<Insert Picture Here>

Hovedutfordringer for en IKT-politikk for framtidenTrond Arne Undheim, Ph.D.Direktør for IT-strategi, Oracle EMEA, London/Redwood Shores.

AIFs avdelingsseminar, 29. april 2009.

Lederskap i krisetiderEndringskrefter

• Utdanningsrevolusjonen. • Ny teknologi, tillit til ekspertsystemer, Internett. • Mobilitet, kompleksitet, kriser, globalisering,

Kilde: Leadership from Below, 2008.

Finanskrisen har framskyndet et skifte fra lukket og hierarkisk til åpnere og flatere lederstil i samfunn- og næringsliv.

NettgenerasjonenDefinisjon

• De som har holdninger som gjør at de kan ta ledelsen, men ikke bryr seg så mye om posisjoner og hierarki.

• De som har kunnskaper og ferdigheter som gjør at de maksimerer sin innflytelse i samfunn og arbeidsliv.

• Har lite med alder å gjøre—men sterkt til stede i Generasjon Y (1972-2000), de som er 9-37 år i dag.

NettgenerasjonenLederstil

• Nettgenerasjonen selv har ikke ledere. De leder seg selv og aksepterer ikke noe annet.

• Nettgenerasjonens ledere, leder ikke i vanlig forstand. Tvert imot, de muliggjør andres lederskap.

• Nettgenerasjonen ser alle som kolleger samme hvor de jobber, hvor gamle eller hvilken erfaring de har.

I lederskap nedenfra teller nettverkets støtte mer enn sjefens støtte.

Lederskap i krisetiderRåd til ledere

• Bruk formell makt, men vær bevisst: det er ikke nok.• Ikke misbruk posisjoner, symboler, lederavgjørelser.• Forankre autoritet i mennesker, ideer og holdninger.

Kilde: Leadership from Below, 2008.

Ledelse er en holdning, og avhenger ikke av din posisjon i et hierarki.

Ledelse nedenfra i EUEt praktisk eksempel

Nei! Det kan du ikke gjøre

Ledelse nedenfra i EUOppstartsproblemer

• Store sjef sa: Vi har aldri gjort dette før. • Lille sjef sa: Vi har gjort det før og det går ikke an.

• Ung kollega sa: Du har rett, men du får det ikke til. • Sekretærene sa: Systemet vinner alltid, det har makt.

Alle tenkte: Du har ingen erfaring. Snart vil du forstå…

Jo, jeg kan.

Jeg er verdt noe. Jeg er Skandinav.

Jeg er utenfor EU-hierarkiet.

Ledelse nedenfra i EUResultatet ble Practice.eu

• Verdens største i sitt slag: 15000 engasjert. – 700 prosent vekst på ett år. – 1000 best practice case (€ 1 bn). – Deltakere fra 46 land, communities som fungerer..– Månedlige workshops. Fase 2009-12: budsjett €10 mn.– Stadig nye enheter i EU vil være med.

Fortsatt ikke Facebook—men innhold, møtesteder—og byråkrater.

Ledelse nedenfra i EUSuksessfaktorer

• Bygg sten på sten – Delte opp prosjektet i små biter.

• Få folk med deg – Møtte masse folk på tvers av EU.– Bygde allianser—buy-in—skapte buzz.

• Ikke ta nei for et svar – Brukte et hierarki mot et annet.– Fant nye argumenter.

Ledelse nedenfra krever aktivt overbevisningsarbeid

<Insert Picture Here>

“Internett er fundamentert på åpne, non-proprietære standarder”

Vint CerfInternetts far

Langtidseffekten av åpne standarder

Redusere kostnader

Økonomisk vekstMarkedsaksess

Stabile markederUnngå lock-inTransparens

Ny teknologiBedre produkterNyskaping

Source: The Momentum of Open Standards - a Pragmatic Approach to Software InteroperabilityThe European Journal of ePractice, No.5, 2008 [http://www.epracticejournal.eu/document/5156]

Hva kjennetegner en åpen standard?

• Kan ikke kontrolleres av særinteresser• Transparent utviklingsprosess• Plattformuavhengig, leverandøruavhengig• Offentlig publisert• Tilgjengelig royalty free eller ved minimale

kostnader (med “field of use” og “defensive suspension” på RAND-vilkår)

• Vedtatt gjennom en rettferdig prosedyre og generell enighet

Kilde: Roadmap for Open ICT Ecosystems, Harvard, 2005 http://cyber.law.harvard.edu/epolicy/

<Insert Picture Here>

“Internetts generative karakteristika har gjort det til en ekstrem suksess—

akkurat det samme gjør at det nå kan komme til å falle sammen”

The Future of the Internet and How to Stop It, Penguin, 2008.

Jonathan ZittrainHarvard

<Insert Picture Here>

“Dominerende aktører kan komme til å bruke proprietære standarder til å låse

forbrukere inne. Dette kveler innovasjon og hindrer markedstilgang for nye

innovatører.”Tale til Lisbon Council, 2 Feb 2009.

Viviane RedingDG INFSO

Hva koster det å ikke være åpen?

• 1/3 av et gjennomsnitts IT-budsjett blir brukt på integrering mellom ulike løsninger.

Kilde: Analysebyråene AMR, Forrester, Gartner, & IDC.

• Åpenhet betyr i denne sammenheng åpne standarder.– Åpen kildekode følger ikke nødvendigvis åpne standarder—

så dette må man passe på. – Åpen kildekode er en blant forretningsmodeller i markedet.

• En britisk studie anslår at standarder årlig bidrar med 3.6 bn Euro. I Frankrike kan 13% av produktivitets-veksten tilskrives standarder.

<Insert Picture Here>

“Å velge åpne standarder er en meget klok avgjørelse (”business decision”)

OFE Frokostmøte, Brussel, 10. juni 2008.

Neelie KroesDG COMPETITION

<Insert Picture Here>

“En global resesjon er tidspunktet hvor de modige kan skape innovasjoner når den

økonomiske spiralen snur. Intelligent inngripen fra myndighetene kan aksellerere

nasjonal konkurransedyktighet.”The Times, 7. november 2008.

Lord Stephen Carter,Minister for Communications,

Technology and Broadcasting UK

<Insert Picture Here>

“Ved å designe arkitekturen for våre valg kan vi dramatisk forbedre folks avgjørelser

uten å tvinge noen til å gjøre noe”Amazon.com Editorial Review Intervju, 2008.

Cass SunsteinMedforfatter av Nudge

<Insert Picture Here>

“Moderniteten preges av ekstrem tillit til abstrakte ekspertsystemer”

Modernity and Self-Identity, Polity Press, 1991

Sir Anthony GiddensBritisk sosiolog

“Perfect World”2020

Myndighetene ledet veien mot åpenhetTidlige suksesser.

Adobe (PDF) PDF/A ISO (PDF) Tredjepart-implementering

“Myndighetenes krav og etterspørsel spilte nok en rolle i dette” Kilde: Adobe

imgres

Økosystemet for IT-standarder innen programvare

Global

Royalty free Disclosed ex ante

• Sunn prosess• Non-RF som

unntak

• Trygghet• Late disclosure

som unntak

• Bred implementering• Reell interoperabilitet

Open

Perfect World 2020Karakteristika

• De fleste føler at livet har mening.• Hele verden nyter norsk levestandard (uten helsekø)• Myndighetene nyter høy grad av tillit.• Digitale ferdigheter er til stede i hele befolkningen.• Du kan velge når du vil være anonym. • Kriseberedskap allokerer ressurser globalt.• Semantiske teknologier er standardisert overalt

(XML, RDF, OWL, m.fl.). • All IKT er bygd på kunstig intelligens og metadata.

<Insert Picture Here>

“Vår IT-strategi har lykkes. Effekten av åpne standarder i det indre markedet er

formidabel, har brakt oss ut av den økonomiske krisen og skapt en ny æra av vekst hvor barn trives, nyskaper og

går i trygge og billige barnehager”Oslo, Norge 2020.

Frk. FremtidInnovatør

“Scattered World”2020

Første faseInternett slår sprekker

Andre fasePrivate skyer (clouds”)

• Tingenes internett• Alt er på nett—men på

forskjellige nett.• Nettene er skyer med

hver sine særregler.• Man må kjøpe seg inn i

disse skyene. • Data kan ikke flyttes

mellom skyene. • Ingen standarder finnes

for å kommunisere.

Copyright © 1999-2003 by Jamie Zawinski

Tredje faseHva om hvert nett ikke var en sky men en hule?

• Hvordan kunne de se noe mer enn skygger hvis de ikke hadde lov til å flytte sine hoder?

• Sannheten ville ikke være noe annet enn avskygninger.

Kilde: Platons hulelignelse.

Siste faseVerden slår sprekker

• Forestill dere Shakespeares “Stormen”– Trollmannen Prospero regjererer, men er forvist på en øy.

• Eksplosjon i datamengden—umulig å strukturere.– “Du kan lagre hele ditt liv i 5 terabyte…men du har selv

endret deg i prosessen med å lagre dine minner…også potensielle inntrykk du ikke var klar over, slik som ansiktene i rommet.” (Telecom Italia).

• Ingen “economy of scale”– Kun masse, små, inngjerdete hager– Nomadiske bruksmåter—umulig å vite hvor folk er v. RFID

tagger på alt og alle—noen vet alltid alt, dersom de betaler – Sosiale nettverk på nett og utenfor—du er aldri alene.

Kilde: Rand Europe, Internett scenariestudie for EU, 2009.

Siste faseVerden slår sprekker

• Multinasjonale selskap bruker inkopatible løsninger– Låser folk inne i sin og sin egen teknologi. – IP rettigheter er sterke og eksluderende.

• Små- og mellomstore foretak lever på nåde– Knyttes til kvelende avtaler—innovere på andres premisser.

• Myndighetene er fornøyde fordi de innhenter skatt og konkurrerer om å tilby gode rammevilkår.

• Nettarbeidere har høy status—slik bankmenn hadde.

Siste faseVerden slår sprekker

• Ekstrem konvergens—fulgt av naturlig divergens.– IKT-systemer kommuniserer men kun innenfor private skyer

(clouds)– Nettet er blitt en offentlig tjeneste—styrer alt. – Menneske-maskin hybrider (dataspill, kyborg, avatarer).

• Regulering av helheten er umulig.• Policymakerens hodepine: lock-in ”walled gardens”

By Feuillu flickr

Fysiske og materielle behovVann, Mat, Klær, Hus, Sex,

Bredbånd, Åpne standarder, E-dings

Følelsesmessige behovKjærlighet, Mening, Religion

Trygghetsbehove-ID, Anonymitet

SelvtillitsbehovE-status,

Identitetsshopping, Nettverk

SelvrealiseringKudos

BehovspyramideAnno 2020

Kilde: fritt etter Maslow (1954)

“Scattered World”Positivt eller negativt?

• Negative trekk– Ineffektivt– Hobbesiansk– Uoversiktlig—men ingen anonymitet?

• Positive trekk– Innovativt (for noen)—sandkasse.– Elitistisk kollektivisme—religiøsitet?– Stor privatsfære—liten innblanding—eller motsatt—glasshus?

“Ullevål Hageby”—men kan du velge noe annet?

Hvordan IKT former økonomienNæringslivslederes perspektiv

Selv de selskapene som har kommet lengst med sine globale initiativer har en mengde systemer som ikke ennå er sømløst sammenknyttet.

Kilde: Leveraging the power of global innovation (February 2009). Briefing paper laget av The Economist Intelligence Unit, sponset av Oracle. Tilgjengelig på: http://www.eiu.com/site_info.asp?info_name=oracle_globalinnovation&page=noads&rf=0

Mellom “Perfect World” og “Scattered World”

EnterpriseEnterprise

ManufacturingManufacturingIndustriesIndustries

RetailRetail

CommsComms

BankingBanking

InsuranceInsurance

UtilitiesUtilities

OthersOthers

Anvendelser

$ effektive åpne standarder—internt og eksternt

EnterpriseEnterprise

PerformancePerformanceManagementManagement

IdentityIdentityManagementManagement

ContentContentManagementManagement

MiddlewareMiddlewareManagementManagement

DatabaseDatabase

Systems Systems ManagementManagement

Teknologi

Det 20. århundres løsning på reguleringsproblemet

Standardisering er et verktøy for å takle globaliseringen

Standardisering gir mer enn £, $ og €—det gir frihet

StandardiseringprosessenDokumentformater

• Koordineringsproblemer inntrer– Dominerende produkter har nettverkseffekter.– Produkter fra flere leverandører må samvirke.

• Noen tar initiativ til en standard– Firmaet Sun sender ODF til konsortiet OASIS, videre til ISO

og blir etter mye diskusjon en internasjonal standard.• Standarden lykkes om mange bruker den

– 6 leverandører har implementert ODF.• Noen tar et konkurrerende, overlappende initiativ

– Microsoft-ECMA-fast track-ISO 29500:2008 (OOXML).– Normalt ville dette vært stoppet av ISO.

Standarder skaper og definerer nettverk. Når de brukes av mange, skapes nettverkseffekter.

Kvasistandarder skaper kaos

Hovedutfordringer?Noen forslag

• Påvirk globale standarder. • Redd Internett fra å bli utslettet. • Bli tonenangivende premissleverandør for EU.• Gi forbrukeren makt over sin digitale livsstil.• Gi rammevilkår til å skape norskeide IT-bedrifter med

1000+ ansatte og $100 millioner omsetning.• Webifiser all offentlig info etter modell fra DC.• Skap vinn-vinn forretningsmodeller for tjenester til

utsatte grupper (barn, eldre, funksjonshemmede). • Sørg for at Oljefondet investerer 10% i IT.• Skap en økonomi rundt mening og fellesskap.

Aktuelle IT-politiske saker?Her kan Norge påvirke allerede nå!

• Velg ODF som eneste dokumentformat i Staten. • Presenter norsk IT-åpenhetsstrategi i Brussel. • Rådgi Danmark til å velge ODF. • Krev at åpen kildekode følger åpne standarder.• Frigi offentlig informasjon—la andre lage tjenestene.• Match Obamas Open Government strategi. • Gjør forvaltningen fullstendig transparent.• Spreng monopoler og –tenkning.• Garanter digitale rettigheter (til bredbånd, variert

innhold, veiledning, lock-in beskyttelse, kontroll over livsstil, forbruk, mening).

Aktuelle IT-politiske saker?Her kan Norge påvirke allerede nå!

• Belys hvordan IKT muliggjør vekst i alle bransjer.• Bruk IKT til å skape et bærekraftig samfunn.• Gjennomfør prosjekter—ikke gap over for mye. • Bruk lederskap nedenfra—ta ministeren med.• La teknologien være enklest mulig.• Hold ut til dere oppnår moment.• Planlegg med 20 års perspektiv—ikke 3 eller 5.• Bygg digitale ferdigheter i dybden, ikke bare i bredden• Vær aggressiv i forsvar av åpenhet.• Lag en kultur hvor innovatører ikke må spørre om lov.

Vil Norge bli internasjonalt ledende på bærekraftig nyskaping etter oljen?

NEI. Ikke en sjanse uten innflytelse i den globale IT-

industrien

Hovedutfordringer for en IKT-politikk for framtidenKort oppsummert

• Bli best—igjen—ta igjen det tapte.• Bruk 50% ledelse nedenfra (innovatører)• Bruk 50% $$$ ledelse (Oljefondet).• Slipp informasjonsressurser fri—offentlighet er

nøkkelen.

Motiver nyskapere til å takle alle politikkområder. Byråkratiet bør motstå fristelsen til å være for ”flinke”. De som er flinke i 2020 lar andre lede, men står og heier.

<Insert Picture Here>

“I programvaremarkedet sikres interoperabilitet best av åpne standarderResultatet er varige innovasjonseffekter

på tvers av samfunnet og i alle markeder”

Trond’s Opening Standard http://blogs.oracle.com/trond

Trond Arne Undheim, Ph.D.Oracle Corporation

Bibliography

• Cloud Computing http://www.oracle.com/technology/tech/cloud/index.html

• Europe http://www.oracle.com/global/eu/oracle-europe/index.html • EU R&D http://www.oracle.com/global/eu/rd/index.html

• SOA http://www.oracle.com/technologies/soa/index.html

• Standards http://www.oracle.com/technologies/standards/index.html

• Trond’s Opening Standard http://blogs.oracle.com/trond • White Papers http://www.oraclewhitepapers.com/ • Internetfutures.eu http://www.internetfutures.eu/