Digital makt

Informasjons-og kommunikasjonsteknologiens

betydning og muligheter

Tore Slaatta (red.)

AKADEMISK

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2002

1. utgave, 1. opplag 2002

ISBN 82-05-30678-8

Omslagsdesign: Gyldendal AkademiskSats: AIT Trondheim AS, 2002Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pktPapir: 90 g Bulky PartnerTrykk: AIT Gjøvik AS, 2002

Alle henvendelser om boken kan rettes tilGyldendal AkademiskPostboks 6730 St. Olavs plass0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademiskakademisk@gyldendal.no

Utgivelsen har fått støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementetv/Lærebokutvalget for høgre utdanning

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloveneller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering istrid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

INNHOLD

FORORD..................................................................................................

Kapittel 1

Tore Slaatta

KONVERGENS, KONTROLL OG KREATIVITET......................................

Kapittel 2

Gisle Hannemyr

FOUCAULT I KYBERROMMET................................................................Forbrukerrettigheter og teknologiske sperrer i vår digitale hverdag

Kapittel 3

Elisabeth Staksrud

YTRINGSFRIHET OG SENSUR PÅ INTERNETT .....................................Politisk regulering og kommersiell filtrering

Kapittel 4

Terje Rasmussen

NETTETS MAKT......................................................................................Systemteoretiske sonderinger og sondringer

Kapittel 5

Dag Wiese Schartum

FRA RETTSSTAT TIL RETTSSTATSAUTOMAT..........................................

7

13

41

64

95

118.5M

Kapittel 6

Tanja Storsul

IKT – MELLOM MARKED OG POLITIKK ...........................................

Kapittel 7

Merete Lie

M - F - NEUTER: KJØNNSPARADOKSER PÅ NETT..............................

Kapittel 8

Thomas Hylland Eriksen

ORDETS MAKT. THE POWER OF WORD™.....................................

Kapittel 9

Martin Engebretsen

NYE NYHETER – NY FORDELING AV FORTELLERMAKT?..................Om utviklingen av hypermediale nyhetsformater på WWW

Kapittel 10

Johan Svedjedal

MAKTENS OMFUNKTIONERINGAR........................................................Om digitaliseringen av bokens samhälle

Kapittel 11

Tore Slaatta

DIGITAL AKTIVISME OG SOSIALE BEVEGELSER PÅ INTERNETT.......

LITTERATUR ............................................................................................

OM FORFATTERNE.................................................................................

136

157

174

192

212

232

255

271

Digital makt

.6 M

FORORD

Makt- og demokratiutredningen (MDU) har i samarbeid med forsknings-programmet SKIKT (Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for IKT)villet se nærmere på hvordan utviklingen og utbredelsen av digital infor-masjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) påvirker, endrer og skapernye former for maktforhold, maktutøvelser og maktforståelser i samfunnet.Denne boken dokumenterer og gjør offentlig tilgjengelig sentrale delerav den samtalen som er oppstått som følge av dette programsamarbeidet.

Det digitale feltet utgjør en spesiell utfordring innenfor rammen av enmaktutredning. I den moderne samfunnsvitenskapens tidlige fase fremstomakt-begrepet som det grunnleggende atom for forskning omkring poli-tikk og samfunn. Avgrensninger av maktbegreper og kategoriseringer avulike typer makt var et viktig teoretisk grunnarbeid i vitenskapeliggjø-ring av samfunnsvitenskapene. Maktens problemer og mekanismer bleknyttet til begreper og teorier om staten. Historisk-sosiologiske studier lavekt på stadiene i statsdannelsen og nasjonsbyggingen, og statens frem-vekst ble sett som det sentrale i utviklingen av det moderne samfunnet.Studier av statens organisering ga samtidig innblikk i samfunnets virke-måter, men de informasjonsteknologiske premissene som statsdannelsenhvilte på ble bare unntaksvis studert. I lys av den digitale informasjons-og kommunikasjonsteknologiens nye muligheter kan denne utelatelsenikke fortsette. Med den digitale informasjons- og kommunikasjonstekno-logien endres politiske, økonomiske og kulturelle grunnbetingelser forsamfunnets organisering. Nye maktrelasjoner og maktforhold kommer tiluttrykk i ulike felt i samfunnet som har sitt utgangspunkt i teknologiskeendringer innen IKT.

Kapitlene i denne boken har som felles utgangspunkt at IKT har makttil å endre samfunnet, gjennom å skape nye former for kommunikasjon.7M

og samhandling og ved å bevege og forandre tradisjonelle maktforholdog maktrelasjoner i samfunnet. Med utgangspunkt i et aktørorientertmaktperspektiv kan vi si at det ikke er teknologien som i seg selv erden handlende kraft. Den skapes og utvikles av mennesker, bedrifter,organisasjoner og stater som ser teknologiens økonomiske, politiske ogkulturelle muligheter. Men i et mer utvidet maktperspektiv er teknologienstrukturert og selv en strukturerende makt. Den kulturelle forståelsenav teknologien og dens utviklingsmuligheter legger føringer for hvordanteknologiens oppgaver blir forstått og foreslått løst. Debatter om teknolo-giens utvikling er derfor viktige symbolske arenaer for interessekonflik-ter og kamper om legitimitet og herredømme. I informasjonspolitikkenskapes argumentative distinksjoner og narrative linjer i teknologiens ogIKT-politikkens historie streker opp det politiske handlingsrom. Tekno-logien er en fortelling om et «nå» mellom fortid og fremtid, hvor aktørersøkonomiske og politiske interesser og handlinger kontinuerlig beskrivesog legitimeres.

Det er lagt store emner i den kommunikasjonsteknologiske smeltedigel,og de problemstillingene som kan reises innenfor rammen av denne bokener mange. Fra de grunnleggende demokratiske og statsrettslige emner, tilforholdet mellom kjønn, spredning av kunnskap og bruk av teknologi ihjem og på arbeidsplass. Raskt kan det gis noen eksempler: Utviklingen avIKT kan endre konstitusjonelle rutiner og informasjonsprosesser i politik-ken og øker muligheten for direkte kontakt mellom borger og forvaltning.Kunnskapsproduksjon og informasjonstilgjengelighet påvirkes, både mhtå være ressurs for deltakelse og økt demokrati, og mht å endre refleksiv ogdiskursiv makt i den digitale offentligheten. Utviklingen og spredningen avIKT får også virkninger i det sivile samfunnet: IKT endrer maktforholdenei organisasjonssamfunnet, forandrer organisasjonenes handlerom mellomdet offentlige og det private, og muliggjør nye former for kommunikasjonog aktivisme. Og i digitale diskurser er språk og retoriske ferdighetermulig å studere i et maktperspektiv. Hva skjer f.eks. med kunnskapsin-stitusjonenes strategier når IKT gjør deltakelse i informasjonssamfunnetlettere? Hvordan bevarer eksperter, som f.eks. leger og akademikere sinetilvante posisjoner når deres tradisjonelle informasjonskontroll og auto-ritet forvitrer? Og hvordan forsvares de nasjonale kulturinstitusjonene iforhold til økende konvergens i den globale medieindustrien? Mye syneså være i støpeskjeen, og listen over interessante spørsmål har knapt noengrense. Leseren vil heller ikke her finne svar på alle disse spørsmålene,

Digital makt

.8 M

men noen av dem – og dessuten bli presentert for noen andre. Kapitlenei boken springer ut av forskernes ulike forskningsinteresser, og represen-terer den forskningsfronten de er en del av. De representerer samtidigden tverrfagligheten som det digitale feltet naturlig gjør krav på.

Det innledende kapitlet belyser hvorfor maktproblematikk knyttet tildigital informasjons- og kommunikasjonsteknologi må studeres spesielt,og argumenterer for ulike måter å gjøre det på. Her plasseres også de andrekapitlene innenfor en større diskusjon av forholdet mellom IKT og makt.Utgangspunktet er at IKT både åpner for større kreativitet og fleksibilitet,og skaper nye strukturer og hierarkier i og mellom ulike sosiale forma-sjoner. Med utgangspunkt i Michel Foucaults begrep om mikromakt girGisle Hannemyr i kapittel 2 en oversikt over historiske utviklingstrekk iIKT-industriens avantgardemiljøer. Det er både liberale og radikale ideo-logiske strømninger som har preget kjernemiljøene i Internett-utviklingensiden 1960-tallet. Sammen har styrken i de ideologiske overbevisningenegjort deler av Internett motstandsdyktig overfor politisk og kommersieltpress. Internettets desentraliserte struktur, Open Source-bevegelsen ogFree Software Foundation beskrives som viktige elementer i denne utvik-lingen. Men i lys av senere historiske erfaringer stiller Hannemyr spørs-målstegn mht hvem som vil styre fremtidens utvikling innenfor IKT-feltet.

I kapittel 3 tar Elisabeth Staksrud for seg internasjonale regulerings-tendenser når det gjelder innhold på Internett. Innledningsvis gir kapitletoversikt over hvordan regulering og sensur for tiden praktiseres i hen-holdsvis østlige og vestlige land. Ved særlig å fokusere på ett tiltak – stan-dardisering og bruk av innholdsfiltre – blir ulike problemstillinger reist.Hun argumenterer for at det er viktig å analysere hvem som i dagensomskiftelige verden legger premissene for morgendagens innholdsregu-lering av Internett. I motsetning til hva som ofte hevdes fra internett-industriens maktsentra argumenterer kapitlet for at teknologiske filtre oginternasjonale standarder ikke entydig løser problemer, men representereren trussel mot ytringsfrihet på nettet. Det står viktige verdier på spill, ogfremtidens ytringsfrihet avhenger av hvem som bestemmer hva og hvor.

Ut fra et systemteoretisk utgangspunkt utfører Terje Rasmussen i kapit-tel 4 en diskusjon av Niklas Luhmanns begreper og modeller med tankepå hvordan digitale kommunikasjonsformer kan forstås innenfor detteperspektivet. Internett innvirker ifølge Rasmussen på systemkommunika-sjonens hastighet og spredning, noe som i det lange løp får konsekven-ser for funksjonssystemenes selvforståelser. Dermed kommer den digitale

Forord

.9M

makten til uttrykk både i form av tiltakende systemkompleksitet og i formav endrede selvforståelser.

Fra teknologien og teorien beveger kapitlene i boken seg i retningav mer statsrettslige og demokratiske temaer. Både Dag Wiese Schartumog Tanja Storsul har forholdet mellom stat og borger og IKT-politikkensstyringsmuligheter som tema. Dag Wiese Schartum tar utgangspunkt i enjuridisk analyse av IKT-baserte beslutningssystemer i offentlig forvaltningog vedtaksprosesser knyttet til fordeling av velferdsgoder. Det er ikkeselvsagt at IKT-baserte beslutningssystemer fører til åpnere og mer rett-ferdig forvaltning.

Tanja Storsul spør i kapittel 6 hvilke muligheter IKT gir til demo-kratiseringsprosesser og diskuterer hva slags politiske utfordringer detreiser mht å utforme en helhetlig politikk på IKT-området. På denene siden utfordres de tradisjonelle målsetningene i tele- og medie-politikken av at nye tjenester og produkter utvikles som ikke medsamme politiske og demokratiske nødvendighet som før fortjener å bligjenstand for målsetninger om universell tilgjengelighet. På den andresiden mister staten sin tradisjonelle posisjon overfor markedet gjennomøkende liberalisering og deregulering av tele- og mediefeltet. Kapitletviser hvordan IKT-politikken stilles overfor komplekse problemstillin-ger hvor motstridende målsetninger gir vanskelige utfordringer for frem-tiden.

I Merete Lies kapittel argumenteres det for at teknologi må forståssom et kulturprodukt hvor en form for maskulin makt fremtrer i selvedefinisjonen og avgrensningen av begrepet teknologi. Kjønnskategorierinngår i den kulturelle konstruksjonen av teknologien, og kapitlet viserhvordan dette også strukturerer bruken og forståelsen av IKT i form avparadokser som oppstår hvis man lar seg forlede til å tro at f.eks. Internetter en kjønnsnøytral teknologi.

I kapittel 8 diskuterer Thomas Hylland Eriksen hvordan Microsoft ogBill Gates har kunnet nå den markedsposisjonen de i dag har. Det anleg-ges et interaktivt brukerperspektiv på softwareprogrammet «Word» og denandre delen av kapitlet gir en instruktiv og overbevisende oppvisning avårsaken til den motvilje man ofte finner mot Microsofts produkter blantengasjerte og aktive databrukere. Her klinger noe av den samme proble-matikken som Hannemyr tar opp. Makten et enkelt skriveprogram harover våre små og store gjøremål i en travel hverdag vil være både kjentog overraskende.

Digital makt

.10 M

En ting er hvordan teknologien brukes i vår egen skriving, en annener hvordan teknologien virker når andre skriver for oss. Martin Engebret-sen diskuterer hvordan nettaviser for tiden utvikler nye måter å fremstillenyhetsinformasjon på. En nettavis er et hypermedium som integrerer tid-ligere medieformater på en interaktiv måte. Dermed kan leserne settesammen sine egne nyhetsfortellinger. Men dette kreative potensiale sty-res av nettavisenes design. Kapitlet viser hvordan ulik design gir ulikeleseropplevelser og muligheter for informasjonstilegnelse.

I de to siste kapitlene studeres forbindelsen mellom IKT og samfunni forhold til hvordan dens utvikling og utbredelse påvirker etablerte sek-torer og felt i samfunnet. Innenfor en økonomisk og kulturindustriellhorisont studerer Johan Svedjedal den digitale makt i forhold til endrin-ger i forlags- og bokbransjen. IKT skaper konvergensmuligheter mellommedier, og den nye økonomien utvikler seg på det kulturelle felt gjennomstrategiske oppkjøp, fusjoner og sammenslåinger med tanke på posisjo-neringer i en stadig mer global og digital kulturindustri. I bokens sistekapitlet tar Tore Slaatta for seg betydningen av IKT på det politiske felt,og analyserer nye former for politisk aktivisme og sosiale bevegelser påInternett som har vokst frem de senere årene.

Sommeren 2000 arrangerte Espen Aarseth og Tore Slaatta et seminar iBergen med tittelen digital.makt (cmc.uib.digm.no) der de første utkas-tene til denne bokens kapitler ble presentert. Seminaret ble finansiert ifellesskap av forskningsprosjektene SKIKT og Makt- og demokratiutred-ningen (MDU), som et forberedende seminar til konferansen IKT, maktog demokrati oktober 2001. På denne konferansen ble bokens kapitlerpresentert og ytterligere diskutert.

Bidragsyterne har, som del av den langvarige prosessen som kapitleneer blitt til i, utsatt seg for kollegial kritikk og deltatt i den pågående debattom IKT, makt og demokrati som har oppstått i forskningsprogrammenesfelles regi. De enkelte bidragsytere fortjener ros for utholdenhet og vel-vilje når redaktøren blandet seg inn i skriveprosessen. Takk spesielt tilTerje Rasmussen og Gisle Hannemyr som har stilt opp i de avsluttenderundene av redaksjonsarbeidet. Som redaktør ønsker jeg også å si takktil Helge Vold i Gyldendal Akademisk for god oppfølging og støtte.

Oslo, februar 2002

Tore Slaatta

Forord

.11M