17.01.2018

1

Systematisk symptomkartlegging, -

hvordan får vi det til hos oss?

Senter for lindrende behandling (SLB)

Sykehuset Østfold Kalnes,

Regional samling, 19.januar 2018

Senter for lindrende

behandling

ØSTFOLD

ca 300.000 innbyggere.

17.01.2018

2

Senter for lindrende

behandling

• Åpnet 2005• 3 senger på Kreftavdelingen• Poliklinisk arbeid• Ambulant tjeneste innad i SØ-HF• Ambulant tjeneste til sykehjem ogpasientens eget hjem

Stab

• 6 sykepleiere, hvorav en 80% stilling, en 90% stilling og resten 100% stillinger• 1 overlege• 1 LIS-lege i rullering 6 mdr.

Tverrfaglig team, 2 møter per uke

Faste deltakere:• SLB-teamet• 1-2 anestesioverleger• 1-2 smertesykepleiere fra anestesiavd.• 1 prest, men vi har 2 å spille på• 1-2 fysioterapeuter

Innkalles etter behov: • Sosionom• Klinisk ernæringsfysiolog

17.01.2018

3

Omsorg i palliativ fase

• Symptomlindring under sykdomsforløpet• Symptomlindring under dødsprosessen• Omsorg for etterlatte

Oversikt dødssted 2016 og aug.-des.2017,

SLB-henviste pasienter2016 Aug.-Des. 2017

Totalt antall konsultasjoner(senger, ambulant inne/ute, pol.klin. ) 2487 1182

Antall pasienter 341 186

Død ved SØK 65 17

Død i sykehjem hvor vi har bistått 122 57

Død hjemme 52 (22%) 26 (26%)

Totalt antall døde 239 100

Pasienter som lever 88 86

Til Hospice Lovisenberg 2 1

Ikke oversikt over hvor døden inntraff 12 2

17.01.2018

4

Symptom Selvrapport fra

pasient

Helsepersonell

(leger og spl)

Smerte 67 47

Fatigue 71 54

Generell svakhet 65 47

Appetittløshet 47 25

Depresjon 31 17

Forstoppelse 45 30

Søvnvansker 32 21

Tungpustenhet 30 16

Kvalme 27 14

Oppkast 14 6

Diare 14 6

Laugsand E, Health Qual Life Outcomes. 2010

Studie på prevalens av symptomer vurdert som

moderat/alvorlig hos palliative pasienter, n=1933

Oppdager vi pasientens plager?

”Now that You Mention it, Doctor..”, Clare White 2012

• Studie på 50 inneliggende palliative kreftpasienter

• I gjennomsnitt 4 symptomer spontant oppgitt– Smerte (72%), Fordøyelsesproblem (32%), Kvalme/oppkast (30%), Bevegelsesproblem (30%), Appetittløshet (24%)

• Ved systematisk kartlegging (38 items) i gjennomsnitt ytterligere 8 symptomer

• Symptomer hovedsaklig oppdaget ved systematisk kartlegging: – Depressive symptomer, angst, munnhuleplager, ødem, hukommelsesvansker, søvnproblemer, tretthet

• «ALLE» nyhenviste screenes med ESASr (trodde vi)

• MEN hvor mange har (systematisk) gjentatte ESASr?

• Mange har videre oppfølging vedrørende kun de symptomene som tidligere har hatt utslag på NRS,

jfr veiledning PALLION

Bruk av ESASr hos oss

17.01.2018

5

Retrospektiv registrering av dokumentert systematisk symptomkartlegging,

uke 49 og 50, 2017

Uke 49 Uke 50 Totalt

Antall pasienter, ikke i SLB-seng(amb./pol.klin.) 34 34 68

Antall konsultasjoner, ikke i SLB-seng 69 62 129

Antall bruk av full ESASr (screening av alle sympt.), ikke i SLB-seng og utenom nyhenv.

8 6 14

Antall bruk av NRS på enkelt-symptomer, ikke i SLB-seng

3 4 7

Antall pasienter i SLB-seng 5

Antall bruk av ESASr, SLB-seng 3

Antall innlagte hvor ESASr ikke var mulig 2

Antall nyhenviste (utenom SLB-seng) 9 7 16

Antall nyhenviste med ESASr initialt 4 4 8

Antall nyhenviste hvor ESASr ikke var mulig 2 2 4

Kommentarer til resultater av opptellingen

• Vår opplevelse:– Trodde vi var mye flinkere!– Føler at vi bruker ESASr «hele tiden», men ofte «fokusert»– Kommuniserer mye innad i SLB med forløp av NRS på enkeltsymptomer

• Hvorfor ikke mer ESASr?– Vi kjenner at det kan bli unaturlig å gjenta hele ESASr hyppig– Unngår antatt belastning for pasienten

Konsekvenser:

– Vi tar skjerpning!– MEN…

• Kan vi være fornøyde med at vi kartlegger aktuelle symptomer mest intenst?• Vi savner obstipasjon og munntørrhet som obligate parametre, - kan ofte glemmes bort…

17.01.2018

6

HVA ER CSNAT?Ved Kine Torgersen, SLB

• Kunnskapsbasert kartleggingsverktøy vedrørende pårørendes behov som omsorgsgivere ved alvorlig sykdom

Utviklet ved University of Cambridge og University of Manchester, oversatt ved OUS og pilottestet ved OUS Avd.for Kreftbeh. og Kreftpol.klin.Orkdal, 2015

HENSIKT MED CSNAT

CSNAT gir de pårørende mulighet til å:

• Vurdere, uttrykke og prioritere hvilke behov de har for støtte

• Diskutere behovene med en ansatt

TILRETTELEGGING FOR BRUK AV CSNAT

Bruken av CSNAT-innebærer 5 trinn• Trinn 1: Introduksjon av CSNAT• Trinn 2: Pårørendes vurdering av egne behov• Trinn 3: Kartleggingssamtalen• Trinn 4: Felles tiltaksplan• Trinn 5: Felles ny gjennomgang

• På alle trinn gis pårørende anledning til å si hva som er mest viktig for dem på det aktuelle tidspunktet, og hva de tror kan bidra til å støtte dem

17.01.2018

7

• Dette er begynnelsen på en kartleggingsprosess som vil pågå over tid

• Hensikten er å kartlegge pårørendes individuelle støttebehov (ikke pasientens behov)

• Pårørende kan bruke CSNAT for å vurdere ulike støttetiltak som andre i samme situasjon har hatt bruk for

Nøkkelbudskapene som skal formidles til

den pårørende ved introduksjonen er:

CSNAT

CSNAT er en anledning

for pårørende til å vurderesine behov, ikke en

forpliktelse til å

fylle ut et skjema

17.01.2018

1

SYSTEMATISK

SYMPTOMKARTLEGGING -

HVORDAN FÅR VI DET TIL HOS OSS ?

+

REGIONAL SAMLING 2018 PALLIATIVE TEAM

ELLEN KRISTINE HALVORSENOVERLEGE ANESTESI/PALLIASJON

DRAMMEN SYKEHUS

SYSTEMATISK KARTLEGGING –VED DRAMMEN SYKEHUS

• Presentasjon av Drammen sykehus

• av Palliativt senter Drammen sykehus

• av studien ifm NSCPM 2015-17.

• Hvordan gjør vi det i dag ?

17.01.2018

2

PRESENTASJON AV DRAMMEN SYKEHUS

• Drammen sykehus – lokalsykehus for 7 kommuner og ca. 165 000 innbyggere

• Ca. 350 pasient senger ved sykehuset

• 9 senge poster

• Pasienetene skal henvises av PAL til Palliativt tilsyn .

• Henvisning på eget skjema med veiledning i Dips og E-håndboken link.

PALLIATIVT SENTER DRAMMEN SYKEHUS

• Hvem er vi ?

• Tverrfaglig team med godkjent palliativ kompetanse, 10 år i 2017

• Ingen palliativ enhet med senger.

• Hvordan vi gjør jobben ?

• Team inne:

• Team ute:

• Palliativ poliklinikk.

PALLIATIV BEHANDLING I SYKEHUS – ER DET MULIG?

• Tross avansert moderne medisin er det fortsatt sykdommer som ikke lar seg

kurere. Symptomlindring blir da hovedsaken i medisinsk omsorg.

• Selv valgt oppgave NSCPM 2015-17

• Oppgavens mål: Identifisering av inne liggende pasienter med palliative behov, i følge det inkluderte pleiepersonalets mening.

• 27 intervju ved 8 inkluderte poster

• 15 sykepleiere og12 leger tilfeldig valgt besvarte 15 sp. Ila 7 dager/ 5 uker

17.01.2018

3

DEN PALLIATIVE PASIENTEN IDENTIFISERT AVPERSONALET PÅ POST.

KJENNETEGN VED PASIENTER SOM TRENGER PALLIATIV BEHANDLING

Doctor Nurse

“SURPRISE QUESTION”- VILLE DET OVERRASKE DEGOM DISSE LEVER NESTE ÅR?

Health

care

worker

Medical Neuro-

logical

Surgical Orthopedic Sum

NurseYES/NO

3/3 1/1 7/0 - 11/15

73%

DoctorYES/no

5/0 2/0 3/0 1/0 11/11

100%

17.01.2018

4

SYSTEMATISK SYMPTOM KARTLEGGING

• Bruker dere ESAS systematisk ?

Included

wards

Medical Neurologic Surgical Orthopedi

c

Health care worker

Nurse/Doc Nurse/Doc Nurse/Doc Nurse/Doc

Yes 0/0 0/0 6/0 1/0

No 2/4 1/1 2/2 1/0

Don`t know 1/1 1/1 0/1 0/16

13

7

Sum

DE “VIRKELIGE” PALLIATIVE PASIENTENE

Chronic pulmonary disease ca. Urologica

Myelomatosis ca. Mammae

ca. Gastro intestinal ca. Pulmonis

39 pasienter henvist fra post36 (90%) advanced malignant diseases

-18 gastro-intestinal cancer- 9 cancer mamma- 3 cancer urinary tract-7 lung cancer-3 myeloma

* 3 (7,5%) incurable chronic pulmonary disease-2 cold-1 pulmonary fibrosis

11 patient (27%) were referred to palliative team the last two weeks of their lives.

ESAS I HENVISNINGENE ?

• Se journalene på henviste pas I uke 14(8.4.), 19(9.5),20(19.5),45,(10.11),

48(29.11)

17.01.2018

5

KOMENTARER TIL BRUK AV ESAS -I FØLGE DE INKLUDERTE

• Nok et skjema. Lett for å glemme. Tidspress gjør det vanskelig

• Nei til ESAS, det holder med sykepleie innkomst og dokumentasjon

• Vanskelig å vite hvilke pasienter som har nytte av ESAS

• ESAS brukes ofte etter sykepleiers initiativ• Presse leger til henvising palliativt tilsyn

• Fin åpning for samtale med pasienter om deres sykdom

• Burde også kunne brukes til andre pasienter enn de med kreft

• ESAS brukes oftest hos de pasientene en allerede har bestemt seg for å henvise.

KONKLUSJON FRA STUDIEN ndg BRUK AV ESAS

• ESAS brukes systematisk ved Kir.1, 2b (palliative senger)

• Vet ikke hva ESAS er, til lett å glemme og ikke nødvendig.

• Kunn pasienter med malign sykdom uten onkologisk behandling

• Alle inkluderte følte seg lite kompetente og etterspurte støtte, veiledning og

mer tilstedeværelse av teamet på post.

PALLIATIVT TEAMS ERFARING MED ESAS

• Stor variasjon mellom avdelingene og postene

• En post bruker alltid ESAS ved 1.gangs henvisning

• Systematisk kartlegging lite i fokus

• ESAS papirverson el. i DIPS ?

• ESAS ved oppfølging poliklinisk ?

• ESAS i primær helsetjenesten ?

17.01.2018

6

TAKK

etter så mange år med ESAS