette sine egne kortsiktige mål

Språkelever kan oppnå suksess om de setter sine egne mål, og styrer studiene frem mot sine egne forventinger. Studenter kan hjelpe seg selv å nå disse målene ved å kjenne sine egne språkbehov og ved å definere hvorfor de vil lære språket. Å ha mål og forventninger fører til økt motivasjon, som igjen fører til et høyt nivå av språkkompetanse. Vi som lærere skal motivere elevene til å ha et spesifikt kortsiktig


mål, som å kommunisere med engelsk talende eller lese bøker på engelsk. Uansett hva disse målene er, skal vi hjelpe dem med å nå dem.

Skape par- og gruppeaktivitet for å utvikle elevenes selvtillit.

Studenter lærer ved å gjøre, lage, skrive, designe, skape, og løse oppgaver. Om man er passiv synker studentens motivasjon og nyskjerrighet. Studentenes entusiasme, engasjement og vilje til å delta, påvirker kvaliteten av diskusjoner i klassen som en mulighet for læring. Små gruppeaktiviteter og par arbeid øker studentenes selvtillit som er en bra kilde til motivasjon. Gruppearbeid kan gi mange elever en sjanse til å utrykke sine ideer og meninger om et emne, fordi de finner det lettere å snakke i en gruppe på tre til fire personer enn en hel klasse. Når studenten har snakket sammen i små grupper, blir de normalt mindre motvillige til å snakke til hele klassen. Gruppeaktiviteter tillater studenten å ikke bare utrykke sine ideer, men også å samarbeide, noe som øker klassens samhold, og derfor også motivasjonen.

Et eksempel kan være å gjøre ordøvelser hvor du setter elevene i grupper på fire. Del ut ord på kort, og så må hver elev velge et kort uten å vise det til sine gruppemedlemmer. Så skal hver elev forklare ordet på kortet uten å bruke selve ordet. Ved å bruke hintene, vil de andre studentene danne seg bilder som reflekterer over meningen med ordet.

Denne øvelsen gir studentene fleksibilitet til å bruke andre ferdigheter i deres språkutvikling. Det gir også studentene en sjanse til å utrykke seg selv innenfor gruppen, selv om de ikke er helt trygg på å utrykke seg selv foran hele klassen.

Spesiellt i uformell språklæring vil det bli lett å lage gruppeaktiviteter der elevene kan være aktive. Eksempler på dette kan være en språk-kafé der elevene hjelper hverandre med å utvikle sine språkferdigheter, og andre språk aktiviteter som involverer sport.

Et annet eksempel på gruppeaktiviteter er språk animasjon, som fokuserer på det aktive språkbruket. Språk animasjon er et supplement til den tradisjonelle måten å undervise på, som kan vise seg å være produktiv på relativt kort tid. Språk animasjonen er begrenset til de grunnleggende strukturene, og til direkte anvendelse. Målet med dette eksempelet er å øke motivasjonen og viljen til unge mennesker, til å snakke eller lære fremmedspråk. Målet er ikke å snakke flytende, men å være i stand til å bruke ord og enkle setninger, feil er lov. Innen språk animasjon kan læreren bruke følgende emner: fornuft og ufornuft (tungerulling,



proverb), spill: språk spill, ord spill, mimikk leker, pussle spill, spørsmålsrunder: rebus, kryssord, quiz. Språk animasjoner er brukt av organisajoner som arbeider med unge, spesiellt i landene Polen, Tsjekkia og Tyskland. Her bli turer arrangert med buss eller tog til nabolandene, og ungdommene deltar på turene for å lære nye ord og setninger i det fremmede språket. Språklæringen blir nesten ubemerket. http://www.triolinguale.eu/index.php.

Kople sammen språklæring til elevenes interesser utenfor klasserommet.

I dagens høy teknologiske lærings miljø, ville det vært urettferdig å begrense eleven til kun tradisjonelle metoder. Ved å motivere elevene til å relatere deres opplevelse i klasserommet til utendørs aktiviteter og interesser gjør utviklingen av språkferdigheter mer relevant.

For eksempel databasert undervisning kunne blitt linket til å spille et dataspill eller program som elevene var interessert i å bruke. Lytte til sanger på engelsk, se en film på engelsk eller lese internettsider på engelsk. Dette kan føre til at elevene utvider deres perspektiver for deres språkfremgang.

Et av eksemplene på språklæring med innhold av elevenes interesser utenfor klasserommet, er et konsept utviklet og introdusert av Volkshochschule Aschaffenburg “ut av klasserommet- opplev språk” Raus aus dem Klassenzimmer – Sprachen erLeben!” Fokuset er å øke bevisstheten om andre språk og kulturer for å øke motivasjonen til å lære fremmedspråk, og praktisere det i ekte situasjoner. Temaene for de korte møtene/ timene er: “Regional wine tasting in French”, “Let’s sing – Irish Music Session: Irish folk music texts and songs”, “Bowl a Strike in English”, “Mercato italiano: market place with vegetabales and fruits”. Flere eksempler finnes på hjemmesiden:

http://www.vhs-aschaffenburg.de/themengebiete/themengebiete-sprachen/raus-aus-dem-klassenzimmer?JOB_NAME=DisplayPage

Motiverende undervisningsstrategier som disse kan lett øke elevens nivå av språklærings motivasjon. Tanken om at studentmotovasjon er en personlig egenskap, og at studenten enten er motiert eller umotivert, er ikke korrekt. Uten tilstrekkelig motivasjon, vil selv individer med de mest bemerkelsesverdige evner ikke oppnå sine langsiktige mål.

Som instruktører er vi kansje de mest viktige faktorene på inflytelse av motivasjon for våre studenter, hvilket er et nøkkelelemet i språklæringsprosessen. Læreren burde være


bevisst på verdenen av opplevelser for hans eller hennes studenter, og prøve å justere det brukte materialet til dette. I følge opplevelser av lærere og elever, kan motivasjon av elever bli framhevet ved å bruke et utvalg av metodiske metoder i forelensinger, som; la eleven fortelle om sine egne erfaringer, praktiske øvelser som inkluderer lytteforstålse eller læringstidsskrifter, diverse gruppespill, lagarbeid, blanding av forskjellige læringsstiler, for å tilpasse elevenes muligheter og behov. En siste ting: den aktive bruken av språket.

Vårt virtuelle dokumentasjonssenteret er delt inn i forskjellige temabaserte kategorier - basert på mulige interresser for språkelevene. Du fi nner kategoriene her: www.yell-project.eu



4. ekseMPler PÅ gode øVelser

I dette kapittelet kan du finne noen eksempler på gode øvelser i feltet Innovative og kreative måter for språk læring i uformelle og informative kontekster, utvalgt av partnerne for YELL prosjektet.

Hele samlingen av gode øvelser kan vises på www.yell-project.eu, et virtuelt dokumentasjonsenter, hvor du kan slå opp interessante språklærings metoder, verktøy eller ideer ved bruk av flere søke parametere.

Først av alt, de utvalgte eksemplene på gode øvelser har blitt gruppert inn i 10 kategorier, som beskriver originale og innovative måter å lære språk læring på:

Kunst: teater, histore fortelling, musikk, film, museum, utstillinger

Kampanjer og arrangement

Samfunnsbygging, sosialt samhold

Konkurranser, spill

Språkmetoder, ordbøker, undervisnings magasiner

Media, presse og multimedia (TV, radio, websider, e-mail, e-blader, blogger,sosiale nettverkssider)

Språk-klubb, camping, klasser, skoler

Mat

Sport

Turisme, reise, transport

Men du kan også slå opp på originale saker om språklæring ved å bruke (en kombinasjon av) de følgende andre søkeparametrene:

Typer av gode øvelser: Leter du etter en god praksis som beskriver et språk læring eller undervisning konsept, ide eller metode i stedet for et verktøy for språk læring eller undervisning ( papir utgave, elektronisk eller kombinasjon)?

Språk undervist/lært: Du leter etter ideer for undervingen av et spesifikt mål språk (offisielle språk koder som : FR, EN, IT, DE RY, alle)

Sammenheng med bruk av målspråket: Du vil finne gode øvelser for læring/undervisning. Læring/undervisning:


- L1 (for bedring av elevens morsmål, hovedmål)

- L2 (for nykommere / innvandrere som vil lære samfunnets offisielle språk)

- FL (for å lære et fremmedspråk, som hovedsaklig er brukt i et annet land/region)

Språk kompetanse: De gode øvelsene som er mest interessante for deg er de som fokuserer på:

- L: Lese ferdigheter

- L: Lytte ferdigeter

- S: Skriftlige ferdigheter

- T: Tale ferdigheter

- F: Fysiske ferdigheter

- Alle

CEFRL Kompetanse nivå: Du leter etter inspirasjon til språklæring for nybegynnere, viderekommende eller høyere nivå:

- A1-A2

- B1-B2

- C1-C2

nøkkelord søk:

Du kan også enkelt finne gode øvelser ved å fylle inn et nøkkelord. For eksempel, du vil kombinere språklæringen med fotball. Skriv inn fotball i søkeboksen, klikk på ”vis dokumenter” og listen over språklærings øvelser linket til fotball blir listet under.

Klikk på PDF filen til høyre for å finne ut mer om de gode øvelsene som er vist. På disse sidene kan du også finne linker til hjemmesidene, kontakt informasjon, konkrete tips om hvordan du kan bruke eller implementere metoder eller verktøy selv, eller muligens direkte linker til undervisnings verktøy. Klikk på verktøyene for å laste dem ned.

Symbolene som følger hver gode praksisbeskrivelse gir deg et veldig raskt overblikk av de oven-nevnte kriteriene.

På de neste følgende sidene er et eksempel på gode praksiser innenfor kategorier beskrevet.



kunst:teater, historie-fotellinng, musikk, film, museum, utstillinger

Lær et fremmed språk gjennom drama

Hvis studentene kun har basiskunnskaper om det fremmede språket, blir de tildelt et stykke der de må huske replikkene, og så opptre stykket på scenen.

Hvis studentene har mer kjennskap til språket, skriver de stykket selv, og deretter fremfører det. Noen ganger er det mulig å kombinere flere språk i samme stykke.

Kategori: Kunst: teaterAlders målgruppe: 10 - ...Språk lært/læres: EN, DE, FRHoved fokus språk: FLSpråk kompetanse: R,L,S,IKompetanse nivå CEFRL: A2-C2

Mennesker liker å være på scenen (såklart med et par unntak)Det er veldig viktig å finne en rolle for personen som hun eller han er fornøyd og komfortabel med. Drama innebærer også synging, dansing, lage kostymer, sminke- slik at mange ferdigheter er kombinert I en aktivitet. Det er en bra måte å sosialisere seg på under forberedelses prosess og i etterkant. Mennesker i ulike aldre og språk nivå kan samarbeide.

URL: LV_Learningthroughdrama.docOrganisasjon: Grobina GymnasiumKontakt person: Indra KalniņaE-post: [email protected]


kampanjer og arrangement

BLi inspirert

Den Europeiske språkdagen, 26 september, er den dagen da de europeiske landene feirer Europas rike språkarv. Målet med feiringen er å fremme offentlig bevissthet om språkene som er brukt i Europa, for å promotere kulturell- og språklig mangfold, og for å oppmuntre folk til å lære språk. I dette foretaket, kan en individuell eller en gruppe innenfor en organisasjon/skole (eller assosiasjon), eller bare blant venner, mennesker i alle aldre, involvere seg på denne dagen. På hjemmesiden til Europarådet, Den europeisk dagen for språk, finnes det eksempler på arrangementer organisert for ulike grupper i henholt til land.

Kategori: Kampanjer og arrangement Alders målgruppe: AlleSpråk lært/læres: AlleHoved språk fokus: AlleSpråk kompetanse: AlleKompetanse nivå CEFRL: A1-A2, B1-B2, C1-C2

Arrangementene/ kampanjene kan være små arrangement ( som å oranisere en filmkveld, fremvisning av filmer på forskjellige språk, eller servering av spesialiteter fra en rekke land)eller mer ressurssterke (som et media arrangement). På EDL sin hjemmeside er det en kalender med liste over arrangement for alle aktiviteter siden 2002, som tilbyr en rekke inspill til ideer. Hvert år sender Europarådet ut plakater, klistremerker eller annet reklame materiell, for å vise mangfoldet av språk i Europa. Materialet er distrubuert på et sentralisert basis på nasjonalt nivå, som er ansvarlig for å distribuere dette videre, i henhold til å møte behovet for EDL sine arrangører.

URL: http://edl.ecml.at/ Organisasjon: The Council of Europe Kontakt person: National Contact Points E-post: [email protected] verktøy: Get inspired



samfunns bygging, sosialt samhold

nederLansk i dagLig taLe – peke-Bøker

Den ikke-profitt baserte organisasjonen “De Rand” promoterer hovedsaklig bruken av nederlansk språk i den Flemske regionen rundt Brussel, og spiller en stor rolle i velkomsten og integrasjonen av fremmedspråklige nykommere. Det organiseres samtalegrupper hvor voksne kan møtes uformelt og snakke om alle typer temaer på nederlandsk.

De støtter produksjonen av språksimulerings verktøy for kulturelle eller andre foreninger. Deres piktogram bøker for fremmedspråklige nykommere inneholder ordbok og dialoger/utrykk for daglige aktiviteter og fritid. Blant temaene er; shopping( klær, grønnsaker og frukt, brød aviser, gaver, blomster, kafé, restaurant. Post, bank, offentlig transport, apotek frisør..), dagligliv, vasking, menneskekroppen, legen, tannlegen, sykehuset, politiet, biblioteket, teater, sport, fritid), kultur, turisme, kjæledyr…

Kategori: samfunns bygging, sosialt samholdAlders målgruppe: 18 til..Språk lært/læres: NLHoved språk fokus: L2Språk kompetanse: Tale, læreKompetanse nivå CEFRL: B1-B2

Piktogram bøkene kan tilpasse andre språk veldig let. Disse verktøyene kan gi veldig konkrete ordforråd som brukes i det daglige livet. (Å leve i ett Nederlansk-talende samfunn). Fordi det omfatter det ordforrådet de trenger veldig ofte, motiverer bøkene nykommerene til å bruke Nederlansk istenfor deres eget morsmål når de shopper, er på café, holder på med sport. Det er ikke nødvendig med oversettelse, da bildene taler for seg.

URL: http://www.derand.be, © De RandOrganisasjon: Ikke-profitt organisasjon De RandKontakt person: [email protected] resurs språk NL, FR, EN, DETilgjengelige verktøy: http://www.yell-project.eu/uploads/vdc/Tools/BE_pictogrambooks_1.pdf

http://www.yell-project.eu/uploads/vdc/Tools/BE_pictogrambooks_2.pdfhttp://www.yell-project.eu/uploads/vdc/Tools/BE_pictogrambooks_3.pdfhttp://www.yell-project.eu/uploads/vdc/Tools/BE_pictogrambooks_4.pdf


konkurranser, spill,og underholdning

amiCitias (amBient inteLLigenCe as a CompeLLing instruCtionaL tooL for inter-LinguistiC and interCuLturaL skiLLs)

AMICITIAS er et språk- og kulturbasert seriøst spillprosjekt. Spillet kan spilles ved å bruke kjente mobiltelefoner, i seks virkelige steder rundt i Europa.

Spillet fungerer som en guide og lærer om destinasjonen, men spillerene blir tatt med på en fiktiv reise gjennom stedet de besøker.

Spillet inneholder bilder, animasjoner, lyd og interaktive elementer som i tillegg til å undervise, også hjelper på å medvirke progressen. Spilleren blir belønnet med trofeer og poeng når den fullfører oppgavene om destinasjonen og språk/objekt oppgavene.

Dette motiverer til læring utenfor klasserommet på et nivå som er passelig for spilleren. Det bringer også en dybde av kulturell interaksjon som ikke ville vært mulig gjennom andre teknologiske metoder, fordi det er kontekst basert.

Kategori: Konkurranser, spill, underholdning,Alders målgrupper: Unge voksneSpråk lært/læres: EN, ES, IT, AR, …Hoved språk fokus: Foreign languageSpråk kompetanse: AlleKompetanse nivå: CEFRL: A1-A2

Dette er et interessent verktøy, som øker motivasjonen for språk læring blant unge.

URL: http://www.amicitias.com Organisasjon: School of Informatics, University of BradfordKontakt person: David RobisonE-post: [email protected] verktøy: Kan fåes kjøpt-se hjemmesiden



språk metoder, ordbøker, undervisnings magasiner

diVis - digitaL Video streaming and muLtiLinguaLism

Dette prosjektet var iverksatt med ett mål om at fremmedspråk elever til slutt ville få nytte av tilnærmelse gjennom språk på video. Prosjektet utviklet en omfattende nettside, en online og en printet praktisk guide til å hjelpe elever til å bli mer selvsikre rundt bruk av digitale medier, eller et videogalleri. Dette prosjektet motiverte ungdommene til å lære språk. I videogalleriet er det mange eksempler (laget av elevene selv) på å demonstrere kreative løsninger.

Kategori: Språk metoder, ordbøker,undervisende magasiner educational magand/or digitalAlders målgruppe: AlleSpråk lært/læres: DE,EN,NL,IS,CAT,ES,RO,FRHoved språk fokus: AlleSpråk kompetanse: Tale, lytte, skrive, interaktiveringKompetanse nivå CEFRL: A1-A2, B1-B2, C1-C2

Dette er gøy og veldig tilgjengelig og du trenger ikke å bruke forseggjort verktøy, du kan bruke alle bærbare enheter som mobil, kamera eller video kamera. Yngre mennesker er kjent med denne type teknologi. Bruken av YouTube kan hjelpe til å dele deres mesterverk!

URL: http://www.divisproject.eu Organisasjon: Kulturring in Berlin e.V.Kontakt person: Armin HottmannE-post: [email protected]


Media, press and multimedia

niouzz de fLandre

Nyhetsjournal for barn, “A la rencontre de nos voisins”, laget av Centre d’Animation en Langues (teksting) og RTBF (nasjonal TV stasjon) og the Youth News for young Walloons, presentert på nederlansk av Flamske barn og tekstet på fransk. Korte kommentarer på 3 minutter. Etterpå blir seerene invitert til å gå på hjemmesiden for å svare på noen spørsmål for å sjekke om de har forstått innholdet godt. Kategori: Media, presse

Alders målgruppe: 6 til 12Språk lært/læres: NL Hoved språk fokus: FLSpråk kompetanse: lytteKompetanse nivå CEFRL: A1-A2

Dette konseptet gjør bruk av video snutter til ett atraktivt format for ungdommer. Nyhets ikonene om regioner på tvers av lande grensene er glimrende for anskaffelse av passive språk ferdigheter og få en smak av den fremmede kulturen. Kan enkelt skiftes over til andre grunn språk ( oversettelse av sanger) og mål språk.

URL: http://www.talenanimatie.be Organisasjon: Centre d’Animation en LanguesKontakt person: Amaryllis LuytenTilgjengelig språk ressurs: FR, NLTilgjengelige verktøy: Hjemmeside, gratis bruk



språk klubber, camping, klasser, skoler

deVam

Hindi språktimer- små grupper (4-5 personer) foreleses av en språkprofessor fra Sofia University. Hindi undervisningen er rettet mot nybegynnere, temaene i timene er ikke definert av noen metoder, men er hovedsaklig rettet mot å bli flinkere i Hindi, og å lære å lese og skrive Devanagari skriften. Grammatikken er hardt, men målet er å få elevene til å stille enkle spørsmål, snakke om seg selv, utrykke enkle behov, og bli selvsikre når de møter bekjente, reiser, forhandler med folk på markedet, flyplass og togstasjon. Timene inkluderer å lære barnesanger, se Hindi filmer, bli kjent med Indias rike tradisjoner, kultur, og å spise Indisk mat ute på restauranter.

Kategori: Språk klubber, camping, klasser, skolerAlders målgruppe: 16+Språk lært/læres: HIHoved språk fokus: FLSpråk kompetanse: AlleKompetanse nivå CEFRL: A1 – A2, B1 – B2

Timene er hovedsaklig rettet mot folk som praktiserer Yoga, som er motivert til å lære mer om India’s tradisjoner og kultur. Denne ideen kan brukes til å undervise forskjellige språk gjennom opplevelse av forskjellige kulturer.

Organisjasjon: Private kurs. Elevene møtes gjennom Yoga grupper og læreren bli spurt konfidensiell.Addresse: Bulgaria, Sofia


Mat

in ViVo - spise &drikke på engeLsk

In Vivo er en Amerikansk organisasjon som har etablert et møtesenter for studenter i Salamanca. De organiserer aktiviteter regelmessig gjennom semesteret som :

-Remix sammenkomst ( Tertulia Remix):organisering av hjemmelaget lunsj, og etter lunsjen er det forskjellige aktiviteter og teaterstykker der engelsk er fremført.

-Engelsk kaffe (Cafe ingles): filmfremvisning med en engelsk samenkomst etterpå

- I livet (En vivo) Organisering av middag basert på ”tapas”. Etter middagen blir det arrangert aktiviteter og spill for studentene.

-Publisering av ukentlig online magasin El Eco med nyheter og aktiviteter som foregår, sendt på e-post til de som er interesserte.

Kategori: Mat, Media, presse ogMultimediaAlders målgruppe: 18+Språk lært/læres: ENHoved språk fokus: Foreign languageSpårk kompetanse: S, IKompetanse nivå CEFRL: […]

Dette læringskonseptet kan veldig lett tilpasses flere språk, mat kulturer og destinasjoner. Prøv å inkludere lokale mennesker i aktivitetene.

URL: http://www.en-vivo.org Organisajon: Universidad de Salamanca, En VivoAddresse: Calle de los Placentinos 3, 37008 SalamancaTel.: 923 21 95 17



sport

arsenaL footBaLL CLuB douBLe CLuB’s program

Arsenal Football Club kjører et program med språklæring kombinert med fotball trening på en måte som skal rekke ut til det lokale samfunnet og videre. Også for å inspirere barn gjennom sin lidenskap for fotball. De er også brukt i helge-klubber, i ferie program, i fengsel, som en del av alternativ undervisning.

Eldre elever og lokale studenter medvirker i Double Clubs. Disse frivillige utgjør en fantastisk deltagelse for suksessen av programmet. Programmet er rettet mot støtte og motivering av elever med vanskeligheter.

Kategori: SportAlders målgruppe: 8-15Språk lært/læres: FR, DE, ESHoved språk fokus: Foreign LanguageSpråk kompetanse: Listening, speaking, interactionKompetanse nivå CEFRL: A1-A2

Konseptet med dette er at fotball laget er en nøkkel faktor. Det er åpenbart et det motiverer elever til å lære et fremmedspråk via en metode som ikke er tradisjonell, men morsom. Metoden kan også brukes gjennom andre aktiviteter, spesiellt lag sport.

URL: http://www.arsenal.com/the-club/community/community-news/arsenal-double-club-language-daysOrganisasjon: Arsenal Football ClubKontakt person: Scott CohenE-post: [email protected]


turisme, reise og transport

uformeLLe aktiViteter i språk senteret

Valladolid University School of Languages

tilbyr kurs i en vid rekke av språk: Engelsk, Fransk, Tysk, Italiensk, Portugisisk, Arabisk, Kinesisk, Japansk og Russisk

En rekke av komplementære uformelle språklærings aktiviteter er organisert i samspill med formell språkundervisning:

Film aktiviteter, skrive aktiviteter, lytte til spansk musikk, besøke museum eller utstillinger i byen, utflykter, ”tapas tur”, samtale partner, 4x4 språk utveksling, Mercadillo Solidario og kultur uke.

Kategogi: Mat, Museum, utstillinger, Media,Sosialisering, TurismeAlders målgruppe: 16+Språk lært/læres: ESHoved fokus språk: FLSpråk kompetanse: AllKompetanse nivå CEFRL: A1-A2, B1-B2

Dette undervisnings konsept kan lett tilpasses forskjellige språk, mat kulturer og destinasjoner.

URL: http://www.curesp.com/ Organisasjon: University of Valladolid General FoundationAddresse: Plaza de Santa Cruz 5. 47002 Valladolid

flere lister over gode øvelser er tilgjengelig det virtuelle dokumentasjons senteret: www.yell-project.eu

Håndbok - Yell Project WP/WP3... · 2011. 9. 26. · Håndbok – Hvordan implementere praksis på...

Documents

Transcript of Håndbok - Yell Project WP/WP3... · 2011. 9. 26. · Håndbok – Hvordan implementere praksis på...