1:DIGITIZATION AND DIVERSITY

2: ON THE MATTER OF

PARTICIPATION

ANNE OGUNDIPE

STIPENDIAT VED INST. FOR KUNST OG MEDIEVITENSKAP, NTNU ANNE.OGUNDIPE@NTNU.NO

 

DIGITIZATION AND

DIVERSITY

POTENTIALS AND CHALLENGES FOR DIVERSITY IN THE CULTURE AND MEDIA SECTOR

SUPPORTED BY THE RESEARCH COUNCIL OF NORWAY (KULMEDIA)

 

WHO ARE WE?

BI: Centre for Creative Industries

National Library of Norway

NTNU (Norwegian University of Science and Technology)

University of Copenhagen

RESEARCH QUESTION:

How does digitization influence

the diversity dimensions in the

culture and media sector?

WE FOCUS ON THE FOLLOWING INDUSTRIES (BOTH PUBLIC AND PRIVATE ACTORS)

Libraries and the book industry (Work Package 1)

Museums (WP 2)

Film industry (WP 3)

Local newspaper industry (WP 4)

HOW TO APPROACH DIGITIZATION:

1)  The transformation of physical things into electronic files

2)  The internet as a contested virtual space where files circulate according to new logics of sharing and dissemination

HOW TO APPROACH DIGITIZATION:

3) Huge file collections, such as big data, which can be analyzed with different tools for research, politics, commercialization, advertisement and consumer profiling

HOW TO APPROACH DIGITIZATION:

4) Algorithms as computational instructions for selection and data search, activated by our file clicks

5) New social media services and business models enabled by ICT

HOW TO APPROACH DIVERSITY:

1)  As an aesthetic-expression dimension related to the freedom of expression and plurality of contents and forms

2)  As a cultural identity dimension concerning national, regional, local and multicultural conditions for production and participation.

HOW TO APPROACH DIVERSITY:

3) As a user and consumer dimension – combines the cultural identity dimension, who they are (class, gender, nationality, age) with a more precise focus on how they use digital services.

HOW TO APPROACH DIVERSITY:

4) As a dimension of distribution and dissemination channels concerning diversity of both digital and traditional channels, both digital services and physical places such as cinemas and museums.

HOW TO APPROACH DIVERSITY:

5) As a techno-cultural dimension concerning the diversity of formats, programs and Big Data, as well as the diversity of digital tools to explore the cultural material in the big databases.

ON THE MATTER OF PARTICIPATION

MEDIA AESTHETIC CASE STUDIES

OF MUSEAL DIGITIZATION AND ONLINE DISSEMINATION AS GROUNDS FOR PARTICIPATORY

EXPERIENCE OF VISUAL ART  

PRROBLEMSTILLING

Analyse av (analogfødt) digitalisert visuell kunst som

deles online av museer.

Hva er de materielle premissene for deltakelse i de

analoge verkene og de digitaliserte medieringene?

Hvordan endres premissene i den digitale

medieringen?

DELTAKELSESKUNST?

Fellestrekk ved deltakelsesorientert kunst:

Vesentlig involvering av betrakteren selv. Han/hun

er i fysisk eller mental samhandling med verket

eller deltar som medskaper i realiseringen av det.

I DETTE PROSJEKTET:

Ikke først og fremst fokus på deltakelseskunst.

Fokus er på deltakelse som normativt ideal i museer

og «deltakende» opplevelse av visuell kunst

(generelt) i en museumssetting.

Både kulturpolitiske beslutningstakere og museer synes

å regne et deltakende publikum som et nærmest

ubestridt gode. Deltakelse har blitt et normativt ideal,

noe godt som bør bestrebes.*

*Jf. Brita Brenna (2016), «Kvalitet og deltakelse i museer»; Jane K. Nielsen (2015),

«The relevant museum: defining relevance in museological practices»

«Museer må strebe etter å være relevante for å rettferdiggjøre sin posisjon; politisk, finansielt og sosialt sett.» «Relevans kan defineres som både en kognitiv, individuell prosess, eller som et sosialt, deltakende engasjement mellom mennesker, museer og samfunn.»

Jane K. Nielsen (2015), «The relevant museum: defining relevance in museological practices» (min oversettelse)

Vi lever i et deltakelsessamfunn*, og litteratur

om deltakelseskultur florerer. Men som begrep

er «deltakelse» fremdeles mangetydig.

*Delwiche og Henderson (2013), The Participatory Cultures handbook

Digital utvikling har ført til nye muligheter

for brukermedvirkning og et publikum som

har økte forventninger til

deltakelsesmuligheter.

Det er behov for kritisk tenkning rundt det

nærmest ubestridte deltakelsesidealet, samt

innholdet i og bruken av

deltakelsesbegrepet som sådan.

Økt fokus på materialitet i flere felt, inkludert

museumssektoren.* Materialistperspektiver undersøker

betydningen av sansemessige aspekter ved materielle flater

eller analyserer objekters betydning i sosiale og kulturelle

sfærer.

*Museum Materialities (2010), red. Sandra Dudley

Det er, med noen hederlige unntak, gjort få forsøk på å kombinere tenkning rundt deltakelsesperspektiver og materialistperspektiver. Vi trenger «nye måter å tenke gjenstander og deltakelse sammen på»*

*Brita Brenna (2016), «Kvalitet og deltakelse i museer»

MÅL:

Utredelse av deltakelsesperspektivet

Hva er deltakelse (politisk, institusjonelt, kunstnerisk, sosialt, personlig etc.)? Knyttes til relaterte begreper som interaktivitet og involvering. Mulig å definere en overordnet forståelse av deltakelse og klassifisere ulike former for deltakelse?

MÅL: Utredelse av materialitetsperspektivet og samtenkning av deltakelse og materialitet Hva innebærer et gjenstandsfokus i teoretisering om deltakende opplevelse av visuell kunst? Hvilken rolle spiller verksstrukturen og den analoge og digitale visningskonteksten? Hvilke fysiske og teknologiske forutsetninger for deltakelse ligger i medieringskanaler som websider og apper, og i visningsmedier som smarttelefoner og laptoper?

MÅL:

Utvikle en objektbasert deltakelsesteori (jf. Brenna) gjennom casestudier av verk. Analyse av deltakelsespotensialet i analogfødt visuell kunst – både gjennom analoge og digitale visningsformer. Særskilt: fremheve verdien av digitale medieringer som selvstendige innganger til kunstopplevelse.

MEDIEESTETISKE CASESTUDIER • Estetikk: teorier om kulturelt og historisk preget sansemessig erkjennelse. • Medieestetikk: En forskningstilnærming som ser på mediets rolle i hvordan et fenomen oppleves. Oppmerksomhet rettes mot medieringens materialitet og teknologi.

Jf. Liv Hausken, «My take on Media Aesthetics» (2015) og Medieestetikk. Studier i estetisk medieanalyse (2009)

MEDIEESTETISKE CASESTUDIER

• Samtidsperspektiv (2 av 3 verk)

• Ulikt deltakelsespotensial i verksstrukturer, utstillingskontekst eller digitalisert mediering

• Likhetstrekk i tredimensjonal form (skulpturer eller skulpturelle installasjoner.

FOTO: ED BIERMAN/FLICKR (CC)

SOKRATISKE DIALOGER (SD) §  Sokratisk dialog er utviklet som en diskusjonsbasert læringsmetodikk, eller en form

for praktisk filosofi. Innen utdanning brukes SD for å hjelpe grupper av elever/

studenter å forstå ideer og konsepter.

§  I dette prosjektet: Små grupper (3-5) av brukere av Astrup Fearnley-appen,

DigitaltMuseum.no og Thingiverse.com diskuterer et deltakelsesrelatert spørsmål i

lys av deres egen opplevelse av de digitaliserte verkene.

TEORETISK RAMMEVERK FOR

CASEANALYSE

Nå: Utvikler er teoretisk rammeverk for analyse av den

estetiske opplevelsen som finner sted i møtet mellom

analoge og digitaliserte verk og deres publikum.

TEORETISK RAMMEVERK FOR CASEANALYSE

Affordance Relasjonelt forhold mellom miljø og mennesker (J. Gibson)

Atmosfære Et steds, tids eller situasjons karakter eller stemning (G. Böhme) Agens Virkningskraft: noe/noens evne til å påvirke/sette i gang handling (A. Gell) Affekt Kroppslige intensiteter, sinnsbevegelser (B. Massumi)

INNSPILL? REFLEKSJONER?

ERFARINGER?